Visning av Kirken og misjonen

K I R K E N O G M I S J O N E N

AV SOKNEPREST H. B. SIGURDSEN

Kirken og misjonen!

-

Stir de i noe forhold ti1 hverandre? Og hvorledes er J dette forhold i tilfelle i bestemme?

Dersom vi foretok en Gallup-unders@kelse blant kirkens lemmer om misjonen, t@r vel svarene bli heyst f ~ r s k j e l l i ~ e . Grovt skjema- tisk turde en vel kunne dele de som svarte i tre hovedgrupper:

1. Motstanderne, 2 . De indifferente og passive, 3 . Misjonsvennene.

Motstanderne nekter konsekvent misjonen enhver eksistensbe- rettigelse. Kristendommens absolutthetskrav, kravet p i i vxre den eneste sanne religion er for dem en vederstyggelig arroganse, et an- massende hovmot. Alle de ikke-kristne folk har religioner sorn passer for dem. Den ene kan vxre like s i god sorn den annen.

Det syn sorn ligger ti1 grunn for denne negative vurdering av misjonen, er kort og godt dette: enhver blir salig i sin tro. Hvis de da i sitt livssyn overhodet budsjetterer med noen salighet.

Det ligger utenfor rammen av min oppgave her nzrmere i dis- kutere dette synet p i misjonen. Jeg m i neye meg med i kartlegge de forskjellige misjonssyn som finnes hos kirkens d@pte lemmer.

Innenfor de kretser jeg her har nevnt er ironien og latterlig- gjerelsen et meget brukt vipen mot misjonen. Aleksander Kielland, sorn levde i gjennombruddstiden for misjonen i v i r t folk, er pione- ren og lxremesteren i denne edle kunst her hos oss. O g han har aldri manglet disipler. Men Kielland tok bare opp en gammel uten- landsk tr8d og spant videre p i den. Allerede den engelske forfatter Charles Dickens serverer historien om de aldrende snakkesalige kaffe- eller tedrikkende kvinner sorn kommer sammen og strikker ullstr@mper ti1 de stakkars svarte hedningebarna under ekvatora brennende sol. Det er misjonen.

Innvendinger mot misjonen av samfunnsgkonomisk karakter mangler det heller ikke pi.

A

sende midler u t av landet ti1 misjo- nzre formil er en uforsvarlig omgang med penger. Det er i kaste dem u t av vinduet. Misjonen er et uproduktivt foretagende og betyr en gkonomisk lekasje som bgr stoppes, jo f#r jo bedre.

Den annen gruppe er de hvis innstilling ti1 misjonen er preget av indifferentisme eller passivitet.

Ingen av disse nekter misjonens eksistensberettigelse. Heller ikke a t kirke og misjon har noe med hverandre i gj#re.

For de indifferente eller likegyldige er misjonen et alternativ som kirken er stillet overfor i fritt valg. Den kan g i aktivt inn for misjonen eller den kan la misjonsoppgaven ligge, alt ettersom det passer for den. Det hele er et vurderingsspgrsmil. Etter opp- skriften i dikterordet: ~ H v a du evner kast av i det nzrmeste krava

-

tilkjenner de alle de hjemlige oppgaver og krav som banker p i kirkens dgr prioritet fremfor misjonen. Misjonen blir et overskudds- prosjekt. Har kirken indelig kraft og midler ti1 overs etter i ha gjort sin skyldighet mot de hjemlige fordringer, s i kan den ta mi-- sjonsoppgaven opp. Ikke 3 gjgre det er uklanderlig, i gjgre det er prisverdig.

De passive er gjerne bekjennende kristne. De hgrer med ti1 de:~

troende tnenighet, men ikke ti1 misjonsmenigheten. De er velvillig stemt overfor misjonen og stdtter den med sine gaver. Men over hele deres forhold ti1 den er det noe upersonlig og uforbindtlig. O g dette lgse personlige forhold ti1 misjonen overffires helt umiddelbart o g J p i kirkens forhold ti1 den. Stort sett slir de seg ti1 ro med tingenes tilstand som den er og finner ingen rimelig grunn ti1 $ stille stgrre krav ti1 kirken i denne sak.

Si har vi ti1 sist den tredje gruppen: misjonsvennene. For den1 er misjonen en hjertesak. Den er ikke et liebhaberi, men en per- sonlig forpliktelse og et permdig ansvar lagt p i dem av Jesus Kri- stus selv. O g den samme forpliktelse og det samme ansvar mener de ogsi kirken er stillet inn under av Ham som er kirkens herre.

Kirkens forhold ti1 misjonen normeres som alt i dens liv og virke forgvrig av Skriften alene. Skriften er det guddommelige korrektiv som kirken alltid p i ny m i prgve seg og alt sitt pi.

Hva sier Skriften om misjonen? Misjonen er blitt kaldt for bi- belens stgrste tanke. Og sane er det at misjonstanken g i r som en rgd trHd gjennom hele bibelen, s i i si fra dens fgrste ti1 dens siste blad.

Misjonen er rotfestet i Guds evige frelsesrid. Det gHr en linje av profetisk misjonsforkynnelse gjennom hele Det gamle testamente.

Gud har ipenbart seg for menneskene son1 den over alt og alle opphgyede, den suverene som ikke har noen over seg, men alle un- der seg. Han har all makt i himmel og pH jord. Han spgr ingen ti1 rids, er ingen noe regnskap skyldig, men alle stir ti1 ansvar for Ham. Kort sagt

-

Gud er Gud. O g det er ingen guder uten Ham.

Det er lovens 1. bud.

Dette er egentlig ikke noe annet enn dgdsdommen over alt hedenskap, det mest primitive som det mest hgytstiende.

Ti1 denne Hpenbaring av Guds suverenitet fgyer seg forkynnel- sen av den kommende universale, alle omfattende frelse. Den slHr igjennom rett som det er i G.

T.

Kvinnens sed skal knuse slangens hode. O g det folk som sitter i m$rke, skal se e t stort lys.

Misjonen er altsi ikke fgrst av nytestamentlig datum. I G.

T.

er misjonsforkynnelsen futurisk, den gir p i fremtiden. Den er profetisk og har karakter av forjettelse.

Likesom virkeliggjgrelsen av Guds frelsesrid hgrer den nye pakts tid til, siledes ogsi oppfyllelsen av Guds misjonsforjettelser.

Det skjedde i og med Jesu Kristi komme ti1 verden. S i har Gud elsket verden at Han ga sin egen Sgnn osv. Med rette kalles Johs.

3, 16 for den lille bibel. Her har vi nemlig hele Guds frelsesipen- baring i Jesus Kristus i en sum. Det er evangeliet i et ngtteskall.

O g ti1 dette evangelium hgrer misjonen. S i ett med evangeliet er misjonen at det ikke er noe evangelium uten den.

Misjonen i evangeliet er nemlig dette a t Jesus Kristus er Guds kjzrlighetsgave ti1 verden. Han er verdens lys og verdens h i p fordi Han er verdens frelser. Evangeliet forkynner Ham som den der bar verdens synd, sonte verdens skyld og fullbrakte verdens for- likelse med Gud. O g evangeliet sikter p i verdens fullendelse i og ved Ham.

Kristus h$rer alts8 ikke bare en kultur, en rase, et folk og en tidsepoke til. Alt som menneske heter under alle himmelstr$k og ti1 alle tider, har evangeliet bud til.

Dette er det vi gjerne pleier i kalle evangeliets universalitet.

Og nettopp denne evangeliets universalitet er det sorn er misjonen i evangeliet.

Evangeliet krever misjon. O g det ikke i kraft bare av et enkelt ord, et guddommelig imperativ slik vi har det i misjonsbefalingen, men u t fra evangeliets vesen og hele innhold. Selv uten misjons- befalingen, denne Jesu direkte ordre om d gS u t til alle folkeslag, ville misjonen ha hvilt Kristi kirke som en bydende ngdvendighet- Kirkens vesentlige oppgave er nemlig forvalte og forkynne evangeliet. O g den mitte simpelthen $ve vold mot det budskap som er den betrodd, om den skulle anse misjonen sorn noe seg uved- kommende.

Alt i evangeliet har verdensdimensjoner. O g det er en guddom- melig konsekvens i dette at evangeliet l$per ut i misjonsbefalingen.

Misjonen er evangeliet i funksjon.

Jesus gikk ikke selv u t som misjonxr. Misjonsoppgaven ga Han ti1 sine disipler. De skulle vxre sendebud i Jesu Kristi sted fra Jeru- salem av inntil verdens ender.

O g Han pekte ikke u t en eller flere av dem for dette oppdraget.

Disippelflokken sorn helhet, den fgirste lille menighet, var det Han stillet inn under det forpliktende: G8 u t i all verden og gjgr alle folkeslag ti1 mine disipler.

Selve utvelgelsen av de 12 ti1 apostler (aapostela betyr direkte oversatt misjonxr) og utsendelsen av dem slik Mark. 3, 1 3 f , for- teller det, er alminn& ansett i vxre en kirkegrunnleggende hand- ling av Jesus. De 12 er noe mere enn enkeltindivider. De er til- sammen akirkens urselleo.

O g denne var det sorn fikk misjonsoppdraget. Det viser klart hvor misjonsorientert evangeliets kirketanke er. Misjonen er en kirkesak, en menighetssak.

Kirken og misjonen hgrer begge evaqeliet til. Felles for dem er at de er et Guds initiativ i denne verden. De er ikke av verden

-

men i verden, ikke nedenfra

-

men ovenfra.

O g de h$rer sammen. Kirke og misjon er ingen addisjon av

tilfeldige addender. Heller ikke er det en sammenstilling av mere lgs og tilfeldig karakter slik som n i r vi taler om kirken og sporten.

kirken og pressen osv. Hermed vil jeg ikke ha sagt at sporten og pressen og lignende ting er kirken uvedkommende og likegyldig.

Ikke noe menneskelig skal vzre kirken fremmed. Men ingenting av dette hgrer med ti1 evangeliets vesen og er med i konstituere kirken som kirke.

Anderledes med misjonen. Kirken er ikke kirke uten misjonen, og det er ingen misjon uten kirke. Slik har evangeliet selv filtret dem inn i hverandre. Det sgmmer seg for oss som kristne i ta dette hellige faktum alvorlig.

Vi sier gjerne at det er en organisk samhgrighet tnellom kirke og misjon. A t den er organisk, vil si at det er en ubrytelig sammen- heng som mellom ild og varme, sed og frukt, lys og skinn. De kan ikke skilles fra hverandre. Hvor det ene er, m i ngdvendigvis det annet ogsi vere. Kirke og misjon kan ikke eksistere hver for seg, men bare i fellesskap.

Misjonen er nemlig akirken i funksjonn. Gud har betrodd kir- ken sine skatter for at den skal spre den1 blant alle jordens folk.

Kirken kan overhodet ikke realisere seg selv etter sitt universale vesen uten misjonen. Kirken lever av misjonen. Misjonen er nemlig kirkebyggende bide her hjemme og ute p i misjonsmarken. Den bzrer kirken ut ti1 alle folk og poder alltid nye kvister inn i Kristi store kirketre p i jorden. Dens dypeste sikte er opprettelsen av Una Sancta, en hellig alminnelig kirke.

Siledes blir kirken bide bzrer av og mil for misjonen.

Allerede fra det gyeblihk kirken tridte inn i verden, har den klart erkjent sin samhgrighet med misjonen. Det var som misjons- kirke den pZ Herrens ordre kastet fortgyningene og stevnet u t p i tidens hav i evangeliets tjeneste. Kirken var det som sendte u t de fgrste hedningemisjonzrer. Barnabas og Saulus ble utvalgt og inn- viet av menigheten i Antiokia for i g i ti1 hedningene med evange- Let. (Ap. gj. 13, 1 ff.). Og Paulus, hedningenes apostel, kaller seg selv for en kirkens tjener. (Kol. 1, 24 f.).

En overmite interessant og klassisk dokumentasjon av samhgrig- heten mellom kirke og misjon er apostelmgtet i Jerusalem. (Ap. gj.

15.) Misjonen stZr p i dagsordenen fgrste gang kirken kommer sam-

men for

H

drpfte sine anliggender. Den paulunske misjonsteologi hadde her sin fgrste ildprgve, og besto den rned glans.

La meg nB ganske kort summere opp hva jeg har forsgkt H pH- vise om forholdet mellom kirke og misjon u t fra Guds ord: Det er en organisk samh@righet mellom dem, og denne samh$righet er rot- festet i selve evangeliets, i kirkens og i misjonens vesen. Det er en gudvillet samhgrighet og dermed forpliktende for kirken ti1 alle tider. 1 tiden rnellom Kristi himmelfart og Hans komme i herlighet skal og mH misjonen vxre en hjertesak og hjertevirksomhet for kirken.

Det er liten plass for en kirkehistorisk undersgkelse av hvorledes kirken har vurdert og effektuert denne samh$righet ned igjennom tidene. Bare sH meget kan jeg antyde at kirken vel ikke alltid har vxrt seg denne samhgrighet og dens forpliktelse klart bevisst.

La oss ta spranget helt fram ti1 v i r egen tid. Hvorledes har det seg rned denne bibelske samhgrighet mellom kirken og misjonen her hos oss? Vi kommer vel sannheten nxrmest nHr vi sier at denne samhgrighet mere er et mHl vi bevisst arbeider mot enn en realitet.

Kirken lever ikke opp ti1 den evangeliske norm og ti1 det evangeliske ideal i sitt forhold ti1 misjonen. Misjonen er ikke kirkesak i orders fullverdige betydning, og menigheten er ikke i sin helhet misjons- menighet.

La meg her skyte inn den ngdvendige bemerkning at jeg rned kirken mener Den norske kirke bide som samfunnet av de troende, den levende menighet og som den offisielle kirke rned alle sine or- ganer fra kirkedepartement, biskop og ti1 menighetsrid.

Den offisielle kirke driver ikke misjon i den forstand at den sender u t misjonxrer og er direkte ansvarlig for deres underhold og ellers det som er ngdvendig for arbeidet pH misjonsmarken. Det er de forskjellige ~nisjonsselska~ers anliggende. Misjonen hos oss er or- ganisert son1 et selvstendig frivillig arbeid ved siden av den offisielle kirke. Denne tingenes tilstand er historisk betinget og henger sam- men rned forskjellige forhold som jeg her ikke skal komme inn pH.

Misjonsorganisasjonene regner seg som hprende rned ti1 Den norske kirke, men avviser bestemt ethvert kirkelig formynderskap. De st%- i kirken, men ikke under den. Det er innen den levende, troende n ~ e n i ~ h e t at misjonen har sine trofaste, arbeidende og ofrende ven-

ner. Hvor gnskelig det kunne vere a t kirken ogsi som institusjon drev misjon, s i er det ikke det viktigste. Det viktigste er at mi- sjonen har hjemstavnsrett innenfor kirkens murer og at den aner- kjennes som en vital kristelig livsfunksjon. Kirken skal ikke fgrst og fremst samle sin interesse om

pd

hvilken mdte misjonsordren fra kirkens herre blir utfgrt, men fremfor alt

-

i full forstielse av sin plikt og sitt ansvar

-

med alle sine organer hjelpe ti1 at den blir utfgrt.

O m vi ikke har noen kirkemisjon i ordets strengeste forstand, s i er den institusjonelle kirke allikevel en meget viktig faktor i misjonsarbeidet. Gjennom sine organer yter den misjonen verdifull stgtte. Og den gjgr det med glede og stor villighet. Det kommer ti1 uttrykk p2 mange miter.

Allerede fgr misjonsarbeidets gjennombrudd hos oss for 100 i r siden hadde kirken misjonsbgnnen med i sin gudstjeneste. Har en tro p i bgnnens betydning i Guds rike, tgr en vel ogsi regne med denne bgnnetjeneste som en medvirkende irsak ti1 misjonstankens modning og gjennombrudd i kristenfolket. E n n i i dag har misjonen sin plass i kirkebgnnen. Det er et vitnesbyrd om kirkens syn p i sitt forhold ti1 misjonen og om sitt ansvar for den.

Kirken gir de misjonerer som har kvalifikasjoner for det og som gnsker det, sin ordinasjon. Dermed reiser de u t ikke bare som et misjonsselskap;, men ogsi som kirkens utsendinger. Kirkens ledelse har innvilget misjonen irlige offerdager som den har rett til. Hertil kommer de mange kirkeofringer som den sgker om og fir. Alt dette er uttrykk for kirkens samh@righet med misjonen.

Det er vel heller ikke uberettiget Z nevne det bidrag prestefolket og prestehjemmene har ytet ti1 misjonslivets vekst rundt om i me- nighetene.

Selv om kirken administrativt har lite og ingenting med mi- sjonen i gjgre, betyr altsi ikke det a t den er passiv eller endog like- gyldig i sitt forhold ti1 misjonen. Misjonen som et organisert fri- villig arbeid uten fast tilknytning ti1 den offisielle kirke er historisk betinget. O g kirken anerkjenner fullt u t denne tingenes tilstand og har ikke gjort noe forsgk p i i legge det under seg. Den har me- get mere forsgkt 8 innordre seg i misjonsarbeidet som vi har d& og stiller seg ti1 tjeneste for det. Kirken er bide glad og takknemlig

for den inngang misjonen har vunnet i menighetene. I og med at det er blant kirkens troende lemmer misjonen har sine venner, er det berettiget i se p i det eksisterende misjonsarbeid som en kirkelig aktivitet. Det er et uttrykk for kirkens erkjennelse av sin sam- hprrighet med misjonen.

Men som sagt har kirken ikke maktet i gi et fullgyldig uttrykk for det sanne evangeliske forhold mellom seg og misjonen. Det mangler det nok ennH meget pi.

La meg peke p i den ting a t det egentlig bare er en del av den levende, troende menighet som er personlig engasjert i misjone- arbeidet. For altfor manges vedkotnmende er misjonen ikke noe per- sonlig anliggende son, hviler p i dem som en hellig forpliktelse og et hellig ansvar.

Her kommer avstanden mellom det apostoliske kirke- og m e n i g hetsideal p i den ene side og den empiriske kirke og menighet p i den annen side klart ti1 syne. Denne avstand m i kirken kjenne som en utfordring ti1 alltid n y og sterkere misjonsinnsats. Bare pH den miten vil kirken alltid mere forvandles ti1 likhet med hva den etter Guds ord skal vere, nemlig en misjonskirke. Oppgaven for kirken m i vere i skape en m i ~ j o n s k r a f t i ~ menighet hvis lemmer i stprrst mulig antall, helst fulltallig, erkjenner sitt kristenkall i all dets stor- her og dermed ogsi sitt misjonskall. I dette formils tjeneste m i kirken stille alle sine organer ti1 ridighet. Og det skulle vxre den sH meget mere maktpiliggende

H

gjprre dette som det det her gjelder om for kirken egentlig er H komme i stgrst mulig overensstemmelse med sitt eget gudgitte vesen.

P i hvilken m i t e kan s i kirken effektuere denne sin misjons- oppgave?

Fprrst er da 8 nevne forkynnelsen i menighetens forsamling.

Evangeliet krever plass for misjonen i kirkens forkynnelse. Jeg kan her bare henvise ti1 hva jeg tidligere har uttalt om misjonen i evangeliet. Etter det m i misjonen ikke vxre aet enkelt punkt i forkynnelsen, men det endelige siktepunkt for all evange- lisk forkynnelse,. (Smemo). Heller ikke gjprr forkynnelsen sin skyldighet mot Guds ord ved bare sporadisk og leilighetsvis

H

streife

inn p i misjonen. En av vire mere kjente misjonxrer uttrykte en- gang sin forundring over den kirkestillhet som ridet omkring mi- sjonstanken i evangeliet. O g for ganske kort rid siden fortalte en misjonxr meg at han hadde opplevd at en prest presterte det mester- stykke i preke over en utpreget misjonstekst uten med et ord i komme inn p i misjonen. Den slags er ikke bra. Det rgper en man- gelfull forstielse av kirkens vesen og oppgave og forkynnelsens in- tensjon. En rett forkynnelse av bibelens gudsriketanke m i bergre misjonen. Misjonsforkynnelsen er ikke et spesiale for hjemmevx- rende misjonerer eller misjonsorganisasjonenes hjemmearbeidere. Den er normalt et kirkens anliggende.

Min erfaring er at interessen for misjonen vekkes og spres blant de utenforstiende mindre ved spesielle misjonsmgter enn ved det at misjonen omtales i den alminnelige forkynnelse av Guds ord. Spe- sialmgter og prekener vil lett gi inntrykk av at misjonen er en spe- sialitet, et sxranliggende ved siden av de mange andre i menigheten.

Men ved jevnlig i flette misjonen inn i prekenen i menighetens for- samling vil inntrykket av at misjonen er noe som hgrer evangeliet til, etter hvert festne seg i menighetens bevissthet.

Kirken har stgrre breddevirkning enn det frivillige kristelige arbeid. Den f i r mennesker i tale som ellers ingen nir. O g denne anledning m i den nytte med sikte p i 8 trekke den samlede menig- het inn i misjonens tjeneste og aktivere den for misjonsoppgaven.

En sann og realistisk misjonsforkynnelse trenger ikke i medfgre a t prekenen blir mindre oppbyggelig. Tvert om vil en rett anvendelse av kirkens misjonserfaringer bide utdype og levendegjgre forkyn- nelsen i hjemmemenigheten.

Derfor er det av viktighet bide for kirken og misjonen at kir- kens forkynnelse i langt stgrre grad enn hittil lar misjonen komme ti1 sin rett. Kirkens misjonsrgst m i alltid lyde klar og sterk med sikte p i i lefte misjonen fra 8 vere venneflokkens ti1 i bli menig- hetens sak.

I forberedelsen av de unge ti1 konfirmasjonen har kirken en ut- merket a n l e d n i q ti1 i formidle misjon~kunnska~ og -interesse. De unge i dag er menigheten i morgen.

A

gi dem syn og sans og an- svar for misjonen som en kirkens indedrettsvirksomhet betyr et skritt videre mot milet: misjonsmenigheten.

En trenger heller ikke her vzre redd for at misjonen skal for- ringe konfirmantundervisningens kvalitet og verdi. Misjonstanken med sine verdensvide perspektiver og sin hgye idealitet eier evnen i seg ti1

8

fenge og gripe unge sinn. O g misjonshistorien er et uut- tgmmelig arsenal av levende illustrasjoner p i evangeliets seierskrnft og dets seiersgang over jorden. Som ikke noe annet jeg vet er mi- sjonen egnet ti1 i skape forstielse av hva kristendom virkelig er hos de unge. Den er et argument for kristendommen som er bide vel- talende og overhevisende.

En tredje ting vil jeg ogsi nevne. Kirken bgr alltid og overalt hvor naturlig anledning gis legge klart for dagen at den lever i ekteskap med misjonen. Jeg tenker p i kirkelige samlinger som prostim@ter, bispedgmmemgter og landskirkem@ter. Hva skulle vel vzre naturligere enn at misjonen, som den vitale kirkelige livsfunk- sjon den er, i en eller annen form fikk komme ti1 orde! En kan vel ikke med god samvittighet si at kirken i denne henseende har gjort sin skyldighet mot misjonen.

O g s i har jeg en bgnn ti1 kirkens biskoper at de bide som kol- legium og enkeltvis under visitaser vil legge misjonen p i menigheten som en hjertesak og forholde den dens ansvar og plikt. Det er en kjensgjerniq dessverre at misjonslivet pnlserer svakt i mange me- nigheter. En liten hindfull trofaste misjonsvenner er alene om i hzre den oppgave og det ansvar som er hele menighetens. En hoved- sak for menigheten er blitt en bisak. Kan hende blir endog misjonen talt bare hver sjeldne gang menigheten eller misjonsforeningen f i r besgk av en utsending fra et eller annet misjonsselskap.

Her ville en henvendelse fra kirkens gverste indelige ledelse betp et vekkerop og en tilskyndelse av stor verdi. Men aller viktigst er dog den holdning menighetens prest har ti1 misjonen. Har han lite syn og interesse for misjonen, vil skadevirkningene fgles i hele me- nigheten. Ikke minst i menigheter hvor det frivillige kristelige ar- beid stir mindre sterkt, betyr presten som misjonsimpuls overmite meget.

FSr jeg ti1 sist lov i nevne et forsgk vi har gjort i v i r menighet for i vekke ti1 misjonssans og -anmar.

V i

har delt u t misjonsbgsser i kirken. Etter gudstjenesten Kristi i p e n b a r i n g ~ d a ~ f i r menigheten med seg en bgsse ved utgangen. Avtalen er at den skal bringes til-

bake neste Kristi ipenbaringsdag og byttes med en ny. Vi er enige ,om at hver sgndag skal det legges minst 10 @re p i bgssen. Hver gudstjeneste etter prekenen blir menigheten minnet om bgssene ved kirkens utgang ti1 trengende i menigheten og om misjonsbgssen hjemme. P i den m5ten dryppes misjonen inn i menighetens be- vissthet som noe der hgrer naturlig med i menighetens liv. I en slik praksis er det et oppdragende moment sorn jeg mener er av verdi.

Hertil kommer a t disse bgssene blir smi misjonzrer for misjonen rundt om i hjemmene.

En vanskelighet er at vi har flere misjonsselskaper sorn alle h@rer hjemme i kirken. Her kunne vel menighetsridet bli enig om en fordeling av de innsamlede midler.

-

En maler fikk i oppdrag i male et bilde sorn skulle forestille kirken i forfall. Han make et praktfullt interigr av en katedral.

Der var ingenting som kunne lede tanken hen p i forfall. Men nede ved utgangen hang en bgsse. Omkring denne hadde han malt et tett spindelvev. Det fortalte a t bfissen aldri ble brukt. O g p i bgssen sto skrevet: sTil misjoneno.

Refleksjonene gjgr seg selv og har et alvorsbud ti1 alle oss sorn er glad i kirken. Misjonen er en gave ti1 kirken og ikke bare et krav. Den fgrer en livsfrisk s t d m inn i kirken sorn kirken ikke kan leve foruten. Kirken trenger misjonen.