Screening

Risikoen ved bruk av begreper og betegnelser om noe eller noen, er at betegnelsene både kan åpne og lukke for muligheter. Utsortering eller screening av høykonfliktsaker kan ha spesielt to viktige funksjoner. På den ene siden kan det være mulig å luke ut de parene som ikke vil være egnet for mekling. Det kan også være hensiktsmessig å skille høykonfliktsakene fra saker med lavere konfliktnivå. Flere forskere mener at man på bakgrunn av konfliktmodeller kan identifi-sere høykonfliktpar tidlig ved screening og kunne tilpasse meklingen mer hensiktsmessig til konfliktnivået.¹⁸¹ Helland og Borren mener at det vil være mulig å utvikle et instrument for kartlegging av konfliktnivå, temaer og psykologiske prosesser i parkonflikter med utgangs-punkt i de mer nyanserte beskrivelsene av kjennetegn på høykonflikt i deres rapport. De mener at denne kartleggingen muligens kan gi et bedre grunnlag for tilpasset hjelp hos familievernet og andre instanser. Nordhelle hevder det ikke foreligger noe godt screeningsinstrument per i

180 Barne-og likestillingsdepartementet (2016)

181 Se Anderson mfl. (2010) s. 13 med henvisning til Weeks & Treats modell (2001)

47

dag, men at det vil være mulig å skille ut høykonfliktsakene ved to kriterier. Men at det likevel er en fare for at noen par faller utenfor utsorteringsprosessen.¹⁸² (1) Standardiserte spørreskje-maer i forkant av møtet som gir uttrykk for partenes subjektive opplevelse av hvor belastende konflikten er. (2) Meklers vurdering av konflikten etter første samtale og observasjon. Nord-helle påpeker likevel at det kan være vanskelig å skille de sakene i gråsonen mellom moderat og høy konflikt, og mellom de sakene som er egnet til mekling fra de som ikke er det. Dette begrunner hun med at noen konflikter kan oppleves som skjulte høykonflikter og dermed være vanskelig for mekler å få tak i løpet av én time.¹⁸³

4.1.2.1 Risikomomenter ved screening

For at en screeningprosess skal være et hensiktsmessig verktøy, er forutsetningen enighet om hva som skal sorteres ut. Det er problematisk å sortere ut høykonfliktpar, når det ikke er en felles enighet om hva høykonflikt betyr.

Men med en felles enighet, kan screening av foreldrekonflikter hos familievernet være hen-siktsmessig. Men med meklingsordningen vi har i Norge i dag, med ett obligatorisk møte, har mekler liten tid til å forstå konfliktens kjerne, partenes relasjon og samspill, og oppnå tilstrek-kelig tillitt slik at partene åpner seg. Mekling er basert på frivillighet, med unntak av denne ene timen, om en av partene ikke ønsker mer, kan ikke mekler gjøre annet enn å skrive ut meklings-attest.

Et annet faremoment med screening kan også være at mekler blir forutinntatt, eksempelvis ba-sert på feilkilder i skjemaene. Dette kan føre til at mekler på forhånd mister troen på å lykkes, hvis paret er betegnet som et høykonfliktpar før mekler har en mulighet til å gjøre seg opp en egen mening. Noe som også kan medføre at mekler resignerer eller eventuelt tillater partene raskere å gi opp meklingsprosessen. Om mekler selv opplever prosessen som håpløs og vans-kelig, skal det antakelig mye til for at partene blir oppfordret til videre mekling.

4.1.2.2 Sakene som ikke bør mekles

Det kan også være hensiktsmessig å foreta en screening for å utsortere de sakene som ikke bør mekles, hvor konflikten har eskalert så høyt at partene eller en part bruker møtene som en arena

182 Nordhelle (2016) s. 36

183 l.c.

48

til å fortsette trakassering eller skade den andre. I slike tilfeller kan forsøk på mekling føre til mer skade og økt eskalering.¹⁸⁴ Saker som ikke bør mekles er hovedsakelig der det er behov for sakkyndiges vurdering eller der mekler opplever at spesielt den ene parten bruker meklingen som rom for videre trakassering eller hevn. Utredning av fakta og sakkyndiges vurdering har ikke mekler mulighet å innhente. Det er domstolen som har myndighet til å oppnevne sakkyn-dige.¹⁸⁵ I noen konflikter kan mekler også medvirke til at resultatet blir grunnlagt på feil pre-misser om ikke mekler ser at saken har behov for mer opplysning og sakkyndiges vurdering.

Både Ekeland og Nordhelle mener at det ikke bør stilles noen absolutte krav i vurderingen om en sak bør mekles eller ikke, og at også i noen tilfeller kan være hensiktsmessig å forsøke mek-ling selv om det foreligger fysisk og psykisk mishandmek-ling, trusler, rus eller store psykiske av-vik.¹⁸⁶ De mener at det likevel kan være mulig å få til en konstruktiv dialog. Om mekling skal virke etter sin hensikt, er partenes forpliktelse og motivasjon til meklingsprosessen og til å finne en løsning avgjørende, ikke nødvendigvis konfliktnivået.

4.1.2.3 Tiltak for høykonfliktpar

Fordelen med screening kan være at høykonfliktpar kan få tilbud om tiltak rettet spesielt mot deres problematikk. Uavhengig hvordan utvelgelsen skjer, vil det være hensiktsmessig både av samfunnsøkonomiske hensyn og av hensyn til familier i høykonflikt å utarbeide flere tilbud. En mulighet kunne vært å øke antall obligatoriske timer mekling for dem som faller innunder høy-konfliktkategorien før meklingsattest utstedes. På denne måten vil mekler få bedre tid til å skape tillitt hos klientene, mulighet til å skape mer rom for dialog og foreta grundigere vurderinger av røttene av konflikten. Med mer tid og tillitt, vil kanskje partene selv bli motivert til å fortsette meklingen. Det kan også være mulig å benytte flere individuelle timer med hver enkelt part ved mistanke om manipulering og trakassering.

Det kan kanskje også være fordelaktig å opprette flere samarbeidstiltak på tvers av familievern-kontor, barnevern og domstoler. Flere slike samarbeidstiltak er opprettet, blant annet mellom familievernkontorene i Vest-Agder og Aust-Agder, avdelingen for Barn og unges Psykiske helse (ABUP), barnevern og tingrett.¹⁸⁷ Tiltaket er et gruppetiltak, som retter seg mot familier i høykonflikt. Deltakerne blir henvist til tiltaket fra barnevern og ABUP. Universitetet i Agder

184 Nordhelle (2016) s. 23

185 Jf. Barneloven § 61 (1)

186 Nordhelle (2016) s. 23

187 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2018)

49

skal undersøke effekten over tid, det foreligger ingen rapport per i dag. Men foreløpig mottar de positive tilbakemeldinger. Tiltaket er inspirert av et prosjekt i Nederland og er fordelt på 8 samlinger over en periode på to til tre måneder. Over halvparten av parene som har gjennomført gruppetiltaket informerer om et lavere konfliktnivå og et bedre samarbeid i etterkant. Dette er veldig høye tall sammenlignet med 37 prosent av høykonfliktparene som valgte å avslutte mek-lingen etter den obligatoriske timen.¹⁸⁸ Den resterende halvparten i gruppetiltakene oppgir at de fremdeles har store konflikter. Men den store forskjellen er at partene likevel ønsker videre hjelp for å komme frem til en løsning utenfor domstolen. Dette kan tyde på at håpløsheten ikke er like påfallende og at konfliktens karakter har endret seg noe. Barna utrykker også at de har fått det bedre i familien og med seg selv. Samarbeidstiltaket har skapt en arena der barn kan møte andre barn i samme situasjon, få hjelp til å prate om hvordan de har det og hvordan de opplever konflikten sammen med familieterapeuter. Avslutningsvis støttes barna også til å for-telle foreldrene sine om hvordan de har det. Dette kan føre til at barna opplever å bli hørt og sett, og at foreldrenes fokus rettes fra konflikten til dem. Noe som både viser barna hvor betyd-ningsfulle de er og som kan bidra til å styrke deres selvfølelse. En tydelig tilbakemelding fra barna om deres opplevelse av foreldrenes konflikt, kan gi et nytt perspektiv på situasjonen og konflikten og dermed virke konfliktdempende.

188 Sintef (2011)

50 5 Avrunding og konklusjon

I denne oppgaven har jeg redegjort for ulike definisjoner av begrepet høykonflikt og hvilke egenskaper og kjennetegn forskjellige forskere, klinikere og teoretikere tillegger begrepet. Jeg har analysert og diskutert forholdet mellom eskalering og høykonflikt, og redegjort for noen spesifikke psykologiske endringer som skjer med oss mennesker under en konflikt som eskale-rer. Jeg har diskutert og trukket frem ulike risikomomenter ved unyansert bruk av begrepet høykonflikt og andre tilnærmede begreper.

Jeg har kommet til at en høyt eskalert konflikt og en høykonflikt er to litt ulike fenomener, ikke to begreper som beskriver det samme. Forskjellen peker spesielt på konfliktens tema - identitet, relasjonen mellom partene og varighet. Eskaleringsprosessen beskriver hele spekteret av kon-fliktnivåer. Derfor er ikke enhver eskalert konflikt en høykonflikt. Men eskaleringsprosessen er likevel en avgjørende faktor og en forutsetning for en høykonflikt. Eskaleringsmodellene og strukturendringsmodellen er med på å forklare hvorfor en konflikt blir høy og hvorfor den ved-varer. I løpet av eskaleringsprosessen mister partene sin kognitive fleksibilitet og konflikten blir altomfattende.

På bakgrunn av litteraturen og mine analyser og drøftelser har jeg kommet frem til et forslag på en ny definisjon av begrepet høykonflikt. Definisjonen er en familielikshetsdefinisjon ettersom høykonflikt er et begrep som ikke kan gis et enhetlig sett med nødvendige og tilstrekkelige betingelser.

Høykonflikt er en høyt eskalert konflikt, som i tillegg har en kronisk karakter med hyppige konfliktutbrudd, hvor partene har et tilknytning- og avhengighetsforhold til hverandre og hvor konflikttemaene er utrykk for truet identitet.

En enighet om hva begrepet høykonflikt betyr, kan føre til økt kunnskap og fokus om hva en høykonflikt er, og hva selve konflikten gjør med partene. En mer ensartet bruk av høykonflikt kan også bidra til en mer presis utsortering av høykonfliktparene, både under mekling og i forskning. Dette kan føre til at flere får mer hensiktsmessig hjelp tidligere i konfliktprosessen, og dermed kunne unngå videre eskalering og at saken eventuelt blir ført for domstolen. Det kan i seg selv virke konfliktdempende om partene får hjelp til å forstå hva selve konflikten gjør med dem, og bidra til at de klarer å se konflikten og situasjonen et noe annet perspektiv.

51 Kildeliste

Litteratur

Anderson, Shayne R. med flere. «Defining High Conflict», The American Journal of Family Therapy. Volum 39 nr.1, (2010), s. 11-27

https://www.researchgate.net/publica-tion/232873695_Defining_High_Conflict

Barne- og likestillingsdepartementet. (2016) Ny rapport om foreldretvister i domstolene 06.06.16 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-rapport-om-foreldretvister-i-domstol-ene/id2503120/ [Sitert 19.03.2019]

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2018) Barn ut av familiekonflikten, https://bufdir.no/familie/sor/barn_ut_av_foreldrekonflikten/ [Sitert 06.03.2019]

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2019) Barns behov og rettigheter 01.02.19 https://www.bufdir.no/Familie/mekling/Barns_behov_og_rettigheter/ [sitert 02.04.19]

Barne-, ungdoms- og familieetaten (2016) Elisabeth Growen Broch. Hva kan familievernet hjelpe med. https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-nordland/dokument-fmno/barn-og-foreldre-dok/barnevern/konferanse-bodo-21.11.16-1.pptx.pdf [Sitert 02.04.2019]

Blandhol, Sverre. Konfliktanalyse, Oslo: Fagbokforlaget, 2014.

Coleman, Peter, Morton Deutsch & Eric C. Marcus. «Conflict Resolution», kapittel 30. i The-ory and Pratice, 3. Utgave, San Francisco: John Wiley & Sons Inc, 2014

Ekeland, Tor-Johan. Konflikt og konfliktforståelse - for helse og sosialarbeidere, 2. Utgave, Oslo: Gyldendal, 2018.

Ekeland, Tor-Johan. «Mekling- en kontekstuell modell». Tidsskrift for Norsk psykologfore-ning, Vol 47, nr. 8 (2010). s. 732-742.

https://psykologtidsskriftet.no/fagartik-kel/2010/08/mekling-en-kontekstuell-modell

EQ-institute (2018) Dora Thorhallsdottir. Et samfunn livredd for følelser. 21.01.18.

https://eqi.no/2018/01/21/samfunn-livredd-folelser/ [Sitert 02.04.2019]

Glasl, Freidrich. «The Process of conflict escalation and roles of third parties». I G.B.J Bomers & R.B Peterson (red). Conflict Management and Industrial Relations Boston. MA:

Kluwer-Nijhoff. 1982, s.119-140.

Guldbrandsen, Wenke. «Foreldrekonflikter etter samlivsbrudd: en analyse av samspill og kil-der til det fastlåsende», Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nr. 6, (2013), s. 538-55.

https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2013/06/foreldrekonflikter-etter-samlivsbrudd-en-analyse-av-samspill-og-kilder-til-det

52

Helland, Maren Sand og Borren, Ingrid «Foreldrekonflikt; identifisering av konfliktnivåer, sentrale kjennetegn og risikofaktorer hos høykonfliktpar», Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Rap-port 2015:3 (2015). https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapRap-porter/2015/rapRap-port- https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2015/rapport-20153-foreldrekonflikt-pdf.pdf

Høgberg, Alf Petter. I språkets bilde, elementære logiske emner i juridisk kontekst, 2. utgave Oslo: Universitetsforlaget, 2015.

Johnston, Janet R. «High-conflict divorce». Future of Children, Vol. 4 nr.1, (1994), s. 165-182

Mathis, Richard. «Couples from Hell: Undifferentet Spouses in Divorce Mediation», Media-tion Quarterly, Vol 16 nr.1. Jossey-Bass Publisher, (1998), s. 37-49

Nilsen, Wendy, Anni Skipstein og Kristin Gustavson. «Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge». Nasjonalt Folkehelseinstitutt Rapport 2012:2 (2012) https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2012/rapport-20122-for-eldrekonflikt-samlivsbrudd-og-mekling-konsekvenser-for-barn-og-unge-pdf.pdf

Nordhelle, Grethe. Høykonflikt – Utvidet forståelse og håndtering via mekling, Oslo: Univer-sitetsforlaget, 2016.

Passer, Michael W & Ronald E. Smith. Psychology, The Science of Mind and Behavior, 3. ut-gave, Washington: McGraw-Hill, 2007.

Pruitt, Dean G & Sung Hee Kim. Social conflict: escalation, stalemate and settlement, 3. ut-gave, Boston: McGraw-Hill series in social psychology, 2004.

Rød, Per Arne, Tor-Johan Ekeland og Frode Thuen. «Barns erfaringer med konflikt samlivs-brudd: problemforståelse og følelsesmessige reaksjoner». Tidsskrift for Norsk psykologfore-ning, Vol 45, nr. 5, (2008), s. 555-562

https://psykologtidsskriftet.no/fagartik-kel/2008/05/barns-erfaringer-med-konfliktfylte-samlivsbrudd-problemforstaelse-og Shapiro, Daniel. Negotiating the Nonnegotiable: How to resolve your most emotionally charged conflicts, New York: Penguin Books, 2017.

Sintef. (2011) Rapport; evaluering av mekling etter ekteskapslov og barnelov.

https://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/helsetjenesteforskning/a20162.pdf [Sitert 06.03.2019]

Skogstrøm. (2013) «Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd har ofte personlighetsfor-styrrelser». Aftenposten 7. juni 2013. https://www.aftenposten.no/norge/i/vQmLp/--Foreldre-som-ikke-blir-enige-etter-samlivsbrudd_-har-ofte-personlighetsforstyrrelser

[Sitert 06.03.2019]

53 Statistisk sentralbyrå (2016) sterk økning i delt bosted.

https://www.ssb.no/forskning/demografi-og-levekaar/fruktbarhet-og-familiedemografi/sterk-okning-i-delt-bosted [sitert 01.04.19]

Statistisk sentralbyrå (2018) Økt bruk av advokater til foreldremekling. Publisert 05.10.18 https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/okt-bruk-av-ad-vokater-til-foreldremekling [sitert 01.04.19]

Thuen, Frode. (2019) «Delt bosted er best ved samlivsbrudd» Aftenposten 14.03.2019 https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/bKy42d/Delt-bosted-er-best-ved-samlivs-brudd--Frode-Thuen

Universitet i Oslo (2019) Emnebeskrivelse av konflikthåndtering. https://www.uio.no/stu-dier/emner/jus/jus/JUS5504/#course-content [sitert 03.04.2019]

Weeks, Gerald, & Stephen Treat. Couples in treatment: Techniques and approaches for effec-tive practice, 2. utgave. New York, Bruner-Routledge, 2001.

Weingarten, Helen & Speed Leas. «Levels of Marital Conflict Model: A Guide to Assessment and Intervention in Troubled Marriges», American Orthopsychiatry Association, Vol 57 nr. 3.

(1987), s. 407- 417 https://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/handle/2027.42/71551/j.1939-0025.1987.tb03550.x.pdf?sequence=1

Andre kilder

Arild Andresen mfl. «Heimebane» [Dramaserie, sesong 2, episode 5, (Nrk.no)], (2019) https://tv.nrk.no/serie/heimebane/sesong/2/episode/5/avspiller [19.03.19]

Montgomery, Hedvig og Bjørn Egil Halvorsen. «Foreldrekoden, Gutter og følelser, episode 2.» [Podcast], (01.04.19) https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/700xJ3/Foreldrekoden--her-er-alle-episodene [02.04.19]

Lover og forskrifter

2006 Forskrift 18. desember nr. 1478 om mekling etter

ektes-kapsloven og barneloven

1991 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) 1981 Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven)

54 Forarbeider

NOU 2008: 9 Med barnet i fokus n gjennomgang av barnelovens regler om foreldreansvar, bosted og samvær

Ot.prp. nr. 104 (2008-2009) Om lov om endringer i barnelova mv. (flytting, delt bo-sted, samvær, vold mv)

Domsregister HR-2004-98-A LB-2017-118807 LB-2017-58266 LE-2016-96445 LH-2015-21113

In document Begrepet høykonflikt - betydning, bruk og hensiktsmessighet av begrepet (sider 49-0)