NORSKTIDSSKRIFT rOR ,\\ISJON21200.~
Politisk styring av kristnings- prosessen pi Madagaskar
THOR HALVOR HOVLAND
67
Vi er vant til a tenke at kristningsprosessen i Norge rundt IOOO-tallet ble styrt av kongene med hjelp av britiske mllnker og biskoper. Det ville synes noe merkverdig a fr.lI11stille pros- essen slik at den ble gjennomf0rt som et resliitat av britiske (og eventllelt irske) kirkelige og politiske interesser. Derimot er det helt naturlig for oss a framstille kristningsprosessen pa Madagaskar i {Irene 1861-1895 som et resliitat av norske (samt britiske og franske) misjonsinteresser lIten ,\ ta nevneverdig hensyn til at kristendommen ble innf0rt pa 0ya ved kongelig p{lblid. Men faktllm er at gjennom disse tre decenniene la styringen av prosessen f0rst og fremst i hendene p{l de gas- siske myndigheter, da prima:rt hos statsministeren Rainilaiarivony, som var ektemann til aile de tre dronningene som formelt sett var 0verste overhode i denne perioden.'
Pa liknende mate som i Norge hadde det vist seg at den gassiske kongemakten trengte en ny religi0s-ideologisk plat- tform,og kristendommen syntes {I va:re det beste alternativet.
Men samtidig innebar det selvsagt mange farer {\ gi slipp pa det tradisjonelle religi0se fllndamentet som hadde gjort kon- gen til den sentrale figuren bade religi0st og politisk. If01ge denne oppfatningen val' kongen p{\ en spesiell m{lte en mel- 10mmann mellom det gllddommelige/hinsidige og det men-
68 NOI{SK TIDSSKRIFT FOR~lISJON 2/200j
neskelige/dennesidige. Den kristne religion tillot bare ell menneske a inneha en slik posisjon, nemligjesus Kristus, kon- gen ble dermed en ellerkommer av Adam pa Iinje med aile mennesker.
I tillegg hadde makten gall over fra kongen til statsminis- teren, noe som ble understreket ved at det i denne perioden kun var en mannlig konge, nemlig Radama 2. (1861-1863).
Han ble tall av dage nellopp fordi han fors0kte a vinne mak- ten tilbake fra statsministeren og den maktkonstellasjon som hackle dannet seg ved et samarbeid mellom enkelte adelsfam- ilier og noen sterke hova-familier. Delle fikk altsa en tragisk utgang,og i arene ellerpa s0rget den ene av disse hova-fami- Iier for a samle all makt i sin midte. De s0rget for at det kun ble utropt dronninger, og at rikets mektigste mann ble dron- ningens ektemann.
Perioden 1861-1864 var i det hele en meget turbulent tid i gassisk historie, med mange politiske fraksjoner som kjempet om makten. Stormaktene Frankrike og Storbritannia ble trukket inn i delle spillet pa forskjellig vis, og franske og britiske handelsmenn og misjon:rrer utviste en stor aktivitet.
jeg skal ikke ga n:rrmere inn p;\ disse forholdene, men ganske enkelt peke pa at Rainilaiarivony, som hackle tilrevet seg mak- ten som statsminister i 1864, skj0nte at de kristne gassere hackle blill en politisk maktfaktor og at noe m;me gj0res.' Det skulle imidlertid g;\ fire ar f0r Rainilaiarivony sammen med den nye dronningen gikk til offensiven og salle i gang en rekke tiltak som hackle som formal a gj0re kristendommen til statsb:rrende religion. Det kom ikke til sterke reaksjoner mot denne offensiven fra myndighetenes side. Man kan undre seg over at denne desavueringen av den tradisjonelle religion, bl.a. skjendingen av gamle gudebilder,' ikke skapte en sterk motreaksjon, men if01ge Dahle var gudsdyrkelsen pa Madagaskar ikke preget av noe sterkt engasjement verken nar det gjaldt familienes husguder eller nasjonens skytsguder. Om bade den ene og den andre kunne det sies at "den var yderlig flau og s0vnig".' Sa var det kanskje ikke s;\ rart at de ble 0de- lagt "uden at en Haand blev 10ftet til deres Forsvar"!'
NORSKTIDSSKRIFT FOI{ MISJON 21200j 69
"Christendommen bliver Statsreligion paa Madagaskar"
(Lars Dahle)
Fra 1869 har vi altsa en situasjon hvor dronningen og statsministeren framtrer som aktive stottespillere for kristen misjon, og det ma ha medfort ganske store tilpasningsvansker for gassere flest. Sett ut fra gassisk tradisjon og tenkning, var det umulig a forestille seg at monarken ikke skulie ha en religios fimksjon. Helt siden de forste konger etablerte seg pa det gassiske hoylandet, hackle de res legitimitet v:rrt religiost begrunnet. Nar dronningen og statsministeren i 1869 skiftet religion, var det derfor ingen privat aff:rre. Det rommet et skifte av religion for kongedommet, og slik m;ltte det forstas ut fra gassisk tradisjon, bade li'a folkets side og fra monarkens - og helt sikkert fra statsministerens synspunkt. Det var derfor helt nodvendig for monarken a plassere seg innenfor den nye religionen pa en slik mate at det ga troverdighet og legitimitet til hennes fortsatte autoritet, inkludert statsministerens.
Det har v:rrt sterkt delte meninger om statsminister Rainilaiarivonys grunnleggende motiver for denne religiose og politiske snuoperasjonen i 1868-1869. Phares M. Mutibwa mener ;1 kunne gi gode grunner for at statsministerens skifte av religion forst og fremst var politisk motivert, spesielt med tanke pa rivaliseringen innad i den dominerende hova-fami- lien. I denne politiske maktkampen hackle svogeren hans, Rainimaharavo, som ogsa var en slags minister for uten- landske saker, greid i\ bygge opp en sterk posisjon ved hjelp av kontakter med og stotte fra gassiske protestantiske kristne6 For Rainilaiarivony var det blitt nodvendig enten a odelegge disse stottegruppene eller a f{(dem til ;1 gi sin stotte til ham selv. Dette er i store trekk i overensstemmelse med den forstaelse av situasjonen som Fridtjov Birkeli hackle kom- met fram til tidligere pa grunnlag av annet materiale.' Bonar A. Gow, derimot, mener at man ikke kan se bort fra at Rainilaiarivony faktisk ogsa hadde en religios motivasjon, selv om det var viktig for ham a bruke kristendommen som «a tool for maintaining internal stability",' og Fran.,:oise Rasion- Jom-de hevder at det er ingen grunn til a tvile pa statsminis-
terens overbevisning-'
70 NORSK TIDSSKIUFTrOI~MISJON 2/2003
Uansett hva en tenker om statsministerens motiveI', er del' i Iwert fall verdI' ;1 merke seg at Rainilaiarivony i 10pet av fa ar faktisk greide a kontrollere misjonsarbeidet pa Madagaskar, sa:rlig del' til London Missionary Society (LMS), mer detaljert enn Hoen europeisk statsmakt gjorde overfor sine kirkesam- funn pa denne tida. Dette synspunktet blir sterkI' understreket i Gows unders0kelse og er heir i samsvar med den oppfatning som G. S. Chapus og G. Mondain flere ar tidligere hackle gitt uttrykk for.10
Selv om del' er klan at statsministerens personlige og mer private holdninger hal' spilt en rolle, kan del' se ut til at han selv hal' vurdert del' slik at statens og nasjonens velva:re skulle g,i foran hans egen. I hvert fall skj0nte han at et skifte av reli- gion matte f0re med seg at han ikke kunne ekte dronningen uten samtidig a skille seg fra sitt hjerres utkarede, Rasoanalina, kvinnen som hadde gitt ham mange barn gjennom et langt og tilsynelatende Iykkelig ekteskap." Dahle hal' naturlig nok ingen forstaelse for at en slik handling kunne va:re motivert av mor.tlsk ansvar, og mener at enhver europeer ville ha kom- met i stor forlegenhet om de hadde blitt involvert i denne affa:ren.12
Etter min mening gil' del' en bedre forstaelse av Rainilaiarivonys handlingsm0nster om vi ikke ser det som utslag av privat moral eller umoral, ei heller som et sp0rsmal om hans egen religi0se tro, men som en erkjennelse av at del' gassiske folket i innlandet val' i ferd med a gjennomg,i et sed- og religionsskifte, og som et vel gjennomtenkt religi0st og politisk grep for a fa styring med del' religionsskiftet som val' pa gang og som syntes helt uunngaelig. Med et slikt perspek- tiv f01ger jeg langt pa vei de konklusjoner som Raisonjourdes hal' trukker. Hun ser dapen som et fors0k pa a gi ny religi0s legitimering til hele del' politiske system. Dermed blir del' et bidrag til a skape en ny altomfattende virkelighetsforstaelse med elementer fra den gassiske tradisjon og fra den kristne forkynnelse.lf0lge henne skjedde dapshandlingen innenfor to ulike forstflelseshorisonter, p;l den ene sichl del' gassiske talkets tradisjonelle oppfatning av hvordan kulturell fornyelse kunne foreg;l og pa den andre sida en vestlig protestantisk
-
NOI\SK TmSSKIHF'J' FOR ~lISJON2/200.\ 71
oppfatning av d"penL' Et slikt perspektiv p:l det som skjer i et religionsskifte er i overensstemmelse med de generelle teo- retiske perspektiver som sosialantropologen Clifford Geertz gir uttrykk for n'lI- han skriver:
In religious belief and practice a group's ethos is rendered intellectu- ally reasonable by being shown to represent a way of life ideally adapt- ed to the actual state of affairs the \vorld view describes, while the world view is rendered emotionally convincing by being presented as an image of an actual state of affairs peculiarly well-arranged to acco- modale such a way of life.U
De gassiske religiose tradisjoner hadde kommet til et punkt hvor de ikke lenger tilfredsstilte denne funksjonen. Det var derfor nodvendig med nye religiose symboler, fordi "sacred symbols thus relate an ontolog)' and a cosmology to an aes- thetics and a morality: their peculiar power comes from their presumed abilit)' to identify fact with value at the most fun- damental level, to give what is otherwise merely actual, a comprehensive normative import"." Andrianampoinimerinas (1787-1810) og Radama I.s (1810-1828) ekspansjons- og moderniseringspolitikk hadde fort til en politisk maktfor- skyvning hvor kongen hackle samlet makt i sine hender pa bekostning av adelen. Adelsfamiliene var generelt mest inter- essert i a bevare de gamle ordninger som ga dem store privi- legier, og kongen fant det stadig mer nodvendig
'I
stotte seg til noen av de sentrale ikke-adelige hova-familene for " gjen- nomfore sin reformpolitikk. Dette undergravde pa sikt ogsa den tradisjonelle religiose legitimering aV kongens posisjon, og dette skapte igjen et problem for den seirendehova-fami- lien som var avhengig av at monarken beholdt en sterk s)'m- bolsk autoritet. leg har allerede nevnt at denne gjensidige avhengigheten fra 1860-arene ble beseglet pa den maten at statsministeren - som var av hova-familien - giftet seg med dronningen - som representerte kongedommet.Samtidig representerte elll'opeerne et stadig sterkere uro- moment, ikke bare politisk, men ogsa kulturelt og religiost.
Dahle bemerker folgende i sine memoarer:
Da jeg kom tillandet, val' hcdenskapct officielt avskaffet, idet drannin- gen hackle tau aile avguder br~l1de(i september 1869), men lItcnat
72 NOI{SK TIDSSKI{lFT FOR t\\ISJON 2/2003
indf0re (paaby)Bogen ancien tilbedelscistedet. Falket slod alts::"1 nui religi0s hcnseende paa bar bakke."s
Det val' altsa klart at hovCl-lederne, n.crmere bestemt Rainilaiarivony, trengte nye religi0se symboler som bade kunne gj0re ham likeverdig med dronningen og som kunne legitimere hans makt overfor folket." Det val' ogsa klart at den eneste religionen som kunne bidra med slike symboler, val' kristendommen, for "Afguderne tabte, trods Rasoherinas ved- varendeTiIlid til dem,mere og mere sin Respekt hos Folket"."
Men de norske misjon.crene val' ikke villige til uten videre a st0tte opp under en slik prosess hvor religionen skulle legit- imere en politisk ordning, til tross for at de nok innsa behovet. Dahle formulerte seg slik:
HamId i haand med disse ydre Skridl til at nedrive og kaste overbord del Gamic gik Missionens opbyggende Gjerning,sl~bendeat erstatte del norttagne med !loget Nyt og nedre. Falkel varlUI udell Guder - men delle er jo en Tilstand, sam ingcn Nation hac vist sig at kunne taaleiI.zngden. Vistnok harTilliden og Kj~rligheden tilGuderne her neppe nogensillde v;rrel synderlig stor selv blanch Folkets Masse.19
Bade gassere og utlendinger val' ganske k1ar over at det matte skapes noe nytt, men man hadde nok ulike oppfatninger av hvordan dette skulle gj0reS. Billedlig talt tenkte Rainilaiarivony at gasserne skulle omm0blere i det huset de hackle. Noe Imitte ryddes ut for {t
m
plass til nye m0bler, men huset selv skulle bli stknde og mange av de gamle m0blene val' fremdeles godt brukbare. De britiske misjon.crene tenkte at gasserne kunne beholde huset, men matte fa helt nytt i1U1bo i form av deres independentiske kirkeordning og kirkel.cre. De norske misjon.crene tenkte at gasserne matte flytte ut fra det tradisjonelle, religi0se huset en og en, for sa a f1ytte inn i det kristne huset. Dette nye huset ville de gjerne m0blere som et ekte gassisk, kristent hus, men altsa likevel som noe helt annet enn det de hackle hatt. Hos de norske val' det liten forstaelse for at det sosialt og politisk ikke val' mulig a ha to ulike hus staende ved siden av hverandre i det gassiske samfunnet i en overgangstid. For myndighetene og for gassere f1est val' det blitt akseptabelt at enkeltmennesket nok kunne flytte fra den ene plassen til den andre innenJor husets veg--
NORSKTIDSSKIUFT I;OR MISJON 2/200.)
ger, men at det var nodvendig for samfllnnet a ha ett felles solid hus.
"Hvor nalen gar foran, folger traden etter."
(Gassisk ordtak)
leg har allerede pekt pa at den store omsnllingsprosessen foregikk i 1868-1869, og nevnt noen 'IV de initiativene som ble tatt i den forbindelse fra statsministerens og dronningens side. Raison:Jolll'de mener at det er fire begivenheter som framfor 'lIt peker seg ut som avgjorende i myndighetenes 'ommoblering', og at disse ma forstas i sammenheng som en vel gjennomtenkt politisk prosess. Det hele kan fOl'St{IS som et drama i fire akter, nemlig kroningsseremonien den 3. septem- ber 1868, dapshandlingen den 21. februal' 1869, gnmnstein- snedleggelse for slottskil'ka den 20. juli 1869 og brenningen
'IV nasjonalgudene den 8. og 9. september 1869.'" Dahle understreker ogsa viktigheten av disse begivenhetene, men legger dertil vekt pa det som hendte den 2. april 1868 under begravelsen 'IV dronning Rasoherina og utnevnelsen av dron- ning Ranavalona 2., samt den forste offentlige gudstjeneste- feiringen i Rovaen den 28. oktober 1868." Han markerer Iikevel ikke dette som en gjennomtenkt strategi fra myn- dighetenes side, antakelig fordi han ikke tiltrodde dem en slik bevisst politisk strategi. leg mener at det dertil er nodvendig a merke seg flere andre momenter, bl.a. at dronningen sendte ut sine egne evangelistel' (Slottsmisjonen) og at hun - selvsagt i overensstemmelse med statsministel'en - reformerte den storste begivenhet i folkets Iiv, Fcmdroanafesten, gjerne kalt 'Nyttarsfesten' eller 'Det kongelige bad'. Det var ingen andre markeringer som sa tydelig markerte kongemaktens legit- imitet som denne, og det var selvsagt nodvendig a forsoke a inkorporere denne i en ny, kristelig legitime ring 'IV kongedommet. Det siste store og strategisk viktige skrittet var a innfore allmenn skolegang - uten at myndighetene selv hadde skoler. Dermed ble misjona:rene Mmget til a bruke store ressurser P;\ skolen istedenfor menighetsbygging, og myndighetene fikk en sterk kontroll over hvordan kristning- sprosessen kom til a bli styrt.
74 NQllSK TIDSSKltiFT FOil MISJON 2/200.\
Etter mitt syn er det god grunn til a regne med at statsmin- ister Rainilaiarivony var strategen i dette politiske spillet, og han var den som 'satte dagsordenen' for hele kristningspros- essen pa Madagaskar. I det f01gende vii jeg fors0ke a gi en vur- dering av disse hendelsene sett ut fra hans perspektiv.
Dessverre hal' vi ingen skriftlige dokumenter eller annet his- to risk materiale som kan vise oss IlYa planer statsministeren har hatt. Vi er henvist til it bruke de kildene som franske, britiske og norske misjon<crer har etterlatt seg, og disse er skrevet ut fra et hell an net perspektiv. De er ofte kritiske til de gassiske myndighetene og 0nsker a framheve sin egen rolle i arbeidet for a kristne befolkningen../eg vii i sa:rlig grad gj0re bruk av materiale fra de norske misjona:rene, og som tidligere antydet, synes dette ofte a sta i sterk kontrast til den tankegang som ma ha preget de gassiske myndighetene.
Rainilaiarivonys strategiske plan for religionsskiftet
Den f0rste viktige markeringen av det offisielle religion- sskiftet utgj0res av de forsiktige, men tydelige endringene som ble foretatt i ritualet under kroningen av dronning Ranavalona 2. den 3. september 1868. Dronningen besteg fremdeles den hellige steinen pa Andohalo-jJlassen slik skikken var." Men ingen av nasjonalgudene var hentet og ingen av gudevokterne var representert. I stedet Iii det en Bibel ved siden av henne, som om den representerte en erstatning for de vanlige gudestatuettene for nasjonalgudene, ellersampy.Det ble ikke lest noe fra Bibelen, men de inskrip- sjonene som prydet de fire sidene pit den kongelige baldaki- nen kunne tolkes som bibelske sitater:"JEre til Gud", "Fred pa jord", "Velsignelse for folket" og "Gud med oss". Dronningen spurte heller ikke folket: "Er det ikke sa at jeg er heilig, heilig, hellig?", hvorpa folkemengden ville ha svart bekreftende.
Derimot beholdt man den delen av ritualet 1lYor aile som rep- resenterte folkets ledere, ga dronningen basinC/oDette var en politisk anerkjennelse av hennes autoritet, men samtidig en bekreftelse pit at dronningen var heilig, masina,og en b0nn om at hun mime la sin guddommelige velsignelse str0mme ut over folket.2.I For overrekkelsen avbasina val' i gassisk tradis-
NORSK TIOSSKRWr FOil~lISJON2/200.\ 75
jon en forutsetning for at monarken kunne bringe folkets 0nsker videre til nasjonalgudene,S;I disse igjen skulle gi kon- gen eller dronningen den n0dvendige hellige kraft til vel- signelse for hele folket."
Nar de gassiske myndigheter ved forskjellige offisielle anledninger insisterte sa sterkt p;1 at aile utlendingene skulle overbringe sin basina. var det selvsagt f0rst og fremst for a holde fast ved at de lwite skulle akseptere den gassiske 0vrighet.1 S;l mate var det en rent politisk handling. Det var ogs;\ en av de viktigere inntektskilder for monarken, uten at det n0dvendigvis var sa viktig. For gassere flest m;1 det imi- dlertid ogsa ha betydd en religi0s legitimering av den gassiske 0vrighet som europeerne kanskje ikke forsto virkningen av"
1 Iwert fall er det pMallende at Dahle overhodet ikke har reg- istrert noen religi0se konnotasjoner til denne skikken.'G Heller ikke synes det a ha va:rt noe problem for Dahle~ibruke eldre religi0se vendingeriden hyllingstale han holdt for dron- ning Ranavalona 3. ved hennes kroningsseremoni i 1883:
Ogs;'la vi fremll1ede fra Norge dcler dets [folkets) GI~deog kommer for at hilse dig som vor "Far og Mar"; thi dll er jo hendesStedfort~der,
sam far var i Sandhed vor"Far og Mar", men som vor Herre tog til sig;
derfor stoler vi paa, at ogsaa dll vii v::ereVOl'''Far og Mol''', sam hun val' det. DlI er jo Ranavalona Helens datter (Aeloptivdatter), Radamas og Andrianampoinilllerinas Stedfort:rder, "de 12 KongeJ's" Eftcrf0lger. Du, Rcgenten, er det store og frodigt vaxende Tr:r, under hvis Grene Nationen kan bo og de frcllllllede finde en Skygge.17
Den andre viktige markeringen var selve dapshancllingen som skjedde noe senere.'" Da ble dronningen og statsministeren sittende pa samme niva, ved siden av hverandre, og begge del- tok i den samme religi0se handling P;\ like fot. Dertil var det slik at dronningen ble d0pt med hellig vann som ikke var hen- tet i den hellige innsj0en hvor de tidligste kongelige aner var gravlagt. men som var helliget ved en b0nn til skaperguden.29 Og hun mottok van net fra en person som representerte den overordnede skaperguden gjelUlom en kristen \ilbedelse, nemlig presten. Statsministeren mottok det hellige vann pa samme m;lte, direkte fra presten.uten at det var mecHert gjen- nom dronningen. Forestillingen om det hellige vann som
76 NORSKTIDSSKIUFT FOn MI5JON 2/2003
form idler av guddommelig velsignelse er altsa beholdt, men da slik at formidlingen p{\ sett og vis har blitt demokratisert og den guddommelige velsignelse na gis pa like Iinje til aile mennesker gjennom kirkelige representanter.lO
jeg kan ikke se at noen av de protestantiske misjona:rene har sett mer enn et uttrykk for personlig omvendelse i dron- ningens dap. Den politiske betydningen har de ikke en gang reflektert over. Kanskje er grunnen at det skjedde uten pub- Iisitet pa slottet,Rovaen,og de utenlandske misjona:rene ble f0rst underrettet tre maneder senere." Men aile de gassiske stormennene var til stede, og skj0nte nok at det her foregikk et religionsskifte.
De katolske misjona:rene har heller ikke sett hvordan dapen kunne rokke ved dronningens politiske legitimitet, men derimot sa de pa dette som lureri fra London Missionary Society sin side for a gj0re sin sekterisme til statsreligion. De gassiske prestene som hackle va:rt til stede under da pshan- dlingen var nemlig aile protestantiske. Katolikkene underslo heller ikke det ironiske poeng i at de britiske misjona:rene som i sitt hjemland kjempet for kirkenes uavhengighet fra staten, pa Madagaskar gjorde alt for a etablere en statskirke."
Dahle, p,i sin side, vurderte det typisk nok som et problem for misjonsarbeidet at dronningen var d0pt:
Dog maa del erindres, at de Masser, som pa:l den Tid s0g1c Optagelsei Menigheden, ikke saameget yare "gudI0se" Mennesker, som nu, drcvne av Hjertets Trang, s0gte sig en Gud,SOI11 det var "loyale" Undersaatter, der nu vilde have den sanllneGudSOI11 sin Dronning.H
Det tredje viktige initiativet som ble tatt i dette tidsrommet, var at c1ronningen hackle initiert offentlige gudstjenester inne pa slottsplassen ellerRovaen,allerede f0r hun ble c10pt, og at hun noen maneder etter c1apen hackle lagt ned gnll1nsteinen til ei slottskirke. Dette skjedde helt utenfor misjonens kon- troll. Siottskirka ble satt i s0rvestre hj0rne avRovaen,altsa c1et minst hellige stedet if01ge gassisk skikk, som holder det nord0stre hj0rne i et hus eller pa en plass som det hellige sted Of norske gudehov og de f0rste kirkene i Norge). I tillegg ble dronningens og statsministerens stoler plassert langs s0rveg- gen i steclet for, som normalt, i det nord0stre hj0rne.Ait dette
-
NORSK TIDSSKRIFT IlOR~IISJON2/200j 77
markerer et religi0st brudd, og viser at kilden for det hellige na er a FInne et annet sted elln tidligere. Samtidig er det en bekreftelse pa at det religi0se Iiv i landet Iigger under dron- ningen.'·l Det religi0se Iiv styres ikke av andre, som for eksem- pel de utenlandske misjon<erene, men h0rer til monarkens myndighetsomcide.
Det val' i samme and man begynte a sende ut evangelister fra slottskirka, med dronningens bemyndigelsesbrev og beskyttelse. Denne sflkalte Sioltsmisjonen val' bade en religi0s markering og en del av et indrepolitisk oppgj0r. Den 13.oktober 1869 samlet statsminister Rainilaiarivony gassiske menighetsledere og utenlandske misjon<erer i sitt hus. Dahle kaller det "et stort Kirkem0de" og skriver at her startet "den madagassiske Statskirkemission". Han val' tydeligvis ikke begeistret og uttrykker glecle over at denne misjonen ikke Iyk- tes sa godt. Konk!usjonen hans er at "det maa derfor ansees for en stor Guds Velgjerning imod Landet, at den gassiske Pung, del' skulde underholde dem [evangelisteneJ snart blev tom" ."
Fra Rainilaiarivonys side hal' nok bildet sett annerledes ut, for den direkte opptakten til statsministerens Slotlsmisjon var at utenriksminister Rainimaharavo, som hadde greid a etablere seg som en slags gallionsfigur for den protestantiske grupperingen, hadde begynt f\ sende ut sine egne predikanter for astarte menighetcr overalt hvor han kunne f;"t det til. Han hadde skj0nt at her If1det muligheter til a bygge opp sin makt og innflytelse utover landet.'·
Statsministeren hackle forstatt at han matte fi't kontroll over denne geskjeften om han skulle overleve politisk. Han fikk na de britiske misjon:erene til a ga inn pa en ordning hvor aile menighetene i Antananarivo skulle velge ut noen menn som kunne egne seg som evangelister. Listen ble presentert for statsministeren 3. november, og de 126 utvalgte mottok en bemyndigelse fra dronningen, datert 18. november samme ar, og ble sendt ut i 10pet av de n:enlleste ukene. Dermed val' Sioltsmisjonen i gang pa rekordtid." I januar ;iret etter fikk
man ogsa pabegynt en form lor presteutdannelse.
De predikanter som ble sendt ut, ble av gassere flest opp-
78 NORSK TIDSSKHIFT FOR l\tIS)ON2/200~
fattet som dronningens offisielle budba::rere, og deres virk- somhet hackle bade politiske og religi0se formal.'" Den poli- tiske slagsida av saken val' et apenbart problem, men det val' OgS;1 et problem at den syntes a va::re S;I d;lrlig organisert at det knapt kunne f0re til livsdyktige menigheter. Det gjorde ikke saken beclre at Rainimaharavo fors0kte a infiltrere Slottsmisjonen sa godt han kunne. Men helt uavhengig av politisk intrigering, val' det lett for gasserne a akseptere at Jesus brakte velsignelse til sine tilbedere ved at de ble d0pt.
Van net hackle jo alltid va::rt hellig og formidler av guddom- melig velsignelse." Derimot val' det vanskelig a tenke seg at en prest eller predikant som skulle form idle denne vel- signelse, skulle kunne gj0re det uten
;1
ha fatt kraften formi- diet via kongen eller dronningen. Det la derfor en sterk religi0s makt bak ordene om at en bestemt predikant hackle dronningens bemyndigelsesbrev med seg.Det hal' natlll'lig nok va::rt forskjellige vurderinger av Slottsmisjonen.50m nevnt val' katolikkene meget kritiske. De hevder at den independentiske eller kongregasjonalistiske utgaven av protestantismen faktisk ble Madagaskars oft1sielle religion i 1869. De bruker hyppig uttrykk som «religion cl'E- tat» og «I'Eglise d'Etat», kaller statsministeren for «Ie Vl-di pape de Madagascal'>, og mener at Den romersk-katolske kirke ble forfulgt gjennom forherligelsen av "Ia religion anglo-hova, comme religion exclusive de I'Etat". Videre heter det at dron- ningen som ga de gassiske slottspredikantene bemyndigelses- brev, kom til a spille rollen som en virkelig "papesse».'o
I 10pet av noen maneder ble flere tusen mennesker d0pt, sa::rlig i de menigheter som h0rte til LMS. Borchgrevink forteller:
I Antananarivo tr~ngte mall sig formelig frem til Daab uden Forberdelsc. Efter sin SYI1 paa Daaben kunde de reformertc Londoncrmission;rrcr gaa med pOladette. Efter dcres Praksis kan nCIll- Jig I-Ieelninger d0bes uden Forberedelse, Undervisningen kan komme bagefter. En Mission;rr, Rev. Toy, d0bte en S0J1dag 300 Personcr, mesl haiere Officerer og deres Familier. Da en af hans Medarbeidere udtalle, at dette gik vel vidt, svarede han, at nanr Apostelen Peter pan en Dag kunde dobe 3000, saa maatte han vel kunne dobe 300."
-
NORSKTIDSSKRIFT FOR~lISJON2/200.\ 79
De no..ske mlsJon:c..ene fikk sna..t me..ke at et sto..t fJe ..tali blant gasserne oppfattet det slik at den dap som disse evan- gelistene utf0..te, mfltte v;c..e me.. vi ..kningsfull enn mis- jon;c..enes, s;c..lig fo ..di det kunne skapes tvil om no..d- mennene va.. dronningens menn elle.. ikke. Det va.. lett a agite ..e fo .. at det va.. et politisk-..eligi0st fo ....;cde..i fl tilh0..e enn annen ..eligion enn d..onningens. S;c..lig ille synes det a ha v;c ..t i Betafo-dist"iktet, hvo.. John Engh a..beidet,4, men ogsa and..e av de norske misjon:c..ene beklage.. seg ove.. den situ- asjonen som inntradte da statsministe..en blandet seg sfl di..ek- te inn i sp0..smfllet om k..istendommens utb..edelse pa Madagaska..." I f0 ..ste omgang ble det altsft slik at de fikk me..ke sto..e ulempe.. i sitt a..beid pa g..unn av statsministe..ens initiativ. Pa leng..e sikt kom de ogsfl til ,i nyte fo ..dele.. av statsministe..ens inng..ep, fo .. han fant det nyttig ;1 st0tte de no ..ske misjon:c ..ene bflde i kampen mot sin ..ivaI Rainimaharavo og i kampen fo .. a kontrolle..e og delvis vingeklippe de b..itiske misjon:c..enes innflytelse.'·' Det se.. ut til at de no..ske misjon:c..ene ette.. hve..t kom til a bli betrak- tet som statsministe..ens handgangne menn i sa sto.. grad at det ble et problem fo .. dem na .. den poliliske maktbalanse igjen ble fo ....ykket."
Politisk sett ..ed man altsft sto..men av ih~pet av noksa ko..t tid,og pa de no..ske misjonsstasjone.. holdt man n0ye fast ved at aile som skLllie d0pes m,itte v:c..e oppl;c..te i den k..istne tro og leve i ove..ensstemmelse med denne. De no..ske mis- jon;c..ene va .. enige om a holde fast ved en st ..eng Iinje og inn- f0 ..te b..uken av ki ..ketukt, med utelukkelse fra nattve..den som det vanligste middel.
Men om man altsa intet ville ha a gj0 ..e med Slotlsmisjonen og slett ikke 0nsket seg sto ..e ska..e.. med 'navnek..istne', va ..
man Iikevel opptatt av a st0tte de lovlige myndighete... He..
vise.. den luthe..ske to..egiments!:c..e seg i p ..aksis hos mis- jon:c..ene. Det e .. symptomatisk at Dahle skrive.. at selv om de no ..ske misjon;c ..ene ha.. v;c ..t fo ..siktige med a innf0..e f..emmedo..d i det gassiske sp..:ik, e.. det to ord som de ha..
b..akt med seg, syneidesis fo .. samvittighet, og pall'iotisme fo ..
fed ..elandskj:c..lighet.'6
80 NOltSK TIDSSKRIFI' FOR MISJON 2/200j
En viktig markering av det oftisielle religionsskiftet var selvsagt odeleggelsen av de tolv statuellene av nasjonalgu- dene,sampyene, og deres helligdommer. Det er et interessant fenomen at de gassiske myndighetene med dronningen i spis- sen (og muligens i overensstemmelse med gasserne i det hele?) p[l delle tidspllnktet oppfallet det slik at kristen- dommen var et alternativ til nasjonalglldene, mens mis- jon<erene heller tenkte seg at den kristne tilbedelsen sklllle v<ere et alternativ til fedredyrkelsen-" Da de forste gassiske kristne ble drept i Ranavalona l.s tid (1828-1861), ser det ut til at deres motstandere har oppfattet det slik at Jesus var de hvites forfader eller ane, og at de gassiske kristne hadde beg- ynt a dyrke de hvites aner framfor sine egne og dranningens."
Etter martyrtida ser det ut til at gasserne har f.ht en annen oppfatning, slik at Jesus ikke lenger ble oppfattet som de hvites ane eller stamfar, men som de res nasjonale beskyt- telsesgud. Det var en gud som de Iwite hackle telles, og som hackle velsignet dem slik at de hackle l<ert seg mange fer- digheter og kom til Madagaskar med S[l stor styrke.
Statsminister Rainilaiarivony uttalte eksplisitt i 1868 ved .\pningen av Ambohipotsy-kirka at de kristne slett ikke tilba de Iwites forfedre, men den Gud som hackle skapt aile men- nesker."i9 Na var det slik athovaene var vant med[I tilegne seg andres beskyttelsesguder. Blant annet er det trolig at den fremste av nasjonalglldene,Rakelimalaza, opprinnelig var en beskyttelsesgud tor en mimlre stamme,Ambohimanambola, SOI11hovaene hackle beseiret'U Videre var det slik at nasjonal- gudene hackle sin makt fra skaperguden, Zanahcny eller Anclriamanitra, og utforte hans vilje. Vt fra de kristnes forkynnelse om Jesus som Guds sonn,og som den som utforte Guds vilje, var det derfor naturlig at han inntok plassen i stedet lor de gamle nasjonalgudene for sa vidt som han viste seg a v<ere dem overlegen. Det er ingen grunn til a tra noe annet enn at flertallet av de kristne gasserne fortsatte med sine <eresbevisninger og tilbedelse ovedor anene samtidig som de betraktet Jesus som den nye nasjonalgud.
Videre var det helt i tr;ld med gassisk tankegang at 1110narken p[l den ene sida var avhengig av gudevokterne og
NOltSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2/200.3 81
pa den andre sida kunne gi dem mer eller mindre makt etter eget forgodtbefinnende." Noen av kongene hadde ment a sta i et selvstendig og n;ert torhold til gudene, og dermed ment a kunne operere forholdsvis uavhengig av gudevokterne, mens andre fryktet den stratI nasjonalgudene kunne straffe dem og tolket med gjennom gudevokternes vrede. Dronningens og statsministerens holdning til misjon;erene i {Irene etter dapen svarte til den m{lte som monarkene tidligere hackle forholdt seg til gudevokterne pa. Pa den ene sida matte de ta hensyn til misjon;erenes vrede, men pa den andre sida kunne de ogs{1 kontrollere misjon;erene og predikantene pa samme mMe som kongene og dronningene for dem hackle kontrollert gudevokternes stilling.
Statsminister Rainilaiarivony synes a ha tenkt seg at de forskjellige konfesjonene bare var forskjellige former tor tilbe- delse til den samme Gud, omtrent som man innenfor den tradisjonelle religiositet kunne tenke seg at de tolv tidligere nasjonalgudene aile hackle hatt sitt mandat fra skaperguden Zanahary/Andrianlanitra." NI samme mate som de gas- siske monarkene tidligere hackle favorisert den ene eller den andre av nasjonalgudene etter som det mime v;ere opportunt, ville det v;ere naturlig at han tortsatte i samme spor, noe som forte til at LMS ble favorisert, men samtidig holdt i stramme toyler, blant annet gjennom a gi visse forrettigheter til de norske misjon;erene"
.leg mener at reformeringen av Pandroana-festen ogsa horer med som en viktig markering i denne omsnuingspros- essen. Denne ble fortsatt ogsa etterat de gassiske dronningene var blitt kristne, men da slik at den ble mer eller mindre kris- tianisert." Noe av det viktigste som skjedde ved denne festen, var at man hentet vann fra en hellig innsjo hvor de torste kon- gene var gravlagt. Dette skjedde selvsagt under spesielle sere- monier. Deretter ble vannet oppbevart under strenge rituelle forskrifter. Hoydepunktet under festen kom da kongen eller dronningen badet i dette van net i n;erv;er av aile stormenn i riket. Etterpa ble det sprinklet ut over forsamlingen - b{lde for a gi stormennene del i den velsignelse som bare monarken kunne form idle fra torfedrene og nasjonalgudene, og for {l
82 NORSK 'j'IDSSKRIFT FOR MISJON 2/2003
binde stormennene i et troskapsforbund til monarken. En del av dette ritualet ble skaret bort, mens andre deler ble nytolket inn i en kristen virkelighetsforstaelse hvor dronningens myn- dighet var overgitt henne direkte av den kristne guddom. For selv om hun ikke lenger var a betrakte som guddommelig, var hun fremdeles en monark av Guds mide,og vannet som ble brukt var stadig hellig vann.
Heilig vann var ogsa et sentralt element i andre gassiske h0ytider. Dahle gj0r den interessante iakttagelse i Madagaskar og defs Beboere at disse h0ytidene har en tilsvarende plass i gassisk religi0sitet som sakramentene har i kristendommen, altsa a konkretisere Guds na:rva:r og fonni- die guddommelig kraft og velsignelse. Men han vurderer ikke om dette kunne f0re til at de tradisjonelle religi0se forestill- inger om det hellige vannet ogsil ville pavirke gassemes tanker om de kristne sakramenter, og da s;crlig dapen." leg mener at det mil skyldes at det religi0se Iiv hos Dahle og de norske misjon;crene ble knyttet til en slags inch'e, sjelelig folkekarakter i sa sterk grad at de ikke var i stand til il verd- sette den betydning som de ytre ritualer og symboler hackle som ankerfester for det tradisjonelle gassiske religi0se ver- densbildel.,6 Dette var pa en helt annen mate enn det kristne verdensbildet bygd pa bestemte konkrete objekter og sam- funnsmessige strukturer, og gasserne ville naturlig nok over- tore denne tenkematen til de kristne ritualer og symboler."
Dessverre har jeg ikke funnet noe materiale om slike gradvise
"mentalitetsendringer" i kristningsprosessen.
Kristianisering og/eller sivilisering
leg mener altsa at statsministeren sammen med dronningen 0nsket a bruke kristendommen som et religi0st fundament for en moderne kongeideologi. Misjonsorganisasjonenes ressurser ble fors0kt kanalisert slik at de f0rte til dette 0nskede resultat, og i stor grad Iyktes del. S;crlig 1i.1l1gerte britisk og norsk misjon som st0ttespillere for de gassiske myndigheter gjennom mange ar. De frdnske jesuitter, derimot, viste en urokkelig lojalitet mot de franske myndigheter og deres ekspansjonsinteresser p,i Madagaskar.
NORSK TIDSSKRIFT FOR~IISJON2/2005 8.\
Det er s.erlig ell eksempel som peker seg lit i drakampen, eller samspillet, mellom de gassiske myndighetene og misjon- sorganisasjonene. I 188 I erkl.erte dronningen at det skllile innf0res allmenn skoleplikt, men lIten at det offentlige drev en eneste skole'8 TveIt om gikk man lit fra at misjonsorgan- isasjonene alltomatisk sklllle s0rge for l.erere og skoleplasser.
Gjennom store anstrengelser Iyktes ogs,l dette. Men natllrlig nok matte et slikt krafttak for skolevesenet medf0re mindre innsats i evangeliseringsarbeid og menighetsoppbygging, selv om dette haclcle v.ert h0yeste priOl'itet for misjonsarbeidet.
Ja, ikke bare det, men myndighetene s0rget for at skolevesenel, betalt av misjonsorganisasjonene, skjedde if01ge myndighetenes 0nsker gjennom a ansette tjlle skoleinspek- t0rer.Til syvende og sist sklllle denne strategien vise seg sv.ert god ogsa sett fra misjonens synsvinkel, men i lItgangspllnktet er det ingen tvil om at bade initiativ og malselling hell og holdent var myndighetenes. Det er ikke sa ent)'dig om den 0kte skolegangen f0rte til styrking av det gassiske konged0m- mel.TiI det var nok korrllpsjonen i byrakratiet for lItbredt.
Konklllsjon
Den nye religion ser lit til it ha passet inn i den sosiale og religi0se struktur pil mange pllnkter, men det er mlllig at inn- f0ringen av den kristne religion likevel har svekket konged0mmets legitimitet'9 For meg ser det lit til at legit- imiteten ikke forsvant ved overgangen i 1869, for da sviktet ikke avlingene og folket f01te heller ikke pa andre Imlter at sitllasjonen forverret seg.'" Deri.l11ot sviktet det nok senere forcli det gassiske samfunnet ble lItsatt for et altfor sterkt press fra de europeiske stonnaktene, og forcli det var for mange motstridende krefter i samfllnnet, dels med korrllpsjon i stor skala. Da det viste seg at den nye nasjonalgllden ikke var i stand til a forsvare folket og landet mot franskmennene, var det derfor ikke lInaturlig at hedenske religi0se forestillinger blomstret opp etter Frankrikes okkllpasjon av 0ya i 1895.'"
Men det viste seg fort at den gamle religi0se tradisjon slett ikke var i stand til a m0te de mange nye lItfordringer som lan- del SIO overfor etter koloniseringen.
84 NORSK TIDSSKIUFT FOI{ l\lISJON2/200.~
Etter 1895 ble sitllasjonen totalt enclret. Forholclet mellom kolonimynclighetene og misjonsarbeiclet gjennomgikk flere clramatiske enclringer i perioclen fram til 1.verclenskrig, men cia allticl som et clirekte resliitat av cle politiske makt- forskyvninger i Paris.
Noter
)eg brukcl' ordct 'gassisk' uprcsist lor :l dckkc den folkcgruppcn og del kongcdOl11l11ct SQm haddc ctablcrt scg i inniandcl/hoyiandct <tv pya Madagaskar sam en folgc av Andrianampoinimcrinas (1787·1820)l11ilit~rcog poliliskc innsats. Hovcdlolkcgruppcni kongcdommci val' bOim cller 1I1erllUl, men ctter Iwert varogsabe/sileo inkludcrt.
Dahle, Lars, 1877:1,Madagaskar og riels heuoem,bind II, Krisliania, 5.265,gil' klan lIttrykk for at Rainilai:lfivoll)' allcrcdc 1'5 delle tidspunktcl hndde skjollt at han m:itte sake stoHe hos de krislIlc.
Dahle, Lars, 1876,Madagrlskar og delslJeboere~bind I, Kristiania, 5.208-216.
Jfframslillingcn i IJrfej Review 1861-70, 1871, s.8f;sc ogsa Molct, touis, 1979a, La com.;ejJlfoll malgacbe dll monde ltU sunwlllrel et de l'bomme ell imerlna, bind I, Paris, s.279·282, og I{aison-:Jourdc, Fral1~oise, 1991, Bible et pouvoiriiMadagascar au X/Xe slec:le,Paris, s.314-320.
Dahle, 1877a, 5.138.
Dahle, 1876, 5.207.
Mlltibwa, Phares, 1974, Tbe Malagasy and tbe Europeans. Mat!agas(;ar's Foreign RelalfolJs 1861-1895,London, s.159-188.
Birkeli, Fridtjov, 1952, Polllfkk og misjoll. Depolftiske og illterkoujesjonelle forbold pel Madagaskar og deres betydniJig for den Jlorskem/~jollsgnol1l-
legglJig 1861-/875,Oslo, s.285ff.
Gow,Bon,H'A., 1979, Madagascar and (be ProteS/llIlt ImjJact, '/1Je Work of /be Brltlsb Mlsslol1s, 1818-1895, London, s. 197-216, se sxrlig s.208.
Raisan-jourdc, 1991, s.297.
10 Chap us, G.S. & Mondaill, G., 1953, UJi bomme d'etat malgaclJe.
Rtlll1llala"lvol~J',Paris,s. 155·182. )eg merket meg ogsa med intercsse at his- lorikcrnc )e,lllllc Dina og Pictro Lupo, begge professorer vcd Univcrsitclcl i Toliara, i intcrvjller hhv. 04.06.1998 ag 05.06.1998, lIttr)'ktc Iiknendc s}'n- spllnkt. Dina sa det slik: "I...'lconvcrsion de Hainil;liarivony n'a pas ctc sincere, car iI ctait une pcrsannc cyniquc." Mens Lupa bruktc ardcnc: "Hainilaiarivony etait un hommc d'ctat machiavcliant."
II Se til dctte dell vllrdering sam gis i Chapus & Mondain, 1953, s.308f. Jf Raison- Jourde, 1991,5.293-300.
" Dahle, 1876,5.210& 1877a,5.265.
1) Haisan-)ourde, 1991,5.300.
II Gcertz, Clifford, 1973, Tbe lute/pretat/on of CU/lures, l.ondon, s.89f. DCI er ogsa av vcrdi a hente inn Peler Bergers tcori am hehovct for cn plausi- bilitetsstruktur,og Iwilke vansker dCI furcr I11cd seg dc:rsol11 dcnne rakncr, se Berger, Peter, 1969 (1967), Tbe Sacred Callopy; Elements 0/a Sociological
NORSKTIDSSKRIH FOI{ MISJON 2/200; 85
Tbeol'Y of Religion, Ncw York, jf Berger, Pcter & Luckmann, Thomas, 1967 (1966), '1be Social ConstructlOll of Realily, New York.
15 Geertz,1973,s.127.
16 Dahle, Lars, 1923a, 11llJakeblik/Jew mill/v - og sccrlig jJew mit mlsslollsliv, bind II, Stavangcr, s.50.
17 McGuire, Meredith 13., 1997, Rellgloll;Tbe Social Corrte:t'l, Delmont, CA, s.26-37, bcskrivcr hvordan behovet for et holdbart mcningssystem dler virkclighels- forstaelse er Iledvendig bade lor grupper og individer, og pekeI' 1':'1at ingen grupper kan akseptere at meningssystemel bryteI'sammen llten a overta nyc.
For de f1este folk er det religionene som ivaretar denne funksjonen.
IS Dahle, 1876, s.207,samme synspunkt OgS;'l i 1877a, s.266f.
19 Dahle, 1877a, s.266. Mondain, G., 1904, Des /tides rellgleuses des Havas avmll I'IlllroductloJl dll cbrlstlanlsme (These), Cahors, s.90, konkludercr sin drofting av de kongclige sampyer med at lJovaene aldri hal' lagt star vckt pa disse gUdebiidenc. Det syncs
a
vxre en forhastel konklllsjon, jf Domellichilli, jean-Paul, 1985, I.es dleux alt service des rols. /-lisioire orale des samfJln'an- drlana OiljJaliadlums roytlllX de lvladagascm; Paris, s.53-59, am Lars Vigs unders0kelser av dette fenomcnct.10 Raison.jollrde, Fran<;oise, (red.), 1983, Les souveralns de Mndagascm:
L'blslolre royale ses resurgellces c011temjJoralnes, Paris, s.360-364. Se cllers hennes framstilling i 1991, s.293-330.
11 Dahle, 1876, s.209f& 1877a, s.265f. Gow, 1979, s.52, hevder at slollskirka (inkluden gudstjenester?) hadde sine r0tter med Radallla 2. i 1861, men dette virker llsannsynlig.
1l Dclrosc-Huyghues gil' en fralllstilling av den rcligi0se og koslllologiske betyd- ningen av den helligc stcinen i Raison-jourde, 1983, s.135-139.
l3 Bloch dr0fter betydningcn:lv bas/na fllcd hcnblikk pa den rcligiose Icgitimer- ing av kongcideologien i Raison-jourdc, 1983, s.279-290.
14 Molel, 1979a,5.313.
lS Se feks. framstillingen av de britiske misjonxrenes delt:lkelseiFalldrotllltl·fcs·
tcn i Ellis, William, 1867, Madagascar revisited, London, s.383f. og Sibree, James, 1870, Madagascar and Its PeojJle, Notes of a Four }-ear's Residence, London, s.332, Ilvor overrekkingen av basina pa bcggc s(edcr fr:lmSlilles som en sclvsagl xresbevisning.
16 Dahle, 1877a, s.49.
17 Dahle, i Norsk Affsslonslldellde, 1884,s.68.
lS Dahle, 1876, s.209f., bruker datoenc 19. fcbruar om vic1sen og 21. fcbrllar 0111 dapen. Munthe, LlIdvig, 1985, VenstrebaJldsmtsjon? Misjolls/egar jHi Madagaskar, Oslo, 5.247f., skriver at d;lpen fant sted 29. tebrllar i 1869,og at den skotske misjonslegen Andrew Davidson val' til stede. Raison-jourde, 1983, s.2960g 1991, s.362, brllkcr datoen 21. lebmar. 1 Hlibsch, Bruno, (red.), 1993, Madagascar elle Cbrlsllnlltsme, Antananarivo og Paris, s.277, derimot settcr Haison-Jourde dapen til 29. tebruar. Chap us & Mondain, 1953, s.163, setter datoen for dronningens og stalsministerens dap til 28. fcbrllar. Men aile reter- anser lltenom Munthcs holdcr fast ved at absolutt ingcn cllropeere val' til stede.
1<) Ang. tradisjonene am hcllig vann og forst;klsen av delle hos Molet, Louis, 1956,
Le /Jain Royal a Madagasctll; Antananarivo, s. 14-19, og Molet, 1979:1, s. 106- 110.
86 NORSK TIDSSKHIFr FOR MISJON 2/200';
}O Haison-)ollrdc, iHaisoll-jOllrde, 1983,5.362-364.
,. Raison-jourde. i Haison-jollrde, 1983,5.362& 1991,5.297.
'I
dc la Vaissicrc,c.,1884b, II/stolre de Madagascm; scs bab/tallls, ses misslon-"alms, J'nris, 5.34; Colin, E. & Suau, 1\ 1895, A1a({agns<,'m" el fa miss/oil Cat!Jollquc, Paris, s.53; Malzac, Victorin, 1930,II/slolre rill lloYflume /-IOlJa
(Iepu(s scs orlgilles JlIsqu'ii sa fill, Amananarivo, sAOI.
}J Dahle, 1877:1,5.267.
" Gow, 1979,5.201-203. 1I11dcrstrekcr delle l)'dclig, mens Haison)ourdc, 1983, 5.363f.,pocngtcrer atdronningcn cr plassert blanl dc'jordiskc' i slottskirka, "La reine, 'princcssc dllciel',cst enfin abaisscc :IUmCl11c rang que Iehova 'de la terre ..•.
H Dahle, 1877a,s.2G7f.
'" Lode, Knre, 1971, TlIIJ(JlJet mellom l10rske mfsjourcr(l" og styresmnktel1epa Aladngaska,. 1867-1895, hovedfagsoppgave ved Universitetet i Bergen, s.61- 76, gir el godt innblikk i denne rcligios-politiske geskjcften. jf ogs.i Mutibwa, 1974, s.170-173, om den politiske k,Ill1pen mellom R;linimaharavo og Rainilaiarivolly. Dahle, 1923a, s.197-199, beskriver Rainimaharavo som "vor molstallderMog meller al "nogcn virkclig kristclig interesse haddc han visselig ikkc", mcn han gir ingen form for anal)'sc av Hainimaharavos moth'cr eUer det politiskc m;lktspiJIel innenfor AUfln/favtUnlra.klallen - som var den regjerendc 1J00Ja·f:1I11ilicn - og Iwor Rainimaharavo vOIr Icder for en av fraksjonene. (Han var gift med statsminisler RainilaiarivollYs sc,ster.)
Ill'/e! /leo/ew 1861-70, 1871, 5.18f; Ilirkcli, 1952, 5. 286f.
}II Chapus & Mondain, 1953, s.166f.
39 Berg, Gerald, MHoyal Authority and the Protector System in Nineteenth-century Imcrin<t", i Kottak,C.I~,R<tkotoarisoa,J-A., Southall,A. & Vcrin,I~,(red.), 1986, A!a(/agascm;SocietyandI/lsIOJ)~Durh<tlll, Norlh Carolina, s. 182ff., artikkclcn cr ogsn tr),kt i Kent, Raymond K., 1979, Madagascar III NlsI01:J~/':"SStlys[ro11l Ibe 1970s,Alban)'. Rostvig, i Dahle, 1886, s.76f., forleller hvordan besprengclse
<lV v<tnn ogsa var kjent sam cn hellig vdsignclsesh<lndling blanl sak<llavaencpa
vestkyslcn av Madagaskar.
40 de la V,lissierc, 1884b, s.3 1-33; Colin & SU:lU,1895, s.49-56; Malzac, 1930,s.399- 408. Ledelscn i LMS har t)'deligvis folt et behov for a forsvarc seg mot slikc anklagcr aUercde i 1870, for i /Jrle[ Review 1861-1870, 1871, s.28,g:hde inn p:\ at "an idea appears to have gaincd ground in some quarters that a kind of modified state church has grownlipin Madagascar," og de tar klart avstand fra en slik anklagc. Sctningcn er opplagt en henl)'dning Iii misjonslegen Andrew Di!vidsolls avisinnlegg fra janllar 1870, se Munlhe, 1985, s.247f.jf ossn Sibree, Jamcs, 1924,Nfl)'rearsill Aladagascm; Persol/al JI'1Jerle11Ces0/Mlsslol/tII)'
LifemuJ Work,London, s.62f.
U Borchgrc\fink, Cllr., 1921 f J::"/l1drlllgerfin de /(Jrsle [emU-aar a[ Del l1orsk"e mlsslol1sselskabs arbelde /Jaa Madagaskar,St:lvangcr, s.12f.
~l Lode, 1971, s.71-76, gir ell oversiktlig framstilling av slricicll i Belafo-omradcl.
H Norsk Missiol/slldel/defra 1870 og 1871 bringer flerc rapportcr,se s.crligjohn Engh, i Norsk Mfssfollslldende 1870,s.345ff.og i Norsk Missiollslldellde 1871, 5.62fr.
.. ScJ.ocle,1971, s.35-41; Hiibsch, 1993,s.284f.
-
NORSKTIDSSKRIFr I:OR~IISJON 21200:~ 87
I~ Fuglcslad, Finn & Lode, K;irc, "Norskc misjonxrcr: en ny maktgruppcs framvckst og sencrc lilbakcg:lllg i gassisk pOlitikk", i I:uglcst:ld. Finn &
Simcnscll,Jarlc.(red.), 1986, Norwegirll1 Mlsslolls I" Air/am IIfslOl:H 1/0/.//:
Madagascm; Oslo, s.74-81 ..IfHaison·)otlrdc, 1991, s.432f.
~6 Dahle,i Norsk MlssloJlslfdeude, 1883, 5.235.
i? Haisoll:Jolirdc, 1991,5.472. Dahle, 1877:1, 5.159,gil'ct ckscmpclprldcnneulikc holdningcll mcllolll gasscrc og Illisjonxrcr idet han rcfcrcrcr cl ryktc Dill at dronning Hallavalon:l 2. "cd Fmulmmw-fcstcll i 1873/74 xrcl forfcdrene:
"Endnu"edsidstc Fandroana ble\' del',paasta:uman, bragt en hel Del Stcntoi, Lugtcvandsnaskcr og Ligncndc inti i hcndcs Fxdrcs Grave."
.8 Dahle, 187701,5.235, bcskrivcr dct na:rmcsl som cno\'cr~angcller folge, slik at
"Foragt for Guderne tHlige (varl en Forna:rmclse imod aile Dronningens Forf~dren.Jf Chapus, G.S., nQuatre-vingls Annces d'influenccs Europcenncs en Imcrina, 1815-1895", i /Julie/Ill fIe l'Academlc Malgm:bc, 1925, s. 162f.
'" Mulibwa, 1974, s.172, rcfcrerer fra Tbe Cbmllicle 0//be I..MS for /be }'i>m;
1869.Jf am dennc vcm.lingen ogs;i Molel, 1979a, 5.313-315.
S(l Bcrg, i Kottak, 1986, s.182.
" Se Molet, 1979a, 5.272-282.
Sl Sc f.cks.Chaplls& Mondain, 1953,s.164f.& 182.
H Berg, i Kottak, 1986, s.187f.. Se ogsa 11\'01 Gow, 1979, s.203-210, skriver om Hainilaiarivonys konlroll over kirkclige aff.rrer.
U Chap us & Mondain, 1953, s.266-281; Molcl, 1956,s.174-177.
ss Dahlc, 187701, s.194ff., hvor han bl.a. skrivcr:"Men ogsaa flerc av de ovrigc hcr- hcnhorende Skikke have forsaavidl nogcl Sakramcntalt "cd siS, som dcn sym- ho1skc Handling i c1cm l;rnkcs forbundcn med hemmclighedsfuldt virkende Kr;rfter."
S6 Der rinncs mange sllldier av overgangen fra normn religion Iii kristcndom i Norge sam viscr noc av dette. 1...1 meg bare nc\'ne el par stikkor<l fra Gro Stcinsland, "Hvorclall hie hedendommen utfordrct og p;lvirket av kristcndom- men?", i Lidell,Hans-Emil, (red.), 1995, Mytct lIIellom bedcl1dom og krlstcll- dUHI f Norge, Oslo, s.13, som hcvder al "mens hcdclldoml11en val' Irostoleral1l, mcn kultcksklusiv, V;lr den misjoncrcndc kristclIdomlllen troseksklusiv, men kulttolerant". Og hUll feyer til:It"det er kar:tktcristisk at lIni\'crsalrcligioncns frclscstilblld vcnder scg til indivi<leL Det enkelte ll1enncskc er sci\' ans\'arlig for sin cvige skjehne". Dct "ar to virkelighelsforst:klscr sam konkurrertc om hege- monict.
~- I mai-jllni 1998 haddc jcg anlcdning til :i drone dissc sporsm:ilcnc med f1ere professorer i historic p:i Madagaskar. Profcssorcllc .Icanne Dina (intcrvjllct i Toliara, 04.06.1998,) og Pietro1.11PO(intervjl1ct i 'foliam, 05.06.1998,) mente at de gassiske forestillingcne om"hdlig vannftknyttci Iii Fmulroalla l10k sannsyn- ligvis hie overfort til forstaclsen av den kristnc d:ip, Illens professor ManassC Eso:l\'clomandroso (intervjuct i Antananarivo, 29.05.1998,) mente at tanken om "dct hclligc vannet" var sa cnty<1ig knyttet til sclvc Pmulromw at bruk av
"ann i andre sammcnhenger ikkc ville hli influert;IVdetle.Jcg 11:11' ikke fUlInet :It verkell Dahle cller andre norskc misjona.'rcr hal' droftet deue sp0rsmalct.
SIl Birkdi, I:ridtjov, 1949, Oet Ilorske mlsjoHsselskajJs IJlstorle, hindIV,St;wanger, s.1 14-1 18; Johnson, Johannes, 1914, Oc forste IItm({reflaarOflMa({agaskars KfrkeIJlstor/e, St:t\'angcr, s. 120
88 NORSK TIDSSKRIVr FOR MISJON 2/2003
'9 Molet, 1956,5.193, skriver:"Aprcs I'evolution deslllOCurS,1:1 predication chrc- tienne ct la conversion de la Heine, Ie Fandroan:l n'est plus que la tete d'unc rcinc qui se sail faiblc ct pl:lCCC louie cnticrc, clle ct SOil royaul11c, entre Ics m,linsd'un DiculOutpuissant, lointain,ctprecht par IcsUlanes."
60 Deue1ll0lllcntci cr nevnt :IV m;mgc, sa ogsa iDahle, 1877:1,5.267.
f)I Dissc forcslillingcnc g:1 scgbl..l.lIt1rykk i del s.-\kaltcMellala1l1va-opprarCI i 1895.se C;lmpbcll. Gw}'n, "Missionaries. F,lllompoana and lhe Manalamba Revolt in late Ilineteenth Cel1ll1f)' Madagasc:lr",ijollnwl oj SOlllbernAir/alii Studles,oktobcr 1988,vol.15,5.54-73.
Thor Halvor Hovlalld, f.1952, cand.theol. MF 1976. Sosiologi mellomfag og pedagogikk grunnfag. Studieopphold Strasbourg 1978-1979 og Madagaskar 1998. L<erer ved den lutherske presteskolen pa Umpumulo, S0r-Afrika, 1986-1992, f0rsteamanuensis ved H0gskolen i Agder 1992 til sin d0d, 28.4.2000.
Political influence on the early introduction of Christianity in Madagascar
Just as interaction between British bishops and monks on the one hand and the ruling Norwegian kings on the other was of crucial importance for the early christianizing process in NOIway, a similar interaction between missions/missionaries and political rulers is seen in the early introduction of Christianity in Madagascar. Together with their acceptance of Christianity the queen and her prime minister wanted to use the new faith as religious basis for a monarchy geared to the modern era. The missions were moved to utilize their resources in a way that served this purpose. The article illu- minates this process through a surveying analysis of the polit- ical and religious changes that took place in the 1860-ies with particular reference to the reactions and attitudes in LMS and NMS.
