Visning av Læstadianismen og misjonen

(1)

LIESTADIANISMEN OG MISJONEN

av

OLAV K A R L S E N

En kjent misjonshistoriker har analysert den kristne kirkes forskjellige retninger og bevegelser ut fra deres syn p i misjonen.

Og han kommer ti1 f@lgende konklusjon:

<<En mangelfull og overfladisk stilling ti1 evangeliets hovedinnhold gir derfor en mangelfull og overfladisk innstilling ti1 utbredelsesvirksomheten.~ (E. Birkeli: Misjonshistorie I s. 19.) Denne tese inneholder nok en vesentlig sannhet, men kan ikke uten videre anvendes i ethvert tilfelle. De lutherske reformato- rer f. eks, hadde riktignok en mangelfull stilling n i r det gjaldt evangeliets utbredelse ti1 den store hedningeverden, men n i r det gjaldt evangeliets hovedinnhold, kan man ikke beskylde dem for overfladiskhet. Det var jo nettopp evangeliets hovedinnhold de kjempet for og brakte ham for lyset gjennom deres reformatoriske verk. Deres manglende misjonssyn fulgte med deres kirke- historiske stilling: ICirkens indre fornyelse, renselse og fri- gj@ring. Dette opptok all deres kraft og tid. Og her l@ste de den oppgave som skulle skape vilkarene for framtidens evangeliske misjon.

At den lutherske ortodoksi la s i megen kraft og flid p i i ren- dyrke reformasjonens dogmatiske hovedlrerdommer at de for- s@mte i bringe evangeliet ti1 de fjernereboende hedningemasser, kan enda ha sine forklarende faktorer. Derimot er det ufattelig at det store flertall av de lutherske dogmatikere begrunner sin motstand mot misjonen ved feiltolkning av Bibelens ord om denne sak.

I en avhandling fra Wittenbergs teologiske fakultet i det 17.

arhundre blir det hevdet at Herrens befaling i Mt. 28. bare gjaldt apostlene, og at den er fullf@rt. Apostlene har derimot innsatt biskoper og prester for srerlige menigheter, Ap. gj. 14,23.

(2)

Tit. 1,5, o. a. Derfor kan hverken papister eller lutheranere o p p vise noen guddommelig befaling ti1 i predike i all verden. Og sp@r man hvordan da hedningene skal bli omvendt, m i det svares at intet menneske kan unnskylde seg overfor Gud med sin uvitenhet, fordi Gud har ipenbaret seg for alle mennesker, ikke bare ved naturens lys, Rom. 1-2, men ogsi har latt preke gjentatte ganger

-

ved Adam, Noa og de hellige apostler

-

i hele menneskeslekten.

. .

De lutherske bekjennelsesskrifter inneholder som kjent ingen misjonslzre. Og bide den reformatoriske taushet om hedninge- misjon, og enda mere ortodoksiens vrangtolkning av Bibelens misjonsdirektiver, har sikkert gjort sitt ti1 at det tok s i lang tid f@r misjonstanken brpit igjennom i den evangelisk-lutherske leir.

I den laestadianske bevegelse, som kom fra Sverige ti1 Nord- Norge ved midten av forrige irhundre, har det inntil for nylig viert en pitakelig mange1 p i misjonssyn og misjonsarbeide, ja ofte sterk motstand mot misjonen. Bevegelsen har slitt rot og bevart sitt szrpreg i store grupper av folket gjennom et forholdsvis langt og skiftende tidsrom, og har hele tiden levd organisk knyttet ti1 statskirken.

Som grunnlag for laere og bekjennelse har lzstadianerne, foruten Bibelen, f@lgende skrifter: Konkordieboken, Luthers reformatoriske skrifter i utvalg, Luthers pastille, Laestadius' pre- kener, Vidnesbyrd a£ Kirkefzdrene.

Bide Lzstadius, som var prest i den svenske, statskirke (hvor Konkordieboken fra 1686 var autorisert bekjennelsesskrift), og hans tilhengere la hele tiden sterk vekt p i et luthersk dogme- betont lzrekrav. I nord-norske menigheter med sterkt laesta- diansk innslag ble prestenes forkynnelse npiye pr@vet ut fra abe- kjennelsesskriftene~. En sokneprest kunne f. eks. fortelle at han etter en gudstjeneste fikk bes@k av laestadianere som m@tte opp med Luthers Galaterbrevskommentar og gjorde presten o p p merksom p i at hans preken ikke var helt i overensstemmelse ined den lutherske lzre.

Liestadianernes sterke interesse for visse dogmatiske laeresppirs- mil synes i ha opptatt dem i den grad at mange andre viktige

(3)

bibelske sannheter, sivel som sosiale sp@rsmil, ikke har f i t t til- b@rlig opp~nerkso~nl~et og forstielse innen deres krets. I mange bygder kunne lzstadianernes konservatisme vzre en hemning overfor mange gode og positive kulturelle tiltak. Siledes var til- standell blant Ofot-lrestadianerne i 1874 slik at de foraktet all verdslig kunnskap, og de felte hirde dnmmer over skolen og dens lzrere, sivel som over misjonsforeningenes og hele misjonsfol- kets virksomhet.

Dette utelukker dog ikke at mange sindige lzstadianere har st@ttet skole- og opplysningsarbeidet og har vzrt ined i gi sin gave ti1 misjonen, f. eks. p i kirkens alter. Og etter hvert som de nye politiske, sosiale og humanitzre problemer begynte i enga- sjere det jevne folk, merker man ogsi blant mange lzstadianere en mere moderat holdning og positiv deltakelse i de aktuelle samfunnssp~rsmil. Opplysning og n@ktern kunnskap dempet fanatismen. Slik ogsi n b det gjaldt misjonssaken.

Den sterke vekst i misjonsvirksoml~eten nordpi i annen halv- del av forrige irhundre kunne ikke unngi i berere ogsi en del lzstadianere. Men det er en kjensgjerning at de forskjellige orga- nisasjoners lekmannsforkynnelse - bide innen indre og ytre misjon

-

i liten grad har funnet geher blant lzstadianerne, ja 2fte sterk motstand og ford@mmelse. Foreningsvirksomhet og pengeinnsamling ti1 misjonen har de ikke hatt syn for. Basarer og ntlodninger har de sett p i som menneskelige oppfinnelser for i lure penger av folk. Misjonsfester og misjonsauksjoner likes%

-

alt slikt fortoner seg for dem soln rene forretningstricks.

Og verst av alt er det n i r de forstir at m@tevirksomhet og forkynnelse blir lagt an slik at det gjelder % f i folk ti1 i gi mest mulig penger. Slikt er for en viken lzstadianer indelig falskneri og misbruk av Gucls ord.

Alt det reklameartede stoff som fyller misjonsbladene, er de skeptiske overfor. Det oppfattes som mer eller mindre skryt over hva mennesker har fitt til. Usmakelig er det ogsi n i r der foran et misjonsarrangeinent reklameres med altfor mange detaljer, emner og personer, som kan synes i sette grenser for Guds And.

Det fortoner seg gjerne som om det er programmet som skal 211

(4)

trekke folk. Underholdningsprogram i kristelig regi anerkjen- nes ikke.

Lzstadianerne synes % vzre klar over at kristendommen og den tradisjonelle forkynnelse har vanskelig for i fange nitidsmen- neskets oppmerksomhet. De vet at kirkens ord og sakrament ikke har noe av sensasjon eller underholdning ved seg. A understgtte evangeliet ved hjelp av det moderne reklame- og forretnings- system og dermed o p p n i stfirre publisitet, kan for alvorlige lzstadianere fortone seg som indelige dekadensetegn innen den kri- stelige virksomhet, og de stiller seg kritiske og tvilende overfor lovpriste resultater i form av stort oppm$te, vellykket arrange- ment, rikt $konomisk utbytte etc.

Tidligere har det v z r t vanskelig % f i lzstadianere med i orga- nisert misjonsvirksomhet. Men som trofaste og vikne kirkegjen- gere har de ofte f i t t misjonsimpulser gjennom prestens forkynnelse, n i r denne forkynnelse ved den Hellige And fikk frem- heve Bibelens misjonstanker og vise a t misjonsbefalingen gjelder alle kristne. P i denne m i t e har mange lzstadianere mer og mer begynt % fgle ansvar for og g i inn for misjonen. Med sin lutherske grunninnstilling ti1 den Hellige Skrift som autoritet for l z r e og liv, vil de b@ye seg for denne autoritet, etter hvert som Skriftens forpliktende misjonssyn g h opp for dem.

Vire misjonsarbeidere nordpi kan berette at der spores frukter av denne art, szrlig der hvor prestene har fitt n i d e ti1 5 forkynne et fulltonende bibelsk budskap. Og enhver forkynner som holder seg ti1 Ordet, bar hap om i finne geb$r ogsi hos den lzstadianske befolkning.

Misjonen m i knyttes organisk ti1 en bibelsk forkynnelse og direkte ti1 Bibelens ord om evangeliets utbredelse ti1 alle folk og d e perspektiver som Bibelens misjonstanker frembyr. En tale som er spekket med utenom-bibelske fortellinger og illustrasjo- ner - om disse er aldri s i gode

-

betraktes som vesentlig for- feilet. Det oppfattes gjerne som legge ti1 eller ta ifra ordene i denne profetiske b o k ~ , Ap. 22, 18-19.

Lzstadianerne er mest fortrolige med de eldre bibeloverset- telser, og de liker ikke at noen fordreier eller forandrer bibel-

(5)

ordene, og de tar ikke imot noen irettesettelse eller beliering i trossaker, uten at det skjer med den Hellige Skrift. Og i den grad er de kritiske overfor utekstforfuskningu at om slikt tillates innenfor den kirke de tilhorer, vil de mitte overveie i ta sin stilling ti1 statskirken opp ti1 overveielse, - slik Karl Lunde ut- trykte det i en preken i 1951.

Lzstadianernes kirketroskap skriver seg vesentlig fra Augu- stana art. 8, 14 og 28. De holder fast p i at prestens embete er gilt av Gucl, selv om marlllrrl i embetet er en vantro. Hans for- valtning av embetet bar sin Gud-gitte virkning, uansett formid- leren. Ut fra denne oppfatning av kirkens embete har de hele tiden blitt stiende i statskirken, og anerkjenner bare presten som den rette sakramentforvalter. Derfor er de kirkens trofaste nattverdgjester, og endog under de mange stridigheter om

<ayirelse>> ved nattverdbordet bar de aldri gjort 'krav p i leg natt- verdsforvaltning. S i sent som i 1950 uttalte A. Brobach: <cDet er nettopp de h@yverdige sakramenters rette forvaltning som har viert irsaken ti1 a t denne bevegelse inntil nu er blitt stiende innen den norske statskirke.x

Alle liestadianere ser p i statskirken som en ytre, nedvendig ramme, og innen denne har de sin egentlige misjonsmark med s i mange oppgaver at det blir lite overskudd ti1 a m e n misjonsvirksomhet.

I 1940 talte Troms@ biskop under en visitas med hoved- soknets menighetsrid, hvor alle var bekjennende lzstadianere, om misjonsarbeidet. Alle uttalte seg p~insipielt f o ~ misjonsarbeidet, men menigheten £ant det vanskelig H danne foreninger.

Derimot var de villige ti1 H oppta kollekt ti1 Misjonsselskapet p i sine forsamlinger. Og det ble uttalt at nHr Selskapets utsendinger kommer, ville de gjerne seke ti1 m#tene, men de ensket da helst ikke ntlodninger p i m@tene, og slett ikke fer metet var slutt.

De var ogsi villige ti1 2 ta imot b@sser og fordele dem i kretsene og sende dem inn

-

gjennom soknepresten.

I 1947 anbefalte Lyngen-lzstadianernes leder, Karl Lunde, a t der mitte gis et offer p i kirkens alter ti1 Finnemisjonen, og flere hundre kroner kom inn. P i en aftengudstjeneste i Nordreisa

15-Nonk Tididrskriit for Mi8jon.-IV. 213

(6)

kirke for noen i r siden talte Karl Lunde sammen med to misjonsprester, og et pent offer ble gitt ti1 Misjonsselskapet. Den ene av oss fikk losji i et enkelt, men gjestfritt lzstadianerhjem. Da det ble sp@rsmil om hva losjiet skulle koste, svarte de: ~ N i r vi har Guds folk som vire gjester, pleier vi aldri i ta betaling. Vi tror p i Guds velsignelse.>>

Det ligger n z r i anta at holdningen overfor misjonsarbeidet er forholdsvis positiv innen den ovennevnte gruppe av lzstadianerne, takket vzre ikke minst deres kloke og vidsynte leder, som i en irrekke har innehatt bade kirkelige, koinmunale og sosial-politiske verv. Men likesom lzstadianerne har delt seg i skarpt adskilte fraksjoner bide i dipssynet og andre lzrespars- mil, er der neppe noe ensartet syn n i r det gjelder misjonen.

I 1954 ble noen prester i Troms gjennom biskopen anmodet om i holde nattverdgudstjeneste under den store irlige lzsta- dianersamling i Skihotn. Foruten soknepresten og tre andre prester fra bispedammet var ogsi en tilreisende misjonsprest tilstede. Denne ble av de andre prester bedt om i holde nattverdtalen, som ikke matte vzre under en halv time.

Utenfor det lille kirkehuset sto lzstadianerh@vdingen Brobach med stokken i hinden og snadden i munnen. Han hilste p i prestene og ansket dem velkommen. Da han ble presentert for misjonspresten, tok han snadden ut av munnen, s i skeptisk p i ham og sa: <<Ja, dere misjonsprester har no funnet p i mye ra1t.a

Etter nattverdtalen over Es. 53, med et par trekk fra misjons- marken, og etter meddelelsen av de f@rste nattverdringer, sknlle misjonspresten ha pause og gikk for % finne seg en sitteplass i koret, som var stappende fullt. Han ble stiende en stund, men plutselig vinket Brobach ham ti1 seg, ga ham en plass ytterst p i benken ved siden av seg og tok ti1 i sparre interessert om for- holdene ute i hedningeverdenen. Han syntes tydelig~is ikke lenger det var rart at disse misjonzrer drev p i med i omvende hedninger fra marke ti1 lys, fra Satans makt ti1 Gud.

Ved slike opplevelser fir en det bestemte inntrykk at misjo- nzrens sentrale evangelieforkynnelse og nakterne beretninger

utefra kan gripe en kritisk Izstadianer og gjere ham interessert

(7)

for en sak som han p, g. a. manglende kunnskap og bibelsk vrangtolkning har stitt fremmed for.

Lzstadianerna svake forstielse for hedningemisjonen har stort sett hatt sin grunn dels i mangelfull kjennskap ti1 saken, dels i visse skriftutsagn med nedarvet ortodoks tolkning. Det gjelder bide misjonsbefalingen i Mt. 28 og f. eks. Rom. 10, 18:

~ H a r de da ikke fitt h@re? Jo, ti1 visse. Deres r@st gikk ut ti1 all jorden og deres ord ti1 jorderikes ende.r Og Kol. 1,6: ~ S a n n - hetens ord i evangeliet, som er kommet ti1 eder, likesom det og er i hele verden og bzrer frukt og vokser som hos edera.

Men ogsi lzstadianerne vil med en smule omtanke kunne innse at uttrykkene ajorderikes ende,, og nhele verden. hadde en ganske annen begrenset mening den gang de ble skrevet enn de har i dag. Dessuten m i den samstemmige lzstadianske lzre om det fol-kynte Guds ord som middel ti1 omvendelse og frelse for den enkelte, ngdvendigvis fare ti1 den erkjennelse at de utallige hedninger i verden i dag m i f@res ti1 levende tro ved at de f i r h@re Guds ord forkynt, Rom. 10, 14-17.

Derimot lzrer de at det s k ~ e u n e Guds ord ikke har livgivende og frelsende makt. Det er d@d bokstav. Ingen kan bli frelst bare ved 2 lese Guds ord. F@rst n i r Ordet forkynnes, belives det ved den Hellige And og formir 5 f@re synderen ti1 anger, syndsbe- kjennelse og tro. Og denne forkynnelse kan bare skje gjennom menigheten eller dens ledere, som den Hellige And taler gjennom. Bibelen er bare blekk og papir, god nok ti1 opplysning og vekkelse, men uten levendegj@rende kraft.

En slik innstilling ti1 det skrevne Guds ord har innen lzsta- dianerkretser fgrt ti1 fors@mmelser av den enkeltes bibellesning, og clermed ledet ti1 tnegen indelig uselvstendighet, ti1 avhengig- het av <(samlingene>> og ledernes ord og forkynnelse. Og neppe ville de ha sans for misjonsarbeidets primzre oppgave lned bibel- oversetting, bibeltrykking og bibelspredning,

-

en oppgave som blir mer og mer aktuell ettersom leseferdigheten og bibeletter- sparselen ute i misjonslandene gker.

Fra enkelte grupper av lzstadianere har det vzrt sterk skepsis overfor radioforkynnelse. De argumenterer med at 215

(8)

Herren har ikke sagt cil sine disipler a t de skal sitte i Jerusalem og skrive evangelium eller forkynne ordet gjennom kringkastin- gen. Nei, ban bar sagt: G i ut og predik evangeliet for all skap- ningenl O g Gud talte ikke ti1 sitt folk med fremmede rasters taler@ eller gjennom radioer. (<(Sions B l a d ~ , 1938.)

Det er ikke dermed sagt at alle lasstadianere deler slike opp- fatninger. Og n i r det gjelder radiomisjon i Asia og Afrika, som er et nytt og viktig misjonsmiddel, skulle vel neppe denne form for evangeliets utbredelse anfekte den lasstadianske oppfatning av muntlig Guds ords forkynnelse som middel ti1 i fore mennesker ti1 levende tro. Snarere tvertimot.

Et sasrpreget fenomen 110s lzstadianerne er ekstasen: xlik- katussak,,, r@relsen. Den er vurdert p i forskjellige miter. Lzsta- dius selv forklarer rarelsene som et nidemerke, en r@st fra him- len som sier: Dine synder er deg forlatt. Og Johan Raattamaa, den finske lzstadianerh@vding, beskriver den slik: ~Gledes- og frydsraster har lydt ifra eders lepper, n i r I har f i t t smake Herrens nides dei1ighet.r Andre gir falgene karakteristikk:

<<R@relsen er en samvittighetstilstand, inntredende under Andens virke med i fare mennesket farst ut i radikal opplevelse av synden@d og fortapelsesangst, s% over i syndsforlatelsestro og frelsesjubel. R9relsen blir derfor ingen ekstase med jeg-bevisst- hetstap, men snarere en eksepsjonelt forsterket bevissthetstil- stand p i sitt begrensede omride, og ytringene blir i anse som de normalt fysiologiske for mennesker med g r i t i sorg, latter i g1ede.r (Dagmar Sivertsen: Lzstadianismen i Norge, s. 399.)

R@relsen inntrer i overveiende grad i forbindelse med for- kynnelsen av gdet blodige evangeliumn og under nattverdhand- linger, ved begravelser o. I. Men ogsi ved misjonsmater har det forekommet lzstadiansk rorelse. Siledes p i et storre misjonsmote i Harstad etter siste verdenskrig. En nylig hjemkommet misjonsprest var hovedtaler, og kretssekretasren ledet m@tet. Kirkehuset var fullsatt.

P&

fremste benk satt en del smipiker, som ville overrekke misjonzren en gave de hadde innsamlet ti1 misjonen.

Sammen med misjonzren stillet smipikene seg opp i koret, hvor gaven ble overrakt, mens menigheten reiste seg og misjonzren

(9)

holdt en liten tale, hvorpi man sang: xNavnet Jesus blekner aldri ^-n. Under sangen begynte en eldre mann i svaie u t fra benkeraden, og med laftede hender og h$ye rop kom han likesom dansende fremover mot koret. Han fortsatte ti1 sangen var slutt. Da kunne man hare at han siterte ord fra Apenbarings- boken om den store skare som ingen kunne telle osv. Tirene rant ned over hans kinn, og det var tydelig jubel bide i stem- men og i hele hans ansikt. Med ro og verdighet gikk lederen hem, slo armen omkring ham og understreket med henferelse det herlige h i p for den kristne menighet bide her hjemme og derute i lledningeland. Derpi satte mannen seg stille ned. Det var en gripende stund.

Selv om det nok fremdeles finnes mange grupper av lzstadianere som st21 passive overfor misjonen og kritiske n i r det gjelder visse metoder ti1 i f i inn penger pi, synes det dog i ha foregitt en merkbar utvikling henimot en mer moderat holdning ti1 og forstielse av misjonen som bibelsk underbygget og dermed som kirkens og menighetens forpliktende oppgave. Ja, innen visse fraksjoner finnes det i dag en ny interesse og aktiv deltakelse i misjonsforeningene pa enkelte steder. Dette m i med rette betegnes som et av de gledeligste tegn i misjonsarbeidet i Nord-Norge.