Eskaleringsprosessen

Forskning viser at eskalering skjer gradvis, opptrappingen følger ofte en bestemt rekkefølge og gir et forutsigbart preg. Det finnes flere modeller og teoretiske beskrivelser av eskaleringsni-våer.¹³³ En av de mest anerkjente modellene ble beskrevet av konfliktforskeren Friedrich Glasl.

Han delte prosessen inn i tre nivåer, med ni stadier, tre stadier under hvert nivå. Glasl beskriver også eskaleringsprosessen metaforisk, som et vassdrag med flere stryk.¹³⁴ Ved hvert stryk er det en demning som gjør at konfliktadferden holder seg stabilt på et nivå en stund før intensi-teten fører til at konflikten renner over til neste nivå. Bildet illustrerer at det skal litt til, før konflikten eskalerer til neste nivå. Vi har noen hemninger som fører til at konflikter som regel ikke går fra fred til krig med en gang. Glasl beskrivelser av nivåene som ingen vei tilbake, viser hvor vanskelig det er for partene å dempe konflikten og hvor lett det er å flyte med strømmen.

Glals beskriver endringene som skjer med konflikten under eskaleringen, ved hjelp av kriterier knyttet til partenes kommunikasjonshandlinger, adferd, samhandlingsmønstre, oppfatninger og holdninger. Første eskaleringsnivå innebærer konfliktbevissthet, diskusjon og polarisering.¹³⁵ Partene forsøker å behandle konflikten på en fornuftig og ordentlig måte. Partene opplever sta-dig økende gnisninger etter hvert som konflikten eskalerer. Etter hvert er det ikke bare konflik-temne som er kilde til problemet, men også partene og relasjonen mellom dem. Under de første tre stadiene øker emnekompleksiteten, det vil si at partene trekker inn flere og mer generelle konfliktsaker. Det første nivået til Glasl minner om LMCs første nivå- lav konflikt.¹³⁶ Et tydelig

132 Sintef (2011) s. 16

133 Blandhol (2014) s. 271

134 Glasl (1982) s. 123

135 ibid. s. 124

136 Weingarten & Leas (1987) s. 408-410

31

skille mellom modellene er at allerede på det første nivå, hevder Glasl at den kognitive fleksi-biliteten og evnen til å håndtere konflikten blir mindre. At den kognitive fleksifleksi-biliteten blir mindre betyr at vi blir mer preget av psykologiske mekanismer i hvordan vi oppfatter personer og situasjoner og vi blir mer fastlåst i tanker og argumentasjon.

I det første stadiet prøver partene å få til et samarbeid. Allerede på dette første stadiet mener Glasl at partene begynner å distansere seg fra hverandre psykologisk. Det er et slags filter for kommunikasjonen mellom partene som fører til at partene får forvrengte inntrykk av situasjo-nen og av hverandre. Denne tendensen øker i stadium to, polarisering og debatt.¹³⁷ Partene begynner også å vurdere hverandre ulikt i forhold til verdi og status. De ser gjerne ned på mot-parten og oppfatter seg selv som den saklige og moralske. Partene prøver å overbevise den andre gjennom argumentasjon, men saklighetsnivået synker og partene blir stående på motsatt side av hverandre. Tilsynelatende handler debatten om kamp med rasjonelle argumenter, men det er stadig mer innslag av irrasjonalitet, personangrep, hersketeknikker, emosjonelt press, av-feiende og avvisende kommentarer.

I det tredje stadiet flyttes oppmerksomheten fra ord til handling.¹³⁸ Partene distanserer seg fra hverandre enda mer og mener at den eneste måten å håndtere situasjonen er å gjøre som man selv vil, selv om den andre parten er sterkt uenig. Eksempelvis kan et par som krangler om hvor mye tid som skal tilbringes i og utenfor hjemmet, etter hvert begynne å bruke mer tid på jobb til tross for at partneren ønsker det motsatte. Dette kan føre til at kommunikasjonen går i opp-løsning og partene må tolke hverandres nonverbale signaler. Dårlig kommunikasjon øker gjerne antall misforståelser, forvrengte inntrykk og irritasjon hos partene. På nivå 1 preges eskale-ringen og konflikten som helhet av partenes konkurranse.¹³⁹ Det som spesielt er interessant med modellen er at Glasl hevder det skjer psykologiske endringer relativt tidlig i konfliktprosessen og at disse psykologiske endringene fører til at konflikten eskalerer videre.

På det andre eskaleringsnivået, relasjonsfokus, personangrep og trusler, er det selve relasjonen mellom partene som skaper gnisninger og anspenthet.¹⁴⁰ Det andre eskaleringsnivået inneholder

137 Glasl (1982) s. 125

138 ibid. s. 126

139 ibid. s. 126-127

140 ibid. s. 127

32

stadiene; omdømmehensyn og koalisjoner, tap av ansikt og økt bruk av trusler. Glasl hevder at den psykologiske avstanden mellom partene øker raskt av stereotypier som bygges opp og be-kreftes av selvoppfyllende profetier. På dette punktet mister partene håp om at de vil klare å løse konflikten. Dette fører til at løsningen er å ekskludere den andre.¹⁴¹ Funn fra blant annet Form-prosjektet viste at høykonfliktpar oppgav at de hadde veldig lavt håp om å få til en løsning med partneren.¹⁴² Dette går igjen i samtlige beskrivelser av høykonflikt og høykonfliktpar.

Det fjerde stadiet kjennetegnes av omdømmehensyn og koalisjoner.¹⁴³ Partenes ønske er å over-vinne den andre, og de oppsøker andre fortrolige for støtte. Partene danner ensartede og kons-tante oppfatninger om hverandre. Partenes fiendebilder fremstår gjerne som speilbilder av hver-andre uten at de er klar over det selv. Personer som på dette tidspunktet, ikke har blitt involvert i konflikten, blir oppfordret eller presset til å velge side.

På det femte stadiet, tap av ansikt,¹⁴⁴ går partene til angrep på hverandres moralske kvaliteter og verdi som mennesker eller grupper. Selve den sosiale identitet blir truet. Hver part anser seg selv som den gode/snille og motparten som den onde/slemme. Handlingene kan være preget av ulike former for utestengelse og ekskludering. Konflikten blir absolutt og det vil ikke lenger være mulig å inngå kompromiss. Etter det femte stadiet øker voldeligheten i det sjette stadiet trusler. Trusler har også gjerne vært brukt før, men på dette stadiet blir trusler den dominerende taktikken. Formålet med truslene er at den andre parten skal gi seg, men oftest får truslene motsatt effekt. Det fører gjerne til økt voldelighet og mot-trusler.¹⁴⁵

Nivå tre, tøffe konfrontasjoner, omhandler stadiene syv til ni, Destruksjon av sanksjonspoten-sial, destruksjon av maktsentre og total destruksjon. ¹⁴⁶ Den psykologiske avstanden mellom partene er nå total. Partenes motivasjon er å skade den andre. På nivå tre har ofte ønsket om å skade den andre blitt så omfattende, at man er villig til å ofre sine egne interesser for å ødelegge for motparten. Alle virkemidler blir tatt i bruk og motparten fortjener ingen nåde. Konflikten når et fullstendig irrasjonelt nivå og kan gå over i niende og siste stadium av total destruksjon

141 Glasl (1982) s. 127

142 Rød, Ekeland og Thuen (2008)

143 Glasl (1982) s. 127

144 ibid. s. 128

145 ibid. s. 129

146 ibid. s. 130-131

33

og ubegrenset vold.¹⁴⁷ Her ser vi store likheter til Weingarten og Leas beskrivelser av det emo-sjonelle klimaet mellom partene på nivået Krig. Klimaet er preget av håpløshet, raseri og hevn.

Partnere bruker press og tvang, de er hensynsløse i forsøk på å nå sine mål og er ikke i stand til å trekke seg fra konflikten.¹⁴⁸

3.1.3.1 Høykonflikt i forhold til Glasls trenivåmodell

Det illustrerende ved Helland og Borrens avbildning av høykonflikt sammenlignet Glasls nivå-modell, er at de plasserer høykonflikten på en gradvis linje og ikke trinnvis. Glasl sin trinnvise modell beskriver hele skalaen fra små konflikter med lavt nivå til fullstendig krig og ødeleg-gelse, vold eller drap. Men metaforen til Glasl om vassdraget¹⁴⁹ illustrerer også mekanismene i hvorfor en konflikt kan være så vanskelig å løse, uten at den nødvendigvis eskalerer videre til nivå syv, åtte eller ni. Det som spesielt skiller eskaleringsmodellen fra beskrivelsene om høy-konflikt er tidsperspektivet. En høy-konflikt kan eskalere og bli intens og voldsom, men likevel gå raskt over. Mens en høykonflikt er summen av flere eskaleringsprosesser over tid. Derfor er vassdrag-metaforen til Glasl kanskje et enda bedre bilde av en høykonflikt, enn på en eskalert konflikt. Vassdraget som fylles opp illustrerer hvor vanskelig det er å deeskalere konflikten.

Når de verste toppene har roet seg etter forrige krangel, er partene psykologisk sett likevel på samme stadiet og nivå ved neste konfrontasjon. De tar opp tråden fra der de sist sluttet, isteden-for at prosessen starter på null. Deristeden-for passer ikke metaisteden-foren like godt isteden-for enhver konflikt, de aller fleste konflikter blir løst før konflikten når nivå 3. Etter en heftig parkrangel, som både kan være intens, destruktiv og vare over flere dager, finner vanligvis partene tilbake til hver-andre. De bygger opp relasjonen, tillitten og intimiteten igjen. Dette kan forklare hvorfor de ved neste konfrontasjon, ikke nødvendigvis starter på samme stadium som de endte forrige gang. Intimiteten og relasjonsbyggingen fører muligens til at de psykologiske eskaleringspro-sessene blir mindre. Men om ikke partene rekker å reparere relasjonene, fortsetter de kanskje der de slapp.

3.1.3.2 8 forandringer i konfliktadferden

Blandhol beskriver åtte forandringer kan benyttes som et utgangspunkt for å identifisere eska-lering i pågående konflikter.¹⁵⁰ Om partene selv får innsikt i at de er i en eskaleringsprosess kan

147 Glasl (1982) s. 130-131

148 Weingarten & Leas (1987) s. 415

149 Glasl (1982) s. 123

150 Blandhol (2014) s. 269-270

34

det være nyttig ettersom eskalering driver konflikten. Så kan det være lettere for partene å stoppe opp og endre adferden hvis de blir beviste på prosessen. Imidlertid vil ikke partene opp-fatte at det er selve eskaleringsprosessen som driver konflikten, de fleste tenker at det er mot-parten. De klarer gjerne ikke se sin egen rolle i konflikten og heller ikke at de har et fastlåst tankemønster. Det er uheldig at akkurat når partene kunne trenge økte mentale resurser for å håndtere konflikten bedre, skjer det motsatte. Hjernen går i lås og de klarer ikke se noe annet enn sitt eget standpunkt. Partenes inntrykk og oppfatninger blir enklere og fastlåst. De faller gjerne tilbake på enkle forklaringer og stereotypiske beskrivelser av motparten eller situasjoner som oppstår. De søker konsistens og koherens. Dermed øker risikoen for misoppfatninger og misforståelser, samtidig som den reduserte kognitive fleksibiliteten i seg selv øker eskaleringen.

Å kunne kjenne igjen eskalering når det skjer og dermed kunne begrense prosessene kan derfor være hensiktsmessig.

Som en oppsummering av eskaleringsprosessen skal vi se kort på de 8 kjennetegnene.¹⁵¹ 1. Fra milde til harde påvirkningstakktikker. Partene benytter først milde

påvirkningstak-tikker og øker taktikkene dersom de ikke virker.

2. Fra liten til stor. Konflikten begynner som små og konkrete uenigheter. Når konflikten trappes opp, øker antall emner partene krangler om. Bagateller blir store.

3. Fra spesifikk til generell. Konflikter går fra spesifikke avgrensede temaer, til å bli mer generaliserte. Forholdet mellom partene forverres. Konflikten handler ikke lenger om interessemotstrid, men relasjonelle problemer.

4. Fra sak til person. Konflikter starter ofte med uoverensstemmelser om saker/temaer.

Men når konflikter trappes opp, skjer det en forskyvning fra saksfokus til personfokus.

5. Fra relative til absolutte krav og posisjoner. Partene starter med begrensede krav knyttet til bestemte saker og går deretter over til altomfattende posisjoner og uttrykker en ge-nerell intoleranse for motpartens meninger og standpunkt.

6. Fra få til flere. Etter hvert som konflikten eskalerer, har partene en tendens til å trekke andre parter inn i konflikten som støtte og allierte i kampen.

7. Fra å ville gjøre det bra, til å ville skade den andre. Partene endrer sine ambisjoner.

Målet blir å overvinne den andre. Eskaleringen fører til at partenes tapsmuligheter sti-ger, og målet endres igjen til å ødelegge for den andre. Partene ønsker å påføre den andre like mye skade som en selv føler å ha blitt påført, om ikke mer.

151 Blandhol (2014) s. 269-270

35

8. Reduksjon av kognitiv kompleksitet og fleksibilitet. I starten av konflikter har partene gjerne lavt stressnivå og vanlige mentale ressurser er aktivert. Med eskaleringen øker stressnivået og fører til endringer i partenes kognitive og mentale evner. Persepsjoner og tanker blir mer banale og faste. Bruken av negative attribusjoner og heuristikker øker.

Dette er forenklede modeller av årsak-virkning og skyldplasseringer.

3.1.3.3 Del-konklusjon

Det vi kan trekke ut av teorier om eskaleringsprosessen er at den er trinnvis og den beskriver hele spekteret av konflikter. Prosessen kan stoppe opp uten at den går videre og eskalerer til neste trinn. En fullt ut eskalert konflikt kan innebære voldshandlinger/krig, det skiller den fra høykonflikt som ikke omfatter voldshandlinger på samme måten. Beskrivelsene av eskalering inneholder ikke tidsperspektivet, varighet, slik som en høykonflikt kjennetegnes ved. Derfor er ikke nødvendigvis en eskalert konflikt en høykonflikt. Den kan både være mindre eller mer alvorlig. Imidlertid er eskalering en forutsetning for en høykonflikt.