Oppgavens tema

Innledning

1.1 Oppgavens tema

Tema for oppgaven er begrepet høykonflikt.

Juristers arbeid handler ofte om andre menneskers konflikter. Den materielle retten bidrar til å motvirke, avverge og løse konflikter, mens prosessreglene gir veiledning for hvordan oppståtte konflikter skal behandles. Samtidig har jurister behov for kunnskap om andre perspektiver på konflikter og alternative metoder for å håndtere dem. Faget konflikthåndtering kombinerer fag-lige perspektiver fra juss, psykologi og rettssosiologi.¹

Konflikter har vært en del av menneskers historie i alle tider. Konflikt skapes av mennesker og mennesker blir preget og formet av konflikter. Vi mennesker er sosiale vesener og vi har mot-stridende interesser. Det er derfor umulig å leve i felleskap uten at det oppstår konflikter. Kon-flikter kan være små og hverdagslige, og de kan være store og altoppslukende. For at vi skal forstå og utforske årsaken til konflikten, er det viktig å skille mellom konflikten i seg selv, hva vi gjør med den og hva den gjør med oss.² Dette skillet bidrar til forståelse for hva som opprett-holder konflikten over tid.

En del konflikter eskalerer til det som kalles høykonflikt. Høykonflikt er et begrep som har blitt brukt i mange år på fagfeltet familiemekling og stammer opprinnelig derfra.³ Høykonflikt be-nyttes også i mange ulike konfliktsammenhenger som familiekonflikter, arbeidskonflikter, gruppekonflikter, krig med mer. Likevel foreligger ingen konsensus om én definisjon av høy-konflikt, og begrepsbruken varierer i litteraturen. Høykonfliktene kjennetegnes ved at de er kro-niske, personorienterte og fiendtlige. ⁴ Ofte blir selve konflikttemaet overdøvet av intense emo-sjonsuttrykk og generell mistillit til motparten. Høykonflikt knyttes særlig til destruktiv konfliktadferd som omfatter tøffe virkemidler og intense emosjonsutrykk. Kommunikasjonen er ofte svært dårlig eller ikke-eksisterende.⁵ De sterke emosjonene kommer av at vi føler oss truet. ⁶ Noe som ofte leder til selvsentrert adferd og tankesett.⁷

1 UiO (2019)

2 Ekeland (2010)

3 Nordhelle (2016) s. 17

4 Helland og Borren (2015) s. 38

5 l.c.

6 Shapiro (2017) s. 10-11

7 Nordhelle (2016) s. 9

2 1.2 Problemstilling

Ettersom det er en betydelig bruk, men ingen konsensus om begrepet, er det behov for en bedre definisjon av høykonflikt, slik at familievernet, advokater, klinikere og andre instanser er bedre i stand til å kjenne igjen og gi riktig støtte og hjelp til denne gruppen. Språket har en stor be-tydning for vår erkjennelse i dagliglivet, i juss og i konflikthåndtering. I menneskelig interak-sjon utgjør kommunikainterak-sjon et premiss, og juristers arbeid er spesielt knyttet opp mot forståelsen av bestemte tekster, definisjoner og begreper. Begrepsforståelse er også et premiss for læring og forskning. Språket er spesielt viktig, ikke bare fordi det er avgjørende for kommunikasjonen og definisjoners innhold ved at den representerer eller beskriver virkeligheten, men også fordi språket er grunnleggende for vår forståelse av virkeligheten.⁸ Derfor kan et viktig steg på veien for å kunne hjelpe par og familier ut av disse vanskelige konfliktene, være å avklare hva begre-pet høykonflikt innebærer. Det er det jeg vil forsøke i denne oppgaven, avklare hva begrepet høykonflikt betyr, hvordan det brukes og om det er hensiktsmessig.

1.3 Avgrensning

Begrepet høykonflikt benyttes i flere ulike konfliktsituasjoner. Denne oppgaven drøfter innhol-det i høykonfliktbegrepet slik innhol-det benyttes om foreldrekonflikter. Med foreldrekonflikter menes i denne oppgaven høykonflikt i de nære relasjonene mellom ektepar, samboere og foreldre før og etter samlivsbrudd. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i disse konfliktene, fordi de disse sakene er hyppig representert i domstolene, og fordi familiekonflikter berører mange og krever store samfunnsresurser. ⁹

1.4 Aktualitet

Alle ektefeller og samboere som går fra hverandre og har felles barn under 16 år, må møte til én times obligatorisk mekling.¹⁰ I 2017 var det 19 800 lovpålagte meklingssaker i Norge.¹¹ Ut-over denne ene timen kan mekler bare oppfordre videre til 6 timer fremmøte, om mekler finner det hensiktsmessig.¹² Hele 55 prosent avslutter meklingen etter den obligatoriske timen.¹³ En

8 Høgberg (2015) s. 13

9 Foreldretvistene utgjør 16 prosent av innkommende saker for domstolene. Barne- og likestillingsdepartementet (2016)

10 se ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51

11 Statistisk sentralbyrå (2018)

12 Se barneloven § 54, jf. forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1

13 Statistisk sentralbyrå (2018)

3

av fire par avslutter meklingen uten å ha kommet frem til en avtale.¹⁴ Av de obligatoriske mek-lingssakene utgjør høykonfliktsakene omtrent 12 prosent.¹⁵ Kun 2 prosent av parene benytter seg av tilbudet om 5-7 timers mekling.¹⁶ Disse tallene viser blant annet at det er krevende for mekler å motivere par i høykonflikt til å benytte seg av det offentlige tilbudet.

Formålet med den obligatoriske meklingen er at foreldrene med meklers bistand, skal inngå en skriftlig avtale om barneomsorgen.¹⁷ Det vil si avtale om bosted, samvær og foreldreansvar etter samlivsbruddet. Avtalen skal baseres på hva som er til barnets beste.¹⁸ Begrepet barnets beste er både et rettslig kriterium og rettesnor.¹⁹ Hva som er til barnets beste, vil alltid bero på en konkret, skjønnsmessig vurdering. I psykologien finnes det heller ingen presis eller entydig anbefaling som kan gi veiledning ved tolkningen av den rettslige standarden, barnets beste. Det er likevel stor enighet om at det beste for barnet er å ha et godt forhold til begge sine omsorgs-personer.²⁰ I denne vurderingen er det flere faktorer som spiller inn, eksempelvis barnets alder, konfliktnivået til foreldrene etter bruddet, hva barnet selv ønsker og om hvordan omsorgsfor-delingen har vært under samlivet. Dette kan invitere til en konfliktfylt konkurranse mellom foreldrene om hvem som er den beste omsorgspersonen. Når foreldrene er konkurransedrevet og veldig emosjonelt aktivert kan det bli krevende å finne en felles løsning.

Vi kan se to tendenser for dem som ikke kommer til enighet etter endt meklingsforsøk. Den ene gruppen tar saken videre til domstolen. En konflikt som blir avsagt ved dom blir ikke nødven-digvis løst og relasjonen mellom partene er heller ikke reparert. Selve rettsspørsmålet, for ek-sempel hvor barna skal bo blir avklart, men selve konflikten mellom foreldrene og de psykiske belastningene den medfører, kan vedvare i mange år og for noen livet ut. En rettsprosess er ressurskrevende for samfunnet, krevende og kostbart for de involverte partene. I noen tilfeller kan rettsprosesser øke konfliktens intensitet.²¹

14 Sintef (2011) s. 18

15 ibid. s. 16

16 ibid. s. 55

17 Jf. forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1

18 Se barneloven § 48 jf. forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 2

19 Se NOU. 2008:9 s. 36-41

20 Thuen (2019)

21 Meld. St. 24 (2015-2016) s. 51-52

4

For den andre gruppen som ikke kommer til enighet etter endt mekling og som ikke tar saken til domstolene, fortsetter gjerne konflikten å styre partenes liv.²² Det kan være flere årsaker til at partene hverken kommer til enighet gjennom mekling eller bringer saken inn til domstolene.

Noen frykter muligens at konflikten og relasjonen forverres, andre ser at de ikke har tilstrekke-lig bevis som taler i deres favør eller frykter kostnadene ved en rettsak. I dette tilfellet gjenstår to alternativer, gi etter for motparten og resignere, eller fortsette kampen uten bistand. Disse to alternativene fører heller ikke alltid til et lavere konfliktnivå. Resignasjon løser nødvendigvis ikke konflikten mellom partene, og er derfor i mange tilfeller ikke det beste for barnet. Den fiendtlige holdningen mellom partene, fører ofte til nye konflikter. Om den ene forelderen ikke makter mer og trekker seg unna, eller blir holdt unna, mister barnet en viktig omsorgsperson. I en undersøkelse blant norske fedre og mødre fra 2008, svarte 56 prosent at de hadde hatt store konflikter i perioder etter bruddet.²³ Seks år etter bruddet, rapporterte fremdeles en av tre om at de fortsatt hadde store konflikter.²⁴

Alvorlig parkonflikt kan være meget belastende for parene som opplever dette på flere livsom-råder. I tillegg er det godt kjent i dag at det er skadelig å vokse opp med foreldre som er fiendtlig innstilt til hverandre.²⁵ Barna opplever ofte seg verken hørt eller sett av foreldrene, familiever-net eller av retten. Mange får psykiske plager som preger dem livet ut.²⁶ Barna kan slite med angst, depresjoner, nedsatt konsentrasjon, utagering på skolen, sosiale vansker, manglende emosjonsregulering og fysiske plager som magesmerter og hodepine.²⁷ Dette gir dem en uguns-tig start på livet og kan påvirke deres relasjoner til fremtidige partnere. Likevel har mange for-eldre store vanskeligheter med å skjerme barna og trekker dem ofte inn i konflikten. Forfor-eldrenes konflikt kan også medføre omsorgssvikt fordi partene blir så oppslukt av konflikten og sine egne behov, at de ikke lenger klarer å se barnet eller barnets behov for stabilitet og trygghet.²⁸ Derfor er det viktig at denne gruppen får riktig hjelp til å håndtere konflikten seg imellom og forsøke å løse selve konflikten, istedenfor å løse ett konfliktemne. Målet med mekling er å

22 Rød, Ekeland og Thuen (2008) s. 2

23 l.c

24 l.c

25 Nilsen, Skipstein og Gustavson (2012) s. 33

26 Rød, Ekeland og Thuen (2008) s. 16

27 Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2017)

28 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2018)

5

hjelpe partene ut av den negative spiralen, slik at de får et bedre samarbeidsklima rundt barna og muligheten til å gå videre med livene sine.²⁹

For å kunne analysere og forstå, er definisjoner et viktig verktøy. Det å definere og klassifisere er en hjelp for tanken. Det hjelper oss å avgrense, skape orden og struktur i den kompleksiteten en konflikt byr på. Det kan bidra til riktigere utvalg og populasjon i forskningsprosjekter og mer presise referanser i faglitteraturen. I praksis kan definisjoner også bidra til å sette inn rett hjelpetiltak overfor gitte grupper.

I Stortingsmelding 24 (2015-2016) etterlyser regjeringen et bedre samarbeid om høykonflikt-familiene mellom familievernet og domstolene.³⁰ Det er bevilget midler for å senke antall høy-konflikter og foreldretvister.³¹ Når det ikke er klarhet i hva som faktisk utgjør en høykonflikt, blir det vanskelig å få til et bedre samarbeid mellom hjelpeapparatene. Derfor er det behov for en konkretisering av begrepet.

1.5 Metode

Faget konflikthåndtering er et tverrfaglig perspektivfag med elementer av jus, rettssosiologi og psykologi. Denne oppgaven blir derfor ikke besvart med juridisk metode. Oppgaven er en teo-retisk og definitorisk studie, hvor jeg vil redegjøre for og analysere eksisterende definisjoner og beskrivelser hentet fra nasjonal og internasjonal forskning, og diskutere forholdet mellom de ulike begrepene og anvendelsen av dem.

Begrepet høykonflikt er ikke brukt i lovtekst. Men begrepet dukker eksempelvis opp i Stortings-meldinger.³² Høyesterett bruker ikke begrepet.³³ Men høyt konfliktnivå er referert til både i for-arbeider og i dommer om samvær og fast bosted.³⁴ Begrepet blir brukt i flere lagmansrettdom-mer under rettsoppnevnte sakkyndiges vurderinger av familiedynamikken, i påstandsgrunnlag og i dommerens vurdering.³⁵

29 Meld. St. 24 (2015-2016) s. 53

30 ibid s. 43-44

31 l.c

32 Eksempelvis Meld. St. 24 (2015-2016)

33 Søk i lovdata gir ingen treff på «høykonflikt» i høyesterettsavgjørelser.

34 Eksempelvis Ot.prp. nr. 104 (2008-2009) s.54 og HR-2004-98-A, avsnitt 30

35 Eksempelvis LB-2017-58266 og LE-2016-96445, LB-2017-118807 og LH-2015-21113

6

De artiklene som omtaler og definerer høykonflikt spesifikt, er hovedsakelig kliniske og teore-tiske oppsummeringsartikler. Mekling har lange tradisjoner i Norge og internasjonalt, men mekling som profesjonelt fagområde er likevel relativt nytt.³⁶ Som fagområde har mekling for-trinnsvis vært dominert av praktikere med ulik fagbakgrunn. Derfor finnes det ikke noen tradi-sjon for begreps- og teoriutvikling. Den inkonsekvente begrepsbruken forsterkes ved at fors-kerne ser hen til hverandres fremstillinger. Ved bruk av både internasjonale og nasjonale kilder, er det generelt en utfordring at det blir benyttet delvis ulike begreper. I oppgaven undersøker jeg om litteraturen likevel beskriver de samme fenomenene.

1.6 Veien videre

I kapittel 2 tar jeg utgangspunkt i eksisterende definisjoner og beskrivelser i norsk og interna-sjonal litteratur og analyserer de ulike begrepene som blir brukt om begrepet høykonflikt, for å besvare oppgavens problemstilling. Jeg har tatt for meg Maren Sand Helland og Ingrid Borrens rapport, Foreldrekonflikt; identifisering av konfliktnivåer, sentrale kjennetegn og risikofaktorer hos høykonfliktpar, skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 2015, og Psykolog og Advokat Grethe Nordhelles bok, Høykonflikt fra 2016. Dette er de sentrale kildene vi har om høykonflikt i norsk litteratur. I del 2.3 vil jeg fremheve et utvalg av kjente internasjonale forskere som belyser temaet og den varierende begrepsbruken internasjonalt. Det finnes mye litteratur om konflikter, familiemekling og konflikthåndtering, hvor begrepene høy konflikt, foreldrekonflikt, høyt konfliktnivå, vanskelig konflikt, eskalert konflikt, uhåndterlig konflikt, emosjonelt ladet konflikt og alvorlig konflikt blir anvendt. Den ulike begrepsbruken sementeres av at klinikere, domstoler, terapeuter og forskerne i stor grad bygger på hverandres fremstillinger, men likevel ikke benytter samme begreper. Et spørsmål er dermed om disse be-grepene skal forståes likt, eller om høykonflikt er i en særstilling.

I kapittel 3 redegjør jeg for begrepet eskalering, et meget omtalt begrep innen faget konflikt-håndtering. Her bygger fremstillingen i stor grad på Sverre Blandhol sin bok Konfliktanalyse og Friedrich Glals eskaleringsmodell. På bakgrunn av den gjennomgåtte litteraturen, vil jeg vurdere forholdet mellom begrepene eskalering og høykonflikt. Dette for å klargjøre begrepet høykonflikt og forsøke å nå frem til en bedre definisjon. I kapittel 4 vurderer jeg hensiktsmes-sigheten ved å definere visse konflikter som høykonflikter. Avslutningsvis oppsummerer jeg oppgavens funn i kapittel 5.

36 Ekeland (2010) s. 2

7

2 Definisjoner og beskrivelser av høykonflikt

2.1 Helland og Borren – Foreldrekonflikt; identifisering av konfliktnivåer, sentrale kjennetegn og risikofaktorer hos høykonfliktpar

2.1.1 Bakgrunn

Helland og Borren har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet oppsummert kunnskap om foreldrekonflikter på høykonfliktnivå. Formålet med rapporten deres er å opp-summere kunnskap om foreldrekonflikter og gi en bedre definisjon av begrepet høykonflikt, og beskrive kjennetegn og risikofaktorer for disse alvorlige konfliktene. Siktemålet er å kunne mu-liggjøre kategorisering av konflikttyper basert på bestemte kjennetegn og egenskaper, for ras-kere og mer hensiktsmessig hjelpe par og familier ut av konfliktene.³⁷

Helland og Borren har foretatt metodiske søk som resulterte i 5205 treff og 140 referanser ble inkludert i kunnskapsoppsummeringen etter at de vurderte innholdet. Høykonflikt var bare om-talt spesifikt i ti artikler og de fant i tillegg fire artikler som beskrev ulike nivåer av konflikt og hva som skiller disse nivåene. I hovedsak var det kliniske eller teoretiske oppsummeringsartik-ler som ikke baserte seg på systematiske, empiriske undersøkelser, som omtalte og definerte høykonflikt konkret.³⁸

2.1.2 Rapportens funn

2.1.2.1 Omfanget av høykonflikt i Norge

Det fremgår av rapporten at begrepet høykonflikt har blitt brukt hyppig i forskning og praksis, men at det ikke er enighet om hvordan begrepet skal defineres eller hva som kjennetegner høy-konfliktpar, verken hos behandlende klinikere, forskere eller domstoler. Forfatterne fremhever at det har vært vanlig å operere med en ytre beskrivelse av høykonfliktsaker. ³⁹ I praksis vil ofte par bli kategorisert som høykonfliktpar om de har så store vanskeligheter i forholdet at det oppleves som ødeleggende for dem selv eller barna, og at de henvises til familievernkontoret eller selv tar kontakt. Studier av forekomst av høykonflikt i foreldrekonflikter, altså konflikter etter brudd, definerer dette som foreldre som ikke klarer å komme til enighet om hvor barna skal bo eller fordeling av eiendeler etter ordinær mekling eller hvor det har vært gjennomført

37 Helland og Borren (2015) s. 2

38 ibid s. 6

39 ibid s. 11

8

foreldretvistsak for domstolene. Høykonflikt har utelukkende vært karakterisert etter hvordan konflikten oppleves utad og omfatter ikke de indre prosessene som foregår mellom partene i konflikten. Helland og Borren viser til at sakene som går til domstolen sammenfaller i stor grad med de konfliktene som meklere vurderer som svært høye.⁴⁰

Det fremgår i rapporten at det ikke finnes noen sikre statistikker på antall høykonflikter i Norge.

Mens omfanget av samlivsbrudd er lettere for myndighetene å kartlegge, er parkonflikter, for-eldrekonflikter og høykonflikt vanskeligere å kartlegge. Slik informasjon må baseres på direkte informasjon fra partene og fremkommer ikke i helseregistre eller andre offentlige informasjons-kilder. Det finnes likevel noen undersøkelser som kan indikere hvor utbredt høykonflikt er, både blant intakte par, under og etter samlivsbrudd. Helland og Borren trekker frem tre studier, et basert på tall fra From-prosjektet, en evaluering av den norske meklingsordningen og Thuens undersøkelse fra 2004. Funnene varierer grunnet forskjeller i deltakelse og populasjon, men Helland og Borren anslår at andelen høykonflikter ligger mellom 12 og 25 prosent av par i mekling eller etter brudd i Norge. Dette stemmer også relativt godt med andelen samlivsbrudd som ender med foreldretvist som føres for domstolen, som ligger på omtrent 16 prosent.⁴¹

2.1.2.2 Sentrale kjennetegn

Helland og Borren fokuserer på sentrale kjennetegn ved høykonfliktpar. De deler kjennetegnene inn i fire nivåer: konfliktadferd, konfliktstil, konfliktmønstre og kommunikasjonsmønstre. I rap-porten gjennomgår de forskningslitteratur og sammenligner ulike modeller og funn under disse fire nivåene. Helland og Borren definerer Konfliktadferd er konkrete handlinger som hver part utfører under en konflikt, taktikker, emosjoner og attribusjoner. Konfliktstil er summen av hver parts typiske konfliktadferd, hvordan man oftest handler under konflikt. Konfliktmønster er samhandlingsmønsteret til paret under konflikt, samspillet mellom partenes personlige stil og hvordan disse stilene påvirker hverandre. Kommunikasjonsmønster er samhandlingen mellom partene på et videre plan. Dette vil si både type konfliktmønster, hvor alminnelig og hyppig konfliktene oppstår og andre kjennetegn for relasjonen mellom partene støtte, intimitet og sam-hold.⁴²

40 Helland og Borren (2015) s. 10

41 Barne- og likestillingsdepartementet (2016)

42 Helland og Borren (2015) s. 27

9

2.1.2.3 Grensedragning mellom lav til moderat konflikt og høykonflikt

Forfatterne viser til at det i internasjonal forskning opereres med forskjellige konfliktmodeller, med noen variasjoner på antall konfliktnivåer.⁴³ Det som kjennetegner lavt konfliktnivå er at partene fremdeles er saksorienterte, konfliktene er kortvarige og partene har et mål om å finne en felles løsning. Nærmere om disse modellene i avsnitt 2.3.

Helland og Borren avgrenser høykonflikt mot gjentagende og alvorlig partnervold og mishand-ling. Forskning viser at par i høykonflikt oftere har innslag av gjensidig og situasjonell vold, motivert av angst, frykt og sinne.⁴⁴ Mens alvorlig partnervold og mishandling blir kategorisert som ensidig og kontrollerende, der den ene parten er voldelig og kontrollerende og den andre parten er voldsofferet. Gjensidig og situasjonell vold blir derfor ofte inkludert i høykonfliktbe-grepet. ⁴⁵

2.1.2.4 Rapportens konklusjon

Helland og Borren konkluderer i sin rapport at høykonfliktsaker befinner seg på et kontinuum fra milde og moderate konflikter til saker med partnervold og mishandling.⁴⁶ De har forsøkt å utvide forståelsen av begrepet høykonflikt ved å beskrive samhandling, prosesser og de psyko-logiske aspektene innad i et par med høy konflikt.

Saker med høyt konfliktnivå er spesielt preget av at de er personorienterte, kroniske, fiendtlige og fastlåste. Ofte kan selve temaet fortrenges av intense emosjoner, hyppige fokusskifter, be-skyldninger og generell mistro til eks-/partner. De knytter høykonflikt særlig til destruktiv konfliktadferd, som omfatter negative emosjonsutrykk, attribusjoner og taktikker. Videre besk-river de at kommunikasjonen ofte er preget av emosjonelt trykk, mistillit mellom partene, taus-het, avvisning, fravær av anerkjennelse, angrep og forsvar. De påpeker at høykonflikt ved sam-livsbrudd er særlig intense og spesielt utsatt for triangulering og vold. Med triangulering menes å trekke andre parter inn i konflikten som støttespillere.⁴⁷ Dette medfører at konfliktstørrelsen øker, og når flere parter blir involvert blusser konflikter lettere opp igjen. De fremhever også at

43 Helland og Borren (2015) s. 24 med henvisning til Weingarten & Leas konfliktmodell (LMCM) (1987).

44 l.c, med henvisning til Johnsons fire typer partnervold (2010)

45 Helland og Borren (2015) s. 25

46 ibid. s. 38

47 ibid. s. 29

10

det er behov for mer kunnskap om intakte høykonfliktpar og at mye av forskningen er gjort på høykonflikt ved samlivsbrudd.⁴⁸

De finner at det ofte er mange av de samme konflikttemaene som går igjen i disse konfliktene, slik som samværsordning og bosted. Bekymringer rundt den andre forelderens omsorgsevne, økonomi, sårede følelser relatert til bruddet, og nye livsprosjekter hos den ene eller begge par-tene som gjør samarbeidet vanskelig, er hyppige konflikttemaer. De påpeker og at et særtrekk som går igjen ved par som har særlig høyt konfliktnivå i mekling, er at de uttrykker lavt håp om å finne en felles løsning og generelt er uenige med hverandre i viktige spørsmål.⁴⁹

2.1.3 Min vurdering

Formålet med rapporten er å øke kunnskapen om høykonflikt og gi en mer presis definisjon. I rapporten fremheves viktige kjennetegn ved innholdet i en høykonflikt og behovet for begreps-avklaringer. Men likevel gir forfatterne ingen presis definisjon av begrepet, og de begrunner

Formålet med rapporten er å øke kunnskapen om høykonflikt og gi en mer presis definisjon. I rapporten fremheves viktige kjennetegn ved innholdet i en høykonflikt og behovet for begreps-avklaringer. Men likevel gir forfatterne ingen presis definisjon av begrepet, og de begrunner

In document Begrepet høykonflikt - betydning, bruk og hensiktsmessighet av begrepet (sider 4-0)