• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 7. november 1953

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 7. november 1953 "

Copied!
16
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fiskets

Ufgilt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra HFiskets GangH tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 12. november 1953 Nr. 45

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang·s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81.

T

elegramadresse: • FiskenyttH.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. november 1953

Det var dårlig vær langs vest- og sørkysten mesteparten av uken, men bra vær i Nord-Norge. Sildefisket ga påny bra fangstutbytte i Nord- Norge, og utsiktene antas nå også å være noe bedre i Trøndelagen. Bris- lingfisket lå helt nede på Vestlandet og var likedan smått østpå. Fisket i Finnmark

v~r

betydelig og likedan fisket i Troms. I Vesterålen tas det nå gode seifangster på garn for Andenes og Bleik. Det er fortsatt god tilgang på levende rusetorsk og dertil endel tilgang på levende sn1åsei.

Bank- og kystfisket for Møre og Romsdal ga delvis gode fangster under delvis vær hind ring. Ellers var fisket sørover langs kysten en god del vær- hindret, n1en det ble tatt endel makrell og vanlig kystfisk forøvrig samt skalldyr.

Fet- og småsildfisl~et:

N.oncl-Nonge hadde ul<)elfang,st !På 63 63S hl 1not 43 OSS hl ulken ÆØr. A·v :Silden ble 3450 hl ·fa/brikkvarre

,fi,sll~et i Fiu1nmark, n:etnhg på Repparfjord 1800, Dy- fjord i SØr·Ø)l!SIW1Jd 1590 101g Bergsfjord 40 hl. Trouns hadde

27 785

hl, hvorav 1på Nordreisa 500, Dåfjord, HelgØy 450, Ulsfjnr·d 1715, l{alslfjorcl 110, Senja- lfjordene 14 910, J3 }ar kØy 870, Ma,langen 200, Lav- alng,en 1800, Gr.atau1igen 4640, KasÆ3o.rd ,i T1·o1ndenes 10 430, K vefj:ord 150 hl.

E:n

del -av fangstene består i siJde1S'tØ·rrdsen 13-19. I N·ordlanJd ble det tatt 3.2 400 hl, !hvorav 1på Eidsfjor:d, Vesterålen 19 200 (50 ps:t. 13-19), Øksnes 5200, Ofoten 600, TyJs-

briktkv·ar,e 165 - 55,29, ag111

576 -

26. Seu1er.e!hen :har det :slå:tt tiln1ecl fcv11igs't av hem:etil{'k>mUs!sa i Ste,in- kj ærfj orden og man 're:gner n1ed at ut;s,iktene nå 1etr hec-J.re.

·,fjor,d.250 og Helgelatnd 7150. På Helgeland har n1a111 'i U·rs.fjoncl en del fin her.met,i:kknnus·sa, son1 har vætit levert so1111 :sådan.

Di,sttrikt,et Buholrrns:råJsa-,St:ad hadde 1t11kefangst på 933 hl fetsild IQJg 7132 hl s,mås,ilcl, hvorav henholds- vis :sal,tet 52 - 20, •til her.nretilkk 140 -

1557,

,fa-

sø,r for Stad frm~egikk det ·i,kke noe nevneve.rdi.g fiske.

l? rislingfisket:

På Vestlandet for1egikk det 1ik!k.e noe br,iiS.ling!fi:ske på .grunn av værhindri1111g. Ø,st·på ble det med ~snunp.e­

not i o.slOifjorden tatt 250 :s,kj. hermeti;ldcn1.Uissa og dertil t,ilf,Ørt nnsjo1s,fa.lwi1ldmne 1200 skj. trålhr,i:sling fra Ska:gen.

Jf j ordsildfisket:

Fisket i Skageratk1fis:ks 011nråde 1ga 15 tonn :f}o.rd- s,ilcl og ,i Fjor.dfilsil0s område (Oslofjo·Pden) 1hde 80 tonn. SiildestØr·rels:en var 13~19.

(2)

Nr. 45. 12. november 1953.

Fis l~ et i Finnmarl~:

Ukefang,sten k·o1111 op1p i 2202 tonn mot 2056 >bonn nl(letn f·Ør. Av fisken nevnes 942 tonn rborsk, 862 ton:n hy1se, 297 tonn sei, 13 ·tonn hros1me, 18,7 tonrn kveite, 8,3 tonn t:Hyndre, 23,2 ton:n .s,teinbit, 12,9 tonn uer,

24A

to111n b1åkv.eit,e. Av fang.stten ble det :is:et 2.26 tonn tor•sik, 497 tonn hyse, 51 t'onn ~sei, all k1veite, flyn- dre, steinbit, uer og· 1blåkv·ei,t.e. Det 'ble saltet 15 5 tonn tortsik, heni~t 426 tonn tonsk, 120 tonn hyse, 45 tonn 1sei og all 1b rosrrne, frosset 71 :tonn torsk, 15 5 t 011.111 hys.e, ttilebert 64 rt:1onn tor,slk, 89 tonn hyse, 76 tonn

s~ei og opp1111alt 1.25 tonn ;Sei.

Troms:

Her ble det i uken fisket 797 tonn ·mot 377 tonn ul(len fØr. Av ,f.i.sken nevnes 139 t,o,nn tors:k, 33 :tonn hys.e, 9 :tonn Hyndre, l tonn kvei,te, 98 ;tonn uer og 518 tonn s.ei. Seifisket er ·SO·m n1an :s:er ganske be- tydeHg nå.

Vesterålen:

Andenes og Bleik ;melder om godt se~fis,k·e nved garn 1me.d 1fangst1er i uken 1på 500 til 4000 kg på na.tt-

·stått :brtlik. På 2 ulmr er det til Aurdenes i1a:ndbrakt 0,7 tonn 1t.01··sk, 195 tonn sei, 12 tonn la~111ge, 6 to111n hrosnne, 4,2 ton1'n [<Y,ai.te, og 2 tonn hålbr.ann. Det de.l- tar 25 S1eig;al1'111sibå:ter i 1fisket. BØ ·meLder om uketil- gang fra andre distrikter på 16 ton:n sei.

rcvelldefisk:

Det er 1bra til:ga1ng på lev. fisk. I 1uken ,ble det f:ra L·everudefi1skla@ets dis:tri;kt tr.amspo·r;t.er,t til Trondlheirrn

Nogalalld:

Av vanlige fiskesbg ble det tatt 30 tonn.

S lwgeral~l~ysten:

Det ble en ukefangst .på 35 tonn ifjordfisk Oslofjorden:

Det ble tatt

4

tonn fisle /1 f akrellfisket:

SkageraikHsk 1111elder i uken å ha om1satt 13 tonn :makrell, Rogaland f:i·skesal·sla:g 20 1tonn. Ma!k::reHen var av bkmdet stØr·relse.

T-Iåbrann:

Det b.le t·att 9600 kg hwbrann ddt på 5 ibåter.

Skalldyr:

Hummerfisket i Ntortg·.e,s Leven1def.isklagrs 'o,nwåJde har vært bedre i år enn i ifjor. Det er SmØ1a:distr:ik- t.elt, s01111 gi:r :stJZ}t~s;t ,fangst. Fra M.Ø,r:e og Roo:nsdal 1111el.cles det 01111 humJm~er.omsetning i uken på 16 000 1<ig, Rogaland J1ndde 3000 kg Ska,gera:kfisk 7-8000 :kg. J(rabbefisket på MØre og i T·rØnddag nænner

·seg 1s1utten. MJZ}·re o1g Ronsdalll11:elder 01111 28 000 :I.>:~g

·i ·siste uke. Av 1/'eker hadde Oslofj~orden Z.OOO kg kolde og 1000 k,g rå, Ska;gera.l(lky1sten 7000 og 2000 kg, Rogala.nJd 2000 il<ig llmkte, MØr:e og Ronrsda1

]000 kg.

50

tonn 1Drsk 101g

5

tonn 1·ev. ,s1må:sei, 1til Bergen 42 tonn Fisk brakt i land Finnmark tiden l. jan u ar tor.sk o1g

6

to111n :s;måsei. F~r.a Sog:n og Fjordane mot- til 6. november 1953.

:tolk Bergen 15 tonn tSm,åJsei og f,ra Hordaland 12 tonn levendef.i.sik, 'm<es:t sei. Et fartØy ænko11n tH OsLo 10.

novem,ber 1111red 15 ;tonn Lev. torsk

13anlc,fisl~et og kystfisket:

Fra MØ·re og RJomiS.c:Ual .me'ldes det 01111 delvis vær- h:i.n:drin:g, unen om kveitefangs:ter ,fra Egga på 1000:_.

3000

ikg.

Uike1fangsten ble 1på 297 t,onn, hvm·av 21 't01111n ttorsk, 43 tonn 1s.ei, .30 tonn lan1g-,e, 28 t.onn bros11ne, 15 tonn ~hyse, 43 to111n kvei·te, 14 tonn .skate, 40 tf:.on:n pi.gg;hå. Utervom dette 1k.01mmer 7000 1k.g·

k.Jv·eite, innbrakt av en 1notor.ku1tter f.ra F ærØ'yfeltet.

TI ordala11d:

· Ukefangsten ble på .27,8 tonn, hv~01rav 12 tonn lev.

,fi:sk, og av dØd 'fi:sk blant .annet 6,2 tonn ibrros1me, 2,3 tonn ·Lange og 3 tonn piggihå.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet

l Saltet!HengtiFis~e·

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)

Torsk ... 58 451 4 634 l 840 16 077 35 900

-

Hyse ... 20 250 10 631 1513 97 8009 - Sei ... 16 091 1556 2 354 577 lO _281 11 323

Brosme .... 763 13 - 8 742

-

Kveite .... , 724 724 -

-

- -

Blåkveite ... 469 469 -

- -- -

Flyndre .... 326 326

- - - -

Uer ... 2 099 1986 113

- - -

Steinbit .... 2 625 2 622 2

-

1

-

- -- -- - I alt 101798 22 961 5 822 16 759 54 933 1323 Lever 79 994. Utvunnet damptran: 32191 hl, rogn 2 550 hl, herav saltet 630, iset 1920. 1) Herav til rotskjær l 766 tonn.

(3)

Nr. 45, 12. november 1953.

Fetsild- og småsildfisket 1/1-7/11 1953.

Finnmark-Buholmråsa 2) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland1) Samlet fangst Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild --

··-

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... -

-

8 562 365 13 689 3 753 22 251 4118

Saltet ...•... ,. 7 934 348 10 032 911 2 463 2178 20 429 3 437 Hermetikk ... , ... 13 2 848 4 340 16 444 5135 26149 9 488 45 441 Fa brikksild ....

...

287 914 477 914 199 568 247 829 83 602 428 031 571 084 1153 774

Agn ... 7 019 3177 60 963 5 542 6 092 7125 74 074 15 844

Fersk innenlands ... 1 231 1 1207 582 6 050 5 330 8 488 5 913

I alt 304111 484 288

l

284 672 271673 117 031 472 566 705 814 l 228 527

1) Dessuten 25 950 hl trålsild. 2) Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

Moderniseringsplan for Portugals fiskeflåte.

<<Fisher.ies Council oi Canada Bulletin» for 18. septem- ber .gjengir en mdding fr a International Financial N e\vs Survey, hvorav det fremgiår at den portugi,siske re.gjering gj enno.m et dekret innen rammen for 6-årsplanen for ut- bygg.ing har opprettet et fond ,for den portugisiske fiskeri- næring beregnet .på .et !Seks-års .investeringsprogram for denne. De samlede midler som skal skaffes til veie gjen- nom utstedelse av obligasjoner, er bHtt satt til 250 mill.

escuclas. De utstedte vercl1pa:pirer skal bestå av amortisable obligasjoner på 1000 escuclos, .som vil bli :tilbakebetalt til normalverdi i 12 årlige avdrag, som påbegynnes 3 år etter utstedelsen. De nænnere betingelser fastsettes av finans- ministeren og ministeren for handelsmarinen. Obligasjons- renten ,settes til 3,75 pst. pro anno. Fondet skal ha rett til å .tilbakebetale obligasjonene lØr forfall. De fiskefantØyer som kjØpes for fondsmidlene sk·al stå som pant for obliga-

sjonene og vil bli holdt fri for andre heftelser. Redere eller andre eiere som Ønsker å modernisere eller utvide sin flåte vil rfå adgang til å låne opptH 75 pst. av fartØyets totalverdi av .fondet. FartØy.ene må bygges ved portugisiske verft.

Det hollandske sildefiske.

I uken ,som endte 17. oktober ble det i hollandske havner å1andprakt 27 317 tØnner fiskepakket saltsild, hvorav 15 521 tnr. tPålsild. Samlet tilfØrsel siden sesongens begynneJ.s~

utgjØr 592 112 tnr. mot 599 537 tnr. i fjor samticli.g. Av årets fangst består 361 004 1tnr. i matjessild, 128 ] 29 tnr. i ifullsilcl, 84 550 tnr. i u.tgy.tt sild og 18 428 tnr. i rundsaltet vare. Det opply,ses at Holland i år har eksportert 218 264 tnr. saltsild mot 145 074 tnr. i fjor.

Undersøkelsene på Bløden 6rund.

Det danske ,f,iskeriundersØkelsesfartØy <<Jens V æver» har il,Ølge Vestjysk Fiskeriticlencle for 24. oktober nylig kommet hjem fra siste tokt i år .til BlØclen Grund -- en banke som

nå spiller stor rolle for Esbjergs sildefiskeflåte. Magister Popp Madsen fungente som vitenskapelig leder. Man hadde undersØkt -te.tnp.eraturf.orholcl og .planktonforekomster. Fore- lØpig ser det ut til rat BlØclen Gruncl er fattig på plankton, men man har konstatert at de store tnengder sild, som fin- nes eler på denne årstid, ikke inntar næring mens de er på ,grunnen. At silden i s:å hØy grad sØker til BlØclen Grund .skyldes antakelig at .temperaturen er temmelig lav. Det er [or Øvrig tale om flere forskjellige ·silderaser på grunnen, hvorav enkelte sØker lenger sydpå i NordsjØen.

East Angliasildefisket arter seg bra.

FØlgende gjengis fra Tihe Fi~hing News for 24. oktober:

«Det var en .miserabel uke», var .en av de skotske sal- teres kommentar til East Anglia-Æisket i uken til 17. oktober.

Den begynte lovende, men fisket blre avbrutt av storm, som tvang den skotske flåte til en natts landligge. Da driverne igjen gikk ut var ,fangstene små. LØrdag for eks. leverte 173 bå"ter 1757 crans .til verdi .av :.E 6625. Det ble lite eller intet å gjØre ,{or salterne, som knapt er begynt å ta fatt på sine oppgaver for hØsten.

For uken til 24. oktober l1adde man imidlertid bedre hå.p.

De engelske drivere fØrte an, .idet de mandag kom inn til Gt. Y armouth n1ed gj ennomsnitts.f.angster på 55 crans - .sesongens hittil hØyeste gjennomsnitt.

Dampclriveren «Rose Hilda» fra Gt. Y armouth kom mandag inn med sesongens stØrste fangist hittil på 175 crans tatt 7 miles Øs.t for .Smith's Knoll fyrskip.

Alt i alt ble det i uken til 17 .. oktober i Gt. Y armoutJh ilandbr.akt 6914 crans •på 450 båter og totalfangsten på 736 båter eller leveringer utgjorde 14 932 crans til verdi :.E 56 512.

Tirsdag 20. oktober ble det i Lo\vestoft ilandbrakt 5000 cmns cvv 99 dri'Vere - toppfangst 2477:; crarns. Onsdag .nådde fangistene opp i hele 7600 crans med 240 og 220 crans som stØrstefangster.

I:fØ.lge offi·sielle .fangstoppgaver utgjorde fangsten ~m·

begge havner pr. 17. oktober 16 833 crans til verdi :.E 67 512.

I fjor samtidig var det blitt fisket ~for :.E 165 912 - sesongen hittil har gitt en mindreinntekt til driverne på nær 100 000 pundsterling i forhold til i fjor.

Dawson-saken.

Fra The Fishing N e1vs for 24. oktober hitsettes i utdrag:

<<Flere sensasjoner .fulgte i hælene på George Da\vsons fØrste islandstråler «<ngolfur Arnarson»s fiskelever.anse.

(4)

Nr. 45, 12. november 1953.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms da l fylke i tiden l. januar - 31. oktober 1953.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk., ... 1927 1755 Sei ... 8 715 2474 Lyr ... 193 190 Lange ... 3126 773 Blålange ... 304 13 Brosme ... 2 021 204 Hyse ... 1046 l 045 Kveite ... 892 892 Rødspette ... 14 14 Mare flyndre ... 4 4

Uer ... 6 6

Skate og rokke 179 178 Annen fisk .. 207 197 Håbrann ... 248 248 Pigghå ... 598 598 Makrellstørje .. 441 410 Hummer

...

122 122 Reker ... 77 76 Krabbe l • • • • • • 225 31 I alt 20 345 9 230 Herav til:

Ålesund, ... 9 610 5141 Kristiansund N. 859 706 Smøla ... 1549 196

Bud-Hustad 537 236

Ona-Bjørnsund 625 594 Bremsnes ... 2 747 318 Haram ... 309 L97 Søre Sunnmøre 2 594 1357 Grip ... 422 27 Kornstad ... l 093 458 Leverkvantum 10 783 hl.

Anvendelse

l

Saltet!

H~r:e-

!Hengt)

tonn tonn tonn

126 5 41

1462 - 4776

-

- 3

2 291 - 62

265 - 26

1624

-

193

- l -

-

-

-

-- -- --

--

-

-

- - -

- - l

6 - 4

·- - -

- - -

- 31 -

-

-

-

- l -

-

- - - -194

-

5 774 232 5106

4415 54

-

111

-

39

30 83 1240

234 l 66

21 l 9

54 l 2 374

25 87 -

829 5 403

- - 395

55 - 580

Fisk•'·

mel

t Gnn 3

3

3

Mens Mr. Jack W rig1ht, som var den eneste kj ~per Grinrsbys ,tiskemarkecl etterpå ble nektet is og fikk sine bud på annen ttisk ignorert a>v selgerne, bekjentgjorde Dawson selv at han ville selge i hemmelighet på fordelak- tige vilkår til kjØpmennene.

The Standard Cold Store, som tok imot til frysing 400 kits av Dawsons 1fisk :for hans Pyewipe-anlegg ble også nektet is o.g for·syninger av fisk. Dette firma kj Ø·pte ikke fisken, men bare besØrget frysingen. - - -

Fordi de tror at en handelskrig i full målestokk mellom George Da\ViSOn og Ross Group vil tvinge alle de sm:å hand- lende ut av .forretningslivet har 25 Grimsby-kjØpmenn med den 28 år gamle Keith Kendall i spissen anmodet om av- holdelse av ekstraordinær generalforsamling i Grimsby United Fish Merohants' and Fish Curers' Association, hvor de vil anm.ode om stØtte til brudd på forbudet .. Mr.

Kendall uttalte: «Jeg tror absolutt at en krig mellom Daw- son og Ross Group vil resultere i at våre mindre konserner tvinges ut. Vi engster oss for fremtickn. Når elet gjelder våre forsyninger av fisk og is er elet ingen som kan la oss

unngj eld:= for bare å sammenkalle et mØte. Den resolusjon jeg vil hemme går definitivt ut på å bryte forbudet mot .islandsk fisk samt mot all fisk, som ilandbringes av Mr.

Davvson.»

George Da\v·sons :fØrste konsignasjon av torsk ad lande- veien fra Grimsby til Billinggsgate på intet mindre enn en rekordtid av 6 tim·er etter trålerens los-sing, vakte etter an- koms,ten megen indignasjon blant de fleste av de handlende på markedet.

Mange av .dem gjØr opprØr mot de 1tf7Jalgte få, som for- handlet og solgte Dawson-torsken torsdag og fredag i for- rige uke på <<no rislo> kommisj onsbasis. Hvorvidt denne misfornØyel.se skyldes en beslutning om å stØtte de britiske trålerredere og fis.kere i forbudet mot .island9fisk: eller slmf- felse over å være nektet sin andel i handelen, står ikke klart, men Fishing N ew.s har .på pålitelig hold fått melding om at en del mecllemn1er Ønsker sammenkalt et særskilt mØte i forbundet for der å dislmtere ·saketL Et alminnelig klagemål er at samtlige .fem medlemmer som handlet med Dawson- ,f,isk er styremedlemmer i .forbundet.

Et sådant mØte i London Fish Merchants' Association vil bli holdt 5. november. Et av punktene på sakslisten stil- ler mistilHtsvotum til ledelsen.»

Britisk brisling til sildemel og olje.

White Fish Aunhority har truffet en ordning med en del ·sildeme.lfabril<Jker, som går ut på at disse mottar brisling fra hvilket som helst sted i England og Wales til bearbei- delse. Prisen :for brislingen levert ved fabrikk blir f. 9-10-0 pr. tonn. Fiskerne må selv sØrge for oversending til fabrik- kene. Emballasje kan -stilles til rådighet. (The Fishing Nev.rs 24. oktober).

Færøyisk fiskesalg til Italia, som vekker kritikk.

Den færØyiske avis «14. September» skriver den 20.

oktober at re1presentanter &or FØroya FiskasØlu er hjem- kommet fra salgsferd til Italia, hvortil de har solgt 5000 tonn .saltfisk samt til Grekenland 1000 tonn. Fisken ·til Italia er .solgt til et selskap som heter ARCOBA. Prisen pr. tonn for tor·sk er f. 81, middelsfisk f, 76 og småfisk f 71. «Det

;får så være med prisene», skriver «14. September», men v·erre er det at samtidig ·som FØroya Fi·slmsØ1u solgte disse 5000 tonn til Italia, •så bant man seg til ikke å selge :til andre kjØpere og overhode ikke til å selge fis.k, som av andre kj Ø.pere .kan selges dertil. Nå blir all fisk ·som sendes ut av landet <<s.templet>> med klausulen,: «Må ikke eksporteres til Italia».

Enden på dette vil være •at kj y5peren kommer å fastsette prisen .på -fi·sken, og av den er elet fremdeles atskillig -som er usolgt. Også fisken til Grekenland er solgt til en enkelt kjØper.

Aberdeens "fiskehandlerflåte".

I anledning av at Aberdeens fiskegrossister tenker på å anska#,e seg egen tfislmflåte, skriver «Fish Tracles Gazette»

den 24. oktober .på lederplassen fØlgende:

<<Nyheten om at Aberdeens kjØpmenn vil 1ta et motig skritt for å sikre kontinuiteten i havnens fiske-forsyning vetl å bygge sine egne fartØyer er særskilt bemerkelsesverdig prt grunn av at rederne der ikke har reager.t på vVhite Fish

(5)

Authority's flåtegj enoppbyggingsplaner eller på den stats- stØtte som nå er tilgjengelig.

Rederne har sine grunner for denne tilsynelatende man- gel på tiltro til ~fremtiden og Økonomisk sett har de grunn .til sitt .syn på saken. KjØpmennene har imidlertid tro på en llåte av dieseldrevne skip som kan ,fiske på banker i N orcl- sj Øen, ved FærØyane og Island, og denne tro hviler også på sunn Økonomisk basis.

Vi håper at kjØpmennene har rett. De vil i det minste forsØke på noe O'g rforsØk er halvt vunnet slag.

Om rederne fortsatt en tid kan holde det gående med . sine skip i underordnet eller beslektet .trade, kan imidlertid

ikke kjØpmennene be·stå uten fisk.

Nettopp derfor vil elet antakeligvis også lykkes dem å få tak i den.» - - ~

Det e.r meningen å danne et selskap av ovenomtalte formål med en kapital på 2 til 3 mill. pundsterling.

Fiskeritvisten:

Meldinger fra Dawson om storinnkjøp av is- landsk fisk.

Fra Reykjavik har <<Fiskets Gang» mottatt fØlgende:

Meldingene om at Reykjaviktråleren dngol,f,ur Arna- son» har brutt .landingsforbudet og losset islandsk fisk i Grimsby, er blitt slått ·stort opp i Islands presse og karakteri- seres ·som .en seier for Island i fiskeritvistspØrsnl!ålet.

Samtidig offentliggjorde tpressen en rekke uttalelser fra Da·v,rsons side av nokså 01ppsiktsvekkende karakter og som tyder p:å at .storstilte planer er i emning med hensyn til kjØp og eks,port av islandsk fisk.

I lØ·pet ,a;v inneværende .år, meldes elet, akter Da1vson å innfØre til England 30 000 tonn islandsk fisle I de neste fem .måneder tas sil<.te på at 12 islandske trålere pr. uke skal losse ·fisk i tre britiske havner for Da-vvsons regning. Han opplyste videre at det IVar sjanse for salg til l million pund- sterling til et land utenfor Østblokken som han hadde avtale .med, med mulig;heter for en Økning helt opp til 6 mil- lioner pundsterl.in.g pr. år.

I et .inter-vju med <<T.i.minn» den 16. oktober kommen- terte Dav,r.son disse planer nærmere. Han fremholdt at de.t opprinnelig ikke hadde vært hans plan å åpne storsal.g av fisk da han gjorde .sine avtaler med islendingene, men i fØrste rekke å bryte landingsæ,orbudet. Truslene fra de britiske fiskeredere har imidlertid fØrt ham til å avdekke noen av de planer han hadde under utarbeidelse så disse kretser kunne få noe å ,tenke på. Med hensyn til salget i England, nevnte han at den britiske koorpera.sj anen hadde besluttet å k.j Øpe islandsfisk, idet et stort nytt fiske-engros- lager var blitt opprettet i lVIanohes.te.r. Dawson sa dernest at han hadde 60 store transportbiler klare til å markedsfØre f.isken. Dersom det ikke skulle bli mulig å få ·solgt fisken i England, .fantes andre store avsetningsmuligheter. Her nevnte han at han hadde ,tilbud fra Vest-Tyskland om kjØP til l million pundsterling i inneværende år, men mulighet til Øknin,g helt opp til 6 millioner punclsterling neste år.

Dawson har gjort tilbud til island·ske forhandlere om kjØp av frossen fisk, melder Morgunbladid 15. oktober, noe som tyder på at han akter å utvide omsetningen til andre områder. Planen er imidlertid på et rent forberedende sta- dium, det oppgis ikke hvilke kvanta elet dreier seg om og.

hvor ;fisken eventuelt skal avsettes.

Nr. 45, 12. november 1953.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 31. oktober 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

/Saltet/

Iset Herme-tikk

l

Hengt

l

Fiske·

mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 207 207

-

-

- -

Sei ... 1639 332 877 70 360

-

Lange l • • 138 52 86 -

-

Brosme .... 229 142 87 - - -.

Hyse .. , .... 139 139 - -

- --

Kveite ... 25 25 - - -

-

Rødspette .. 3 3 - - -

--

Skate ... 9 9 - - - -

Annen fisk. 9 9 - -

- -

Størje • • • l i 593 593 - - -

-

Håbrann ... lO lO - - - -

Pigghå .... 7 416 6 896 -

-

- 520

Hummer ... 18 18

-

-

- -

Reker ... , .. 14 14 - - -

-

Krabbe ... 70 30 - - -

-

- - - -40 - - - -

- -

I alt 10 519 8 479 l 050 110 360 520

Mexicos innførsel av noen av de viktigste fiske- produkter for Norsk eksportnæring i årene 1951 og 1952.

Av .fersk og fros-sen ,f,isk og skalldyr innfØrte Mexico i 1952 sammenlagt 28 tonn til en verdi av 107 tusen pesos.

Året i forveien y.ar innfØrselsmengden 67 tonn og ve;·clien 267 tusen pesos (m$n. 1.00

=

n. kr. 0.82).

InnfØrselen .fra de enkehe forsynings land fremgår av

tallen~~ i etterstående tabell, .som er en gjengivelse av den o.f.fisielle statistikk:

1951 1952

Land Mengde Verdi i JVIengde Verdi i tonn 1000 pe.s. tonn 1000 pes.

U.S. A. 25 102 6 30

Norge .. 13 24 15 37

Holland 5 lO 5 24

Portugal 24 119 2 16

J\nclrc ..

..

Total 67 267 28 107

Tallene viser at Norge er det eneste land som har Øket sin eksport til l\1exico av nevnte fiskeprodukter i oversikts ..

tirene. For enkelte av de andre forsyningsland v.iser tallene til dels sterk tilbakegang.

V ed innfØ.rsel til Mexico henfØres fersk og frossen fisk og skalldyr under tolltari,ftfens 'posisjon 1-11-00 med en

s·pes;,~ikk toll ;w m$n. 0.10 pr. kg brutto pluss en ad valorem toll a'' 10 pst., som beregnes av en offisielt fatsatt pris

(i\foro) p:r. kg brutto.

Norges eksport til Mexico under ovennevnte tollpos,i- sjon, består .sannsynligvis for den alt overveiende del av frossen fiskefilet. Enkelte innen bransjen mener at denne

v~tre har visse fremtidsmuligheter, etter hvert som kjØle- systemet får stØrre anvendelse i detaljforretningene, og pri-

(6)

Nr. 45, 12. november 1953.

sene kommer innenfor rammen av et stØrre antall forbru- keres ~Økonomiske evne.

Av klippfisk ble det i 1952 innfØrt :fra alle land rtilsam- men 452 tonn til en verdi 1av 3 177 021 pesos, hvora:v N or.ge alene leverte 440 tonn til en verdi av 3 090 013 pesos. Resten av importmengclen i avrundede ,tall fordelte ·seg på Frank- rike med 5 tonn, Holland 3 tonn, U. S. A. 2 tonn og andre land 2 tonn.

I 1951 var den samlede innfØrselsmengde 276 tonn og verdien l 800 602 pesos. Av dette kvantum kom 275 tonn fra Norge til en verdi av l 7 49 587 pesos.

Tallene viser en gledeHg ,f.remgang i importen fra Norge av klippfisk i ·sammenlikningsårene.

V ed innfØrsel til Mexico henfØres klippfisk under toll- tariffens posisjon 1-21-04 med en spesifikk toll av m$n.

0.80 pr. kg lega·l, el. v. ·S. varen med dens nærmeste, uun-·

værlige emhallasj.e, pluss 30 ,pst. ad valore.m.

Av sal.tet, rØkt og hermetisk fisk, herunder sardiner av enhver art, ble det i 1952 innfØrt 1288 tonn til en verdi av 8 152 367 .pesos. Året i ,fm·veien var innfØrselsmengden av di·s-se varer 954 tonn og verdien 6 789 229 pesos.

Disse var.er ,fortolles i Mexico under tolltari&.fens posi- sjon 1-21-09 med en spesifikk toll av m$n. 1.00 pr kg legal, pluss 40 pst. ad valorem.

InnfØrselen ,fra de viktigste .for.syningsland fremgår av :f,Ølgende tabell:

1951 1952

Land Mengde i Verdi i Mengde Verdi i tonn 1000 pes. tonn 1000 pes.

Canada ..

. .

3 27 53 202

Danmark · ..

. .

2 8 7 34

Spania ..

. .

108' 947 99 839

U.S. A.

..

47 257 1H2 2093

Frankrike .. 106 1210 165 1825

Fransk Marokko 41 214 75 360

Nor.ge

.. . .

228 1391 40 180

Por.tugal

..

394 2560 385 2237

Andre land

Tot·al 954 6789 1288 8152

Importen fra Norge av fislmproclukter under denne sist- nevnte tollposisj 011 antas for en vesentlig del å bestå av saltsild, sardiner og ki,pperecl snacks. Årsaken til den rela- tivt betydelige nedgang, som importtallene gjens·peiler, lar seg vanskelig forklare på annet vis enn ved en feil anfØrsel i det s.t.atistiske :materiale, da det meksikanske marked for disse produkter fra Norge er noenlunde konstant, unntatt for saltsilclen, som har vist en stigende tendens.

For samtlige ovennevnte fiskeprodukter er det, som nevnt, ,fastsat.t o:bfisielle priser (Aforos), og tollen ad valo- rem beregnes av disse, dersom varens fakturapr.is på f.o .. b.

basis ikke er hØyere. Er fakturaprisen hØyere enn Aforo legges denne til grunn for beregningen a·v tollen ad iValorem.

De oJ,fisielle priser endres &ra tid til annen, især når vare- prisene viser stigende tendens.

Rekordfangster under East Anglia-fisket.

<<The Fishing Ne-vvs» for 31. oktober inneholder fØl- ge.nde:

<<Det siste sildefiskerne og næringen elLers, som for t,iden er samlet i Yar.mouth og Lmvestoft, Ønsket for East Anglia-

Ilandbrakt fisk 7. november 1953.

Fiskesort Meng- de Iset tonn tonn Torsk 1) .••. 5 391 646 Sei ... 3 582 691 Brosme .... 780 3 Hyse

. ....

l 585 256

Kveite ... 239 226 Blåkveite .. 78 - Flyndre .... 38 38 Uer ... 831 121 Steinbit .... 1282 245 Makr.størje 117 117 Annen ... 34 12 Reker ... 2)308 184

Troms tiden l. januar-

.~-

Anvendelse

l

Filet

l

SaltetiHengtiFiske-1 mel metlk

H~~-

tonn tonn tonn tonn/ tonn

772 1567 2 406

- -

898 59 l 934

- -

32 31 714 -

-

l 093

-

236 - -

13 -

- - -

78

- -

-

-

- -

- -

-

707 3 -

- -

l 035

-

2

- -

-

- - -

-

14 l 7 -

-

- - -

- 124

. I alt 114 265 12 539 14 642 j1 661

Is

299

l - l

124

1 ) Inkluderer ikke skrei.

2) Omfatter bare Tromsø by.

fisket, var elet dårlige været som -satte inn mandag natt.

Det kom ela elet ble adgang til å innhente det som gikk tapt under silclearbe.iderskenes streik, som hadde svekket markedets evne til å avta de rekordartede tilfØrsler. De s1t01·e ,fangster og streiken på en og samme tid gjorde uken til den mes.t dramatiske man har opplevd i næringen på lange tider.

Totalfangsten hittil i sesongen pr. 24. oktober utgjorde for Lov.restoft og Yarmouth rtilsammen 105 583 cmns til en verdi .av :E 355 673. Dette er 13 903 crans mindre i ,mengde og :E 70 322 mindre i verdi enn samtidig i forrige sesong.

Akkurat hvor n1oange crans streiken kostet næringen in- direkte er ikke mulig å avgjØre. Med tidevannet i rfordel- aktig strØmning over «The Knoll» sammen med oktober::

fullmånens komme skaJpte en av disse uker som nær,ingen satser •på og •som ibJant blir <til virkelighet. Yarmouths daglige tilfØrsler taler for seg selv: Tirsdag 125 fangster 6537 crans, onsdag 125 fangster 10 725 crans, torsdag 130 J,angster 11 939 crans. Samtidi,g med at gjennomsnittsfang- stene torsdag lå på sitt hØyeste - 91,8 crans pr. driver - kom også streiken. Torsdag natt og fredag natt 1111åtte store deler av flåten holdes i havn for å redusere risikoen for overkaslting av nwttaksappara1tet. Dermed falt den samlede leveranse fredag til 71 &angster på 7476 crans, men gjennomsnittsutbytet på 105,3 crans viser hva det kunne blitt til. LØrdag som normalt er en dag hele flåten kommer inn på, viste 124 fangster ( flåitens stØrrelse er 19 5 f.artyJyer) og dagen ble gjort opp med 5107 crans.

Den samlede ukefan.gst er blitt o,ppgj ort til 592 fangster på tils. 42 705 crans, verdi :E 132 748. Det er et pent tall, rnen fangsten burde kunne Egget nærmere 50 000 crans, og dette ville for Yarmouth vært ensbetydende med .st~rre samlet fangstutbytte enn 1på korrespondeæncle dag 1 fJor.

Den .sa.m.lede deltakelse fo.r Yarmouth utgjØr 195 far- tØyer eller 27 ;f,ærre enn i fjor og for Lowestoft 115 rfar- tØyer 1111ot 131 i fjor.

(7)

Den streik sildearbeiderskene satte i gang gjaldt Økt betaling pr. behandlet tØnne. De oppnådde de forlangte 6 pence ekstra, men begge •parter tapte - arbeiderskene to dages lØnn o,g .salterne to dages produksjon. Hadde ar- be,iclerskene vær.t organiserte kunne elet hele vært ordnet uten streik.»

Konkurransen om Prunier-trofeen for største fangst under East Angliafisket.

Det ser ut til å bli ny fangstrekord under East Anglia- fisket i år også. Alle tidligere rekorder er allerede blitt slått av Peterheacl-driveren <<Fruitful Bough», skipper Peter Fonnan, som onsdag natt ilanclbral<Jte den utmerkede fangst av 323 72 er ans ( 551,5 hl). Den tidligere rekor.dhol- der var clampdriveren <<Lord Hood» av Lov.restoft m·ecl 314%

crans, tatt under .fjorårets fiske. I 1951 vant .skipper Peter Formans bror George Forman med si1tt fartØy <<Star of Betlehem» konkurransen med 303% crans.

Arets leder i konkurransen <<Fruitful Bough» er Peter- headflåtens stØrste clriv·er og måler 92 fot. Den ble bygget ved verkstedet til Messrs. George Fm·bes and Company Limited, Peterheacl for 5 år siden, og er motordrevet og ypperlig utstyr:t.

Dagens store spØrsmål er nå om r.elwrclen vil bli slått senere i sesongen.

Fangsten ble tatt om lag 25 miles fra Yarmouth og det tok 14-15 timer å berge den. Været var godt. (Fra The Fis hin g N e1vs - 31. oktober).

Den britisk-islandske fiskeritvist.

«The Fishing News» for 31. oktober inneholder fØl- gende innbyrdes adskilte notiser om denne strid:

<<Det islandske trålerrederforbuncl bekjentgjorde 27.

oktober at 7 islandske trålere ,for tiden fisket for Mr.

George Dmvson og at «organiser.te leveranser» ville bli opp- tatt fra slutten av oktober. Mr. T. Olgeirsson, som er is- lancls.k visekonsul i Grimsby opplyste å ha fMt melding om å kunne avvente tråleren «l(alclbakur» med 24 200 sto- nes Da 1vson-fisk.»

<<Mr. George Da1vson har henvendt seg til Grimsby Dock Authority angå.ende tomt ved Royal Dock for byg- ging av et tilvirkeranlegg og fryseri. Han Ønsker å få levert sin fisk der direkte fra trålere og ta den direkte inn på eget hus for frysing og annen behandling.

Nåværende byvedttekter forbyr levering av ferskf.isk i Royal Dock unntatt når den er pakket i kasser, men The Fishing N ev,rs har fått for-ståelsen av at dette kan forandres.

Tomten Mr. Dawson er interessert i ligger på vestsiden av dokkområdet. Fisken kan leveres der fra tråler og om- lastes til handelsfar.tØy for eksport. Da1vson opplyste i .for- rige uke at han forhandlet -IDed andre land ang. kontrakter om ,fiskeleveranser og at to av hans representanter ela var i India.

SkjØnt dokkstyret ikke har truffet noen avgjØrelse er det alle muligheter for at det n1ed henblikk på havnens kommersielle trafikk vil overveie Dawsons forslag med v.elvilje.» - - -

<<Jack Vincent .sendte torsdag ut denne melding: I be- traktning av underretningene om at den is,Jandske regjering er v~illig til forhandlinger dersom leveringsforbudet opp- heves vil jeg 1 il skynde alle som har med salg av fisk å .gjØre, t.11 å oppheve forbudet i en 'måned, I dette tidsrom

Nr. 45, 12. november 1953.

bØr elet tillates :å la Island levere to fangster ukentlig i Grimsby (dette for å :beskytte våre fiskere mot dumping).

J e.g har kanskje vært en av de kraf.tigste stØ,ttene av forbudet, men den nåværende ståen i sta1npe påtfØrer de tiLhØrende næringer i by og dokk meget store vansker. En bileggelse ·på så tidlig tidspunkt som muli,g Ønskes av alle grener av næringen og vil gi adgang til .gjenoprptakelse av våre venskapelige forbindelser med Island.» - - -

<<'lår Gritn1sbykorPesponclent telegra1ferer at stortråler- skippere og s1tyrmenn er meget forbitret over meldingen ,fra Ross Group (ovenfor).

Fra flere grener anbefales det å stoppe utseilingen hvis forbudet oppheves. Dette er i overensstemmelse med be- slutning som ble .fattet i fjor.

Skipper VVm. Oliv.er, som er ·s·ekretær i Hull Trawler Officers GuiJcl uttaler at vi sikkerlig vil stØtte o.g 6lutte oss til Grimsbyofiserene dersom de går til streik. Da en islandsk: tråler l·everte i Grimsby 14. oktober mottok jeg mange protes.ttelegrammer fra stortrålerskippere fra Hull.»

Intet opplag for den britiske 1rålerflåte i no- vember.

Det slakke fiske "Særskilt på GrØnlandsbankene har be- vegd Hull- og Gr,imsby-mecllemmene av Distant \iVater Development Soheme til fortsatt å .suspendere den tvungne tyveprosentlige 01pplegging .a-v .sttortrålerto.nnasj en.

Opphevelsen gjaldt opprinnelig bare oktober måned, men et overblikk over situasjonen ga anledning til å ut- strekke opphevelsen også til november med adgang til å overveie sti1J.ingen •på ny ·sener.ehen.

Hovedårsaken til forlengelsen av suspensjonen er elet l!Ortsatt mislykte fiske v·ed GrØnland og normal sesong- messig slakkthet i fisket på andre felter.

Opplagsorclningen ble påbegynt i mai måned. I dens virketicl har .elet også vært en kapasitet.sinnskrenkning, som fremdeles er .gjeldende. Hvis et ·skip hjemfØrer over 70 pst. av sin totalkapas.itet må det overskytende tilbys sal- teriene. Denne regulerende bestemmelse hClr imidlertid ytterSJt sjeldent kommet .til anvendelse, fordi Humber-tr.å- lerne .i den senere tid gjennomsnittlig ikke har nådd over halv last. Bare i et enkelt ·tilfelle i de to siste måneder har noe Hull-fartØy hjemfØrt fangst 50111 nærme.t seg de stipulerte 70 pst. (Fra The Fishing News 31. oktober 1953).

Det tyske fiskemarked tiltrekkende for islandske trålere.

«The Fishing News» skriver 31. oktober at en av år ..

sakene til at de Dawsonske leveranser har vært så .få, er at elet tyske marked i elet siste har frembudt så gode mulig- heter, at hans fartØyer har foretrukket å negligere britiske foretakender til fordel for •tyske kontanter.

En Reuter-melding fra Island vet å fortelle at islandske redere ha rorppnådd uvanlig hØye priser i Tyskland. I de 3 dagene til og med 21. oktober leverte 3 trålere, nemlig nr. I 247 tonn for 130 000 DM (:E 10 825), nr. II 190 tonn for 90 000 DM (:E 7320) oog nr. Ill 240 tonn for 110 000 DM ( :E 9183). Gjennomsni.ttlig blir dette :E 44, L 38.1 O s. O el. og :E 39 pr. tonn. Reuter-meldingen fortsetter med en påstand om Da1vsons gj ennomsnittspr.is har vært 12 sh pr. stone

(8)

Nr. 45, 12. november 1953.

som gir :t 96 pr. tonn, men prisen ved ·levering er ikke blitt bekj.entgj ort. De tyske ,tall gjelder selvsagt prisen ved levering på kai.

Enktelte engelske av·iser 1har inneholdt melding om at Da\vson hadde sendt representanter til India for å for- ha:ndle om ·en <<kjempe[orsyning» av frossen fisk og tØrket fi.sk. Fra Reuters byrå meldtes det prompte fØlgende:

«En talsmann for det Indiske næringsmiddeldepartement opplyste i dag at man ·ikke hadde kjenn skap til noen kjempe- handel n1:ed George Dawson i islandsk torsk til India. Han hadde ikke kjennska.p til cut noen repres,entanter for George Da \V son befant se.g i New Delhi angående forhandlinger.»

Reuter-meldingen gikk også ut på at Dmvson ville sende fisk til India som flyfrakt forutsatt at han kunne få retur- last.

Det færøyiske sildefiske.

Sildesesongen ved FærØyane nærmer seg sterkt sin av- slutning, .skriver Dansk Fiskeri.tidende den 30. oktober. Pr.

l. oktober utgjorde .den færØyisk.e produksjon 90 000 tnr.

saltsild og 3000 tnr. krydret sild. Tre fjerdedeler av cle.n samlede ,produksjon går til Sovjetsanrveldet, resten for elet meste :t·i.l Sverige. I f.isket har det del,tatt 89 fart0yer med 1350 mann.

Well in troduced

DUTCH AGENT

wishes to represent Norwegian Producers for Herringmeal, Fishmeal, Veter. and Med.

Cod-oil.

G. W. Stuivinga, Pl. Middenl. 11, Amsterdam C .

Japansk krabbefiske.

Et japansk hermetikkfabrikkskip ·som har operert i farvann i elet nordlige Stillehav for regning av to Tokio- firmaer har vendt .tilbake til japansk base med en fangst .i hermetisk stand på nær 58 500 kasser - 8000 mer enn forutsatt. T.m·en er den fØrste i sitt slag som noe j a.pansk fartØy har tatt i de -siste 14 år. Den 'tok 140 dØgn. (Foreign Trade 10. oktober).

AJs Ham-merfest Fiskeindustri og Filetfabrikk

Hammerfest

Telegramadresse: «HEIDEXPORT»

Eneprodusent av Fl ND US dypfryste fiskefileter

FILETFABRIKK FLAKISANLEGG EGET FRYSESKIP FISKEMELFABRIKK TITANANLEGG TRÅLERREDERI

Gjennomført kvalitetskontroll

DaerdutrylgJ CagZ.rdu ikke gliop av noen melding.

Du sikrer de;: din del av lang- sten - og holder god kon- takt med 1-n-:J.

(9)

Nr. 45, 12. november 1953.

o

F l S K E F L A T E N 1 9 5 3.

Ved sekretær Sverre Mollestad.

De tallene en her gir for fiskeflåten bygger på opptel- 1 ing av <<Register over merkepliktige norske fiskefarkoster».

Både for 1952 og 1953 er opptellingen foretatt pr. l. juli.

Denne oversikten gir bare hovedtall for fiske.flåten i 1953.

I serien <<Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier» vil elet senere bli gitt en mer utfØrlig beretning om flåtens stØr- relse og sammensetning.

En skal ikke gå .nærmere inn på holdbarheten av tallene, men bare nevne at den måten registreringen foregår på medfØrer at elet o1f,te .går en tid fm en farkost er registrert til melding om dette kommer til hovedregisteret. I hver kommune langs kysten er elet en tilsynsmann som gir mel- ding om rforanclringer i regist.eret til fiskeriinspektØren.

Denne ,f.Ører sitt eget register og sender deretter innberet- ningen videre til hovedregisteret. Dette må en ta hensyn til f. eks. ved vurcler.ing aJV antall .farkoster som er bygget i 1953 (1. j.anuar-1. juli). Liknende forhold gjØr ·seg gjel-

Tabel l. Farkoster i merkeregiste1'et 1. juli 1953.

I alt

elende for farkoster som skal utmeldes og for andre for- andringer i regiskret.

Sammenlikning mellom 1952 og 1953.

I tab. l er .gitt en overs1ikt over alle registrerte farkoster ,i

1953 fordelt .på fylker. Som elet fremgår av .tabellen er elet foretatt en inndeling i clekkete fiskefarkoster av tre og av stål, åpne motorfarkoster, Jarkos.ter uten motor og farkoster registrert for transport. Denne inndeling er stort sett beholdt ved hele bearbeidingen av .materialet.

I alt var elet registrert 36 065 Jarkos,ter mot 34 127 f.ar- koster .foregående år. Økningen fra 1952 til 1953, l 938 farkoster, fordeler seg med 276 på dekkete fiskef.arkoster av tre, 18 1på clekkeue fiske;f,arkoster av stål, l 75i på åpne nrotorfarkoster og 9 på transporHarkoster, mens antall far- koster uten motor gikk ned tned 117.

Herav:

Fylke Dekk ete fiskefar koster IÅpne

motor-~

Farkoster

l

Transport-

Antall l % av tre av stål farkoster uten motor farkoster Finnmark l • • l • • • l • • • • • l 1 908 5,3

Troms l • • • • • • o • • o • • • • • • • 3 115 8,6 Nordland l . l . l . l . l . l o • • 9153 25,4 Nord-Trøndelag l . l • • • • • • • 1298 3,6 Sør-Trøndelag ... 1 918 5,3 Møre og Romsdal l • • • • • l . 4 093 11,3 Sogn og Fjord ane • • • • l . l l 2 588 7,2

Bergen ... 78 0,2

Hordaland • • l • • l l . l o l l . l 3 957 11,0 Rogaland ... 3 391 9,4 Vest-Agder o • • • • • • • • • l • • o 1623 4,5 Aust-Agder • • • o o • • • • • l l • • 760 2,1 Telemark ... 465 J ,3 Vestfold t • • • • • • o • • • • • • • • 604· 1,7 Buskerud· ... 116 0,3 Akershus

...

165 0,5 Oslo • • • l o • • o • • • l • • l • • • • • 57 0,2 Østfold ... 776 2,1 I alt ... / 36 065 100,0

Den prosentvise endring fra 1952 til 1953 i de Æorskjel- lige landsdeler fremgår av ,fig. L Antall å.pne motorfar- koster Økte mest på Skagerakkysten, mens antall dekkete farkoster ·Økte mest i N 01·d-N orge, TrØndelag og MØre og Romsdal. Tallet på stålfarkoster er forholdsvis lite slik at tilfeldige utslag gjØr seg sterkt .gjeldende her. I hele lan- det Økte antall åpne motor1f.arkoster med 8,4 pst. clekkete fiskefarkost:er med 2,3 ·pst. og clekkete fiskefarkoster <w ~tål

med 7,9 pst.

1191 1

i

697 3 16

1 538 17 1 518 18 24

3 347 9 5 615 66 116

34-6 - 905 29 18

622 2 1150 72 72

1 550 99 2 232 57 155

632 12 1 803 97 44

29 9 19

-

21

1135 33 2 602 57 130

895 60 2 357 18 61

225 2 1 383 3 10

77 - 682 1 -

75 - 388

-

2

65 1 536 -· 2

35

-

79 1 1

68 - 95 1 1

16 2 38 1 -

214· - 552 - 10

12 060 24-7 22 651 4·24 683

Fig. 2 viser den 1prosentvise endring i samlet antall fiske- farkoster med maskin fra 1952 til 1953 i de forskjellige lengclegrupper. Et karakteristisk trekk ·ved utviklingen er at elet er ·stor Økning i antall farkoster i de minste lengde- grupper (under 25 ,fot) og i de stØrste gruppene (over 55 :fot), mens de mellomste leng.clegruppene bare viser li.ten Økning og gruppene 40-44,9 Jot og 45-49,9 fot viser endog nedgang i antall farkoster. Til diagra.mmet kan en ellers bemerke at tallet på farkoster i de stØrste lengclegruppene

(10)

Nr. 45, 12. november 1953.

22.7%

;/pne /11otorjarkoster.

19,7%

l l

~

lJeklret~ fisk~rjarkoster av tre.

11 /l

st&l.

7,o% 7.6% 7,9%

.2,9%

Trøndela-g

Fig. 1. Prosentvis økning i antall fiskefarkoster fra 1952 til 1953.

Tab. 2.

Endring antall fiskefarkoster med 11'laskin fra 1952 til 1953.

Åpne Dekkete fiskefark. Alle

Byggeår motor-

farkoster av tre l av stål disse

Før 1900 ... 7 + 4 1 4

1900--04 ... 13 5 -- 18

1905--09 ... 18 31 + 1 ~-8

1910--14 ... 22 15 + 2 35

1915--19 ... Ll-3 25 -- 68

1920--24 ... 32 17 + 3 46

1925--29

.. l.

o • • • 48 9 + 2 55

1930--34 ... 20 12 + 3 29

1935--39 ... + 74 + 34- + 2 + 110 1940--44 ... + 87 + 34- + 1 + 122 1945 • • • o . o • • • • o o + 36 + 9 - - + 4-5 1946 • • o • • • • o • • • • + 59 + 11 -- + 70 194-7 o o o • • o • • • • • + 56 + 21 - - + 77 1948 o • • • o . + 65 + 10 + 1 + 76 1949 ... + 114 + 18 + 1 + 133 1950

...

+ 185 + lO -- + 195 1951 o . o . o l • • • • • + 247 + 33

--

+ 280 1952

...

+ 732 + 141 + 3 + 876 1953 • • • • • • • • • • • o + 200 + 4-5 + 1 + 246 Uoppgitt

...

+ 100 + 20 1 + 119 I alt ... l +1752 l + 276 l + 18 l +2046 er forholchvis lite, slik at tilfeldige avvik kan gjØre seg forholdsvis sterkt gjeldende her.

Tab. 2 viser endringene i .antall farkoster ~.ra 1952 til 1953 fordelt på byggeår. Tallene for åpne motorfarkoster og clekkete fiskefarkoster av tre er gått ned for årene fØr 1935, 1nen for alle senere år har ·tallene Øket. Dette viser

at en vesentlig del av Økningen i antall farkoster kommer · av at elet er innmeldt i registeret eldre farkoster som ikke var reg~istrert ved opptellingen i 1952. Det var således regi- strert 676 tflere åpne motorfarkos.ter nred :byggeår 1935--50 vecl 01pptellingen i 1953 enn i 11952. Av dekkete fi·skefarkoster

~w tre var elet i 1953 registrert 147 flere med byggeår 1935--50 enn i 1952. Tilgangen til regis.teret i tiden etter l. juli 1952 av tidligere uregistrerte farkoster må for Øvr.ig ha vært stØrre enn clette ela en jo alltid .må regne at det i samme tidsrom har iforegått en viss avgang. Når det gjel eler tilgangen av ståltf,arkoster må en regne med .ilnpor,ten som en viktig faktor, .mens importen for de andre gruppene spiller ingen nevneverdig rol1e.

Økningen i antall åpne motorfarkos·ter er særlig stor i fylkene Aust-Agder, Telemark og Vestfold. Økningen i di-sse fylkene skyldes imidlertid nesten utelukkende innmel- ding av eldre farkoster. Tilgangen på nye farkoster har vært stØrst i N orcl-Norge.

I fra.tnticLige oversikter håper en å kunne gJi tall som nær- mere beskriver tilgangen og avgangen av farkoster i re- gisteret .

Farkoster

i

registeret 1953.

Apne motorfarlwster.

I tab. 3 er gitt en oversikt for hele landet over åpne motorfarkoster fordelt etter byggeår og lengde.

Det stØrste antall farkoster i en 5-årsperiocle er de med by.ggeår 1935--39. Hele 20 pst. av aUe åpne farkoster ble bygget ela. Etter krigen er det by.gget 6 598 åpne motorfar- koster. Dette utgjØr vel 29 ,pst. av alle. Det året etter krigen som har de fleste nybygginger er 1950 med l 013 farkoster. I N orcl-N orge er over 37 pst. av farko·stene hyg·ge.t etter krigen.

Gjennomsni1Jts•alcler.en ,for hele landet er beregnet til 15,3 ttr i 1953 mot 15,7 år i 1952. Gjennomsnittsa.lderen er minst i Finnmark (10,5 år).

(11)

Nr. 45, 12. november 1953.

Tab. 3. Apne 1notorfarkoster 1953, fordelt etter bygged11 og lengde. Hele landet.

l

Lengde

Byggeår - - - , - , - - - , - , - - - , - , - - - , - , - - - - ,:---,,---,-,---Under 20,0' 20-24,9' 25-29,9' 30-34,9' 35-39,9' 40-44,9' 45-49,9' I alt Før 1900

1900-04 1905-09 1910-14 1915-19 1920-24 1925-29 1930-34 1935-39 1940---44- 19-45 1946 1947 1948 1949 1950 1951

1952 ... . 1953

U oppgit~ .. : : : : l

I alt ... /

7

18 22 60 121 175 261 589 1090 661 169 217 231 263 269 361 297 284-

73 570 5738

46 51 57 169 317 473 717 1489 2576 1633 296 369 382 455 482 530 500 4-87 109 1187 12 325

24 32 4-4 78 106 171 320 510 70"1- 460 115 89 71 90

77

101 58 61 16 295 3422

A.pne J.arkoster er sterkt konsentrert o.m stØrrelses-grup- pen 20-24,9 fot. J denne gruppen alene er 54,4 pst. a1v alle farkostene. I alt er 94,9 pst. under 30 fot. Gjennomsnitts- lengden er beregnet til 22,7 fot i 1953 .mot 22,8 iot i 1952.

Tab. 4 viser gjennomsnittlig len;gde og alder i hvert fylke.

Gj ennomsnittslengden er minst i Finnmark, Troms og Nord- land og stØrst i Sogn og Fjordane, Rogaland og på Skage- rakkysten.

Tab. 4. Gjennomsnittlig lengde og alde1' i hvert fylke i 1953 Å p ne motorfark. Dekkete fiskefark.

av tre Fylke

Gj .lengde

l

Gj .alder Gj.lengdej Gj.alder

fot år fot år

Finnmark o • • • • 21,5 10,5 33,5

l

17,1 Troms l • • • • • • • • 21,4 13,2 4-1,5 24,5 Nordland • • • • • • o 20,9 12,8 36,9 22,3 Nord-Trøndelag .. 22,1 14,7 34,0 23,4 Sør-Trøndelag

...

24,0 13,3 40,7 26,9 Møre og Romsdal 23,1 17,9 43,7 26,9 Sogn og Fjord ane 25,1 18,1 43,0 26,6 Bergen ... 26,2 16,8 72,2 25,9 Hordaland

...

24,0 16,4 46,7 26,5 Rogaland • • • • • • o 24,0 ·18,3 L:.6,5 30,3 Vest-Agder ... 22,2 16,8 4-3,4 26,3 Aust-Agder o • • • 21,8 1<1-,6 36,2 23,3

Telemark ... 22,6 16,8 34,0 27.4

Vestfold

...

22,3 15,8 35,1 32,6 Buskerud o • • l • • 23,5 18,8 35,4- 36,7 Akershus ... 23,2 18,6 34,5 32,2 Oslo o o • • • • • • • • o 23,1 18,3

l

39,7 25,3 Østfold o o • • • o . 24-,8 16,2 35,1 27,3 Hele landet ...

l

22,7 J 15,3 l 40,2

l

24,6

5 11 23 50 144 50 129 137 137 81 28 13 9 12 21 19

8 12 2

3 4 8 13 15 33 38 29 2 6 6 1

2 1 2

1 1 2 1 5 6

2

1

1 1

1

1

82 116 151 368 701 885 14()5 2769 4538 2837 614 695 695 820 852 1013 863 846 200

75

l

13 1 2141

966 176 22 2 22 651

Delckete fiskefarkoster av tre.

I tab. 5 er giU en oversikt over dekkete fiskefarkoster av tre i 1953, fordelt etter byggeår og lengde.

Aldersfordelingen .er svært <<Ujevn». Det er fremdeles i registeret et stort antall farkoster som ble bygget under

f~~rste verdenskrig. Det s.tØrste antall farkoster i en fem- årsperiode har byggeår 1935-39. Etter krigen er det byg-

%

l~

13 12 11 /O

9 8 7

s

2

11.

~1.9' 4-~9' of.o.o· 15o'- B

Vnd~r 2o.d- 2S.o~ 30.o~ 35.o'· - 5o.o! 5-fo'· 6qo~ 70.o~ Bqo'· 9o.o~

toa.:

li!O.o'

20' 24.9' 29.9' 34.9' 39,9' 5-f.9' 529' 6!19' 7$19' 89,9' 99.9' 1!9,9 ogoHr

Fjg. 2. Prosentvis endring fra 1952 til 1953 i samlet antall fiskefarkoster med maskin, fordelt på lengdegrupper.

(12)

Nr. 45, 12. november 1953.

Tab. 5.

Dekkete fislwfarlwster av tre 1953, fordelt etter byggeår og lengde. Hele landet.

Lengde:

Byggeår U"d"

120-~25-~30-~35-~40-~45-~50-~55-~60-~70-~80-~90-~100-~ll0-~120-~130--~

20.0' 24.9' 29.9' 34.9' 39.9' 44,9' 49.9' 54-.9' 59.9' 69.9' 79.9' 89.9' 99.9' 109.9' 119.9' 129.9' ogmer I alt

Før 1900

..

3 4 23 35 18 10 18

1900-04

..

7 36 58 38 22 25

1905-09

..

1 1 19 100 137 124 14-3 51 1910-14

..

12 73 186 295 199 204 108 1915-19

..

1 14 45 188 319 286 193 165 1920-24

..

2 25 98 150 132 93 58 35

1925-29 .. 1 29 194 ·34-9 245 124 69 53 1930-34

..

2 108 318 308 261 165 121 47 1935-39

..

2 229 391 338 259 184- 171 63 194·0-44

..

7 128 214 125 110 71 60 52

1945

...

19 52 30 24 10 15 13

1946

...

3 39 67 32 36 20 15 13 1947 • • l • • • 3 69 78 28 44 12 20 21 1948 l l • • • • 64 62 18 23 15 19 14 1949

...

2 61 75 19 19 15 28 19

1950

...

58 45 7 10 14 18 10

1951 l • • • • • 1 53 28 12 12 9 11 6

1952

...

59 40 9 7 4 5 8

1953

...

12 11 1 5 3 1 2

Uoppgitt .. 4 53 88 105 97 75 351 18

get l 942 farkoster, d. v .. s. om lag 16 pst. av de registrerte farkostene i 1953 i denne gruppen. Tab. 5 synes å gi ut- trykk ,f1or en sterkt konjunkturbetont alderssammensetning av fiskerflåten.

Gj e.nnomsnittsalderen var i 1953 24,6 år for hele landet (tab. 4). Etter tilsvarende beregning var .gj ennomsnittsal- deren i 1952 24,4 .år. Fylkesvis varierer gjennomsnittsal- deren fra vel 17 år i Finnmark ,til over 30 år i Vestfold, Buskerud og Akershus.

I alt var 3 160 ,farkoster ombygget. Det1te svarer til over en fjerdepart .av alle. Omtrent halvpa-rten av .di·sse er om- bygget etter krigen. At .en s.å stor del av flåten er ombygget må virke sterkt inn på flåtens tekniske gjen.nomsittsalder.

Dette har en ikke tatt hensyn til ved beregningen av gjen- nomsnittsalderen ovenfor.

Far.lmstenes .gj ennomsnitts.len.gde var i 1953 40,2 fot, elet samme .som året fØr. Det s:tØrste antall farkoster er i grup- pene 25-50 fot. Om lag 73 pst. av alle farkostene er i disse lengdeg1;.up,pene. Bare 1,3 pst. av trefarkostene er over 80 fot. Ov.enfor har en pekt på at lengdegruppene 40-49 ,fot er i tilbakegang både relativt og absolutt, mens antall {ar- koster i de andre gruppene Øker (se fig. 2).

Dclckete fislcefarkoster av stål.

I al•t var de,t i 1953 247 fiskefarkoster av stål, en Økning på 18 .fra .året fØr. Gj.ennomsnittsalderen for stål- farkostene ·er svært hØy. D.en var 37,9 år i 1953 mo.t 38,1 året fØr. Helte 42 if.arkoster var bygiget fØr 1900 og 158 fØr 1920. De.t er by,gge,t 22 ,f,isk.efarkoster av stål etter krigen, hvorav 8 i 1951. I alt er 122 stålfarkoster ombygget.

Gj ennomsnittslengden 1for alle farkostene var 110,7 fot.

I alt var 70 .f,arkoster under 100 fot, 135 var på 100 til 130 fot, mens resten var stØrre. De stØrs.te er på over 170 fot.

30 70

3~1

12 10 2

13 12 4 5 2

22 25 131 8 4

43 27 8 12 1 2

105 87 lO 7 10 8

13 18 6 2 2 6

28 24· 6 2 1

19 22 5 2 2

42 55 23 11 4 2

28 42 23 22 20 5

13 11 16 4 8

9 19 8 1 4 2

14 23 5 7 5 l

20 25 9 3 2

4 27 9 3 5 1

7 19 9 5 5

4 12 3 1 1

2 22 2

3 2 5

121 9 2 3

Farlcoster registrert for transport.

1

2

1 3

1

23 2

1 1

1 1

6 l

27 22 64 2 5 8 2 2

o

5

o

5 8 6 8 1 4 8 9 3 8 5 1 117 14-4 64 112 1 38 1 77 93 21 26 33 27 28 20 15 15 4 50 7 112.060

Farkoster registrert for transport <<kan ikke nyttes til Æiske- eller fa.n.gSitvirksomhet» (.midlertidig lov av 30. juni 1950 om eiendomsr.ett til ,f,iskefartØyer m. v.) og er derfor talt opp sær·skilt. I.fØ.lge <<Lov av 26. juni 1953 om endring i lov av 5. desember 1917 om •registrering og merking av

Tab. 6.

Fiskeflåtens br.tonnasfe 1953, fordelt

pd

fylker.

Åpne Dekkete fiskefark.

Fylke motor- i alt

farkoster av tre

l

av stål

br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn Finnmark o • • • o . 1796 13 221 4-22 15 439 Troms

...

3 892 30 485 4 761 39138

Nordland ... 13 862 47 427 1443 62 732 Nord-Trøndelag .. 2 542 3 84-1 - 6 383 Sør-Trøndelag

...

4 071 11483 368 15 922 Møre og Romsdal 7114 37 261 20 735 65 110 Sogn og Fjordane 7 495 12 899 1297 21 691 Bergen ... 88 2 474 1 750 4 312 Hordaland o • • • o . 9 220 30 438 5 027 44 685 Rogaland • • • • • • o 8 328 22 569 10 890 41 787 Vest-Agder ... 3 740 4 509 J73 8 4-22

Aust-Agder ... 1 746 1002 - 2 748

Telemark ... 1 053 755 - 1 808

Vestfold o • • • • o . 1 4-62 885 541 2 888 Buskerud • • • • o • •

l

245 400

-

645

Akershus ... 297 715

-

1 012

Oslo ... 117 291 188 596

Østfold o . o • • • • •

l

2 047 2 412

l

- 4459

Hele landet ...

l

69 115

l

223 067

l

47 595

l

339 777

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

til mottakere, som ikke er i stand til å ta hele vognlaster av fis,k av gangen. De samme containere kan også anvendes ved lastebiltransport. De er konstruert

Forholdsvis få hval ble observert i mai. Hvalen nord av Bjørnøya var på trekk mot iskanten som lå fra Sør- kapp til Bjørnøya mens hvalen lengre nord ikke

California gjorde seg effektivt fri for drift av flytende sardin-, mel- og oljefabrikker på denne måte, og både Oregon og Cali- fornia har bestemmelser som

Av dette går det fram at høstfisket i Finnmark ikke utgjorde noen stor del av det totale trålfisket.. Nå drives i1nidlertid fiske med s1nåtrål ikke så

For alle størrelsesgrupper både av sør- og nord- norske fartøyer var virksomheten ellers fordelt over en rekke forskjellige fiskerier som kan være viktige for det

Sverige. Om en rekker å få saltet det resterende kvantum før sildekvaliteten blir for dårlig, vil i høy grad avhenge av om været tillater noen- lunde

Samlet fangstmengde (råfisk) ... dager Gjennomsnittlig driftstid ... antall snurpekast pr. notlag tonn Fangstmengde i gj.snitt pr. sjøvær- Fangstmengde i gj.snitt

utgifter ... Betalte driftsutgifter i alt .... Notens særutgifter ... For å komme fram til notens nettopart må en trekke fra notens særutgifter. Regner en imidlertid