42. årg. Bergen, Torsdag 19. april 1956 Nr. 16

FISKETS GA

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

42. årg. Bergen, Torsdag 19. april 1956 Nr. 16

Abonnement kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr.år.

Anonnsepris: Pristarifffåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 30307, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".·

Fiskerioversikt for uken som endte 14. april 1956

Værforholdene i uken som endte 14. april var kjølig og noe urolig, i Finnmark delvis dårlige. Skreifisket ebber fortsatt ut, men det er ennå endel fisk igjen i Lofoten. På Yttersiden av Lofoten var det bra fiske.

Vårfisket i Finnmark var lite grundet uvær som voldte 3 dagers landligge.

Fiskeriene fra Møre og Romsdal .og sørover er på et overgangsstadium.

Det rustes for bankfisket og makrellfisket. Et forholdsvis omfattende for- fangstsildefiske fant sted på Sunnmøre, men andre steder var det heller smått om sild. loddefisket hadde et par gode driftsdøgn. De første sel- fangerne er hjemkomne til Ålesund.

Torskefiskeriene:

Det var 3 dages landligge under vårfisket i Finn- mark) som fortsatt gir mest utbytte for garn i Øst- Finnmark, hvor noe også fåes på loddeline. I Øst- Finnmark ble det litt likere på garn. Ukefangsten ble 1383 tonn torsk, hvormed det i alt er fisket 5075 tonn mot 5008 tonn samtidig i fjor. Det er hengt 1908, saltet 2201, iset etc. 966 tonn, produ- sert 1264 hl datnptran, saltet 811 og iset 26 hl rogn.

Det deltok 716 båter med 3266 mann mot hen- holdsvis 740 og 2818 i fjor. Fisken veier 2,5 kg pr.

stk. Utenmn torsk ble det ilandbrakt 112,1 tonn hyse, l;± tonn sei, 0,8 tonn brostne, 5,7 tonn kveite, 7,1 tonn flyndre, 18,5 tonn steinbit, 6,9 tonn uer og l, 7 tonn blåkveite, som inklusive ukens torske- fangst på 1383 tonn gir satnlet ukefangst på 1537 tonn tnot 1513 tonn uken før.

Tro1ns:

I uken foregikk det en del fiske i Berg og Tor- . sken (mest med line), som ga tils. 110 tonn. Fylkes-

partiet utgjør denned 8443 tonn tnot 10 000 tonn satntidig i fjor. Det er hengt 870, saltet 6376, iset etc. 1197 tonn, prod. 3270 hl damptran, saltet 1153 og iset 2363 hl rogn.

Vesterålen) Yttersiden:

I \lesterålen var det ikke større fart i fisket. Deri- tnot ble det fisket godt for Borge og GimsØy på

Yttersiden. Ukefangstene var: Andøya 52, Nyksund 68, Bø 18, Borge 250 og Gimsøy 161 tonn. Satnlet er det fisket for Vesterålen 9157, Yttersiden 2158 - tils. li 315 tonn tnot 6271 tonn i fjor. Det er hengt 2774, saltet 6279, iset 2262 tonn, prod. 5706 hl datnptran, saltet av rogn 2315 (derav sukkers.

849), iset etc. 2847 hl.

Lofotfisket:

Det har ytterligere vært stor avreise fra Lofoten.

For Værøy og Røsts inner- og ytterside er det

bra n1ed fisk, ellers tynt. Ukefangsten ble 2428

Nr. 16, 19. april 1956

tonn, og i alt er det fisket 62 285 tonn n1ot 42 896 tonn i fjor og 42 068 tonn i 1954. Det er hengt 29 216, saltet 28 091, iset etc. 4969 tonn, produsert 31 555 hl damptran, saltet av rogn 24 668 (derav sukkers. 8673), iset etc. 5650 hl rogn. I siste uke deltok 845 båter med ,2828 rnann i fisket (i fjor 672 - 1949). Fiskepartiet fordeler seg med 21 406 tonn på garn, 14 515 på line, 8793 tonn på juksa og 17 571 tonn på not. Kun 4 notfartØyer var til stede i fatTige uke.

Helgeland-Salten:

Helgeland hadde en del fiske i siste uke. Par- tiet for disse distrikter er nå på 346 tonn mot 43 tonn i fjor.

Vihna-fisket ga i uken til 7. april 85 og i siste uke 48 tonn. I alt er det fisket 999 tonn mot 350 tonn i fjor. Det er hengt 317, sal tet 516 og iset 166 tonn.

I Sør-TTØndelag var ukefangsten 10 tonn og i alt er det fisket 357 tonn n1ot 161 tonn i fjor.

La·ndets tonkefiske utviser pr. 14. april tilsarn- n1en 108 908 tonn rnot 80 400 tonn i fjor og 63 139 tonn i 1954 sarntidig. Det er hengt 36 417, saltet 55 710, iset etc. 16 781 tonn, prod. 50 908 hl darnp- tran, saltet av rogn 32 558 hl (derav sukkers. 9522), iset etc. 13 508 hl rnot ifjor henholdsvs 31 783 - 33 263- 15 354- 39 407- 27 712 (6947)- 19 234.

I TToJns ble det for øvrig utenom

sk~rei

fisket 50 tonn annen fisk, hvorav 9,4 tonn brosn1e, 3 tonn hyse, 3,3 tonn kveite, 26,2 tonn uer, 4 tonn stein- bit sarnt 2,9 tonn reker. For Andenes rneldes det at uerfisket så smått er kmnn1et i gang.

Levenclefisk:

Det minker rned tilgangen på levende torsk. I uken utgjorde tilførslene av levende torsk fra Levendefisklaget til Bergen 24 tonn, Oslo (16.

april) 18 tonn. Trondheirn intet. Bergen hadde dessuten fra Sogn og Fjordane 5 tonn og Horda- land 3,5 tonn lev. torsk san1t fra Hordaland l tonn lev. småsei.

Banhfishet) hystfishet:

Fiskerne Tuster seg nå til banklinefisket.

NlØTe og Romsdal hadde ukefangst på 177 tonn, hvorav 89 tonn fjordtorsk, 20 tonn sei, 22 tonn lyr, 14 tonn lange og brosrne, 22 tonn hyse.

Sogn og Fjorda'ne:

MålØy og omegn hadde ukefangst på 109,5 tonn, hvorav 3 tonn torsk, 95 tonn sei, 2 tonn lange, 4 tonn brosrne, 4 tonn hyse og l tonn kveite.

H onlalancl:

Det rneldes mn ukefangst på 33 tonn, hvorav mntalte 4,5 tonn lev. fisk, dertil 1,5 tonn sløyd torsk, 23 tonn sei og lyr san1t litt lange, bros1ne, hyse og hå.

Rogaland hadde ukefangst på 90 tonn fisk, Shage- Takhysten 60 tonn fisk og 2 tonn fjordsild, Oslo- fjoTden (Fjordfisk) 8 tonn fisk og 5,5 tonn fjordsild.

Slwlldyr:

.Av reker hadde Oslofjorden 6,5 tonn kokte og 3,5 tonn rå, Skagerakkysten 8 tonn kokte og 5 tonn rå, Rogaland 8 tonn kokte og 40 tonn rå, lVIålØy 0,5 tonn, l\JJ yJre og Rmnsdal 3 A tonn og Troms 2,9 tonn.

J11ahrell:

Fra Kristiansand opplyses det at Flekkerøy- fiskerne rnuligens prøver etter Jnakrellen nå.

Sildefisket:

Av forfangstsild hadde distriktene sør for Bergen 170 hl, av blandingsvare (13-19 og 20-34) 250 hl og av småsild (13-16,5 crn) 309 hl. Distriktene nord for Bergen inntil Stad hadde henholdsvis: 220, 170 og 2900 hl. Distriktet Stad-Buholm,sTåsa hadde i uken (på Sunnmøre) 4 7 288 hl forfangstsild, hvorav iset f. eksp. 2965, saltet 181, hermetikk 288, sild- olje 32 446, agn 11 372, innlandet 45 hl, sarnt av srnåsild til sildolje 531 hl.

I Nord land ble det fisket 1170 hl sn1åsild, hvorav på Ofoten 620 og Helgeland 550 hl. For øvrig i Nord-Norge var det intet sildefiske.

Lodclefishet:

Mandag og fredag ble delvise fangstdager, lør-

dag full fangstdag· rnens det var landligge de øvrige

dager. Ukefangsten kon1 likevel opp i ^{106 240} hl levert til industrien. Ticlligere er det fisket ^{234 600} hektoliter.

Selfangsten:

«Polarbjørn» er hjemkom1net til Ålesund fra Nyfundlanclsfeltet 1necl 14 000 dyr og 200 tonn speldz. Fangsten har forlØpt meget godt på dette felt, hvor også de øvrige 9 norske deltake1·e har 1neget gode fangster. Sa1ntidig kmn «Hvalrossen»

fra Vesterisen med 14-00 dyr og 40 tonn spekk.

Summary.

ln the week ending AjJril 14th the weather con- ditions were cold ancl variable.

In Finnmark county stonny weather hmnjJered all fishing for thr"ee days. The catch of young r.od this week mnounted to 1383 tons and of other kinds of fish to 154 tons. This gives a total catch of 1537 tons against 1513 tons in the week ending AjJril 7th.

The landings at p01·ts of Troms amounted to 110 tons of matw·e cod (skrei) and 50 tons of other hincls of fish.

The Vesterålen dislrict has still some cod fishing with landings this weeh of 137 tons. On the grounds off the ocean side of the Lofoten Islands rather good hauls we'J'e taken with nets and longlines. A quantity of 411 tons of nwtur e c od (shrei) was landed.

The fishermen are leaving the main Lofoten jJorts. At the end of this week on ly 84 5 boats re- mai ned against 1631 boats at the end of last weeh.

The catches) however) were relatively good) and amounted this week to 2428 tons. The total Lofoten catch so fa'J' amounts to 62 285 tons against 42 896 and 42 068 tons on the corresjJonding dates of 1955 and 1954. Next weeh's ojJerations will jJrobauly end the Lofoten season.

South of Lofoten some nwture cod is still taken at Helgeland) the Vikna Islands and at Sør- T"''Øn- dclag.

The total cod jYroduction amounts to l 08 908 tons against 80 400 tons last year. Of cod 36 417 have be en sold for dry ing) 55 71 O tons for curing) 16 7 81 tons for fresh jJW'jJose. A quantity of 50 908 hectolitres of stemn refined cod li·uer oil has been jJroduced) 32 558 hectolitres of roes ha·ue been cu:red) and 13 508 hectolitres canned or iced for·

cxjJorts.

The fishermen f1·om NlØre og; Romsdal and the

Nr. 16. 19, april 1956

fishermen frO'Jn other districts on the west coast are filting out for the deejJ sea longlining season) and the fishennen on the south coast for the mackerel season. Presently the landings at parts in Southern Norway are less suustantial. Same saithe) jJollach, snwll quantities of haddocks and cod are landed.

I-i errings of mixed size and jJartly p o or qualities are lancled at different jJorts between Bergen and Aalesund. Tlu:s week's landi·ngs mnounted to same 51 000 hectolitres most of which were sold for meal jJrod·uction and bait.

At Finnmarh l 06 240 hectolitres of cajJlins we1·e landecl at VararLgerfjord jJorts. This quantity was secured in the cource of ane whole and two jJartly ojJcratiorwl days.

Eksportutvalget for frossen fisk og filet, Oslo.

Det vises til oppgave over medlemmer med varamenn Fiskets Gang nr. 10, 1956.

Fiskeridepartementet har funnet å burde utvide antallet medlemmer med 2. I henhold het·til har departementet den 10.

mars d. å. oppnevnt direktØr Emil Petersen og direktør Harald Throne Holst som medlemmer av utvalget med direktØr Char·

les Robertson og avdelingssjef Herman Bryn som varamenn for henholdsvis direktør Petersen og direktØr Throne Holst.

Ny litteratur i Fiskeridirektoratets bibliotek.

Aksjon i De forente stater mot import av fiskefilet. (Norges utenrikshandel 1956, 105-107).

. Antibiotika i stedet for kjØleutstyr ombord i trålerne? (Norsk pelsdyrblad 1956, 67).

Ball, H.: Arbeidsproduktivitat und Mechanisierung des fisch·

fanges in der USSR. (Deutsche Fisch-Zeitung 1956, 6-9).

Bendiktsson, Sveinn. Sildarverksmidjur rikisins 25 ara. (Ægir 1955, 324-340).

Castell, C. H. [m. fl.]: Spoilage of fish in the vessels at sea, 2. Treatment on the deck and in the hold. (Journal Fish·

reseaxch board, Canada 13 (1956), 21-39).

Dyer,

vV. J.

& M. L. Morton: Storage of frozen plaice fillets.

(Journal Fish.reseaxch board, Canada 13 (1956), 129-134).

«Elektroniskt oga» lokaliserer fiskstim. (Ostkusten 1956, nr. 2, 19).

[Ferskfiskforskrifter]. Endring av Ferskfiskforskriftenes § 20. Be- stemmelsen om hyse. Bergen l. desember 1955.

Flatla,

J.

^L.: Praktiske foringsforsøk med sildemel av nitritkon- servert sild til storfe. (Fiskeridirekt. skrifter, Ser. Tekn. un- dersøk. vol 3, no. 4, 39-40).

Forsøk med natriumnitrit og sildemel av sild konservert med natrimnnitrit til kyllinger. (Fiskexidir. skrifter. Ser- Tekn.

undersøk. Vol 3, no. 4, 65-86).

Garcia, M. A.: Labm accidents law of the republic of Cuba and its application to the fishing industry. (Proc. Gulf, Garibb.

fish.inst., vol. 7, 109-113).

Gran, C. R. & M. A. Williams: Fish meals as amino acid sources in chick rations. (Comm. fish.abstr. 1956, no. J, It:)).

Nr. 16, 19, april 1956.

Rapport nr. 11 om skrei- og loddetorskfisket pr. 14/4 1956.

. Kg fisk

pr. l

Anvendelse Le Y er Rogn

Uke- An- Total- Damp- til

fangst 100 stk. Tran- tall Antall fangst Saltet Fersk tran annen Fersk

Distrikt pro- fiske- Hengt fross. tran Saltet mm.

fisk Hl lever

l

^{sent mann}

tonn sløyd fark. tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark

l

i ^l

¹¹⁵⁶⁹⁵

l ₂₄₄₇ i

vinterfiske ... - - -

-

^{1111 10967 3617}

7102 l ^-

¹⁴³⁶

Finnmark vårfiske 1383 250 1500 43 716 3266 5075 1908 2201 966 1264 -

l

811 26

Troms . . . 110 350 1200 40 54 154 8443 870 6376 1197 3270 ^l 1153 l 2363 Lofotens opps.d . . 2428 320/390 950/1150 49

r)

^{845 2828 62285}

^l

^{29225 28091}

l

⁴⁹⁶⁹

^l

^{31555 l -}

r)

^{24668,3) 5650}

Lofoten forøvrig } 549

l

^{280/420 900/1200 42/50 171 11315 2774 l 6279}

4) 2315 5) 2847

Vesterålen .... ^- 2262

l

5706

Helgeland, Salten 177

- -

^-

- -

^{346 211 l 12 123 49 8) -}

251 76

Nord-Trøndelag .. 133

-

^-

^-

^-

^-

^{999 317 516 166 l 330 - 256 11) 163}

Sør-Trøndelag

..

10

-

^{- -}

-

^{- 357 1}

51 305

^l

25

^{9) 41 21 ;10) 179}

Møre og Romsdal - ^{- - - -} - 4393 - 1217 16) 3176 1607 - 862 ¹7) 768

l

Tils. 4790

l ^- l ^- l ^- l

¹⁷⁸⁶

^l

6248 108908

l

36417

l

55710

l

16781

1, ..

50908

l

41

l

32558

l

13508 Sammenlikning med tidligere år.

Finnmark

År Lofotens

l

^{Vårf. Troms}

Vinterf. opps.d.

956 til 14/4 15 695

l

^{5075 8443 62285}

955 - 16/4 12 976 5008 10000 42896 954 - 17/4 6 828 2721 5169 42068 953 -¹¹/4 7 087 2449 3203 44830 952 - 12/4 13 625 1930 5137 82947 1

1 1 1 1 l l l l l

951 - 14/4 10 819 3682 5399 113081 950 - 15/4 11968 5182 9707 69119 949 - 16/4 8 246 1742 4672 65678

948 - 17/4 10 210 69721

947 -¹²/4 12 667 2268 )· 9911

842 17731 141633 l

l 956 ^{• • • l} 955

....

År

4872

119341

²⁰⁹⁴

l

3697 1732 2793

l

!

Anvendelse biprodukter

6.:2

:B~~ ~~

51

^::el

s

~ ^{1-1 el)~~ <V b.()-j.J} o el) o..., ro ro :> ^~ ro _~;±:! ~.~

~.b ~ro.b ro

C/l

15728 10749

....,

b.O~

~=l ~ el) o

:r::...,

956til14/4 509081 955 - 16/4

41 132558 13508 129215 39407 13 27712 19234 23446 954-¹⁷/4 37170 138 24148 10992 18443 953 -¹¹/4 34904 172 15052 10908 16931 952 - 12/4 72489 509 27236 21496 21875 951 - 14/41107507 1077 45595 25395 42016 950 - 15/4 67236 296 36512 17453 26334 949 - 16/4 49166 137 25652 17991 10699

l

948 - ¹⁷/4 l

1 l l 1 l l 1 l

l 947 -¹²/4

47449,1985

102033 4142 20523 25652 10162

l

39387 30014 42357 1956

1955 -_{- l} -_{- l} --_{- l} -_{- 1}5905 7204

1

l

Tonn sløyd torsk Lofoten

forøvrig og Vester- ålen 11315

6271 4312 3932 8344 10196 10624 7206 11522 23952 2774 1518

....,

el)~

;±:!~

ro o

Cf) -jol

28091 14372 18675 23394 50659 62944 36238 29528 43217 85320

7285

l

3571

l

l

Helge- Nord- Sør- Møre

land- og

Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal

346 999 357 4393

43 350 161 2695

63 ^- 283 1695

48

-

^{66 2618}

101 - 148 1961

119 423 222 3309

178 ^- 358 2299

225 54

l

^{423 2681}

448

l

¹¹²

l

^{634 3616}

^l

598 303 1303 2505

1000 stk.

92

l

272

l

96

!

1201

10 10 42 725

l

Lofoten

~ _{l ...}

~:a ~::a

~&~ ^O.,,.cj 100 stk.

C/l C/l~ s~ ^{b.O..., C/l}

~

8

o o ^el) ~ ~ sløyd ro ro _{p:;~ ~ ~.0}

~'+-'-jol

~.b fisk veier

b.O ^<il 1-1

o ^C/l

4969 31555 124668 5650

l

^320/390

5078 23836 21357 10167 360/390 4950 27485 20888 6419 360/430 4505 26101 12335 5598 360j430 10413 56675 22327 12233 350;420 8121 87867 40908 14804 340/420 6527 47116 28765 7713 350/450 25451 38583 21170 10842 380/430 16342 131032 16966 113734 370/410

l

13956 175947 27773 15438 350/400 1000 stk.

~~~~ l = ^l = l = l

l Anvendelse torsk -- Fersk Hengt Saltet

Tils. og

tonn tonn fross.

tonn 1089081 36407 55710

l

¹⁶⁷⁸¹

80400 31783 33263 15354 63139 22295 28044 12800 64233 20496 33642 10096 114193 25977 68136 20080 147250 48546 82160 16544 107639 32273 60970 14396 90927 13430 35069 42428 108442 12995 58228 37219 201534 48112 118698 34724

2906311

⁹³⁴⁵

^l

¹⁵¹²⁹

l

4589

21276 8300 8964 4012

l

l

Deltakelse

Kg fisk

Kjøp~ l Fl•k•·l ^{l ~ ~}

pr. hl

lever

l

fart. fark. Fiskere ~ [ 950/1150

l

5

l

⁸⁴⁵

!

^{2828 49}

1000/1100 1 1949 672 69

830/970 ^- 387 1136 51

850j1070 10 1933 7931 49 840/1000 10 1156 3844 50 830/1020 14 1572 5753 50 800/1000 4 791 2816 50 1080/1100 3 849 3274 49

950/1080

2~ l

^{775 3185}

l

49

950/1120 1803 6849 47

11 =l= l= ^l

1) Herav 172 garnbåter, 371 linebåter, 298 iuksabåter og 4 notfartøyer, hvorav i Øst-Lofoten 34-81-46-0, Vest- Lofoten 118-210-250-4, Værøy og Røst 20-80-2-0. Det er fremmøtt 171 laudkjøpere, 5 kjøpefartøy og er i drift 36 tran- damperier. ²) Herav skarpsaltet 15995 hl, sukkersaltet 8673 hl. ³⁾ Herav iset 1452 hl, til hermetikk 4017 hl. og til dyrefor 181hl.

4) Herav sukketsaltet 849hl. 5) Herav til hermetikk 174 hl. 6) Herav 683 tonn til hermetikk. 7) Herav 243 hl til hermetikk.

8) 169 hl. lever uten nærmere angivelse⁹) 244 hl. lever oppgis å være iset. 10) Herav til hermetikk 22 hl. 11) Alt anvendt til hermetikk.

Nr. 16, 19. april 1956

Fetsild- og småsildfisket 1/1 - 14/4 1956.

---

^..

Finnmark-Buholmråsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl Fersk eksport ... - Saltet

...

^-

Hermetikk

...

- Fabrikksild ... 11352 Agn

...

'

....

^'

... -

Fersk innenlands

....

23 I alt 11 375

Stadig færre svenske yrkesfiskere.

hl hl

-

^{2 965}

6 363

1154 l ₂₈₈

l

26 805 ! 79 003

- 24 659

-- 49

27 965 107 327

Ut-

landet.

IfØlge «Svenska Vastkustfiskaren» for 10. mars synker antal- let svenske yrkesfiskere stadig. Det samlede antall yrkesfiskere, som i Sverige i 1938j39 utgjorde 13 664, hadde i 1954 minket til 11 731 og minker nå med 500 til 700 pr. år. I samme periode har imidlertid fangstmengden Øket fra 119 000 tonn til 208 000 tonn.

Det er et godt bevis på den rasjonalisering og den økende pro- duksjonen, som har funnet sted innen yrket.

Nytt «super-fiskemel».

I Canadian Fisherman's marsutgave skrives det, at et «Super- mel» fremstillet av innvollene av torsk og hyse muligens snart komme1· i handelen.

Undersøkelser med hensyn til bruken av melet utføres nå ved Dominion Experimental Farm i Nappan, N.S.

:Melet av den nye typen, uttaler Dr. Henri Fougere fra At- lantic Fisheries Experimental Station, kan forarbeides av fiske- innvoller som nå kastes overbord i forbausende mengder av fiskerne. Han anslår det kvantum en enkelt tråler dumper overbord i løpet av et år til 300 tonn. Dette tepresenterer ikke mindre enn 60 tonn av det nye tØrkede innvoll-melet.

Fremstillingsmåten ved omdanning av innvoller av torsk og hyse til mel er enkel. Innvollene plaseres i store beholdere om- bord i fiskebåtene. Når gjæring har foregått i en del dager vil det resultere i at innvollene blir helt flytende. Fuktigheten dampes dernest bort ved trmmnel-tørking og det gjenværende produkt blir et flØte-farget mel, som er velsmakende og rikt på vitaminer.

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

-

-

- 2 965 -

60

- -

^{363 66}

5 286 - - 288 6440

l 007 -

! - 90 355 27 812

-

- _l

^{- 24 659} -

39 -

l -

^{72 39}

6 392 -

l

^{- 118 702 34 357}

Tyskerne oppdager ennå en rik banke ved Grønland.

IfØlge «Dansk Fiskeritidende» (6. april) har skipperen på en vest-tysk stortråler som i mars måned hadde fisket vest for Island, oppdaget nok en meget rik fiskeplass bare 80 n. m.

vest for Dohrnbanken - som det tyske havforskningsskip «Anton Dohrn» oppdaget i fjor sommer - på hØyde med Angmagsalik på den grønlandske østkyst.

Denne nye fiskeplass er sil rik pa både torsk og rødfisk at triUeren i løpet av kort tid kunne fvlle sine lasterom og vende hjem med fineste kvalitetsfisk.

Imidlertid er flere andre tyske stortrålere kommet til fangst- plassen.

Som bekjent søkte «Anton Dohrn» etter en forklaring på hvorfor ueren var så godt som forsvunnet fra den kjente dype

«lZosengarten» Øst for Island. Antakelig er ueren vandret rundt sagaøya til nye dype og næringsrikere nærings- og yngleplasser vestenfor den, og er nå blitt gjenoppdaget på to steder, hvor man aldri fØr har regnet ;ned å få lØnnsom fangst i trålen.

Videre meldes det i noLis i salli.llle blad:

<<Flere og flere og flere vest-tyske stortrålere seiler nå igjen til fiskeplasser ved Grønland. Selvom fangstturen tar noen dager lengre enn turene til norskekysten, synes fangstutsiktenc å være større både hva mengde og kvalitet angår.

Bremerhaventråleren <<Herman Ahlers» er kommet hjem etter en 23 dagers fangsttur med full la8t på 5065 kasser spisefisk eller (:.\ler 253 tonn hovedsakelig· uer og torsk av stor sortering.

Dessut(!l1 hadde man fanget en hunnhai (hakjerring?) på

2~10 kg på samme sted.

Fra norskekysten kom en annen tråler hjem samme dag med en last fersk spisefh:k av mer blandet slag· tatt på en 20 dØgns fangsttur.

Bygning av islandske trålere på inntil 200 tonn.

Som erstatning for kutterne av tre som er dyre i drift, opp- lyser «Daw;k Fiskeritidende>>, bygges det nå i Reykjavik trålere

CENTRIFUGE og LEVERKVERN.

Er interessert i tilbud av centrifuge for centrifugering av levergrakse, likeså leverkvern eller leverriver.

Tilbud med oppgave over kapasitet og pris bedes sendt til

Birger Brandtzæg's Filial A.s, Sørgjæslingan.

Nr. 16, 19. april 1956

med stålskrog. Etter planen skal det hvert år bygges 15 stål- skipstrålere på forskjellige islandske verft. En s<nlig lov mulig- gjør kreditt.bevilgninger på i alt 50, mill. isl. kroner. Pengemid- lene: er bestemt for bygging av fiskefartøyer inntil 200 tonn.

l'or hvert fartøy stilles inntil 1,25 mill. isl. kroner til rådig·het som lån med en rentefot på 4 til 6 pst. pro anno.

Fisket i Sovjet-Samveldet.

Under den sovjetiske fi<;keridelegasjom besØk i Norge i mars ble elet opplyst at de tysk-bygde kombinerte trålere og fabrikk- skip som brukes under torskefisket i Barentshavet, hadde vist seg å Yære meget vellykte. Av de bestilte 24 fartøyer var nå 14-15 i virksomhet. Fartøyene er på ca. 2.000 tonn og opererer med Murmansk som base. FartØyene er utstyrt n"led slipp akterut hvor trålen trekke<; opp, slik at innholdet kan tømmes ut på dekk. Det er 98 mann ombord. l'artøyene foretar ekspedisjo- ner på 40-50 dager og har hittil hatt meget gode fang>ter.

Fisken beredes ombord, og resultatet rr. dØgn (?) har hittil gjennomsnittlig blitt pr. fartøy 20 tonn frossen filet, 10 tonn frossen fisk og

4Y2

tonn fiskemel. Det lages også anseelige meng- der fiskehermetikk ombord. De 24 tyskbygde fartØyer er å betrakte som et «prøveparti» og russerne har nå til hensikt å bygge en større flåte av liknende skip (noe 5tØrre, mannskap 102). Det ble videre opplyst at det årlige forbruk av torskelcvertran i Sov- jet-Samveldet er 7000 tonn.

Russerne holder for tiden på å hygge et stort kjØleanlegg i Murmansk. KjØleanlegget kalles <<Nr. 2 Murmansk» og vil bli ferdig i J 956. KjØleanlegget Yil få en kapasitet på 450 tonn rundfrossen fisk i dØgnet.

Det foregår et ganske omfattende sildefiske i Stillehavet med basis på Sal5-alin. Fisket foregår vanligvis i en avstand av 6-10 km fra land. Det settes opp et sperregarn som fisken fØlger inn i et oppsamlingsgarn. Derfra overføres fisken til et lukket garn som slepes til land, ved hjelp av kraftige pumper føres fisken over til en saltningsfabrikk der den sirkulere· i saltlake fra kammer til kammer. Det finnes 20 slike saltningsfabrikker som hver har en kapasitet på 500 tonn sild i timen. Det ble fremhevet at denne metode var meget lønnsom og arbeidsbesparende.

Videre foregår det et ganske betydelig brislingfiske i Det Kaspiske Hav ved hjelp av pumper. Ca. 20 fartØyer driver denne fangsten som består i at et rør slippes ned til 40-60 meters dyp og suger fisken opp .ved hjelp av kraftige pumper på dekk. Ved enden av røret som har en diameter på 25 cm, er elet anbrakt 2 lyskastere på hver 1000 ·watt.

De britisk-russiske konferanser om Kvitsjø-fiske- rigrensen fortsetter.

I «The Fishing News» for 6. april meldes det, at forhand- lingene med Russland om fiskerigrensen i KvitsjØen fortsettes, og at forhandlingene muligens bringes til en tilfredsstillende avslutning på grunn av den økte goodwill, som ventes å ville oppstå gjennom de to førere herrene Kruschevs og Bulganins besøk.

Stillingen er for øvrig den at den tidligere særskilte avtale, hvorved britiske trålere fikk adgang til å fiske inntil en grense tre mil av kysten ble opphevet for godt et år siden. Dermed ble den gamle 12 mils grense, som ruserne forfektet, gjeninnført.

og siden har britiske trålere gått tapt av nyttig·e kveitebanker.

Forhandlinger ble påbegynt dengang og nådde et visst sta·

dium, men er etter en passivitetsperiode nylig gjenopplivet.

ericho er en bærbar elektrisk megafon, som drives av fire flate lommelyktbatterier, uten ytre tilbehør eller løse led-

ninger. Den er lett å håndtere og kan benyttes over alt hvor man ønsker forsterket tale.

Eneforhandler for Norge:

NORSK MARCONIKOMPANI A.S

OSLO BERGEN

Utviding av både kostnad og leveringstid for nye britiske fartøyer.

Nedenstående gjengis fra ,,The ·Fishing News» 6. april:

Gjenoppbyggingen av den britiske flåte som ble påbegynt etter krigen holdes det kraftig fram med. En begynnelse ble gjort av private foretakender ved plasering av en rekke be- stillinger på nye fartøyer til tråling i fjerne farvann. Regjerin·

gen aksellererte hastigheten gjennom bidrags- og låneplanen, som etter tilblivelsen er blitt administrert av ·'i-Vhite Fish Autho- rity. Som nylig offentliggjorte tall har vist, har planen gitt tilfredsstillende resultater når elet gjelder antallet.

Av fartØyer høvelige for nære og midclelsfjerne farvann er 'lO blitt sjØsatt i_ ly av planene for 1953 og 1955. Andre 24 er nnder bygging og bidrag til ytterligere 46 er blitt godkjent.

Utenom disse fartøyer har imidlertid firmaer som hovedsake·

lig befatter seg med drift i fjerne farvann (i tillegg til allerede sjøsatte skip) plasert ordres for om lag 25 fartØyer, som vil bli fullfØrt i lØpet av de to kommende år. Slike fartØyer innbdat- tes ikke i vVFA's tall fordi de ikke er berettiget til bidrag.

To virkninger: Dette press på skipsbyggeriene har hatt to virkninger. For elet første har den store etterspørselen spilt sin store rolle til fremme av kampen om lønnsøkninger som sam·

men med større materialkostnader har medvirket til en betrakte·

lig økning av prisen på fullførte skip. Det er blitt standard-prak- sis ved kontrakter å opprette en klausul, som gjØr kjøperen ansvarlig for det lØnnsØkninger og stigning i materialpriser

belØper seg til under byggingen av fartØyet. Resultatet herav har vært at kjøperne nesten i alle tilfeller har funnet sluttreg- njngen atskillig større enn det de kjØpslo om.

Da bidrags- og låneplanen ble satt ut i livet anslo man pri- sen på en type trålere for nære farvann til f 100.000. Til dek- ning herav ble det gitt bidrag på :E 25.000 og låneadgang på opp- til 1: 60.000, hvormed disponerende reder måtte skaffe :E 15.000 fra egne resurser.

Men de tre siste års prisstigninger har brakt forstyrrelse inn i dette bilde. To økninger i verkstedslønningen innrømmet i lØpet av 12 måneder for en tid siden la mange tusener til pri- sene (opptil 1: 30 000 for en stortråler), mens forhøyelser under ->verveielse sikkerlig vil Øke tallene ennå mer.

Søken etter fomndringer: For fartØyet som engang kostet .t: 100 000 nærmer den nå aktuelle pris seg :E 145 000 og· ventes å lØpe opp i ;[, 150 000 i nær freintid. Under trykket av disse stigninger er ikke bidraget på 1: 25 000 nær så fristende som før, fordi rederen under de gjeldende bestemmelser selv må legge bro over svelget mellom punktet på f, 85 000, som representerer de samlede bidrag og lån, og den endelige pris på ca. f 150 000.

Det øker hans byrde betraktelig. Nok en tilleggsfaktor er det at renten, som opprinnelig ble fastsatt til 4 pst. nå utgjØr 51)! pst.

Derfor anstrenger 'NFA og andre interesserte seg for å få forandret den opprinnelige plan. Man håper på å få hevet biuraget til den planlagte forholdsmessige basis, som utgjorde en fjerdedel av fartøyets kostende, samt likedan å få fastlagt renteraten for lånte penger.

Blir ikke disse forandringene gjennomfØrt antas elet sann- synlig at en del av søknadene, som innbefattes blant de 46 gocl- kj~nte, men ennå ikke påbegynte skip vil bli kansellerte. En del redere tar nå naturlig og klokelig nok et vurderende oversyn over byrdene de ellers i fonn av renter og nedskrivning ville ha akseptert.

Verhstedene tilstojJjJet med bestillinger: :Nok en virkning med årsak i elet store gjenoppbyggingsprogram er tilstopping av verkstedene inntil deres kapasitet. Bestillinger som plaseres i dag hos anerkjente trålerbyggere kan ikke ventes fullfØrte p{t minst 31)! år. Denne lange oppsettelse har virket bremsende på strømmen av søknader og· har også bevirket at orclres har vært overfØrte til Tyskland.

Leveringer fra Tyskland har vært utfØrt i løpet av 12 måneder fra bestilling, og til faste priser, som representerer mange tusen pund i besparelse i forhold til britiske priser.

Tyskerne er i stand til dette da deres bestillingsbØker da ikke er så fulle, og dessuten gjØr de en utstrakt bruk av standardiser- ing i utfØrelsen av sine fartøyer. Av ennå større betydning er det at de har fordelen av ikke å bh påfØrt vansker på grunn av unØdig oppstykket arbeid og inter-fagforbundsmessig sjalusi, som i så mange tilfeller Øker vanskene for britisk produksjon.

Standardi-ueringeus betydning: Med standardtegninger kan man sikre seg avgjorte bygningsbesparelser, men hittil har brtiske trålereredere vært knyttet med sterke bånd til indi- vidualitet og personlige valg. Dette har uunngåelig øket kost- naden.

Nr. 16, 19. april 1956 Under trykket fra de høye prisene tas det imidlertid nå nok et oversyn over spørsmålet om standardisering, og en gjennom- gåelse av de foreliggende bestillingeT viser at en begynnelse er blitt gjort gjennom valg av bestemte lengder for båtene. Dette leder naturligvis til en viss grad av uniformitet også i de øvrige dimensjoner. Utviklingen hittil er liten, men kan bli betydnings- full. Hittil har redernes individuelle smak og behag bidratt til en generell bedring av «all round» effektiviteten, men nå har man muligens nådd et utviklingstrinn hvor større ensartethet kan råde.

Stillingen for tiden er at hØye pTiser på den ene side og tysk konkurranse med faste priser og hurtig levering på den annen kan tvinge gjennom en nærmere vurdering av spørsmålet og fØre til en viss grad standardisert konstruksjon fremdeles med plass for mindre individuelle tilbøyeligheter og antipatier . Kan rimelige besparelser i bygningskostnadene komme som fØlge av sådanne standardiseringer samtidig med at det gis n1.ulighet til aksept av alle gode ideer, da synes en omlegging av kursen til den retning sannsynlig.

Obs. Beriktigelse.

I nr. 15, side 221 av «Fisket Gang·» finnes et inserat som viser at danskene benytteT steinbitTogn til kaviarfremstilling. Dette er uriktig, idet danskene med stenbid mener rognkjeks. Det dreier seg altså om rogn av rognkjeks.

Vi ber leserne om unnskyldning· for den forvirring dette må ha forvoldt. (Red.).

lnngr~pene

i Nordsjøbestandene er «betydelig og alvorlig».

«The Fishing News» for 6. april er kilden til etterfølgende:

«Danskenes fangst av umoden sild i NordsjØen har nådd elet

«kolossale totalkvantum» av 100 000 tonn om året, eller ca. 1800 millioner stykker sild, sa Sir R. Boothby til fiskeriministeren Mr. Heathcoat Amory i Underhuset i forrige uke. Han spurte ministeren om han kunne gjøre en direkte henvendelse til den danske Tgjering «slik at eksperter fra vår regjering og· deres - og muligens den hollandske regjering - kunne innlede i det minste midlertidige forhandlinger on:1 saken, som er preserende.

Mr. Amory som beskrev saken som «meget betydelig og alvorlig» sa at han var oppmerksom på de inngrepene i fiske- bestandene som ble gjort gjennom de kontinentale lands meget store fangster. Han lovet å overveie Sir Robel't's foTslag.

Tidligere hadde Sir Robert spurt ministeren om hva han ville foreta seg for å hindre eksessivt fiske i den sydlige bukt av Nordsjøen, som ifØlge den rapport departementet hadde sendt ut var delvis skyld i knappheten på moden sild i november i fjor.

Mr. Amory uttalte at de biologiske forklaringer til for- andringene som nylig hadde funnet sted vaT ufullstendige.

Han hadde instruert sine representanter i Det Internasjonale

Alle oplysninger meddeles gjerne EMIL HARBOE

Agenturforretning OS L O · Akersgt. 32V

Nr. 16, 19. april, 1956,

Havforskningsråd om å søke å få i stand et intensivert studium av hek problemet gjennom rådets sildekomite.»

Østerrikes innførsel fiskeprodukter i 1955.

Til orientering gis her en oppstilling over Østerrikes innførsel av de viktigste fiskeprodukter i 1955. Oppgavene er hentet fra offisiell østerriksk statistikk:

Stat. nr. og betegnelse De viktigste land 132 Saltvannsfisk, fersk:

total . . . herav fra:

Vest-Tyskland ... . Danmark ... . Nederland ... . Norge ... . Sverige ... . 210 Fisk, saltet, røket, tørket:

total . . . ..

herav fra:

1955 1954

100 kg 1000

s.

100 kg

109 826 68 288 102 107 64 345

17 779 12 696 10114 4 715

10 625

46 557 9 805 3 927 6 366 1 270

4426

43 534 18 281 14 291 24 721 1204

14 766

1955 Stat. nr. og betegnelse

De viktigste land 100 kg 1000

s.

BelgiajLuxbrg.

Nederland ... . Norge ... . 173 b Oleinsyre:

total . . . herav fra:

Vest-Tyskland ... . Ned erland ... .

750 2 967 220

5 688 2 173 1 653 Norge . . . 929 17 3 d Andre fetts;wer enn

stearinelain og kokusfettsyre:

total . . . 32 899 herav fra:

Vest-Tyskland ... . Norge ... . Ned erland ... .

27 490 3 858 974

560 2131 165

3 817 1417 1107 603

17 953 15 161 2 037 464 Nederland ... . 2 420 1 095

2 095 386 228

1 907 1392 Fiskemel:

Norge . . . 6 187 Sverige . . . 846 Jugoslavia . . . 476 225 Fiske- og skalldyrhe1'11'letikk:

total . . . 54 992 herav fra:

Vest-Tyskland ... . Jugoslavia ... . Danmark ... . Norge ... . Portugal ... . Fransk Marokko 161 T1'an:

total herav fra:

Vest-Tyskland ... . BelgiajLuxbrg. . .. . Nederland ... . Norge ... . Portugal ... . Sverige ... . Danmark ... . Storbritannia

164 Herdete olfe1' for tekn. bruk:

21992 8 218 5 978 173 16 499 982

7 908 727 19 187 6 761 101 107

total . . . 98 666 herav fra:

Vest-Tyskland BelgiajLuxbrg.

Storbritannia Nederland ... . Norge ... . Sverige ... . 173 a Stearinsyye:

total . . . herav fra:

Vest-Tyskland ....

29155 159 1291 7 667 18 096 40 731

6 275 1 800

67 519 22 862 11771 6 713 286 22126 1 333

5 424 450 21 182 4635 65 56

69 673 20 733 149 917 5 562 12 886 28 234

4 598 1302

10 417 296 1 026

50 334 18 672 9 378 9 667 1431 4269 5 033

13126 4 376 1685 145 6 556 240 68 56

110 757 29 025 650 1690 19189 38 453 21449

4 727 644

total . . . ..

herav fra:

Vest-Tyskland ....

Italia . . . BelgiajLuxbrg. . .. . Frankrike ... . Storbritannia

Nederland ... . Norge ... . Island ... . Asia ... . Etiopia ... . S. Afr. Union S. Afrika ellers ... . Argentina ... . Peru ... . Portugal ... . Japan ... . Brit. Øst Afrika

106 491 1447 1634 1040 8 021 1826 16 613 66179 763 455 848 759 5 819 334 580

46 822 495 515 417 2 975 826 6 735 30 743 369 123 317 283 2 616 120 257

Fransk import av fiskekonserver 1955.

Eksportland

Tyskland ... . Storbritannia ... . Norge ... . Nederland ... . U.R. S.S . . . . Japan ... . Canada ... . U.S.A . . . . Martinique ... . Danmark ... . Italia . . . Portugal ... . Sverige ... . U.E.B.L . . . .

Laks el..

1000 kg 1,2 0,8 2,8 21,1 18,5 406,9 602,0 39,9 0,8

Sardiner 1000 kg

5,8 0,2

1,1 4,8 2821,3 0,1 1,3

1954 100 k3

660 2 579 228

6 374 772 2 549 2 046

26189 18 790 4 562 1 099

87 202 1 802

3 007 1204 8 320 37 696 3 168 298 907 485 11 825 7 689 3 722 1630 5 449

Andre 1000 kg 434,3 2,9 172,1 31,8

0,7 17,4 45,8 11,3 16,8 11,1

Eksportland

Algerie . . . Madagaskar ... . Marokko ... . Reunion ... . Tunis ... . Spania ... . Jugoslavia ... ..

A.E.F . . . . A.O.F . . . . Territ. spansk Afr.

Territ. port. Afr. . ... . Utlandet total ... . France outre mer ... . Totalimport ... .

Islands Fiskeeksport.

Laks el., 1000 kg

1093,2 0,8 1094,0

Sardiner 1000 kg

2729,8 16,5 10582,9 1,4 1166,9

2834,6 14495,5 17332,1

Andre 1000 kg 851,6 6,2 727,4 0,2 2099,2 56,6 138,2 0,2 253,2 0,2 6,9 946,1 3938,0 4884,1

I det følgende gjengis oversikten over Islands fiske- eksport total og for de viktigste markedsland- på grunnlag av melding fra Fiskefelag Islands. Kvanta er angitt i tonn, og verdien i isl. kr. De tilsvarende tall for 1955 anføres til sammenligning.

Tonn Klippfisk:

1956 1000 kr.

1955 Tonn 1000 kr.

Tonn Sovjet-Samv. 1 207 Sveils . . . Tsjekkoslovakia Fiskemel:

Total . . . 845

Storbritannia 450

Danmark . . . 100 Kypern . . . 90 Vest-Tyskland 205 Ue1'1nel:

Total . . . 100 Danmark . . . 100 Torsketran:

Total ... . U.S. A . . . . Belgia ... . Danmark ... . Egypt ... . Finnland ... . Jugoslavia

Kuba ... . Puerto-Rico ... . Sveits

Frossensild:

158 16 2 51 18 22 13 16 20

1956 1000 kr

6 325

2 096 1120 242 229 505

223 223

701

77

9 202 86 114 63 72 78

Nr. 16, 19. april 1956

Tonn 1153

2 539

743 262 50 290

7 7

221 87 1 59 5 47 10 1 11

1955 1000 kr.

6 033 21 3 101

1 802 616 116 712

14 14

1 048 457 5 233 24 239 45 2 43

Total ... . 25 25

175 175

2 601 1747 854

20 455 Total ... . 867 377 490

1911 785 1126 Brasil

Spania

Saltfisk (utilv.):

Total ... . U.S.A ... . Storbritannia Danmark ... . Grekenland ... . Italia . . . Sverige ... . Vest-Tyskland Tørrfisk:

Total . . . Storbritannia ... . Danmark ... . Fr. M.-Afrika Frankrike ... . Holland ... . Italia ... . Nigeria ... . Spania ... . Trieste ... . Vest-Tyskland Fyossenfisk:

Total ... . U. S.A . . . . Storbritannia ... . Frankrike ... . Grekenland ... .

1 583 50 26 30 843 587 47

1378 405 2 17

77

282 313 244 23 1 14

3 150 1929

14

5 670 208 87 118 2 884 2 254 119

13 187 3 615 23 137 723 2 624 3 428 2 275 224 13 125

18 275 11868

82

800 25 299 451 25

597 318 36

82 91 67

3

3 481 1 590 3 194

14 310 Polen ... . 6145

3 068 92 967 1 909 100

5 648 3 070 213

744 1 051 540

30

20 927 10 694 16 1 062

Tsjekkoslovakia Saltsild:

Total ... . Polen ... . Sovj et-Samv.

FJ'ossen rogn:

Total ... . Storbritannia Frosset hvalkjøtt:

Total ... . Star britannia Fiskeskinn, saltet:

Total ... . U.S. A . . . .

2 962 1268 1694

25 25

21 21

239 239 Reke1', hLi1mne1', frossen:

Total . . . 3 U.S. A. . . . 3

9 379 4 200 5 179

115 115

46 46

196 196

104 104

809 809

15 15

156 156

34 34

2 2

2 596 2 596

71 71

439 439

28 28

71 71 Verdien av eksporten utgjorde 52 157 mill. isl. kr. mot 57 255 mill. isl. kr. for januar 1955.

A verter .

l Fiskets Gang!

Nr. 16, 19. april 1956

Fettinnhold i vintersild 1956

ved avdelingsleder Fred-rik Villma-rk Fiskeridirektoratets Kjemisk-Tekniske Forsk-

ningsinstitutt.

Undersøkelse av fettinnhold i vintersild begynte i midten av januar og ble avsluttet i slutten av mars.

Etter den tid var silda kommet så langt syd at en vanskelig kunne skaffe tilstrekkelig ferskt prøve- materiale.

Ved Fiskerilaboratoriet har en i år tatt 21 prø- ver 1ned i alt 252 beste1nmeJser. Prøvene fordelte seg noenlunde jevnt på fangster fra strekningen Ålesund-Åkrehamn.

:Fra Statens Trankontroll i Åfesund har en mot- tatt resultater fra i alt 17 prøver.

En er kjent 1ned at foruten den rent viten- skapelige interesse, har sildoljeindustrien, saltere, isere og andre som er knyttet til næringen, stor interesse av å bli kjent med fettinnholdet i vin- tersild. Som det vil fremgå av etterfølgende tabell, har en delt silda i 3 gTupper, stor (drus), middel og liten størrelse. I hver gruppe bestemmes fett og fettfritt tØrrstoff, sæntidig smn silda telles og veies.

Av de fremkomne tall regner en så ut middelver- diene for hele prøven.

På denne tnåte skulle en få representative ver- Fettinnhold vintersild 1956.

Middeltall Dato Fangststed Redskap Stør-reise Fett Fettfr.

gf100g tørrst.

g g/100g

17/1 Kråkenesfeltet D.garn 275 12,6 20,1 18/1 Kråkenesfeltet )) 265 11,7 21,4

20/1 Måløy )) 275 12,4 '20,4

21/1 Olderveggen Snurp 264 11,9 20,6

24/1 Stadlandet )) 247 12,0 19,9

27/1 Stadlandet )) 295 11,8 19,9

31/1 Batalden D.garn 253 13,5 20,5

2/2 Stadhavet Snurp 257 13,1 19,6

7/2 Florøfeltet _>> 246 13,9 19,5

9/2 Florøfeltet )) 262 13,4 20,7

13/2 Sendingen, Sogn _>> 282 13,0 19,7

15/2 Stafjorden )) 254 12,2 21,0

15/2 Stafjorden _>> 244 . 12,6 20,1

18/2 Ytreøyane )) 215 13,9 19,1

21/2 Solsvik D.garn 338 11,9 20,2

23/2 Solsvik _>> 300 11,2 20,6

28/2 Blom våg _>> 294 12,0 19,3

7f3 Brandasund )) 280 10,4 18,8

7f3 Glesvær )) 287 9,5 19,2

10/3 Solsvik )) 230 11,5 18,6

15/3 Åkrehamn )) 260 9,9 18,7

dier, idet en til hver prøve bruker en halv kasse sild.

En har et begrenset antall stensilerte eksempla- rer av undersøkelsene, son1 kan fåes ved hen- vendelse til Fiskeridirektoratets Kjetnisk-Tekniske Forskningsinstitutt, Lars Hilles gate 26, Bergen.

Statens Trankontroll, Ålesund.

l l

1

1

Stø

1

.rrgelse

l

^Fett

Dato Fangststed Redskap gf100 g

l

14/1 Rundøyfeltet

l

^{Snurp 275 12,3}

16/1 Runde Drivgarn 270 12,9

20/1 Svinøyfeltet )) 295 11,8

21/1 Stadhavet )) 305 11,3

24/1 Ullafeltet Snurp 240 14,8

25/1 Ullafeltet Drivgarn 295 13,3

27/1 Runde ⁾⁾ 290 14,3

31/1 Geitmaren Snurp 285 11,7

1/2 Grasøyane Drivgarn 325 14,3

3/2 Lem botn ⁾⁾ 275 11,9

6/2 Grasøyane )) 335 11,9

8/2 Svinøyfeltet Snurp 305 11,9

11/2 Rundøyfeltet Drivgarn 11,6

13/2 Stadhavet Snurp 315 10,3

16/2 Mebotn Drivgarn 305 12,1

17/2 Stor holmen

l

^{Snurp 245 11,6}

21/2 Stor holmen . Drivgarn 270 10,8

Stor (drus)

~

^{Middel Liten}

Stør- F tt IFettfr. Stør- _Fett Fettfr. Stør-

l

Fett

l

^Fettfr.

reise

11 ^{~ 0}

ltørrst. reise gf100g tørrst. reise

1,

₁₀₀

l

tørrst g g g g/100 g gf100g g gl g 9/100g 315 11,8 20,4 250 13,1 20,5 205 14,3 18,4 325 11,1 22,2 250 11,5 21,1 213 13,7 20,0 333 11,5 21,0 245 12,2 20,1 218 14,5 19,7 315 11,2 21,6 246 12,3 20,1 230 11,9 20,0 295 11,0 20,4 235 12,1 19,3 215 12,8 19,3

351 11,9 19,9 238 11,4 19,9 - - -

351 13,7 20,3 234 12,7 20,7 173 15,3 20,0 333 12,7 19,8 262 13,3 19,5 175 14,1 19,3 355 12,9 19,2 245 14,7 19,5 138 14,5 19,7 344 13,0 21,0 253 13,7 20,3 189 15,5 18,5 335 12,3 19,9 240 13,8 19,2 162 14,0 18,7 340 11,1 21,5 234 12,4 20,9 183 13,0 20,3 323 10,9 20,4 250 13,1 19,9 200 12,7 18,8 311 12,8 19,7 211 14,2 18,7 124 14,9 18,2

340 11,6 20,4 330 12,8 20,0 - -

-

345 11,0 21,1 253 11,2 20,5 200 11,5 20,0

338 10,7 20,0 250 12,4 18,7 - - -

312 10,8 18,5 250 10,0 18,9 225 9,6 19,0

330 7,8 18,8 243 10,5 19,4 - - -

275 11,7 17,0 224 11,3 18,8 154 13,2 18,1

300 10,2 18,6 235 9,6 18,7 - -

-

T ¹¹

KRISTIANSUND N

Telegramadresse: THOVER Sentral bord 2 4 9 O

SALTFISK KLIPPFISK

ROGN SILD

MODERNE KJØLEANLEGG

l

BERG N

Telefon li 027 - Telegramadr. Aarvigco

Sild og fisk engros - Eksport Kjøper alle sorter ferskfisk

WM. A. MOHN A/S ... BERGEN

Telegr.adr. «Wamohn» Etablert 1839 Sentralbord 15017 Produksjon og eksport - Tørrfisk og rogn

K .. & J. SÆTVEIT A .. S - BERGEN

Telefonsentral 19 627 - Te!egramadr.: "Kittel"

Engrosomsetning og eksport av sild og fisk spesialitet i sesongm: Laks og ørret

Eksport av alle so1'te1'

SILD Kfølelagere

Telefoner:

11192, 11991

Telegr. Hausviko BERGEN

Nr. 16, 19. april 1956

Storemøllens Patentslipper

& Mek. Verksted ^BERGEN

Telegramadresse: <<STOREMØLLEN»

Telefoner: 56 333, Sentral, 3 linjer 56 443, A. Meyer 11597, Kontorsjefen

Konstruksjon og forarbeidelse av bronsepropeller

c

ÅLESUND

Grunnlagt 1899

•

Kjøper Klippfisk, Saltfisk, Saltrogn, Saltsild og alle slags rå fisk ti l frysing

•

Telegr.adr.: Oscar Telefon 2 922 Sent. 6

T K

RC

AKSJESELSKAPET

NEAA

P.B. 4060 OS L O Tlf. 461950

N w co

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo . . . . KristiansandS. . . Egersund . . . . Stavanger . . . . Kopervik . . . . Haugesund ... . Bergen . . . . Florø . . . . Måløy . . . . Ålesund . . . . Molde . . . . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø . . . . Svolvær . . . . Tromsø . . . . Hammerfest ... . Vardø . . . . Andre . . . .

I alt ~

luken*~

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 31. mars ¹⁹⁵⁶ og uken som endte ^31.

^rna

rs.

F~k Fersk Fersk Fersk Fersk for-

l

feit-^Fersk og

l

Fetsk

;

^{F osse} r ild n Frossen Frossen

l l l

^Frossen for-

l

feit-^Frossen og brisling

t

k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

1

Frossen

l

^{F sk}

~ ¹ ~t ^l

^småsild

^l

^storsild

^l

^vårsild

^l f~gst- ~or~-

^{brisling is alt storsild vårsild}

fa~gst ~or~- ~g.

ⁱ

¹ ~t l

^torsk

l

^sei

l

^hyse

l

^kveite

l

^flyndre

l

^makrell

l

^laks

_ 1

_ _ - - - -~ SJØSlld - - - -~ SJØSild smasild - - - - Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr.

i

^Stat.nr.

i

^Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031

01 .01-{)5 01.01 01.01 01.02 01.03 01.04 01.00.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.10.11 01.12 41 01.12 01.13

Stat.nr.IStat.nr.l Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr

031 031 031 031 031 01.

01.14 01.22 01.25 01.28 -33

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~~~

126 6 - - - 120 - - - 4 - - - - -

8 - - 8 - - - 49 43 - l 2 - - -

- - - . - - - 159 3 - 105 - - -

291 - - 291 - - - 2 - - - -

- - - -- - - - l 289 l 265 - - - 24 139 l 2 111 - 2 - -

- - - 310 310 - - - -

9 451 - 8 779 - - 672 l 998 l 346 652 - - - 16 - - 9 - l - -

4 368 - 2 213 2155 - - 4 626 4 214 412 - - - 2 720 814 625 198 16 23 - -

12 571 - 85 593 3 978 - - - 220 220 - - - - 18 - - - -

18 272 - 16 095 2 177 - - - 1868 1729 139 - - - l 039 10 - 15 4 l - -

11808- 5600 6 2 0 8 - - - 4950 4516 434 - - - 682 291 17 202 8 4 - -

24 - 10 14 - - - 796 710 86 - - - 28 - - - -

- - - l 291 l 291 - - - - 110 19 - 17 8 3 - -

119 - 24 95 - - - l 054 926 48 - - 80 140 35 12 39 36 14 - -

- - - 11 - - - 9 2 - -

- - - 59 2 - 23 12 12 - -

- - - 107 20 - 39 28 7 -- -

- - - 99 21 - 48 25 4 - -

- - - 3- - - - 3 - -

220 - l 56 - - 163 461 461 - - - 86 43 l 14 25 2 - -

57 258 - - 6 - 32 536 23 761

-=-\-=- ^95s

18 863116 988 l 771

-=-

---=-104 5 471 l 302 (557

-s21---:t73

~8---=-- -

~1-=---=-~---=----=-~ 18521 1021/831-=--=---=-~159~~--w--wl--=-

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilielle ikke tatt med i liken, men kommer bare ^med i tallene hittil i år.

Fersk Fersk Annen Fersk Frossen Frossen Annen Rund- Rund- Rund- Rund- Annen Klipp·

Fersk skate Fersk Fersk makrell- Fersk fersk filet filet torske- Frossen Frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund- Tørrfisk fisk ål og rokke pigghå håbrann størje rogn _fisk i alt i alt filet seifilet hysefilet filet fisk i alt makrell laks makrell- frossen i alt i alt TOLLSTEDER

størje fisk

- - - -^{- - -} - - - -^{- - -} - - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.15-21 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.57-73 Stat.nr. Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 .23.26·27 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 .75-77.79-84 031 031

01.35

l

^{01.36 01.37 01.38 01.39 01.41} 29-32.34.40 01.42-5 01.88-99 01.88 01.89 01.91 01.92-99 01.57-87 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18 02.21-25

tonn tonn ^~ tann tonn tonn

l

^{tonn tonn}

^~l

^{tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn}

redrikstad

... - - - -

^-

-

⁴

-

^-

- -

^{- - - - - -}

-

^-

slo

...

^-

- - -

^{- 3 - l 532 393 - 68 71 l}

-

^{l - --}

-

⁶

:ristiansand S . . . - 6 l -

- -

^{44 - 12}

- -

^{- 12 30 - - 3 27}

-

⁴

gersund

... -

^{l l}

- - - - -

^{- -}

-

^{- - 11 - - 11}

-

^-

-

tavanger . . .

-

^{3 5}

- - -

¹⁵

-

^{- -}

-

^{- - 11 -- - 8 3}

-

⁴

:opervik

... -

^{- -}

- -

^{- -}

- - -

^{- - - - - - - -}

- -

:augesund

... -

^{2 4}

- --

^{- -}

- - l ^{- - -}

^{- - -}

^-

^{- - -}

^-

ergen

...

^{- 5 849 7 - 14 169 l 958 l 470 30 202 256 321 - 3 192 126 3 523 856}

lorø

... - -

¹⁸

- -

^-

-

^{- 41 -}

-

^{- 4 6 -}

- -

⁶

- ^·-

:åløy . . .

-

^{8 998}

-

^{- l 2 14 248 -}

- -

^{248 147 - 4}

-

¹⁴³

-

¹⁰⁹

lesund . . .

-

^{3 43 77 - 30 7}

-

¹³

-

^{- -}

131

^{142 - - - 142} 229 6 398

:olde . . .

- -

²⁸

-

^-

- -

^{- lO}

- -

^{- lO}

^- -

^{- -}

- -

^{· -}

ristiansund N ....

-

^{13 46 -- - l 3}

-

^{1598 780 47 620 151 99 l}

-

^{- - 99} 116 5 836

rondheim

... - - - -

^{- 2 2 58 734 404} _71 296 27 65

l ^-

l - 64 113 ^-

odø

... - - - - - -

^-

- --

^-

- -

³

-

^{- - 3}

-

⁷⁴⁷

~rolvær . . .

- - - - -

^{lO - 3 271 226 18 26 l l}

l

-

^{-- - l 865 -}

roms ø

... -

^{- -}

-

^{- 4 9 28 339 329 - 8 2 30}

-

^{- - 30 404}

-

:ammerfest ...

- - -

^-

-

^{l - - 334 252 - 82 - - - - - - 109 3}

ardø . . .

- - - - -

^-

- -

^{673 500 - 173 -}

- - -

^{- -}

ndre . . . ^- -·-

- -

^-

-

_l

271- -

^-

^-

^{- 15}

_{l - l}

₉ ^{- 15 334 -}

a~---=-~

r--s-4--=--

^{66 256} 132- 5 726 3 354

102

1475 795 882 214 659 5 693113 963 V

:s z

.0'

~

"'

'"O

:::!.

-.o

~ VI