Fiskerioversikt for uken som endte 23. mars 1975.

(1)

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

27. MARS 1975

13

(2)

fi~K(l~ GANG

27. MARS 1975.-61. ÅRGANG

13

A V l N N H O L D ET l D ETT E NR.:

Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 187

Fiskerioversikt for uken som endte 23. mars 1975.

Også for uken til 23. mars meldes det om ustabile værfor- hold fra Nordland og nordover. Vårfisket i Finnmark ga bra utbytte i åpningsuken. Trålfisket var meget godt, og det ble tatt bra med fisk på garn og juksa i Østfinnmark. Skreifisket i Troms og de øvrige distrikter var så som så. Storseifisket med garn er nå hurtig avtakende. Imidlertid ble det landet atskillige linefangster på Møre og i Sogn og Fjordane. De sydlige distrikter hadde bra fiske, derunder også re-kefisket.

Av pelagiske sorter ble det landet nordsjøsild, fjordsild, litt tobis og kolmule, øyepål og lodde. Loddefisket foregikk i om- rådet Makkaur/Norfargrunnen.

Merkeforsøk med makrell i

irske Det er innført restriksjoner for landinger av fisk i Finnmark.

farvann i mai 1974. . . 190 Utførselen av viktige fisk- og fiske-

produkter fordelt på land i

januar 1975 . . . 193

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01 474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

182

^{F. G.} nr. 13, 27. mars 1975

Dypvannsfisk.

Vårfi· skets første uke i Finnmark ga 3 228 tonn fisk, hvorav 3 015 tonn torsk, mens første uke ifjor ga 3 231 tonn

torsk. Av fisken ble l 7 40 tonn tatt av 30 trålere. Utbyttet på garn ble

l

350 tonn. TråHisket har vært meget godt på strekningen V ar dø- N ordkyn, og garnfisket godt østpå med · opptil

8-1 O

000 kg for Vardø og

5-7 000

kg for Båtsfjord. Også garn- og jurksasjarker fisket bra.

Norges Råfisklag har regulert landingene i Finnmark, hvor garnbruk får anledning til å ta l 600 kg pr. mann pr.

uke, juksa:båter

l

200 kg pr. mann og uke. Trålfangstene begrenses til 30 tonn pr. uke pr. fartøy og trålhsk tillates ikke landet i Finnmark med unntakel· se for Findus anlegg i Hammerfest, som rkke er innrettet utelukkende for mottak av · sløyet fisk.

I Troms var skreifangstene så sam så. Der ble landet 3 trålfangster på

80-96

tonn. Av skrei har Troms nå 4 277

• tonn mot 7 603 tonn i fjor.Bare Hillesøy og Øyfj· ord samt Berg · og Tors· ken hadde · skreifiske siste uke.

For Vesterålen-Yt·tersiden skildres skreifisket snm smått, likedan for Lofoten. De to distrikter hadde i uken henholdsvis 464 og 3 243 tonn skrei og har i alt 5 246 og

lO

737 tonn mot 7 234 og

14

736 tonn i fjor. Det ble i uken landet

12

trålfangster på

25-120

tonn i Vesterålen og 6 i Lofoten på ca. l

00

tonn hver.

For de øvrige -skreidistrikter . kan det nevnes at Helge- land nå er · kommet opp i

161

tonn (i fjor 358), Vikna i 232 tonn

(228),

Sør-Trøndelag i 92 tonn (l

05)

og Møre i

l

640 tonn

(2

317). Det meldes for øvrig om bra fiske for Sør-Helgeland og Vikna i uken. I alt er det landet 36 460 tonn skrei og Finnmarks torsk . mot 46 690 tonn i fjor.

Sør-Trøndelag hadde for øvrig litt seifi· ske med låsset- ting av 35 tonn levende småsei rog håving av 20 tonn.

Nordmøre hadde 4 låssatte ' seifangs1 ter på

4-20,

i alt

50 tonn og 2 · håvete notfangster på til sammen 20 tonn .

(3)

llandbrakt fisk

i Norges Råfisklags distrikt i tiden 1. januar-

9. mars 1975

etter innkomne sluttsedler.

Tonn råfiskvekt.

1 Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fylke (prissone 1).

2 Hammerfest og Alta sorenskr.

av Finnmark fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr. av Troms fylke og den del av Trondenes som ligger i Senja (prissone 2- 3).

3 Resten av Troms fylke og Nord-

land unntatt Brønnøy sorenskr.

(prissoner 4, 5, 6).

4 Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøndelag (prissoner 7-8).

5 Nordmøre (prissone 9).

Anvendt til

Fiskesort I alt Fersk Frysing Salting Henging Herme- Dyrefor Opp-

Prissone l. Vardø¹ Torsk ... . Sei ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ... . Blåkveite ... . Uer ... . Steinbit ... . Reke ... . Annen fisk ... .

3 441 46 17 l 148 3 47 25 46 7

92

192 3 2

I alt . . . 4 780 289

Prissone 2- 3. Tromsø²

Torsk ... 13 020 416 Sei . . . l 376 24

Brosme . . . 593

Hyse ... 3 176 514 Kveite... 79 67 Rødspette . . . l l Blåkveite . . . 48

Uer . . . 157 64 Steinbit... 47 l Reke . . . 303 69 Annen fisk . . . 54 2 I alt ... 18 854 l 158 Prissone 4, 5, 6. Svolvær³ Torsk ... . Sei ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ... . Blåkveite ... . Uer ... . Reke ... . Annen fisk ... . 13 241 l 609 152 2 876 40 28 39 204 81 184 782 133 6 283 40 27 73 6 14 I alt ... 18 454 l 364 Prissone 7-8. Trondlzeim⁴ Torsk . . . 570

Sei . . . l 273 Lange . . . 32

Brosme . . . 23

Hyse . . . 35

Kveite. . . . 13

Uer . . . 30

Reke . . . 47

Krabbe . . . l Annen fisk . . . 61

I alt . . . 2 085 Prissone 9. Kristiansund⁵ Torsk . . . l 313 Sei . . . l 361 Lyr . . . 28

Lange . . . 103

Blålange . . . 95

Brosme . . . 316

Hyse . . . 139

Kveite... 4

Uer . . . 16

Reke ... . Krabbe . . . l Annen fisk . . . 31 I alt . . . 3 407

395 75 l 34 13 29 47 l 51 646

131 32 27 2

22 8

20 242

2 497 27 7 897

45 25 46 7 3 551

5 548 917 lO 2 230 12 43 88 46 234

534 4 2 3

543

6 156 247 59 43

5 4

268 15 8 24

315

884 188 524 285

tikk maling

39 9 2

24· 8

63 17 2

16

104

2 15 7 28

---

9130 6 529 1889 120 28

3 468 383 l l 851 l 39 130 75 61 6 009

26 155

184

l 113 318 l

8 117 4 8

9 l 578

7 321 568 37 183

37 8 147

109 654 24 13

9 809

65 636 101 95 94

2 993

l 572 452 108 273

5 2 410

34 358 8 9

409

4 296

214

514 98

lO 284

392

6 31

37

24 2

49 75

39

18 57

79

F. G. nr. 13, 27. mars 1975

183

(4)

Fisk brakt i land i tiden

Anvendt til 1. januar--16. mars 1975

Fiskesort I alt Fersk Frysing Salting Henging Herme- Opp-

i distriktene til følgende tikk maling

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn salgslag:

Sunnmøre og Romsdal fiskes alslag

Torsk • • • • o o • • o o • • 7 255 460 5 585 l 210

Sei ... 7 730 l 230 690 4940 860 lO Lange ôôôôô• • • • o • • 400 400

Blålange ^• ^•ô^{• • • o}^{• • •} 50 50 Brosme • • • • • • • o o • • 380 380 Hyse ^•ô^{o .}ôô• • • • o o . 490 50 400 40 Pigghå ... 20 20

Steinbit ... 70 70

Kveite ^o^{o .}^o• • • • • o . lO lO

Flyndre ^•^o• • • o . o. o 5 5

I alt • • • • • o o o • • • • o 16 410 l 770 6 750 7 020 860 lO Sogn og ~ordane

Fiskes alslag

Torsk ^{• • • •}^• • • • • o • • 107 65 42

Sei ... 2 592 36 311 l 890 355 Lyr ... 34 34

Lange ^•^{o . o}^{o .}^o^{• • o}^{• •} 125 125 Brosme • • • • • • • • • • o 173 173 Hyse • • • o . o • • o . o o . 20 20

Pigghå • • • • o • • o • • • l 789 l 534 255

Annen fisk ... 27 27

I alt ^{• • • o}^{o . o}ô^.^{o .}ôô 4867 l 689 566 2 230 355 27

Rogaland fiskesalgslag SfL

Torsk ^•^o^{• • o}o o • • o • • 116 69 9 38 Sei ... l 427 149 l 089 189 Lyr ... 36 36

Lange ^{• • • o}ô• • • • • • o 29 13 16 Brosme ^{• • • • o}^.^{o .}ôô^. 29 14 15

Hyse ... 61 41 20

Flyndre • • • • • o • • • o 3 3 Pigghå ^{• •}ô^{• • o}^{• •}^•ôô 62 62

Reke ^{o .}ô^{• • o}ôôô^{• • o .} 171 139 32 Skate ô^{o . o}^{• • o}^{o .}ô^.ô 10 10

I alt • • • o . o • • o • • o o 2 065 657 l 150 258 Skagerakfisk SfL¹

Torsk ^•o . o . o . o o • • • 242 242 Sei ... 66 66 Lyr ... 52 52 Lange ^•ôô• • o . o • • o o 30 30 Hyse ô^{o .}ô^{• • o}^{• • o}^{o . o} 37 37 Pigghå ^{• • o}^{• • o .}ô^{• • •} Il Il

Reke ^o^o• • • • o o • • o o o 247 157 90 Flyndre ^{• • • o}• • • • • • 6 6

I alt ^o• • • • o o . o • • o . 991 901 90

~ordfisk SfL

Torsk ^{o . o}^o^o^{o . o}^{• • • o} 59 59 Sei ... 2 2 Lyr ... 13 13 Hvitting ^{• •}• • • • o o • • 5 5 Flyndre ... 14 14 Pigghå o . o . o o o • • • • 55 55 Reke • • • • o o . o o • • • • 73 73 Kreps • • • • • • •• • o • • 7 7

Annen fisk ... 32 8 21 3

1 Gjelder tidsrommet l. jan.- 9. mars.

I alt 260 236 21 3

Oppgave mangler for S/L Hordafisk. ^•• • • • • • • • o • • •

184

F. G. nr. 13, 27. mars 1975

(5)

Seks

trålere kom inn med 7-20, i aH 65 tonn

storsei.

Fra de næpm· ere bankområder kom det inn

12

line- båter med l 0-95 tonn og tilsammen 31 O tonn bros- me, 200 tonn

lange,

60 tonn hyse - og 24 {onn diverse fisk.

Sunnmøre og R'omsdal hadde utenom skrei tilgang på

l

043 tonn annen fisk. Seifi.sket med garn går

til-

bake og er inkludert med 380 tonn. Lange og brosme

er

representert med 614 tonn og kveite med 7,5 tonn.

Fra Grønland

·

kom m

l s «Sula»

med 130 tonn saH- torsk,

3,5

tonn saltet lange og 51 tonn saltet brosme.

Sogn og Fjordane hadde bra fisketilgang med i

alt 671 tonn, hvorav 15 tonn torsk, 100 tonn

·

storsei, 145 tonn

lange

og brosme og 400 tonn pigghå.

I Hordaland ble det landet 40 tonn

·

sløyet konsum- fisk, 50

tonn pigghå, l ,2

tonn reke og 8,2 tonn leven- de fisk, derav tilført 5 tonn.

Rogaland hadde fisketilgang på ca. 205 t

·

onn, hvor- av 30 tonn levende

f~sk.

Av reke ble det godt 30 tonn.

Skagerrakkysten

hadde en noe mindre fangstuke enn foregående

•

med totalt utbytte på

^l

00 tonn, mens

Fjordfisk hadde

22,2 tonn konsumfisk,

7,6

tonn for- fis· k, og 8,8 tonn skalldyr.

Pelagiske sorter.

Fjordsild: Utbytte i Skagerakfisks og Fjordfisks di, strikter ble

denne

uke 12 og 26 tonn, hvorav eks- portert fersk

henholdsvis 4

og 18 tonn. Det øvrige ble solgt til innenlandsbruk.

N ordsjøsild: Det ble landet 3 052 hl nordsjøsild

sør for Stad, som ble frosset for konsum. Nord for Stad ble det

landet

931 hl, som ble saltet.

Industritrålingen: Denne ga

sør

for Stad 201 hl to bis,

53

222 hl øyepål og

591

hl kolmule

(denne

fra forsøks fartøyet «Havdrøn» ), som alt ble levert til mel og olje. Nord for Stad ble det

landet 3 510 hl øyepål,

hvorav 2 815 hl til mel og

235

hl til dyrefor.

Loddefisket foregikk denne uke mellom Makkaur og N orfargrunnen og det ble innmeldt fangster på i aH l 132 050 hl. Den totalt opplossete mengde ut- gjør 4 4 70 076 hl, hvorav

4 419 770

hl til mel og olje,

40 722 hl til frysing for konsum og 9 584

hl til dyre- for. Det totale loddekvantum sam, tidig i fjor utgjorde 5

736

165 hl.

Summary.

The rejJorts for the week

ending

March 23rd tell of unstable

weather

conditions off

North

Norway.

H owever, the first week of the Finnmark spring fishing season was

encouraging

with good cathches on gill nets and handlines off eastern Finnmark,

where

the tr-awl catches also were very good. The nwrketing situation has, however, neccessitated same restrictive 1neasures

with

regard to landings in Finn- mark.

N et,

longline and handline

fishermen

are allowed 1naximum landings jJer man and week,

while

trawlers are limited to

landings

of 30 tons per

week

and none at all in Finnmark.

A

number of longline catches consisting of ling, blueling, cusk, haddock and dogfish was landed at Møre and Sogn og Fjordane parts.

Of pelagic sjJecies same catches of North-Sea her-

ring amounting to 3 983 hectolitres were landed and also same industrial catches consisting of

Norway

fJout nwstly. They included also

591

hectolitres of bhte1

whiting

from an

exjJerim,ental

vessel. The cape lin landings have now reached 4 470 076

hectolitres

conzjJared with

5 7

36 165 hectolitres last year .

BYGGING AV FISKE- OG FANGSTFARTØY

•

ALT l SKIPSREPARASJONER VRIPROPELLERE FRA

• 300-35000

HK

' Wl s ^N ^··Ess' ^&· ^: ^{c o.;} ^.. LTø~··::·-.··

· ..

~l~e~~ - Edwar~ D~·~~' . N· O~ r··~-<~ H. l-~"l:~ ~ - ^N ~:-.2~

^'^SEA^<

• : • •' ' - > ·.: ~ ·.. ' • • .. - - • - : . - ~·

Import norske fiskeprodukter Fryse- og kjølelager

Tgr. Norewis

.

Telex

53112 .

Tel. 71 416

F. G. nr. 13, 27. mars 1975

185

(6)

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makr·ell uken 17/3-23/3 og pr. 23/3 1975

I uken I alt

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Harstad

(Grense Jakobselv- Buholmråsa)

Feitsild ... - -

Småsild ^{• •}• • • • o • •• - - Lodde ^{• •}ôôôo o o . o . l 530 292 4 470 076

Øyepål ... - -

Polartorsk o o • • • o . o - - To bis ^{o .}^{o .}ôô^{o .}ôô^• ^• - -

Kolmule .. . . o. - - I alt ... \1 530 292/4 470 076\ Feitsildfiskemes Salgslag,

Trondheimskontotet.

(Buholmråsa-Stad)

Norsdsjøsild ... 931 l 425 Feitsild ... - 74

S.måsild ... _- -

Øyepål o o . o • • o • • • o 3 510 25 809 To bis ^{• •}^o• • • • • • • • • - - Kolmule o o • • • • •• o - - I alt ... ¹ 4 4411 27 308\ Noregs Sildesalslag

(Sør for Stad)

Nordsjøsild ... 3 052 24 236 Feitsild ... - - Småsild • • • • • o o • • • - - Øyepål ... 53 222 315 373 Lodde • • •• • o. o o • • - - To bis • • • • • • • o o o o.

2011 201 Kolmule o . o • • • o o . 591 591 Vincersild • • • • •• • o - I alt ... 1 57 0661 340 4011 I alt ^{• • • o}• • • • • • • o .

Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild • •• • o • • o • •

Vintersild o • • o o o. o

Islandsild • • o • • • • • •

Fjordsild o . o . o • • o o

Sild i alt ...

·l

« « pr. 24/3 - 74

3 9831

-

- 408

25 661 74 - - - 6 050 31 785/

29 8281 Lodde ... !1 530 292 4 470 076i Øyepål ... 56 732 341 182

To bis o . o . o . o o o o . o 201 201

Polartorsk • o . o • • o.

591/

-

Kolmule o • • • o •• • • 591 I alt ...

·Il

587 81614 812 0501

« pr. 24/3 - 74 5 965 766 Makrell (tonn)

Norges Makrellag SJL. - -

Feitsildfiiskernes Salgslag

Trondheim _- _-

Makrell 1 alt .... ·1

« « pr. 24{3 - 74

=l =l

Brisling (skjepper)

l

-/2 610

oool

Sør for Stad ...

Nord for Stad .... _{- l} 4 340 Brisling i alt ...

·i

« « pr. 24/3 - 74₁ ^{- ,}

1 2614 340/

- 446 088!

Fersk, Eksport

l

Hl

- -

-l ~l

- l

-

- - - - -

-l

l

1~1

- -

-

- -

- l 187/

l 187 - - - 3 014

-

4 2011 3 723

- - - -

-

=l

-

=l

901

-l

3 342 901

Brukt til ising

Innen!.

l

^Frysing

Konsum

l

Agn

Hl Hl

l

- -

- 40 722

- -

-l

40 7221

l

- -

74 -

- -

=l

- - -

74/

-l

- 20 096

- -

-

=l

-

-1 200961 - 20 0961

74 -

- -

-

^-

3 036 -

3 1101 3 932

- - - - -

20 0961 18 343 40 722 - -

-

-1

^{40 722'}- ¹

- 132 965

- -

-

=l =l

=i =l

Hl

l

- - - - - -

-

-l

- - - - -

-

- - - - - - - -

-l

_/

- - -

- -

= l

- - - - -

=l

l

!

=l

Salting

l

Hl

- - - - - -

·-

-l

l 425 - -

- - - l 425/

l 881 - - - - - - - l 8811 3 306

-

- - - - 3 3061 2 360

-

- - - -

=l

-

=l

12d

l

l 2571 950

1 Herav 2606 734 skj. havbrisling. Kystbrisling 3 266 skj. ²Herav mn.tmel 956 437 skj.

186

F. G. nr. 13, 27. mars 1975

Herme-_tikk

l

^{Dyre- og}_fiskefor

l

^{Mel og}_olje

HI

- - - - - - -

-l

- -

-

- - -

-l

_l

-

- -

-

-l

-

- - - l

- -

-

- -

=l

l

=l

71

83!)1

71 8361 261 940

Hl Hl

- -

9 584 4 419 770

- -

9 58414 419 770

- -

- ^-

l 133 24 676

=l

^-^-

l 1331 24 676

_l

l 072

- -

4 415 31

o

958

- -

- 201

- 591

- -

4415/ 312822

-

-l =l

-l

l 072 - -

- -

- l 072 l 083 9 58414 419 770 5 5481 335 634

- 201

- -

- 591

15 13214 756 196 6 74115 826 060

- -

- ^-

=l

37 4051²2499 412 4 340, - 41 7451 2499 412 22 090 157 766

(7)

Rapport nr. 8 om skreifisket pr. 23. mars 1975

Distrikt

F F

innmark, vinterf.

innmark, vårfiske Troms ...

ofoten opps.d. . ..

L L V H N

s

M

ofoten for øvrig . \ esterålen ...

f

elgeland, Salten . ord-Trøndelag .. ør-Trøndelag ....

øre og Romsdal .

l

l Uke-

fangst Kg fisk pr.

hl lever tonn

3 015₂₀₄1 _900-1300¹⁰⁰⁰

-l

3 243 970-1200 4641 950-1150

33 -

1251 -

36 -

497 1000-1200

/Antall! Total- Tran- fiske- Antall fangst prosent fark os- mann

ter

l

tonn

461

- - 11060

437 1553 3 015 40-45 109 399 4277 49 1441 4077 10 737 40-52 230 969 5 246

- 18 44 161

- 40 75 232

- 151 204 92

45 403 837 1640

Anvendelse Lever Rogn

F k IFilete-

Damp- til

Heng- Sal- tran annen Sal- Fersk

ing ting ers nng . anv. ting m.m.

tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl l

623 2 800 748 6 8891 357

-

¹¹⁸ ⁴⁴⁹

478 l 037 136 1364 202

-

¹⁷ ⁶³

145 3 903 85 144 2 049 30 953 861 3 380 6 226 756 375 3166 861 4 913 2613 403 3 345 276 1222 1868 270i 452 1524

16 94 51 - - 141 12 56

105 93 13 21 81 28 73 51

3 38 51 -

-

³¹ ^- ²¹

2 959 679

-

⁵⁴⁶

-

²⁵ ¹²⁴⁵

l

7 6171

l

2 829/ 8158/36 460/ 5 l55jl8 495/¹2 795/10 015/ 8 269/ 13611 ²6 563J³6 883

Sammenlikning med tidligere år

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

År Finnmark Lofoten

Helge- Nord-l Sør- ^Møre

Henging

l

^{Fil ete-}

1 Vin-

l

Lofotens for øvrig og Sal1:ing Fersk ring

Vår- j ter- Troms₁ opps.d. og Vester- land Trøn- Trøn- Roms- Tils.

Salten. delag

l

^delag

fiske fiske

l

^ålen ^dal ^tonn ¹ ^tonn ^tonn ^tonn

10 737

l

l l

1975 ril

"/,l

^{3 015}^{11 060} ⁴

²⁷⁷¹

^{5 246}^l ¹⁶¹ ²³²

l

⁹² ^l640 136 460 5 155 18 495 2 795 10 015 1974 - ²⁴_{/ 3} 3 231 10 878 7 603 14 736 7 234 358 228 105 2 317 46 690 3 289 29 877 4 378 9146 1973 - ²⁴/ 3 l 590 - 16 204J 42 059 14 575 524 162 86 2 974 88 796 13 074 49 368 8 219 18135 1972 - ²⁰/ 3 l 872 17 726131 2441 68142 23 013 1173 258 164 4 902 148494 10 136 94 766 15 029 28 563 1971 - ²⁰/ 3 19 284 4 265 21102 44649 17 242 1407 406 302 4101 112758 13 032 61562 9 903 28 261 1970 - ²¹/ 3 15 132 4 520 11 9231 33 597 11894

6021 324 263 2 000 80 255 12 009 31301 9 804 27144 1969 - ²²/ 3 14 799 2 363 11500 27 667 12 034 567 270 190 2 097 71487 25 843 18 853 5 483 21 308 1968 - ²³/ 3 9 970 2 662 11 3451 30 438 7 759 527 353 129 1659 64 842 20 542 25 503 5 288 13 549 1967 - ^25/3 l 300 8 557 5 042 17 087 6 091 669

l

²³⁸ 147 1330 41271 15 856 13 638 4 315 7 462 1966 - ²⁶/ 3 2 322 9 600 7 886! 16 063 8 397 590 330 - 2 059 47 247 11638 17 393 5 217 12 999

1 Herav rundfrosset 631 tonn, hvorav Finnmark 531 tonn, Lofoten lO tonn, Sør-Trøndelag 12 tonn og Møre 78 tonn.

2 Så godt som alt sukkersaltet. ³Herav til hermetikk l 904 hl, hvorav Vesterålen-Yttersiden 764 hl, Lofoten 719 hl, Vikna 11 hl og Møre 41 O hl.

Regulering av fisket etter norsk-arktisk toTsk.

I medhold av §§ 4 og l i lov av 17. juni 1955 om saHvannsfiskeriene og kongelig resolusjon av 17. ja- nuar 1964 har Fiskeridepartementet den l O. mars

197 5 bestemt:

§

l.

Fiskeridirektøren bemyndiges til å forby fiske etter torsk med andre redskaper enn garn, line og hånd- snøre når oppfisket kvantum i 197 5 i området be-

· skrevet i § 2 utgjør 345 000 tonn rund vekt.

§ 2.

Denne forskrift gjelder for fi· ske som utøves i om- rådet mellom 11

^o

v.l. og 68°30' o.l. nord for en linje trukket fra 11

^o

v.l. og 63

^o

n.br.· rettvis ende ost til 4

^o

v.l., derfra rettvis ende sør til 62 n.br. og derfra rettvisende ost til norskekysten.

§ 3.

Denne forskrift trer i kraft · straks og gjelder inntil 31. desember 1975.

Regulering av selavgiften.

Ved kongelig resolusjon av 7. mars 197

5

er fastsatt sålydende bestemmelser om sdavgiften for 1975, jfr.

§ 5 i l· ov av 14. desember 1951 om selfangst.

l.

Sela:vgiften fastsettes til 100 øre pr. fanget sel uansett selart.

li.

Denne avgiftssats gjelder for fangstsesongen 197 5.

Ill.

Etter ankomst til norsk

~avn

pålegges fangstsku- tenes redere - uansett hvor fangsten leveres - å anmelde fangs· ten · og dens · sammensetning til overvra- kerkontoret i Ålesund eller til Statens Ferskfisk-

F. G. nr. 13, 27. mars 1975

187

(8)

kontroUs kontor i Tromsø,

samt

å foranledige avgif- I.

ten innbetalt samme

sted.

IV. De nærmere bestemmelser om innkrevingen av av- giften fastsettes av Fiskeridepartementet.

Det er forbudt

å

bruke snurpenot,

snurrevad

og andre notredskaper etter fisk i Borgundfjorden, Aase-

fjorden,

Aspevaag

og Hessafjorden

østenfor en

rett linje trukket fra Eltreneset (62

°2

6' l O" n.br. og 6°

03'08" o.l.)

til Kvalneset (62°27'

12" n.br. og 6

°05'55"

o.l.

F01·skrifter 01n forbud mot bruk av not i Sunnmøre.

Il.

I medhold av §

4

i lov

a:v

17. juni 1955 om salt-

vannsfiskeriene

og kgl.

res. av

17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 14. mars 197 5 bestemt:

Denne forskrift trer i kraft straks og

gjelder

til og med 30. aprill976.

40 mils fiskerigrense i Equador.

Equador har den 2. januar fastlagt nye fiskerigrenser for utenlandske fartøyer.

Landet krever 200 n.mil fra kysten som overhøyhetsområde. Likevel har utenlandske fartøyer hittil fått lisenser til fiske innenfor denne sone. Fremtidig blir imidlertid et hvert fiske med utenlandske fiske-fartøyer forbudt inntil 40 n.mil fra kysten.

En talsmann for statskontoret for fis- keri erklærte i Quito at beskyttelsen av fangstsonene inntil 40 mil hadde som mål å utjevne de utenlandske fiskeflåters tekniske overlegenhet i forhold til den equadorianske. De kystnære områder er f1skerikere enn de utenfor på det åpne hav. (Information i.iber Fischwirtschaft des Auslandes, Februar).

Japanske fiskeriforhandlinger med USA fører til fangst- begrensninger.

I Tokio ble det i desember fastsatt be- traktelige fangstinnskrenkninger for japanske fiskefartøyer i den østlige del av Beringssjøen og i Nordøst-Stillehavet.

Krabbefangsten reduseres med 23 prosent.

USA krevet opprinnelig fangstforbud. De nye årskvoter for japanerne blir:

Østlige Beringsjø: Alaska-pollock l l 00 000 tonn (tidligere l 500 000), andre bunnfisksorter 215 000 tonn (250 000), sild 18 000 tonn (40 000), King crab 300 000 (430 000) stykker, andre krabber 11 millioner (14 mill.) stykker. Nordøst- Stillehavet: Black cod 30 000 (30 000) tonn, Stillehavsuer (rockfish) 60 000 (60 000) tonn, andre sorter 30 000 (60 000)

188

F. G. nr. 13, 27. mars 1975

tonn. Kilde: Informationen i.iber die Fischwirtschaft des Auslandes, Bonn, feb- ruarutg.).

Island klager til GATT over landingsforbud i Vest-Tyskland.

Island har overlevert GATT -rådet 1 Geneve besværinger over det landingsforbud for islandsk fisk som er bestemt av Bonn. Dermed blir fiskeristriden mellom begge land frembåret i et andre in- ternasjonalt gremium.

Forbundsrepublikken har allerede fåU rett av Den Internasjonale Domstol i Haag. Under forhandlingene med GATT unngår forhandlerne fra Bonn og Reykja- vik alt som kan dramatisere saken i håp om en forståelse.

Island ser i boycotten e<t brudd på GA TT-artikkel XI og XIII, som forbyr ensidige importforbud mellom GATT- medlemmene. (AFZ, 27. februar).

Fra det vesttyske fiskemarked.

«AFZ» (27. februar) behandler i et par artikler utviklingen på det vesttyske fiskemarked de to første månedene i år.

Man har hatt fra knapphet til overflod i hurtig rekkefølge. Redernes syn er at man ikke har noen knapphet å frykte for:

Fiskeprisene har i den siste tid, hv.ilket handelen vet, gjort kraftige bukkesprang.

Mens den bearbeidende industris inn- trengende fores-tillinger om utilstrekkelige forsyni•nger var fl..Jillt berettigete i begynnelsen av februar, så gjorde det mot- satte seg gjeldende fra midten av må- neden. På auksjonene ble fisken stående, og måtte så langt som mulig utnyttes ved salting. SAG satte leveringsprisen for sei radikalt ned med 30 penny pr. pund.

Verb and der deutschen Hochseefisch- ereien har funnet at en rekke uheldige om- stendigheter i de to siste måneder har resul-tert i manglende forsyning av ca.

l O 000 tonn, nemlig uteblivende direkte- import fra Island på ca. 3 000 tonn, nedgang i egenfangsten på ca. 3 500 tonn og likedan 3 500 tonn mindre enn for- ventet fra kutterflåten.

At egenÆangsten minket så sterkt var - ved siden av biologiske årsaker - i første rekke en følge av fangsthindrin- gene ved Island. Hittil har slike hindrin- ger blitt registrert i over 700 tilfeller, og 38 ganger har tyske trålere hittil fått kappet sine fangstredskaper, hvilket be- tyr et tap på 40-50 000 DM hver gang.

Den tyske produksjon har imidlertid tillit til at det skal lykkes å bøte på bortfall et av direkteimporten fra Island.

Den henviser også til de store frossen- fiskreserver, som står til handelens dis- posisjon. Å aktivere disse vil virke pris- stabiliserende og hos produsenten lede til en ønsket lagernedbygning.

I rederkretser har man ingen større tro på utsagnet om at vesentlige ferskfisk- mengder fra islandske direktelandinger har funnet veien til Tyskland over bel- giske og hollandske havner. For det første ville islendingene ikke oppnå det ven- tede salgsutbytte, og for det andre har disse vest-lige havner ikke den fileterings- kapasitet som ville være nødvendig for å bringe en varestrøm av nevneverdig omfang inn og utenom havfiskemarke- dene.

Markedsforløpet i første halvdel av februar fremkom slik: De fra islandske farvann fortrengte tyske trålere støtte utfor Norge og Shetland - tidligere enn i foregående år - på rike seibestander, og samtidig ble det landet store mengder hyse, og dermed inntraff det omtalte markedssammenbrudd. Også våre kuttere fant meget torsk.

«Priser - lavere enn noensi1me» - ble f.eks. av Spezialgeschiift Sturz, Bre- merhaven, annonsert slik: Prima Nord- sjøhyse og Østersjørødspette DM 1,20 pr.

pund og seifilet til DM 1,70.

At det til påske påny finnes Island1l-

(9)

S/L FISKERNES AGN FORSYNING

Hovedkontor: TROMSØ Sentralbord 81 084 Telex 64110

Fryselager for agn:

BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE- FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORD- MELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOL- FJELLSJØEN, HUSVÆR, STORTORGNES,

ABELVÆR, DYRVIK

Kunstisanlegg:

VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINGVÅG

Norke Fina bunkersanlegg:

TROMSØ T i itsm1nn i fiskeværene

Frysebåter for transport av frosne varer Telegr.: samtlige steder Agnforsyning

import i våre havner synes utelukket. En oppheving av boykotten mot direktelandinger er for tiden ikke å vente; i Reykja- vik hersker en dyptgripende forstemthet og forbauselse.

White Fish Authority søker etter fiskehandlere som vil ta imot kolmule.

En forsøksmessig tur for fangst av kolmule organisert av White Fish Authority trenger støtte fra National Federation of Fishmongers, opplyste dette forbunds for- mann på et rådsmøte.

Turen ventes å fi1me sted i mai og antas å resultere i landing av 500 tonn blokkfrossen, usløyet kolmule.

WFA søker fiskehandlere som er vil- lige til å selge produktet til publikum.

NFF's Mr. Green ventet at fisken på grunn av sin småfallenhet måtte selges som farse eller i fiskekakeform.

Mr. Green uttalte også at fiskehand- lerne ikke kunne ignorere denne forsøks- messige fangsttur, som kunne lede til jevn tilgang på kolmule, som om intet annet ville lette trykket på torsk, og dermed forhindre at prisen på denne mere verdi- fulle fisk ville nå for høyt nivå. Han håpet at interesserte fiskehandlere ville kontakte NFF's hovedkontor, som ville

underrette WFA om de nødvendige de- taljer, slik at den forsøksmessige prøvning av produktet kunne finne sted i løpet av de tidlige sommermåneder. (Fish Trade Gazette, 8. mars).

Tysk forskningskutter underleg- ges et privat rederi.

Den nye forskning-skutter for Instituttet for Havforskning i Bremerhaven som er under bygging vil, når den tas i bruk i midten av mai, bli underlagt Unterweser- Reederei GmbH (URAG). Kutteren blir for øvrig 39 meter lang, 9,40 meter bred, ca. 400 brutto tonn stor og bygges for det såkalte Kleine Hochseefischerei. Beslut- ningen om ikke å overlate Instituttet re- derskapet, men å overlate dette til et privat rederi, ble truffet på økonomisk og effektivitets grunnlag. Bundesminis- terium fi.ir Forschung und Technologie, som har finansiert 90 prosent av bygge- kostnaden, har sagt seg vel tilfreds med denne løsning. Avtalen tar hensyn til Ins- tituttets spesielle behov som forsknings-

iinnretnJin~·" som vedrørende institrut~ets

dispos~sj,onsberettigelse når det gjelder kutterens innsats, og når det gjelder av- grensninger mellom det ·vitenskapelige personell og sjøfolkene, som rederiet skal skaffe. (AFZ, 27.2.).

Kanadisk firma stopper sine ferskfiskoperasjoner i Maine.

National Sea Products Inc., Halifax, har nedlagt sin avdeling i Rockland, Maine. Det var spesielt uer som var av- delingens handelsvare, og nedlegningen.

som skyldes avtagende fangstutbytter, svakt marked og økende kostnader, kos- ter 50 trålerfiskere og 125 arbeidere ved tilvirkingsanlegget jobben deres. Sju 140 fots ståltrålere er blitt avertert til salgs.

I en melding, som selskapet har utsendt, heter det at fangsten siste regnskapsår ble 12 mill. pund - den har gått tilbake fra ca. 30 mill. pund årlig i begynnelsen av 1960-årene.

Fangstnedgangen tilskrives den sterkt økte utenlandske konkurranse, og det fak- tum at manglende styring med ressursene fra statens side har uttømt forekomstene av uer.

De sju trålerne er bygget før 2. ver- denskrig, og danner forsåvidt en kontrast til det mere moderne skipsmateriell som selskapet opererer med fra kanadiske havner, og som for øvrig er anskaffet med støtte fra den kanadiske stat. (National Fisherman, februar).

Danmarks fiskerier i januar.

Den offisielle danske fiskeriberetning for januar måned opplyser at de samlete landinger i danske havner fra danske og utenlandske fiskere ble 94 000 tonn, hvilket er 6 000 tonn mindre enn sanune måned i 1974. Hyppige kulingsperioder hemmet fisket. Av månedens tilførsler ble 22 000 tonn avsatt til konsum sammen- liknet med 33 000 tonn i januar 1974.

Av flatfisk - rødspette, skrubbe og sandflyndre - ble det landet 2 300 tonn - 600 tonn i nedgang i forhold til januar i fjor.

Også torskefisket, som ga 12 900 tonn, ga et lavere fangstutbytte, nemlig 4 900 tonn. Av fangsten ble 2 900 tonn tatt i Nordsjøen, 600 tonn i Skagerrak, 5 800 tonn i Østersjøen, 2 200 tonn i Kattegat og l 400 tonn på Belthavet.

Tilgangen på konsumsild med blant

annet 2 200 tonn fra Nordsjøen, 100 tonn

fra Skagerrak og 2 300 ton fra Kattegat utgjorde i alt 5 000 tonn mot 9 300 tonn i januar 1974.

I Østersjøen ble det fisket 113 tonn laks mot 100 tonn samme måned 1974.

Tilgangen på forfisk beløp seg til 69 000 tonn mot 63 000 tonn i januar 1974.

Det ble fisket 57 000 tonn i Nordsjøen, 3 000 tonn i Skagerrak, 7 000 tonn i Kat- tegat, l 000 tonn på Belthavet og l 000 tonn i Østersjøen mot henholdsvis 48 000, 3 000, 10 000, l 000 og l 000 tonn i januar 1974. Det gis ingen nærmere oppgave over forfiskens fordeling på fiskesorter.

Av krepsdyr ble det fisket 12 tonn sjø- kreps og l tonn reke.

På fiskeauksjonene ble det oppnådd følgende gjennomsnittspriser i danske øre pr. kg (1974 .j parantes): Rødspette, levende 414 (435) øre, sløyete 412 (469) øre, torsk (hel fisk) 173 (180) øre, sei og lyr 494 (409) øre, hyse 352 (400) øre, konsumsild, dansk 259 (249) øre, utenlandsk 273 (253) øre, forfisk 42 (63) øre, laks 2121 (2430) øre.

Rikelig av makrell?

Det britiske fisk.eriillaboratooium i Lowestoft er i ferd med mange under- søkelser, bl.a. med hensyn til makrell, beretter «Dansk Fiskeritidende» (13.

mars). Det ser ut til at det er rikelig av denne fisk, da undervannsopptak på film av makrellstimer viser en tetthet av 50 individer pr. kvadratmeter med et mak- simum på 136 stykker. Det lover godt!

F. G. nr. 13, 27. mars 1975

189

(10)

MERKEFORSØK MED MAKRELL I IRSKE FARVANN I MAI 1974

[Tagging experiments on mackerel in Irish waters in May 1974]

Av

SIGMUND MYKLEVOLL, ARNE REVHEIM og KJELL STRØMSNES Fiskeridirektoratets Ha vforskningsinsti tutt

ABSTRACT

MYKLEVOLL, S., REVHEIM, A. og STRØMSNES, K. 1974. Merke- forsøk med makrell i irske farvann i mai 1974. [Tagging experiments on mackerel in Irish waters in May 1974]. Fiskets Gang, 61: 190- 192.

In the period from 7 to 22 May mackerel taggings were carried out southwest of Ireland within a rather small area approximately limited by the positions 5l⁰15'N, l1°05'W;

51°07'N, 10°45'W; 51°02'N, l1°02'W and 5l⁰03'N, 10°52'W.

A total of l 0033 tagged macketel were released.

INNLEDNING

60°

IVIerkeforsøkene ble utført i tidsrommet 7. -22. mai

⁵⁶⁰

med F jF «H avdrøn». F ormålet var å få merket minst lO 000 makrell i området utenfor Sørvest-Irland. En skulle også merke makrell i området Sulisker -Otter- bank dersom forholdene lå tilrette for det. Da område sørvest av Irland var det viktigste, valgte en å begynne prøvefisket utenfor Vest-Irland i nord og deretter arbeide seg sørover (Fig. l).

«Havdrøn» ble ført av M. Taranger .

IviATERIALE OG METODER

Makrellen ble fisket med harp, merket med inn- vendige merker og lengdemålt til nærmeste hele cm.

De merkete makrell lå innenfor totallengder fra 30 til 4 7 cm. Unntaksvis ble noen få makrell under 30 cm merket når fiskens kondisjon var tilfredsstillende.

Utkastfisk og død fisk ble også lengdemålt. Stikk- prøver ble tatt for å undersøke gonadestadier. En del prøver ble frosset ned for senere bearbeidelse. EK- loddet ble kjørt under hele mer keprogrammet, og sjøtermografen, som ble brukt kontinuerlig, registrer- te temperaturen i 4 m dyp.

REGISTRERINGER OG MERKING

Fra Stantonbank, sør for Hebridene, og videre sørover langs eggakanten vest av Irland fikk en de vanlige slørregistreringer i varierende dyp: mellom l O og 15 m og noen dypere, mellom 50 og l 00 m. Like- ledes fikk en noen slør- og knuteregistreringer nær og ved bunnen i ca. 150 til 180 m. Det ble gjort prøve- 190

^F.^G.^nr.^{13, 27.}^mars¹⁹⁷⁵

Fig. l. Kurser og fiskes tas joner. l) Harpeforsøk uten fangst, 2) harpeforsøk med fangst, 3) merkeområde. [Survey routes and fishing stations. l) Jig fishing without catch, 2) jig fishing with

catch, 3) tagging area].

fiske med harp, men forsøkene ga ingen fangst.

(Fig. l). Sørvest av Irland kom en imidlertid opp i meget gode makrellforekomster i samme område hvor en tidligere år til samme årstid også har hatt gode fangster. Innenfor et relativt lite område, omtrentlig begrenset av posisjonene 51 °l5'N, 11 °05'V, 51 °07'N, l0°45'V; 51 °02'N, 11 °02'V og 51 °03'N, l0 °52'V (Fig. 1), ble det merket ialt 10033 makrell. Det ble ikke merket makrell andre steder.

I det området merkingen ble utført, hadde en også

overveiende slørregistreringer, dels i de øvre vannlag,

dels noe dypere, mellom 50 og l 00 m. I dette området

(11)

::l

E ::l

. ^~::l

A

15 -~ Il-5-7<

^lO ⁿ^:

1991

^A

~

^12-5-74

151

^':^_^, ^-

~~~ 01~033

~ ~~~

^.

'

~:: ~~~ 1 ~·~~ . ~..~~~ ·~-~- rn~

-~

²⁵ ³⁰ LENGDE l CM. ³⁵ ^" ⁴⁵

Fig. 3. Lengdefordeling av makrell 1974. A) All umerket fisk,

1 1055l~~~~

^A ^14.+74 ^B)all merket fisk, C) all merket og umerket fisk. [Length distri-

bution of mackerel1974. A) Total untagged fish, B) total tagged

l l i l i i i i l ' i l

~055L~-

^B _,'^l^r-^{.. ../}^{, ,} ^{'' ,}^{, __}

,---,---,----...

^{_ /}^{_...._ ~-} ^\^',,^{' ·}^...._..._..._..

~

^11.-5-74

"/ ... -

' ' i l i

~ _~ ::l _~~~ · - - --~--~~---' ''. ^·----~ 12->-74 _·

o er

(L 15

10

B / ^{/ ' ,}'

, l l l l

"

/ \

\

13.-5.-74

\

',

:055L

⁸

~~///"',\,

_l^'^{, / '} ^,^{' '}

...,.---~

^{14c 5c74}

,--- ^~

, ___ ^,...... "'.. ~--...

, - '

j ~cl

25 30 35 40 45

LENGDE l CM.

Fig. 2. Lengdefordeling av makrell for hver merkedag. A) Mer- ket og umerket fisk. B) Heltrukne linjer: merket fisk, stiplete linjer: umerket fisk. [Length distribution of mackerel for each day of tagging. A) Tagged and untagged fish. B) Unbroken

lines : tagged fish; borken lines : un tagged fish].

hadde en også av og til typiske makrellregistreringer (strekregistreringer) mellom 20 og 50 m, men jevnt over var det sparsomt med slike registreringer. Dette kan ha sin arsak i at makrellen dels ble registrert sammen med åteforekomstene hvorved ekkoet fra

15 10

15

10

fish, C) total tagged and untagged fish].

25 30 35

LENGDE l CM.

40

A

B

c

l l

o

45

Fig. 4. Lengdefordeling av makrell 1973 fra merkeforsøk ved Irland. A) 8. juni, N 51°04¹, V 09°03¹^;B) 10.-16. juni (hoved- merkefelt); C) 9. juni, N 50°37¹^,V 10°55¹; D) 20. juni, N 55°25¹,

V 09°23¹• [Length distribution of mackerel from tagging experiments off Ireland 1973. A) 8June, N 51°04¹^,W 09°03¹^;B) 10- 16 June, (main tagging area); C) 9 June, N 50°37¹,

Vv

10°55¹;

D) 20June, N 55°25¹^,W 09°23¹].

F. G. nr. 13, 27. mars 1975

191

(12)

makrellen ble svekket, dels at den gikk for høyt i sjøen til å bli registrert på ekkoloddet.

I det nordlige området av l\llinch, innenfor den britiske fiskerigrensen, ble det registrert dotter av sild. Noen av disse kunne være brukbare for not. På kursene i det nordlige undersøkelsesområdet (Fig. l) fikk en noen slørregistreringer i de øvre vannlag, i c_ a.

25 m, og enkelte knute- og småstimregistreringer nær og ved bunnen på felt rundt Otterbank og oppe på denne. Forsøk med harp på de nordlige felt må karak- teriseres som negative.

Under merkingen hadde en et bra makrellfiske over flere dager, og en fikk det inntrykk at makrellen midlertidig hadde stoppet opp ved eggakanten (Fig. l). For å se om denne antagelse hadde noe for seg, laget en kurver for lengdefordelingen av de dag- lige fangster idet en mente at en relativ lik lengdefor- deling over flere dager kunne indikere at denne anta- gelse var riktig. Disse lengdefordelinger er vist i Fig. 2A hvor særlig de tre nederste kurver viser bra overensstemmelse i lengdefordelingen.

Som nevnt ble all merket og umerket fisk (utkast- fisk) lengdemålt. Lengdefordelingen for begge disse grupper viser stor likhet. Dette forhold kommer sær- lig frem når lengdemålsmaterialet er stort og kan tyde

192

F. G. nr. 13, 27. mars 1975

på at lengdefordelingen av utkastfisk også kan være representativt for størrelsessammensetningen i de forekomster en i øyeblikket fisker på. Dette forhold er søkt vist i Fig. 2B og 3 hvor Fig. 2B viser de respektive lengdefordelinger for hver dagsfangst, og på Fig. 3 er vist lengdefordelingen av all urner ket fisk ( 1191 stk.), all merket fisk (10033 stk.) og summen av disse.

I 1974 fikk en igjen erfaring for at disse merkefor- søkene bør utføres i mai. En vil da finne gode fore- komster over et relativt mindre felt og med over- veiende stor fisk. I juni 1973 fant en relativt bra makrellforekomster utenfor Sørvest-Irland mot egga- kanten mellom 51 °20

¹^•

N og 52° N

(REVHEIM

1973).

I 1974 fikk en større innblanding av stor fisk i dette området. Dette går frem av Fig. 2 og 4. Begge års forsøk viser at mens fisket i 1974 var konsentrert rundt posisjonen 51

^o

N, 11

^o

V, hadde en i 1973 det beste fisket noe lenger øst, ca. rundt 51

^o

N, 10° V.

LITTERATUR

REVHEIM, A. 1973. Fiskeriundersøkelser i irske farvann, utenfor Hebridene og i det sørlige Norskehav i juni- juli 1973.

Fiskets Gang, 59: 834- 837.

(13)

Utførselen av viktige fisk- og fiskeprodukter januar 1975 fordelt på land.

Vare og land

Fersk sild og brisling Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fersk fisk ellers

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryst fisk ellers

unntatt fileter Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Israel ... . Japan ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Fryste fileter av fisk,

unntatt sild

Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ...•...

Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... . Saltet sild

Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Polen ... .

Januar Tonn

67 22 112 3 83 390 70 747 49 73 l 132 23 l 315 106 3 704

l 41 22 38 113 40 168 619 2

54 l 099

545 590 45 2.084 77 l 099 66 95 205 2 281 12 26 7 128

44 126 322

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgave Vare og land

Tsjekkoslovakia ... . Israel ... . Andre land ... . I alt ... . Saltet fisk ellers

Sverige ... . Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Spania ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... .

Tørrfisk

Finland ... . Sverige ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Kamerun ... . Nigeria ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... . Klippfisk

Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Portugal ... . Spania ... . Vest-Tyskland ... . Gambia ... . Kongo, Dem. Rep. . . Mali ... . Port. Vest-Afrika ... . Port. Øst-Afrika ... . Senegal ... . Sudan ... . Sør-Afrika ... . Canada ... . Domingo-Republikken Franske Antiller ... . Nederlandske Antiller Trinidad og Tobago ..

U.S.A ... . Panama ... . Argentina ... . Brazil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... . Krepsdyr og bløtdyr

ikke hermetiske Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... .

Januar Tonn

14 66 571 17 157 92

139 405

o

78 49 7 3 l 823

o

l 031 69

24 137 105 Il 511

13 64 782 39 25

6

200 84 10 8 6 2 38 l 666 16 3 982 235

28 197 Il 34

Vare og land

Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

Fisk, tilberedt eller konser- vert, herunder kaviar og kaviaretterlign. i ltifttett lukte kar

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Elfenbenskysten .... . Sør-Afrika ... . Japan ... . Canada ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

New Zealand ... . Andre land ... . I alt ... .

Krepsdyr og bløtdyr, til- beredt eller konservert Danmark ... . Sverige ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

Sild- og fiskemel Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Polen ... . Romania ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Nigeria ... . Israel ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

Januar Tonn

177 4 42 494

19 57 22 11 12 24 21 51 17 5 316 197 83 837

5 53 l 5 3 66

21 3 670 2 674 578 2 131 l 850 660 l 000 l 100

5 764 l 280 7 154 115 9 650

28 656

F. G. nr. 13, 27. mars 1975