42. årg. Bergen, Torsdag 26. april 1956 Nr. 17

(1)

FISKETS GANG

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

42. årg. Bergen, Torsdag 26. april 1956 Nr. 17

Abonnement kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers. kr. 26.00 pr.år.

Anonnsepris: Pristarifffåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 30307, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1956

Det var gode værforhold i uken som endte 21. april og overveiende godt fiske. Det har nå foregått en omlegning av fisket fra Møre og sør- over, nemlig til bankdrift, seisnurping, makrellfiske og vårsesongens hummerfiske. l Finnmark bedret vårtorskefisket seg betraktelig med rommeligere fangst av både torsk og hyse. Lofotfisket er avsluttet. På Yttersiden og i Vesterålen tas det bra fangster av .utsigstorsken. Også Helgeland og Trøndelag har fortsatt litt torskefiske. l Møre og Romsdal legges det om til bankfiske på nære og fjerne banker. l !uken ble det le- vert flere fangster tatt på Botnane. Den 23. april begynte seisnurpefisket på Griptaren. Måløy melder om flere gode pigghåfangster fra Shetland.

Sørover kysten var det godt fiske på sei og lyr, dertil endel reker og noe hummer. Den 24. april ble de første makrellfangstene innbrakt. Det

foregår~

endel sildefiske på Vestlandet, forholdsvis godt fiske på Sunn- møre og økt fiske i Ofoten, Nordland. Loddefisket later til å ville slå alle rekorder.

Torskefiskerie?le:

Vårfisket i Finnmark bedret seg betraktelig i uken. Ytterligere 338 båter kmn til slik at der del- tok 1054 båter med 5464 mann 1not i fjor på sam1ne tid 922 båter med 3677 1nann. I uken ble det fisket 3020 tonn torsk, hvorn1ed totalfangsten er 8095 tonn mot 6790 tonn i fjor. Det er hengt 4019, saltet 2730 og iset etc. 1346 tonn, produsert 2010 hl da1nptran, saltet av rogn 835, iset 28 hl. Det er nå bra garnfiske over hele fylket og godt trålfiske især for 1'Iidt-Finn1nark. Torsken veier 3 kg gjennonl- snittlig. lVlan får l hl lever av 1300 kg fisk. Tran- prosenten er 42.

kveite, 2, l tonn flyndre, 58,6 tonn steinbit, 55,5 tonn uer og 75,4 tonn blåkveite. Inkl. torskefang- sten på 3020 tonn blir den sa1nlede ukefangst der- med 4292 tonn 1not 1537 tonn uken før.

Utenom torsk ble det i uken fisket 1037,7 tonn hyse, 20,4 tonn sei, 10 tonn brosme, 12,2 tonn

Fra Troms n1eldes det ikke on1 nye skreifangster.

Deri1not er der en ukefangst på 253 tonn annen fisk, hvorav 189 tonn fjordtorsk, 45 tonn brosme, 1,9 tonn hyse, 3,9 tonn kveite, Il tonn steinbit.

Uken før ble det fisket 50 tonn. Det foreligger også en tilleggsoppgave for tiden l. januar- 14.

april for fjordtorsk på 1290 tonn, hvorav saltet 334,

iset etc. 552, hengt 473 tonn. Denne torsk er ikke

gytefisk, og er ikke medregnet i tallene under skrei-

og loddetorskefisket.

(2)

Nr. 17, 26. april 1956

Vesterålen-Yttersiden:

Det fortsetter med fangster av skråpfisk - niest på line. Ukefangstene var: Andøya 27, Nyksund 201, Bø 94 og Borge 139 tonn- tils. 461 tonn, son1 bringer Vesterålspartiet opp i 9479 og Yttersidens parti i 2297 tonn. Det er i alt Il 776 tonn 1not 6316 tonn i fjoT. Der er hengt 3146, saltet 6313, iset etc.

2317 tonn, prod. 5949 hl datnptran, saltet av rogn 2394 (derav sukkers. 849), iset etc. 2847 hl.

Lofotfisket er avsluttet n1ed et kvantu1n på 63 492 tonn n1ot 43 580, 42 068, 49 248 og 86 344 tonn i årene 1955, 54, 53 og 52. På de enkelte redskaps- klasser faller det: Garn 21 696, line 15 417, juksa 8808, not 17 571 tonn. Fisken er anvendt således (fjorårets tall i parentes): Hepgt 30 322 (derav rot- skjær 196 (i fjor 23 952), saltet 28 165 (14 495), iset etc. 5005 (5133) tonn, datnptran 32 522 hl (24 246), saltet av rogn 16 016 (14 876), sukkersaltet 8673 (6498), iset 1452 (2021), hennetisert 4017 (8146).

dyrefor 181 (O) hl.

Helgeland hadde ukefangst på 113 tonn, hvorved Helgeland-Salten har san1let fangst på 459 tonn n1ot 43 i fjoT.

SØr- TrØndelag hadde 14 tonn i ukefangst og har i alt 371 tonn 1not 179 tonn i fjor.

Landets torskefiske viser pr. 21. april et total- parti på 113 723 tonn, hvorav hengt 40 075, saltet 56 347, iset etc. 17 301 tonn, dan1ptran 52 890, rogn saltet 32 682, ferskrogn 13 510 hl n1ot i fjor henholdsvis 83 081 - 33 713 - 33 738 - 15 630 - 40 442- 27 891- 19 176. Av det saltede Tognparti er det sukkersaltede kvantun1 uforandret 9522 hl 1not 6947 i fjor.

Levendefisk:

Levendefisklagets distrikt leverte i uken til Ber- gen 18 tonn lev. torsk, til 'Trondhei1n l tonn. Av torsk mottok Bergen dessuten fra Sogn og Fjordane 7 tonn, fra I-Iordaland 3 tonn san1t 2 tonn sn1åsei.

Trondhei1n 1nelder dessuten å ha 1nottatt årets før- ste levendelast av snurpesn1åsei fra Griptaren den 23. april.

Bankj'isket) kystfisket:

NIØre og Romsdal: En rekke bankbåter er nå av- gått til Tampenbanken. For fjerne farvann er ca.

20 båteT avseilt til Grønland. I uken ble det brakt i lan·d en del fangster fra Botnane. Ukepartiet ble på 360 tonn, hvorav nevnes 114 tonn torsk, 46 tonn sei. 18 tonn lyr, 31 tonn lange, 45 tonn brosn1e, 65 tonn hyse, 10 tonh kveite, 4 tonn skate og 20 tonn hå.

Sog·n og Fjordane:

Pigghåfisket i Shetlandsfarvann er blitt gjenopp- tatt. NiålØy og mnegn hadde i uken sa1nlet fangst på 479,8 tonn, hvorav 16 tonn torsk, 8 tonn sei, 4 tonn lang·e, 15 tonn bros1ne, 12 tonn hyse, 2 tonn kveite, 420 tonn pigghå, resten skalldyr.

H ordalancl hadde ukefangst på 67 tonn, smn in- kluderer mntalte 5 tonn lev. fisk, dertil 2 tofln sløyd torsk, 17 tonn lyr og sei, 19 tonn lange og brosn1e, 2 tonn hyse og 22 tonn hå (fra Shetland).

Rogaland hadde l l ^O tonn fisk - sei, l yr og hyse etc.

Skagerakkysten 1nelder 0111 godt fiske med uke- fangst på 120 tonn, n1est sei og lyr, san1t dessuten 2 tonn fjordsild og l tonn ørret.

Oslofjorden hadde 10 tonn fisk og 7,6 tonn sild.

1\if

a kre ll:

De første n1akrellfangster rapporteres å være inn- brakt den 23. april. Til Flekkerøy kmn 5 båter n1ed tils. 4 tonn, til Egersund 5 båter 1ned 2 tonn, til Ånasira l båt rned 0,5 tonn og til Utsira 3 båter 1ned 0;'1 tonn.

Shalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden 7 tonn kokte og 5 tonn rå, Skagerakkysten 5 og 9 tonn, Rogaland 8 og 60 tonn. Nlåløy hadde 0,8 tonn, :Wiøre og Rmns- dal 3,5 tonn og Tron1s 2,3 tonn. Av ht11111ner hadde Nlåløy og mnegn 2 tonn og Rogaland 3 tonn.

Silde fis het:

I distriktene sør for Bergen ble ukefangsten 670

hl llltlssa, 30 hl forfangstsild og nord for Bergen til

Stad 2900 hl mussa, 525 hl blandingssild og 340 hl

forfangstsild. Distriktet Stad-Buhohnsråsa hadde

45 232 hl forfangstsild, hvorav eksportert 2858, sal-

(3)

tet 152, hennetisert 208, til fabrikk 34 265, agn 7749 hl. Av sn1åsild hadde distriktet

272.~

hl (til 1nel og olje). I Nordland tok f:isket seg opp i Ofoten med fangst av 12 500 hl. Helgeland hadde 500 og Salten l 000 hl - Nord land tilsammen 14 000 hl - alt fabrikkvare.

Loddefisket:

Det gode loddefisket fortsatte 1ned ukefangst på 232 110 hl. Det er i alt anmeldt fisket 572 950 hl.

Til samn1enligning kan nevnes at sluttpartiet i fjor utgjorde 427 904 hl.

Selfangsten:

Til Ålesund innkmn fra Vesterisen 6 skuter 1necl tils. 8980 dyr og 215 tonn spekk. Dertil kom en skute fra Nyfundland med 12 958 dyr og 150 tonn spekk.

Summary.

In the week ending AjJril 21st the rueather was good and the fishing considerable.

The fishing along the Finnmark coast imjJroved substantially. Of young cod 3020 tons were landed.

The total Finnmark catch of young cod jJer Aj;ril 21st amounts to 8095 tons against 6790 tons on the corresjJonding date last year. Besides cod other Finnmark landings this wek consisted of l 038 tons of haddocks, 20 tons of saithe) 10 tons of tusk) 12 tons of halibut) 2 tons of jJlm:ce) 59 tons of catfish) 55 tons of ocean jJerch and 75 tons of Greenland halibut. The total landings of the week thus amounted to 4292 tons aginst 1537 tons in the week ending April 14th.

At T"loms 253 tons of fish was landed. This in- cludes 189 tons of cod.

The Vesterålen district had landings of 3 22 tons of cod (spents) and the parts of the ocean

sid~

of the Lofoten Islands 139 tons.

The Lofoten season is ended. The total catch was 63 492 tons against 43 580) 42 068) 49 248 and 86 344 tons in the seasons of 1955) 1954) 1953) and 1952.

The total cod jJroduction amounts to 113 723 tons against 83 081 tons last year. A quantity ·of 40 075 tons has been sold for drying) 56 347 tons for curing and 17 301 tons for fresh jntrpose. The cod liver oil jJroduction amounted to 52 890 tons.

Several longliners of the Møre and Romsdal fleet have left for the TamjJenbank and other grounds of the Norwegian Sea. About 20 vessels have left Aalesund for the T;Jf estern Green land grounds. This week a quantity of 360 tons of different kinds of fish were landed at parts of the county mentioned.

Increasing quantities of ling) tusk) halibut and wings were included. The fleet of the MålØy district has began its traditional sjJring operations in Shet-

Nr. 17. 26, april 1956

land waters. Amo·ng the landings of 480 lans of !his week wcre 420 tons of dogfish.

The coastal fisheries along !he coast front Hauge- sund to the jJorts of the Skagerach coast jJTodttced much saithe) jJollach. and haddock. The prawn trawling ojJerations off Egersund were successfull.

The mackerel season began on AjJril 23rd) when drifters lancled about 8 tons at different jJorts on the south western coast.

The hen-ing fishing is imjJroving. Nordland county this week hacl landings of 14 000 hectolitres snwll herrings) which were sold to meal jJlants.

T

¹

Vaters of Niøre og Romsdal county gave same 4 5 000 hectolitres of «/ orfangstsild» and the 'dl:- stricts south of Stad s1naller landings of «forfangst- silcl» and «mussa».

The Finnmark cajJlin fishing is record breaking.

Landings this week of 232 11 O hectolitres bring the total catch to 572 950 hectolitres. Last year the total catch was 427 904 hectolitres.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar - 14. april 1956.

Anvendelse

Fiskesort Mengde _og.fry-Ising l Sal-l Hen-l

Her-~Fiske-

ting ging

~k

mel smg

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk

...

875 846 21 8

- ^-

Sei

...

5 632 966 4582 74 lO -

Lyr ... 107 104

- -

^- ³

Lange ... 90 17 71 2

-

^-

Blålange

....

-

- - -

^- ^-

Brosme • • l • • • 144 15 93 36

- -

Hyse

...

535 535

- - - -

Kveite ... 29 29

- - - -

Rødspette

....

12 12

- - - -

Mareflyndre

..

l l

- - - -

Uer ... 11 8 3

- - ^-

Skate og rokke 25 25

- - - -

Annen fisk

.. ::,

⁵³ ⁵⁰ ^l ^l ^l

^-

Håbrann 102 102

- - - -

Pigghå .... l. 530 530

- - - -

Makrellstørje ..

-

^-

- - - -

Hummer • • l l -

- - - - -

Reker ... 46 46

- -

^-

-

Krabbe l • • • • l

- - -

_{- - - -}

-

^-

- - ^-

I alt 8 192 3 286 4771 121 11 3 Herav til:

Ålesund l • • l • • 5 160 1469 3 691 -

- -

Kristiansund N. 386 356 30

- - -

Smøla ... 180 90 17 73

- -

Bud-Hustad

. .

111 81 15 15

- -

Ona-Bjørnsund 185 125 59

-

^l

-

Bremsnes l . l l 288 216 72

-

^- ^-

Haram • • • l • • 8 8

- - - -

Søre Sunnmøre 1460 553 866 31 lO

-

Grip ... 48 35 8 2

-

³

Kornstad

. ...

366 353 13

- - -

Leverkvantum 6441 hl.

Obs! Tallene i denne tabell omfatter ikke skrei og heller ikke torsk, kveite og annnen fisk fra fjerne farvann.

(4)

Nr. 17, 26, april 1956.

Rapport nr. 12 om skrei- og

loddetorskfisk~t

pr. 21/4 1956.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- An- Total- Damp- til

fangst 100 stk. Tran- tall Antall fangst Fersk tran annen Fersk

Distrikt pro- fiske- Hengt Saltet fross. Saltet

fisk Hl lever mann tran mm.

tonn sløyd sent fark. tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark

i

l l _12«7 _i

vinterfiske ... -- - ⁱ

- -

^-

-

¹⁵⁶⁹⁵ ¹¹¹¹ ¹⁰⁹⁶⁷ ³⁶¹⁷ ⁷¹⁰²

^-

¹⁴³⁶

Finnmark vårfiske 3020 300 1300 42 ¹⁾1054 5464 8095 4019 2730 1346 2010 - 835 28

Troms . . . _. - -

- - -

^- ⁸⁴⁴³ ⁸⁷⁰ ⁶³⁷⁶ ¹¹⁹⁷ ³²⁷⁰ ^- ¹¹⁵³ ²³⁶³

Lofotens opps.d . 1207

-

^-

42~4

^\ ^-

^-

⁶³⁴⁹²

^l

³⁰³²² ²⁸¹⁶⁵

^l

⁵⁰⁰⁵ ³²⁵²² ^- ¹²) 24689,:) 5650

Lofoten forøvrig

1

₄₆₁ _280/400 _960/1660 ₁₇₀ 6313 2317 5949 4) 2394 ) 2847

Vesterålen

.... J

^- ¹¹⁷⁷⁶ ³¹⁴⁶

l

^- 76

Helgeland, Salten 113 -

- ^- ^- ^-

⁴⁵⁹ ²⁸⁹ ¹² ¹⁵⁸ ^{75 B)}

^-

²⁵

Nord-Trøndelag .. -

- - - - ^-

⁹⁹⁹ ³¹⁷ ⁵¹⁶ ¹⁶⁶ ³³⁰

^-

²⁵⁶ ¹¹⁾ ¹⁶³

Sør-Trøndelag

..

¹⁴ ^-

- - --

^- ³⁷¹ ¹ ⁵¹ ³¹⁹ ²⁵ ⁹⁾ ⁴⁴ ²¹ ¹⁰⁾ ¹⁷⁹

Møre og Romsdal

-

^- ^- ^- ^- ^- ⁴³⁹³

^-

¹²¹⁷ ⁶⁾³¹⁷⁶ ¹⁶⁰⁷

-

⁸⁶² ⁷⁾ ⁷⁶⁸

Tils. 4815

l ^- l ^- l ^- l

¹²²⁴

^l

5464 113723

l

⁴⁰⁰⁷⁵

l

⁵⁶³⁴⁷

l

¹⁷³⁰¹

l

⁵²⁸⁹⁰

l

⁴⁴

l

³²⁶⁸²

l

¹³⁵¹⁰

Sammenlikning med tidligere år.

1 l l l l l l l l l

År

956 ti1 21/4 955 - 23/,1 954 - 24/4 953 - 1Bf4 952 -¹⁹/4 951 - 21/4 950 - 22/4 949 - 23/4 948 - 24/4 947 - 19/4 l

l

956

....

955

....

År

956 ti1 21/4 955 - 23/4 954 - 24/4 953 • 1Bj4 952 -¹⁹/4

Finnmark

Troms Lofotens

l

^Vårf. ^opps.d.

Vinterf.

15 695 8095 8443 63492 12 976 6790 10039 43580 6 828 3742 5169 42068 7 087 4443 3298 49248 13 625 2511 5137 86344 10 819 5035 5452 115339 11968 8334 7907 71839 8 246 6038 4672 66669 10 210 3930

l

⁹⁹¹¹

l

⁷⁰⁶⁹¹

12 667 1428 18141 145897 4872

l

2941

l

2094

l

¹⁶⁰⁷³

3697 2326 2803

i

¹⁰⁹³⁴

l

Anvendelse biprodukter

:E~~

~:a

·-

^~~ ^+-'

P.. ..c:: b.O~

s

^{~ ~ ~ ~} ^b.O+-'⁰ ^V ^0+-'^b.O ^V^{~ ~}O

ro ro >~ro ~~ ~.~

::q+>

A

..!:l jro..!:l co

ffl

528901 44 32682 13510 30322 40442 18 27891 19176 23952 37744 141 24228 11126 18443 38751 184 15057 10921 20402 74874 509 27236 21536 24083 1

l l l l l l l l l

951 -21/41109805 950 - 22/4 70745

1082 452

45584 24724 43129 39648 17796 28160 949 - 23/4 51584 413 25761 18031 10827 948 - 24/4 481041 2025 20523 126166 10499 947 -¹⁹/, 105551 4230 39387 30014 44637

l

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

--

Lofoten Helge- Møre Fersl{

forøvrig land- Nord- Sør- Tils. Hengt Saltet og

Trøndel. Trøndel. og tonn tonn

ogVester- Salten Romsdal fross.

ålen tonn

11776 459 999 371 4393

11372311

⁴⁰⁰⁷⁵ ⁵⁶³⁴⁷

l

¹⁷³⁰¹

6316 43 463 179 2695 83081 33713 33738 15630

4389 63 396 285 1695 64635 23141 28296 13198

4011 96 - 86 2797 71066

l

²⁵³²⁶ ³⁵¹⁴⁹ ¹⁰⁵⁹¹

8408 101 ^- 151 1961 1182381 28488 69073 20677

10656 129 423 229 3309 151391 50855 82986 17550

11027 178 121 413 2299 114086 36908 62028 15150

7382 225 63 425 '2681 96401 15669 37102 43630

12172 448

l

112

l

⁶⁸⁸ ³⁶¹⁶

^l

¹¹²⁰⁴⁸ ¹⁴⁰⁴⁶

l

⁵⁹²⁹² ³⁸⁷¹⁰

24133 l 598 303 1314 2505 206986 50535 120201 36250

1000 stk.

2895

l

124

l

272

l

100

l

1201

l ^3057211

10482 '

15335

l

4755

1530 10 14 47 725 22086 8851

l

⁹¹¹³ ⁴¹²²

Lofoten

~ l ...

~~ ^.!4::0 l

^{100 stk.}

l

Deltakelse +-' _V~ .!4&~ O.. ...Cl I<g fisk

~~ ^{ro o} ~ ~ ~ ^{V 1-<} ^O

s

^~ ^O^V ^ffl^~^t::

l

^sløyd ^{pr. hl}

_l ^Kjøpo-1

^Fiske-

l l .

^{• 1'1}^v

U)+-' ~-+-' ro ro _{~~ ~~o}fisk veier lever fark. Fiskere

~

^[

b.O

A

^..!:l ^ro ^1-< ^fart.

o ^ffl

28165

l

⁵⁰⁰⁵ 32522 /z4689 5650

l

^- ^-

l _- l

^-

^l

^-

14495 5133 24246 21374 10167

l

^- ^-

^-

^- ^-

18675 4950 27485 20888 6419 -

-

^- ^- ^- ^-

24102 4744 28939 12335 5608

l

370/440 920j1060 2 686 2506 49

51350 10911 58833 22327 12273

-

^- ^- ^- ^-

-

63369 8841 89552 40923 14804 330/430 810/980

-

³³⁵ ¹¹⁷⁶ ⁴⁹

36646 7033 48222 31628 8024 350/450 800/1000 - 447 1712 50 29830 26012 39583 21290 . 10887 380/420 800/1070 4 500 1882 50 43339 17103 130991 16966 114240

360/400

l

^- ^-

l ^-

²⁹⁹⁵

l ^-

86380 14880 79196 27773 15437 940/1090 8 738 47

1000 stk.

~~ l = ^l = ^l = ^l!~ ^l ^;~g~ ^l ^~~~~ ^l = ^l = ^l = ^l ¹¹ = ^l = ^l = ^l

1) Herav 940 motorfartøyer. Det er fremmøtt 101 landkjøpere og er i drift ⁵⁵trandamperier. ²⁾Herav skarpsaltet 16016hl, sukkersaltet 8673 hl. ³⁾Herav iset 1452 hl, til hermetikk 4017 hl. og til dyrefor 181h1. ⁴⁾Herav sukket saltet 849hl.

5) Herav til hermetikk 174 hl. ⁶⁾Herav 683 tonn til hermetikk. ⁷⁾Herav 243 hl til hermetikk. ^{8 )}154 hl. lever uten nærmere angivelse ⁹⁾254 hJ lever oppgis å være iset. ¹⁰⁾Herav til hermetikk 22 hl. ¹¹⁾Alt anvendt til he~metikk.

(5)

Nr. 17, 26. apa·il 1956

Fetsild- og småsildfisket 1/1 21/4 1956.

--~·--~---.---~~---~~---~---

Finnmark-Buholmråsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst

Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild / Småsild Fetsild

l

^Småsild

hl hl hl

Fersk eksport ... ~. 5 823

Saltet :. . . - 6 515 Hermetikk . . . - l 154 ₁ 496 Fab;rikksild . . . 12 190 27 420 113 268 Agn . . . .. . . . - - 32 408

hl 60 5 286 3 730

hl hl hl

5 823 515 496

l -

125 458

hl 66 6 440 31150

Fersk innenlands . . . . 25 -- 49 39

---J---I---I---1-~--~---1---

l - 32408

1

'---1---7_4 ___ , ______ 3_9_

I alt 12 215 28 580 152 559 9 115

---~---~---~--~~~~-~----· - 164 774 37 695

Valgene på Island kan forstyrre bileggelsen av fiskeritvisten.

~'I"he Fishing News» skriver 6. el. m.:

Tiltross for at den islandske regjering nylig led nederlag på gnu:n av en kombinert votering av kommunister og noen andre pal tier behøver dette ikke å bety ^:1t forhandlingene om bileg- gels~ a'' tvisten angående fiskerigrensenc lider skibbrudd.

Stillingen er nå, at elet britiske forslag i forbindelse med de generelle prinsipper som ble oppstillet av OEEC ble sendt for noen uker siden.

D'et ·. britiske forslag gir en detaljert beskrivelse av de forandringer britiske interessenter ønsker for å kunne slutte en til- fredsstillende avtale. Det er blitt gjort omfattende innrømnielser og bes om visse mindre forandringer til gjengjeld.

Et s'var angående disse forslag ble mottatt fra den islandske regjer~ng' - nødvendigvis utarbeidet fØr dens nederlag. Det britiske svar på disse kontraforslag er nå blitt utarbeidet og vil bli sendt til Island på vanlig måte.

På ·Island vil det bli nØdvendig med valg og utfallet av det vil bestemme hvorvidt forhandlingene skal fortsettes og fØres til en tilfredssstillencle slutt eller muligens bli opphevet. Dette vil bli eh sak for den kommende islandske regjering.

Japans <<grense» problemer.

«Fish Trades Gazette>> 7. april inneholder følgende:

«Etter: krigen fant Japan i likhet med andre tapende makter seg oklmpert, 1\ontrollert og innringet av restriksjoner. Dette er de naturlige konsekvenser av betingelsesløs kapitulasjon. Lan- dets uhyre fiskeflåte, som inntil tidspunktet for Pearl Harbour- aksJonen var blitt brukt til meget annet enn fiske, var lammet.

Sv~cre havområder med mange tradisjonelle fiskebanker ble avskrevet «som utenfor rekjzevidde» for 10 års tid.

Den seige og brilliante rase bar kapitulasjonens konsekvenser med bemerkelsesverdig elctstisitet og søkte å lege de økonomiske sår. Så fulgte gjenoppbyggingens oppgave. Denne ble fullfØrt under United States' langt fra intolerante kontroll. Men en tradi- sjmtell fiende - Sovjetunionen - som aldri hadde glemt de slag den mottok i den japansk-russiske krig, har ikke betraktet

«denne rekonvalesen fra nederlagets tilstand» med særlig vel- vilJe. l\Hndre og større diplomatiske tildragelser har tydelig vist dette.

Spenningen mellom de to nasjoner har nylig beveget seg inn på fiskerienes område.

«Sovjetregjeringens beslutning om drastisk å begrense lakse-·

fisket utfor Kamchatka-kysten, på grunn av at det drives i en stadig Økende skala og truer disse verdifulle fiskesorter med utryddelse, har forvoldt bestyrtelse i japanske fiskerikretser, som nettopp holdt på med forberedelsene til å sende ut en ennft større flåte enn i fjor>>, skriver Times i en kommentar til situasjonen.

<<Som med liknende beskyldninger angående fiske i de par siste måneder anses også dette som et politisk trekk beregnet på

~t utøve press på regjeringen i forbindelse med de nå lØpende russisk-japanske traktatforhandlinger.» .

<<Sovjet-beslutningen, som ble kringkastet fra Moskva, opp- lyste at laksefangsten både for russerne og andre - i praksis ogsft Japan - ville bli pålagt restriksjoner i gytetiden fra 15.

mai til 15. september beregnet på å innskrenke kvantiteten til 25 mill. fisk fra området mellom Beringssjøen og Kurilene. Dette område inkluderer praktisk talt samtlige banker japanern~ nå benytter seg av. Det ble fremholdt at restriksjonene ble innført i på ven te av en internasjonal avtale om laksefiskeriene mellom Japan, Canada, United States og Russland.»

Presidenten i det japanske fiskeriforbund fremholdt at de sovjetiske forholdsregler var uberetigede, idet Japan i 40 år hadde fisket i disse farvann i en meget stØrre utstrekning. Før krigen varierte fangsten mellom 150 og 200 mill. fisle Nå for tiden derimot lå den to tredjedel lavere på grunn. av tapet av driftsbaser på Sovjetunionens territorium. I fjor fanget japanerne 63 mill. fisk og beregnet i år å ta 100 mill. fisk. Han antok at russerne selv fanget 50 milL fisk i fjor.

Det kunne rkke foreligge vitenskapelige begrunnelser for restriksjonene, da japansk fiske hadde vært helt opphevet i 10 krigsår. Fisken hadde formert seg enormt. Dessuten kunne ikke japansk fiske hemme gytingen, fordi flåten holdt seg 30 miles fra den russiske kyst. Det forelå ikke presedens for et_ land til egenmektig å innskrenke fisket 200 til 300 miles fra land som i dette tilfelle. I fjor ble en delegasjon i :Moskva av Mr. Visjinski meddelt, at man kunne fiske ubegrenset utfor Russlands 12 mils grense.

Hvis Russland virkelig tvinger gjennom disse restriksjoner - japanerne vet ikke noen måte hvorpå de kan kontrolle fang··

tene - vil lakscfiskeselskapene stå overfor bankerot.

Dersom det ikke er utsikt til en ordning vil fiskeriforbundet overveie ft slutte en privat avtale med russerne i likhet med den man allerede har med kineserne.

(6)

Nr. 17, 26. april 1956

Det britiske og skotske vintersildfiske.

<<The Fishing News» for 6. april melder blant annet herom:

Vintersildfisket som ble avslutet forrige måned var i det hel skuffende. De eneste områder lnior det ble oppnådd tilfreds- stillende resultater var på South :rviinch og l\'lilford Haven. På North Minch var det smått. På Forth of Clyde og i Den engelske Kanal slo fisket feil. Merkelig nok ble det samlede ilandbrakte kvantum omtrent som forrige vintersesongs, men en gjennom- gåelse viser at dette skyldes høyere leveranser i Inverness, hvor

«garvie• sildefisket var godt - dobbelt så stort både i verdi og mengde som i fjor.

Samlet fangst for Skottland ble 90 795 crans, verdi ^f 291 315 og for England 12 774 crans, verdi f 63 898. Dette gir for samt- lige leveringshavner en total -på 103 567 crans; verdi ;[, 355 204 mot i 1955 tilsammen 109 892 crans. verdi f 366 040.

Reklametiltak for salg av japansk krabbe.

I aprilutgaven av «Pacific Fisherman» opplyses det, at Japan, som i 1956 venter å få en eksportpakket krabbeproduksjon på ca. 770 000 kasser (a 48 halve bokser), gjennom Japan Export Crab Manufacturers Association budsjetterer å bruke $ 120 000 til 130 000 for avertering og salgsfremmc i LISA. BelØpet er dobbelt så stort som det i fjor benyttede.

Salgsfrcmme-belØpet vil bli delt mellom direkte avertering gjennom forbundet og indirekte i form av bidrag til avertering gjennom forhandlerne.

Produksjonsmålet for 1956 ligger litt under l mill. kasser i.t 48 halve, hvorav som nevnt 770 000 eksportpakkes. Derunder befinner seg 400 000 kasser sjøpakket samt 100 000 kasser land- pakket King Crab. Dertil kommer 250 000 kasser Hairy Crab.

l fjor markedsførte Japan Cannecl Crab Sales Co. på vellyk- ket ·måte 150 000 kasser Hai ry Crab gjennom Peabody of Eng- land. 1\lan har forståelsen av at kontrakten vil bli fomyet for 1%6. Dermed ventes det også at en betraktelig del av ftrets produksjon vil bli tilbudt United Kingdom.

I betraktning av suksessen med salget av Hairy Crab i Eng- land i fjor har selskapet bebudet en ny salgspolitikk for denne type i USA. Eksporten av denne varietet til USA søkes stabilisert.

:Man søker lump sum bud fra amerikanske handlende til ^å begynne med for et parti på ·'50 000 kasser. Bud som vil bli over- veiet må lkke ligge lavere enn den aktuelle «floor price,, på

.~ 12,6!} for utvalgt sortering, merket, f.o.b. Yokohama, lO 000 kassers skipning pr. måned fra mars til juli.

Japan Canned Crab Co. er meget optimistisk med hensyn til salgsutsiktene for King Crab tiltross for den ventede produk- sjonsøkning. Optimismen er basert på det faktum at US-markedet i tidligere år absorberte langt større kvantiteter av King Crab om året enn hele den ventede produksjon for 1956.

Foran laksesesongen i Alaska.

<<Pacific Fishennan» (april) opplyser at hovedkontraktene mellom laksehennetikkfagforbundene og industrien ble opptatt til forhandling i slutten av februar.

Om utfallet av forhandlingene forelå det ikke noe, men en

N. ANTHONISEN ^& CO.

BERGEN TLF. 13 307

KJøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

ting kunne sies for sikkert, nemlig at fagforbundene hadde satt seg hØye mål.

Pensjonsordninger var den dominerende faktor i de nye forlangender. Alaska Fishermen 's U ni on 's pensjons program slik det ble fremlagt krevet om lag 15 cents pr. kasse. Dertil forelå det krav om lønnsøkning og stØrre overtidsbetaling på om lag 10 pst. i forhold til satsene for i fjor.

:Maskinistenes pensjonsplan krevde avsetting til et fond av .$ 1,60 pr. mann pr. dag innenfor en bestemt sesong. Dette sammen med brede krav om lønnsØkning og andre fordeler ble av iakttakere beregnet til å motsvare en 50 pst. Økning av lønns- kostnadene til maskinister.

Fra forskjellige kanter av Alaska berettes det om en uvanlig streng vinter ved kysten. Tap av lakserogn på grunn av blott- leggelse og stivfrysing av grusbankene i SydØst Alaska ble regnet som en meget alvorlig mulighet.

I Central Alaska og især i Copper River-området hadde snø- fallet vært svær og uhyre masser av is hadde dannet seg; Dette antok man ville presentere noe av et problem for fiskerne, når isgangen begynte i Copper River og spesielt når isen skulle over flatene i deltaet.

Svensk fiskerioversikt.

I fiskerioversikten i <<Svenska Vastkustfiskaren» den 10. april skrives det blant annet: Når dette skrives viser kalenderen 6.

april, men at vi er i en vårmåned fremgår ikke av værforholdene.

Det mest aktuelle vårtegnet innenfor vestsvensk fiske er det store antall båter, som også i år søker seg sydover for fiske i Østersjøen. I denne uken har antallet av fiskebåter under passaje gjennom Øresund øket betydelig.

Det ble tatt ganske gode torskefangster fØr påske. De fant god avsetning til bra priser. Filetkapasiteten på sørkysten er større enn tidligere.

Fremdeles holder noen få lag på med flytetrålfisket etter sild, men de fleste bar nå gått over til fiske med bunntrål - dels etter sild dels etter fisk. Fisket har imidlertid flere ganger i siste 14-dages periode være hindret av storm. Det kan imidlertid nevnes at en Øckerpbåt påskeaften kom inn fra Nordsjøen med rekordfangst på 400 kasser fisk, hvorav 140 kasser lysing. Fisken ble betalt med forholdsvis gode priser og laget fikk ved denne anledning god valuta for sitt slitsomme arbeid. Noen båter fra Astol leverte samme uke i Gøteborgs fiskehavn gode fangster av sild og makrell.

Påskeaften ble det levert 3500 kasser sild av størrelse I i GØteborgs fiskehavn. Fiskerne kunne denne dag fått garanti·

priser for &ilden, men garantiprisen ble ikke nyttet, da forskjellige firmaer kjlilpte mesteparten til eksport til Vest- Tyskland.

J<'isket etter brisling e1 så godt som avsluttet for denne sesong. De som drev trålfiske etter brisling har iblant tatt mindre fangster. Summerer man derimot sammen Sl}urpernes fang·

ster kommer man frem til ordet usselt. Så dårlig som i år har det ikke vært på mange år. Hva årsaken kan være utenom is- vinterens hindringer for fisket er ikke godt å si, men stadig flere heller til den oppfatning at oppfiskingen av den rogn- barende brislingen i vånnånedene har en vesentlig del av skyl- den for det dårlige fangstresultat.

Fiskeflåten fra Gøteborgs sydlige skjærgård har i det siste mest holdt til utfor Hallandskysten, hvor det har vært tatt gode fangster, mest av torsk.

Noen båter har gjort forsøk etter smØrflyndre i Skagerak, men har fått svært små fangster.

(7)

Et fåtall båter har nå begynt fiskefangst med bobbinstrål.

Det har vært tatt dagsfangster på opptil 100 kasser.

De båter som tidligere drev brislingfiske er nå gått over til reketråling, men heller ikke dette fiske har gitt særlig gode resultater.

«Silver Cod»-trofeen til «Kirl<ella» som fisl<et for 2,6 mil. kr. ifjor.

Brittene har lenge gjort megen stas på beste sildefisker, og har nå også innført en trofe - Silver Cod - for beste tråler.

Tevlingen for 1955 er nå avsluttet og resultatene gjennom- gått. The Fishing News beretter fØlgende (utgaven for 13. april):

En mann født 70 miles fra kysten er i dag verdens-champion på havfiskets område. Han er Charlie Taylor, hvis skip Hull- tråleren · ,, Kirkella» på 790 tonn er blitt tildelt British Trawlers'

· Federation's Silver Cod trofe for i 1955 å ha fisket og ført til lands mer fisk enn noen annen tråler. Under sine 18 turer har fartØyet levert 2911 tonn fisk, som nesten alt var fisket pft arktiske banker, og fisken ble solgt i Hull og Grimsby for en sum av ^f, 130 267 eller for gjennomsnittlig litt under 5 pence

pundet.

Charlie Taylor ble fisker i de dager da gode fiskere virkelig var gode. 21 år gammel fikk han sitt skippersertifikat noe som var uhyre sjelden i disse dager for 30 ftr siden med sine v<er- bitte «by-guess-and-by-God-skippers.»

«Kirkella» er en oljefyrt damptråler, som ble bygget i Bever- ley i 1952. Den tilbrakte 339 dØgn på havet i fjor og fisket ved Bjørnøya, Grønland, i Barentshavet og ved norskekysten. Turene varte fra 14 til 21 dØgn - gjennomsnittlig 181;2. Mannskapet var på 20.

195::1 var annet år det ble konkurrert om Silver Cod trofeen, som trålerrederforbundet har satt opp for at den skal virke som en inspirasjon til Økt produksjon. Trofeen er en sølvmodell av en hoppende torsk.

Nest best i konkurransen i 1955 var tråleren « King·ston Jacinth» av Hull på 794 tonn, som i årets lØp leverte tils. ^286'~

tonn fisk til bruttoverdi ^f 122 923. Den var i sjøen 333 døgn og gjorde i likhet med «Kirkella» 18 turer, hvomv 1"1 til Bjørnøy- bankene og 4 til Islandsbankene. Nr. 3 ble «Cape Spartell» pft G59 tons, som leverte 2810 tonn til :verdi f 125 393. Den tok 14 Bjørnøy og 4 Norskekystturer.

Rederforbundets president Mr. Croft Baker uttalte at de oppnådde resultater var forbausende. «<Grkella>; hadde 249 tonn større fangst enn vinneren i 1954 tråleren «Arctic ''\'arrior».

Svensk makrellfiskes lønnsomhet.

l Svenska Vastkustfiskaren for 10. april skriver Dosent Inge- mar Gerhard om «De nya minimi- och garantipriserna på fisk»

og derunder også om makrellfiskets lønnsomhet. Denne del av artikkelen gjengis nedenfor:

«For makrellen ble det som nevnt ikke meget å oppna ¹ar.

.Minimumsprisen ble som bekjent forhøyet foregående sesong med 5 øre pr. kg til 55 Øre og garantiprisen med 8 øre til 48 øre pr. kg. Fra fiskets side hadde man i år Ønsket en ny forhøyelse med 5 øre pr. kg.

Ved forhandlingene om minimumsprisen på makrell ble det fra Centralforbundets Ekonomiutskott fremlagt en undersøkelse av makrellfiskets kostander og lønnsomhet i fireårsperioden 1%2-55. Sesong·en 1955 ga et relativt g-odt fiske, mens derimot

Nr. 17, 26. april 1956

/V/Æ,. ~55

ANBEFAlE/a.

~

MOTORLUB HD

* Løser opp forbrenningsrester

* Beskytter lagrene mot tæring (korrosjon)

;'( Holder motoren ren

·k En kvalitetsolje som har fulgt

med i utviklingen

(8)

Nr. 17, 26. april 1956

s~songene 1953 og særskilt 1954 va1; meget dårlige. For å få en rettvisende sammenligning har undersøkelsen derfor også tatt med sesongen 1952, som var relativt normal.

Om vi fØrst begynner med ga~nfisket viser· Ekonomiutskotlets undersøkelse at fangsten pr. dag sank fra 429 kg i 1952 til bare 30G kg i 1954, for i 1955 å stige til 441 kg. Fangsten pr. dag i fjor var således betydelig større enn under de dårlige sesongene 1953-.1954, rrien også noe større enn i 1%2. Totalfangsten nådde opp i 27 800 kg pr. båt. Da middelprisen utgjorde 60 øre med et rundt tall betinget makrellfangsten under fjorårssesongen således med et rundt tall en verdi pr. båt av 16 250 kr.

Driftskostnadene under garnfisket har sunket fra 28 pst. av fangstverdien i sesongen 1952 til 27 pst. 1953-54 og bare 24 pst.

i 1955. Regnet i kroner har således driftskostnadene under garnfisket blitt redusert fra godt 4000 kroner i sesongen 1952 til ikke fullt 4000' kr. under forrige sesong.

Manslotten i garnsesongen 1952 ble brutto 1260 kr. - et tall som ble kraftig redusert i begge sesongene 1953 og 195"1 for i forrige sesong å Øke til 1580 kr.

I vår . undersøkelse· har mannslotten vær omregnet til ukeinntekt etter at det er fratrukket en redskapskostnad for garn på 200 kroner pr. mann. Iberegnet dette sank ukeinntekten for garnfiskerne fra 116 kroner pr. uke i sesongen 1952 til 101 kr.

i 1953 og 98 kr. i 1954. Den Øket deretter under fjorårssesongen til 154 kr. Dette innebar, at garnmakrellfiskerne under forrige ssong etter to år med senkede inntekter det tredje året fikk en inntektsøkning av sådan størrelse, at sesongim1tekten 1955 lå om lag 30 pst. hØyere enn i 1952.

Det kan nevnes at fisket hele året 1955 Jor garnbåtene ga en manns lott på vel l O 000 kroner. Sammenlignet med 1954 inne- ba~rer dette en Økning på 6-7. pst. eig i sammenligning med 1952 på lG pst.

Vender vi oss dernest til dorgebåtene viser undersøkelsen at fireårsperioden 1952-55 har hatt stigende fangstmengde. Under fjorårssesongen nådde fangsten opp i :5800 .kg pr. båt motsvarende 82 kg pr. dag. Middelprisen for dorgemakrellen lå i fjor noe høyere enn for garnmakrellen eller på ca. 65 øre pr. kg.

Mannslotten fot·JJ,orgefiskeme nåqde i fjor i et rundt tall opp i 1100 kroner motsvarende en timtekt av vel 100 kroner pr. uke.

I beregningen er det 1egnet med redskapskostnader på kr. 20 pr. mann. For dorgefiskerne har ukeinntekten øket fra bare Gl kroner 1952 til omkring 90 kroner 1953-54 og nå som nevnt til vel 100 kroner. For en dorgefisker nådde mannslotten for hele året 1955 opp i ikke fullt 5200 kroner. Sammenliknet med

i

952 innebærer dette en økning :med ·30 pst. og sammenlignet med 195,1 med 17 pst.

Sammenligningsvis viser Ekonomiutskottets undersøkelse, at det etter de dårlige makrellsesongene 1953-1954 i 1955 fulgte en sesong, som var normal og ga det beste resultat i perioden 1 V52-55. Dog va1~ forholdet for sesongen 1955 liksom i tidligere år, at makrellfisket for garnbåtene ga en lavere inntekt enn fisket den øvrige del av året. Under garnfisket holdt nettoinn- tekten seg bare på om lag 150 kToner uken. For dorgebåtene var som regel makrellfisket mer lønnsomt enn fisket den øvrige del av året, men deres ukeinntekt stoppet i fjor likevel på bare 100 kroner eller noe derover.

Med bakgrunn i at det selv under et relativt godt år som 1%5 for en garnfisker ikke ble høyere ukeinntekt enn 150 kroner og for en dorgefisker bare 100 kroner ble det fra fiskets side begjært en fdrl~Øyelse av minimums- og garantiprisene med 5 øre pr. kg. På dette punkt var imidlertid myndighetene ubØyelige, og det var ikke mulig å gjennom.føre noen prisforhøyelse på makrell. Heller ikke kunne Vastkustfisk få adgang til forhøyelse

av garimtiprisen. I siste omgang lyktes det imidlertid å få med en l-Øre slik at garantiprisen kan komme opp i 49 øre mot 48 øre i fjor. Vastkustfisk har også besluttet å benytte seg av denne mulighet, hvorfor garantiprisen på makrell til anstund- ennde sesong blir 49 øre pr. kg for rund fisk og 68 øre pr.

kg for sløyd fisk.

Fire nybygninger av dansk snurrevadtype til Hull.

I henhold til «The Fishing News» for 13. april har danske snurrevadfartØyer vært et hyppig syn i Hull i de siste 40 år, men hittil har ingen fartøyer av denne type vært hjemmehør- ende i Hull og fisket med denne by som basis.

Nå blir det imidlertid en forandring i dette, idet et Hull- rederi, som ikke ønsker sin indentitet oppgitt, har fire snurre- vad båter av dansk type under bygging. Rederiet håper å kunne ta imot første fangsten fra en av disse båter allerede i september i år.

Det nye Hull-tiltakt gjenspeiler med tydelighet utviklingen på dette spesielle området i England. :Mr.

J.

E. Plowman~. som er sekretær i Hull Fish lVIerchants' Protection Association uttalte til Fishing News: «Snurrevadfartøyer som leverer her bdnger våre medlemmer en mer variert fiskeforsyning, som er til stor hjelp ved salg av «the big stuff». Med snurrevadfisk kan vi effek- tuere blandede ordres mer effektvit. Vi kan ikke få nok av den slags fisk.»

Mexicos innførsel av noen av de viktigste fisk og fiskeprodukter for norsk eksportnæring i årene 1954 og 1955.

I de senere år har lVIexico's folkemengde øket med innp:'l en miilion årlig. De sist foreliggende beregninger over landets folkemengde angir denne til 29,7 millioner. Økningen har skapt et ern<eringsproblem, som landet ennå ikke har maktet å mestre.

Det må derfor fremdeles innføres betydelige mengder levnets- midler, bl. a. fisk og fiskeprodukter, selv om importen av disse ikke står i forhold til folkemengden eller dens stigning. Bortsett fra reker, som fiskes i kommersielle mengder, kan elet sies at Mexicos fiske av andre matnyttige fiskearter nærmest drfier seg om det man kan kalle «hjemmefisb d. v. s. et fiske som drives av kystbefolkningen, med primitive redskaper og i vesentlig utstreknJng .for egen matfOl'syning•. Noen vlitenskapeli}}e undersøkelser av havets rikClommer av matnyttige fiskearter er ikke foretatt. Det er således vanskelig å kunne presisere mulig- hetene for landets egen forsyning av fisk, men fagfolk, som har studert forholdene, heller til den bestemte oppfatning at hav- vannet på begge kyster nærmest er for varmt til å by de riktige gyte- og crnæringsforhold. Sannsynligheten taler således for at :Mexico kan bli et betydelig importmarked for fisk, dersom det blir bearbeidet på riktig måte, slik at befolkningen får kjenn- skap til fiskens fortrinlige egenskaper som ernæringsmiddel.

Mexico tilstreber ingen økning i importen av fisk. Tvert imot mener landet å kunne gjøre seg selvforsynt med denne vare, og gjØr derfor alt mulig for å opphjelpe de nasjonale fiskeriene, bl. a. ved toll og avgifter på innførselen av fiskeprodukter. Om målsetting-en vil lykkes, synes et spørsmål som tiden kun vil kunne gi svar på.

Nedenstående talloppgaver, som er hentet fra Mexicos offi- sielle statistikk, viser innførselen av de forskjellige fiskeprocll1kter i de to siste år angitt i mengde og verdi fra de forskjellige for- syningsland. (Tallene for 1955 er forelØpige):

(9)

l9!H Land:

:Mengde Verdi tonn l 000 m.$n KliptJfish.

Norge Andre . . . .

304

Total 304

Frossen fisk og skalldyr.

Danmnk 17

Spania ..

U.S. A. . . . . . . 1.'5 Norge . . . . . . 3 Holland . . . . . . . . 10

Portugal 20

Andre . . . .

Total 67 5iardiner) saltsild) røke-

sild o.l.

Tyskland Danmark Spania ..

U.S. A.

Canada ..

Frankrike ..

Storbritannia ..

Japan . . . . . . Fransk "Marokko Norge . . . . Holland Portugal Andre ..

Da mjJinedisinlran.

No1ge ..

U.S. A.

Tyskland

7 4 70 2!J 89 10 GG 76 19 3 301

Total GM

225 2

o

Total 227 Animalske oljer) i/du

sjJesifisert.

Tyskland Belgia ..

U.S. A.

Frankrike Storbritannia 1Yoi'ge ..

Holland Italia ..

Andre . . . .

2 9 150 12 244:

118

o

Total 535 T'eterinærtran (Hønsefor).

U. S. A. 717

Norge . . . . O

Andre . . . .

Total 718

2 963

2 965

119 93 11 69 116

412

"'"'

;)J

39 598 204 876 93 470 352 96 lO 2 174

5 054

808 20

o

828

9 3G 645 39 697 21G

o

1644

2 526

o

2 539

1955 :Mengde Verdi

tonn l 000 m$n 282

282

6 3 19 3 36

69

2 2 74 62 28 237 2 39 59 33 391 924

198 5 3 205

9 85 227 6 35 328 75 22 788

69

3 004 3 004

71 32 166 8 11 173

460

12 19 738 394 149 2 832 12 259 391 167 2 748

7 758

803 30 11 844

40 284 l 011 20 115 l 067 242 80 2 870

264

---

264

Nr. 17, 26. april 1956 Norges statistikk over utfrJrsel til :Mexico av noen av oven- nevnte varesorter viser fØlgende tall:

Klippfisk . . . . . . . . Dampmeclisin tran Veterinærtran Annen tran . . . . . .

1954 Mengde i Verdi

tonn 302

59 134 259

1000 kr.

l 71)1 148 286 420

195!) Mengde Verdi

tonn 291

63 134 257

1000 kr.

l 657 160 292 456

Den foreliggende norske statistikk spesifiserer ikke utførselen fra Norge til :Mexico bl. a. av: Fiskehermetikk, saltsild i lake, røkesild m. v., som det itnporteres en del av.

Inntil 17. april 1954 var kursen: m.$n 1.00 = n.~r. 0,83, fra nevnte dato er den: m$n 1.00 = n.kr. 0,52.

Vanligvis har Norge en ugunstig handelsbalanse med Mexico.

Årsakene hertil er mangeartede. Mexico har ingen diskriminer- ende bestemmelser hverken for importen {ra eller betalinger til utlandet. Importen av enkelte varer er imidlertid underlagt forhånds importlisens, mens betalingen er restriksjonsfri.

Norges samhandel med Mexico i de to siste år fremgår av fØlgende ta beiler:

Import fra Mexico ll tl:Ørsel til Mexico

Norsk statistikk 1954 1955 1000 kr. 1000 kr.

6 848 lO 762 11 102 4 518

Meksikansk statistikk 1954 1055 l 000 m$n

i

000 m$n

18 676 7 691 6 280 9 383

Som elet vil ses er der til dels en ganske merkbar forskjell mellom de norske og meksikanske statistiske data for så vidt angår de her anførte tall.

Mexico er et land i rask utvikling. Uansett opp- og ned- gangstider vil det fortsette på samme vis i årene fremover, sær- lig på grunn av sitt naboforhold til De Forente Stater, men også fordi det har en mengde uutnyttede naturlige ressurser på mange områder.

Mexico er .således et marked som det er vel verdt å ha sin oppmerksomhet henvendt på i kommersiell henseende.

Planlegging av vesttysk fiske 1956.

Fiskemarkedsambandet har foielagt det vesttyske fiskericle- parten1ent en plan eller oversikt over ilandfØrt kvantum i 1956.

I henhold til denne planen regner det med at tyske fartøyer kan fØre i land i 1956 800 000 tonn. Der blir behov for en import i 1956 på 127 000 tonn. En regner videre med at den tyske fiskeflåten vil kunne øke fangsten med 60 000 tonn i året som kommer og innfØrselsbei1ovet vil ligge noen tusen tonn over 1955. I henhold til planen skulle,

Tralerne føre i land i 1956 . . . . . . . . Nordsjøsildfisket . . . . . . . . . . . . . . . . Kutterfisket i NordsjØen og langs kystene

550 000 tonn 70 000 175 000 Denne. stigning i tilførslene .skal vesentlig komme fra trålerne.

Det store sildefisket regner en. vil g(' 3 000 tonn og kutterfisket 12 000 tonn mer. Når en kan regne med en slik økning i kvan- ttnnet, så skyldes det en videre utbygging av trålerflåten, en

(10)

Nr. 17, 26. april 1956

modernisering av de fartØyer som salter sild i NordsWn og en omfattende rasjonalisering av de kuttere som arbeider i Nord- sjøen.

Finansiering av tysk fiskeomsetning.

De tyske fiskefirmaer som kjøper råfisk i auksjonene og til- virker den på forskjellig måte, arbeider med bankkreditter som hos oss, men i tillegg til dette kan de også oppnå finansieringshjelp av offentlige og halvoffentlige institusjoner. De tyske fiskerihavner med kaier og lagerskur er bygget med offentlige midler, men eies formelt av selskapet med begrenset ansvar.

I fagpressen har vært nevnt hvorledes driftsselskapet av fiskehavnen i Bremerhaven arbeider. Dette selskapet har således kunnet gi finansieringshjelp til et samlet belØp av ca. DM 13 mill. I forbindelse med denne finansieringshjelpen er der også innrømmet av byen Bremen garantier for belØpet. Av det nevnte belØp kunne fiskehavnselskapet i 1955 gi kreditt - Lombard- lån for ca. DM 5 mill. for tilvirkning av saltsild, eddikbehandlet sildefilet og helhermetikk. Byen Bremen deltok i den nevnte garanti med DM 1,5 mill. Da Bremerhaven i 1955 leverte varer til Øst-sonen på DM 7 mill., så garanterte fiskehavnselskapet med ca. DM 5 mill. av dette belØp omtrent på samme grunnlag _ som kjent fra norsk eksport-kreditt-kommisjon.

De garantibelØp som fiskehavnselskapet kunne stille til dispo- sisjon var der slik etterspørsel etter, at nye kredittsøkere først kunne komme i betraktning etter hvert som Øst-sonen innfridde sine forpliktelser for gamle vareleveringer.

Der har vært fremholdt al det etter den stigning som en regner med vil finne sted i Øst-sone-forretningene etter de kon- trakter som ble avsluttet på vårmessen i Leipzig, blir nødven- dig å forhøye så vel fiskehavnselskapets som byen Bremens garantier.

Hva eksporten av saltsild, frossen filet o. l. til U. S. A., Cuba, Italia, Frankrike og Østerrike angår, har fiskehavnselskapet sikret

seg kreditt. Denne kreditt var untagelsesvis ikke garantert av byen Bremen.

Fiskehavnselskapet står overfor trålerrederiene delkredere for de kvanta som omsettes i fiskehavnen. AuksjonskjØperne må betale fisken til fiskehavnsselskapet innen 9 dØgn.

F'iskehavnsselskapets kunderegister omfatter 161 innenbys firmaer og 28 utenbys firmaer. Av de innenbys firmaer er der:

15 firmaer som kjØper for over D:rvr l mill. pr. år.

19 0,5-1 mill. pr. år.

22 0,3-0,5 mill. pr. år.

Lov og bestemmei'Ser gitt medhold av lov.

Lov om forbud moi t1 betinge forhjØjJsrett vedkommende fish l'ller fi\hefJ1'odu.kter.

Stortingets Odelsting og Lagting har gjort vedtak til lov om forbud mot å betinge forkjØpsrett Yedkommende fisk eller fiskeprodukter. Stortingets vedtak ble sanksjonert ved Kronprins- regentens resolusjon den 23. mars d. å.

Den nye loven har fØlgende ordlyd:

§ l.

Ved salg eller bortleie til fiskeriformål av jord, grunn, hus eller husrom, heruuder rorbuer og egnebuer, er det · forbudt å pålegge salgsplikt eller å betinge seg eller andre forkjØpsrett vedkommende fisk eller fiskeprodukter. Ved bortleie er det også forbudt å avtale at leien skal erlegges i fisk eller fiskeprodukter.

Avtalte vilkår som strider mot bestemmelsene i denne para- graf, skal settes ut av betraktning, for så vidt angår bortleie slik at leie i fisk eller fiskeprodukter omregnes til kontanter etter gangbar pris.

,,RHODIA"- NYLON- GUT

«RHODIA» for alle - alle for <<RHODIA»

Gleden blir stor

med «RHODIA» ombord.

(11)

§ 2.

Hvis en avtale om salg eller bortleie som nevnt i § l inneholder vilkår som utilbørlig innskrenker kjØperens eller leierens adgang til enrerv eller går videre om nØdvendig for å verne mot konkurranse eller som ellers er utilbØrlig, er kjøperen eller leieren ikke bundet av vilkårene.

Ved avgjørelsen av om et vilkår er i strid med denne be- stemelse, skal det også tas hensyn til den betydning det har for

·den anne part at vilkåret opprettholdes.

§ 3.

Avtale om leie av rorbuer og egnebuer skal skje skriftlig. Det påligger utleieren å påse at så skjer. GjØr han ikke det, og det oppstår uenighet om avtalens innhold_, skal retten legge leie- takerens fremstilling til grunn, med mindre utleieren fører et fyllestgjØrende bevis for at partene er kommet overens om noe annet.

Leieavtale som nevnt i fØrste ledd gjelder inntil den blir .skriftlig oppsagt av en av partene. Oppsigelse må skje med minst 3 måneders varsel. Dog kan leieaYtaler inngås for en enkelt sesong eller et kortere tidsrom uten at foranstående bestemmel- ser om oppsigelse får anvendelse.

Oppsigelse fra utleierens side må for å være gyldig angi grun- nen til oppsigelsen og inneholde meddelelse om at søksmål

·etter § 4 må være reist innen 2 måneder etter at melding om oppsigelsen er kommet frem til poststedet på adressatens hjem- stecl..

A verter Fiskets Gang!

Nr. 17, ·26. april 1956

§ 4.

Retten kan etter krav fra en leier av ror- eller egnebu kjenne en oppsigelse ugyldig i fall retten finner at oppsigelsen savner fyllestgjØrende saklig grunn eller at den vil virke urimelig.

SØksmål må være reist innen den frist som er nevnt i § 3, 3. ledd. Megling i forliksrådet finner ikke sted.

§ 5.

Bestemmelsene denne lov kan ikke fravikes ved avtale.

§ 6.

Denne lov trer i kraft straks.

Fra samme tid oppheves lm· av 13. september 1830 om Fiskeriene i Finnmarken eller Vest- og Øst-Finnmarkens Fog- derier og lov av 20. mai 1899 om Ophævelse af Adgang til at betinge ForkjØbsrett i visse Tilfælde m. v.

Vår banks virksomhet er i særlig grad knyttet til distriktets hovednæring

'Tarzest oe ^'Fiske

Vi utfører ellers alle vanlige bankforretninger på inn- og utland

AALESUND OG MØRE PRIVATBANK Afs

AALESUND

Filial: SYKKYLVEN PRIVATBANK, Sykkylven

42. årg. Bergen, Torsdag 26. april 1956 Nr. 17

FISKETS GANG