Visning av Presten og misjonen

P R E S T E N O G M I S J O N E N

a"

A L E X J O H N S O N

Den oppfatning folk flest har av presten og misjonen, har f i t t e t glimrende uttrykk i Alexander Kiellands reisebrev om aMis- sionen, (datert 8. juli 189011. Han begynner slik:

Fer var det mest i Byerne med Stavanger som Udgangspunkt, a t Mis- sionen aapenbarede sig i Mader og Forsamlinger. Opdndelig vakt og sat igang af Haugianernes utrrettellge Virkelyst og Nsestekjserlighed, gjorde Missionen sin Begyndelse under Spot og Modstand f r a Prsesteskabets Side - saaledes som det idealt-chrlstelige altid vil medes af Prresteskabet fra de gamle Farisseere ti1 dem, vl have den Dag idag.

Men da Bevsegelsen havde voxet sig saa stor, a t den blev en verdsllg Magt i Landet, var Prrestene ikke sene med a t snu. Og skant de historisk ikke har andet med Mlssionen a t gjare end dette: at have arbeidet lmod i den vanskelige Begyndelse, saa er de nu meget ivrlge i a t hjrelpe Leg- folket tilrette og meget nedladende mod de udsendte Halvbredre. Og fra denne Tid var det isser, a t Hedninge-Missionen har bredt slg over Land sorn over By med megen Chokolade, Visitatsbevsertnlng, Prrestedyrkeise og elskellgt Samvser I flere festlige Dage. - I Skjseret af den Laftelse, der falger i Arbeidet for Guds Sag.

Folk paa Landet kjender snart ikke ti1 andre Forlystelser end de rell- giese Sammenkomster. Hva Under, a t dlsse Missions-Mader gjm Lykke blandt Folk, som ikke harer andet end en kjedellg Sogneprsest Aaret rundt eller en oprivende, nsergaaende Lsegprsedikant nu og da. Ved Missions- Forsamllngen faar de hore, hvad de mest af alt er begjrerlige efter: Histo- rier om fremmede og fjerne Ting, om andetslags Jordbrug, andre Dyr og andre Grejer, anden Mad og andre Klser - en he1 fremmed Verden aabnes dem, i hvilken de nsesten faar etslags Andel ved a t slutte sig varmt ti1 Missionsgjerningen,

-

foruden a t de Ligefrem hjselper ti1 med Cuds Sag.

Kiellands billede av misjonens betydning for folkelivet i Norge er karrikert, men treffende. Hans nedvurdering av prestenes innsats i de fnrste vanskelige i r kan vere gjenstand for disku- 202

sjon. Den er blitt bestyrket av John Nomes fremstilling i aDem- ringstid i Norgea,2 men er blitt avgjvlrende motsagt av Erling Danbolt i (<Misjonstankens gjennombrudd i Norge,.3 Men selv den prestefiendtlige Kielland m i innrvlmme a t det forst kom riktig fart i sakene da prestene ble med. For det var jo efra den tid ism->> da presteskapet gikk inn for saken, a t aHedninge- Missionen har bredt sig over Land som over Byx.

Sikkert er i hvert fall a t misjonen opptar en stor del av den norske prests tid og tanker. Han vandrer inn og u t i misjons- foreninger, arrangerer misjonsstevner og huser misjonaerer p i hjemmearbeid, og han gjor det alt sammen med god samvittig- het overfor sitt prestekall: Han vet a t misjonsarbeidet er en uhyre verdifull side av menighetsarbeidet, bide ved det utsyn det gir og fordi det ganske enkelt gir anledning ti1 & n i lenger ut i menigheten med Guds ord.

Og likevel merker vi opp ti1 denne dag de uheldige fvllger av den skjeve start som Kiellands fremstilling gjenspeiler: misjo- nen er for presten en sak ved siden av andre gode saker. Den er kanskje blitt hans hjertesak, og det tror jeg faktisk er til- felle for flertallet av norske prester i dag. Men det er dog bare en sektor av hans arbeid. Prestearbeid og misjonsarbeid er ikke identiske stvlrrelser.

Det er de derimot i Bibelen. I urkristelig tid ville det vsert ab- surd 6 gi en artikkel en tittel som denne. Ikke fordi de ikke hadde prester. For det som svarer ti1 prest i dag, hadde de en lang rekke tjenester, slik det eksempelvis er regnet opp i Efeser- brevet 4,11. Gud hadde i menigheten s a t t bide apostler, evan- gelister, hyrder og laerere og mange andre tjenester, som fvlrst langt senere alle ble opphopet p i en hind, nemlig prestens, en hind som derfor ofte er blitt en klam hind. Men ti1 gjengjeld var alle disse misjonaerer, av den enkle grunn a t kirkearbeid og misjonsarbeid var identiske s t ~ r r e l s e r . Misjonsbefalingen i Matt.

28 kunne like godt kalles kirkebefalingen: mennesker skulle vinnes alle vegne ti1 Jesu disipler ved i dvlpe dem og laere dem.

Det vil si: ved i drive kirkearbeid som igjen var nvlyaktig det samme som misjonsarbeid. Med rette har vi derfor to navn p i

misjonsbefalingen: den kalles ogsi dipsbefalingen, og det er e t annet navn p i samme sak.

Denne identitet hadde ikke bare de rent praktiske irsaker a t kirkens arbeid den gang foregikk i et hedensk m i l j ~ . Den dypeste grunn ti1 den bibelske identitet mellom misjon og kirke, mellom prestearbeid og misjonsarbeid, ligger i selve Kristus-

&penbaringens vesen. For kirken er ikke en menneskelig organi- sasjon som Jesus stiftet for i ivareta hans interesser etter hans bortgang, den h ~ r e r i seg selv med ti1 selve ipenbaringen. Det er Jesus selv sorn driver verket: han er med alle dager inntil verdens ende.

E t typisk sted er 1. Tim. 3,16. Vi s t i r her overfor et sentralt urkristelig budskap, gitt i liturgisk, rytmisk form. I knappe predikater utfoldes det hva der ligger i agudsfryktens hemme- lighet),. Hele verset er bygget opp etter et skjema: f ~ r s t kom- mer et utsagn om inkarnasjon, sB to om oppheyelse, s i to ut- sagn om inkamasjon, og ti1 slutt ett om opph~yelse, etter for- melen a. b. b. a. a. b. Altsi:

Stor er den gudsfryktens hemmelighet Han som ble dpenbart i kjad (a), rettferdiggjort i and (b),

sett av engler (b),

forkynt blant folkeslag (a), trodd i verden (a),

opptatt i herlighet (b).

Her skildres Guds-gjerningen i Kristus i et mektig kristolog- isk utsagn, hvor det veksles mellom predikater som gir uttrykk for Kristus-gjerningen i verden ( a ) , og predikater som beskri- ver gjerningen oppad mot himmelen (b). Vi merker oss hvor- dan de to ledd om misjonen

-

forkynt blant folkeslag, trodd i verden - s t i r helt p i linje med de andre. Ogsi dette er en Kristus-gjerning, og ikke noen menneskelig sak. Det er nettopp hemmeligheten ved Kristus a t han som er evig, kan ipenbares p i jorden. Slik det skjedde da han ble fndt i Betlehem, og slik

det skjer hvor den Evige blir kjod, der hvor misjonsforkynnel- sen blir mottat i tro. Og det blir den nettopp i kirken, som er hans legeme.

Hele frelsesbistorien er e t drama hvor misjonsforkynnelsen er nest siste akt. Den bygger p i det som hendte i Jesu liv, dod og oppstandelse, og den fnrer over ti1 avslutningen: verdens ende. Denne tid er misjonens tid, og er selv e t ledd i frelses- kjensgjerningene. Derfor er o g s i misjonen gjenstand for tro, for det er dette som menes n i r vi i den tredje artikkel bekjenner v i r t r o pa en hellig, alminnelig kirke. Beretningene om misjo- nen, slik vi finner dem i Apost!enes Gjerninger, er derfor ikke torr historieskrivniag, men forkynnelse helt pa linje med evan- geliene. N i r Lukas skal sette opp en beretning (<om de ting som er fullbyrdet blant ossa, da vet han a t dette gjelder like meget hans evangelium som hans apostelhistorie. Det er beretningen om Jesus alt sammen.

E t t e r nytestamentlig syn er misjonen a l t s i ikke en sak blant andre kristelige selrer. Det er ikke en gang saken, men det er ganske enkelt Kristi gjerning p i det tidspunkt i frelseshistorien hvor vi nH befinner oss: mellom himmelfart og gjenkomst. Det tilsvarende ledd i trosbekjennelsen er som kjent: sitter ved Guds, den allmektige Faders hayre h i n d , og vi gjnr vel i & merke oss a t han ikke sitter i noen hvilestol, men pH e t regjeringssete:

f r a denne plass regjerer Kristus sin kirke over hele verden, f r a den plass styrer han misjonen, og bruker mennesker ti1 dette, og a l t s i endog prester.

P i denne bibelske bakgrunn nndes jeg ti1 i ltonstatere a t for- holdet mellom presten og misjonen i Norge i dag, h a r fjernet seg overordentlig langt f r a det bibelske utgangspunkt. Saken lar seg overhodet ikke reparere ved i skape e t mer vennskapelig forhold mellom prest og misjonsselskaper; det kan for nvrig ikke bli bedre enn d e t e r . Det som trenges om prestene skal gjore sin innsats f o r misjonen, er en teologisk nyorientering som f a r s t og fremst m i vise seg i forlcynnelsen. Og dermed kommer vi ti1

e t uhyre nedsliende kapitel: misjone~l har en ~ n e g e t svak plass

i prestenes forkynnelse i dag.

205

I en artikkel i Tidsskrift for Teologi og Kirke4 karakteriserer Johannes Smemo misjonen som blindtarmen i v i r gjennom- snittsforkynnelse. Den melder seg amed akutte uroangrep som ikke er ti $ komme forbi. Men mellom anfallene kan det vrere vanskelig nok Q konstatere om den virkelig er derx. Samme sted hevder Smemo a t misjonen har en asmalx og ausikkerx plass i forkynnelsen, a t den blir aneglisjert, eller i beste fall bare spil- ler en askjult og beskjeden rolle),.

Hva i all verden kan dette misforhold komme av?

Styrken i norsk forkynnelse er klar: alle norske prester kan meditere over temaet: xNir eg og Jesus ileine em, og man skal ikke kjenne stort ti1 utlandets kirkeliv, f0r man vet a t dette er en stor styrke.

Det er bare det a t Jesus og jeg ikke er alene bestandig. Den som vil vrere sammen med Jesus, m i finne seg i i vere sammen med hans disipler ogsi, om ikke f0r s i i himmelen. I virkelig- heten er det verdensomspennende med hele tiden, ogsi i l0nn- kammeret, jfr. Fadervirs tre fvrste bgnner.

Men norsk kristendom har denne slagside mot individualis- men, og nettopp derfor blir misjonen neglisjert i gjennomsnitts- forkynnelsen. Salmene peker samme veien. Tenk bare p i Land- stads praktfulle: aDer mange skal komme fra 0st og f r a vestx.

Oppslaget i f0rste vers skulle varsle en misjonssalme med utsyn over folkeslagene som samles for Guds trone. Men Landstad b0yer straks over i det rent personlige: xGid jeg mitte vrere, og alle med meg, blant Guds den beseglede skare.x Riktig nok kommer xalles med her, men karakteristisk nok heter det: alle med meg.

Like typisk er det om man vil gjennomgi tekstbokens kollek- ter. Av alle i r e t s kollekt-bmnner er det bare Bn som har utsynet ti1 misjonen. Det e r p i Kristi Apenbaringss~ndag, der det heter a t vi m& f ~ r e Guds rilte frem her hos oss og blant alle folkene.

Men det er ogsi den eneste gang. Alle de andre kollekter holder seg ti1 det rent personlige: det er vi og oss hele tiden.

P i samme m i t e m i man bent frem undre seg over hvordan prestene kan ha opplagte misjonstekster og likevel glemme hele 206

utsynet. Der har endog vaert holdt en radiopreken over misjons- befalingen uten a t det overhodet ble nevnt et ord som ga utsyn over Jesu verdensomspennende arbeid.

I virkeligheten er alle tekster misjonstekster, fordi evange- liene overhodet bare kan forstis p& bakgrunn av sitt misjons- siktepunkt: de er alle skrevet forat vi skal tro (Joh. 20.31).

Og i mange av dem er utsynet s i klart formulert a t man bare kan undre seg over a t vi greier & overse det. Det gjelder noten som kastes i havet, og ikke i en norsk innsjo; det gjelder den kananeiske kviune, hovedsmannen, alle Guds-rike lignelsene og selvsagt alle tekstene p i de store hoytider. Men selv i pinsen hwrer vi hvordan det dels prekes om viren og dels om gjenfodel- sen, og selv om det siste er riktig og det fwrste galt, s& er det aldri riktig i g& utenom pinsens poeng: det store sprikunder, a t evangeliet ble forkynt p& alle tungemil.

Alt dette betyr ikke a t presten ikke nevner misjonen p i preke- stolen. Bare a t dette vanligvis skjer i den blindtarm som heter kollekttalen. Der er vi mestere, vi prester. Bide ti1 i anbefale saken og ti1 i tigge penger. Men selv misjonaerer har jeg mange ganger hort si et uttrykkelig amen etter tekstutleggelsen for s i i sitt anhang & tale om misjonen. Det er som man er redd for ikke i vtere kristelig (= personlig) nok, med den folge a t misjonen ikke har fitt den organiske plass den skal ha i v&re prekener.

Og med misjonen mener jeg da selvsagt ikke enkeltfortellin- ger f r a misjonsmarken, hvor verdifulle de enn kan vaere som illustrasjoner. Hovedsaken er en annen: a t forkynneren hele tiden har ntervarende for sin bevissthet, a t det han taler om, a n g L den hele verden, og a t han kan formi i trekke hele kos- mos med seg inn i gudstjenesten, slik a t det blir klart for me- nigheten a t enhver som tilber Gud, i samme oyeblikk er i sam- funn med den tallose skare i himmelen og over hele jorden som tror p i ham og horer hans ord.

&sake% ti1 denne svakhet i forkynnelsen er a l t s i v L tradi- sjonelle opptatthet av den religiose sjel og dens mange irr- ganger. Og det er vel og bra, om det bare er eksistensielt og 207

realistisk. Men det blir det bare der hvor man hele tiden har klart for seg a t denne sjel lever midt i en verden som er preget ikke bare av norsk by og bygd, men ogsi av Asias og Afrikas og Amerikas problemer. I virkeligheten er folk mer opptatt av dette enn vi skulle tro, bare a t de holder verdensproblemene neye atskilt f r a sitt kristenliv. Eller hvor mange norske kristne er det som ber for Krustsjov og Eisenhower?

Men dernest tror jeg irsaken ti1 a t det bibelske utsyn mangler i s i mange presters arbeid p i prekestol eller bedehus, i konfir- mantundervisningen eller ungdomsarbeid, ganske enkelt er a t prestene mangler oversikt over misjonens stilling i dag. Det kommer ogsi frem der hvor de gjer sitt beste arbeid for mi- sjonen: i foreningene. Der blir det ofte bare med detaljer herfra eller derfra, og da helst slik a t de forteller lyse og oppmunt- rende trekk fra arbeidet.

a r e vaere Norsk Misjonstidende og all den fremragende mi- sjonslesning som der er ydet ned gjennom irene! Det er ypper- lig alt sammen, men: NB!, under Bn forutsetning: a t man p i forhind har skaffet seg en totaloversikt, a t man p i forhind virkelig kjenner verdens religiese geografi. Det er jo dette som gjor Apostlenes Gjerninger s i makeles. Det er en fylde av fint utpenslete detaljer, men konstruksjonen som baerer det hele ned ti1 hvert enkelt vers, er hovedsynspunktet: Fra Jerusalem over Judea og Samaria ti1 Rom og ti1 jordens ender!

En slik oversikt er det uhyre vanskelig i skaffe seg i dag.

11930-irene kom boken ~ D e t nye Madagaskar,, og etter krigen kom det store jubileumsverk, men hva har vi egentlig av over- sikter i dag som er up to date? Selv aNorsk Misjonsatlas)> er det umulig i f i u t i ny utgave.

Det beste og lettest tilgjengelige er Norsk Tidsskrift for Misjon. Blar man gjennom et par irganger av det, f i r man virkelig et helhetssyn, s i det er nforstielig hvordan en norsk prest kan greie sine prekener og sine misjonsforeningstaler uten i lese det. Men det er visst ganske mange som greier seg uten.

Overhodet undrer det meg a t det ikke er g i t t opp for prestene for en veldig hjelp vi har i Egede Instituttet og dets pioner- 208

i

arbeid. Det forer jo en kummerlig tilvzrelse n i r det gjelder okonomien. Vi prester kan av hensyn ti1 v$rt eget arbeid ikke la vaere i hjelpe her. Poenget er jo nettopp a gi misjonsteologi, som grunnlag for v i r forkynnelse, og den store oversikt som kan hjelpe oss i stille alle detaljene og enkeltfortellingene inn i den bibelsk-globale ramme de m i ha for i bli noe mer enn solstr$lefortellinger. A spare p i bidragene ti1 Egede Instituttet er i _{spare pa} inspirasjons-sentralen for norsk misjon. Derfor er o g s i inspirasjonen sparsom mange ganger.

E n av de stnrste vanskeligheter i norsk misjonsarbeid i dag er a t vi er s i uhyggelig fornnyd med oss selv. Det heter som kjent a t Norge er e t av de fremste misjonsland i verden, a t det ikke finnes noe folk som i forhold ti1 sitt folketall osv. Vi kjenner denne falske trost, for den er falsk.

Jeg skal nevne t o ting:

V i r e misjonskvinneforeninger var i sin tid, da Gustava Kiel- land begynte, en fabelaktig bedrift. Der maktet norske kvinner (og noen menn) & h a e t utsyn som ellers var helt ukjent for uordmenn p i den tid. Det var e t pionerarbeid uten like. Men det er over 100 i r siden. Og kvinneforeningene arbeider s t o r t sett p i samme maten den dag i dag. De kommer sammen og leser sitt blad og dyrker sin prest. Med den folge a t vi vel alle ser hvordan de ivrigste kvinner i v i r e menigheter finner andre veier for sin aktivitetstrang. De g i r inn i bes~ksaksjoner, de lager husmorlag og sanitetsforeninger, de bygger sykehus og helse- stasjoner, og der greier de seg utmerket uten prestens for- mynderskap.

I 1946 s ~ k t e jeg e t embete, som jeg heldigvis ikke fikk. I kunngjnringen het det: I menigheten arbeider ca. 60 kvinne- foreninger som h a r minedlige moter, og som alle venter besok av presten. Det gale er ikke a t presten t o ganger hver dag er i kvinneforening; han kunne gjore meget som var verre enn det.

Det gale er a t alle disse 60 er avhengig av presten, a t de ikke kan arbeide pa egen h i n d , med studierapporter, foredrag, kro- nikker osv. f r a medlemmer selv, som kunne f i materiale ti1 disposisjon, s i de ble aktivisert. Hele Norge sitter i dag pa

14 - Norsk Tldsskrlft for Mislon. - ^IV. 209

skolebenken. Studiesirkler drives alle vegne. Det er bare vi som fortsetter med v i r semi-selskapelighet, v L e basarer og v i r underholdningslinje. Og ingen skal f i fortalt meg a t dette er mer kristelig.

Det er tvingende nadvendig i dag i skape en fornyelse i mi- sjonens hjemmearbeid. Og her skal vi prester g i i spissen, bide ved p i en ny m i t e i innarbeide misjonssynet i hele v&r teologi og forkynnelse og ved & f& mer oversikt i v i r misjonskunnskap.

Teologien og oversikten er v i r t spesialkall som prester.

Like viktig er et annet punkt: den helt nye misjonssituasjon i verden i dag m& komme ti1 vire menigheters kunnskap, m i n i frem ti1 deres kjaerlighet og ti1 deres forbnnn og offervilje.

Her er ikke stedet ti1 noen bred skildring av den nye misjons- situasjon, 88 meget mer som den er beskrevet i hver eneste i r - gang av Norsk Tidsskrift for Misjon. Det f i r vaere nok i peke p i hovedirsakene ti1 den endrete situasjon: den vestlige sivili- sasjons seiersgang, nasjonalismen, kommunismen, den religiase renessanse innenfor islam, buddhisme og hinduisme, sekulari- seringen i Vesten og de nye kirkers selvstendiggjerelse.

Dette betyr alt sammen a t den vanlige oppmuntring p i et misjonsmate: a t en hindfull mennesker er vunnet og er blitt dapt ved av%r> misjons arbeid, m i bli erstattet med, eller i hvert fall satt inn i, et helt annet perspektiv. Vi m i holde opp og tenke a t kirken er noe her hjemme, mens misjonen er noe der ute. Av den enkle grunn a t de der ute selv vil vere kirke, selv- falgelig, og skal vaere det etter bibelsk tankegang. Og dernest a t vi her hjemme hver p& v i r m i t e m i vsere misjonaerer i v i r egen krets, ellers er det vi som ikke er kirke, men bare en gammel, halvveis utlevet institusjon.

Kirken er dn, og kirken er stor!

-

det m i vaere ideen bak alle vire misjonstaler. Og de konkrete opplysninger vi gir, m i vaere s a t t inn i samme ramme som i Apostlenes Gjerninger:

det er Kristus som arbeider, ved oss og p i tvers av oss, og som bringer sin kirke ti1 i vokse.

Naturligvis vil det e n n i lenge vaere en forskjell p i indre og ytre misjon. Forskjellen er ikke farst og fremst den rent geogra- 210

fiske. Det er falt bort i og med a t Europa ikke lenger kan identi- fiseres med kristenheten. Men der kirkens arbeid drives i e t vantro miljo, der foreligger ytre misjon. Og tross alt kan vi i Norge i dag ikke si a t vi arbeider i et vantro miljcl. Folk er dog d ~ p t og konfirmert, og selv om der er navnkristne alle vegne, ogsi pB misjonsmarken, blir det dog en avgjclrende for- skjell mellom e t kristent og et hedensk miljcl.

Det er meget mulig a t vi i vBrt Brhundrede vil oppleve a t denne forskjell utviskes. I et land som Frankrike, visstnok saer- lig i Paris' forsteder, kan man allerede i dag tale om hedninge- misjon. Der skal vere nok av mennesker som aldri har hort Jesu navn.

Hovedsaken er imidlertid ikke

B

definere forskjellen mellom oss her hjemme og dem der ute. Det viktigste er B gjclre det klart a t vi alle er ett legeme, a t vi skylder B hjelpe hverandre, a t vi alle er i den samme Herres tjeneste, og a t denne Herre er hele menneskehetens frelser. For kirken er stor, og kirken er Bn !

N O T E R

1 Trykt i aMennesker og Dyrw (1891). Alexander Kielland: Samlede dlkterverker, 8. utg., bd. I s. 251.

Stavanger 1942.

Oslo 1947.

4 1944 s. 109.