Visning av Fellesplan og spesialhensyn i misjonsarbeidet på Madagaskar

FELLESPLAN OG SPESIALHENSYN

I MISJONSARBEIDET PA MADAGASKAR

AV BJARNE NOME

Vi er i dag p i hladagaskar oppe i en svzr tilpasning n i r det gjel- der misjonsarbeidet. Vi er alle klar over at skal konsekvensene av den nyopprettede kirkekonstitusjollel~ gjennomf$res, sivel i de nzr- liggende overgangsformer som i fremtidige stadier, trengs en stadig besinnelse p i bvordan det best skal gj$res.

At synodedi~nnelsen er blitt en virkelighet, skulle tyde p i at vi misjonzrer ineil v i r demokratiske ordning er g i t t med p i den med overveiende flertall.

Det forhindrer imidlertid ikke at vi i virt stille sinn rett som det er, kan ta opp ti1 ny pr$ving grunntankene i misjonsarbeidet virt og sp$rre om vi e r p i rett vei.

Det som vi skal se litt p i her, er enkelte av de problemene som melder seg spesielt for Vest-Madagaskar og utkantstr$kene i den nye situasjonen vi er oppe i.

Det mest verdifulle vi har oppn?~dd med synodedannelsen e r utvil.

somt enhefen og felle~skopet for de lutherske kirker p i Madagaskar.

Enheten, og meget av fellesordninger i lovverk og kirkepraksis, undel;

bygger p i en naturlig mite den indelige samh$righet,, og vil for.

hipentlig i Irelntiden stadig styrke de byggende vekselvirkninger kirkene imellom. Denne enheten m i vi verne om som et koste- lig eie.

hIen en belt annen sak er det om man u t fra denne enheten ogsi vil kreve en streng ensartethet i bed$mmelsen av den kristelige og kirkelige modenhet p i de Iorskjellige omridene, og dermed ensrette valget av arbeidsmitene og tildelingen av midlene ti1 5 fremme kirkens trivsel og vekst.

Her vil man nok med en viss rett kunne putte inn at disse pro- blemer vil antomatisk rette p i seg etter hvert ved behandlingen i d e

lmt3endc instanser: Kcgiona1synode1-, Gcneralsynoden og cventnelt hjcrnmestyrene.

NS h a r mall enn5 ikke sett dct hele virke i sin fulle utfoldelse.

og kan ikkc nflyaktig vite ltvordan det vil funksjonere.

I allc tiliellc kan det m r e nyttig 9 la opp ti1 drpcting rle sp$rs- 1113lene so111 ligger oss p 3 hjertet og ikke gir ired.

Hvord;~n vil al-beidet lor f r e ~ n n x Den gassisk-luthewke kirkc, etter d e opptrnknc linjer, bli mest elIckti\,t utiqlrt i utkantstrdkcnc

- i ~ d e underutvikledc land., lor 3 hrulie FN-sprBk?

I3lir [let tatt tilbgrlig liensyn ti1 disse str@k? Eller h:tr vi all?rcclc bundet oss ti1 et helhetssyn pb kit-ken og en Iellesplan s9 stcrkt, at vi h a r gitt inntrykk av at kirken allerede n i er s3 selvunderholdendc og selvstyrt at den b$r avskrioes soln inisjonsmark innen et visst S r e ~ n i l ?

Hvis [let er tillcllc - noe nxln av og ti1 k:ni CS inntrykk av

-

m s e r jeg det for n$dvendig at vi endrer syn

pR

Jeg ko~nnier i det fg)lgcttcle \~cscntlig ti1 ?I se saken nt Ira ct Vcst- hladagaskarsy~~spu~ikt.

Det e r sagt at Vest-Madagaskar e r en hard niisjonsntark. Men hvn

~ n e n e r vi egentlig med : ~ t niarken e r hard? Og hvilkc konsekvener h a r det for arbeidet? La oss se litt pa [let.

For det fgrste er (let d e store rrostrrndene og dell rpi,edfe De6)~ggel- sell. Det har man i Rara og nndre stedcr ogsa, sics det. Og jeg tar i dennc f o r b i ~ ~ d e l a e gjerne ogsi med disse strpkcne.

B i d e distriklene og prestegjcldene l ~ l i r lor store i Clateinnliold.

N a r en prest mS g9 ti1 fats 60-80 kni p3 kryss ng tvem fol- iol k o ~ n i n c ti1 yttermeiiighe~ene, !an det ikke bli eikktiv tjeneste. O g i dislrik- ter son1 e r pB 200 i 900 km's lengde, k:n~ det ikke bli tiliredsstillcndc bes$k a\. niisjonrcren. Jeg sil ikke snakke om de distriktene h e r vest soin liar Celles nlisjonar.

Selv om i ~ i l e r og veier h;tr ; ~ v l ~ j u l p e t meget pB denne vanskcn, :;jclclel- ikke dcttc fullt og lielt f o r Vest-Alada~askar. Alan deler hcr skjebne tned @st-h'ladage~k;~r, hvor veicne er brnrte og ufrcmkom-

~nelige i l i c k 6 ti1 7 niineder av 5ret. N5 h a r nian nok halt dettc lorhold i alle $1.. Men skal vi 1% en rett san~menligning med de

andrc strgk i denne vbr Lclles .kirks.., 111b dette forholtl kommc tydelig fraln og bli tirtt hensyn til. Et slikt avbrekk i reisevirksotn- heten liar alltid hatt, og vil alltid lS, en kolossal innflytelse 11% tern- poet i dissc strylkenc. Ti1 dette kommer at utkantmisjonz~.enc ogsi blir borte Ira stasjoncne og institnsjonene i 2Yz nlRned hvert i s , noc son1 ogsb tellcr mccl.

Deu slxedte bebyggclscn gjylr det wnskelig i 12 samling i arbci- det. hrenighetene blir for isolcrte, uten muligbct Lor den oppmunt- ring son1 g j c n d i g bes$ rrg Celles s;trn%,zr l$rer med seg. Det blil- i b@yden kvartalsm$tene og Qrs~ii@tene son1 her f i r betydning. Men lunngc steder n t i hvcrt prestcgjcld holde k\wrt;iIsmgtene hver for seg.

Isolasjonen er ct av de permanentc prohlemer p i de vidstrakte slet- tcnc her vest, selv i bilens irhundre.

At klimnet ogs3 11;w sin l i c ~ n ~ n c n d e virkning cr cn kjent sak.

Ved sidcn ^nv de geogmtiske og klinmtiske forhold kommer s i tlc etnogmfiskc. Man kan si at Vest-Madagaskar el- preget ;IV spenningen

~nellonl stedets cgne folk og innilytterne.

Fgr i tidcn kaltes arbeidct pa Vest-iVadagaskar ~Sak:~lnva-tnisjo- nen.. Det har opp gjennonr brenc hatt sin egen klang. I dag har navnet mistct incget a v sin betydning. Men det sier ikke at vanskenc i arbeiclet er blitl mindre. 1)e er bare Mitt noe cndrct. Sakalavacne

~ n e d sin vare og stoke karakter, sine mange tabuhestemmelscr og sill store ~inistiIlit, ja aversjon mot andre ~tamnrcr, har gjort at &e

~nenigbeter dc fleste steder hcr vest er pregct av innflytterne, uHvis [let blir ambaninndro i himmelcn, har jeg ingen interesse av i korn- Inc clit,. s3 en gang en sakalava ti1 mcg. Han er ikke alene om dennc innstillingen.

Det er iallfall ct laktum at ibetsileo, hova og taisaka oftest dan- ner gronnstokken i menighetene. Sakalavaene trekker seg tilbake son1 indianerne i Amerika har gjort det. De bar vanskelig for Q tilpasse seg. Bare i enkelte rene sakalavabyer kan der Cinnes lner jevn tilslutning av sakalava.

hlen sorn innllyttcrc og Irenmcde er dc neonte stalnnrer ikke tastboencle. De er son1 q e l kom~nct Eor S tjene seg rike p i kortest mulig tid, tor sR 9 dra bjem igjen. De lever p i flyttefot. Dcttc gj9k at menighctene sorn mbtte dames, fr9r ustabile levevilkir. Det

blir noc midlertidig, uten trxiisjon fra slekt til slekt. Dct blir laktisk i vinne hvert slektledd flere ganger. Scerlig merkbart er.dette i plantasjestr$k. Her kan det bloliistre opp en 4-5 Br, for sB B legges plutselig brakk. Dertil kommer sS at dette liv i lykke- og pofittjag blir moralsk mindreverdig. Langt borte fra slekt og fedre- jonl blir ekteskapene tilkldige og lgise.

Det kullr~relle gvunnlog og (/el 8iidel1ge kli111a har ogsi sitt scer- p e g NSr det gjelder opplysningsverket, har myndighetene sine store vansker. Den spredte bebyggelse gjyir at skoler bare kan holdes p3 de stgirre sentra med skoleoppland i miles omkrets. A f i barn ti1 skolene ki-ever store ofre fra foreldrenes side, rned intemat for Inrna langt hjemmefra. Og selv med agarderiern utover 11.3 smi- stedene er det vanskelig. Selve grunnsy.net 110s landbefolkningen er at b a r t ~ a ikke behdver boklig utdannelse. Ti1 91 passe b$lingen og ti1 3 plante, behgives ikke det. Trangen ti1 kulturell frelilgang mang- ler i utpreget grad has sakalavaene. Alan blir dessuten ogsR \ h e ti1 liemmende ucnighet hos d o k o n o l o n a ~ (byridet) i blandetle byer, noe som bunder i stammc1i1otset11i1ige11e~

Folkematerialet, skoleniessig sett, ligger vel ogsi noe lavere eno 110s andre stammei-, skjgint jeg har ikke sett det bevist ved testing.

En skoleinspekt$r fortalte nylig at det for tiden er preferanser for kysrfolkene ved regionalnkolene i Morondava og Tulear. At man liar vzrt nyldt ti1 dette, skulk tyde pB at der vil-kelig er en pitagelip lorskjell n ~ e l l o n ~ disse og elever flu de andre stammene, son1 s$ker opptakelse ved skolene.

Son v i vet, liar heller ikke misjonen her vest opp gjennoin tidcnc hatt stor glede av sine skoler i forliold ti1 det utbgttet man andre steder har batt. Som en tilfeldig s;~mmcnligning kan nevnes at i hele Vest-hladagaskars konferansekrets var det i 1950 651 elever i

~primcerskolenen, inens det ene distriktet Antanifotsy i Innlandet liadrle 718 elever p i sine.

Dette bare soin en antydning av hvilket kulturelt grunnlag vi m i regne metl. Her mS skolearbeidet, enten [let drives av misjonen eller av den iluif$clte kirken, bli betraktct i stor utstrekning so111 et h d s - og miljd-skapende n d d e l . Skolevirksomhetel~ m?i drives t?il- modig 121 l a n q sikt, uten for store hRp lor den direkte rekruttering

av kirkelige arbeidere, skjgnt det i disse strylk er et misjonsmiddel som komner naer opp ti1 det rent evangeliserende arbeid

-

N i r man i dag has talt om den gassiske kirke son1 helhet, er det blitt slitt ganske stort opp om dens Bndelige modenhet. hIan e r kommet ti1 et nivi som er enestiende i misjonens historic, lieter det. Og clet er vel riktig. Men da m i vi ogsB hnske p i at det gjelder kir.ken sorn helhet.

Skal denne o\,erblikks\~urcIering imidlertid dekke over de under- utviklede omrAder og dirigere metodelie i stgrre ntstrekning, kan vi ikke annet e m reagere.

Sannnen med katolikkene skal ca. 25 % aa gyas befolkning vaere kristnet. P i Vest-Madagaskar konimer protestantene samrnen med katolikkene neppe opp i lner enn 5 i~ G %. Resten er altsa utenfor kirkens vegger i forskjellig avstand.

Det sier seg derfor selv at alt ligger helt annerledes vanskelig an i utkantfeltene.

Men s i lieter det: Ja, men vekkelsen? Vekkelsen som v i r kirke er s i lykkelig 9 eie, den vil etter hvert gi et tilsig utover hele mar- ken v i r og gi nye muliglieter. Og s i dessuten Innlandskretsens pibegynte misjonsvirksomhet? Den vil sikkert stadig gke.

Vi er klar over disse faktorer, hlen hvordan vekkelsens virkninger blir her vest, vet vi ikke ennl. Det g i r iallfall ikke an i lage lang- siktig program for hele den lutherske kirken p i den. Dessuten viser clet seg stadig at dyptgaende vekkelser krerer et visst alrnent kristelig grunnlag.

hlisjonsvirksomheten f m Innlandet er gledelig. hIen her viser [let seg \red den nye delingen av Innlandet, at det er den nordlige ki-etsen som blir .overskuddskrets. i sa mite, mens de andre kretsene har et helt annet 3ndelig og @konomisk grunnlag. Og selv Tanatlarive- kretsen vil sikkert i kommende artier, under innfgringen av distrikts- pester og utvi~lelse av skolearbeidet etc., f i meget i gjylre innenfor sine egne d$rer.

hlirjonsarbeidet kan iallfall ikke bli i et stgrre omfang s% det kan tre i stedet fol norsk og anierikansk misjon i en tilfredsstillencle n~ilestokk.

1 1950 kom dcr inn dcn inlponerendc sum av 466333,95 francs lil

~uisjonsarbeidct. For Ixuke misjonxrgasje son1 1n9lestokk, blir del lylnn for to ntisjon;crer i ct i r . Etter sistc l$nt~srcgulativ vil enkelte gasset'prester •’3 stqlrl-c 1qh1 enn misjonzrene.

I l o z (Ikono,iriskr . s e l i ~ l ~ j ~ : l p 11% Vest-M:tdagaskar har i ~ a t u r l i g godc

~xtingclsel- sorn ellers p5 By" Folk I ~ e h g h w ikkc 3 s m e fattige hcr - 1)ortsett fra uar og ;tnncn ulykke.

3lc11 9 lgsc u t de glkonomiskc muliglle~er lor kirkcn beror igjcn p i dc omvendtc hjertcl-. Arsak og ~ i r k n i n g her hlir en circulus vitiosus. Ute11 at det kontnler lljclp utcnfl-a og Ixinger nytt liv, kau (let bli %liddig innavl, dvs. Anclelig dOd.

Ikke desto inindre kau Vest-hIahgaskar vise ti1 cn selvl~jelpspn~.

sent pr. inclivid s o n st9r ganske hylyt. (Dcssverrc h a r ikke v3re stalistikker med disse 1:111.)

3Ien at dcnne prosentsats er n$dt ti1 i vzrc Ilgly lor i f 9 arbeidct ti1 5 gB, viser d e byrdcne som er lagt p: nleni$etene v9re.

For bare 9 la lordelingen axr fors$lgelsesbyrden av prestene, scr deL slik I I L for v9re trc krctser i 1950:

Innlnndet: ! 29 805 m e n i g - h e u l c m m , I r s c : nllsi 801 for- sgt.gere pr. prest.

Vest-Aladagaskar: I G 091 menigl~etsle~nn~er, 42 prcster; altsi 389 forsikgere pr. prcst.

@st-hladagaskar: 15193 1nenig11etslemnte1-, $2 prestcr; alts3 4fi5 Inrs{4rgere pr. p e s t .

Son1 vi ser har V e s t - l \ l ; ~ h ~ a s k a r dobbelt s i store lorpliktelser 11%

dettc omridc sorn gjenoomsnittet av den tidligere Innlandskrets.

1)issc tall kan brokes som en slags illustmsjon tor hvorlor Vest- M;dngaskar ikkc kan 1191a scg sty)rl-c a n s w r enn dette leltet gjtbr, son] for eksetnpcl ibr skoler, katekist- og ~~restcutdan!lelsen osv Hermed vil vi ikkc ha skaret over i.n kanl hcle Innlandskretscn, ellel- si at det g9r s9 lekende lett andre stcder. Allc 11ar sitt % stri mccl. hlen cn Cor stran1 cnsrctting i sel\~lljelpskrar~etie lor sa~mtligc kretscr, er en absolutt umulighet. Her kan ogsi mange andrc ting ncrnes, son1 f.cks. at siste kirkekonkranse lor Vest-Xladagaskar ikke

~ n a k t e t 9 sette opp sitt arbeidshudsjett sotn vanlig. Alan m i t t e slglyle bevilgninger tii lerier for s;~nttligc 10 nv kirkekonferansens arbeidere

som s$ktt. om t ~ j e l p ti1 det. Og langt alvorligere var det at hjelp ti1 sikaltc wake distrikter ble Iielt straket av budsjettet.

Selvhjelpstarrken er en kongstanke, og en kongstanke sonl har f$rt ti1 kongsverk. Det er virkelig enestiende lwa gasserlie yter. hlcn skal vi bygge for meget 11% lira de skal makte, mener jeg arbeidet vbrt g i r en skjcbl~esvanger tid i m$te. Selvhjelp ka11 bli selvmord.

hIed v3re 55 katekistl$se menigheter og 40 pester p i 52 preste- gjeld er s i langt inne i krisen. Jeg vil ikke snakke om alle de ste- dene hvor arbeidet bunle og skulk vzrt tatt opp.

hIen den skr$pelige selvlljelp beh$ver ikke 5 hindre at Vest- Maclagaskar g&r med pb den nye kirkeillstitusjollel~. I k t viser seg at vi allikevel har n ~ i t t e t gB u ~ e n o ~ n de stranme krav ira 1903 om forholdet n~ellom selvhjelp og selvstyre. Allikevel er man redd for stylrre tildelinger, og vesentlig av motsatte brsaker av det nlan den gangen var engstelige lor. d k n unge kirken m i ikke i sitt opp- nidde selvstyrc fi inntrykk a\, at de ikke er herrer i eget lius ved bl. a. Cor stor hjelp utenfra. Det vil drcpe offergleden og hennne ekspansjonstmngen i den gassiske kirken,. sier man. ~ D e t g%r ikke an lned tilbakcgang, bare fremgang.n

Vel, den naturlige selvf$lelse og sel\~Iicrdelsestr;~~ig skal vi ikke trikke pb tzrnc, og gassernes latente egenskapcr og muligheter ti1 stdrre ekspansjon skal vi ikke undervurdere. Men ogsa her gjelder [let: Ikke for hastant helhetssyn!

Dersotn tilfclrslene blir for smb i de svakere strylk, ril det g:l slik at de hlir tatt fra endog det de ikke har. Et veldig ansvar for ass som rnisjonsfolkl

Hva s5 k i r k e m ledere, deres ;n.beidsomr3de, vilkir og- rckrutterim gen av den1 angir, sR la det r z r e sagt med en gnng at flerc av prestenc

\,ire vil knnne niaktt oppgaven som distriktsprester. De har l~Bde indelig m o d e n k t og atskillige aalrnenkunnskaper og administr&jons- teknikk ti1 b kunne ire inn i misjonaerens plass.

Men det h : ~ r sine Ixtingelser. Distriktene m i bli mindre. Og dette kan sikkert la seg gj@e uten at vi havner i noen slags indcpen- dentisme. Presten kan ikke i lengdcn vxrc avbengig av ~nisjon;eren n i r han skal foreta sine reiser. hIen her mcldcr dct seg et opplagt kmv om reisernidlel- - iallfall

pR

skal finansiere dette? For tiden rnakter hoerken distriktenes eller regionalsynode~ls kasse dissc utgifter. Og hva tid vil de makte dem?

A avse prester ti1 distriktsprester all den stund vi har 12 ledige lxestegjeld, er ogsi et problem. Tilgangen p i kirkens arbeidere er alarnlerende liten. Dette beror sikkert fgrst og fre~nst p i den kriste- lige og kirkelige ufonnuenhet, med ~nanglende kallsbevissthet. Dess- wen m i en huske det kulturelle og indelige g ~ u n n l a g i det hele, og det lite tillokkende i vire arbeideres lave lanninger. Det teller alt med, selv om man skulle ha kunnet forlange at det ikke gjorde det.

VSre bibelskoler b@r ha en inisjonax ti1 i ta seg spesielt av den.

Han bgr helst ikke ha distrikt ved side11 av skolen. Katekistkursene m i gjgres iner effektive og vare lenger enn hittil, minst G mineder pr. Br. Og misjonzren m i ta seg av hovedfagene.

Skulle vi sB suinmere opp i korte trckk hva vi har p i hjertet, mitte det bli f@lgende:

1. Vest-hladagaskar misjonsIelt er fre~ndeles en indelig-kristelig tilbakeliggende misjonsniark, med sine spesielle vaosker: Store avstander, spredt bebyggelse, folkelige motsetninger og jevnt over et underutviklet kultoroivi. Neppe 3 % h p e r v i r kirke til.

2. Selvhjelpen har muligheter bare den f i r utlgsning ved kristelig I hIen den ~nakter p i navierende trinn ikke de forpliktelser slik som den gjgr det i de lenger utviklede omrider innenfor Den lutherske kirke. Den ^111% derfor fi hjelp fra andre kilder enn sine egne.

3 . hlisjonierstaben kan ikke trekkes tilbake. Distrikter m i ikkc slis samnlen, og institusjonene m i ha sine folk.

4. Distriktsprcster og a m e n innfgdt bemanning kan settes inn, n i r passelige arbeidsomrider og midler kan skaffes ti1 deres virke.

Hvorfra denne hjelp skal skaffes, har mindre 2 si. (blisjonen, Sentralkassen, Synodekassen.)

5. Den gassisk-luthsrske kirkes konstitusjon aksepteres fullt ut, ined det forbehold at de spesielle krav virkelig kan bli tilgode- sett.