42. årg. Bergen, Torsdag 8. mars 1956 Nr. 10

FISKETS GANG

Ufgiff av ?iskeridirekføren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

42. årg. Bergen, Torsdag 8. mars 1956 Nr. 10

A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

An onn se pris : Pristariff fåes ved henvende¹se til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 30 307, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 3. mars 1956

Bortsett fra den sydligste delen av Hordaland og distriktene sønnenfor var det stormfulle værforhold på kysten i uken som endte 3. mars. Torske·

fiskeriene var sterkt hemmet av været, men hevder seg godt i forhold til fjordåret. Der er nå meget fisk tilstede i Lofoten og antakelig gode utsikter for fisket. Det gode seifiske på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane ble av- brudt av uværet og .var i likhet med det øvrige fiske i disse områder ube- tydelig. Rogaland hadde en forholdsvis bra fiskeuke. Især ble det tatt meget reker utfor den sydlige og sydvestlige del av landet. Det ble fisket en del vårsild med garn i Haugesunds- og Egersundsområdene, men de to siste dagene av uken gikk bort på grunn av uvær. Snurpefisket var uvesentlig.

l Nordland ble det tatt litt småsild.

Torskefiskeriene:

Fra Finn1nark n1eldes det at linefisket nå er av- takende, og at 1nesteparten av fisken nå tas 1ned garn. Også Tron1is hadde 1nindre linefiske enn uken før. Årsaken, sies det fra Finn1nark, er an- takeligvis at lodden nå er under oppsig. Det var n1eget stonnhindring i samtlige distrikter.

Finnmark hadde ukefangst på 898 tonn torsk n1ot 1125 tonn uken før. Det var n1eget uvær og et avfallende linefiske. lVIesteparten av torsken ble tatt 1ned garn i de vestlige distrikter. I alt er det nå fisket 13 238 tonn torsk 1not 10 630 tonn i fjor og 5030 tonn i 1954 san1tidig. Det er hengt 791, saltet 9195, iset etc. 3252 tonn, produsert 6177 hl dan1ptran, saltet av rogn 1440 og iset 1±11 hl. A .. v annen fisk ble det i uken i Finn1nark ilandbrakt 53,9 tonn hyse, 5,9 tonn sei, 5,7· tonn brosn1e, 5,8

tonn kveite, l tonn flyndre, 3,7 tonn steinbit, 27,3 tonn uer og 3,6 tonn blåkveite. Den sa1nlede uke- fangst inkl. torsk blir på 1005 tonn mot 1274 tonn uken før.

Tronts:

Værforholdene var svært dårlige 1ned for det 1neste bare delvise utrorsdager. Ukefangstene ble:

Berg og Torsken 110, Hillesøy 120, Tro1nsøysund

I;W, Karlsøy 36 og Skjervøy 105 tonn- tilsammen

SOO tonn n1ot 626 tonn uken før. I alt er elet fisket

7046 tonn toTSk n1ot 6203 tonn i fjor. Det er hengt

407, saltet 561 O, iset etc. l 029 tonn, produsert 2906

hl da1nptran, iset 2273 og saltet 51 O hl rogn. Av

annen fisk hadde Trmns i uken bare 48 tonn mot

126 tonn uken før. Herav nevnes 12 tonn brosn1e,

15 tonn hyse, 2/1 tonn kveite, 2,3 tonn blåkveite,

7

,t-;

tonn uer smnt en del reker.

Nr. l O, 8. mars 1956

Vesterålen-Yttersiden:

Fisket holdt

~~eg

forholdsvis bedre oppe her enn nordenfor. Ukefangstene ble: Androya ^353, Nyk- sund 280, Bø 184 Borge 275 og Gin1søy 28 tonn - tilsan1n1en i uken 1120 t:onn. I alt er det for \'ester- ålen fisket 7 4 76, YtteTSiden 1230 tonn - tilsan1n1en 8706 tonn n1ot 4179 tonn i fjor og 3759

t~:mn

i l03c1 satntidig. Det er hengt 1255, saltet 534LL iset 2107 tonn, produsert 466? hl dan1ptran, saltet ^a'' rog;n 1295 (derav snkkers. ^{716) hl,} iset etc. 270:-) hl.

Fiskevekten såvel for Trmns son1 for Vesterålen-- YtteTSiden falt noe i uken.

Lofotfishet:

Det var kuling tnesteparten av uken først fra sørvest, senere fra nordvest. Juksafisket har v,crt sterkt værhindTet, og det har også vært en del delvis landligge for garn og line. Det er stor fisketyngde på feltene for Risvær, Brettesnes og Skrova og økende fisketyngde i slutten av uken for strekningen Svolvær -Mortsund. Vestenfor haT det vært 1neget fisk til stede, son1 siger Østover, n1en der er også meget fisk igjen. Ukelangsten kon1 opp i 5540 tonn ^mot 3008 tonn i tilsvarende uke i fjor. ^I ah er det fisket 13 616 tonn n1o t 1ne llmn l O og Il 000 tonn smn- tidig de tre foregående årene· .. Det er hengt ^4208.

saltet 7628, iset etc. 1690 tonn, pToclusert 6884 hl tran, tungsaltet 1687 hl rogn, sukkersaltet

^g95~1.

iset 993, hermetisert

2~316

og brukt til dyrefor 537 hl rogn. I fisket del tok det ²⁸⁷² båter n1ecl l O

4~)0

1nann (i fjor 2132 - ,7914). Av garnbåter var der

76~~,

linebåter 550, juksabåter ¹⁴²⁶ og notfartQ)yer 133. Garn, line og juksa har hittil fisket henholds-

vi~

5535, .5688 og 2:i93 tonn torsk. Notfisket be- gynte 5. n1ars. Fisken veide i uken 4 til 4,4 kg pr.

Stk. teverens [ranprosent er ^{52 -} l 111indre

^elll1

uken før. iVIan skblle anta at fisket nå vil bli rikt for garn, line og juksa

⁰¹¹¹

værforholdene blir bra.

For not synes utsiktene

^forel~pig

mindre gode, ela fisken ståT ved bunn og langt ute.

Helgeland-Salten har nå ¹³⁸ tonn torsk n1ot 35 tonn i fjor, Sør-TrØndelag ¹⁷² tonn n1ot 85 tonn og

i\1

Øre og Ro·msdal 1364 tonn 1not l 086 tonn. I iVIøre og Rmnsdal er det sal tet ²⁷ 6 tonn torsk, resten anvendt fersk.

Landets samicde torskefiske utviser nå ^{44 280} tonn n1ot 32 581 tonn i fjor og ^{24 577} tonn i 1954 på korresponderende tidspunkt. Det er hengt ⁶⁷⁸⁰ tonn, saltet 28 053, iset etc. 9447 tonn, produsert 21 226 hl dan1ptran, saltet av rogn ⁹¹⁸⁵ (derav suk-

144

kersaltet 4685), iset etc. Il 005 hl tnot i fjor heil- holdsvis: 8397 - 16 391 - 7793 - 15 750 - 5L1S8 (2294) - 12 280.

Leveuclcfish:

Frcl Levendefisklagets distrikt ble det i uken til- ført Trondhein1 25 tonn lev. torsk, Bergen 12 tonn og Sy>rlandsbyene 20 tonn. Bergen n1ottok dessuten fra Sogn og Fjordane 7 tonn lev. torsk og fra Hor- daland

"JO

tonn lev. torsk og 0,4 tonn lev. flyndre.

Kyst- op; lwnhjishet:

1\fr>re og Rornsdal hadde ukefangst på ^1,40 tonn fisk og skalldyr, hvorav nevnes 7 tonn fjordtorsk, -112 tonn se1, 3 .. 9 tonn brosn1e, () tonn hyse og ^2,4 tonn hå.

Sogn og Fjordane:

Ivfåløy og mnegn hadde ukefangst på ^7,5 tonn, hvorav 5 tonn torsk og J tonn hyse.

I l

ordaland:

Ukefangst ble på 70 tonn, hvorav on1talte ^40,4 tonn l ev. fisk, el ess

^u

ten 19 tonn sløyd torsk, 7 tonn sei, pale og lyr, l tonn brosn1e, 2 tonn hyse og mindre 1nengder av andre sorter. Seifisket 1ned garn son1 drives langs kysten av Sunnhordland og nor- clre delen av Rogaland på denne årstid bar fore- lØpig ikke gitt fangster av betyoning, 1nen er pi1- begynt.

Rogalarlcl:

Ukefangsten ble ¹⁰⁰ tonn fisk, n1ens ^Slwgemh- kystcu hadde 20 tonn og Oslofjorden intet (grun- net is vansker).

Hiibrann:

Det ble ilandbrakt 25 tonn håbrann, hvoriblant enkeltfangster på 12, 5 og 4 tonn.

Shalldyr:

Av reker hadde Skag·crakkysten ²⁰ tonn kokte og L1 tonn rå, Rogaland 34 tonn kokte og 8 tonn rå, Tvlål0y 1500 kg, 1\'ly>re

^~700

kg, Trmns 84

¹

10 kg.

V(! rsil dfishet

Til og n1ed torsdag ble det tatt forholdsvis. bra

garnfangster ved Utsira og på strekningen Løsgrnn-

ne:n-Kjeshohnsgnmn,en utfor Egersund. Snurpe-

fisket

^s~Srpå

og fisket i andre distrikter var vær-

hindret og praktisk talt uten fangst. Ukefangsten ble 206 630 hl og i alt er det fisket 11 632 97 5 hl, hvorav iset for eksport 915 740, saltet l ll5 480 (derav vårsild 123 020), til hennetikk 110 555, sildolje og n1el 9 393 695, agn L19 965, fersk inn<:>n- lands 47 540 hl.

Fet- og småsildjisket:

I Nordland ble det i uken på Tysfjord tatt

¹

100 hl og på I-Ielgeland tatt 1000 hl småsild - tilsanl- lnen 14:00 hl.

Summary.

l

n the weeh ending

1\I

arch 3 rd the j is he ri es along the e11tire coast north of Bergen werc m11clz luonjJered by stormy weathe'l'. Off the Sunnhord- land, Rogaland and VestAgder coasls

^tiu~

fislz ing conditions ·were favora!Jle excejJt on Friday and Satu.nlay. ,.

In the cod fishing the worhz:ng days at sea t.uere fe·w. The gears - nets and longlines - wcre in man y cdses .sUtying for days on the gra11hds

~

itnd

oH

ly jJartly hau led under intervals between

^j

he stonny squalls. Thus 1nuch overdays were lmzded.

This weeh had follo;·uing landings: Finn·marh ⁸⁹⁸ tons of rod a·nd 107 tons of other white fish against 1125 tons of cod and 149 tons of other white fish, Troms 500 tons of cod and 48 lans of other ·white fish ap;ainst 626 tons of c od and 126 tons of o the r 1.uhite fish, the V estcrålen district and the ocean side of ihe Lofoten Islands 1120 tons of cod against 11-99 tons. The nwi11 Lofoten jJorts ·were the only) which lzad larger landings than the weeh before.

Niuclz fish bad fou.nd its way to the Lofoten waters and good Jishing took jJlace ·when the weather con- ditions enablecl the fishermen to go out. Through the rueek a quanlity of 5540 tons of cocl were landed.

Tims the Lofoten total catch reached ^{13 616} tons or avout same 2500 tons more than in an'V of the

~

three jJreceding years. In all the fishing , districts . a total of 44 280 tons of cod ågainst ^{32 581} t01is last yeai' has be en landed. Of c od 67 80 tons have been sold for drying) 28 053 tons for cuTing) 9147

fans

}or fresh jJurj;ose. 21 226 hectolitres of steam rejined cod liver oil have been jJrotiuced) 9185 hec- t o/i tres ro es curNl and 11 005 hectolitres hwoc be en sold fresh.

The net fishing for saithe and longlining for dogfish at 1\IØrc and Romsdal) Sogn og Fjordane and Hordaland waters were lnought to a stand-

Nr. l O, 8. mars 1956

stiil) and only small quantztzes of other fislz were jnorluced in these counties.

The lrawling of jJrawns off Rogaland and Vest- Asrdcr gave rather rich catches.

Lin tAe winter herring fishing the fi·ve first cla)'S of the weeh allowcd the ·net fishermen to tahe com- jHlratively good catclzes off Haugesund and Eg;er- Sitnd) while the jJurse seiners had only very small ratches. Through the week 206 630 hectolitres of spring herrings were landed. The total ruinter heT- ring catch has thus reached 11 632 97 5 hectolitres) of which 915 740 hectolitres have been sold foT jresh exj;orts) l 115 480 hectolitres for curing) 11 O 555 hectolilres foT canning and 9 393 695 hec-

1

ali tres to the meal and oil jJlants.

At N ordlancl county 1400 hectolitres of small /u,JTing5 were caught and sold to meal jJlm1ts.

N .. ANTHONISEN & CO.

BERGEN

TLF. 13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk. saltrogn.

Sortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Etablert

1909

Ajs HALFDAN NAGELGAARD

Telegr.adr.

Nagelgaard BERGEN

Kjøper Tørrfisk- Saltfisk- Sild - Rogn

llandbrakt fisk til Andenes i tiden l. januar-18. febr. 1956.

Fiskesort

Torsk Sei ... . Lange ... ·{

Blålange ..

Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Svartkyeite Uer ... . Steinbit Håbrann ..

Reker ....

Mengde

Ising og frysing ---~---

tonn 1499 250 2 8 7

9

tonn 287 103

4

9

Anvendelse

l

SalHng

l

Henging/

Ht~~~e-JFis~{eme

1 tonn tonn tonn ^l tonn

1

964 248 123 24

7

2 l

_A_n_n_en_fi_sl_r _₁ _ _ _ _ 4 _ _ _ _

1_,

^{2 1 _ _}

1_1-=-j-=-

I alt l 779 1 404 (1092 ·

J

^{282 : l -.:..}

Lever 2178 hl, tran 930 hl, Rogn 625 hl.

Dessuten 12,7 tonn gammel fisk til mel. l •• ~~

Nr. l O, 8. mars 1956

Rapport nr. 5 om torskefisket pr. 3/3 1956.

Kg fisk pr. l Anvendelse Lever

An- Total-1 - - - , - - - ; - - - l Damp- til Hogn Uke- ---,--~---

Distrikt fangst l 00 stk. ¹ Tran- , pro- Hl lever : sent

tall Antall fangst H Saltet Fersk tran annen

fiske- mann engt fross. tran Saltet

hl

Fersk mm.

tonn fisk sløyd

l

fark. tonn tonn tonn tonn hl hl hl

Finnmark ... . 898 500 5540

_l

300/500 ^li 400/440

soo;Uoo l

^50/551

~~;

^{1801 1226}

10490 13238

7046 1361.6

791 407 4298

9195 3252

l

⁶¹⁷⁷

^l - l

1440

l

- l

^51.0

l

^{141.1. 2273} ₃₈₄₆

2703 Troms ... .

Lofotens opps.d . Lofoten forøvrig

1

Vesterålen . . . . j Helgeland, Salten Nord-Trøndelag ..

Sør-Trøndelag ..

Møre og Romsdal

860/960! 52

1 1) 2872

5610 1029

l

2906

l

7628 1690

l

6884 ^{- 2)} 5656 ³) 4) 1295 Is) ^l 330/450

l

350/400 l

700/10001 48/55 ^l 309

=: =. ^l

87061 1255 5344 2107 4667 ⁱ

138

_:sl =-

^{110 1 _:3}

~

⁸

) =

1120 28 ¹¹

1761

25

l

13

293

l

_l 950/100) 50/53 :

l l

486 : 972

i

172 l - 171 ^l 9 ⁹) 6

1364 -

l

276

i

⁶) 1088 570

l - l

- l

- 1

10) 109

!7) 638

l

284

Tils. 8392

i - l - l

⁴³²³

^l

^{16250 44280 l 6780}

^l

^{28053 l 9447 l 21.226}

^l

⁶

^l

^91.85

^l

¹¹⁰⁰⁵

S~mmenlikning med tidligere

år.

Tonn sløyd torsk

l

År

---,----Troms Lofotens forøvrig ^{Finnmark Lofoten}

l

Vårf. opps.d. ogVester-

Helge- ] and- Salten

Nord- Sør- li Møre Trøndel. Trøndel.

Ro~sdal

1956til ³/ 3

1955 - ⁵/ 3

1954 - ⁶_{/ 3 ·} 1953 -²⁸

/a

1952 - ¹/ 3

1951 - ³/ 3

1950 - ^4/3 1949 - ⁵/ 3

1948 - ⁶/ 3

1947 - ¹/ 3

Vinterf.

13 238 10 630 5 030 6 020 8 746 6 630 8 605 5 835 9 402 6 099

1-

⁷⁰⁴⁶ ₆₂₀₃

4061 2895 4181 4460 7155 4024 -- 183551 - 13501

1361.6

l

10363 l 10656

6944 13425

ålen

8706

l

^{138 l - 172 1364}

4179 35 - 85 1086

3759 63 l -- 187 821

3222 32 1

1

- - 17 670

5612 57 - 37 563

5740 36 -- 114 1130

8958 122

l --

229 549

5762 155 ^{i - -} 116 687

8904 11.513 17797 19676

43145

l

^{8727 376}

^l

^{29 411 1123}

l

17848 416 - 891 570

1000 stk.

Tils.

li 44280 ^l 32581 24577 19800 32621 27014 37131 343761 48099 82470

Anvende Ise torsk Hengt 1

1

tonn

6780 8397 4215 3202 4321 3529 3429 2718 2296 10792

Saltet tonn

28053

l

16391.

12951.

11356 19328 17144 25943 8652 25058 50128

Fersk og fross.

tonn 9447 7793 7411 5242 8972 6341 7759 23007 20746 21523 1956

1955

41.51.

3016

l = l i~~~ : ~;~~ ^l

²

~~~ l

³

~ l = ^{l i~ l m l l~!~~ Il ~ 1 ;~ l ~j~~ l}

---~---~----~----~----~---~---~---~---~---~---~---

2508 20+4

l

Anvendelse biprodukter

År

1956ti1 ³/ 3 212261 6 1955 - ⁵

h

15750¹ 3 1954 - ⁶/ 3 132611 98 1953 - ^28/2 9585 109 1952 - ¹/ 3 18849 254 1951 - ³

hl

^{1746911 307}

1950 -

4/3

21622 117 1949 - ⁵_{/ 2} 16016, 7 1948 -

6fa

21627,1853 1947 - ¹/ 3 47414 3455 1956'

1955

l

9185 11005 142981 5488 12289 4345 5935 844 7 2428 3840 7498 1275

l

5738 13117 2471 3686 12776 1602 9998 13096 1346 9085 113165 1194 6929

l

^{8622 822}

^l

21199 20545 7692 l

7628

l

4648 6274 4298 8293 5895 8141 6058 13068 2861.6

1690 1370 1954 1371 2661.

1407 2026 10545 5786 6837

Lofoten

.!4:2

l1oostk.

~ ~ l

^sløyd

~ Bl> fisk veier

8684

l

5656 3846 5928 2625 5964 6255 4070 4487 3385 2682 3008 8372 4131 6529

1

6090 1819 5393 7224 4565 4263 8902 6625 727 5

l

^{8215 5129}

l

⁸⁶⁰²

,27717 j13824 8520 1000 stk.

400/+40 400/430 400/440 400/460 400/470 390/450 400/480 420/460 380/420 380/420

;~~ l = l = l = ^l

l

Deltakelse

Kg

fisk - - - , - - - . , - - - : - - -

pr. hl _lever

l Kjøpe-l Fiske-l fart. fark. Fiskere l

^{~ g}

~ [

860/960 790/880 760/840 770/900 740/830 710/800 760/900 850/950 850/960 790/940

!l

9

l

2872 !10490 52 11 2132

l

7914 57 29 2978111141 54 34 3396 11341 52 49 3486 11696 53 59 3643 13261 55 83 3304 12961 54 106 3667 14957 51 173 4538 17023

l

⁵¹

247 4819 17614 51

Il= l= l=

^l

1) Herav 763 garnbåter, 550 linebåter, 1426 juksabåter og 133 notfartøyer, hvorav i Øst-Lofoten 461-137-908-125, Vest- Lofoten 282-197-509-2, Værøy og Røst 20-116-9-6. Det er fremmøtt 273 landkjøpere, 9 kjøpefartøy og er i drift 57 tran- damperier. ²) Herav skarpsaltet 1687 hl, sukkersaltet 3969 bl. ³) Herav iset 993 hl, til hermetikk 2316 hl. og til dyrefor 537 hl.

4) Herav sukketsaltet 716 hl. 5) Herav til hermetikk 99 hl. ⁶) Herav 308 tonn til hermetikk. ⁷) Herav 187 hl til hermetikk.

8 ) 20 hl. lever oppgis å være iset. 9) 125 hJ. lever oppgis å være iset. 10) Herav til hermetikk 14 hl.

146

Nr. l O, 8. mars 1956 Vintersildfisket pr. 4;3 i956.

I alt Vårsild I alt Mot

Anvendelse vårsild

pr.

26/2 27/2

l

^28/2

l

^29/2

_l

l

hl hl l

_{hl l}

^hl

l~ksportert

fersk ...

218 055 5 675 11640 4 660

·;altet ... ...

^{117 290 715 3 155 1105}

-Iermetikk .... ...

^{32 555 770 2 750 2 090}

! ¹

abrikksild ...

.. 1433 705 17 745 60 905 48 275

\gn .. ...

^{70 - - -}

l<'ersk innenlands ....

^{5 200 170 230 100}

I alt

l 806 875 25 075 78 680 56 230

Fangstredskap:

·~nurpenot ... 1185 710 10 820 2 225 70

1:;.arn ...

^{619 690 14 255} 76~551

56~601

Landnot .. ...

¹⁴⁷⁵

-

Iland brakt fisk i Troms i tiden l. januar - 3. mars 1956

Fiskesort

Anvendelse

Meng-1---~---~---~---

de Ising og l ^Sal- l ^Henging l

Skrei ... . annen torsk Sei ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Blåkveite ..

Flyndre Uer Steinbit Lange ... . Annen ... . Reker

tonn

^l 7 046

234 74 179 464 18 2 87 l 1 3 391

frysing ting

tonn l ^{tonn tonn} l

1029 137 71

452 18 2 87 1 3 21

5 610 76

407 21 179

1

I alt l ⁸

¹⁴⁸

^l

^{821 5 686 608}

l

Her- metikk

tonn

3 12

18 33

Tran

2906

hl, Rogn

2783

hl, hvorav

510

hl saltet,

2273

iset.

Fisk brakt i land Finnmark i tiden l. januar - 3. mars 1956.

Fiskesort

Torsk

....

l

Hyse ... . Sei ... . Brosme ... . Kveite ... . Blåkveite ..

Flyndre Uer

Mengde Ising og l frysing tonn

13 238 2 461 39 157 50 36 16 144

tonn

3 252 2174 21 50 36 16 144

Anvendelse Sal- ting tonn

9195 2 13

Heng- ing tonn

791 285 5 157

Steinbit

^{25 25}

I alt

16 166

-1

5 718 9 210 1 238

l Herme

tikk

Lever

13 375

hl. Utvunnet damptran:

6177

hl. Rogn

2851

hl, hvorav

1411

iset,

1440

saltet.

l l

I alt I alt vintersild i

1955 1/3 2/3

og

3/3 4/3

vårsild storsild pr.

4/3 4/3

hl hl hl hl hl hl hl

60 ^~ 305 240 395 675 345 915 740 1 070 340 475

-

^{280 123 020} 992 460 1115 480 1185 445

145 - 195 38 505 72 050 110 555 93 550

35 335 2 700 6 625 l 605 290 7 788 405 ⁹ 393 695 6 988 590

- - -

^{70 49 895 49 965 27 400}

120

-

405 6 225 41315 47 540 53 770

36135 2 700 7 810 2 013 505 9 619 470 11 632 975 9 419 095

810

l

-

300 1199 935 7 075 955 8 275 890 6 022 485 35 325 2 700 7 510 812 095 2 518 275 3 330 370 3 315 885

-

^-

l ^-

^{1475 25 240 26 715 80 725}

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar - 25. februar 1956.

Mengde l ^Ising l

Anvendelse

. Fiskesort _log.fry- Sal-~ ^Hen-j !~~-~Fiske-

tmg gmg tikk mel

· smg

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ...

^{591 584 2 5}

^{- --}

Sei ...

^{2 604 623 1966 15}

- ^-

Lyr ...

16 16

- -

^-

^-

Lange ...

43 6 35 2

- -

Blålange ....

^-

- - -

^--

^-

Brosme ...

^{42 3 30 9}

^{- -}

Hyse

^l • • • • • • • 346 346

-

^--

^- -

Kveite ...

3 3

- - - -

Rødspette ....

^{3 3}

^{- - - -}

Mareflyndre .. ^- -

^-

- -

^-

Uer ...

^l

-

¹

- -

-

Skate og rokke

12 12

- - - -

Annen fisk ..

^{24 23}

^- -

^{1 -}

Håbrann ....

53 53 -

- - ^-

Pigghå ...

^{334 334}

- - - -

Makrellstørje .. - ^- - - - ^-

Hummer ....

^{- -}

- - - -

Reker ...

20 20

- -

^-

-

Krabbe ...

^-

^- - - - ^-

- - - -^-~

I alt

4 092 2026 2034 31 1

- Herav til:

Ålesund ....

^{' . 3 020} 1124 1896

-- - -

Kristiansund

^{N. 220 204 16 -}

- -

Smøla ...

98 59 8 31

- -

Bud-Hustad ..

20 19 1

- -

^-

Ona-Bjørnsund

83 73 9

-

¹

-

Bremsnes ...

^{' 172 133 39}

- ^{- -}

Haram ...

8 8

- - - ^-

Søre Sunnmøre

288 227 61

- ^- -

Grip ...

25 25

- - ^{- -}

Kornstad

^{• l . l 158 154 4}

- ^{- -}

Leverkvantum

3641 hl.

Nr. 10,

8,

mars 1956

Fetsild- og småsildfisket 1/1 - 5;3 1956 .

.... _,

Finnmark-Buholmråsa¹) Buhområsa-Stad Stad-Rogaland²) Samlet fangst Fetsild

l

hl Fersk eksport ...

-

Saltet ^{• • • l} • • • • • • • • • • - Hermetikk

...

- Fabrikksild ... lO 291

Agn ^{• • • l • • l} • • • • • • • • •

-

Fersk innenlands

....

18 I alt lO 309

Dansk fiske i januar.

Småsild hl

- 6 1154 22165

-

--

23 325

-

Ut-

landet.

Fetsild hl

-

182

-

- 16

4 202

I «Fiskeriblaclet»s februarutgave heter elet at værforholdene var meget urolige og antok til sine tider karakter av orkanaktig storm, liksom tiltakende isclannelse i slutten av måneden vanske- liggjorde fisket i indre farvann. To fartøyer forliste med tap av G menneskeliv.

I januar ble det i danske havner ilandbrakt 24 000 tonn fisk og skalldyr, hvorav 4000 tonn ble levert fra svenske fartøyer.

Hertil kommer fisket etter muslinger, som ga 3000 tonn. Sam- menlignet med fangsten i 1955 er elet ingen nevneverdig forskjell, mens fangsten i forhold til desember måned viser nesten for- dobling.

Eksporten av fersk fisk og skalldyr utgjorde 7700 tonn mot ca. 6900 tonn i januar 1955. De direkte leveringer i utenlandske havner er ikke medregnet. Av muslinger ble elet eksportert HOO tonn mot 2200 tonn i samme måned i fjor.

Sildefisket ga 15.200 tonn eller ca. 10.200 tonn mer enn i desember og ca. 1600 tonn mer enn i januar 1955. Fisket som ble drevet både med bunn- og flytetrål foregikk fortrinsvis i Skagerak og elet nordvestlige Kattegat og især i månedens siste halvpart ble det oppnådd gode resultater. I alt ble det på de nevnte farvann fisket 14 400 tonn.

Fangsten av brisling ble på 1400 tonn, som ikke avviker vesentlig fra utbyttet i såvel forrige måned som januar i fjor.

Fisket foregikk hovedsakelig i Skagerak og Kartega t.

Torskefisket ga ca. 4300 tonn eller dobbelt så meget son1 i desember, men 600 tonn mindre enn i januar i fjor. De stØrste fangster ble tatt på Belthavet.

Fangsten av flatfisk - rødspette, skrubbe og sandflyndre - ulgjorde 1600 tonn, hvorav om lag halvparten var rødspette.

I•'a11gsten viser en mindre stigning såvel sammenlignet med for- Jige måned som med januar i fjor. På Kattegat og Belthavet ble det fisket 1000 tonn med halvpaTten på hver.

Laksefisket med drivliner foregikk oveT et utstrakt område i den østlige ØstersjØ, ved Gotland og lengre Øst på ved Rand- statene samt på nærliggende fangstplasser. Fisket ble sterkt hem- met av de urolige værforhold, men den ilandbrakte laks vaT fortsatt av god størrelse og kvalitet. Laksefisket med faststående redskaper ved Bornholm var mindre tilfredsstillende grunnet det urolige vær og alt i alt ble utbyttet 70 tonn eller noe mindre enn i samme måned i fjor.

148

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

- -

^-

^-

^-

60

- -

^{182 66}

5 286 ^{- -} - 6 440

476 ^-

l - 10 291 22 641

- -

_i ^{- 16 -}

39

-

_l

-

^{22 39}

5 861 -

l

^{- 10 511 29186}

Danske rødspetteomplantninger.

Til innplantning aY rødspette i Limfjordens indre «brecl- ninger» våren 1956, opplyser Fiskeribladet i februarutgaven, er det stillet til rådighet kr. 95.000. Til innplantningen anvendes rødspetter på 180 til 260 mm lengde innfanget i Nissum Brecl- ning eller i Nordsjøen utfor ThybOTØn Kanal i tidsrommet 15.

mars-15. april. Transporten foregår i kvaser.

Til omplantninger fra Nissum I\reclning og Thyborøn-om- rådct til Belthavet m. v. står det til rådighet 75 000 kr. Om- plantningene skal foregft i samme tidsrom som nevnt ovenfor.

De innfangete rØdspetter skal innbringes til Oclclesund eller til annen plass i den vestlige Limfjord og transporteres etter lagring til utplantningsstedene, Et mindre parti utplantningsrødspetter skal forsøksvis overføres direkte fra kutternes vad direkte til kvasene for videretransport fra fangc;tsted til utsetningssted. :Man vil ogs[t av forsøksmessige fnsaker forsøke å transportere et mindre parti av omplantningsfisken nedgravet i sand.

De danske fiskeriundersøkelser ved Grønland 1955.

Fra <<:fo'iskeribladet"s februarutgave gjengis nedenfor visse ut- drag av dr. Paul Hansens beretning angående ovennevnte:

Temperaturene over bankene i den første del av sommeren U temmelig høyt. lmicllerticl kom det i juli et kraftig innsig av polmTann slik at temperaturen over de sydlige banker falt sterkt.

Det kolde vann brakte en del is med helt opp til Fyllas Banke.

Det kolcle vann har etter beretninger fra det tyske havforsk- ningsskip <<Anton Dohrn» bredt seg langt nordpå i september- oktober, idet der i den periode fantes lave ten"lperalurer helt opp ptt Store Hellefiskebanke.

Om torskeunclersøkelsenc kan fØlgende meddeles:

Torskeyngel var til stede i meget Tinge mengde, hvorfor elet må antas at det i 1955 ikke er fremkommet noen rik årgang av betydning for fiskeutbyttet i kommende år. Blant de yngste ftrganger, som ikke inngår i det praktiske fiske, synes årgang 1953 å være en rik årgang, som antakelig vil inngå som undennålsfisk i det praktiske fiske i 1957, og i 1960 og følgende iir Yil den få betydning for sallfiskproduksjonen.

Til undersøkels~ av alder~sammensetningen av den del av torskebestanden som inngår i det praktiske fiske, er det i likhet med tidligere fu· innsamlet øresten med tilhørende lengde- målinger av torsk såvel fra unclersøkelsesskipenes fangster som fra grØnlendernes fangster fra de forskjellige fiskeristasjoner langs kysten, På bankene i Davisstredet dominerer årgang 1947 liksom i 195L1 i de fleste fangster, og de eldre årganger har meget liten betydning. Torsk tilhØrende denne årgang hadde en gjennom- snittlig lengde på mellom 68 og

72

cm, hvilket motsvarer vekt

på 3 og 3,!1 kg. Delte er passende vekt for torsk til saltfiskpro- duksjon. Argang 1950, som i 1954 begynte ^å vise seg i fangstene som undennålsfisk, er inngått i fangstene i større mengder særlig pft de nordlige banker. På den nordlige del av Store Hellefiske- banke utgjorde den således 4'7,5 pst. Gjennomsnittslengden av torsk tilhørende denne årgang var mellom 54 og· 58 centimeter, gjennomsnittsvekt 1,4 til 1,7 kg, hvilket betyr at de er litt for srriå til ^~l ba noen betydning for saltfiskproduksjonen.

I kyst- og fjordområdene har årgang 19·17 vært dominerende i de nordlige distrikter (Egedesminde, Holstenborg og Sukkertop- pen distrikter). I f'rederikshåp og Julianehåp distrikter synes særlig årgangene 19'19 og 1950 å være sterkt representerte. Ennå er det imidlertid undersøkt for få prøver til å gi et tydelig bilde av forholdene. ^{l pr~\ver} tatt i Godthåpsfjorden i februar, mars og april fantes sft godt som ingen torsk yngre enn årgang 1945.

Fangstene her p1·egedes av de gamle {irgang·er 1942, 19L10 og· 1938, altså 13, 15 o§ 17 ar gamle. Torskens vekst i denne fjord er så langsom, at fangstene lkke består av så stor fisk som man etter alderssammensetnii1gen skulle forvente. I Ameralikfjorden, hvor det i mai-juni ble drevet bunngarnfisl\e med helst utilfreds- stillende resultat, er fangstenes sammensetning helt annerledes enn i Godthåpsfjorden. Der er årgangene yngre enn årgang 1945 talrikest til stede med årgang 1950 som dominerende årgang.

Det er ennå vanskelig å forstå, hvordan alderssammenset- ningen av den grØnlandske torskebestand vil bli i fangstene i 1956. Argang 194 7 vil sikkert ha stor betydning for fisket i distriktene mellom Godthåp og Egedesminde på de utforliggcndc banker i Davisstredet. I fangstene vil elet dog inngå temmelig store mengder av mindre fisk av årgang 1950. Denne årgang·

sammen med årgang 1949 vil dog sikkert være av største betyning i Frederikshåp og Julianehåp distrikter.

:Med henblikk på studier over torskens vandringer er der i alt merket 2496 torsk på forskjellige lokaliteter på bankene i kyst- og fjordområdene.

Av dr. Paul Hansens beretning fremgår det også at kveiten, flekksteinbit, laks og ørret er gjenstand for systematiske under- syJkelser.

Mere fisk og høyere pris for fisk 1955.

Storbritannia

I henhold til en (lppgave i «The Fishing News» for 17. februar ble det i lØpet av 1955 i England og Wales ilantLDrai<.t 12 909 41'1:

cwt. ferskfisk til yenli ^L 3.'3 317 097 eller om lag

:t

2-11-7JA. pr.

cwt. sammenlignet med 12 G62 128 cwt., verdi ^.E 32 010 670 i 1954 eller omtrent

:t

2-10-4% pr. cwt. For Storbritannia var den ilandbrakte ferskfiskmeng·den betydelig· styJne enn ⁱ 1955, nemlig·

19054014 cwt., verdi ^.E 44514516 ellc::r om lag

:t

2.G-81fz pr. cwt.

mot 18 G38 373 cwt., verdi ^f "J3 2·16 692 eller om lag

:t

2-6-4~/1 pr. cwt. i 1954.

l'crsk og frossen ferskfisk leYert Storbritannia i 1955 av fremmede land n~tdde opp i l 7L12 15H cwt., verdi .E G 333 934.

Fransk importpolitikk.

l henhold til februarutgaven av <·\Vorld Fi~hing>> vil fiskeri- interessene i Frankrike i år !S'.iØre et energisk fors1Jk på it kon- trollere fiskeimporten. Dette ^Y il blant annet innebære et nøy- aktig studium av utbyttene de senere ^~tr, idet både fangsten og markedsforholdene lmr variert atskilJig. Nftr ctet er blitt lnakt pft det rene i hvilke perioder det franske fiske er minst kan det trekkes opp en plan. Utenfor disse måneder med minst fiske vil impor!en enten bli helt opphevet eller strengt kontTollert. Im-

Nr. 10, 8. mars 1956 portørkomiteen vil bli rådspurt og vil bli bedt om et nf')yere samarbeid i denne pohtikk for næringens beste.

Det er for Øvrig blitt beregnet ^~t franskmennene ikke kon- sumerer mer enn ^lG lbs. fisk pr. hode pr. ftr, og fiskerin;-cringcn forbereder derfor en propaganda kunpanje for ft ^få forbruket Øket. Det er blitt besluttet ^å gjrJre bruk av uvanlige metoder og et terningsspill i likhet med hcsteveddelrbpsspillene som spilles med terninger er blitt oppfunnet. Istedenfor hester og hindere har spillerne tdlere og skjær. Vinner blir den hvis kast produ- serer ^il tØrst fangst. Spillebordet er meget in teressa n ^1", da hver enkeltfisk vises og beskrives.

Marokko søker markeder.

Marokko skal til å gjøre et energisk forsøk pft å erobre mar- keder for sardiner. Storbritannia har ikke fornyet sine orclres, og resultatet av nylig foretatte undersøkelser av mulighetene i Øst· og Vest-Tlyskland samt USA sies ikke å ha ^v~crt gunstige.

Tyskerne fant prisen for hØy og amerikanerne at varen ikke passet for US-markedet. De eneste virkelige fremskritt er blitt gjmt i Frankrike, i franske kolonier og· mange av de britiske Afrika-besittelsene. ^I 1954 eksporterte .Marokko alt i alt til utlandet l 553 398 kasser, mens produksjonen utg·jorde l 700 000 kasser. ('World Fishing - februar).

Sveit's innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk januar 1956.

Nedenfor gis en oppgave over Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk. i januar 1956:

Januar Tonn Sv.frs.

Norge

..

.

. . .

^{42,5 85 889}

Danmark

.

'

..

^{186,5 461 823}

Vest-Tyskland .

.

^{55,7 97 499}

·Frankrike

..

.

. . .

^{4,1 17 713}

Italia .

. .. ^{. .}

^.

^.

^{0,1 320}

BelgiajLuxemburg 5,6 2'137:'5

Nederland

. .

35,9 145 941

Total 195G 330,5 833 784 Total 1955 371,6 827 67G

Italias innførsel av fiskevarer i januar ;november 1955.

Saltvannsfisk, fersk eller konservert fersk.

Total

.. . .

.

.

Herav fra:

Danmark Norge .

.

N eclerlancl ' '

Tyrkia

..

Japan

Sild, saltet, røket, t9Jrket.

Total . . . . . . Herav fra:

Nederland ..

Storbritannia ..

. . . .

100 kg·

308 606 70 156 86 220 Ei520 38 796 25 708

35 067 lG 347 17D3

1955 1000 L 6 '193 814

l 608 659 2111529 513 364 579 227 461 324

465 046 193072 2M727

1954 100 kg 203 310 54 721 73 127 12 719

23 287 11708 18 829

Nr. 10, 8. mars 1956

1955 Saltfisk (baccala o. lign.). 100 kg 1000 L Total

.. . .

.

. .

.

.

. 498 218 7 933 667

Herav fra:

Dan~nark

.. .

. ul 355 874 062

l'rankrike

.. . .

147 810 2 486 878 Vest-Tyskland ..

.. . .

23 604 ·150 683

Island

. . ..

_{146 239} 2 381 297

Storbritannia

.. . .

.

.

53 568 781 180

Canada

.. .

. 28 L143 621 611

Egel fiske

..

31 88G 255 089

Tørrfisk.

Total

.. . .

. .

.

.

. .

.

.

GO 172 3 085 046 Herav fra:

Island lO 956 !131 126

Norge

..

·19 211 2 t.i53 464

Italias innførsel av hermetisk størje

i

januar/november 2955.

1954 100 kg 361 224

91498 59 907 Il 579 106 564

36 887 37 300

5:3 781 10142 42 961

Fra hanclelsråd for Italia Oscar Angell har man mottatt fØl- gende rapport datert 22. februar el. å.:

:Med den offisielle statistikk som kilde gis nedenfor en opp- gave over Italias innf9Jrsel av hermetisk nedlagt stØrje i tiden januar--november 1955. Til sammenligning anfrJres også inn- førslen i mengde i det samme tidsrom i 1954. Oppgaven omfatter bare innf~orslcn fra de viktigste land.

TviakrellstØrje, hermetisk ned-

lagt i olje. 100 kg

To l al

..

.

.

. - .. . . . . 68 020 Herav fra:

Portugal .. . . 22 474

Spania

..

l() 647

Li bia

.. ..

. . g 7~19

Sp. :Marokko

..

H452

Sp. Ekv. Afrika 3 653

Italias innførsel av fiskemel i januar/november 1955.

1955 1954

1000 L 100 kg 3 186 ;)'15 7:5 137

982 020 33 542 891 159 11451 178 507 5 371 660 006 Il 372 172 828

Fra handelsrftd for Italia Oscar Angell har man mottatt føl- gende rapport datert 22. februar d. å.:

På grunn av Italias stigende innfrJrsel av eggehviteholdigc forstoffer (fiskemel, kjØttmel etc.) og Norges sz,kende andel i denne fonetning, sendes nedenstående oppgave over Italias innfØrsel i tiden januar-november 1955. Lignende oppgaver vil ogsft bli sendt fremtidig. Som kilde er benyttet den offisielle statistikk og oppgaven omfatter bare innfr-Jrslen fra de viktigste land.

Iviel, pulver og avfall av kjØtt, fisk og skalldyr, ikke egnet til menneskefØde.

'I'otal . . . . Herav fra:

Belgia ,ILuxem bourg Frankrike ..

Norge . . . . lu-gentina . . . . . . De Forente Stater ..

Svensk fiskerioversikt.

100 kg IOOll L :)1 765 536 275

3 259 30 087

5 021 38 88'1

26 060 302 666

5 937 63 037

"l G78 ~~9 W/3

I «Svenska Våstkustfiskaren»s fiskerioversikt den 25. februar skrives det, at is og kulde i stor utstrekning hindret elet Yest- svenskc fisket i den forløpne 14-clages perioden. Isdannelse innen-

ISO

skjærs har allerede i flere uker stoppet småfisket, men fra og med uken s::nn begynle 13. februar ble det i stor utstrekning også stopp for de større båtene. Uken forut var situasjonen ikke sær- lig bedre, for da hindret en arktisk ku l de med pinen de blest fisket i flere dager.

l Nordsjøen ·var situasjonen i det minste noen dager betyde- lig bedre og i uken som endte 11. februar ble det derfra iland- ført betydelige partier, mest hyse. På flere steder har det vært funnet så gode forekomster av hyse i Nordsjøen, at gamle erfarne fiskere sier seg ikke å ha vært med på noe liknende. Tråltrekk med fangster på 50-60 kasser hyse har ikke v~rrt uvanlige. Især har farvannene omkring Klondyke gitt gode fangstresultater.

En øket forekomst av hyse meldes også fra søre Kattegat.

No en lag har i den senere tiden fisket med Høganes som basis i fan·ann SV og V av Kulien, hvor elet på grunn av kraftig strØmsetting har va:.rt et onnåcle som de fleste dagene har Y<crt nesten fri for is. I'isket har også vært bra for disse båtene som har hatt dagsfangster på 30 ~t 40 kasser torsk og annen fisk.

En båt fra K yrkesund har fisket lange med liner vest av l! tsira og har gjort elet forholdsvis bra. Ved en anledning ble det sendt 200 kasser lange til Gøteborg med jernbane.

Sildefisket i Skagerak og Kattegat har på grunn av kulde og isdannclse bare forekommet i meget begrenset utstrekning

· og i uken son1 sluttet 18. februar var det praktisk talt stopp.

Noen flytetrållag som har ligget i Hirtshah har ved et par til- feller gjort mindre fangster på· Halsebanken.

Uken før prøvet noen lag lykken ved Egersund, hvor det ble påtruffet ganske gode sildeforekomster. På ett ~~ to døgn lykte:>

det flere av flytetrållagene å få sammen fangster på 700 til 800 kasser, stor pen sild. Noen av båtene kunne forsere isen og f9Jre fangstene til sven~>ke havner, men i en del tilfeller ble silden solgt i danske havner.

Alt brislingfisket med snurpenot ligger selvsagt helt 11ede og i trål har det bare vært tatt rent sporadiske fangster. I første uk(n fikk således 11oen flytetrållag utenfor den nordligste del av Bohuslenkysten og i siste uken ble det tatt mindre fangster nord av Vinga.

Straks fØr isen kon< hadde rekel.råle~:ne gode fangster, deb noen limers gange fra land, dels på dypet 3-'1 timers gange fra kysten. Hovedsakelig dreiet elet seg om reker som var på vei fra dypere til grunnere plasser for å gyte. I begge de siste ukene har vargvinteren stoppet rekefisket.

Det svenske fisket

i

1955.

I henhold tit en opgaYe i "Svenska Viistkuslfiskaren» for 25.

februar ble totalmbyttet av elet svenske vestkystfisket i fjor 161 190 tonn fisk, sild, reker og lever til en verdi av 91,7 mill.

S\-enske kroner, hv0rav '19 090 tonn til en verdi av 19,59 mill.

svenske kroner er blitt le\·ert direkte til utenlandske h:1vner. I direktelevcringene utenriks inngik 23 540 tonn levert i Danmark, 7540 tonn i Tyskland og 13 010 tonn levert i Storbritannia. \'er·

clienc Yar henholdsvis 8,41 samt 3,48 og 7,70 mill. sv. kroner.

Det samlede svenske saltvannsfiske ga i 1955 om lag 208 000 tonn ~ammenlignet med 193 300 tonn i 1954. Vcslkysten (i;ktc sitt fiskeutbytte med ca. l4 00.0 og fJstkysten silt med nærmere 2000 tonn. På sydkysten derimot var det tilbakegang på 500 tonn.

Alt i alt øket fangstverdien med 4,4 mill. kr. Vestkysten har for sin del 71 pst. av fangstmengden og 64 pst. av fangstverdien av Sveriges samlede fiske.

Eksporten av fisk og fiskeprodukter har i 1955 utgjort 91 000 tonn til en verdi <li' om lag 58,4 mill. sY. kroner. Der er stig- ning i mengden på 9000 tonn og verdien på ca. '1 mill. kroner

i forhold til 195c1. I disse tall er ikke medregnet direkteleveran- sene i D::mmark av skrapfisk, som i fjor utgjorde 10 000 tonn.

Importen av fisk øket mecl 10,3 mill. kilo og med nær ved 21 mill. kr. I alt ble elet importert 't6 800 tonn, verdi 86,3 mill.

kr. Av tallene fremgår det at importen kommer opp i en mengde på knapt halyclelen av eksporten. Det er blitt utbetalt 28 mill.

kroner mer for det importerte enn eksporterte. Forholdet skyldes at en stor del av importfisken består i ferske eller frosne fileter, som jo betinger meget hyJyere pris enn utilvlnzet fisk. Den sterkeste økningen i importYerdi faller som nevnt på fileter samt dessuten på ål, laks, sjØaure og annen finfisk samt konsener.

Eksporlen har hovedsakelig best~l tt av sild, makrell og tanke- artet fisle

Danmarks eksport av saltvannsfisk til Sveits fordoblet siden 1949.

Den danske fiskeriråden herr Ame Schreiber behandler i en beretning, som er innt:-ttl i «Dansk Fiskeritidende>> for 24.

februar, den danske fiskeeksport til Sveits. Den gjengis noe forkortet nedenfor:

I Sveiu har elet i forlØpnf' år på ny vært god fremgang. Der er således i løpet av årets førsre Il måneder importert mer salt- Yannsfisk enn i hele det foregående år. I de 11 måneder a'' 1%5 har Danmark hatt langt over halvdelen, nemlig 2500 tonn eller omtrent 500 tJnn mer enn for hele 1954. Danmark får altså en mereksport til Sveits på 500 tonn pluss det i desember leverte kvantum. Sf1 stor stigning i eksporten til SYcits har Danmark ikke hatt noe tidligere år. Danmarks samlede ek<>porl til Sveits av fisk og- fiskeprodukter runder i elet foriøpne ~r 12 mill. kroner. Mens Tyskland og Holland i de forlf6pne 11 måne- der har hatt omtrent den samme eksport som året før, muligens litt mindre, faller Norges eksport til Sveits i to avdelinger, idet den norske fileteksport er gått tilbake med et snes tonn eller ca. 3 pst., hvorimot den i begynnelsen av året nye eksport av frosne panerte fileter har gitt en ekspo1t, som pr. l. desember ifØlge sveitsisk importstatistikk belØper seg til I 86 tonn, verdi 503 000 s. francs.

Det er naturligvis umulig [t avgjfJre om Norge ville ha 1Jall lilsYarendc fremgang på sin alminnelige frosne fis l<, som det panarte kYantum utgj~lr, hvis man ikke hadde påbegynt eks- porten av den panerte. Jeg skulle mene, at i hvert fall noe av den panerte· filet erstatter den alminnelige frosne filet, men dog neppe så forferdelig- meg<'t. Der er og har fm fJvrig alltid

va~rt en kundekrets for panert filet i Sveits.

Danmarks ek~port av saltvannsfisk, som nå er blitt fordoblet siden 1949, noterer den største fremgang prt den frosne filet, men et vesentlig bidrag har flatfiskfilcten ytet. Den ,·ar praktisk tall et ukjent begrep for 5-G [tr siden. l de f9Jrste Il månedene a\' 19iJ5 utgjorde den GOO tonn.

Danmark har også e-n utmerket og stigende eksport av r9.>kt fisk, krebs og skalldyr. Ørreteksporte:n er likelet~es i fremgang for de f~årste I l mftneder av 1955 sammenliknet med tilsvarende iJeriocle i fjor. Danmarks eksport av ørret har i denne periode utgjort 92~~ pst. av Sveits samlede ørretimport. De resterende

7Y:'!

pst. er blitt levert av Tyskland, Frankrike og ~talla.

lfØige tallene for de fr>rste 11 mimecler av .l !.J5!5 fremgftr det, at den sveitsiske ituport av Jiskekonserves er steget sterkt og·

ligger mer enn 1000 tonn oycr den tilsvarende periode [tret før.

Der er altsft i 1955 en utpreget tendens til et rJkt fiskeforbruk i Sveits.

pe

h9Jye priser på andre levnetsmidler, da ff.>rst og fremst pft kjØtt, har en medvirkende flrsak til dette.

N<h' den frosne filet har så god fremgang i Sveits, skyldes

Nr. l O, 8. mars 1956 dette at distribusjonsapparatet er brakt på hØyde med moderne utvikling. ·Man kan k_i!·lpc den frosne filet <<Olll hjylrnet>> og enhver husmor Yet hva det betyr ~l kunne gjrare sine innkjØp i

na~nneste nabolag. Derfor JJar salget av den ferske fisk i SYeits tendem til stagnasjon. l\Jan må lØpe etter den ferske fisk; den kommer ikke til husmoren. Hvis den ferske fisk skai gjøre seg håp om fremgang i Sveits nd den sette propaganda og clistri- bul.Ting i o'·ercnsstnnmelse med moderne krav. Jeg vet godt, at det i dag er vamkclig å skaffe kvalifisert arbeidskraft til ut- videlse av handelen med fisk, men i noen utstrekning kunne det rådes bot pft deUe problem. Den ambulerende handel i Sveits er slett ikke talt i bruk i noen strJne utstrekning, særlig ikke nftr man tenker pft h\·ordan man i Frankrike har forstfttt ft utnytte mulighetene. Jeg kjenner bare et fiskeprodukt i Sveits, hvor distribueringsspyJrsmftlet er utnyttet fullt ltt og markedet mettet. Det er levende ørret. Overalt og til hver en tid kan man få denne Yare.

I Sveits spises

2y

₂ kg fi~k om fn·et pr. hode. Hvis propaganda og distribueringsspørsmfllet ble lyJst, hvilket er en sveitsisk opp- gave, ville fiskeforbruket kunne settes betraktelig opp.

På fiskchermetikkområdet har vi ikke store sjanser i Sveits, ltvor hovedvekten især ligger pft hvitkjØttet, tunfisk og sardinen, begge i oEvenolje. l'ft et område ville jeg tro, man kunne ha en sjanse til å slå gjennom, forutsatt at man kan finne den rik- t.ige formel og og gjøre noe Yed det.

Vi har en utme:rket eksportvare. som heler kaviar. Den er mange steder meget etterspurt. lVIan kan bare se på et land som for eks. :Marokko, hvor der gjennomsnittlig hele fn·et rundt er en eller annen offisiell mottakelse. Ved hver av disse mottakelser blir dansk kaviar budt rundt. Jeg har personlig erfaring for at sveitserne liker denne vare, og jeg bruker den selv til gaver.

Når gavene ikke kommer ofte nok, spØr man meg hvor de blir av.

Ulempen ved Sveits er at man ikke mft innfrbre farvede lev- netmidler; man m~t helJer ikke benytte ordet kaviar, nfn det er erstatning.

Man behøver dermed ft finne et godt navn på produkl et, idet ulempen ved påbudet om farvingen Ycl m?t kunne ovcrYinnes.

What «Couldn't Happen» Has!

Nedenfor gjengi·> den førs[C havparten ar den redab,ionclle lederen i «Fish Trades Gazettc" for 25. februar:

«Hvor mange fiskehandlere har ikke Yandret rundt om i en eller flere av de nye !'narkjøpsbutikkenc (seH-senice supennar- kets), som g-ror opp som paddehatter i London og omegnen, og trukket på skuldrene ved synet av de familia:rc og velkjente

Ekkolodd

Nr, l O. 8, mars 1956

frossenfiskpakninger i sine utstillingskabinetter, og har tillits- fullt beroliget seg sdv med - <<ing·en ferskfisk, ingen grunn til alann>>.

Denne holdning har en mengde detaljhandlere inntatt i etterkrigsårene når som helst de støtte pft og fØlte utfonlriugen i en ny tendens eller utvikling. Ta for eks. konsmnentpakningen.

Den ble betraktet med hårdnakket kjØlighet av sft mange fiske·

handlere, . at tyngden av denne handelen, som utviklet seg sft hurtig, gikk tapt for detaljhandelens spesielle f~'>kebransje;·

kanskje for alltid.

Men dette <<hvOTfor bekymre seg, cle kan ikke selge ferskfisk>>

er fremdeles den fremherskende mentalitet - i ll\ ert fall inntil de selvsamme fiskehandlerne «tar seg en tur rundt i den SHar- kjØpsforretningen vi peker på i denne utgaven, og får sitt livs forskrekkelse. Ja, det <<Uluulige>>, det «ugjØrlige>>, det <<ulønn- somme>>, ja elet <<rent ville - fantastiske - utrolige>> har hendt:

FERSKFISK SELGES l EN SNARKJØPSFORRETNING, FER- DIG INNPAKKET OG PRISET - OG HVA !viERE ER - VAREN SELGER SEG DOBBELT SA HURTIG VED SELV- BETJENING SOM VED DEr\ :MERE ORTODOKSE OG ^SÅ·

KALTE UERSTATTELIGE METODE HOS «SPESIALIST- li'ISKEB AND LE REN,,.

Nei, vi prØver ikke å skremme de tapre. Det er ikke nØd- vendig å Ja seg alarmere. Men det er all grunn til at detalj- fiskehandleren fØlger våkent med i det som ^~kjer og gjØr seg fortrolig med at det som har vært heldig gjennomfØrt ⁱ en snarkjØpsforretning snart også vil bli gjort i en annen.>>

Ny stor «fish stido> fabrikk i Grimsby.

I henhold til Fish Trades Gazette>> for 25. februar har fir- maet H. :Mudd and Sons Ltd. i Grimsby satt i gang en ny fish stick-fabrikk som ligger i na:rheten av Grimsby fish docks.

l~abrikken har en gulYflate p~t 7500 kvadratfot (eng.) og ble reist i lØpet av 4 måneder og ble umiddelbart etter fullførelsen tatt i bruk på midlertidig basis.

For tiden utføres dekkingen av fiskestykkene med røre og·

brødknunler med h[ind, men når fabrikken blir fullt utstyrt i lØpet av en måneds tid, skal denne prosess utføres av to spesial-

ma~kiner hver med en kapasitet på 18 000 fish sticks pr. time.

De kvinnelige arbeidersker som vil bli. ersattet av disse maski- ner -vil ela bli satt i beskjeftigelse med pakking av stykkene. Til dette arbeid finnes elet ikke noen maskin på markedet, og spesialistfhmaene tror heller ikke at det vil bli oppfunnet noen.

:Målet for fabrikasjonen er l 000 000 fish sticks pr. uke. På manuell basis har fabrikken nådd opp i 40 pst. av dette kvan- tum.

Bare l1alvpartet< av det påtenkte bateri av stekemaskiner er blitt installert. :Mesteparten av behandlingen og transporten av stykkene vil bli utfØTt på transportbånd, som heller ikke er levert.

Skottene mener at drivgarnfisket bør oppgis og istedet ta fatt med trål.

FØlgende gjengis fra «The Fishing News>> for 24. februar:

Bærer det mot slutten for drivgarnfisket, spør The Fishing News og skriver, at det blir gitt svar på dette om kort tid når skipper George Forman på <<Star of l3ethlehenl", tidligere vinner av Pnmier Trophy, har fått eksperimentert med dansk trål- bruk i farvannene i nordØst.

Skipper Forman følte seg overbevist om at de kontinentale fiskere lå langt foran sine skotske kolleger på sildefiskets om- r[ltle, og reiste til Dzmmark for å sl u dere fangst teknikken som

152

danske fiskere foretrekker. Da han kom hjem fremholdt han, at det var meget ^å lære av danskene.

Han mener at alle grener av den britiske :-.ilclenæring er tilbakeliggencle i mange hensender, og· som eksempel nevnte han metodene for lossing av sild i Danmark sammenlignet med

Skottland.

I Storbritannia skaper lossingen i kurver iblant uenighet' og er dertil en altfor langvaTig losseprosess for en større fangst.

Dauskene gjØr den samme jobben med grabber og kan losse en fangst på 150 crans i løpet av et par timer, mens lossingen i Storbritannia ville ta minst tre gang·er så lang tid.

Skipper Forman besøkte fØrst Esbjerg, som har en flåte på 600 fartØyer, hovedsakelig beskjeftiget i sildefiske, som også ];;an omstilles til snnrrevadfiske.

«Havnen er mer eller mindre selvforsynt, og har i direkte tilknytning· til fiskerinæringen fabrikker som omfatter forar- beidelse ai' vinsjer, gamfabrikker, repslagerier, hennetikkfabrik- ker og fiskemelfabrikker. Fiskerne selv driver en melfabrikk p:1 kooperativ basis. Den kj)bper på elet åpne marked i konkurranse med de andre fabrikker. Hoveclgrenen i hele traden er f01 bundet med fiskemel og biprodukter.>>

,,Ytterst lite sild blir konsumert i Danmark. Et kvantum fersksild selges til Tyskland, men svært lite forarbeicles til ldp- pers og eler er ingen salting.>>

Fra Hirtshal'i pJ. nordspissen av Danmark tok skipper For- man en tur i en av cle lokale båter.

F'or tiden brukte man ikke Larsen-trålen for pelagisk silde- fiske, men en bunntrål, fordi silden nå befant seg ved bunnen.

To trekk ga 45 kurver. Båtene flest var på om lag 65 fot med 150 hk motorer.

Kun et manns!wp på fire er dminnelig ombord i disse båtene som fisker nær kysten. .

Skipper Fonnan tilfØyet: <<Her tillands, hvor sortering av fang- stene for hjemmemarkedet er påkrevd, måtte man ha et større mannskap. Det er imidlertid intet ⁱ veien for vår flåte kunne benytte samme metode.»

I en uttalelse om trålens virkninger på silclebankene, medga skipper Forman at en utstrakt ^trålin~ ble drevet av kontinentale fiskere, men at det var hans mening at ingen fiskerikonvensjon kunne stoppe dem fra å gjøre seg et levebrØd på den måten de gjorde og alltid hadde gjort.

Han tilføyet at silden fredet seg selv fordi den opptrådte på forskjellig sted til forskjellig årstid.

Skipper Fonnan var spesielt imponert av samarbeidet innen de forskjellige grener av den danske fiskerinæring.

Bruken av den nye trålteknikk vil bli fulgt med skarp opp·

merksomhet av de nordØst-skotske fiskere, som har holdt på at clrivgarnene er det ideelle middel for sildefiske i farvannene utfor deres kyst, og som forfekter at de kontinentale fiskNes eksessive tråling sprer gytestimene, hvilket fører til små fangst·

utbytter som for eks. under siste East Anglia-sesong.

Etter å ha sett trålen i arbeid understreket skipper Forman, at elet ikke skulle koste ham noen vansker å lære opp mann- skapet sitt i den nye fremgangsmåten uten å gå til danske far·

vann i en prøveperiode.

Skotske sildeskippere til Sverige for å studere sildetråling.

<<The Fishing News>> opplyser 24. februar, at et selskap sk'Jtske og engelske clriverskippere under ledelse av teknisk Jzonsulent i Hening Inclustry Eoard :Mr. Andre;v Anderson skal dra til Sverige luftveien deu 9. mars.