Psykologiske mekanismer

3.2.1 Struktureringsmodellen – strukturendringer

Som vi har sett skjer det noe med partene, relasjonen mellom dem og relasjonene rundt paret når eskaleringen øker. Vonde og negative emosjoner øker og fester seg hos partene og det blir ikke lenger plass til de positive emosjonene og tankene som en gang var der. Sinne blir til fiendtlighet, frykt fører til mistanke og mistillit. De vonde følelsene som angst, mistillit og yd-mykelse medfører ofte hevnlyst. Men følelser og emosjoner er midlertidige psykologiske reak-sjoner. Det vil si at disse gjerne går fort over når konflikten blir løst og partene forsones.¹⁵² Mer om emosjoner og emosjoners virkning i konflikter i punkt 3.2.2.

Forskningen viser at det finnes en annen type psykologisk reaksjon som ikke forsvinner like raskt, de er mer alvorlige og varige. Det gjelder holdninger, oppfatninger og mål. Blandhol beskriver dette som psykologiske reaksjoner som fester seg hos partene som en slags mental slagg. Det oppstår det som kalles residualer eller strukturendringer.¹⁵³ Eskaleringen holdes i gang av disse residualene og det medvirker til at nye konflikter lettere oppstår og eskalerer.

Blandhol viser til Pruitt og Kim som kaller dette for struktureringsmodellen.¹⁵⁴ Når konflikter

152 Blandhol (2014) s. 287

153 l.c.

154 ibid. s. 287

36

har vart over lenger tid oppstår det strukturelle endringer i våres oppfatninger og holdninger til motparten som i seg selv virker opprettholdende. Dette fører gjerne til at partene er fastlåst i konfliktberedskap. Når vi har negative holdninger og oppfatninger om motparten, oppstår det lettere nye konflikter. Vi skal se på noen spesifikke psykologiske mekanismer som kan forklare hvorfor disse holdningsendringene som oppstår i langvarige konflikter blir vanskelige å endre.

3.2.1.1 Kognitiv dissonans

Når vi mennesker opplever en ubehagelig situasjon eller en konfrontasjon som fører til sinne eller frykt for motparten, begynner vi relativt raskt å mislike denne personen. De vi misliker tillegger vi også lett dårlige egenskaper.¹⁵⁵ Vi danner oss raskt oppfatninger av mennesker rundt oss, og våre holdninger og oppfatninger har en tendens til å være konsistente i forhold til hver-andre. Dette fører også til en bekreftende spiral fordi vi gjerne gir uttrykk for våres oppfatninger og holdninger, uavhengig om vi misliker eller liker vedkommende. De vi liker tenker vi godt om. De vi tenker godt om, liker vi, og de vi liker, behandler vi også bedre, og motsatt.

Når vi opplever at noen vi har en negativ holdning til gjør oss vell, eller oppfører seg uforventet vennlig, oppleves det motstridende i forhold til våre holdninger vi har til dem. På grunn av denne motstriden, tolker vi gjerne handlingene i lys av de negative holdningene for å redusere ulikheten mellom oppfatningene og holdningene. Dette kalles kognitiv dissonans. ¹⁵⁶ Ifølge Fes-tingers teori om kognitiv dissonans streber vi etter kontinuitet i våres kognisjoner. Kognisjoner er ifølge festinger “a piece of knowledge”. Uoverensstemmelser i våre kognisjoner og tanker gjør oss utilpasse og motiverer til å redusere disse uoverensstemmelsene. Desto større uover-ensstemmelsen er, desto større blir trangen til å redusere den. Dette fører altså til at vi har en tendens til å tolke egne og andres handlinger slik at de samsvarer med egne holdninger. Derfor har vi en tendens til å tolke utsagn og handlinger fra motparten negativt når vi er i konflikt.

3.2.1.2 Attribusjoner

Det er flere mekanismer i hjernen som styrer våre holdninger og oppfatninger som kan medføre at konflikter tiltar eller vedvarer over lang tid. I beskrivelsene over kjennetegnene for høykon-flikt, fremgår det at negative attribusjoner gjør seg spesielt gjeldende. Attribusjon gjelder vår persepsjon eller oppfatning av årsaker til ulike hendelser og handlinger. Denne persepsjonen er

155 Blandhol (2014) s. 288

156 Passer & Smith (2007) s. 620

37

vesentlig for hvordan vi tolker og danner meninger om andre mennesker rundt oss.¹⁵⁷ Attribu-sjoner er på sett og vis snarveier for tolkningen i hjernen. En spesielt kjent attribusjonsteori kalles den fundamentale attribusjonsfeil og ble utviklet av Lee Ross i 1977. ¹⁵⁸ Den tilsier at vi har en tendens til å attribuere (årsaksforklare) andres adferd til indre årsaker, personlige egen-skaper, istedenfor situasjonelle årsaker, situasjonens kontekst. Eksempelvis vil parten attribuere at motparten kommer for sent til en avtale, fordi vedkommende er upålitelig og ustrukturert, altså skylde på motpartens egenskaper. Istedenfor å attribuere til ytre omstendigheter, eksem-pelvis kø grunnet et trafikkuhell. Det fascinerende er at vi har en motsatt tendens hvis vi selv mislykkes eller feiler. Dette kalles for self-serving bias og går ut på at vi attribuerer negative hendelser med situasjonelle årsaker, mens egen suksess er grunnet våre personlige egenskaper eller faktorer ved oss selv. ¹⁵⁹

Dette er helt vanlige psykologiske mekanismer, men de gjør seg spesielt gjeldene i en alvorlig konflikt. Det er med på å forklare årsakene til at partene fortsetter å ha negative emosjoner, holdninger og tanker om ekspartneren. Hvordan vi attribuerer styrer også holdningene vi har til partneren. Poenget er at denne effekten ikke er fundamental i den forstand at den ikke kan reduseres. Hvis vi blir klar over denne effekten kan vi lettere redusere den og jobbe med en holdningsendring. Dette er viktig fordi alt henger sammen, hvordan vi attribuerer får følger for hvordan vi tenker, hva vi føler. Og hvordan vi tenker og føler, fører til holdninger som i neste omgang får konsekvenser for hvordan vi handler. Misoppfatninger og feiltolkninger er utbredt under høykonflikter og bidrar gjerne til at konflikten eskalerer ytterligere. Weingarten og Leas beskriver at samhandlingen mellom parter som befinner seg på de to øverste nivåene i deres modell, preges av fordreide oppfatninger og mangel på felles virkelighets forståelse.¹⁶⁰ Dette poengterer også Nordhelle. Hun mener at en av de viktigste oppgavene til en mekler er å få partene til å kunne se den andre partens perspektiv.¹⁶¹

157 Ekland (2014) s. 156

158 Passer & Smith (2007) s. 616

159 ibid. s. 617

160 Weingarten & Leas (1987) s. 415

161 Nordhelle (2016) s. 40

38 3.2.2 Emosjoner og følelser

Det er en økende interesse og forståelse av hvilken betydning emosjonene har for oss mennes-ker, for våre relasjoner og for konflikter mellom oss. Mange er opptatt av emosjoner og hvor mye emosjoner påvirker våre liv og hvor viktig emosjonsregulering er for vår utvikling. Noen hevder at konflikter løses ved å gå i dybden av emosjonene. Mens andre mener at emosjoner kan være forstyrrende og uforutsigbare elementer som ofte medfører at konfliktene eskalerer.¹⁶² Emosjonsuttrykk har en viktig rolle i hvordan konflikter eskalerer og hvordan emosjoner og følelser etter hvert blir til holdninger. Emosjoner er ikke bare en følelsesmessig reaksjon, emo-sjoner er også aksjon og kommunikasjon.¹⁶³ Vi påvirker omgivelsene gjennom våres kroppslige uttrykk for følelser ved å gi klare og uklare meldinger. Når vi står overfor en trussel er emosjo-nelle reaksjoner i utgangspunktet svært viktige, fordi reaksjonene har en informativ verdi og aktiviserer oss til handling. Dette er et fysiologisk grunnmønster som bidrar til å mobilisere energi og kraft til kamp. Dette kalles for fight or flight- responsen. I dagens samfunn er det ikke akseptabelt å sloss eller flykte når vi føler oss emosjonelt truet, derfor slåss vi verbalt eller unngår personen vi opplever som ubehagelig. Mennesker fortolker konstant, vi forsøker å forstå omverden og menneskene rundt oss. Vi fortolker kroppens reaksjoner og signaler i lys av tidli-gere erfaringer og den aktuelle konteksten vi befinner oss i. Følelser er også kroppens hukom-melse, det vil si at en bestemt situasjon kan utløse følelsene fra tidligere situasjoner uten at vi fornemmer forbindelsen mellom dem.¹⁶⁴

Det å ha språk om følelser er også en forutsetning for å gjenkjenne dem hos seg selv og andre i sosiale situasjoner. De siste årene har flere psykologer begynt å bruke begrepet emosjonell in-telligens, eller EQ som en betegnelse for vår kompetanse eller evne til å tolke og forstå både egne og andres følelser.¹⁶⁵ En del psykologer og terapeuter peker på at vi har hatt for liten kontakt og forståelse for våres følelser slik at vi har en stor avstand mellom fornuft og følel-ser.¹⁶⁶ Flere hevder at dette er et resultat av hvordan vi ble oppdratt og hvordan våres emosjo-nelle reaksjoner ble møtt som barn. Dette medfører problemer med å kjenne igjen, håndtere og

162 Shapiro (2017) s. 10

163 Ekeland (2014) s. 153-154

164 l.c.

165 ibid. s. 155

166 Eksempelvis Montgomery og Halvorsen (2019) og EQ institute (2018)

39

sette ord på følelsene. Dette skal ha sammenheng med at man ble avvist som barn da man ut-trykket eksempelvis sinne eller frykt. Avvisningen fører til at barna ikke lærer å håndtere eller akseptere disse emosjonene, men heller undertrykke dem. Dette kan skape vanskeligheter med å håndtere disse følelsene hos en selv eller hos andre som voksne, og skape uforholdsmessige store reaksjoner når en opplever andres sinne og frustrasjon i en konflikt. Disse uforholdsmes-sige reaksjonene kan igjen lede til misoppfattelser og misforståelser hos motparten, og som igjen kan føre til økt frustrasjon, sinne og eskalering under konflikt.

3.2.2.1 Selektiv persepsjon

Når vi blir følelsesmessig aktivert blir den videre persepsjonen og fortolkningen av situasjonen vi er i, påvirket på forskjellige måter.¹⁶⁷ Persepsjonen blir mer selektiv, og fokusert på det som potensielt utgjør en trussel for oss. Virkeligheten forenkles, slik at det som potensielt er truende blir forstørret og forsterket.¹⁶⁸ Mange konflikter gjelder forsvar av selvfølelse og identitet. Når vi opplever at disse blir truet blir vi umiddelbart følelsesmessig aktivert, og aktiveringen fører til selektiv persepsjon. Tendensen er at vi lettere legger merke til, og forsterker eller finner flere tegn på at denne opplevelsen er riktig. Det betyr at vi leter systematisk etter informasjon som bekrefter vår teori, for eksempel om at motparten er en uegnet omsorgsperson. Jo sterkere for-ventinger vi har, jo lettere finner vi tegn som kan bekrefte forventningene. En fare ved dette er blant annet at selektiv persepsjon også berører eksempelvis behandlere, meklere, advokater og barnevernspedagoger. Hvis deres inntrykk er at konflikten mellom foreldrene er så alvorlig at den fortjener betegnelsen høykonflikt, finner de lettere momenter som kan karakterisere kon-flikten som høykonflikt.