Begrepet Høykonflikt
Betydning, bruk og hensiktsmessighet av begrepet
Kandidatnummer: 670 Leveringsfrist: 25. april 2019 Antall ord:17 991
i Innholdsfortegnelse
INNLEDNING ... 1
1.1 Oppgavens tema ... 1
1.2 Problemstilling ... 2
1.3 Avgrensning ... 2
1.4 Aktualitet ... 2
1.5 Metode ... 5
1.6 Veien videre ... 6
2 DEFINISJONER OG BESKRIVELSER AV HØYKONFLIKT ... 7
2.1 Helland og Borren – Foreldrekonflikt; identifisering av konfliktnivåer, sentrale kjennetegn og risikofaktorer hos høykonfliktpar ... 7
2.1.1 Bakgrunn ... 7
2.1.2 Rapportens funn ... 7
2.1.3 Min vurdering ... 10
2.2 Grethe Nordhelle – Høykonflikt ... 12
2.2.1 Bakgrunn ... 12
2.2.2 Funn ... 12
2.2.3 Min vurdering ... 17
2.3 Begrepsbruk internasjonalt ... 18
2.3.1 High-conflict ... 18
2.3.2 Intractable conflict ... 21
2.3.3 Emosjonelt ladede konflikter ... 22
2.4 Min vurdering ... 24
2.4.1 Hva trengs? ... 24
3 HØYKONFLIKT OG FORHOLDET TIL ESKALERING ... 26
3.1 Eskalering ... 26
3.1.1 Definisjon ... 26
3.1.2 Konfliktstørrelse – dimensjon og intensitet ... 27
3.1.3 Eskaleringsprosessen ... 30
3.2 Psykologiske mekanismer ... 35
3.2.1 Struktureringsmodellen – strukturendringer ... 35
3.2.2 Emosjoner og følelser ... 38
3.3 Forholdet mellom høykonflikt og eskalering ... 39
3.3.1 Felles elementer ... 40
ii
3.3.2 Elementer som utmerker seg ved høykonflikt ... 41
3.4 Forslag til en ny definisjon ... 43
4 HENSIKTSMESSIG BEGREPSBRUK? ... 45
4.1 Diskusjon om bruken av høykonfliktbegrepet ... 45
4.1.1 Tvetydig og mangfoldig bruk ... 45
4.1.2 Screening ... 46
5 AVRUNDING OG KONKLUSJON ... 50
KILDELISTE ... 51
1 Innledning
1.1 Oppgavens tema
Tema for oppgaven er begrepet høykonflikt.
Juristers arbeid handler ofte om andre menneskers konflikter. Den materielle retten bidrar til å motvirke, avverge og løse konflikter, mens prosessreglene gir veiledning for hvordan oppståtte konflikter skal behandles. Samtidig har jurister behov for kunnskap om andre perspektiver på konflikter og alternative metoder for å håndtere dem. Faget konflikthåndtering kombinerer fag- lige perspektiver fra juss, psykologi og rettssosiologi.1
Konflikter har vært en del av menneskers historie i alle tider. Konflikt skapes av mennesker og mennesker blir preget og formet av konflikter. Vi mennesker er sosiale vesener og vi har mot- stridende interesser. Det er derfor umulig å leve i felleskap uten at det oppstår konflikter. Kon- flikter kan være små og hverdagslige, og de kan være store og altoppslukende. For at vi skal forstå og utforske årsaken til konflikten, er det viktig å skille mellom konflikten i seg selv, hva vi gjør med den og hva den gjør med oss.2 Dette skillet bidrar til forståelse for hva som opprett- holder konflikten over tid.
En del konflikter eskalerer til det som kalles høykonflikt. Høykonflikt er et begrep som har blitt brukt i mange år på fagfeltet familiemekling og stammer opprinnelig derfra.3 Høykonflikt be- nyttes også i mange ulike konfliktsammenhenger som familiekonflikter, arbeidskonflikter, gruppekonflikter, krig med mer. Likevel foreligger ingen konsensus om én definisjon av høy- konflikt, og begrepsbruken varierer i litteraturen. Høykonfliktene kjennetegnes ved at de er kro- niske, personorienterte og fiendtlige. 4 Ofte blir selve konflikttemaet overdøvet av intense emo- sjonsuttrykk og generell mistillit til motparten. Høykonflikt knyttes særlig til destruktiv konfliktadferd som omfatter tøffe virkemidler og intense emosjonsutrykk. Kommunikasjonen er ofte svært dårlig eller ikke-eksisterende.5 De sterke emosjonene kommer av at vi føler oss truet. 6 Noe som ofte leder til selvsentrert adferd og tankesett.7
1 UiO (2019)
2 Ekeland (2010)
3 Nordhelle (2016) s. 17
4 Helland og Borren (2015) s. 38
5 l.c.
6 Shapiro (2017) s. 10-11
7 Nordhelle (2016) s. 9
2 1.2 Problemstilling
Ettersom det er en betydelig bruk, men ingen konsensus om begrepet, er det behov for en bedre definisjon av høykonflikt, slik at familievernet, advokater, klinikere og andre instanser er bedre i stand til å kjenne igjen og gi riktig støtte og hjelp til denne gruppen. Språket har en stor be- tydning for vår erkjennelse i dagliglivet, i juss og i konflikthåndtering. I menneskelig interak- sjon utgjør kommunikasjon et premiss, og juristers arbeid er spesielt knyttet opp mot forståelsen av bestemte tekster, definisjoner og begreper. Begrepsforståelse er også et premiss for læring og forskning. Språket er spesielt viktig, ikke bare fordi det er avgjørende for kommunikasjonen og definisjoners innhold ved at den representerer eller beskriver virkeligheten, men også fordi språket er grunnleggende for vår forståelse av virkeligheten.8 Derfor kan et viktig steg på veien for å kunne hjelpe par og familier ut av disse vanskelige konfliktene, være å avklare hva begre- pet høykonflikt innebærer. Det er det jeg vil forsøke i denne oppgaven, avklare hva begrepet høykonflikt betyr, hvordan det brukes og om det er hensiktsmessig.
1.3 Avgrensning
Begrepet høykonflikt benyttes i flere ulike konfliktsituasjoner. Denne oppgaven drøfter innhol- det i høykonfliktbegrepet slik det benyttes om foreldrekonflikter. Med foreldrekonflikter menes i denne oppgaven høykonflikt i de nære relasjonene mellom ektepar, samboere og foreldre før og etter samlivsbrudd. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i disse konfliktene, fordi de disse sakene er hyppig representert i domstolene, og fordi familiekonflikter berører mange og krever store samfunnsresurser. 9
1.4 Aktualitet
Alle ektefeller og samboere som går fra hverandre og har felles barn under 16 år, må møte til én times obligatorisk mekling.10 I 2017 var det 19 800 lovpålagte meklingssaker i Norge.11 Ut- over denne ene timen kan mekler bare oppfordre videre til 6 timer fremmøte, om mekler finner det hensiktsmessig.12 Hele 55 prosent avslutter meklingen etter den obligatoriske timen.13 En
8 Høgberg (2015) s. 13
9 Foreldretvistene utgjør 16 prosent av innkommende saker for domstolene. Barne- og likestillingsdepartementet (2016)
10 se ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51
11 Statistisk sentralbyrå (2018)
12 Se barneloven § 54, jf. forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1
13 Statistisk sentralbyrå (2018)
3
av fire par avslutter meklingen uten å ha kommet frem til en avtale.14 Av de obligatoriske mek- lingssakene utgjør høykonfliktsakene omtrent 12 prosent.15 Kun 2 prosent av parene benytter seg av tilbudet om 5-7 timers mekling.16 Disse tallene viser blant annet at det er krevende for mekler å motivere par i høykonflikt til å benytte seg av det offentlige tilbudet.
Formålet med den obligatoriske meklingen er at foreldrene med meklers bistand, skal inngå en skriftlig avtale om barneomsorgen.17 Det vil si avtale om bosted, samvær og foreldreansvar etter samlivsbruddet. Avtalen skal baseres på hva som er til barnets beste.18 Begrepet barnets beste er både et rettslig kriterium og rettesnor.19 Hva som er til barnets beste, vil alltid bero på en konkret, skjønnsmessig vurdering. I psykologien finnes det heller ingen presis eller entydig anbefaling som kan gi veiledning ved tolkningen av den rettslige standarden, barnets beste. Det er likevel stor enighet om at det beste for barnet er å ha et godt forhold til begge sine omsorgs- personer.20 I denne vurderingen er det flere faktorer som spiller inn, eksempelvis barnets alder, konfliktnivået til foreldrene etter bruddet, hva barnet selv ønsker og om hvordan omsorgsfor- delingen har vært under samlivet. Dette kan invitere til en konfliktfylt konkurranse mellom foreldrene om hvem som er den beste omsorgspersonen. Når foreldrene er konkurransedrevet og veldig emosjonelt aktivert kan det bli krevende å finne en felles løsning.
Vi kan se to tendenser for dem som ikke kommer til enighet etter endt meklingsforsøk. Den ene gruppen tar saken videre til domstolen. En konflikt som blir avsagt ved dom blir ikke nødven- digvis løst og relasjonen mellom partene er heller ikke reparert. Selve rettsspørsmålet, for ek- sempel hvor barna skal bo blir avklart, men selve konflikten mellom foreldrene og de psykiske belastningene den medfører, kan vedvare i mange år og for noen livet ut. En rettsprosess er ressurskrevende for samfunnet, krevende og kostbart for de involverte partene. I noen tilfeller kan rettsprosesser øke konfliktens intensitet.21
14 Sintef (2011) s. 18
15 ibid. s. 16
16 ibid. s. 55
17 Jf. forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1
18 Se barneloven § 48 jf. forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 2
19 Se NOU. 2008:9 s. 36-41
20 Thuen (2019)
21 Meld. St. 24 (2015-2016) s. 51-52
4
For den andre gruppen som ikke kommer til enighet etter endt mekling og som ikke tar saken til domstolene, fortsetter gjerne konflikten å styre partenes liv.22 Det kan være flere årsaker til at partene hverken kommer til enighet gjennom mekling eller bringer saken inn til domstolene.
Noen frykter muligens at konflikten og relasjonen forverres, andre ser at de ikke har tilstrekke- lig bevis som taler i deres favør eller frykter kostnadene ved en rettsak. I dette tilfellet gjenstår to alternativer, gi etter for motparten og resignere, eller fortsette kampen uten bistand. Disse to alternativene fører heller ikke alltid til et lavere konfliktnivå. Resignasjon løser nødvendigvis ikke konflikten mellom partene, og er derfor i mange tilfeller ikke det beste for barnet. Den fiendtlige holdningen mellom partene, fører ofte til nye konflikter. Om den ene forelderen ikke makter mer og trekker seg unna, eller blir holdt unna, mister barnet en viktig omsorgsperson. I en undersøkelse blant norske fedre og mødre fra 2008, svarte 56 prosent at de hadde hatt store konflikter i perioder etter bruddet.23 Seks år etter bruddet, rapporterte fremdeles en av tre om at de fortsatt hadde store konflikter.24
Alvorlig parkonflikt kan være meget belastende for parene som opplever dette på flere livsom- råder. I tillegg er det godt kjent i dag at det er skadelig å vokse opp med foreldre som er fiendtlig innstilt til hverandre.25 Barna opplever ofte seg verken hørt eller sett av foreldrene, familiever- net eller av retten. Mange får psykiske plager som preger dem livet ut.26 Barna kan slite med angst, depresjoner, nedsatt konsentrasjon, utagering på skolen, sosiale vansker, manglende emosjonsregulering og fysiske plager som magesmerter og hodepine.27 Dette gir dem en uguns- tig start på livet og kan påvirke deres relasjoner til fremtidige partnere. Likevel har mange for- eldre store vanskeligheter med å skjerme barna og trekker dem ofte inn i konflikten. Foreldrenes konflikt kan også medføre omsorgssvikt fordi partene blir så oppslukt av konflikten og sine egne behov, at de ikke lenger klarer å se barnet eller barnets behov for stabilitet og trygghet.28 Derfor er det viktig at denne gruppen får riktig hjelp til å håndtere konflikten seg imellom og forsøke å løse selve konflikten, istedenfor å løse ett konfliktemne. Målet med mekling er å
22 Rød, Ekeland og Thuen (2008) s. 2
23 l.c
24 l.c
25 Nilsen, Skipstein og Gustavson (2012) s. 33
26 Rød, Ekeland og Thuen (2008) s. 16
27 Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2017)
28 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2018)
5
hjelpe partene ut av den negative spiralen, slik at de får et bedre samarbeidsklima rundt barna og muligheten til å gå videre med livene sine.29
For å kunne analysere og forstå, er definisjoner et viktig verktøy. Det å definere og klassifisere er en hjelp for tanken. Det hjelper oss å avgrense, skape orden og struktur i den kompleksiteten en konflikt byr på. Det kan bidra til riktigere utvalg og populasjon i forskningsprosjekter og mer presise referanser i faglitteraturen. I praksis kan definisjoner også bidra til å sette inn rett hjelpetiltak overfor gitte grupper.
I Stortingsmelding 24 (2015-2016) etterlyser regjeringen et bedre samarbeid om høykonflikt- familiene mellom familievernet og domstolene.30 Det er bevilget midler for å senke antall høy- konflikter og foreldretvister.31 Når det ikke er klarhet i hva som faktisk utgjør en høykonflikt, blir det vanskelig å få til et bedre samarbeid mellom hjelpeapparatene. Derfor er det behov for en konkretisering av begrepet.
1.5 Metode
Faget konflikthåndtering er et tverrfaglig perspektivfag med elementer av jus, rettssosiologi og psykologi. Denne oppgaven blir derfor ikke besvart med juridisk metode. Oppgaven er en teo- retisk og definitorisk studie, hvor jeg vil redegjøre for og analysere eksisterende definisjoner og beskrivelser hentet fra nasjonal og internasjonal forskning, og diskutere forholdet mellom de ulike begrepene og anvendelsen av dem.
Begrepet høykonflikt er ikke brukt i lovtekst. Men begrepet dukker eksempelvis opp i Stortings- meldinger.32 Høyesterett bruker ikke begrepet.33 Men høyt konfliktnivå er referert til både i for- arbeider og i dommer om samvær og fast bosted.34 Begrepet blir brukt i flere lagmansrettdom- mer under rettsoppnevnte sakkyndiges vurderinger av familiedynamikken, i påstandsgrunnlag og i dommerens vurdering.35
29 Meld. St. 24 (2015-2016) s. 53
30 ibid s. 43-44
31 l.c
32 Eksempelvis Meld. St. 24 (2015-2016)
33 Søk i lovdata gir ingen treff på «høykonflikt» i høyesterettsavgjørelser.
34 Eksempelvis Ot.prp. nr. 104 (2008-2009) s.54 og HR-2004-98-A, avsnitt 30
35 Eksempelvis LB-2017-58266 og LE-2016-96445, LB-2017-118807 og LH-2015-21113
6
De artiklene som omtaler og definerer høykonflikt spesifikt, er hovedsakelig kliniske og teore- tiske oppsummeringsartikler. Mekling har lange tradisjoner i Norge og internasjonalt, men mekling som profesjonelt fagområde er likevel relativt nytt.36 Som fagområde har mekling for- trinnsvis vært dominert av praktikere med ulik fagbakgrunn. Derfor finnes det ikke noen tradi- sjon for begreps- og teoriutvikling. Den inkonsekvente begrepsbruken forsterkes ved at fors- kerne ser hen til hverandres fremstillinger. Ved bruk av både internasjonale og nasjonale kilder, er det generelt en utfordring at det blir benyttet delvis ulike begreper. I oppgaven undersøker jeg om litteraturen likevel beskriver de samme fenomenene.
1.6 Veien videre
I kapittel 2 tar jeg utgangspunkt i eksisterende definisjoner og beskrivelser i norsk og interna- sjonal litteratur og analyserer de ulike begrepene som blir brukt om begrepet høykonflikt, for å besvare oppgavens problemstilling. Jeg har tatt for meg Maren Sand Helland og Ingrid Borrens rapport, Foreldrekonflikt; identifisering av konfliktnivåer, sentrale kjennetegn og risikofaktorer hos høykonfliktpar, skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 2015, og Psykolog og Advokat Grethe Nordhelles bok, Høykonflikt fra 2016. Dette er de sentrale kildene vi har om høykonflikt i norsk litteratur. I del 2.3 vil jeg fremheve et utvalg av kjente internasjonale forskere som belyser temaet og den varierende begrepsbruken internasjonalt. Det finnes mye litteratur om konflikter, familiemekling og konflikthåndtering, hvor begrepene høy konflikt, foreldrekonflikt, høyt konfliktnivå, vanskelig konflikt, eskalert konflikt, uhåndterlig konflikt, emosjonelt ladet konflikt og alvorlig konflikt blir anvendt. Den ulike begrepsbruken sementeres av at klinikere, domstoler, terapeuter og forskerne i stor grad bygger på hverandres fremstillinger, men likevel ikke benytter samme begreper. Et spørsmål er dermed om disse be- grepene skal forståes likt, eller om høykonflikt er i en særstilling.
I kapittel 3 redegjør jeg for begrepet eskalering, et meget omtalt begrep innen faget konflikt- håndtering. Her bygger fremstillingen i stor grad på Sverre Blandhol sin bok Konfliktanalyse og Friedrich Glals eskaleringsmodell. På bakgrunn av den gjennomgåtte litteraturen, vil jeg vurdere forholdet mellom begrepene eskalering og høykonflikt. Dette for å klargjøre begrepet høykonflikt og forsøke å nå frem til en bedre definisjon. I kapittel 4 vurderer jeg hensiktsmes- sigheten ved å definere visse konflikter som høykonflikter. Avslutningsvis oppsummerer jeg oppgavens funn i kapittel 5.
36 Ekeland (2010) s. 2
7
2 Definisjoner og beskrivelser av høykonflikt
2.1 Helland og Borren – Foreldrekonflikt; identifisering av konfliktnivåer, sentrale kjennetegn og risikofaktorer hos høykonfliktpar
2.1.1 Bakgrunn
Helland og Borren har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet oppsummert kunnskap om foreldrekonflikter på høykonfliktnivå. Formålet med rapporten deres er å opp- summere kunnskap om foreldrekonflikter og gi en bedre definisjon av begrepet høykonflikt, og beskrive kjennetegn og risikofaktorer for disse alvorlige konfliktene. Siktemålet er å kunne mu- liggjøre kategorisering av konflikttyper basert på bestemte kjennetegn og egenskaper, for ras- kere og mer hensiktsmessig hjelpe par og familier ut av konfliktene.37
Helland og Borren har foretatt metodiske søk som resulterte i 5205 treff og 140 referanser ble inkludert i kunnskapsoppsummeringen etter at de vurderte innholdet. Høykonflikt var bare om- talt spesifikt i ti artikler og de fant i tillegg fire artikler som beskrev ulike nivåer av konflikt og hva som skiller disse nivåene. I hovedsak var det kliniske eller teoretiske oppsummeringsartik- ler som ikke baserte seg på systematiske, empiriske undersøkelser, som omtalte og definerte høykonflikt konkret.38
2.1.2 Rapportens funn
2.1.2.1 Omfanget av høykonflikt i Norge
Det fremgår av rapporten at begrepet høykonflikt har blitt brukt hyppig i forskning og praksis, men at det ikke er enighet om hvordan begrepet skal defineres eller hva som kjennetegner høy- konfliktpar, verken hos behandlende klinikere, forskere eller domstoler. Forfatterne fremhever at det har vært vanlig å operere med en ytre beskrivelse av høykonfliktsaker. 39 I praksis vil ofte par bli kategorisert som høykonfliktpar om de har så store vanskeligheter i forholdet at det oppleves som ødeleggende for dem selv eller barna, og at de henvises til familievernkontoret eller selv tar kontakt. Studier av forekomst av høykonflikt i foreldrekonflikter, altså konflikter etter brudd, definerer dette som foreldre som ikke klarer å komme til enighet om hvor barna skal bo eller fordeling av eiendeler etter ordinær mekling eller hvor det har vært gjennomført
37 Helland og Borren (2015) s. 2
38 ibid s. 6
39 ibid s. 11
8
foreldretvistsak for domstolene. Høykonflikt har utelukkende vært karakterisert etter hvordan konflikten oppleves utad og omfatter ikke de indre prosessene som foregår mellom partene i konflikten. Helland og Borren viser til at sakene som går til domstolen sammenfaller i stor grad med de konfliktene som meklere vurderer som svært høye.40
Det fremgår i rapporten at det ikke finnes noen sikre statistikker på antall høykonflikter i Norge.
Mens omfanget av samlivsbrudd er lettere for myndighetene å kartlegge, er parkonflikter, for- eldrekonflikter og høykonflikt vanskeligere å kartlegge. Slik informasjon må baseres på direkte informasjon fra partene og fremkommer ikke i helseregistre eller andre offentlige informasjons- kilder. Det finnes likevel noen undersøkelser som kan indikere hvor utbredt høykonflikt er, både blant intakte par, under og etter samlivsbrudd. Helland og Borren trekker frem tre studier, et basert på tall fra From-prosjektet, en evaluering av den norske meklingsordningen og Thuens undersøkelse fra 2004. Funnene varierer grunnet forskjeller i deltakelse og populasjon, men Helland og Borren anslår at andelen høykonflikter ligger mellom 12 og 25 prosent av par i mekling eller etter brudd i Norge. Dette stemmer også relativt godt med andelen samlivsbrudd som ender med foreldretvist som føres for domstolen, som ligger på omtrent 16 prosent.41
2.1.2.2 Sentrale kjennetegn
Helland og Borren fokuserer på sentrale kjennetegn ved høykonfliktpar. De deler kjennetegnene inn i fire nivåer: konfliktadferd, konfliktstil, konfliktmønstre og kommunikasjonsmønstre. I rap- porten gjennomgår de forskningslitteratur og sammenligner ulike modeller og funn under disse fire nivåene. Helland og Borren definerer Konfliktadferd er konkrete handlinger som hver part utfører under en konflikt, taktikker, emosjoner og attribusjoner. Konfliktstil er summen av hver parts typiske konfliktadferd, hvordan man oftest handler under konflikt. Konfliktmønster er samhandlingsmønsteret til paret under konflikt, samspillet mellom partenes personlige stil og hvordan disse stilene påvirker hverandre. Kommunikasjonsmønster er samhandlingen mellom partene på et videre plan. Dette vil si både type konfliktmønster, hvor alminnelig og hyppig konfliktene oppstår og andre kjennetegn for relasjonen mellom partene støtte, intimitet og sam- hold.42
40 Helland og Borren (2015) s. 10
41 Barne- og likestillingsdepartementet (2016)
42 Helland og Borren (2015) s. 27
9
2.1.2.3 Grensedragning mellom lav til moderat konflikt og høykonflikt
Forfatterne viser til at det i internasjonal forskning opereres med forskjellige konfliktmodeller, med noen variasjoner på antall konfliktnivåer.43 Det som kjennetegner lavt konfliktnivå er at partene fremdeles er saksorienterte, konfliktene er kortvarige og partene har et mål om å finne en felles løsning. Nærmere om disse modellene i avsnitt 2.3.
Helland og Borren avgrenser høykonflikt mot gjentagende og alvorlig partnervold og mishand- ling. Forskning viser at par i høykonflikt oftere har innslag av gjensidig og situasjonell vold, motivert av angst, frykt og sinne.44 Mens alvorlig partnervold og mishandling blir kategorisert som ensidig og kontrollerende, der den ene parten er voldelig og kontrollerende og den andre parten er voldsofferet. Gjensidig og situasjonell vold blir derfor ofte inkludert i høykonfliktbe- grepet. 45
2.1.2.4 Rapportens konklusjon
Helland og Borren konkluderer i sin rapport at høykonfliktsaker befinner seg på et kontinuum fra milde og moderate konflikter til saker med partnervold og mishandling.46 De har forsøkt å utvide forståelsen av begrepet høykonflikt ved å beskrive samhandling, prosesser og de psyko- logiske aspektene innad i et par med høy konflikt.
Saker med høyt konfliktnivå er spesielt preget av at de er personorienterte, kroniske, fiendtlige og fastlåste. Ofte kan selve temaet fortrenges av intense emosjoner, hyppige fokusskifter, be- skyldninger og generell mistro til eks-/partner. De knytter høykonflikt særlig til destruktiv konfliktadferd, som omfatter negative emosjonsutrykk, attribusjoner og taktikker. Videre besk- river de at kommunikasjonen ofte er preget av emosjonelt trykk, mistillit mellom partene, taus- het, avvisning, fravær av anerkjennelse, angrep og forsvar. De påpeker at høykonflikt ved sam- livsbrudd er særlig intense og spesielt utsatt for triangulering og vold. Med triangulering menes å trekke andre parter inn i konflikten som støttespillere.47 Dette medfører at konfliktstørrelsen øker, og når flere parter blir involvert blusser konflikter lettere opp igjen. De fremhever også at
43 Helland og Borren (2015) s. 24 med henvisning til Weingarten & Leas konfliktmodell (LMCM) (1987).
44 l.c, med henvisning til Johnsons fire typer partnervold (2010)
45 Helland og Borren (2015) s. 25
46 ibid. s. 38
47 ibid. s. 29
10
det er behov for mer kunnskap om intakte høykonfliktpar og at mye av forskningen er gjort på høykonflikt ved samlivsbrudd.48
De finner at det ofte er mange av de samme konflikttemaene som går igjen i disse konfliktene, slik som samværsordning og bosted. Bekymringer rundt den andre forelderens omsorgsevne, økonomi, sårede følelser relatert til bruddet, og nye livsprosjekter hos den ene eller begge par- tene som gjør samarbeidet vanskelig, er hyppige konflikttemaer. De påpeker og at et særtrekk som går igjen ved par som har særlig høyt konfliktnivå i mekling, er at de uttrykker lavt håp om å finne en felles løsning og generelt er uenige med hverandre i viktige spørsmål.49
2.1.3 Min vurdering
Formålet med rapporten er å øke kunnskapen om høykonflikt og gi en mer presis definisjon. I rapporten fremheves viktige kjennetegn ved innholdet i en høykonflikt og behovet for begreps- avklaringer. Men likevel gir forfatterne ingen presis definisjon av begrepet, og de begrunner heller ikke hvorfor de unnlater å definere begrepet selv. I gjennomgangen av forskningslittera- turen skiller de i liten grad mellom beskrivelser av kjennetegn ved høykonflikt og ved destruk- tive eller vanskelige konflikter. Det begrunnes med at forskningslitteraturen ikke gir et tydelig skille. Dagens begrepsbruk blir ikke problematisert i særlig grad. De skriver at høykonfliktbe- grepet kan forstås som konflikter eller kommunikasjonsmønstre som er destruktive og hvor partene gjerne har lav kvalitet eller stabilitet på parforholdet. Derfor mener de det også er guns- tig å se på det som forskningen beskriver som særlig destruktive konflikter.50 For å få klarhet i hva som ligger eller bør ligge i begrepet høykonflikt, kunne det kanskje vært mer hensiktsmes- sig å forsøke å sette noen klarere skiller, ellers er det fare for at begrepet favner for vidt. Muli- gens slik begrepet gjør i dag, om alle foreldre som bringer saken til domstolene skal defineres som høykonfliktpar.
Helland og Borren definerer konfliktadferd som konkrete handlinger som hver av partene utfø- rer under en konflikt, herunder taktikk, emosjon og attribusjon. Denne definisjonen skiller ikke mellom hvilke handlinger eller virkemidler partene benytter og hvilke emosjoner, emosjonsut- rykk og attribusjoner som følger av konflikten. Dette er to ulike prosesser som er utrykk for
48 Helland og Borren (2015). s. 37
49 ibid. s. 38
50 ibid. s. 26-27
11
forskjellige ting. Konfliktadferd er de faktiske handlingene, taktikkene og virkemidlene som partene benytter for å nå sine mål i konflikten.51 Mens emosjonsutrykk og attribusjoner er de innvendige responser og prosesser, som både er med på å forlenge konfliktene, men også er utrykk for noe dypere. For å kunne analysere og forstå kjernen i konflikten er det viktig å skille mellom den faktiske adferden, handlingene partene utfører og hvilke emosjoner handlingene er utrykk for.
De gjentagende konflikttemaene mener Helland og Borren er et viktig kjennetegn for høykon- flikt. Men forfatterne går ikke dypere inn i hva disse gjentakende konflikttemaene kan være utrykk for, eller hvilke emosjoner som ligger til grunn for disse temaene og som er årsaken til at akkurat disse konfliktene blir så emosjonelt intense. Det handler ofte om truet identitet og de sammenvevde relasjonene som partene har til hverandre.52
Det nærmeste Helland og Borren kommer en definisjon av høykonfliktbegrepet, er plasseringen av konflikten; «høykonflikt kan plasseres på et kontinuum som strekker seg fra milde konflikter til saker med alvorlig vold og mishandling»53. Det viser at det er vanskelig å plassere en høy- konflikt og konfliktens uttrykksform er varierende fra par til par. Det demonstrerer også at det ikke er ett spesifikt kjennetegn som avgjør om konflikten er høy eller lav, men at det er flere faktorer eller kjennetegn, og nivåene av disse samlet, som utgjør en høykonflikt.
Helland og Borren konkluderer i rapporten at en bedre definisjon av høykonfliktbegrepet må inneholde både indre og ytre faktorer, og aspekter ved selve konfliktprosessen. I tillegg hevder de at definisjonen også bør inkludere en forståelse av hvilke risikofaktorer som kan medføre til at par ender i en høykonflikt.54 Det er derfor fremdeles et behov for en mer presis definisjon på høykonflikt.
51 Blandhol (2014) s. 184
52 Shapiro (2017) s. 10
53 Helland og Borren (2015) s. 22
54 ibid. s. 53
12 2.2 Grethe Nordhelle – Høykonflikt 2.2.1 Bakgrunn
Grethe Nordhelle har hovedsakelig basert boken Høykonflikt på generaliserte erfaringer fra mangeårig meklingspraksis i krevende konflikter.55 Boken er først og fremst rettet mot prakti- serende meklere som ønsker økt kunnskap om håndtering av vanskelige konflikter. Denne opp- gaven går ikke inn på de delene som omhandler meklers håndtering eller Nordhelles fremstil- ling av dette. Fokuset vil være på begrepsbruk og hva Nordhelle legger i begrepet høykonflikt.
Nordhelle fremhever i sin bok Høykonflikt at det ikke finnes en presis definisjon på begrepet høykonflikt, selv om mange forskere og forfattere har gitt ulike definisjoner.56 Flere forskere har unnlatt å gi en definisjon. Noen forfattere beskriver også fenomenet, uten å benytte begrepet høykonflikt. Nordhelle er blant dem som ikke ønsker å gi en presis definisjon. Hun mener det er fare for at viktige kjennetegn blir utelatt når man forsøker å gi en presis definisjon til en kompleks gruppe konflikter. Hun oppfordrer til at vi ikke skal gi noen presis definisjon og heller fokusere på typiske kjennetegn ved høykonflikt. Likevel gir Nordhelle en upresis og ytre defi- nisjon av høykonflikt «konflikter som generelt sett er krevende eller utfordrende å takle for mekler» 57. Dette illustrerer behovet for begrepsavklaringer når vi skal dykke ned i ulike emner og undersøke og beskrive hva det innebærer. Hvis vi skal undersøke/forske, er det viktig at vi har en felles forståelse om hva vi undersøker.
2.2.2 Funn
2.2.2.1 Om høykonfliktbegrepet
I boken påpeker forfatteren at det ikke finnes en klar grense mellom moderat konflikt og høy- konflikt. Hun sammenligner det med spørsmålet om hvor kald en person må være før vedkom- mende fryser. Hvor mye må konflikten eskalere før den er høy?58 Nordhelle er opptatt av at dette ikke kan besvares generelt, men at dette må vurderes i hver enkelt sak. Hun mener det kan være problematisk å kategorisere høykonflikt etter kriterier sammenlignet med lav eller mode- rat konflikt. Hun er opptatt av det er summen av kriterier samlet som avgjør om en konflikt er høy eller ikke. Hun kritiserer blant annet Anderson med flere som Helland og Borren refererer
55 Nordhelle (2016) s. 15
56 ibid. s. 17
57 l.c.
58 ibid. s. 19
13
til, og mener det er lite treffsikkert når de kategoriserer blant annet strategisk manipulering som et kriterium for lav konflikt. Det er graden av manipulering og hvordan den andre parten hånd- terer manipuleringen som avgjør om konflikten er lav, moderat eller om den utvikler seg til høykonflikt.59 Hun fremhever at det dynamiske samspillet mellom partene over tid ikke blir hensyntatt i slike kategoriseringer og at det dermed blir misvisende.60
Likevel hevder hun at Johnston har en hensiktsmessig inndeling som tydeliggjør ulike dimen- sjoner av høykonflikt som må vurderes samlet. Johnston har forsket på foreldrekonflikter i mange år og operer med tre aspekter. 61 Den ene er holdningen partene har til hverandre, slik som fiendtlighet og negative følelser. Den andre er taktikken de bruker, som unngåelse, sinne og tvang. Den tredje dimensjonen er konflikttemaet konflikten dreier seg om. Denne innde- lingen skiller seg ikke mye fra Helland og Borrens fire nivåer på konfliktkjennetegn. Hun viser også til Bernard Mayer som har skrevet boken Staying with conflict. Der beskrives partenes gjentatte og kontinuerlige konflikttemaer som et viktig kjennetegn i høykonflikter. Mange høy- konflikter kjennetegnes også ved tilbakevendende rettssaker om barn fordi foreldrene har en annen mulighet til å gjenoppta saken enn ved andre tvistetemaer. Nordhelle mener også at en konflikt kan være vedvarende uten å bli høy, selv om ikke grunnleggende behov, verdier eller interesser blir ivaretatt. Det kommer an på hvordan partene håndterer eller takler konflikten og samhandlingen mellom partene og hvilken holdning de har til hverandre. 62
2.2.2.2 Helhetsvurdering av konfliktene
Nordhelle skriver at kjennetegnene i hennes bok ikke er uttømmende. Mange av kjennetegnene gjør seg ofte gjeldende samtidig, selv om de ikke er avhengige faktorer. Om vi ser på de ulike kategoriene og beskrivelsene isolert sett, kan de fleste av dem være gjenkjennbare i enhver parkonflikt. Derfor er Nordhelle opptatt av helheten og mener at det er summen av de ulike kriteriene og nivåene av dem samlet som avgjør om konflikten er høy.63 Ingen av kjennetegnene er utelatt av rapporten til Helland og Borren.
59 Nordhelle (2016) s. 18
60 l.c.
61 Johnston (1994) s. 165-182
62 Nordhelle (2016) s. 18
63 l.c.
14 2.2.2.3 Sterk avhengighet mellom partene
Det er ofte stor relasjonell avhengighet mellom parter i en høykonflikt.64 Det behøver ikke bare være en følelsesmessig avhengighet, men også økonomisk, sosial eller praktisk avhengighet.65 Desto flere former for avhengighet, desto mer er partene viklet inn i konflikten som et nett og de klarer ikke distansere seg fra konflikten. Richard Mathis beskrev også at sterk avhengighet mellom partene er et viktig kjennetegn på høykonfliktpar i sin artikkel Couples from Hell.66 Mathis viser til forskning som beskriver at parene blir veldig plaget av sammenfiltring i pardy- namikken. Litteraturen som Mathis gjennomgår i sin artikkel, refererer gjentatte ganger til sys- tematiske sammenfiltrede symptomer som lav autonomi. Med dette menes for mye følelses- messig nærhet, for mye vi-tenkning, ineffektiv og emosjonell forhandling, impulsive og reak- tive beslutninger, uklare foreldre-og ekteskapsgrenser, involvering av andre parter og ineffektiv kommunikasjon. Han mener at alle disse svakhetene er symptomer på lav systematisk differen- siering.67 Nordhelle refererer til Kressel med flere som var noen av de første som forsket på familiemekling, de påpekte at par som var viklet inn i hverandre, «enmeshed» var de vanske- ligste parene å jobbe med, fordi de ofte hadde et meget høyt konfliktnivå.68 Dette viser til at denne avhengigheten går dypt, og at det er derfor konfliktene blir så vanskelige å håndtere.
2.2.2.4 Intense emosjoner
I likhet med Helland og Borren beskriver Nordhelle at de intense emosjonene som hat, sinne, sårhet, frykt, angst, tristhet eller sorg preger høykonflikter. Emosjonelle reaksjoner fører til at fornuften blir koplet av og vi klarer ikke tenke klart.69 Men det Nordhelle er spesielt opptatt av og som ikke kommer like godt til uttrykk i rapporten til Helland og Borren, er at de sterke og intense emosjonene ikke behøver å komme direkte til uttrykk for at det skal være en høykon- flikt. Hun mener at det kan være avhengig om partene er ekstroverte eller introverte for hvordan de viser sine følelser. En ekstrovert person har en tendens til å være utagerende når de er emo- sjonelle, de slipper ut følelsene sine mer spontant uten å tenke så mye igjennom konsekvensene.
Mens en introvert person heller tenderer til det motsatte, følelsene blir oftere holdt igjen, de
64 Nordhelle (2016) s. 18
65 ibid. s. 19
66 Mathis (1998) s. 37
67 ibid. s. 38
68 Nordhelle (2016) s. 19
69 ibid. s. 20
15
trekker seg i kommunikasjonen og setter opp en taus isfront. Tilbaketrekningen kan være fast- låst og stille, og har gjerne sammenheng med at den introverte ikke finner beskrivende ord eller at de er så sinte at de ikke vil si noe. Det er energikrevende å kontrollere intense emosjoner, derfor er gjerne den introverte matt og utslitt. Mens den ekstroverte ikke tenker igjennom hand- lingene sine eller konsekvensene av dem, er ofte de introverte redde for konsekvensene av å handle eller også i mange tilfeller redde for reaksjonen til motparten.Enten emosjonene er ut- trykket eller ikke, er de et symptom på et underliggende forhold som er årsaken til høykonflik- ten. 70
2.2.2.5 Høyt nivå av fiendtlighet
Mistillit, gjensidig eller ensidig, preger nesten alltid en høykonflikt, mener Nordhelle.71 Nega- tive holdninger og den negative innstillingen til den andre uttrykkes oftest ved dyptgående vans- keligheter med å kommunisere konstruktivt. Eskalerende språkbruk med kritikk og anklager er et typisk kjennetegn. Nordhelle beskriver også negative fortolkninger av hverandre som utrykk for denne fiendtligheten. Oppfatningen om deres historier og hendelser er ofte veldig ulik, og partene tenderer til å svartmale den andres ståsted og idealisere sitt eget. Nordhelle er også opptatt av at høykonfliktpar ikke alltid har lik skyld i konflikten, men at den ene parten ofte med god grunn kan legge skylden på motparten.72
2.2.2.6 Maktmisbruk
I følge Nordhelle forekommer misbruk av makt ofte i høykonflikter.73 Alminnelig form for maktmisbruk er når parten med hensikt forsøker å kontrollere, motarbeide eller underkjenne motparten. Maktmisbruken kan inneholde fysisk og/eller psykisk vold, skjult eller åpen. Nord- helle mener at manipulerende adferd inneholder «(...) avanserte skjulte strategier for å ramme den andre»74 og at det kan være vanskelig å få øye på og at det forekommer hyppig. Men det er ikke alltid personlighetsfaktorer som gjør at konflikten eskalerer. Det kan også være selve kon- flikten og situasjonen som bringer frem disse sidene i partene.
70 Nordhelle (2016) s. 20
71 ibid. s. 21
72 l.c.
73 ibid. s. 21-24
74 ibid. s. 21
16
I likhet med Helland og Borren skiller Nordhelle mellom situasjonell og relasjonell vold, men hun mener volden også kan være knyttet til et personlighetstrekk hos den ene parten. I motset- ning til Helland og Borren mener hun alle former for vold typisk kan gjøre seg gjeldende i en høykonflikt, og hun er opptatt av at mekler må vurdere volden i helhetsbildet av konflikten, spesielt med tanke på om volden medfører at konflikten ikke er egnet for mekling. Det kan være uheldig å stille absolutte kriterier og være for lettvint å hevde at ingen saker som inneholder fysisk eller psykisk vold, psykiske avvik eller rus egner seg for mekling. Hun mener det er mulig å skape en konstruktiv dialog, selv om det foreligger elementer av dette.75
2.2.2.7 Store psykiske avvik
Nordhelle hevder at store psykiske individuelle avvik eller personlighetsforstyrrelser hos en eller begge parter, kan forårsake at konflikten blir høy.76 Altså at ikke alle høykonflikter er preget av en intens relasjonell konflikt. Men at noen parter er så rigide i sitt standpunkt og sine holdninger at de ikke evner til å se motpartens ståsted, og at dette er på kanten til psykopati.
Nordhelle skiller mellom mangel på evnen og viljen til å samarbeide. Sakkyndig psykolog Knut Ragnar Knudsen hevder også dette, han utalte i Aftenposten at ikke alltid begge foreldre er in- teressert i å komme frem til en løsning med vekt på barnets beste, men at mange bruker rettsaken som en arena til å fortsette å manipulere og terrorisere ekspartneren. Han hevder at i de sakene der foreldre ikke blir enige, og konflikten vedvarer over lenger tid, «er ofte minst én av foreld- rene preget av et ønske om detaljstyring og kontroll, mistenksomhet, underliggende aggresjon og en trang til å manipulere. De føler seg lett krenket og legger skylden på omgivelsene. Dette er trekk ved folk med personlighetsforstyrrelser, og mange har ikke et reflektert forhold til sine egne reaksjoner».77 Helland og Borren beskriver også sammenhengen mellom personlighets- forstyrrelser og høykonflikt, men de kategoriserer dette under risikofaktorer, ikke som sentrale kjennetegn ved høykonfliktpar.78
2.2.2.8 Involvering fra støttespillere
I likhet med Helland og Borren beskriver Nordhelle at konflikten gjerne øker i omfang og in- tensitet når de trekker inn støttespillere i konflikten, det de kaller triangulering. Hun mener det
75 Nordhelle (2016) s. 21-24
76 ibid. s. 21
77 Skogstrøm (2013)
78 Helland og Borren (2015) s. 43
17
er typisk for høykonflikter at partene forsøker å skaffe seg velviljen til familiemedlemmer, ven- ner, sakkyndige, barnevernsansatte eller andre som er involvert i familien.79
2.2.3 Min vurdering
Muligens virker det meningsløst å vurdere Nordhelles definisjon av høykonflikt, ettersom hun selv skriver at det ikke er ment som en definisjon. Men hennes ikke-definisjon blir likevel et ytterligere bidrag i den ytre fakta beskrivende definisjonen og må derfor regnes med. Til tross for at hun ikke ønsker å definere begrepet, gjør hun det likevel. Det viser nettopp behovet for begrepsavklaring når en skal utdype eller beskrive innholdet i et fenomen. Hvilke konflikter som mekler opplever som krevende eller ikke, handler mye om evnene til mekleren. Det er store gradsforskjeller for hva som oppleves som krevende etter hvilke personlige egenskaper og er- faringer mekler har. Det blir da som Nordhelle selv skriver, «hvor kald er en person før hun fryser?» 80 Det er en fare for at meklerperspektivet blir for subjektiv.
Nordhelle skriver at det krever mye av meklerne som jobber med høykonfliktpar. De må være dyktige, ha lang erfaring og være personlig engasjert. Det er et par ting som er problematisk ved dette. For det første, et stort antall foreldre i konflikt som møter til mekling, kommer til obligatorisk mekling hos familievernkontoret, nesten 20 000 i året. De får utstedt meklingsattest etter denne ene timen, uavhengig om de har kommet frem til en samværsavtale eller om mekler opplever dem som et høykonfliktpar. Mekler kan oppmuntre til videre mekling, men partene må ønske dette selv. Uansett hvor dyktig, erfaren og personlig engasjert mekler er, er det grenser for hvor mye mekler får utredet i løpet av denne ene timen. Det er lite nyttig at mekleren har opplevd timen som krevende, kategoriserer paret som høykonfliktpar, og partene deretter bringer saken inn for retten. For det andre gir denne ikke-definisjonen lite mening utenfor mek- lerarenaen. Den gir ingen tydelig opplysning av hva en høykonflikt er for andre enn meklere som jobber med parkonflikter og har erfaringsmessige knagger å henge begrepet på.
Nordhelle er opptatt av at konflikten må vurderes i sin helhet og at den ofte kjennetegnes ved emosjonell intensitet, at den er fastlåst og varig. Hun er opptatt av at meklere ikke skal være for raske med å stille noen «diagnoser». Men dette behøver ikke være en motsetning til å enes om en felles og tydeligere definisjon av begrepet. Selv om andre forskere og fagpersoner oppfører
79 Nordhelle (2016) s. 23
80 ibid. s. 19
18
skjematiske modeller, betyr det ikke nødvendigvis at de mangler evnen å se de glidende over- gangene. Helland og Borrens kontinuum-beskrivelse, illustrerer nettopp at det ikke er noen ty- delige skiller og de påpeker at flere aspekter må vurderes.
Det er behov for en felles og tydeligere definisjon når bruken er såpass omfattende som den er i dag, spesielt med tanke på den obligatoriske meklingen som foreldre må igjennom. Obligato- riske meklinger har dessverre relativt dårlige resultater for høykonfliktgruppen.81 Det finnes ingen tall på hvor mange foreldremeklinger som skjer på frivillig basis.
2.3 Begrepsbruk internasjonalt 2.3.1 High-conflict
Begrepet high-conflict blir stadig brukt i forskjellig engelsk litteratur om skilsmisser, i familie- rett, og psykoterapi for å beskrive forhold som er «mired in conflict».82 I engelsk litteratur er det heller ingen konsistent bruk eller definisjon av begrepet. Janet R. Johnston skriver at den eksisterende faglitteraturen ikke gir konsensus om nøyaktig hva som skjer i høykonfliktrelasjo- ner, og heller ikke hva som skiller par som regelmessig krangler fra de som er i en høykonflikt.83 Det er heller ingen konsensus om hva som skiller høykonflikt fra partnervold. Shayne Ander- son med kollegaer mener at familieterapifeltet mangler et klart begrepsmessige grunnlag for å gripe inn i høykonfliktpar.84 Dette er lite tilfredsstillende da retten ofte henviser høykonflikt saker til mekling hos familievernet og visa versa, familievernkontoret sender høykonflikter til retten fordi konflikten er vanskelig å håndtere.85
Anderson og kollegaer viser i sin artikkel til Weeks & Treats kategorisering av parkonflikter i tre nivåer, lav-, medium- og høy-konfliktnivå.86 Lavnivåkonflikter er generelt saksfokusert.
Selv om partene kan ha tydelige uenigheter om saken, klarer de gjerne å forholde seg psykolo- gisk distansert og forhandle seg frem til en løsning på konflikten. Konflikter på medium nivå innebærer ofte konfliktmønstre som partene har med seg fra egen oppvekst. I denne type kon- flikt inneholder parinteraksjonen gjerne større grad av bebreidelser og reaktivitet. Weeks &
81 Sintef (2011) s. 54
82 Anderson mfl. (2010) s. 11
83 Johnston (1994) s. 165
84 Anderson mfl. (2010) s. 12
85 ibid. s. 13
86 Anderson mfl. (2010) s.13. med henvisning til Weeks & Treat (2001) konfliktmodell s. 173
19
Treat definerer high-conflict som konflikter som har en kronisk kvalitet, høy grad av emosjonell reaktivitet og bebreidelser, hets og ærekrenkelser.87 I høykonfliktsaker utviser partnere ofte lav differensiering, og manglende evne til å ta ansvar for deres egen rolle i konflikten. Det vil si at partene har problemer med å skille mellom egne- partneres og våres følelser og grenser.
2.3.1.1 Weingarten & Leas
Som hjelp for klinikere til å diagnostisere og behandle dysfunksjonelle parrelasjoner utviklet Weingarten & Leas en konfliktmodell, Levels of Marital Conflict Model (LMCM).88 Modellen identifiserer 5 nivåer av forskjellige typer mellommenneskelige konflikter med assosierte dy- namikker, adferd, psykologiske attribusjoner og forslag til relevant intervensjonsstrategier for hvert av nivåene. Hvert nivå signaliserer partenes motiver og mål, viktige antagelser og forut- setninger, emosjonelt klima og forhandlingsstil. Nivåene er 1) Problemløsing, 2) Uenighet, 3) Konkurranse, 4) Kamp/Flukt og 5) Krig.89
Nivå 1, Problemløsing, tilsvarer Weeks & Treat sitt lavt konfliktnivå. Konflikten er saksorien- tert og motivasjon til partene er å løse konflikten. Når sinne uttrykkes over uenigheter, går det ofte fort over og det emosjonelle klimaet er ikke preget av håpløshet.
Par som befinner seg i nivå 2, Uenighet, har mindre tillitt til hverandre enn i nivå 1, og det er større sannsynlig at de opplever parforholdet som problematisk. Partene er mer motivert av behovet for å beskytte seg selv, enn behovet for å løse problemet. Nivå 2, ligner medium konflikt etter modellen til Weeks & Treat. Ettersom tilliten mellom partene begynner å minske, kom- muniserer partene mindre og de trekker oftere inn andre i konflikten, triangulering. Selv om det emosjonelle klimaet føles usikkert og parene kanskje er usikre på hvordan de skal oppføre seg ovenfor hverandre, er de ikke fiendtlig innstill til hverandre og kan fremdeles se muligheter for hvordan de kan håndtere uenighetene seg imellom. 90
I nivå 3, Konkurranse, er den primære motivasjonen til partene i konflikten å vinne. Det følel- sesmessige klimaet er preget av frustrasjon og motvilje. Sinne oppstår raskt og forsvinner sakte.
87 Week & Treat (2001) s. 173-174
88 Weingarten & Leas (1987) s. 407
89 ibid. s. 409
90 ibid. s. 411
20
Hver part opplever generelt at den andre parten driver konflikten og mener ofte at konflikten vil løses om den andre parten forandrer seg.
Weingarten & Leas benytter ikke begrepet high-conflict i sin modell, men nivå 4, Kamp/Flukt og nivå 5, Krig, sammenfaller i stor grad med andre forfatteres beskrivelse av begrepet høy- konflikt, eksempelvis Weeks and Treat sin beskrivelse. Interaksjonene mellom partene er kjen- netegnet av skyldpålegging, emosjonell vold og partenes manglende evne til å ta ansvars for deres eget bidrag og skyld i konflikten. I disse nivåene endrer partene mål, fra å forsøke og såre den andre, til å ønske å ødelegge den andre parten. Økt triangulering av tredjeparter og fastlåste negative oppfatninger av hverandre er lett synlige i konflikten. Konflikten er ikke lenger saks- orientert, men har gått over til å handle om partenes personlige egenskaper. Det følelsesmessige klimaet på nivå 4 er preget av fiendtlighet og fremmedgjøring. Dette punktet mener Weingarten
& Leas er et kritisk skjæringspunkt for ingen vei tilbake for individene, selv om noen par velger å forbli i forholdet. Partene ser ofte ikke håp om å finne tilbake til det forholdet en gang var.
Trianguleringen øker, men ikke i form for støtte til forholdet som i nivå 2, men som et alternativ til det. Holdningene overfor partneren endres og det dannes fastlåste stereotyper. Pessimismen er sterk og det er mer tvilsomt om forholdet burde bli reddet enn om det kan bli reddet.91 På nivå 5, Krig, beskriver Weingarten & Leas det emosjonelle klima er preget av håpløshet, raseri og hevn.92 Partene har ingen felles oppfatning eller forståelse av konfliktens opphav. Ut- spillene er skarpe og irrasjonaliteten er høy. En parts påstand eller utspill oppfattes av den andre som truende for både selvtillit og selvfølelse. Som konsekvens, er mye av samspillet mellom par i krig motivert av angst og rettet mot å eliminere partneren som en trussel. Partnere bruker press og tvang, de er hensynsløse og er ikke i stand til å trekke seg fra konflikten. 93
2.3.1.2 Anderson med kollegaer
Anderson med kollegaer hevder at høykonfliktpar kan kjennetegnes av flere forskjellige egen- skaper som faller inn i to grupperinger. Deres definisjon omfatter interaksjonelle, følelsesmes- sige og interpersonlige kjennetegn ved høykonfliktpar. Definisjonen er basert på deres kliniske utvalg, gjennomgang av litteraturen på ulike felt og med innspill fra rettsvesenet. Det er (1)
91 Weingarten & Leas (1987) s. 413
92 ibid. s. 415
93 l.c.
21
gjennomgripende negative utvekslinger, som fører til et (2) et fiendtlig, utrygt emosjonelt klima.94 Anderson og kollegaer hevder at samspillet mellom et høykonfliktpar domineres av konflikten.95 Konflikten gjennomsyrer kommunikasjonen og interaksjonen mellom partene, og bidrar til et fiendtlig klima, emosjonell reaktivitet, manglende trygghet og mistillit mellom par- tene. De påpeker at sterke negative emosjoner over tid, slik som sinne, fiendtlighet og uløste konflikter, ofte vil bli etterfulgt av depresjon og angst som begrenser foreldres mulighet til å møte barn med nødvendig omsorg og responsivitet. I likhet med Weingarten & Leas, beskriver de at håpløsheten som konflikten fører med seg, ikke kun påvirker relasjonen mellom partene, men også fører til håpløshet og negativitet i andre deler av partenes liv.
2.3.2 Intractable conflict
Peter Coleman benytter ikke begrepet high-conflict, men begrepet intractable conflict, uhånd- terlige konflikter. Coleman skriver om konflikter generelt, ikke spesifikt om familie/foreldre- konflikter. I likhet til mange andre benytter også han en ytre definisjon. “Intractable conflict are essentially conflicts that persist because they appear impossible to resolve”.96 Videre skriver Coleman at de fleste uhåndterlige konflikter ikke starter som det, men blir uhåndterlige som følge av eskalering, fiendtlige interaksjoner, emosjoner, som med tiden endrer tilstanden eller kvaliteten på konflikten. Konfliktene kan trigges og stamme fra en rekke faktorer og hendelser, men involverer ofte viktige saker som moral- og identitetsforskjeller, kamp om viktige ressurser eller kamp om makt og selvbestemmelse. Uhåndterlige konflikter er knyttet til kretsløp av høy og lav intensitet og destruktivitet. Dette påvirker hverdagslige aspekter av partenes liv.97 Coleman oppsummerer uhåndterlige konflikter som fastlåste, de inneholder mange faktorer, de er komplekst levende, utmattende og florerer av elendighet.98 Utholdenheten til konflikten kan være et resultat av en lang rekke årsaker og prosesser. Til syvende og sist er det imidlertid den komplekse interaksjonen av alle faktorene på tvers av ulike konfliktnivåer over lange perioder, som fører dem til en ekstrem tilstand av håpløshet og uforsonlighet. 99
94 Anderson med kollegaer (2010) s. 24
95 ibid. s. 16
96 Coleman (2014) s. 709
97 l.c.
98 ibid. s. 722
99 l.c.
22
Colemans beskrivelser av Intractabele conflict samsvarer langt på vei med beskrivelsene av begrepet høykonflikt. I likhet med Coleman karakteriserer Weingarten og Leas konflikten på nivå fem som uhåndterlig.100 Selv om Coleman fokuserer på de langvarige konfliktene mellom nasjoner som spesielt omfatter hvilke prosesser som gjøres gjeldende i gruppekonflikter, er det mange av de samme faktorene som kan relateres til de mellommenneskelige intense konfliktene i en parrelasjon. Han trekker eksempelvis frem identitets- og moralsforskjeller som utslagsgi- vende for hvorfor konfliktene blir så uhåndterlige. Gruppekonflikter har en tendens til å eska- lere raskere og ofte blir det benyttet enda hardere taktikker. Foreldrekonfliktene holdes muli- gens ikke like aktive over tid, slik som vi for eksempel kan se ved de langvarige krigene. Etter hvert som årene går er partene formodentlig ikke like sammenvevd, barna blir eldre og krever kanskje ikke like tett samarbeid som kan føre til færre irritasjoner og konfliktsituasjoner. Men om partene har veldig negative holdninger til hverandre skal det nok likevel lite til før konflik- ten blusser opp igjen. Nærmere om holdninger som følge av konflikt under punkt 3.2.1.
2.3.3 Emosjonelt ladede konflikter
Daniel Shapiro, grunnleggeren av Harvard International Negotiation Program, skriver i sin bok Negotiating the Nonnegotiable, om emosjonelt ladete konflikter. Han bruker ikke begrepet høy- konflikt, men beskrivelsene er likevel langt på vei sammenfallende med høykonflikt. Shapiro skriver om konflikter generelt, ikke kun om familiekonflikter. I likhet til Coleman som mener at identitet- og moralsforskjeller er viktige årsaker til at konflikter blir uhåndterlige, mener Shaprio at årsaken til at mange konflikter blir så emosjonelt ladede, slik som høykonflikter, er fordi de omhandler «(..) fundamental aspectes of your identity: who you are, what you hold as important, and how you conceive of meaning in your life. In other words it threatens you».101 Han mener at identitet blir undervurdert som årsak i de vanskelige konfliktene og at de dermed blir vanskelige å løse. De vanskelige konfliktene kan løses dersom vi fokuserer på tre dimen- sjoner: rasjonalitet, emosjoner og identitet som en helhet og ikke behandler de ulike dimensjo- nene separat. 102 Fokuset i konflikthåndtering har foreløpig vært på fornuft og emosjoner. For å løse konfliktene mener han vi må se forbi fornuft og emosjonene og fokusere mer på «the realm of identitet».103
100 Weingarten & Leas (1987) s. 415
101 Shapiro (2017) s. 11
102 ibid. s. 9
103 ibid. s. 10
23
Shapiro stiller spørsmål om det er mulig å mekle om identitet.104 Hvis identiteten er absolutt fast er den enste måten å løse konflikten å inngå kompromiss med egen identitet eller overbevise motparten å kompromittere deres. Men hvis identiteten er helt flytende, vil vi være ustabile og uforutsigbare, det fører til at vi ikke har noe sikkert å forholde oss til. Shapiro mener at identi- teten vår både er flytende og fast. Men at vi i konflikter blir fastlåste i hvordan vi tenker om oss selv og hva vi står for og hvem vi er. Shapiro kaller det for Fixed-identity fallacy. Når identiteten vår blir truet, dukker vi ned i selvforsvar og forstår identitet som en fast helhet. På grunn av dette forlanger vi at motparten skal akseptere vårt perspektiv, vår forståelse av rett og galt og våres verdier. Hvis motparten er like standhaftig, blir begge fastlåst i en evigvarende eskale- rende konflikt til konflikten oppleves som uhåndterlig.Men Shapiro mener likevel at dette er en illusjon. Hvis vi fra begynnelsen antar at konflikten er uløselig, blir det veldig vanskelig å få til en forsoning. Det er veldig krevende å løse en emosjonelt ladet konflikt. Derfor mener Sha- piro det vil være mer hensiktsmessig å rette fokuset til de aspektene ved identiteten som vi kan påvirke, istedenfor å fokusere på det som virker uløselig. Han hevder at nesten aller deler av vår identitet har en viss grad av flyt, selv om noen deler kan være vanskeligere å endre enn andre.105
2.3.3.1 Shapiros fem kjerneidentitets pilarer106
1. «Belifes» referer til spesifikke ideer som vi anser som sannhet.
2. «Rituals» er personlige meningsfylte tradisjoner, ritualer og seremonielle handlinger, slik som helligdager, bønner eller fredagsmiddag med familien.
3. «Alleginces» innebærer opplevd lojalitet til et individ eller en gruppe, som familiemed- lemmer, venner, autoritetsfigurer, nasjoner eller forfedre.
4. «Values» er veiledende prinsipper og dominerende ideer, ofte betegnet med et ord, slik som rettferdighet, medmenneskelighet/empati eller frihet.
5. «Emotionally meaningful experiences are intense events», positive eller negative som definerer en del av oss. De omfatter eksempelvis alt fra det første minnet fra din første leilighet, dagen du giftet deg, øyeblikket da du ble utskjelt av en lærer eller venn, til minnet om terroren og hvor du var 22. juli 2011.
104 Shapiro (2017) s. 12-14
105 l.c.
106 ibid. s. 17
24
Han skiller mellom kjerneidentiet (core identity) som søker mening i eksistensen, og vår rela- sjonelle identitet (relational identity) søker mening i sameksistensen.107 Han mener at denne samhandlingen hele tiden er under forandring og at det derfor er mulig å finne frem til løsninger.
«Identity is a complicated matter. It is both fixed and fluid, psychological and sociological, conscious and unconscious».108 Ved å fokusere på identitet tilfører Shapiro viktige elementer som kommer mer i bakgrunn i andres forfattere og forskeres resonnementer og analyser.
2.4 Min vurdering
Over har jeg redegjort for ulike beskrivelser av vanskelige, høye og uhåndterlige konflikter. De ulike beskrivelsene har mange likhetstrekk. Begrepsbruken varierer, men beskrivelsene er i stor grad sammenfallende. Det som går igjen og som er viktig å fokusere på videre for å få en klarhet i hva høykonflikt innebærer: er de intense emosjonene som fører til harde konflikttaktikker, sterk avhengighet mellom partene, konflikten gjennomsyrer partenes liv, den er vanskelig for partene å ta avstand fra og kunne se sitt eget bidrag til konflikten og konflikttemaene er gjenta- gende. Konfliktene har ofte så mange faktorer som sammen fører til at konflikten eskalerer til et høyt nivå. Etter min mening er spesielt truet identitet og krenket selvbilde viktige faktorer som forårsaker høykonflikt, fordi det utløser de sterke emosjonene.
2.4.1 Hva trengs?
Det er klart at ingen presis definisjon eller beskrivelse vil medføre at alle som står i en vanskelig foreldrekonflikt vil få riktigere og tilpasset hjelp eller få løst sine konflikter. Alt kan ikke løses av en definisjon. Men det betyr ikke at det vil være lite hensiktsmessig med en felles enighet.
Det er flere enn meklere som møter og jobber med mennesker som står i vanskelige konflikter, alt fra barnehagepedagoger, lærere, barnevernspedagoger, jurister, advokater til sakkyndige i en foreldretvist i retten. Utløser høykonflikt eksempelvis meldeplikt for barnehage og skole?
Om en sakkyndig betegner foreldrene som et høykonfliktpar kan det få rettslige konsekvenser.
Hvis det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene er retten oftest svært forsiktig med å fastsette deltbosted av hensyn til barnets beste. Men når det ikke er enighet om hva en høykonflikt er eller hvor grensene for høykonflikt går, blir avgjørelsen basert på en uforutsigbar og subjektiv
107 Shapiro (2017) s. 15-24
108 ibid. s. 24
25
vurdering fra mekler eller sakkyndig. Det er for ensidig å kun fokusere på ytre beskrivelser av konflikten, det kan føre til avgjørelser tatt på uriktige presumpsjoner.
En felles definisjon kan muligens bidra til mer tilgjengelig kunnskap og føre til at par tidligere oppsøker hjelp. Det er lite tilgjengelig kunnskap om hva høykonflikt er og hvilke risikofaktorer høykonflikt innebærer for barna som lever i det. Når bør eksempelvis foreldrene eller utenfor- stående forstå at konflikten har gått for langt? De fleste samlivsbrudd kan være tøffe og brutale både for partene og for andre nærstående. Men spørsmålet er da, når er denne konflikten noe mer alvorlig? Når går konflikten på helsa løs? Terskelen til å ta kontakt med familievernkon- toret, parterapeut eller psykolog er for mange fremdeles høy. Mange er heller ikke klar over at familievern kontoret er et lavterskeltilbud. Økt kunnskap og fokus på høykonflikter kan muli- gens føre til at flere kan få hjelp.
Dersom mekler ikke klarer å motivere partene til videre mekling og partene er like rigide, er neste skritt rettsak. For mange er imidlertid ikke rettsak en faktisk mulighet grunnet kostnadene.
Dette kan føre til at den ene parten også presses til å gi etter, selv om man mener at det ikke vil være til barnets beste.
For å kunne karakterisere en konflikt, eller stille rett diagnose, er en definisjon til hjelp. Det kan være lettere å fange opp par slik at de kan få hjelp. Det er også viktig å tilpasse virkemid- lene etter konfliktens intensitet109 Alle intervensjoner passer ikke i enhver sammenheng. Men også for å kunne spre kunnskap om hvilke hjelpetiltak som finnes for par i høykonflikt, er det nødvendig med en mer presis definisjon av begrepet.
109 Blandhol (2014) s. 267
26
3 Høykonflikt og forholdet til eskalering
3.1 Eskalering
I dette kapittelet vil jeg redegjøre for og diskutere forholdet mellom høykonflikt og eskalering.
Begrepet eskalering blir benyttet i konflikthåndteringsfaget for å beskrive hvordan en konflikt utvikler seg. I den gjennomgåtte litteraturen finnes det mange referanser til begrepet, uten pre- sisering av betydningen eller hva eskaleringsprosessen innebærer. En høyt eskalert konflikt har mange likhetstrekk med beskrivelsene av høykonflikt. Et spørsmål i det følgende blir derfor, er høykonflikt noe annet enn en høyt eskalert konflikt?
3.1.1 Definisjon
Det finnes flere måter å forstå eskalering på. Noen forfattere referer til begrepet eskalering om enhver utvikling i en konflikt, positiv som negativ.110 Men etter vanlig språkbruk forstår de fleste eskalering som opptrapping og økning av intensiteten av konflikten, altså i en negativ betydning.111 Oppgaven tar utgangspunkt i Blandhols definisjon hvor eskalering forstås som
«opptrapping av kamptaktikker som ledd i et forsøk på å løse konflikten til egen fordel under kampstrategien, og den gradvise intensivering av konflikten som følger av dette».112 Eskalering innebærer at konflikten øker, både i intensitet og konfliktstørrelse. Det vil si at når den ene parten bruker hardere kamptaktikker, gjengjelder ofte motparten med tilsvarende styrke, eller med enda hardere taktikker. På denne måten eskalerer hele konflikten, dette kalles en eskale- ringsspiral. Med strategi menes de indre prosessene som kommer av partenes mer eller mindre bevisste, eller veloverveide intensjoner i konflikten.113 Det er fem hovedstrategier: unngåelse, kamp, ettergivenhet, kompromiss og problemløsning.114 I eskaleringsprosessen er det kamp- strategien som gjøres gjeldende. Taktikker er de handlingene eller virkemidlene partene velger for å gjennomføre sin strategi.115 Taktikker er eksempelvis avledning, benektelse, fornærmel- ser, trusler eller vold. Eskalering innebærer i hovedsak dermed to ting. (1) Partene øker sine virkemidler og som (2) medfører at konflikten blir mer intens og destruktiv i sin helhet.116
110 Blandhol (2014) s. 267
111 ibid. s. 268
112 l.c.
113 ibid. s. 42
114 l.c.
115 ibid. s. 43
116 ibid. s. 268
