EndringssøknadNy Saltstraumen transformatorstasjon

(1)

Ny Saltstraumen transformatorstasjon

Utarbeidet av:

(2)

(3)

i

Nordlandsnett AS Pb. 1410

8002 Bodø

01.11.2018

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091, Majorstua

0301 Oslo

Endringssøknad – Saltstraumen transformatorstasjon

Det henvises til konsesjonssøknad «Ny Saltstraumen transformatorstasjon og oppgradering av 132 kV kraftledning Saltstraumen – Hopen i Nordland fylke» datert 23.10.2017 med NVE- saksnummer 201200052.

Søknaden beskriver behovet for byggingen av Saltstraumen transformatorstasjon i Hestlidalen, sør for Saltstraumen i Bodø kommune i Nordland fylke. I tillegg omfatter søknaden byggingen av ny 132 kV luftledning fra Saltstraumen transformatorstasjon til Hopen transformatorstasjon. Relatert til denne er det utarbeidet ytterligere to søknader, «Ny 132 kV kraftledning Sundsfjord – Saltstraumen Bodø, Gildeskål og Beiarn kommuner» og

«Ny Kjelling transformatorstasjon i Gildeskål kommune i Nordland fylke». Tilsvarende som for Saltstraumen transformatorstasjon er det utarbeidet endringssøknad for Kjelling transformatorstasjon. Endringene i løsning for Saltstraumen og Kjelling er i hovedsak de samme.

Nordlandsnett AS ønsker med dette å søke om endring av utforming og teknisk løsning for Saltstraumen transformatorstasjon innenfor uendret tomtegrense. Alle øvrige aspekter ved opprinnelige søknad er uendret. Disse blir ikke omtalt i denne endringssøknaden.

Bodø, 01.11.2018 Nordlandsnett AS

(4)

Side 1

1 Beskrivelse av endring

Endringen omfatter i hovedsak overgang fra konvensjonelt utendørs luftisolert til innendørs gassisolert koblingsanlegg (GIS) for 132 kV-anlegget. Den nye løsningen er beskrevet i det følgende.

Istedenfor det 132 kV luftisolerte koblingsanlegget plassert utendørs blir det bygget et nytt hus som også skal inneholde GIS-anlegget. Bygget vil ha kontroll- og oppholdsrom, rom for 22 kV koblingsanlegg og en større sal for GIS-anlegget. GIS-salen utstyres med kran i taket for å muliggjøre enkelt transport, montasje og eventuelle utskiftinger. I tillegg flyttes de planlagte transformatorene T1 og T2 innendørs (henholdsvis 16 MVA 132/22 kV og 30 MVA 132/66/22 kV) og plasseres i transformatorceller med tak, som en del av bygget.

GIS-anlegget vil bli etablert med enkel samleskinne. Antallet 132 kV felt er fire, og hvert felt utføres som kapslede og trykksatte gassfylte moduler med felles samleskinne. Tilsvarende som for opprinnelig løsning planlegges det anskaffet en egen modul som vil driftes på 66 kV inntil dagens linje mot Gillesvåg oppgraderes. Dersom denne linjen blir oppgradert til 132 kV kan den enkeltstående modulen sammenkobles med resterende anlegg.

Istedenfor omsøkt løsning med innstrekk fra endemast til innstrekkstativ i koblingsanlegget vil nå luftlinjene avsluttes i endemast nær stasjonen. Linjene videreføres som kabel til byggets yttervegg. Kablene legges så videre i kanaler i bygget til GIS-salen.

Endringen medfører at kabelanleggene øker i omfang da det er nødvendig med kabling av alle forbindelser fra koblingsanlegg til transformatorer, i tillegg til innføringskablene fra linjene.

Transformatorcellene etableres på byggets østvegg og utstyres med grube for oljeoppsamling og ventilasjonsrister i port.

Det nye bygget blir oppført hovedsakelig i betong, med platekapsling eller passende kledning foran transformatorcellene.

Oversiktsplan for den nye løsningen er presentert i vedlegg 2. Oversiktstegning av bygget i 3D og fasadetegninger er vist i henholdsvis vedlegg 1 og 4.

(5)

Side 2

1.1 Systemdata

Endrede systemdata er som følger:

132 kV koblingsanlegg

Type Gassisolert

Isolasjonsmedium SF6, «Clean-air» eller annet alternativ til SF6

Driftsspenning 132 kV

Isolasjonsnivå 145 kV

Antall bryterfelt 4 + 1 frittstående felt driftet på 66 kV

22 kV koblingsanlegg

Type Platekapslet anlegg

Isolasjonsmedium Luft

Driftsspenning 22 kV

Antall bryterfelt Antatt 7 132/22 kV transformator

Omsetningsforhold 132/22 kV

Ytelse 16 MVA

Plassering Transformatorcelle i bygg

Kjøling Naturlig ventilasjon med rister i port

132/66/22 kV transformator

Omsetningsforhold 132/66/22 kV

Ytelse 30/30/16 MVA

Plassering Transformatorcelle i bygg

Kjøling Naturlig ventilasjon med rister i port

132 kV kabel for innføring av linje fra Sundsfjord

Strekning Fra endemast mot Sundsfjord til GIS-anlegg

Driftsspenning 132 kV

Kabeltype TSLF

Linens strømføringsevne 1180 A

(FeAl 240 (26/7), 80 ºC ledertemp., 0 ºC

omgivelsestemp., 100% av kontinuerlig termisk grenselast)

Forventet ledertverrsnitt kabel 3x1x1600 mm² Al

Strømføringsevne kabel 1050 A (trekant, forlagt i jord 15 ºC, tosidig jording)

(6)

Side 3

132 kV kabel for innføring av linje fra Hopen

Strekning Fra endemast mot Hopen til GIS-anlegg

Kabeltype TSLF

(FeAl 329 Curlew, 80 ºC ledertemp., 0 ºC omgivelsestemp., 100% av kontinuerlig termisk grenselast)

Forventet ledertverrsnitt kabel 2x3x1x1600 mm² Al

Strømføringsevne kabel 1827 A (trekant, forlagt i jord 15 ºC, tosidig jording, korrigert for fellesføring med faktor 0,87)

66 (132) kV kabel for innføring av linje fra Gillesvåg

Strekning Fra endemast mot Gillesvåg til GIS-anlegg

Kabeltype TSLF

(FeAl 240 (26/7), 80 ºC ledertemp., 0 ºC

omgivelsestemp., 100% av kontinuerlig termisk grenselast)

Forventet ledertverrsnitt kabel 3x1x1600 mm² Al

Strømføringsevne kabel 1050 A (trekant, forlagt i jord 15 ºC, tosidig jording)

132 kV kabel for transformatorer

Strekning Fra T1 til GIS-anlegg

Fra T2 til GIS-anlegg

Kabeltype TSLF

Nødvendig strømføringsevne 131 A (30 MVA) Forventet ledertverrsnitt kabel 3x1x400 mm² Al

Strømføringsevne kabel 685 A (trekant, forlagt i luft, tosidig jording)

66 kV kabel

Strekning Fra T2 til GIS-anlegg

Kabeltype TSLF

(7)

Side 4

22 kV kabel

Strekning Fra T1 til 22 kV koblingsanlegg Fra T2 til 22 kV koblingsanlegg

Driftsspenning 22

Isolasjonsnivå 24

Kabeltype TSLF

(8)

Side 5

2 Bakgrunn og begrunnelse

Hovedårsaken til endringen er ønske om å samkjøre og delvis standardisere løsningene på andre lignende prosjekter som Nordlandsnett jobber med. Det planlegges på sikt totalt fem lignende transformatorstasjoner, inkludert Saltstraumen og Kjelling. Nordlandsnett ser store fordeler med å benytte samme løsning flere steder. Både fordi det muliggjør enklere vedlikehold og reparasjon, men også fordi det forventes å gi kostnadsbesparelser i innkjøpsprosessen. Det kan dessuten være synergieffekter å hente ut om man kan benytte relativt like løsninger for bygget.

Den største besparelsen forventes på drifts- og vedlikeholdskostnadene. GIS-anlegg krever i utgangspunktet mindre vedlikehold enn konvensjonelt luftisolert anlegg, og antallet periodiske tilstandskontroller kan reduseres betraktelig. Prosedyrene for tilstandskontroll er dessuten enklere å utføre og mindre omfattende enn for konvensjonelt anlegg.

I tillegg forventes det positive effekter fra det faktum at anlegget er plassert innendørs i kontrollert klima. Påkjenninger fra vær og vind er en de største bidragsyterne til feil og vedlikeholdsbehov i høyspentanlegg. GIS-anlegget har dessuten færre bevegelige komponenter, noe som ytterligere reduserer sannsynligheten for feil.

Takket være innendørs plassering ser Nordlandsnett dessuten for seg at det er mulig med større bruk av instrumentering og sensorer for overvåkning, enn det som er mulig ved konvensjonelt utendørsanlegg. På denne måten kan anleggets tilstand effektivt overvåkes uten at personell nødvendigvis trenger å reise til stasjonen.

Endringen vil også gjøre at det bebygde stasjonsområdet kan minimeres og vil klart være å foretrekke visuelt. Ved at høye og dominerende stålkonstruksjoner som innstrekkstativ, samleskinnearrangement og stålsøyler utgår, blir inntrykket av området «renere» og mindre påfallende. Dette er fordelaktig med hensyn på naboene, men også alle andre som ferdes i området.

Til tross for at GIS-anlegg har en større investeringskostnad enn konvensjonelt luftisolert anlegg ventes det at et GIS-anlegg vil være det mest rasjonelle og kostnadseffektive på sikt. Summen av reduserte vedlikeholdskostnader og andre ikke prissatte fordeler oppveier den økte investeringen.

(9)

Side 6

3 Konsekvenser

De viktigste konsekvensene av endringen er omtalt i følgende kapitler.

3.1 Miljø

Vanligvis brukes SF6-gass som isolasjonsmedium i gassisolerte koblingsanlegg. Gassen har egenskaper som gjør den meget godt egnet som isolasjonsmedium og muliggjør meget kompakte anlegg. Gassen har også god evne til å slukke lysbuer i brytere og gir god varmeavdeling fra ledere. Dessverre er den også en meget potent klimagass og har, ifølge IPCC, et globalt oppvarmingspotensial som er 23 900 ganger større enn CO2. Dette gjør at selv utslipp av små mengder kan få store konsekvenser i et klimaperspektiv.

I tillegg er gassen farlig for mennesker siden den er tyngre enn luft og dermed kan fortrenge luft i lungene. Dette stiller særskilte krav om opplæring av montasje- og vedlikeholdspersonell. Utstyr for gassovervåkning blir installert i GIS-salen for rask deteksjon av eventuelle utslipp.

Alternativer til SF6 som isolasjonsmedium er av stor interesse for produsentene av gassisolerte koblingsanlegg. Eksempler på alternativer er AirPlus (luft og CO2 blandet med fluorketon) eller fluornitril. Det finnes også varianter som bruker såkalt «clean-air» (oksygen og nitrogen) som isolasjonsmedium. Anleggene som nytter alternativer til SF6- gass er vanligvis litt større, men det forventes ikke at dette vil påvirke bygningsstørrelsen i særlig grad.

Ved overgang til SF6-isolert GIS-anlegg vil mengden SF6 i anlegget øke betraktelig i forhold til konvensjonelt luftisolert anlegg. Erfaringsmessig er det minimalt med lekkasjer fra slike anlegg. Typisk ligger lekkasjeraten under 0,1 % av det totale gassvolumet, per år.

Nordlandsnett vil vurdere alternativene til SF6-gass i forespørselsfasen.

(10)

Side 7

3.2 Investeringskostnader

Siden kun løsningen på transformatorstasjonen er endret blir kun kostnadene for etableringen av denne vurdert her. For opprinnelig omsøkt løsning var entreprisekostnadene estimert til 49,3 millioner kroner (kapittel 4.3 i opprinnelig søknad). Øvrige kostnader knyttet til prosjektadministrasjon, prosjektering og lignende er omstrukturert for lettere sammenligning med Kjelling transformatorstasjon. Disse kostnadene er, med unntak av kostnad for grunnerverv og reindriftserstatning, estimert som en prosent av entreprisekostnaden. Det har derfor vært nødvendig å rekalkulere disse.

Kostnad [kkr]

Grunnarbeider inkludert vei 7 886

Bygg 11 152

Transformator, høyspennings- og kontrollanlegg 43 520

Uspesifisert anlegg 1 000

Sum entreprisekostnader 63 558

Byggherrekostnad (10%) 6 356

Prosjekteringskostnader (7%) 4 449

Grunnerverv 1 000

Reindriftserstatning 500

Totalt (avrundet) 75 900

Økningen i estimert entreprisekostnad er dermed ca. 14,2 millioner kroner.

3.3 Arealbruk

Den nye løsningen vil gjøre det mulig å redusere transformatorstasjonens fotavtrykk vesentlig. Opprinnelig løsning ville beslaglagt 4800 m². Nordlandsnett ønsker å fortsatt erverve tomt som tidligere omsøkt, men kun nødvendig tomteareal opparbeides.

Opparbeidet areal forventes å beslaglegge omtrent 3300 m². Antatt nødvendig beslaglagt areal er illustrert i vedlegg 2.

3.4 Støy

Med hensyn på støy fra de elektriske installasjonene forventes det at støyspredningen til omgivelsene reduseres markant med den nye løsningen. Koronastøy fra det tidligere omsøkte utendørsanlegget forsvinner fullstendig og lyd fra transformatorene vil reduseres betraktelig ved at de plasseres innendørs.

(11)

Side 8

4 Vedlegg

Vedlegg A og vedlegg E – I fra opprinnelig søknad er uendret og fortsatt gjeldende.

1. Oversiktstegning 3D Saltstraumen

Erstatter vedlegg B i opprinnelig søknad.

2. Oversiktsplan Saltstraumen

Erstatter vedlegg C i opprinnelig søknad.

3. Forenklet enlinjeskjema Saltstraumen (unntatt offentlighet)

Erstatter vedlegg D i opprinnelig søknad.

4. Fasadetegninger Saltstraumen

Nytt vedlegg.