0KUMENIKK - ET ANSVAR OG EN OPPGAVE
av
IVAR ASHEIM
I'm f01"Skning til dialog
SkjfJnt de Illtherske kirker helt fra begynnelsen av har deltatt i den fJkllmeniske bevegelse og har fTembrakt en rekke kjente fJkll- meniske lederskikkelser, rna man likevel si at de fJkllmenisk sen har forholdt seg noe nfJlende. Men det har - sett i verdenspers- pektiv - v"'rt en klar vekst i deres holdning, en modning til ster- kere ansvarsbevissthet og engasjement. Dene avspeiler seg f.eks.
i Det Llltherske Verdensforbllnds historie.
Verdensforbllndets prinsipielle standpllnkt har all tid v;ert klart.
En av de oppgaver forbllndet sane seg ved stiftelsen i 1917, var iffJ1ge konstitllsjonen a «fremme luthersk deltakelse i fJkllmeniske bevegelsen> (paragrafen er siden blin noe t1tvidet). Dette var for-
!'Jvrig ikke noe nyn. Det Llltherske Verdensl/Onvent, (stiftet 1923), som verdensfOTbundet overtok etter, haclele en tilsvarende maI- sening. I prinsippet har det saledes helt fra arbeidet for en orga- nisert fJkllmenisk bevegelse begynte i tiden etter f!'Jrste verdens- krig, V(ert klan at verdensilitherdommen ville were ~kumenisk
innstilt. I praksis ble det likevel de indreilltherske spfJrsmal LVF i den ffJrste tiden s",rlig var opptan med. Naturlig Ilok: kan man ikke overvinne de aller n~rmeste motsetninger, er det sma lit·
sikter til a HI gjOrt noe med de fjernereliggende. FfJrst mane de Illtherske kirker sell' vokse seg sammen. Ut over dene begt'enset man seg til a ffJIge med i Kirkenes Verdensrads virksomhet. la opp studieemner sam her val' aktuellc, og stimulere medlemskirkene til et Illthersk bidrag til den fJkllmeniske debatt. FfJrst i de sen ere ar har LVF utviklet seg til et organ for direhle l/Onlahl med andre kirkesamfllnn og' med mlllighet for et visst rbkllmenisk initiativ.
Sa sent som pa L VF's verdensmfJte i Helsinki 1963 var dene en
tanke man enna ikke val' moden for. Forskning, men ikke direkte engasjement var den linje man her gikk inn for. Sxrlig var det aktuelt a markere denne linje i forholdet til den katolske kirke.
En direkte sam tale med den katolske kirke ville nok de fxn-este av deltakerne i verdensm¢tet ha kunnet tenke seg, men det andre Vatikankonsil var begynt og denne utfordring krevet dog et svar - som, karakteristisk nok, ble opprettelsen av et Institutt for 0ku- menisk Forskning i Strassburg. Lenger enn til forskning val' man ikke beredt til a ga. Samme forsiktighet preger for¢vrig ogsa for- holdet til andre konfesjoner enn den romersk-katolske_ For angli- kanernes vedkommende gikk man ikke lenger enn til a gi gr¢nt Iys for teologiske studier til forberedelse av en dialog som man ikke regnet for aktuell f¢r om noen tid. Og med hensyn til de reformerte definerte LVF's eksekutivkomite (ogsa i 1963) LVF's rolle som den beskjedne: a yte teknisk sekretxrhjelp til kirker som matte vxre interesserte i en dialog. Initiativet fikk ligge fullt og helt hos kirkene selv_ Helsinki betyr nok et avgjort skritt frem- over, men skrittet helt inn i dialogen tar man altsa enna ikke.
Gjennombruddet kom ved avslutningen av Vatikankonsilet.
Som kjent hadde LVF observat¢rer pa konsilet, og dette arrange- ment utviklet seg raskt til noe mer enn man hadde kunnet forutse.
Observat¢rene ble samtalepartnere, dialogen kom i gang. Skulle den sa opph¢re med konsilet? For begge parter fortonet dette seg som en ulykke, og sa ble skrittet tatt: den f¢rste studiekommisjon, stiftet i fellesskap av LVF og ledelsen av en annen kirke, ble til.
Gjennombruddet kom altsa pa det aller vanskeligste punkt, i forholdet til den kirke vi har statt i sterkest motsetning til! Der- med val', for de andre kirkesamCunns vedkommende, saken i prin.
sippet avgjort. Er det mulig a ta opp en dialog med den romersk- katolske kirke, sa ma dette vxre mulig ogsa i forhold til den orto- dokse, for ikke a snakke om de protestantiske s¢sterkirker. Sam- tidig var det blitt klart at LVF matte ha mul igheten for et visst initiativ. pft en langt mere direkte mate enn man f¢r hadde an·
tatt, matte LVF kunne stille seg til disposisjon for medlems- kirkene som et instrument for dialog. Den katolske kirke opptrer til sist all tid som verdenskirke; den kan if¢lge sin struktur neppe
lenke seg a opplre annerledes. Den sl;kle der[or en dialog' partner pa verdensplanet. Da kom, for lutheranernes vedkommende, bare LVI' i helraktning. J1l1rl1"e kirker kan riktignok like gjerne tenke seg a forlegge tyngdepunktet til det regionale eller det nasjonale plan. Men heller ikke pa det nasjonale plan kan det internasjonale perspektiv utelukkes. Nar man tar 01'1' kontakten med et annet kirkesamfunn, vii man gjerne samtidig bevare kontakten med andre kirker av ens egen kon[esjon. Deue behov har meldt seg stadig sterkere og har brakt de konfesjonelle verdens[orhund, mellol11 clem LVF, mer og mer i forgnlllnen j den !jkumeniske samtale.
Pa LVI"s verdensmrHe i Porto Alegre i juli i ar viI del bli [rem·
lagt rapporter om fire slike internasjonale clialoger sam LVF
na
er med i1 En av dem (med den ortodokse kirke) er ennf, pa et forberedende stadium, en annen (med den anglikanske kirke) skal etter planen hegynne for alvor i september, de to pvrige (med de reformerte og med katolikkene) har allerede Here mllter hak seg.
Det nye er at LVI' i aile disse tilfeller opptrer som med-innbyder til samtalene. I'orhundet star ikke lenger bare i hakgnmnen, del er tradt frem i fwrste rekke mecl et initiativ. Naturlig"is er forut- setningen at man fSfJrst hal' unders¢kt stemningen i medlemskir- kene. Naturligvis dreier det seg enn videre ikke om bindende for- handlinger, men om teologiske drpftelser hvis verdi siden ma vise seg. Alle resultater ma sendes til bake til medlemskirkene, og ingenting binder disse uten at de selv binder seg. Takten og tempoet bestemmes altsa na sam f~r av medlemskirkene selv.
Men det nye er at disse na sa a si sender LVI' foran seg ut i feltet for a lInderspke hvordan mlllighetene er. Mer og mer brllkes LVI' pa denne mate som et instrument for oppklaring av mellom- kirkelige problemer.
Enhver kan Sf at vi clenned er kommet inn i en ny fase. Det eiendommel ige er imidlertid at nesten Cpr dette er gatt 01'1' for oss, pyner vi allerede konturene av en l"edje rase som om kort tid viI bli aktuell. En samtale mellom to kirker kan ikke vare i del uendelige. En gang ma den komme til en konklllsjon, og hva sa?
Naturligvis sp~rresdet cIa 0111resultatenes karakter. Men det sp~r·
res ogsa hvordan man skal behandle dem. H va skal vi foreta oss om resultatet blir positivt, hva skal vi gjl'lre om det blir negativt?
Mest brennende er dette spl'lrsmal for l'lyeblikket med hensyn til den reformerte kirke.2 De luthersk-reformerte samtaler hal' v<ert El'lrt pa regional basis. I USA er de avsluttet med positivt resultat (1966), i Europa er de - etter fornyet oppdrag fra kirkene - gatt inn i Ease hvor man ved siden av de dogmatiske spl'lrsmal ogsa skal stille spl'lrsmalet om praktisk-kirkelige implikasjoner. Fl'lrst na i avslutningsEasen er det gjort visse forSl'lk pa internasjonal koordi- nering, Era luthersk side da i LVF's regi. Men ettersom na, etter uttrykkelig l'lnske fra kirkene, ogsa de praktisk-kirkelige konse- kvenser tas i betraktning, synes det som vi star like foran en tredje fase i utviklingen: samtalene befinner seg for tiden pa sett og vis i et mellomleie mellom rent teologiske drl'lftelser og direkte kirke- lige forhandlinger.
Fullt ut vii den lredje fase nalurligvis fl'lrst foreligge nar ende- lige konklusjoner oversendes til kirkene til stillingtagen. Svak- heten ligger i at vi ikke er vant til a takle slike situasjoner. Famler vi nar det gjelder behandlingen av dogmatiske problemer innen- for vrlr egen kirke, sa famler vi ikke mindre nar det gjelder be- handlingen av dogmatiske problemer som meldel' seg i forholdet mel/om ki,·kene. Oppgaven er for ny, vi hal' ingen tradisjoner a Ealle til bake pa i omgangen med denne slags saker. Her Iigger et ansvar som vi trenger
a
ruste ass for, som individer og sam kirke.Oppbnuldi kirkene
Som et instrument for medlemskirkene er LVI' avhengig av hva som skjer i kirkene selv. Her gjl'lr - som alltid - motstridende ten denser og krefter seg gjeldende. lkke desto mindre hal' det nettopp i den siste tiden vist seg klare tegn pa et sterkere og mer entydig l'lkumenisk engasjement.
Vi hal' oven for talt om bilaterale teologiske sam taler pa studie- planet og uten umiddelbare kirkelige implikasjoner. Hva kan
man na ut over dette pa luthersk hold finne av konkrete skritt i retning av forening med andre kirker?
'Det man hittil kunne peke pa, varvel i det vesentlige en av tre ting. Enten dreide det seg om en indreluthersk bevegelse i ret·
ning av stS'lrre kirkelige enheter; vi kan tenke pa den nordameri- kanske utvikling i retning av tre store lutherske kirker i men sam- arbeide, og vi kan tenke pa tilblivelsen av regionale forbund av lutherske kirker i Asia og Afrika (i India allerede 1926, i Tanzania og i Sydafrika i 50- og 60-arene). Eller det dreide seg om regionale unionsforhandlinger med et flertall av protestantiske kirker i et tidligere misjonsomrade (Tanzania, India). Ett enkelt tilfelle hal' vi sa pa unionsforhandlinger med en enkelt kirke pa det nasjonale plan (med de refonnerte i Frankrike; meget langt fremskredne).
Karakteristisk er saledes at det er «ute i utkantene» det hal' v:£rt bevegelse. Det er del' hvor de hal' v<ert i minoritet - enten sam- men med alle kristne i en klassisk misjonssituasjon, elJer sam men med andre protestanter i dominerende katolske omgivelser - at lutheranerne hal' fJ'llt nJ'ldvendigheten av kirkelig gjenforening·.
Ogsa de store sammenslutninger i Nord-Amerika kan tolkes som forsJ'lk pa a komme ut av en lammende minoritetskirkesituasjon.
Et nytt og overraskende trekk i bildet er at i det aller siste har de store lutherske kirker i llltheniomm.ens moderland begynt ;1 rJ'lre pa seg. Dette er sa nytt at det vel er kommet de [;erreste til bevissthet hva det er som holder pa a skje. Det er imidlertid all grunn til a fJ'llge ulviklingen med oppmerksomhet, for uten tvil er det her satt i gang en prosess som vii kunne ha vidlrekkende fJ'llger.
Den utlS'lsende faktor val' av politisk art. For et ars tid siden fikk 0st-Tyskland en ny forfatning. Denne forfatning inneholder be- stemmelser som i praksis lltelukker kirkelige enheler som er vide- re enn stalsgrensene. Tre slike «felles-tyske» enheter som er blitt dannet etter krigen, nemlig Die Evangelische Kirche del' Union (EKU), Die Evangelische Kirche in Deulschland (EKD) og Die Vereinigte Evangelisch-Llllherische Kirche Deutschlands (VELKD), var dermed sattutav funksjon, og deres pst-tyske med- lemskirker hadde valget mellom a hli rerlusert til en lJ'ls gruppe
isolerte Landeskirchen eller a bygge opp nye sammenslutninger pa pst-tysk basis. De valgte den siste veien.
To ting av star rekkevidde var dermed skjedd. For det fprste var spprsmalet om kirkelig nyordning blitt akutt ogsa for Vest- Tysklands vedkommende. De store kirkesammenslutninger som omspente hele Tyskland, matte i en eller annen form ny·konstitu- ere seg ogsa i vest cHer at de na val' faIt fra hverandre i vest.tyske og pst-tyske grupper av kirker. Men da meldte seg for det andre selvfplgelig spprsmalet om en simpel ny-konstituering var tilfreds·
stillende. Den gamle kirkestrnktur haclrle vXrt meget kompli.
sert, for ikke a si kronglet. Burde man ikke like godt benytte an·
ledningen til a hugge knuten over og skape noe virkelig nytt?
Sa utbredt som utilfredsheten med tingenes tilstand bade i Siist og i vest val', ville det ha ,,(Crt utnulig for kirkenes ledelse
a
ha valgt noen annen vei enn den siste. For VELKD's vedkom- mende innrpmmes fra ledende hold apent at den har vxrt alt an net enn en suksess. VELKD ble dannet for at oppsplittelsen i et virvar av Landeskirchen meel meningsl~se grenser idet minsle skulle kunne overvinnes der hvor det fm'eligger en felles bekjen.
nelse som kan danne 'basis. Dens program savel i indreillthersk som i ~kumenisk sammenheng val': bekjennelsen forener! Etter at tyve ar er gatt, ma man imidlertid na konstatere at ikke en eneste kirkegwnse er blitt overvunnet ved den felles bekjennelses hjelp. VELKD har vxrt fullstendig makteslps overfor inngrodde lokaltradisjoner som gar tilbake pa en utgammel og foreldet
po·
litis/< inndeling av Tyskland. Dermed kom jo unektelig luthera·
nernes pastand at for clem val' bekjennelsen viktigere enn alt ao- net, i et noe underlig Iys. VELKD's (.kumeniske program holdt pa
a
misle enhver grad av lroverdighet.I denne sitllasjon hadde kirkeledelsen bare en ting ,I gjpre: a vise hva den stflr for, ved et rTiskt initiativ. Deue initiativ ble tatt samtidig i begge deler av Tyskland: i pst pa (som det na heter) VELKDDR's synode i Eisenach i jllii 1969, i vest p.'i synodene i AlIgsburg i mai og i Tutzing i oktober s. a. I begge tilfeller gjpr man klar til oppbrudd. Man tilbyr de refonnerte og de lInerte kirker leologiske sam taler med det
mal a ga
sammen ien
evan-gelisk kirke med prekestol- og alterfellesskap. Man gjr;r dette uten stilltiende eller apent a gj9!re sine egne bekjennelsesskrifter til betingelse. Men man gil' uttrykk for \'lnsket om a bevare kon- tinuiteten. I denne forbindelse ordlegger man seg noe [orskjel- lig i \'lst og i vest. I vest heter det at Confessio Augustana (CA) rna v:ere «bestemmende utgangspunkt. for bestrebelsene om en felles basis. I \'lst henvises bare indirekte til Augustana, nemlig idet man pa linje med Augustana VII (enighet om evangeliets rette forkynnelse og sakramentenes rette forvaltning er tilstrek- kelig grunn [or kirkelig enhet) som vei til en Ir;sning [oreslar samtaler om temaet «Hvordan forkynner vi rettferdiggj\'lrelsen idag.?
Dette er likevel bare nyanseforskjeller. I det ene tilfelle synes man pa en noe mer massiv mate a ville gj\'lre hele CA gjeldende, men opptakten til samtalene viser at man ogsa her i f~rste rekke hal' rettferdiggj\'lrelsesl:eren for \'lye, og i begge tilfeller er det i virkeligheten Augustana VII som gil' ansatsen. Denne artikkelen ivaI' bekjennelse er nemlig ikke bare en bekjennelse, den er ogsa et l\'lfte. Den lutherske kirke forplikter seg her til fellesskap med ethvert kirkesamfunn som matte finnes a forkynne evangeliet rent. Dette l\'lfte ma man - sa sant man tar bekjennelsen alvorlig - v:ere beredt til
a
inn[ri. Dypest sett er det dette og ingenting mer eller mindre de to tyske lutherske synodebeslutningene viI gi uttrykk [or.H va dette clristige skritt viI fflire til, ma fTemtiden vise. H va man kan si allerede na, er at det hal' virket forfriskende og stukket hull pa megen innestengt irritasjon og t:erende resignasjon. Tiden val' kommet til
a
vise mot tila
vage noe.-Det som man stiler hem imot, er - som allerede uude ha fremgatt av det foregaende - ikke en ny bekjennelse, men en ny fonnulering av den, en formulering som er relies i en dypere mcning enn et foreliggencle dokument som to parter blir enig om
a
underskrive, kan bli del, nemlig felles i den mening at man sammen hal' arbeidet seg frem til den, slik at den ikke tilh\'lrer den ene part i Boen h~yeregrad enn den annen part, men virkeliger felleseiendom.Meget taler for at det er noe i retning av en slik fonnulering sam kreves am det kirkefellesskap man tilstreber, skal £1\ en sunn og sann basis. Om enkelthetene kan man saktens v<ere av forskjel- Jig oppfatning. Et noe kildent sp~rsm51 er f. eks. hvilken status og funksjon de klassiske bekjennelsesskrifter og bekjennelser siden vii f5. Men for ~vrig m5 innrrJmmes at den energi Iwormed selve
trossp~rsmMet her skytesi forgrunnen, ivaretar et sentralt Juthersk anliggende. Ingen enhet uten klarhet i bekjennelsessp~rsm5Iet!
Og dette sp~rsm5let tilspisser seg i sp~rsm5let hvordan vi blir rettferdig for Gud.
Men hvordan kan man n5 komme frem til en slik nyformu- lering av bekjenneJsen? 55 meget nn-de v<ere klart, at det ikke vii kunne dreie seg om et stykke rent teologarbeide. Det m5 dreie seg am en teologisk erkl<ering av en slik enkelhet at ogs5 det brede kirkefoJk kan forst5 den og gjenkjenne kristelllroen i den. Dette kan neppe oppn~sam ikke ogs~ menighetene selv p~en eller an- nen mate inndras i selve formuleringsarbeidet. Nyformuleringen av bekjennclsen
ma
forega i en stadig kommunikasjon mellom tappen og bunnell i kirkestrukturen. - Nar man sa dertil tar den alminnelige teologiske £orvirring i tiden med i betraktning, forst5r man hvilken kjempeoppgave den tyske lutherdom har inn- Jatt seg 1'5. Men det ville ha v<ert lInnfalienhet ~ ikke v~geseg p~den. Ingen fOrllyelse uten vilje til oppbrudd!
(lJ!w1I1ellii<k S01l1 samlale 1Ilellom !<irker
Den ~kumeniskebevegelse er dypest sen en. Men den kan ta flere leier. S~iledeskan den ta fonnen av en bevegelse av kTisll1e) og i denne form er det vel at den hinil har spilt st~rst rolle i Norge (alliansebevegelsen og tilsvarende opplegg). Men skal den
f~retil varig forandring, kan den pkllmeniske bevegelse i lengden ikke overse institusjonene. Institusjonene representerer det sta·
bile, det varige i kirkens historie. Derfor er detn~dvendigat den 9-Skumeniske bevegelse ogsa tar form av en bevegelse av kir/wr.
Vi trenger et KirkenesVerdensr~d(K VR).
Det eiendommelige er at KVR sam uttrykk for en bevegelse av kirker likevel har overmite begrensede kirkelige fullmakter, ja at fullmaktene er si godt sam Iik null. KVR har ingen fullmakt til i komme med bindende uttalelser pi medlemskirkenes vegne.
Utsendingene til de besluttende organer m¢ter sam kirkenes re- presentanter, men det stir ikke des to mindre kirkene fullstendig fritt i gj¢re hva de vii med de beslutninger sam blir fattet. Et dokument fra KVR har strengt tatt ingen annen vekt enn del inntrykk det gj¢r. KVR har ingen midler til
a
fi satt noe i verk i kirkene. Det er ikke ularbeidet noen prosedyre sam gj¢r at med- lemskirkene automatisk behandler det materiale sam KVR over·sender dem. Pi bakgrunn av gjentatte anklager for superkirke- tendenser mi man med respekt i melde si at luEtigere superkirke vel neppe kan tenkes!
Kritisk analysert mi saken sies i ha s<\vel positive sam negative aspekter, og det er neppe mange - am noen - sam ¢nsker i ut- ruste KVR med direkte Eullmakter. Til de negative aspekter h¢rer at til SViCrt meget av det sam KVR fore tar seg, Eir det hverken positivt eller negativt noen offisiell reaksjon fra medlemskirkene.
Men pi den positive siden kan noteres at KVR pi denne mllten unngir
a
bli fastmuret i det kirkelige apparat. Den «¢kumeniske bevegelse» kan pi denne mite forbli hva betegnelsen sier: en bevegelse, et fritt in dens viCr, med mulighet for at indene kan brytes.Naturligvis kan man s5 sp~rre hvor det da blir av tesen om KVR sam en bevegelse av1<i,-I,er. Dette blir et sp¢rsmil am IlVor- dan den noe l!'lse og uEorpliktende arbeidsstil funksjonerer i prak- sis. Hva man haperp5, er at kirkene, utell at noe spesielt maskine·
ri er satt opp for dette, av eget fritt tildriv i stigende grad vii gi inn pi utlaJelser Era verdensridet slik al de fir virkekraft og kon- krete E¢lger. Men skulle denne forventtling ikke sli til, bJir f¢lgen lIvegerl ig at den ¢kumeniske sam tale ogsa i KVR's ramme tross aIle intensjoner i virkeligheten ikke blir noe mer enn en samtale mellom enkelte kristne. Det gj¢r Iiten forskjell om det i dette til·
felle dreier seg 0111 kristne som er utsendt av kirker, dersom de sendende kirker hverken lar not is av dem f!'lr de reiser lit ellel
eUel' at de kommel' hjem. Denne fare svevel' fremdeles sam et
sp~kelseover verdensradet, og jo lenger tiden g-~r f~ren markert lorandring finner sted, destost~rreblir den.
KVR's indirekte innflytelse - hvordan man na enn vii vurdere den - er ikke liten. Derimot sel' det ut til at ol'ganisasjonen pa grunn av sin egenart lite kan gjS'6re for di,.ekle
a
overvinne mel- lomkirkelige motsetninger. Dette vii man se om man f. eks. stn- derer arbeidet i avdelingen forFaith and Order.Faith and Order ble skapt for a overvinne motsetninger med hensyn til here og kirkelige ordningssp~rsmr",og har ntf~rtog
utf~rernten tvil et ganske betydelig arbeide av til dels meget h~y
standard. Den vekt de teologiske faktorer her tillegges, gj~r at denne gren av den ¢kluneniske bevegelse gjerne m¢ter interesse og sympati pa luthersk hold. lmidlertid kan man iaktta hvordan arbeide som vel idealt sett val' tiltenkt Faith and Order, na mer og mer blir overtatt av andre organer og grupper. Overvinnelse av hereforskjeller er mer og mer dels blitt en sak for unionsfor- handlinger mellom to eller flere kirker, dels en sak for bilaterale teologiske dialoger. I forhold til det hilndfaste og reel Ie arbeide som na ntf~res pa denne mate, gj~rFaith and Order's arbeide et nesten fjernt og teoretisk inntrykk. Av konstitllsjonelle grunner er Faith and Order tvunget til a holde seg noe i bakgrunnen.
Faith and Order kan avholde konferanser hvor man sllakker am unionsforhandlinger, men ikke selv delta i s~danne; sellde ob- sel"Vatprer til teologiske samtaler pa bilateral basis, men ikke ini- tiere sadanne. Slik er i aile fall de tradisjonelle regler. Sa lenge nnionsforhandlinger var en sjeldenhet og bilaterale samtaler nep- pe oppfunnet, var dette ikke pilfallende. Pa det stadium represen- terte Faith and Order den form for ~kumenisk l:ere-arbeid som det knnne bli tale om. Men i dag h~rer unionsforhandlinger til dagens orden, og av bilaterale dialoger kunne det ved et m~te
nylig regnes opp ikke mindre enn tolv som hal' en verdensom- spennende karakter. Kirkene hal' i den senere tid fatt mot til a stile ganske annerledes direkte I~s pa hverandre, de hal' utviklet nye former for ¢kumenisk arbeide som g1\r relt
pa
sak og nesten lar Faith and Order fortone seg som et overflpdig mellomledd.Derimot hal' de konfesjonelle verdensforbunds betydning tiltatt, idet man mer og mer innser at det ikke nytter a ff<lre bilaterale dialoger bare pa det nasjonale plan; det internasjonale perspektiv rna holdes apent.
Det sam rna skje med Faith and Order am hevegelsen skal holde takt med tiden, er at den for fremtiden m" holde seg vel infonnert om ogga inn pamulige resultater av bilaterale samtaler og unionsforhandlinger. Dette er nok lederne oppmerksom pa.
Disse to nye arbeidsformer som kirkene selv har fun net frem til, vii heretter kanskje komme til
a
levere det viktigste av alt det arbeidsmateriale som Faith and Order kan ta for seg. Fortsetter Faith and Order sin tradisjonelle arbeidsstil, kan tyngdepunktet i den f<lkumeniske bevegelse komme til a forskyve seg slik at Faith and Order blir staende litt pa siden som en klubb for mer eller mindre uforbindtlig mellomkirkelig debatt, mens kirkene selv ordner de virkelige problemer. Men sjansen er ogsa til stede for at bevegelsen kan bli det forum hvor del-resultater settes inn i helheten, og hvor innsnevrede perspektiver apnes mot en viclere horisont. Det kommer an pa 11\'or n<er det lykkes a hoi de kon- takten med de nye fonner for f<lkumenisk aktivitet hvor kirkene involveres mer clirekte.U I!Ol-d,-iugog {lI1sv"r
En situasjon 501n er kommet i bevegelse. romrncr bade farer ag sjanser. Noen er opptatt av farene, andre av sjansene_ Hf<lrer man til de ff<lrste, b~jr man imidlertid ikke glemme at ogsa still- stand inneb<erer farer. Ja, kanskje den stf<lrste fristelse som kristne mennesker er utsatt for i en tid som var, som har et sa oppskrudd tempo og lar tingene komme sa hodestups pa oss, er [ristelsen til a rygge tilbake og holde seg konsekvent utenror allting. Men kirkehistorien burde l<ere ass at ingen kirke hal' vokst pa " vike lInna for en ny tids utrardring. Isolasjonslinjen er stagnasjonslin- jen_ Kommllnikasjon lit over grensene er nf<ldvendig bade for kir- kens og for den enkel tes andelige helse.
Men kommunikasjon forutseuer organer. Her er mange kir- ker underutviklet. Dertil er ikke all tid viljen like stor til ~ bruke det som dog tross alt finnes. Selv om vi lever i massekommunika- sjonenes tidsalder, g~r ikke kommunikasjon av seg selv. Vi ma gj¢re noe for ~ ta kanalene i bruk. Og vi ma here kommunika- sjonens kunst. Det er en banal, men ikke desto mindre fundamen- tal sannhet at det ikke bare kommer an pa a ha noe ~ gi. Man ma ogsa kunne kunsten~ gi det. Fem~rserfaringer ogopplevelseri internasjonalt kirkelig arbeide har i s~ mate gitt noe ~ tenke
p~. I f~ land blir den ¢kumeniske bevegelses forskjellige studie- emner gjort til gjenstand for en sa intens offentlig debatt som i Norge. Men sa godt som ingenting av denne debatt betyr noe som heist i internasjonal sammenheng. Dels fordi konstruktive alterna- tiver og bidrag ikke utkrystalliserer seg - dertil er niv~et med respekt~ melde for lavt. Dels fordi man ikke har tanke p~ ~ bruke kanaler som n~r frem. Man holder seg til talerstoler og organer i trygg Iy bak de h¢ye norske fjell.
Men ogs~ andre kirker har her meget a here. P~ tross av et halvt arhundres ¢kllmenisk aktivitet har vi, hva konstruktive ar- beidsformer angar, enna et godt veistykke foran oss. 0kumenikk krever hjemmearbeide - personlig forbcredelse, forberedelse gruppevis. Det krever anledning til ~ gjennomtenke tingene, for usikkerheten lammer.
En slik anledning vii LV!"s gellerallo1"S{lmlillg i Porto Alegre i juli i
ar
by p~. En av generalforsamlingens lre hovedseksjoner skal vies det ¢kumeniske sp¢rsm~ls forskjellige aspekter, og her kommer et rikt materiale til ~ bli fremlagt til diskusjon. Stor vekl kommer til~ bli lagt pa klarhet i selve grunnspprsmalene. FfJrmang~r til enkelthetene, er det derfor planlagt en prinsippdiskusjon med utgangspunkt i et forberedelsesdokumcnt skrevet av forbun- dets teologiske kommisjon. Det er ikke tanken at verdensm¢tetskal vedta noensomhelst erkI;cring om kirkens enhet, og teologikom- misjonens dokument er ikke~ forsta som et utkast til en uttalelse.
Dokumentet er blitt raskt skrevet i I('pet av et eneste m('te, og er bare blitt til fordi man behpvet noe som kunne sette debatten i gang. Det er et utgangspullkt, ikke en konklusjon. ]7orhapentlig
viI det utl¢se en debatt som vii vare, for vi vii trenge tid til a av- klare en broket og mangfoldig situasjon.
Dokllmentet er nylig blitt oHentliggjort i LVF's tidsskrift."
Vi kan derfor her begrense oss til a antyde noen hovedlinjer.
Det f¢rste som man vel vii merke seg, er en kansk je noe over- raskende relativering av enhetssp¢rsmalet. Denne kommer til ut- trykk allerede i titelen: «Mer elln ki7"kenes enhet». Kirkelig en- het er et llnderordnet, ikke et overordnet mal. Vi arbeider for en- het ikke f¢rst og fremst fordi enheten er en verdi i seg selv(skjf~nt
den ogsa er dette), men fordi vi gjennom den haper a kunne tjene enda vesentligere mal. To ting teller enda mer: forkynnelsens tjeneste og kj<erlighetens tjeneste. - Denne tese inneb<erer natur- ligvis at enheten vii matte kunne ofres. Skulle det i praksis vise seg at i en bestemt, konkret situasjon vii enten kj<erlighetens tje- neste eller evange!iets forkynnelse ikke v<ere tjent med enhet med en annen kirke, sa ma enheten heller fare. Dette sies meget klart.
Splittelse er ikke i ethvert tilfelle en synd, den kan ogsa v<ere en
«tragisk n¢dvendighet, som kreves i troskap mot det oppdrag Jesus Kristus hal' gittOSS.»
Denned er de hovedsynspllnkter gitt som dominerer fremsttil·
!ingen. Hvordan s¢ke enhet for a bli i stand til a 1ltlut med evan- geliet? H vordan s¢ke enhet for a bli i stand til tl tjene? Til det f¢rste av disse to sp¢rsmalene ansI as toner som vii virke velkjente, og som det er liten grunn til a utbre seg om for et norsk pub!i- kum. Vi £inner her igjen den tradisjonelle Illtherske betoning av sannhetssp¢rsmalet, av friheten i ordningssp¢rsmalet, av bekjen- nelsens betydning, muligens med en ny aksentllering av forkyn·
nelsens aktuelle sitllasjon som bekjennelsens siktepllnkt. Det ad- vares mot en blott og bart retrospektiv orientering og oppmun- tres til en «videref¢rende tolkning av det bibelske vidnesbyrd», som utlegger evangeliets sannhet «slik den viI forkynnes og leves i dag». - Mer uvanlige viI de synspllnkter virke som fremlegges med hensyn til kj<erlighetens tjeneste. Det h¢rer vel til sjelden- hetene at det i et luthersk dokument om kirkens enhet tales sa bredt og lltf¢rlig om de ikke-dogmatiske faktorer. Her er det forhold vi tidligere a!tfor meget hal' oversett, kommisjonen vii
henlede oppmerksomheten (><1. Ulf¢rlig tales her om klassemot- setninger, om spenningen mellom generasjonene.orl1 kl~ften mel- 10m fattig og rik, og ikke minst om raseproblemet, og det betones at i arbeidet for kirkens enhet h¢rer ogsa disse problemer med i perspektivet. Det papekes at pa det almenmenneskelige eller sam- funnsmessige plan har kirken ofte fungert som en splittende til- leggsfaktor ved siden av andre - stikk i strid med sine egne inten- sjoner: a bringe forsoning. Allerede det forhold at skillelinjene mellom kirkesamfunnene i stor utstrekning f¢lger sosiologiske m¢nster, antyder at trosoverbevisninger i praksis like gjerne tje- ncr til
a
sementere samfunnsmotselninger som tila
overvinne dem. Kirkene ma her gj¢re en aktiv innsats for enhet, om de i and og sannhet skal kunne bruke SkI-iftens ord at «i Kristus og ved troen taper forskjellene mellom menneskene sin adskillendekI-aft»(sml. Gal. 3,28; Kol. 3, II). Helt fri for indre spenninger er teksten pa dette punkt (som for¢vrig ogsa pa andre) vel ikke. Men det er en gjennomgaende tendens at man fors¢ker a fa hem hvordan yare bestrebelser for kirkelig enhet har sin plass innenfor «hele menneskehetens kamp for enhet og freel». Dersom vi taler om kir- kens enhet uten samtidig a tenke pa den dype lengsel etter men- neskehetens enhet, da «fordreier og forderver vi den bibelske for- staelse av cohet,)} heter det. For del kristne hap er 111cr enn et hap om indviduell forl¢sning og om kirkelig enhet. Det er et uni- versalt hap, som skuer frem mot «en med Gud og med seg selv for- sonet verden».
Med del krislne
hap
er et nytt tema som er med a bestemme dokumentets s<erpreg, angitt. Det karakteristiske er da at hapet fremheves som et motiv til konkI-ete skI-itt. Vi tror og vet at kir- ken en dag skal bli en. I hapet eier vi enheten allerede na. Kan dette bety noe for kirkenes forhold til hverandre? Skulle ikke det krisme hap kunne v<ere et motiv tililtranscendere det som nil ad- skiller oss? Dokumentet fors¢ker her il forene realisme med dristig- het. En lettvint optimisme avvises. Det hemheves at forventnin- gen av Kristi komme, som er et komme ikke bare til heIse, men ogsil til dom, tvinger til il ta faren for villfarelse og dermed ad- skillelsens dybde alvorlig. Det avvises ogsil at vi sa a si skulle kun-ne hoppe over det stykke historie som ligger mellom dagen idag og fullendelsen, og allerede her og na virkeliggj~redet vi for·
venter. Vi vet ikke pa hvilken mate Kirkens Herre vii virkelig·
gj~redens enhet, vi kan ikke omsette eskatologien i en detaljert, strategisk ~kumeniskplan. Det vi kan, er a ta de sma skritt som situasjonen legger n<er - vel vitende om at de er forel~bige,og at det i kirkens IiI' aldri blir tale om sib·ede resultater. Og i disse sma skritt ma noe av hapets dristighet kunne vise seg. Som tegn pa det som skal komme, ma det v<ere legitimt a leilighetsvis foreta demonstrative handlinger som gar ut over det stadium av kirkelig fellesskap vi i ~yeblikket be£inner oss pa. Pa den mate bekjen- ner vi at Cuds folk lever i oppbruddet. Var eksistens er ikke for·
ankret i det som er, men i det som kommer. - Hvilke skritt det matte kunne bli tale om, antydes bare i dette dokumentet, men pa dette punkt f~rer et annet dokument, som ogsa stammer fTa teologikommisjonen og som offentliggj~res sammen med det
f~rste, videre, nemlig «Retningslinjer for r;kumenisk samar·
beide.»' Dette dokumentet, som er ganske detaljert, gar tilbake pa et oppdrag fTa LVF's eksekutivkomite og bygger videre pa til- svarende retningslinjer utarbeidet i enkelte av forbundets med·
lemskirker.
I forordet til «Mer enn kirkenes enhet» gir teologikommisjonen uttrykk for at den gjerne ville ha hatt anledning til a overarbeide teksten en gang til f~r den ble offentliggjort. Man skal saledes ikke henge seg opp i fonnuleringene, heller ikke skal man la seg forvilTe av en systematikk som ikke i enhver henseende er avo balansert. Det er hovedsynspunktene det gjelder a fa tak i, disse og ingenting annet er det man stiller til debatt.
Den ~kumeniskebevegelse har i det siste desennium kraftigslatt om takten. Siden verdenslutherdommen siste gang hadde enhets·
sp~rsmaletpa dagsordenen, i Minneapolis 1957,5 er meget vann rent i havet. Debatten beh~vera apnes pany. Isolasjonslinjen er usunn, skader oss sell' og hjelper ingen andre. H~rerman til dem som understreker bekjennelsens betydning for kirken, er det grunn til a minne seg sell' om den konklllsjon en sa alment respek.
tert mann som professor Olaf Moe kom til i sine livserindringer:
«Den bekjennelsestro lutherske teologi har derfor all gTunn til a ta oppriktig del i den fortsatte samtale mellom de forskjellige kirkesamfunn gjennom Verdenskirkeradets formidling.»6 For a kllnne gj¢re dette p' en frllktbar mate, beh¢ver vi • forberede ass.
Et lItgangspunkt er n' forhanden. Pa generalforsamlingen vii nye, korrigerende og supplerende, synspunkter ha en sjanse til a gj¢re seg gjeldende. Det er opp til kirkene selv, de enkelte lek- menn, teologer og kirkemenn, • gj¢re noe ut av det sam n' er lor- beredt.
NOTER
1 Med mellomrom blir del forpvrig rcgclmcssig (rcOIlagt forclpbigc rapportcr 1 Verdcnsforbundets tospr1\.kligc tidsskrift Lutherische Rundschau/Lutheran 'Vorld.
se sfiledes m.h.t. de rcformerl·!uth, samtalcr LR h. 3 1967 s. 380ff og LW h. 3 1967 s, 53ff, m.h.t. de katolsk-Iuth. s.1.mtaler LR h. 4 1969 s. 467ff og LW h. 4 1969 s. 363 ff, m.h.t. de 3Ilglikansk-lulh. sa.mlalcr LR h. 1 1969 s. 93ffog LW h. I 1969s. 76f.
2 Tekstenc Era de rcformert-Iuth. samtaler i Europa finnes i: Auf dcm 'Veg, Luthcrisch-rcfOfmicrtc Kirchengemeinchafl. (Zcitbuchreihc cPolis._,btl. 33),ZOrich 1967. Tckstenc fra de tilsvarcndc samtalcr i USA er offcntliggjort i: Marburg Revisitcd. Utg. a. P, C. Empic ogJ. I. 't'.'lcCord, I'\'Iinncapolis 1966. Angrtcnde kir- kcnes stillingtagcn til dokumcntenc fra de refonnert-Illlherske S<'1mtaler i Europa se 0kurnenische Rundschau h. 419G8s.364ff,
3 LR h. 1 1970s.54ff ogLW h. 1 1970s.13ff. I samme hcftc fillncs ct refcrat avdr~ftclscnepikommisjonsm~tcth"or dokumcntct ble til.
4- LR h. 1 1970s. 63ffogLW h. 1 1970s.50ff.
5 Man frtr et ganske interessant bilde av lItviklingcn om man sammenligner
Minneapolism~tetsbudskap cKristus frigj~r og forcner~. med de to dokumcnter som teologikommisjonen nrt Iegger frem. Minncapolis·blldskapet cr offentliggjort prt norsk i et hefte med samme titel, utgitt av Norsk Mcllomkirkclig InstitUlt 1958.
6Olaf Moe: Level og hert. Oslo1956,s.133f.
