Norsk tidrskrif for misjon 1-2/1990
D~dsriter blant merina p i Madagaskar
MARIANNE SKJORTNES
Det har til alle tider viert et stort problem for kirke og misjon p i Madagaskar A komme til rette med hvordan man skal forholde seg til gassiske ddsriter. Dette er fortsatt et aktuelt problem, og deter derfor ngdvendig Atilegne segenforstilelseav dgdsritenes sosialeogkulturelle betydning. FonnAlet med denne artikkelen er A bidra til innsikt i dette fenomenet i gassisk kontekst.
Ddsritualer, graver og skikker knyttet til disse, st& sentralt i hele den gassiske kultur. Best kjent er kanskje famadihana, likvendings- festene hos merina. Blant disse legges det stor vekt pA gravkonstruk- sjoner og utsmykning av gravene. Forbruket av tid og resswser til vedlikehold av graver og til dgdsseremonier er betraktelig over hele Madagaskar, og dette henger sammen med at begravelse av de d d e og likvendingsfester er et av de viktigste uthykk for den tradisjonelle gassiske religionsforstaelse, akonomi og sosiale prestisje.
Og det er nettopp dette jeg vil si litt om
-
hvordan skal vi forst8 den gassiske virkelighet? Og vi kan sppnre: bruker gasseme sitt liv pa A forberede sin dad7 Eller hvordan er det de tenker? Er gasseme livs- sentrert eller ddssentrert? Utf%a v h tankegang er det forst og fremst pengeforbruket som er det mest oppsiktsvekkende og kanskje mest frastatende ved disse skikkene. Jeg snakket for ikke lenge siden rned en bonde som hadde vaxt rned pA likvendingsfest for sine avdde slektninger fomge sommer, og denne festen hadde kostet 2.000.000 fmg (ca. 10.000 kr). Dette var en vanlig landsens bonde uten store akonomiske resswser, men som strever for A skaffe det daglige b r d til familien. - Hva er det sA som er s& viktig for denne mannen?Utfrahistoriske hsakerble merina, som er den stgrste etniske gruppen pa aya, spredt utover hele Madagaskar i lgpet av forrige bhundre, og denne spredte bosetningen er i stor grad opprettholdt fram til i dag. PA denne bakgrunnen er tanindrazana viktig A forsta. Ordet betyr anenes
%
jord, der slekten egentlig kommer fra. Folk har en oppfatning om at det er der de egentlige h@rer hjemme - og at det er der de bwde ha bodd, selv om det kanskje er flere generasjoner siden de flynet derfra.
Tilknytningen til tauindrazana understrekes p i den ene siden gjennom jordeiendommer de har der, og pA den andre siden gjennom grav- rettigheter i familiegraven som igjen knytter og binder slektsgruppen sammen. Forholdet til tauindrazana oppleves som en mer egentlig og verdifull tilknylning e m den tilknytning man har til bostedet, og dette kommer b1.a. til uttrykk ved at der ofte er sterke sanksjoner mot
A
selge tauindramma-jord, mens en gjeme selger amen jord, f.eks. bosetnings- jorda dersom det er behov for det. Ettersom en slektsgruppe ofte bor spredt, er t a u i n m a et samlingssted bade ved begravelser og lik- vendingsfester-
famadihana. Derfor er det viktig i opprcttholde forbindelsen med tauindrazana. Her utspilles det wirkelige, livet og denne tilvcerelsen oppleves som mer virkelig e m den aktuelle tilvier- elsen der man bor.A
opprettholde forbindelsen med adet virkelige live*, realiseres f@st ogftemst gjennomd@dsritersomutspillesitilknytnjng tilfamiliegraven og tauindramma. Slikopprettholdesrelasjonerog bhdtil slektsgruppen, til graven og til tauindmma. Disse utgjar viktige aspekter av merinas forestillingsmessige virkelighet ved at derepresenterer forbiidelsen til de levende slektningene og til den videre slektsgruppen som lever i graven, nemlig de dade.Betydningen av i opprettholde forbindelsen med tauindrazana bljr understreket g j e m m tre ting:
1) Tauindrazana-tilhmighet demonstrerer rang og avstamning, dvs.
om de er av slave-ztt, frie Wndereller adelige, og slik avstamning h@rer med til almenkunnakapene hos folk.
2) Tanindrazana-tilh@righet representerer tilknytning til en fast og til- synelatende uforanderlig tilvierelse, som et slags fast holdepunkt i en verden under stadige endringer.
3) Tilknytningen til tauindrazanaer et b h d til ens levende slektninger, enten de lever eller gjennom familiegraven er et b b d til de dade slektningene.
Vikan siatmerinaihovedsakpraktiserer totype~dadsriter: 1) begrav- else og 2) libending.
Deter vanligvis ikke sA store og omfattende feiringer av begravelser, ettersom den egentlige og viktigste dadsseremonien foretas noen hr senere, og da sammen med den virkelige slektsgruppen, virkelige
havana. Begravelsederimotorganiseres avnaboer jokonolonapHstedet der en faktisk bor.
Den andre d@dsriten hos merina, famadihana, av mamadika, sorn betyr & snu om, vende pH, vanligvis oversatt med likvending pH norsk, regnes som den egentlige avskjed med den dade, og er den mest senhale og betydningsfulledodsrite. Her ermau sammenmed slektninger-b8de de dode og de levende- og famadiiarepresenterer i sH d t e forbid- elsesleddet mellom liv og dad, der doden er den endelige forening med slektningene. Jeg har i deme sammenheng valgt H ta for meg likven- dingsriter, ettersom det i farste rekke er disse man i kirkelig kontekst opplever problematisk.
Famadihana hold- hvert tredje, femte eller syvende &, alt etter den enkelte slektsgruppes hadisjon. De eldste ledeme for slekten velger i fellesskapet tidspunktforseremonienogforetarp&forhAnd~konomiske forberedelser sorn foqlikter alle medlemmer til akonomiske bidrag til gjennomfaringen av likvendingsfesten. Dette betyr ofte en alvorlig og stor inngripen i deltagemes akonomiske ewe, men deltagelse i fama- dihaua har hay prioritet, og er nadvendig for alle som ansker oppfylle sine forpliktelser som medlemmer i en slektsgruppe, og for H ha rettig- heter i en grav hvor de selv en gang skal begraves.
Dessuten henger likvending sammen med arv av jord. Alle sorn arver jord forplikter seg til H delta og til H bidra akonomisk til familiens likvendingsfester. Dette er en av Hrsakene til at kvinner i den senere tid ofte easier seg retten til il arve jord, og lar br@drene fordele foreldrenes jordeiendommer. Kvinner som gifter seg, vil i alle fall fH forpliktelser gjemom sin manns arv, og for H slippe H d t t e gi akonomiske bidrag ti1 to slektsgraver, velger hun o k H avsta fra H arve jord k a she slekbhger.
Dette er en tendens som synes H forsterke seg, ettersom folk opplever det stadig vanskeligere H bradfa seg og sin familie, og dette H frasi seg arv av jord sees da som en d t e H minske familiens prkonomiske pro- blemer.
Likvending kan dreie seg om fire forskjellige handlinger:
1. En endelig gravlegging av den dade sorn er forel@pig gravlagt et annet sted.
2. Et lik tas ut av graven og legges tilbake med nytt Wrklede.
3. Et lik flyttes fra en gammel grav til en ny for H skape kontinuitet fra den gamle. Deter utenkelig H legge et nytt lik alene i en ny grav,-dette kan fare til ulykker og endaflere dadsfall i familien.
4. Likflyttes fraen grav til en amen, f.eks. at det er to slektsgrupper 98
som har rettigheter i en person, og at disse bytter pA A ha liket i sin grav.
De vanligste av disse handlingene a der Ur fmes hjem til familie- graven, og der lik tas ut for A skiftes likklede PA.
En likvendingsfest er kort beskrevet en begivenhet der slektsgruppen samles i2- 3 dagerpa hjemstedet, der familiegraven er. Deltakerne har med seg gaver som overrekkes etter utveksling av tradisjonelle taler.
De som sto de avdplde mrmest, kommer rned de st0rste bidragene, liksvq, penger, ris eller andre gaver. Alle bidrag blir n0yaktig &vet ned i en notisbok, og denne danner grunnlaget for motytelser ved likvendingsfester senere, der man mB gi igjen tilsvarende det man har mottatt, pluss litt til. Dette uthykkes med uttrykket uatero ka daon (gi og ta igjen).
Likvendiigsseremonier samler store folkemengder. Der jeg har vaert tilstede, hardetviertfraca. 200-600mennesker. Bespisningav gjestene er et viktig element ved begivenheten, og hov-tidet inntas om for- middagen fm graven Apnes pA det tidspunkt som dagvelger har fastsatt.
Under sang, dans og spill av musikanter sorn er leid for anlednhgen, blir likbketut av graven og lagt pA bakkenphrad ogrekke. Deviktigste er de nylig dplde som det ikke har vaert holdt likvendingsfest for fm.
Disse er midtpunktet for festen, og blir pakket inn i flest nye liksv0p.
En del blir det skiftet s v q pA inne i graven, og de eldste som man ikke lenger huskernavnetph, blir oftebundet sammeniet felles liksv~p. Det er i f0rste rekke naere slektninger sorn stsr for disse aktivitetene.
Selve gravkammeret er ofte bygd med hyller eller senger ph de tre veggene der det ikke er noen dm. De nylig dplde legges inn nederst, og flyttes ved likvending opp i neste hylle. Kjannene holdes adskilt, menn for seg og kvinner for seg.
Atmosfieren ~ n d t likvendingsriter er en blanding av skrekk og begeistring. PA den ene side skapes det redsel fordi regelen omrespekt og unnghlse av de dede blir bmtt, og phden andre siden vises det glede fordi likvending blir holdt for A gj@re de dede glade, og for A feire foreningenmellomdelevendeogded~de. Imotsetningtildet vikanskje kunne vente, er det ikke farst og fremst det makabre som preger festen, men glede og lystighet.
Dersom en sp0r folk om hvorfor de feirer famadihana-riten er det overraskende mange som svarer at de ikke vet hvorfor, selv om de anvender store bel@p ph seremonien, eller enda mer vanlig svarer man at seremonien u!f@res fordi forfedrene og form@drene gjorde det, og dermed er det det riktige A gjme, ogsA for etterkommerne. Mange henviser ogsA til Bibelens 4. bud om at en skal hedre sin far og sin mor,
og angir det som begrunnelse for plikten om utfarelse av likven- dingsseremonier. Imidlertid er det en del informanter sorn har klare og reflekterte forklaringer p8 riten, og pB b a k g n u ~ av disse, samt egne observasjoner og i tillegg ogs8 med stette i sosialankopologen Blochs studier fra merina (Bloch 1971), kan det utledes en mer generell for- klaring p8 seremonien.
Likvending.utf@res for B endelig kunne gjenforene en familie sorn mens de levde kanskje bodde spredt, og derfor o g d er blitt forelapig gravlagt der de bodde. Idealet for merina er at slektninger skal leve sammen bsde far og etterdden, og dette uttrykkes blant ameti ordtaket ccvelona iray eano, maty iray fasanm, som kan oversettes med at de som bor i samme hus, dvs. er slektninger, ogdm8 bli gravlagt i samme grav. Ettersom slektninger ofte bor spredt rundt omkring pA aya, er famadihana-feiringen nettopp en slags virkeliggj0ring av dette idealet, og en kan derfor viere trygg for at nAr en dar, s8 skal en f8viere sammen med slektninger i graven.
Dersom man gjennom livet unnlater B oppfylle sine forplikteher overfor sine slektninger, padrar man seg skyld, og her dreier det seg ikke om konkrete gale handlinger, men en slags almen skyld overfor slektninger @avana), f.eks. dette at man ikke bor sammen med slekt- njnger, noe somuunnghelig farer til skyld. En slik oppsamling av skyld kan man ikke komme unna, men likvendingstiten er 8 bekakte sorn en slags avbetaling p8 skyldsbyrden, og er medp8 8 gjare denne lettere.
A
la vere 8 utf@re famadihana, sierlig dersom en er i akonomisk stand til det, betyr at skylden aker. NAr man ved B gjennomf0re likven- dingsseremonien har gjort sin plikt overfor den d d e , er man fri skyld, og hva som enda bedre er, en kan heretter vente seg hell og lykke. En vellykket gjennomf0ring avritenkan gjare at en iframtidenlykkes bsde akonomisk og sosialt.
Likvendings-seremonien gir den d d e en ny status, og som forfedre og formadre bar de mer makt enn de hadde som memesker, og kan gi sine etterkommere fruktbarhet, helse og rikdom eller ulykke, sykdom og uh. Denne makt har den avdde ikke som individ, men som en av me-kollektivet som lever i graven. Derfor er det s8 viktig at de d d e blir f@rt hjem til sine. I fellesskapet med de d d e ligger deres status, makt og Ere.
Men det er ikke bare de d d e s fellesskap som er viktig. OgsB felles- skapet mellom de levende slik det kommer til uttrykk gjemom likven- dingsfestene, er vesentlige. Invitasjoner, gaver og andeler sorn blir gitt og tatt i mot, sosiale kontakter mellom de tilstedevmende, opphold hos slektninger, gjestfrihet, tjenester somutveksles, samtaler, mkltidsfelles- 100
skap og religiase opplevelser knytter sterke b h d mellom deltageme.
Folk blir kjent rned sine ratter og sin slekt, og den styrke og statte man kanregnemedi sinegenkamp fortilv~relsen. LiendingkanpHdenne
&ten sees sorn et stort slektsstevne. I tillegg gir det gifteklar ungdom mulighet ti1 8 finne ekteskapspartner innenfor egen slekt, i pakt rned hadisjonen. Det er heller ikke uvanlig at festen fortsetter utover kveldene og natten med £rie seksuelle utfoldelser, ogsH i pakt rned tradisjonen, selv omdetterepresentererethddpHde allmeme seksual- n o r m i dagens meriua.
For det bredje betraktes likvendingsfesten som kilde til nytt liv gjennom de avddes gave av fruktbarhet. I lapet av festen blir nlere slektninger som kanskje bemdeles har en falelsesmessig sterk til- kuytning til avdde, tvunget til & ha nier fysisk kontakt rned liket.
Kvinnersitterf.eks.medliketn~lletinnilikkledep&fanget sitt. Barnlase og uftuktbare kvinnerruller seg i gamle likkleder og gamle matter som liket har vzrt rullet inn i ettersom dette oppfattes som et middel til H g j m kvinner fruktbare. Dessuten bringer kontakten rned lik-rester velsignelse og &om, og er derfor en ettertraktet relikvie for bade kvinner og menn. Den nme fysiske kontakt en har rned liket synes H vaere et ledd i de gjenlevendes sorgprosess. Dette bidrar nemlig t i l en markering av de d d e , og da spesielt de nylig dade sorn irreversible d d e , og dehnitivt adskilt fra de levende. Dessuten blir en ved en slik fysiskkontaktmed liket tvunget tila gjennomghen falelsesmessig sterk opplevelse sommarkerer en avskjedmellomnzre slektninger. Og ikke
&st viktig er det at fruktbarhet understrekes som en konsekvens av dden, eller sagt pA en amen d t e : d d e n sorn en livgivende haft.
If0lge sosialantropologen W.R.Huntington (Huntington 1974) oppleves dad pH Madagaskar som en forstyrrelse av den balanse som eksisterer i tilv8:rek.n. Deme balansen gjenopprettes ved at man tilfw ekstra mye av motsatte elementer, slik som livskraft og £rukt- barhet.
A
slakte kveg og spise kjatt er uttrykk for & eke l i v M t e n og dette skjer ofte i store mengder ved f.eks. likvending, PA samme mHte drikkes ikke brennevin bare fordi det er morsomt Hvme full, men farst og fremst fordi en l#ssluppenhet som falge av romdrikking medfarer en overdose av livskraft og vitalitet, og er d m e d et bidrag til A gjen- opprette balansen i tilvierelsen.LikvendingsseremoniererpAden ene siden et slags oppr* motdden, og her overdaves daden rned liv, rned sang, dans, kommer, hay~astet snakk, latter og seksualitet.
PH den andre siden representerer likvending slutten p& en prosess som begyntemedbegravelsederdadeninntraff,og somgjennomlikvending
ender rned en slags depersonifisering av den d d e , som for hver lik- vending vil framstasom gemere og fjemere,og sometterhvertvilinng&
i en felles gruppe av aner eller avdde slekhringer i graven.
I den gassiske kultur er d d e n et allestedsnierveIende fenomen, b1.a.
PA den maten at de levendes forhold til de avdde kommer til uttrykk i det daglige liv. Deter anene som har skapt det samfunn de levende lever i rned de normer og forplikteker som f m e s der. Troen pklivet i graven er en grunnleggende forestilling, og det er her det virkelige livet skal leves - i fellesskapet med slelbninger.
Samtidig er den gassiske virkelighet preget av falgende paradoks: i en tilvarelse rned knapphet pA liv, er det daden som forsyner rned liv (Bloch 1971). Det er d d e n sorn er den livgivende kratt. D d e n gir Ntbarhet til ufmktbare kvinner. D d e n gir et virkelig liv tilde d d e som er la@ inn i graven. D d e n gir livskraft til de levende. Hos merina kommer dette f.eks. til uttrykk ved en flaske rned vann uten kork som ofte st& oppk gravene, Flasken skal samle kraft fia daden og de d d e , og spres rned jevne mellomrom utover tilde levende og deres liv.
Det er blitt sagt at Madagaskar er @ya ctder de d d e ikke dm*, men der de lever videre i sin egen verden og i de gjenlevendes samfunn rned de d d e . En forstaelse av dadsskikkene er kanskje denviktigste nakkel til A forsta noe av den gassiske kultur, og den gassiske livsfilosofi.
Bloch. M. 1971: Placing the Dead. Tombs. Ancestral Villages, and Kinkhip Organization in Madagascar. London, Seminar Ress.
Huntington, W.R. 1974: Religion andsocial Organization of theBara People ofMadagascar. ?he University of Michigan Press, AM AIfiOr.
Marianne Skjortnes, f.1953. Magistergrad i sosialantropologi 1985,la~er for NMS pAMadagaskar 1978 -82, forskervedNorgesrsdforanvendt samfunos- forskniug med forslolingsprosjekt pA Madagaskar 1986 - 89. Forsker vedRo- galandsforskniog i Stavanger.
Death rituals among the Merina of Madagascar.
The article describes the most important death rituals amwg the Merina peo- ple, the funeral rite and the so-called corpse tuning ceremony. Spescial emp hasis is put upon the social aspects of the ceremony: the Link with the ance shal land, the community between the Living and the dead, and the dead ancestors as a lifegiving force.
