Konsesjonssøknad ny 132 kV kraftledning Hopen - Tjønndal transformatorstasjon og omlegging ved Hopen transformatorstasjon 2015

2015

Nordlandsnett AS Juli 2015

Konsesjonssøknad ny 132 kV kraftledning Hopen - Tjønndal

transformatorstasjon og omlegging ved Hopen

transformatorstasjon

I

Sammendrag

Nordlandsnett AS søker om å bygge en ny 132 kV forbindelse mellom Hopen transformatorstasjon og Tjønndalen transformatorstasjon med tilhørende utvidelse av Tjønndalen transformatorstasjon, samt en sammenkobling av 132 kV ledningen mellom Fauske transformatorstasjon og Hopen transformatorstasjon med 132 kV ledningen mellom Hopen transformatorstasjon og Tjønndalen transformatorstasjon utenfor stasjonen i Hopen.

Prosjektet medfører også sanering av 132 kV kraftledningen fra Tranmyran til Hopen transformatorstasjon og fra Hopen transformatorstasjon til Hopsfjellet.

På grunn av økning i maksimalt effektuttak på Bodøhalvøya nærmer man nå seg et nivå hvor dagens hovedforsyning ikke har tilstrekkelig kapasitet dersom en feil skulle inntreffe. Basert på planer for videre utvikling på Bodøhalvøya og endring i bruk av elektrisk energi forventer Nordlandsnett at økningen i maksimalt effektuttak vil fortsette. Det er derfor behov for en kapasitetsøkning på dagens hovedforsyning dersom ikke forsyningssikkerheten for sluttbrukere i området skal reduseres. Samtidig er det flere svakheter ved dagens hovedstrømforsyning. Dette er blant annet knyttet til linjer i felles trase og at enkelte stasjoner er svært sentrale for strømforsyningen. Nordlandsnett vurderer det dit hen at det umulig å eliminere muligheten for at en enkelt feil kan medføre avbrudd med svært stor samfunnsmessig konsekvens med mindre strukturen på dagens kraftforsyning endres.

Nordlandsnett har gjennomført en konseptvalgutredning for å finne den beste helhetlige løsningen for regionalnettet i området. I denne utredningen er det tatt hensyn til både prissatte og ikke prissatte virkninger. Analysen konkluderer med at det bør bygges en ny hovedforsyning langs land samt at regionalnettet på Bodøhalvøya bør oppgraderes til 132 kV. Dette alternativet fremstår som mest samfunnsmessig rasjonelt selv om det ikke er direkte lønnsomt opp mot nullalternativet. Nullalternativet vil innebære en videreføring av eksisterende sårbarheter og medføre utfordringer for videre omfattende vedlikehold, reinvesteringer og investeringer i regionalnettet i området.

Konklusjonen i konseptvalgutredningen angir behov for en rekke ny- og reinvesteringer i anlegg i på Bodøhalvøya. Anleggene omsøkt i denne søknaden er prioritert siden de vurderes som svært sentrale, både når det gjelder økt kapasitet, reduksjon i sårbarheten til kraftsystemet og tilrettelegging for en videre utvikling av regionalnettet.

Søknaden omfatter to ulike anleggskonsesjoner. Den ene er en ny 132 kV forbindelse mellom Hopen og Tjønndalen samt utvidelse av koblingsanlegget i Tjønndalen. Den andre er en sammenkobling av linjene Fauske-Hopen og Hopen-Tjønndalen utenfor stasjonen i Hopen. Nordlandsnett ønsker at disse anleggene blir vurdert samtidig.

Den nye forbindelsen mellom Hopen og Tjønndalen er på den første delen av strekningen søkt som luftlinje i en ny og separat trase sør for eksisterende traseer, mens den på grunn av

II

forsyningssikkerhet, mulighet for drift og vedlikehold samt inngrep i Bodømarka, søkes som jordkabel i ny trase tett innpå eksisterende linjetraseer.

Den foreslåtte sammenkoblingen av linjen mellom Fauske og Hopen og den eksisterende linjen mellom Hopen og Tjønndalen søkes bygd i god avstand fra stasjonen i Hopen. Dette vil gi en sterk direkte forbindelse mellom Fauske og Tjønndalen, samtidig som viktigheten av stasjonen i Hopen reduseres.

Nordlandsnett AS har som mål å inngå minnelige avtaler med de berørte grunneiere, men det søkes også om Ekspropriasjonstillatelse i medhold av ”Oreigningsloven” av 23. oktober 1959 § 2, for å kunne erverve de rettigheter som er nødvendig for å bygge kraftledningen.

Det søkes om rett til å påbegynne byggingen av kraftledningen før rettslig skjønn er avholdt for å fastsette i hvilken grad det skal betales vederlag for de rettigheter som erverves.

De planlagte anleggene går områder med til dels mye infrastruktur og store inngrep. Linjene vil sett i sammenheng med eksisterende inngrep være av mindre karakter. Det er vurdert at tiltakene totalt sett vil ha liten negativ virkning på landskapet og det er ikke registrert kulturminner eller rødlistede arter som man ser vil komme i konflikt med anleggene.

Området er høst- og vinterbeiteområde for Doukta reinbeitedistrikt. Tranmyran er vurdert å være et viktig område for distriktet i bruken av Bodø-halvøya. Den planlagte linjen på Tranmyran er på tross av områdets viktighet vurdert å ha liten negativ virkning på reindriftens aktivitet i driftsfasen og stor negativ virkning i anleggsfasen. Liten negativ virkning i driftsfasen begrunnes med tilstedeværelsen av allerede eksisterende linjer, samt at tiltaket kun innebærer 2-3 stolpepunkter innenfor det aktuelle området. Forholdet til reindriftsnæringen kan ivaretas ved å legge anleggsperioden til sommeren når det ikke skal være rein i området.

Gjennomføringen av tiltakene er avgjørende for:

 Bedring av forsyningssikkerheten til sluttbrukere på Bodøhalvøya

 Økning av kapasitet i regionalnettet inn mot Bodøhalvøya

 Gjennomføring av omfattende vedlikehold og reinvesteringer samtidig som

forsyningssikkerheten for sluttbrukere på Bodøhalvøya holdes på et akseptabelt nivå

III

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... I Tabeller: ... VI Figurer: ... VI

1 Generelle opplysninger ... 1

1.1 Presentasjon av tiltakshaver ... 1

1.2 Grunnlag for søknaden ... 1

1.3 Hva det søkes om ... 2

1.3.1 Anleggskonsesjon ... 2

1.3.2 Ekspropriasjonstillatelse ... 3

1.3.3 Forhåndstiltredelse ... 4

1.4 Anleggenes beliggenhet ... 4

1.5 Eier og driftsforhold ... 5

1.6 Andre søknader ... 5

1.7 Dispensasjon fra reguleringsplikten og gjeldende arealplaner ... 5

1.8 Framdriftsplan ... 5

2 Forarbeider ... 7

2.1 Forarbeider i forkant av konseptvalgutredning ... 7

2.1.1 (Alternativ 1a) 132 kV Linje/sjøkabel Straumøy – Vestbyen (Vestlig trase): ... 8

2.1.2 (Alternativ 1b) 132 kV Linje/sjøkabel Straumøy – Vestbyen (Midtre trase) ... 9

2.1.3 (Alternativ 1c) 132 kV Linje/sjøkabel Straumøy – Vestbyen (Østre trase) ... 9

2.1.4 (Alternativ 2a) 132 kV Luftledning Hopen – Tjønndal på sørsida av Soløyvatnet. 10 2.1.5 (Alternativ 2b) Ny 132 kV ledning Hopen – Breiva, og 132 kV kabel Breiva til Tjønndal transformatorstasjon. ... 11

2.1.6 (Alternativ 2c) Ny 132 kV luftledning Hopen - Tjønndal på nordsida av Soløyvatnet. ... 11

2.1.7 (Alternativ 3) Ny 132 kV kabel/sjøkabel fra Hopen transformatorstasjon til Vestbyen transformatorstasjon... 12

2.1.8 (Alternativ 4) Ny 132 kV kabel/sjøkabel fra nytt koblingsanlegg på Godøy til Vestbyen transformatorstasjon... 12

2.2 Forhold til offentlige instanser og rettighetshavere i tidlig fase ... 13

2.2.1 Bodø kommune ... 13

2.2.2 Nordland Fylkeskommune ... 14

2.2.3 Fylkesmannen i Nordland ... 15

2.3 Prosess under og etter konseptvalgutredning ... 16

2.4 Forhold til offentlige instanser og rettighetshavere i etterkant av konseptvalgutredningen ... 21

2.4.1 Bodø kommune ... 21

2.4.2 Reindriftsnæringen ... 23

2.4.3 Reindriftsforvaltningen i Nordland ... 24

2.4.4 Statsskog ... 24

2.4.5 Nordland Fylkeskommune ... 24

IV

2.4.6 Fylkesmannen i Nordland ... 25

2.4.7 Sametinget ... 26

2.4.8 Statens Vegvesen ... 27

2.4.9 Jernbaneverket ... 27

2.5 Forhold til grunneiere ... 28

2.5.1 Grunneiere berørt av ny forbindelse mellom Hopen og Tjønndalen ... 28

2.5.2 Grunneiere berørt av ombygging rundt Hopen stasjon ... 33

2.6 Sammendrag av forhåndsuttalelser ... 34

2.6.1 Ny 132 kV Hopen – Tjønndal, forhåndsuttalelser offentlige instanser ... 34

2.6.2 Ombygging 132 kV linje ved Hopen, forhåndsuttalelser offentlige instanser ... 35

2.6.3 Ny 132 kV Hopen – Tjønndal, sammendrag forhåndsuttalelser grunneiere... 36

2.6.4 Omlegging 132 kV ved Hopen, sammendrag forhåndsuttalelser grunneiere ... 39

2.7 Andre offentlige eller private planer ... 39

3 Beskrivelse av anlegget ... 42

3.1 Trase og områdebeskrivelse ... 42

3.1.1 Ny 132 kV forbindelse Hopen transformatorstasjon – Tjønndalen transformatorstasjon ... 42

3.1.2 Omlegging av 132 kV Fauskelinje utenfor Hopen transformatorstasjon ... 44

3.2 Stasjoner ... 44

3.2.1 Hopen transformatorstasjon ... 44

3.2.2 Tjønndal transformatorstasjon ... 45

3.2.3 Messiosen transformatorstasjon... 45

3.3 Kraftledning ... 46

3.3.1 Lengde, nominell spenning, tverrsnitt og materialvalg ... 46

3.3.2 Mastekonstruksjoner, rydde- og byggeforbudsbelte ... 46

3.3.3 Overføringskapasitet i linje og kabler ... 47

3.4 Termisk grenselast ... 49

3.4.1 Luftledning ... 49

3.5 Bianlegg ... 49

3.5.1 Transport og adkomst ... 49

3.5.2 Byggemetode ... 50

3.5.3 Avfall og gjenvinning ... 50

4 Økonomisk beskrivelse av anlegget ... 51

4.1 Anleggskostnader ny 132 kV forbindelse Hopen – Tjønndalen (luftledning og jordkabel), Tjønndalen transformatorstasjon og sammenkobling av forbindelsen Fauske – Hopen og Hopen - Tjønndalen ... 51

4.2 Behov ... 51

4.2.1 Behov for økt effektkapasitet inn mot Bodø sentrum ... 52

4.2.2 Behov for økt forsyningssikkerhet til Bodøhalvøya ... 53

4.2.3 Legge bedre til rette for vedlikehold og fremtidige investeringer... 54

4.3 Alternativer analysert i konseptvalgutredning ”Forsyning Bodø” ... 54

4.3.1 Forutsetninger i utredningen ... 54

4.4 Sammendrag av samfunnsøkonomiske analyser ... 56

4.4.1 Investeringskostnader ... 57

4.4.2 Variable kostnader ... 57

4.4.3 Sammenstilling av prissatte virkninger ... 57

4.4.4 Sammenstilling av ikke prissatte virkninger ... 58

V

4.4.5 Oppsummering og konklusjon av samfunnsøkonomisk analyse ... 58

5 Begrunnelse og innpassing i regional kraftsystemutredning ... 60

5.1 Innpass i regional kraftsystemutredning ... 60

5.2 Regionalnettstudie ... 60

5.3 Begrunnelse for omsøkte anlegg ... 62

6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 64

6.1 Arealbruk ... 64

6.2 Plan og bygningsloven ... 65

6.3 Friluftsliv og rekreasjon ... 65

6.4 Landskap ... 66

6.5 Kulturminner ... 69

6.6 Plante- og dyreliv ... 70

6.7 Inngrepsfrie naturområder (INON) ... 72

6.8 Reindrift ... 72

6.9 Andre naturressurser ... 72

6.10 Avbøtende tiltak ... 73

7 Offentlige og private tiltak ... 74

7.1 Offentlige og private planer... 74

7.1.1 Nasjonale planer... 74

7.1.2 Regionale planer ... 74

7.1.3 Kommunale planer ... 74

7.2 Offentlige og private tiltak ... 75

7.3 Nødvendige offentlige tillatelser ... 76

7.3.1 Lov om kulturminner ... 76

7.3.2 Forhold til naturmangfoldloven ... 76

7.3.3 Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen ... 76

7.3.4 Kryssing av ledninger og veier ... 77

7.3.5 Tillatelse etter havne- og farvannsloven ... 77

7.3.6 Forurensningsloven ... 77

7.3.7 Tillatelse til avkjøring fra offentlig vei ... 77

7.3.8 Luftfartshindre ... 77

7.3.9 Miljø-, transport og anleggsplan (MTA) ... 78

7.4 Forhold til bebyggelse og elektromagnetiske felt ... 78

7.4.1 Bakgrunn ... 78

7.4.2 Generell kunnskapsstatus om kraftledninger og helse ... 79

7.4.3 Beregnet magnetfeltstyrke... 79

7.5 Støy ... 88

7.5.1 Koronastøy/ledningskorona ... 88

7.5.2 Isolatorkorona/glimtutladninger ... 88

7.5.3 Kontaktstøy/gnistutladninger ... 88

8 Litteraturliste ... 89

9 Vedlegg til søknaden ... 91

9.1 Kart: ... 91

9.2 Ortofoto:... 91

9.3 Bilder: ... 91

9.4 Grunneiere: ... 91

VI

9.5 Andre rapporter: ... 92

Tabeller:

Tabell 2.2: Oversikt over alternativer i konseptvalgutredning ... 19

Tabell 3.1: Viser lengder, nominell spenning, tverrsnitt, og materialvalg for ny 132 kV ledning Hopen - Tjønndal transformatorstasjon, og ombygging ved Hopen transformatorstasjon .... 46

Tabell 3.2: Tekniske data for ny 132 kV ledning Hopen - Tjønndal transformatorstasjon, og omlegging av ledning ved Hopen transformatorstasjon ... 47

Tabell 3.3: Viser tekniske data for ny 132 kV kabel mellom Breiva og Tjønndal transformatorstasjon ... 48

Tabell 4.1: Viser kostnader ved bygging av ny 132 kV forbindelse Hopen – Tjønndalen (luftledning og jordkabel), utvidelser i Tjønndalen transformatorstasjon og sammenkobling av forbindelsen Fauske – Hopen og Hopen – Tjønndalen ... 51

Tabell 4.2: Investeringskostnader for analyserte alternativ ... 57

Tabell 4.3: Variable kostnader for analyserte alternativ... 57

Tabell 4.4: Prissatte virkninger for analyserte alternativ ... 58

Tabell 4.5: Eksempel på konsekvensmatrise ... 58

Tabell 4.6: Konsekvensmatrise for ikke prissatte virkninger ... 58

Tabell 4.7: Oppsummering av samfunnsøkonomiske analyser ... 59

Tabell 7.1: Avstander til nærmeste bolig og hytte på begge traseene ... 87

Figurer:

Figur 1-2: Forventet fremdriftsplan for etablering av anleggene ... 6

Figur 2-1: Vurderte traseer som ikke er omsøkt (Norconsult AS) ... 8

Figur 2-2: Geografisk avgrensning av konseptvalgutredning ... 18

Figur 2-3: Trasealternativer for luftledning vurdert av Bodø bystyre ... 22

Figur 2-4: Trasealternativer for sammenkobling av Fauske-Hopen med Hopen-Tjønndalen . 23 Figur 2-5: Oversikt over reindriftens flyttleier, trekkleier og oppsamlingsplasser i området . 26 Figur 2-6: Reguleringsplanstrekning Hunstadmoen - Thallekrysset - Bodøelv - Gamle riksvei 40 Figur 2-7: Viser felles rørtrase mellom BE Varme og Nordlandsnett i forbindelse med et prosjekt i Bodø kommune ... 41

Figur 3-1: Mastebilde av 132 kV luftledning ... 48

Figur 3-2: Forlegningsmåte for ny 132 kV kabel mellom Breiva og Tjønndal transformatorstasjon ... 49

Figur 4-1: Eksisterende 132 kV ledninger som utgjør dagens hovedforsyning til Bodø ... 52

Figur 4-2: Fremskriving av utvikling i maksimalt effektuttak på Bodøhalvøya ... 53

Figur 6-1: Kraftledningenes virkning på friluftslivsområdene i utredningsområdet. Eksisterende høyspentlinjer er angitt med blått. (Salten Friluftsråd) ... 66

Figur 6-2: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra øst ... 67

Figur 6-3: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra sør mot Hopen og Vikfjellet ... 67

VII

Figur 6-4: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra sør mot Hopen og Vikfjellet ... 68 Figur 6-5: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra vest. Traséen for linjen er markert med grønt. Eksisterende linje er markert med blått... 68 Figur 6-6: Fotomontasje av området ved Hopen trafostasjon sett fra sørvest. Planlagte linjer er markert med grønt. Blå linjer markerer eksisterende linjer. Rød markering markerer strekningen med størst negativ effekt på landskapet ... 69 Figur 6-7: Tranmyran, lokalt viktig naturtype med flere rødlistearter. Planlagt linjetrasé er vist med grønt. Eksisterende linjer er vist med blått ... 70 Figur 6-8: Viktig artsområde med registrert hekking av hønsehauk og jordugle. Mulig lokalitet for plommenype er angitt med oransje firkant ... 71 Figur 6-9: Reindriftens bruk av utredningsområdet. Traséene for de planlagte kraftledningene i grønt ... 72 Figur 7-1: Plankart for Bodø kommune ... 75 Figur 7-2: Styrken på elektromagnetiske felt for omlagt 132 kV luftledning Fauske – Tjønndal.

(Norconsult AS)... 81 Figur 7-3: Styrken på elektromagnetiske felt for eksisterende 132 kV luftledning Hopen – Messiosen i parallell med ny 132 kV luftledning. (Norconsult AS) ... 82 Figur 7-4: Styrken på elektromagnetiske felt for ny 132 kV luftledning (Norconsult AS) ... 83 Figur 7-5: Styrken på elektromagnetiske felt for eksisterende 132 kV luftledning Hopen - Messiosen og omlagt luftledning Fauske - Tjønndal i parallell med ny 132 kV jordkabel (Norconsult AS)... 84 Figur 7-6: Styrken på elektromagnetiske felt for eksisterende 132 kV luftledning Messiosen - Tjønndal og omlagt luftledning Fauske - Tjønndal i parallell med ny 132 kV jordkabel (Norconsult AS)... 85 Figur 7-7: Viser styrken på elektromagnetiske felt for ny 132 kV jordkabel (Norconsult AS) . 86 Figur 7-8: Dagens 132 kV ledninger i forhold til eiendom 62/55, og her vil ny 132 kV ledning gå i samme trase ... 87

1

1 Generelle opplysninger 1.1 Presentasjon av tiltakshaver

Bodø Energi AS er et energiselskap heleid av Bodø kommune. Selskapet ble dannet i 1907 som Bodø Elektricitetsværk, senere skiftet selskapet navn til Bodø elverk. I 1992 ble selskapet omdannet til aksjeselskapet Bodø Energi AS. Fra 2007 gikk selskapet over til konsernform med Bodø Energi som morselskap og fire underselskaper.

I 2010 ble det avsluttet et byttekjøp mellom Bodø Energi AS og Salten Kraftsamband AS, der Salten Kraftsamband AS har kjøpte opp kraftstasjonene i BE Produksjon AS, og Bodø Energi AS kjøpte opp regionalnettet til SKS Nett AS, og etablert selskapet Nordlandsnett AS. Det nye selskapet som ble konstituert den 19.11.2010 eies 95 % av Bodø Energi AS og 5 % av Salten Kraftsamband AS.

Nordlandsnett AS driver nettvirksomhet i Salten regionen. Selskapet eier og driver det meste av regionalnettet i Salten, i tillegg til distribusjonsnettet i Bodø, Beiarn og Gildeskål kommuner. Selskapet har rett over 30 000 nettkunder og en kraftomsetning på 2 675 GWh på regionalnettsnivå, og ca. 800 GWh på distribusjonsnivå.

Konsesjonssøker er Nordlandsnett AS Postboks 1410 8002 Bodø

Telefon: 75 54 51 10

Organisasjonsnummer: 990 892 679

Kontaktpersoner: Trond Storjord (992 90 217), eller Tarjei Solvang (959 82 694)

1.2 Grunnlag for søknaden

Nordlandsnett ser et behov for å styrke hovedstrømforsyningen til Bodøhalvøya av flere ulike årsaker:

Grunnet befolkningsvekst, endring i forbruksvaner og nye elektriske apparater øker effektforbruket på Bodøhalvøya. De siste 10 år har maksimalt effektuttak økt tilsvarende en årlig økning på 2 %. Når man tar hensyn til Bodø kommunes fortetningsplaner i bykjernen, forventet videre befolkningsvekst, kjente utviklingsplaner for næringsliv og elektrisitetens rolle som sekundær energikilde for fjernvarme, forventer Nordlandsnett at økningen i effektuttak vil fortsette. Maksimalt effektuttak på Bodøhalvøya nærmer seg nå et nivå hvor det ikke vil være tilstrekkelig kapasitet på dagens hovedforsyning dersom én av dagens linjer skulle falle ut. Det er derfor behov for en kapasitetsøkning på dagens hovedforsyning dersom ikke forsyningssikkerheten skal reduseres.

Det er flere kjente svakheter ved dagens hovedstrømforsyning. Dette er blant annet knyttet til at hovedforsyningen består av to linjer i felles trase og at enkelte stasjoner er svært

2

sentrale for kraftsystemet i området. Nordlandsnett jobber kontinuerlig med å opprettholde forsyningssikkerheten og det er gjennomført en rekke tiltak for å redusere sannsynligheten for alvorlige feil samt redusere konsekvensen dersom feil skulle oppstå. Likevel vurderer Nordlandsnett det dit hen at det umulig å eliminere muligheten for at en enkelt feil kan medføre avbrudd med svært stor samfunnsmessig konsekvens med mindre strukturen på dagens kraftforsyning endres. Det viktigste tiltaket i en slik systemendring vil være etablering av en tredje hovedforsyning.

Figur 1-1: Skisse av omsøkte anlegg i området rundt Hopen transformatorstasjon

1.3 Hva det søkes om

1.3.1 Anleggskonsesjon

Nordlandsnett søker herved om anleggskonsesjon i medhold av lov av 29. juni 1990

«Energiloven”, § 3-1 for bygging og drift av følgende anlegg:

1. Ny 132 kV kraftledning mellom Hopen og Tjønndal transformatorstasjon samt utvidelse av koblingsanlegget i Tjønndal transformatorstasjon.

2. Omlegging av 132 kV ledningen fra Fauske rundt stasjonen i Hopen, og videre inn på dagens ledning til Tjønndal.

Alle anlegg ligger i Bodø kommune i Nordland.

Anleggene er separate og det søkes dermed om to ulike anleggskonsesjoner. Søknadene er likevel samlet i en felles søknad, da de med tanke på forsyningssikkerheten for kraftsystemet i området bør behandles i sammenheng.

3

1.3.1.1 Søknad 1 – Ny 132 kV kraftledning mellom Hopen og Tjønndal transformatorstasjon samt utvidelse av koblingsanlegget i Tjønndal transformatorstasjon

Strekningen Hopen-Breiva

Den første delen av strekningen fra Hopen (Hopen - Brennlia/Breiva) søkes som luftlinje i en ny og separat trase sør for eksisterende traseer (se vedlagt kart 1.2 og 1.3). Denne traseen vil på deler av strekningen gå gjennom innenfor det som er definert som markagrensen til Bodø kommune. Anlegget vil representere et inngrep i området, men det er i planleggingsfasen søkt å finne en trase som minimerer belastningen for berørte interessenter samtidig som krav til forsyningssikkerhet opprettholdes.

Strekningen Breiva-Tjønndalen

Med bakgrunn i forsyningssikkerhet, mulighet for drift og vedlikehold samt inngrep i Bodømarka er strekningen mellom Breiva og Tjønndalen (se vedlagt kart 1.3, 1.4 og 1.5) søkt som jordkabel i ny trase tett innpå eksisterende linjetraseer. Traseen vil her gå gjennom et område som er svært mye brukt til friluftsliv, men som i liten grad kan ansees å være uberørt natur. Det er forsøkt å etablere jordkabelen i tilknytning til lysløype/turstier for å minske ytterligere inngrep i området og når forbindelsen er i drift vil det være mindre synlige spor.

Traseen vil også kunne gi muligheten til å etablere turstier mellom turområder som i dag ikke er knyttet sammen.

Utvidelse av Tjønndalen transformatorstasjon

Koblingsanlegget i Tjønndalen transformatorstasjon søkes utvidet med ett koblingsfelt østover for å kunne ta imot ny 132 kV forbindelse fra Hopen transformatorstasjon.

1.3.1.2 Søknad 2 – Omlegging av 132 kV ledningen fra Fauske rundt stasjonen i Hopen, og videre inn på dagens ledning til Tjønndal

Den foreslåtte omleggingen er skissert i vedlagt kart 1.6. Linjen mellom Fauske og Hopen kobles sammen med den eksisterende linjen mellom Hopen og Tjønndalen i god avstand fra stasjonen i Hopen. Dette vil gi en sterk direkte forbindelse mellom Fauske og Tjønndalen, samtidig som viktigheten av stasjonen i Hopen reduseres.

1.3.2 Ekspropriasjonstillatelse

Nordlandsnett AS har som mål å inngå minnelige avtaler med de berørte grunneiere.

Det søkes også om Ekspropriasjonstillatelse i medhold av «Oreigningsloven» av 23. oktober 1959 § 2, for å kunne erverve de rettigheter som er nødvendig for å bygge anleggene.

Denne tillatelsen vil bli brukt overfor de grunneiere der vi ikke lykkes med minnelige avtaler.

4 1.3.3 Forhåndstiltredelse

Det søkes om rett til å påbegynne byggingen av anleggene før rettslig skjønn er avholdt for å fastsette i hvilken grad det skal betales vederlag for de rettigheter som erverves.

1.4 Anleggenes beliggenhet

Hopen transformatorstasjon ligger på en avkjøring fra Rv 80 i Hopen.

Transformatorstasjonen ble første gang satt i drift i 1960, og nytt 132 kV anlegg ble satt i drift i 1966. Stasjonen er svært viktig med hensyn til forsyningen til Bodø, og har flere forbindelser til andre transformatorstasjoner. Hopen transformatorstasjon har 2 transformatorer RT3 (132/22 kV) og T4 (132/66 kV).

Tjønndal transformatorstasjon ligger på en kommunal vei med avkjøring fra Rv 80 ved Bodøelv opp og forbi Bodin leir. Stasjonen ble første gang satt i drift i 1976, og da med 132 kV anlegg og en transformator på 50 MVA. Stasjonen er senere utvidet med 2 transformatorer, samt utvidelser av 132 kV anlegget.

Eksisterende 132 kV kraftledning mellom Fauske og Hopen transformatorstasjon ble bygget i 1978, og ble da bygget som en erstatning for en gammel 66 kV ledning mellom stasjonene.

Ledningen er bygget som en tremastledning med fe-al nr. 240 som strømførende line. Denne ledningen fungerer i dag som en hovedforsyning fra indre Salten mot Bodø.

Bestående 132 kV ledning mellom Hopen og Tjønndal ble bygget i 1980 som en oppgradering av forsyningen inn til Bodø. Denne ledningen ble bygd i traseen til 66 kV linja som gikk fra Hopen via Tjønndalen til Bodin, som ble revet frem til Tjønndalen for frigivelse av trase til den nye 132 kV linjen. Ledningen er bygget som en tremastledning med fe-al nr. 240 som strømførende line. Denne ledningen fungerer i dag som en hovedforsyning fra Hopen mot Bodø.

132 kV ledningen som går fra Hopen via Messiosen transformator, videre til Tjønndal transformatorstasjon ble bygd rundt 1966 og i utgangspunktet med Feal 120 22/7. Denne ledningen ble rundt 1990 oppgradert med TAL 150 høylastline. Det ble da foretatt en prosjektering og beregning og vinklemaster ble forsterket med bardunering og forankringsmaster. Dette på grunn av at lina ble strekt hardere for at bakkeklaringen skulle overholdes på høyere temperatur. Lina i seg selv er beregnet for bruk opp til 150 grader, men kan ikke belastes slik at den får temperatur høyere enn 110 grader for å holde foreskreven bakkeklaring, klaringer i krysningspunkt etc.

5

1.5 Eier og driftsforhold

Både Hopen og Tjønndal transformatorstasjon eies og drives av Nordlandsnett AS.

Nordlandsnett AS har også områdekonsesjon for distribusjonsnettet i dette området.

I tillegg eier Nordlandsnett alle 66 kV og 132 kV ledninger i tilknytning til Hopen og Tjønndal transformatorstasjon.

1.6 Andre søknader

Nordlandsnett AS jobber parallelt med konsesjonssøknad for oppgradering av 132 kV ledningen Sundsfjord – Hopen. Denne ledningen er planlagt i delvis samme trase, som dagens linje men vil bli omsøkt med større tverrsnitt, og dermed økt overføringsevne. Dette prosjektet kan også medføre en ny transformatorstasjon i Tuvlia (Saltstraumen), noe som vil medføre at alle komponenter på 66 kV nivå i Hopen transformatorstasjon kan saneres.

Søknaden om anleggskonsesjon for ny ledning mellom Sundsfjord og Hopen forventes å bli ferdigstilt våren 2015.

Nordlandsnett AS er også kjent med at Norges Vassdrags- og Energidirektorat behandler flere småkraftverk i Bodø kommune. Disse kraftverkene har liten betydning for omsøkte anlegg i denne søknaden.

1.7 Dispensasjon fra reguleringsplikten og gjeldende arealplaner

Nordlandsnett AS søker Bodø kommune om fritak fra reguleringsplikten (§ 23) etter plan og bygningsloven § 7, og dispensasjon fra gjeldende kommuneplaner.

Kommunen kan dispensere fra reguleringsplikten dersom det foreligger særlige grunner. De samme offentlige planhensyn som planloven skal ivareta, ivaretas i konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Dette er å betrakte som «særlige grunner» som vil gi kommunen anledning til å innvilge en slik dispensasjon.

1.8 Framdriftsplan

Følgende tidsplan er lagt for gjennomføring av prosjektene. Ved eventuell klagebehandling i OED kan det påregnes lengre behandlingstid.

6

Figur 1-2: Forventet fremdriftsplan for etablering av anleggene NOR AS: Utarbeidelse av konsesjonssøknad

NVE: Behandling konsesjonssøknad

NOR AS: Prosjektering, kontraktsforhandling og MTA-plan

NOR AS: Skogrydding

NOR AS: Bygging av 132 kV ledning rundt Hopen NOR AS: Bygging av 132 kV ledning Hopen-Breiva NOR AS: Etablering av 132 kV jordkabel Breiva Tjønndalen

NOR AS: Utvidelse av koblingsanlegg Tjønndalen

2014 2015 2016 2017 2018

7

2 Forarbeider

2.1 Forarbeider i forkant av konseptvalgutredning

Ny strømforsyning til Bodøhalvøya ble første gang satt på dagsorden etter hendelsen i Steigen i 2006. Saken ble da drøftet mellom Bodø Energi AS og daværende regionalnettseier SKS Nett AS, som da begynte å utarbeide forslag til løsninger. Senere (2010) overtok Bodø Energi AS og Nordlandsnett AS ansvaret for regionalnettet i Salten området, og fortsatte arbeidet med løsninger for ny forbindelse til Bodøhalvøya. Saken ble da drøftet både med Bodø kommune, Fylkesmannen i Nordland, og Nordland Fylkeskommune flere ganger.

Svakhetene med dagens nettløsning ble kategorisert i tre hovedproblemer:

1. Parallelle linjer og kabler i samme trase. Dette øker sjansen for at en hendelse kan skade parallelle anlegg og dermed bli fatal og ramme store deler av forsyningen.

2. Noen av sekundærstasjonene ligger i radialnett dvs. uten regionalnettreserve.

3. Alt av forsyning er innom Hopen og Tjønndal transformatorstasjoner Utredningene:

SKS Nett AS og senere Nordlandsnett AS jobbet videre med disse utfordringene, og har vurdert flere ulike alternativer med ulik detaljgrad. Det startet med tidlige vurderinger av hvilke muligheter som fantes for en ny forsyning inn til Bodø og Bodøhalvøya. Noen alternativer er blitt utvidet underveis, og noen nye er kommet i tillegg. Til sammen er det vurdert 10-11 forskjellige forsterkningsalternativer. Nordlandsnett AS har også benyttet eksterne konsulenter i forbindelse med evaluering av alternativene.

Alternativene:

I forbindelse med de første utredningene er følgende alternativer vurdert:

Tabell 2.1: Trasealternativer som er vurdert, men ikke omsøkt

Nr. Alternativ Beskrivelse

1 Alternativ 1a 132 kV Linje/sjøkabel Evjen – Vestbyen Tr.St. (Vestlig trase) Alternativ 1b 132 kV Linje/sjøkabel Evjen – Vestbyen Tr.St. (Midtre trase) Alternativ 1c 132 kV Linje/sjøkabel Evjen – Vestbyen Tr.St. (Østre trase) 2 Alternativ 2a 132 kV Luftledning Hopen – Tjønndal på sørsida av Soløyvatnet

Alternativ 2b 132 kV Luftledning Hopen – Breiva, og kabel Breiva - Tjønndal Alternativ 2c 132 kV Luftledning Hopen – Tjønndal på nordsida av Soløyvatnet 3 Alternativ 3 132 kV jord og sjøkabel Hopen – Vestbyen Tr.St.

4 Alternativ 4 132 kV jord og sjøkabel Godøy – Vestbyen Tr.St.

8

Figur 2-1: Vurderte traseer som ikke er omsøkt (Norconsult AS)

2.1.1 (Alternativ 1a) 132 kV Linje/sjøkabel Straumøy – Vestbyen (Vestlig trase):

Dette alternativet gikk ut på å bygge en ny 132 kV kraftledning fra Evjen til Skivika på Straumøya. Denne løsningen innebærer kryssing av Sunnanstraumen med et fjordspenn.

Denne delen av traseen har en lengde på ca. 3,3 km. Fra Skivika er det vurdert tre forskjellige alternativer over Straumøya og dette alternativet velger en vestlig trase. Fra Straumøya var det planlagt et landtak i nærheten av Seinesvika og sjøkabel videre til Hangåsbukta ved Bodø hovedflystasjon. Sjøkabelen hadde en planlagt lengde på ca. 7,5 km. Fra Hangåsbukta var det planlagt å legge en ny 132 kV kabel til Vestbyen transformatorstasjon. Lengden på jordkabeltraseen er cirka 2,4 km.

Linjetraseen fra Evjen over mot Skivika vil krysse Saltstraumen naturreservat, som ligger mot indre Sunnanfjorden. Lengre vest på Straumøya vil linjene krysse et nytt naturreservat (Straumøya naturreservat). Ved Seines vil en få en del utfordringer i forbindelse med et militært anlegg. Sjøkabeltraseen fra Seinesbukta til Halangbukta vil også komme i konflikt med den nye maritime verneplanen for Saltstraumen. En ny 132 kV kabeltrase fra Bodøsjøen til Vestbyen transformatorstasjon vil medføre en del utfordringer med hensyn til kryssing av flyplassen. Avinor har i dag flere anlegg tilknyttet flynavigasjonssystemet, og en ny kabel i dette området kan skape problemer for disse anleggene. På jordet øst for Hangåsbukta finnes det spor etter et gravfelt med store gravminner fra jernalderen, og dette vil medføre

9

helt spesielle tiltak i forbindelse med gravearbeidet. Området er i tillegg et svært verdifullt rekreasjonsområde.

Nordlandsnett konkluderer med at dette alternativet berører svært mange naturvern og naturreservat, og at en er usikre på utfordringene i forbindelse med militære anlegg, Avinor, og vernede kulturminner. I tillegg har flere rettighetshavere frarådet et slikt alternativ.

Nordlandsnett AS velger av ovenfor nevnte grunner ikke å omsøke dette alternativet.

2.1.2 (Alternativ 1b) 132 kV Linje/sjøkabel Straumøy – Vestbyen (Midtre trase) Dette alternativet gikk også ut på å bygge en ny 132 kV kraftledning fra Evjen til Skivika på Straumøya, inklusiv kryssing av Sunnanstraumen med et fjordspenn. (Traseen ca. 3,3 km).

Den midtre trase innebar å bygge en ca. 2,9 km 132 kV linje fra Skivika frem til et landtak for sjøkabel ved Skagen gård. Dette ville blitt det korteste alternativet over Straumøya, men det er også en del ulemper med denne løsningen. For det første krysser også dette alternativet Sunnanstraumen og Straumøya naturreservat. I tillegg vil det krysse Straumøya i nærheten av Høgnakken, som er det høyeste punktet på øya. Linjen blir dermed godt synlig i terrenget, og i tillegg vil den bli utsatt for overspenninger.

Sjøkabelforbindelsen fra Skagen til Bodøsjøen ville bli ca. 6,0 km, og dermed den korteste sjøkabelforbindelsen. Også her vil sjøkabeltraseen komme i konflikt med den nye maritime verneplanen for Saltstraumen og få de samme utfordringene med hensyn til kryssing av flyplassen og kulturminner i nærheten av Hangåsbukta som alternativ 1b.

Nordlandsnett konkluderer med at dette alternativet berører mange naturverninteresser i flere områder med vernestatus, har utfordringer knyttet til kryssing av flyplassen samt vernede kulturminner i Hangåsbukta. I tillegg vil dette anlegget bli godt synlig og utsatt for overspenningsproblematikk. Når i tillegg flere rettighetshavere fraråder et slikt alternativ ønsker ikke Nordlandsnett AS å omsøke dette alternativet.

2.1.3 (Alternativ 1c) 132 kV Linje/sjøkabel Straumøy – Vestbyen (Østre trase) I likhet med alternativ 1a og 1b medfører dette alternativet å bygge en ny 132 kV kraftledning fra Evjen til Skivika på Straumøya, inklusiv kryssing av Sunnanstraumen med et fjordspenn. Den østlige trase går ut på å bygge en ca. 3.6 km linje fra Skivika frem til landtak for sjøkabel i Hellevik, og delvis følge samme trase som dagens 22 kV linje. Linjen vil da gå fra Skivika gjennom Stupen mot Blåheia og så svinge østover mot Hellevik. Her ligger linja mer beskyttet siden man slipper å legge den over toppen av fjellet. Fra Bodø byplankontorets side er dette et alternativ som kan tas med i en utredning, men byplankontoret er i utgangspunktet negativ til en slik løsning. Også denne løsningen krysser Sunnanstraumen naturreservat, men det kommer ikke i konflikt med Straumøya naturreservat.

Sjøkabelforbindelsen fra Hellevik til Bodøsjøen vil bli ca. 9,5 km, og har samme utfordringene som de andre alternativene med hensyn til maritim verneplan. Jordkabeltraseen fra

10

Hangåsbukta til Vestbyen vil ha de samme utfordringene med kryssing av flyplassen og vernede kulturminner i Hangåsbukta som alternativ 1a og 1b.

Dette alternativet er muligens det mest akseptable løsningen sett fra andre rettighetshavere, men de er også negativ til denne løsningen. Fortsatt medfører denne kryssing av naturreservat, nærføring med Avinor på flystasjonen, og vernede kulturminner.

Nordlandsnett AS velger derfor heller ikke å omsøke dette alternativet.

2.1.4 (Alternativ 2a) 132 kV Luftledning Hopen – Tjønndal på sørsida av Soløyvatnet.

Alternativ 1a medfører bygging av en 13,3 km ny 132 kV kraftledning fra Hopen transformatorstasjon langs en gammel trase for Kvalvåglinja fram til Skyttelia, og videre frem til Myrneset på sørsiden av Soløyvatnet. Det meste av denne linja vil ligge i den gamle 22 kV linjetraseer mellom Hopen og Skyttelia.

Ved Myrneset møtes den nye 132 kV ledningen og eksisterende 132 kV ledninger, og her må det gjøres en omkobling med eksisterende 132 kV linjer. Den nye ledningen fra Hopen vil komme på sørsiden av bestående trase, mens den nye ledningen, etter Myrneset mot Tjønndalen, må på grunn av plassmangel bygges på nordsiden av eksisterende 132 kV ledninger. Ved Myrneset må derfor den nye linjen krysse eksisterende 132 kV ledning Hopen – Messiosen – Tjønndal og eksisterende 132 kV ledning Hopen – Tjønndal.

Koblingsanlegget i Tjønndal transformatorstasjon utvides med ett bryterfelt, og forlengelse av samleskinnene.

Fra Myrneset og videre frem gjennom Stordalen til Tjønndal vil det bli tre 132 kV ledninger.

Frem til Tjønndal vil den nye 132 kV ledningen ligge i ny trase inntil eksisterende traseer, og her forventes det at fremføring vil bli problematisk fordi områdene er mye brukt for friluftsliv. Bodø kommune har tidligere signalisert at det antas som mindre konfliktfylt med en ny 132 kV ledning på strekningen Hopen – Mørkved, men fra Mørkved/ Breiva til Tjønndal er konfliktnivået høyt. Dette alternativet innebærer tre parallelle 132 kV ledninger inn mot Bodø, og dette er ikke gunstig med hensyn til forsyningssikkerheten. I tillegg vil dette alternativet vanskeliggjøre vedlikehold av den midterste ledningen.

Nordlandsnett konstaterer at ny 132 kV ledning mellom Hopen transformatorstasjon og Mørkved/Breiva kan være aktuelt, men at ledning helt fram til Tjønndal transformatorstasjon vil bli problematisk. Etter en intern ROS analyse av prosjektet har Nordlandsnett AS kommet fram til at det er lite gunstig med tre parallelle 132 kV ledninger inn til Bodø sentrum, og dette begrunnes spesielt med sårbarheten ved å samle alle innmatingene til Bodø i samme trase og mulighet for drift og vedlikehold. Nordlandsnett må derfor vurdere andre løsninger fra Breiva og inn til Tjønndal.

11

2.1.5 (Alternativ 2b) Ny 132 kV ledning Hopen – Breiva, og 132 kV kabel Breiva til Tjønndal transformatorstasjon.

Dette alternativet er en kombinasjon av luftledning og kabel fra Hopen transformatorstasjon til Tjønndal transformatorstasjon. Fra Hopen transformatorstasjon bygges det ca. 5,5 km luftlinje langs den gamle trasen for Kvalvåglinja fram til Skyttelia, og videre frem til Myrneset på sørsiden av Soløyvatnet. Dette er identisk med alternativ 2a.

Bodø kommune signalisert tidlig at en ny trase fra Myrneset og videre til Tjønndal transformatorstasjon ville være svært konfliktfylt med hensynet til friluftsaktiviteter. Det ble derfor foreslått å kable fra Myrneset til Tjønndal transformatorstasjon. Denne strekningen er ca. 7,5 km, når kabelen graves ned i utkanten av eksisterende 132 kV linjetrase. Dette vil øke investeringskostnadene til prosjektet, men en unngår konflikt med friluftsaktiviteter. I tillegg vil en få en sikrere forbindelse, da et linjehavari på en av 132 kV ledningene normalt ikke vil få innvirkning på kabelforbindelsen.

Koblingsanlegget i Tjønndal transformatorstasjon må også i dette alternativet utvides med ett bryterfelt, og forlengelse av samleskinnene.

Dette alternativet er nokså likt omsøkt løsning, men linje og kabeltrase er noe korrigert grunnet innspill fra eksterne konsulenter, rettighetshavere og grunneiere.

2.1.6 (Alternativ 2c) Ny 132 kV luftledning Hopen - Tjønndal på nordsida av Soløyvatnet.

Det ble også utredet et tredje linjealternativ fra Hopen transformatorstasjon til Tjønndal transformatorstasjon. I dette alternativet ble det vurdert å bygge en ny 132 kV luftledning på nordsiden av Soløyvatnet. Dette ville gitt en traselengde på ca. 16 km. Traseen vil da måtte bygges fra Hopen transformatorstasjon over Ørntuva til Engan/ Mosti, videre frem til Skarmoen, herfra videre frem på østsida av Vågøyvatnet frem via Stordalen, og videre til Tjønndal transformatorstasjon.

I Hopen og Tjønndal transformatorstasjoner måtte stasjonene utvides med ett 132 kV bryterfelt.

I dette alternativet ville den nye 132 kV ledningen gå i et område som brukes mye til friluftsliv. Traseen ville dessuten være problematisk også i forhold til dyreliv, fauna og naturverninteresser. Det ville også bli aktuelt med innløsning av hytter. Fra Bestemorenga frem til Tjønndal legges linja gjennom Stordalen som er relativt lite benyttet til fritidsformål.

Fra Skihytta og frem til Tjønndal transformatorstasjon ble det vurderes å legge kabel langs lysløypetraseen, noe som vil gjøre fremføringen mindre konfliktfylt.

12

2.1.7 (Alternativ 3) Ny 132 kV kabel/sjøkabel fra Hopen transformatorstasjon til Vestbyen transformatorstasjon.

Dette alternativet var en 132 kV sjøkabel fra Hopen til Vestbyen transformatorstasjon.

Kabelen måtte tilkobles i Hopen trafostasjon, og bryterfeltet i Hopen transformatorstasjon måtte utvides med et felt, i samsvar med alternativ 1 og 2.

Fra Hopen transformatorstasjon og ned mot et eventuelt landtak for sjøkabelen var det planlagt med vanlig 132 kV jordkabel. Dette ville blitt en forholdsvis vanskelig trase hvor en må krysse jernbanen, kommunal hovedvannledning, vannforsyning til smoltanlegg, og elva fra Vatnvatn. Det ble vurdert muligheten for å krysse jernbanen og elva fra Vatnvatn via eksisterende bruer, men dette er ikke gode løsninger for veimyndighetene. I tillegg er det flere undervannsinstallasjoner i forbindelse med smoltanlegget, og utfordringer med kryssing av den nye Tverlandsbrua fra Løding til Vikan.

En sjøkabel fra landtaket i Hopen til landtaket i Bodøsjøen vil bli ca. 18 km. Denne traseen vil i hovedsak følge Signal AS sin eksisterende fibertrase fra Bodø til Misvær. I nærheten av Mørkved måtte det tas hensyn til et saltvannsinntak i forbindelse med Universitetet i Nordland sitt fiskeanlegg. Det foregår også en del garnfiske i dette området, og dette ble kartlagt i samarbeid med Nordland fylkesfiskarlag.

Dette alternativet vil i likhet med alternativ 1 benytte en 132 kV kabel fra Bodøsjøen til Vestbyen transformatorstasjon.

2.1.8 (Alternativ 4) Ny 132 kV kabel/sjøkabel fra nytt koblingsanlegg på Godøy til Vestbyen transformatorstasjon.

Det fjerde alternativet som ble utredet var å legge en 132 kV sjøkabel fra et nytt koblingsanlegg på Godøya over Saltenfjorden, og inn til Vestbyen transformatorstasjon. På Godøya måtte det etableres et koblingsanlegg med effektbryter mot Bodø, Hopen og Sundsfjord.

Nordlandsnett AS vurdert to steder som kunne være aktuelle for etablering av det nye koblingsanlegget, og disse var Godøynes på Knaplundsøya eller Skålbunes ved Godøystraumen. Det var fordeler og ulemper med begge stedene. Fordel ved å etablere anlegget på Godøynes var at det forenkler kabelføringen på land, og at det blir enklere forhold for sjøkabelen. Ved å plassere anlegget på Skålbunes blir anlegget litt mer skjult, men det vil bli mer vansker med framføring av kabelforbindelsen og vei fram til anlegget.

En sjøkabel fra et landtaket på Godøya til landtaket i Bodøsjøen vil bli ca. 15 km. Denne traseen vil i første del følge Signal AS sin eksisterende fibertrase fra Bodø til Misvær.

Deretter vil den følge Saltenfjorden utover til den var på høyde med Seivågskagen, der vil den bli lagt parallelt med en annen sjøkabel gjennom et rekefelt opp mot Hunstad. Fra Hunstad vil den gå langs land til Bodøsjøen. Det måtte også i dette alternativet tas hensyn til saltvannsinntak i forbindelse med Universitetets i Nordland sitt fiskeanlegg. Nordlandsnett AS har vært i kontakt med Nordland fylkesfiskarlag som mener denne traseen kan aksepteres av dem.

13

Dette alternativet vil i likhet med alternativ 1 og 3 benytte en 132 kV kabel fra Bodøsjøen til Vestbyen eller Tjønndal transformatorstasjon.

Dette alternativet har lenge vært betraktet som en god teknisk løsning. Dette gir en helt ny innmating til Bodø, og en er ikke like avhengig av Hopen og Tjønndal transformatorstasjon.

Dette er en robust løsning med kabel helt fra bryteranlegget på Godøy til Vestbyen transformatorstasjon.

Nordlandsnett AS engasjerte Norconsult AS, til å gjennomføre beregninger av avbrudd- og tapskostnader i forbindelse med ny forsyning til Bodø. Rapporten «Avbrudd- og tapskostnader i Bodø/Økt forsyningssikkerhet» (2011-11-24) dokumenterte forventede avbruddskostnader i Bodø med dagens nett. I tillegg ble det analysert ulike alternativer for å skaffe Bodø en ny forsyningsvei inn til sentrum av byen. Rapporten konkluderer med at alternativ 3 og 4 kommer dårligst ut sammenlignet med linjealternativene i alternativ 2.

2.2 Forhold til offentlige instanser og rettighetshavere i tidlig fase

2.2.1 Bodø kommune

Bodø kommune ble tidlig orientert om planene med en ny 132 kV forbindelse inn til Bodøhalvøya. SKS Nett AS gjennomført et møte med Bodø kommune den 16.03.2009, vedrørende ny kraftlinje til Bodø sentrum. SKS Nett AS orienterte om problemstillingen i forhold til behov for ny kraftlinje inn til Bodø sentrum, og en ROS-analyse har avdekket risiko på noen deler av nettet. Bodø kommune ble orientert om forskjellige alternativer som kan utredes for å løse dette:

1) Ny 132 kV trase inn til Bodø via Straumøya og sjøkabel til sentrum.

2) Ny 132 kV Trase fra Hopen gjennom Bodømarka til Tjønndalen.

Administrasjonen i Bodø kommune kommenterte at forslaget om ny 132 kV trase via Straumøya og sjøkabel til sentrum kunne tas med i en utredning, men byplankontoret er i utgangspunktet negativ til en slik løsning. På forslaget om ny 132 kV ledning gjennom Bodømarka til Tjønndal, presiserte administrasjonen at Bodømarka er ansett som et svært viktig friluftsområde i kommuneplanen og er nærturområde til 85 % av Bodøs befolkning.

Det antas at det er mindre konfliktfylt med en ny linje på strekningen Hopen – Mørkved, men fra Mørkved/Breiva til Tjønndal er konfliktnivået høyt.

Det ble imidlertid i møtet sett på en trase som kan følge eksisterende 22 kV linje rundt Soløyvannet og videre ned til Tjønndalen. Bodø Energi har en distribusjonsnettslinje der i dag og det kan være en mulighet å legge en ny hovedlinje parallelt med denne. Dette vil kunne oppleves som et mindre inngrep enn en ny linje. Andre løsninger ble også diskutert, eksempelvis legging av kabel og kombineres dette med etablering av nye løyper/oppgradering og utvidelse av eksisterende løyper, eller en ny 132 kV sjøkabel fra

Hopen transformatorstasjon.

14

Etter en intern gjennomgang av prosjektet og videre utredning av alternativene, ble også et nytt alternativ vurdert. Legging av en ny 132 kV sjøkabel fra Godøya og inn til Bodø sentrum.

Det ble gjennomført nytt møte med Bodø kommune den 20.05.2011, og på dette møtet ble fire hovedalternativer framlagt for Bodø kommune:

1) Ny 132 kV linje/sjøkabel Evja – Straumøya – Vestbyen (3 alternativer).

2) Ny 132 kV linje/kabel Hopen - Bodømarka – Tjønndalen (3 alternativer).

3) Ny 132 kV jord- og sjøkabel Hopen – Vestbyen.

4) Ny 132 kV jord- og sjøkabel Godøy – Vestbyen.

Alternativene ble gjennomgått med administrasjonen i Bodø kommune, og fordeler og ulemper med de forskjellige alternativene ble drøftet. Saken ble framlagt for komité for plan, næring og miljø (PNM) den 17.11.2011, og PNM fattet følgende vedtak:

1) Ut fra en helhetsvurdering anbefales det at trasealternativ 4. fra Godøya til Vestbyen legges til grunn for konsesjonssøknaden for ny 132 kV strømforsyning inn til Bodøhalvøya.

2) Det forutsettes at de hensyn som er påpekt i uttalelsen ivaretas i konsesjonsbehandlingen, og at kommunen får saken til ny uttalelse fra NVE i forbindelse med konsesjonsbehandlingen.

2.2.2 Nordland Fylkeskommune

I likhet med Bodø kommune har Nordland Fylkeskommune vært orientert om planene en god stund. Det ble gjennomført et møte med Fylkesrådet den 10.08.2010, og her ble fylkesrådet blant annet orientert om:

1) Nettreguleringen fra NVE

 Fornye gammelt nett, og bygge nytt nett for å knytte til ny fornybar produksjon og nytt forbruk

 Framtidsrettet og rasjonelt energisystem

 God leveringskvalitet og kundetilfredshet

 Effektive og innovative nettselskap med tilfredsstillende lønnsomhet 2) Regionalnettet i Salten og utfordringene til Bodøhalvøya

 Avhengigheten av sentrale transformatorstasjoner

 Begrensninger på enkelte ledninger

 Fellesføringer i samme trase

Det ble gjennomført nye møter med Nordland Fylkeskommune den 12.04.2011, angående kulturminner i nærheten av landtaket for sjøkabelalternativet i Hangåsbukta, og et nytt møte senere på våren, med orientering om ny forsyning til Bodøhalvøya. Den 23.09.2011 sendte Nordlandsnett AS brev til Nordland Fylkeskommune angående planlegging av ny 132 kV strømforsyning inn til Bodøhalvøya, og ønsket tilbakemelding på følgende alternativer:

15

1) Ny 132 kV linje fra Evjen over Straumøya, og sjøkabel over Saltenfjorden til Vestbyen transformatorstasjon. Over Straumøya er det vurdert tre alternativer, 1a, 1b og 1c 2) Ny 132 kV linje fra Hopen til Tjønndalen transformatorstasjon eller eventuelt

Vestbyen transformatorstasjon langs ny trase – alternativ 2a, 2b, og 2c

3) Ny 132 kV jord- og sjøkabel fra Hopen trafostasjon til Vestbyen trafostasjon eller eventuelt Tjønndalen trafostasjon.

4) Ny 132 kV jord- og sjøkabel fra Godøy til Vestbyen trafostasjon eller eventuelt Tjønndalen trafostasjon.

Arve Knutsen, Fylkesråd for næring skrev i svarbrev til Nordlandsnett AS den 04.01.2012:

«Alternativ 2 og 3 må innom Hopen transformatorstasjon, det samme som dagens to linjer, noe som gjør dette til et veldig sårbart knutepunkt. Av de fire alternativene dekker både alternativ 1 og 4 den beredskapen og forsyningssikkerheten Bodø som fylkeshovedstad bør ha. Store miljømessige utfordringer og konsekvenser ved alternativ 1 gjør imidlertid dette alternativet lite hensiktsmessig å gå videre med»

«Sikkerhet for kritisk infrastruktur som strømforsyning må ha høyeste prioritet. En alvorlig hendelse vil i dag kunne føre til store konsekvenser for næringsliv, offentlige institusjoner samt innbyggerne i fylkeshovedstaden. Derfor er Nordland fylkeskommunes foreløpige konklusjon at alternativ nr. 4 bør prioriteres for å sikre Bodøhalvøya nødvendig forsyningssikkerhet og beredskap etter dagens krav»

2.2.3 Fylkesmannen i Nordland

Fylkesmannen i Nordland har også vært orientert om planene med ny hovedstrømforsyning til Bodøhalvøya på et tidlig tidspunkt. Det ble gjennomført et møte med Fylkesmannen i Nordland den 14.09.2011, samt at det har vært kommunikasjon via telefon og e-post mellom partene. Nordlandsnett AS og Fylkesmannen i Nordland har i tillegg et etablert samarbeid når det beredskap og øvelser i området. Dette blir ivaretatt av beredskapskoordinator i Nordlandsnett AS og beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen. Den 03.10.2011 ble det sendt et brev til i Fylkesmannen i Nordland der vi anmodet om tilbakemelding få følgende traseløsninger:

1) Ny 132 kV linje fra Evjen over Straumøya, og sjøkabel over Saltenfjorden til Vestbyen transformatorstasjon. Over Straumøya er det vurdert tre alternativer, 1a, 1b og 1c 2) Ny 132 kV linje fra Hopen til Tjønndalen transformatorstasjon eller eventuelt

Vestbyen transformatorstasjon langs ny trase – alternativ 2a, 2b, og 2c

3) Ny 132 kV jord og sjøkabel fra Hopen trafostasjon til Vestbyen trafostasjon eller eventuelt Tjønndalen trafostasjon.

4) Ny 132 kV jord og sjøkabel fra Godøy til Vestbyen trafostasjon eller eventuelt Tjønndalen trafostasjon.

Fylkesmannen i Nordland svarte 08.11.2011 i et felles svar fra Fylkesberedskapssjef og Fylkesmiljøvernsjef at foreløpig konklusjon var:

16

«Fra et beredskapsmessig synspunkt er det viktig at strømforsyningen til Bodøhalvøya både har nødvendige robusthet og gir god forsyningssikkerhet. Dette innebærer en tilknytning via kabel til Vestbyen transformatorstasjon etter alternativene 1 a-c eller alternativ 4. Alt. 1 a og b bør ikke vurderes nærmere, fordi de vil være i direkte konflikt med grunnlaget for vern av Straumøya naturreservat. Alternativ 1 c er også konfliktfylt i forhold til bl.a.

naturverninteresser (Sundstraumlian naturreservat og forslag til marint vern).

Av foreliggende alternativ fremstår etter dette alt. 4 som det mest aktuelle alternativet for framtidig strømforsyning for Bodøhalvøya. Det må i denne sammenhengen tas et visst forbehold i forhold til ev. mulige konsekvenser i forhold til verneinteresser knyttet til området i forbindelse med arbeidet med marin verneplan.

Siden tiltaket berører mange interesser, vil vi imidlertid anbefale at flere alternativer utredes/beskrives nærmere nå i oppstartfasen. I den grad alternativer ikke lenger er realistisk ut fra tekniske eller økonomiske årsaker bør dette også tydelig gå fram. Dette vil kunne forenkle den endelige beslutningen om trasevalg, samt bidra at krav om tilleggsutredninger ikke oppstår senere i prosessen.

Vi ønsker, i tillegg til de alternativene som er skissert, at det utredes /vurderes et alternativ med framføring av strøm i kabel langs vei på Straumøya, med påkobling på eksisterende 132 kV-linje ved Valnes, som vist på kart vedlagt dette brevet»

2.3 Prosess under og etter konseptvalgutredning

I etterkant av tilbakemeldingene fra Bodø kommune, Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland ble det på nytt gjennomført en intern runde i Nordlandsnett AS, og grundige undersøkelser og prosjekteringer ble gjennomført. Det ble gjennomført møter med fiskere, fiskeorganisasjoner, Kystverket, og Fiskeridirektoratet. Nye beregninger av kostnader, og forprosjektering av løsninger i tilknytning til Bodø hovedflystasjon. I tillegg ble der gjennomført interne ROS analyser. Det viste seg etter hvert at en sjøkabelløsning ville bli svært kostbar, og ville bli det dårligste alternativet med hensyn til samfunnsøkonomiske kostnader. I tillegg er det flere usikkerhetsmomenter knyttet til kulturminner i nærheten av landtaket i Hangåsbukta, parallellføring av sambandskabler på flystasjonen, og kryssing av maritimt verneområde i Saltstraumen. Det ble også gjort nye beregninger av kraftflyten i regionalnettet i Bodø, og en ny innmating til Vestbyen transformatorstasjon ville bety større investeringer på andre deler av regionalnettet i Bodø sentrum.

Forarbeidene gjort frem til 2012 resulterte dermed ikke i noen entydig konklusjon på hva som var den samfunnsmessig mest rasjonelle løsningen for å forsterke hovedstrømforsyningen til Bodøhalvøya. Dette skyldes at de analyserte alternativene til dels dekket ulike behov og ikke var direkte sammenlignbare.

Nordlandsnett AS ønsket derfor å gjennomføre en konseptvalgutredning hvor hovedstrømforsyningen til det aktuelle området ble analysert i sin helhet. Her skulle også forventede reinvesteringer grunnet utløpt teknisk levetid bli inkludert og det skulle tas

17

høyde for en videre utvikling i maksimalt effektuttak lik den som har vært de siste 10 år.

Tidshorisonten på utredningen var 30 år.

I analysen ønsket Nordlandsnett AS også å ta med virkninger som er vanskelige å tallfeste.

Disse er blant annet:

 De samfunnsmessige konsekvensene av at en region blir utsatt for bortfall av strømforsyningen over lengre tid. Det vil si konsekvenser ut over det som dekkes inn av KILE-ordningen

 Miljøvirkninger

 Konsekvenser og fleksibilitet for drift og vedlikehold

Konseptvalgutredningen gir svar på hvilken helhetlig løsning man bør utvikle seg mot, herunder hvordan hovedstrømforsyningen inn til Bodøhalvøya bør forsterkes.

Følgende mandat var satt for denne utredningen:

Det skal gjennomføres en konseptvalgutredning basert på samfunnsøkonomiske analyser, tidligere gjennomførte systemstudier og allerede planlagte reinvesteringsprosjekter med hensikt å beskrive behovet for å forbedre forsyningssikkerheten til Bodøhalvøya. Utredningen skal komme med en anbefaling til en fremtidig helhetlig løsning for regionalnettet i området.

Utredningen vurderte tiltak for å finne den beste løsningen på følgende problemstillinger:

 Legge til rette videre samfunnsutvikling gjennom å skape kapasitet for nytt forbruk av elektrisk energi på Bodøhalvøya

 Øke forsyningssikkerheten til sluttbrukerne i området

 Utvikle regionalnettet sammen med annen offentlig infrastruktur

 Fornying av anlegg som nærmer seg slutten på sin tekniske levetid

Geografisk ble utredningen begrenset til å omhandle alt av regionalnett vest for 132 kV samleskinne i Hopen stasjon. For de alternativene som omhandler sjøkabel mellom Godøya og Vestbyen ble koblingsanlegg på Godøya inkludert. Distribusjonsnettet på Bodøhalvøya inngår i vurderingene der dette ble betraktet som relevant.

18

Figur 2-2: Geografisk avgrensning av konseptvalgutredning

Utredningen skulle både komme med forslag til endelig sluttløsning og vurdere gjennomførbarheten av enkelte foreslåtte tiltak. Noen av hovedtiltakene som ble vurdert var:

 En tredje forsyning inn til Bodø

 Redusere avhengigheten av sårbare enkeltstasjoner

 Regionalnettsforbindelse mellom Vestbyen og Rensåsen

 Oppgradere dagens 66 kV nett til 132 kV

I konseptvalgutredningen «Forsyning Bodø» er det analysert fem hovedalternativer.

I oppsettet av alternativer som skal analyseres er det søkt å møte behovene som er avdekket i behovsanalysen for konseptvalgutredningen samt å analysere alternativer som er sammenlignbare. Det er i hovedsak to kriterier som skiller mellom alternativene. Det ene er hvorvidt en ny hovedforsyning inn mot Bodø skal gå langs land fra Hopen eller om det skal etableres en sjøkabel fra Godøy. Det andre kriteriet er hvorvidt stasjonene Bodin og Rensåsen skal oppgraderes til 132 kV i løpet av analyseperioden. Følgende alternativer inngår i utredningen:

 Nullalternativet: Dagens nettopografi beholdes. Investeringer og reinvesteringer gjøres i eksisterende anlegg grunnet lastøkning eller utgått levetid.

 Alternativ 1: Ny forbindelse etableres fra Hopen stasjon og inn til Tjønndalen stasjon.

For å redusere kraftforsyningens avhengighet av enkeltstasjoner etableres det en forbindelse mellom Rensåsen stasjon og Vestbyen stasjon samt at 132 kV-linjen fra Fauske stasjon til Hopen kobles direkte inn på den eksisterende linjen mellom Hopen og Tjønndalen. Traseen til denne nye direkteforbindelsen mellom Fauske og

19

Tjønndalen legges utenom anlegget i Hopen. I tillegg gjøres det nødvendige investeringer grunnet utgått levetid og økt kapasitetsbehov.

 Alternativ 2: Ny 132 kV kabel/sjøkabel etableres fra nytt koblingsanlegg på Godøy til Vestbyen stasjon. For å redusere hovedforsyningens avhengighet av enkeltstasjoner etableres det en forbindelse mellom Rensåsen stasjon og Vestbyen stasjon. I tillegg gjøres nødvendige investeringer og reinvesteringer grunnet utgått levetid og økt kapasitetsbehov.

Alternativ 1 og 2 inneholder to mulige nivåer på investeringene:

 Nivå 1: Stasjonene Rensåsen og Bodin beholdes på 66 kV

 Nivå 2: Stasjonene Rensåsen og Bodin oppgraderes til 132 kV

Tabell 2.2: Oversikt over alternativer i konseptvalgutredning

Alternativ Nivå 1 Nivå 2

0 Reinvestering i dagens nett

1 Ny forbindelse Hopen- Tjønndalen (Bodin). Reserve for stasjoner i regionalnettet.

Dagens spenningsnivå beholdes

Stasjonene Rensåsen og Bodin oppgraderes til 132 kV.

Ny hovedforsyning etableres mellom Hopen og Bodin.

2 Sjøkabel fra Godøy til Vestbyen.

Reserve for stasjoner i regionalnettet.

Dagens spenningsnivå beholdes

Stasjonene Rensåsen og Bodin oppgraderes til 132 kV

Basert på vurderingene i konseptvalgutredningene ønsker Nordlandsnett AS å utvikle regionalnettet i området som beskrevet i alternativ 1, nivå 2 (1.2). Dette innebærer blant annet en ny hovedstrømforsyning langs land mellom Hopen og Tjønndalen samt en ombygging rundt stasjonen i Hopen. I det videre arbeidet har Nordlandsnett AS vurdert ulike detaljer innenfor dette alternativet.

Vurdering av kabel på større deler av strekningen mellom Hopen stasjon og Tjønndalen stasjon

På bakgrunn av ønsker og innspill fra interessenter og grunneiere underveis i prosessen har Nordlandsnett AS fått BE Energimontasje AS til å vurdere muligheten for å etablere større deler av forbindelsen som kabelanlegg. Vurderingene konkluderer med at det vil være til dels svært utfordrende, både med tanke på topografi og konflikt med annen infrastruktur, å etablere de første kilometerne fra Hopen som kabelanlegg.

Vurdering av bruk av luftledning på hele strekningen mellom Hopen stasjon og Tjønndalen stasjon

Utgangspunktet for Nordlandsnett AS har vært at en ny 132 kV forbindelse mellom Hopen stasjon og Tjønndalen stasjon skal etableres som luftledning. Dette vil følge etablert praksis for 132 kV forbindelser utenfor tettbygde strøk. Selv om luftledninger medfører båndlegging av større areal og har større sannsynlighet for feil vurderes dette til å være underordnet på grunn av kortere tid til feilsøking og feilretting samt lavere investeringskostnader enn for jordkabel.

20

Som beskrevet i kapittel 2.1.4 og 2.1.6 har Nordlandsnett utredet to alternative traseer for luftledning.

Traseforslaget vist som alternativ 2c i Figur 2-1 fremstår på et overordnet nivå som et mulig alternativ. Traseforslaget på nordsiden av Soløyvannet har god fysisk avstand til eksisterende hovedforsyning og topografien fremstår ikke som spesielt krevende.

Likevel har alternativet blitt forkastet i forarbeidet til konsesjonssøknaden grunnet flere ulemper. Traseen vil få en lengde på om lag 16 km. Dette vil være 3 km lengre enn en trase som følger eksisterende forbindelser. Traseforslaget vil innebære nærhet til bebyggelse i form av både fast bebyggelse og fritidseiendommer i området rundt Soløyvannet og sannsynligvis vil det være behov for å innløse enkelte eiendommer. På strekningen fra Bestemorenga til Tjønndalen transformatorstasjon vil traseen måtte krysse et område som er svært mye benyttet til idrett og friluftsliv av befolkningen på Bodøhalvøya. Deler av området er allerede preget av menneskelig aktivitet i form av blant annet travbane, skytebane, skianlegg og modellflybane, men anlegget vil også måtte krysse andre deler av området som ikke i dag ikke er berørt i stor grad, men som er et svært populært område for rekreasjon og friluftsliv. Traseen vil i dette området måtte krysse høyt i terrenget og dermed være synlig i horisonten i et stort område både øst, sør og vest for Tjønndalen stasjon.

Undersøkelser gjennomført både av Nordlandsnett AS og Norconsult AS viser at det er tilstrekkelig plass til å bygge en tredje 132 kV linje i parallell med eksisterende linjer som vist som alternativ 2a i Figur 2-1. Fordelene med et slikt alternativ er at det vil medføre den korteste traselengden og en trase hvor Nordlandsnett AS har lang erfaring med å drifte luftledning på dette spenningsnivået i dette området.

Alternativet har likevel en del store svakheter og utfordringer som gjør at det vurderes som lite hensiktsmessig å konsesjonssøke dette alternativet. Disse er blant annet avdekket og analysert gjennom en Risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomført av Nordlandsnett. En av hovedbegrunnelsene for å gjennomføre tiltakene omsøkt i denne konsesjonssøknaden er å øke forsyningssikkerheten til innbyggerne på Bodøhalvøya gjennom å redusere sårbarheten i regionalnettet i området. Dersom en ny hovedforsyning bygges parallelt med eksisterende vil flere av sårbarhetene som eksisterer i dag videreføres og dette vurderes som lite hensiktsmessig å gå videre med.

Langs den aktuelle traseen er det flere områder med svært begrenset plass til å etablere og vedlikeholde en 132 kV linje. Dette gjelder strekningen fra Soløyvannet til Tjønndalen transformatorstasjon. Her må den nye luftledningen delvis etableres på sørsiden av eksisterende linjer, mens den på andre deler av strekningen må etableres på nordsiden.

Dette innebærer punkt der ny forbindelse må krysse eksisterende forbindelser, noe som anses som lite gunstig.

Plassutfordringen vil også gjøre det komplisert å etablere anlegget samtidig som forsyningen til Bodøhalvøya opprettholdes. Bygging i parallell med spenningssatte anlegg vil øke både kostnad og byggetid.