FRA VEKKELSENE PA MADAGASKAR
AV GABRIEL NAKKESTAD
Det er en stor ting at vi i dag kan tale om feml stfirre vekkelses- bevegelser innenfor Den gassisk lutherske kirkes arbeidsfelt p i Madagaskar. Sled vekkelse, resp. vekkelser, mener vi det som Det nye testamente mener n i r det taler om Andens gjerning ved Ordet slik at det skapes omvendelse og sinnsforandring. N i r sidan sinnsforand- ring med nytt liv fir plass i mange enkeltpersoner p i et sted eller p i et geografisk avgrenset omride, taler vi om vekkelse eller vek- kelser.
Vi anser det ikke for riktig i kalle de store massetilstrfimningene ti1 kirke og skole i forrige irhundre p i Madagaskar for vekkelse i denne farhindelse. Disse massebevegelsene var nemlig f$ge av herskerbud og badde meget av politiske og opportunistiske motiver ved seg. At ogsi disse massebevegelsene kunne ffire ti1 rikt og sterkt liv i Gud, er et tindrende bevis for Guds veldige og overraskende makt. Og de forteller likeledes meget om misjonierenes visdom, deres dristige frimodigbet, deres selvhengivende villighet ti1 innsats og deres beundringsverdige tilpasningsevne.
Anledninger~ ti1 forkynl~else og undervisning den gang ble nemlig bevislig ti1 en utenkt sterk phirkning av folkets tankegang, og en eksepsjonelt bred og fast kontakt med heimene og barna over store deler av hladagaskar.2 Kristen moral og kristen livsholdning fikk i denne tiden en s i anerkjent og grunnfestet posisjon at alle senere tider har kunnet knytte ti1 og bygge videre p i den.
Likevel er de nevnte massebevegelsene som myndighetene ved lov- forordninger fremkalte i forrige irbundre sterkt forskjellige fra de evangeliske vekkelseshevegelsene som vi her skal se v i . De som den gangen sluttet seg ti1 skole og kirke i samsvar med offisielle for- ordninger, want seg fo~deler i samfunnet ved i ffilge strdmmen som
9 - Norsk Tidsskrift for Misjon. 111, 129
hoffet og myndighetene ledet. Fors$mmelse av i delta i s$ndagens formiddagssamling hvor det var en kirke eller en predikant, var like fram straffbar handling. Slikt f$rte selvsagt og n$dvendigvis mye utvorteshet og navnkristendom med seg. Det kostet mest i la det vaere.
Helt annerledes i de evangeliske vekkelsesbevegelsene siden. Alle de som er blitt med i vekkelsene som vi her har for oss, har nemlig overalt mittet kjempe seg gjennom tildels voldsom motstand fra sin slekts og sitt samfnnns side. Denne ytre motstand, urett og forf$lgelse er kommet i tillegg ti1 det som ellers n$dvendigvis m i brytes med ved all sann omvenclelse: det gamle menneskes forderv, syndens iboende makt, det naturlige menneskes uvilje mot !t legge sitt liv fram i lyset, o g hele gjenf$delsens smerte. Men de vakte har fitt nide ti1 i betale hele prisen. Den tildels rystende syndsbekjen- nelse og den fulle og frigj@rende frelsesvisshet hos vekkelsens folk har ved Guds hjelp sprengt alle konvensjonelle hindringer og satt alle opportune hensyn ti1 side. De timelige tap har de funnet seg i i bzere. Vekkelsens folk har - generelt sett
-
kastet seg nt pa de 70 000 favners svimlende dyp-
og har funnet at de havnet i Guds frelsesarmer.3 Og s i er vekkelsenes mangfoldige og tildels vold- somme virflom hlitt ti1 en fylde som fylte alle eksisterende r$rgater i Gnds lysverk p i Madagaskar, og vel s i det. Istedenfor katastrofe og villfarelse ble vekkelsene ti1 renselse og overrisling, slik at alt tilsidd ikerland fikk vokstervilkir p i en ny og betagende mite, og veldige villmarksvidder ble hipefullt planteland.La det forresten vzre sagt at de fern vekkelses-bevegelsene som vi her har for oss, knnne suppleres med dusinvis av mindre kildeveld av kristnes fornyelse og hedningers omvendelse i en he1 rekke av vire misjonsdistrikter der ute. Dette vil senere detaljert kirkehistorie- skrivning kunne bide pivise og vurdere vil-kningene av. Her nevner vi bare de fem mest kjente og rnvende
-
mens vi stadig forventnings- fullt venter p i enda flere og st$rre ting der Ute.Dertil m i det visst ogs& nevnes det ganske underlige at det hittil p i tydelig vis fortrinnsvis er den lutherske virksomheten p i Mada- gaskar som har f i t t seg tildelt de store vekkelses-bevegelsene. Vi er jo slett ikke de eneste i evangeliets tjeneste der ute. Bide reformerte,
independenter og kvekere arbeider hver for seg ganske solid og godt.
Og enkelte av dem var i arbeide f$r oss der ute p i Solskinns$ya.
Vi har ogsi i s i mite bare i takke for betroelsene og sette alt inn for fortsatt tjeneste for Gud.
I
Den fgrste av vekkelsesbevegelsene p i Madagaskar som vi vil se litt nzrmere pS her, er den som ogsi historisk er den farste, nemlig Soatanana-beuegelsen.4
Bevegelsen brat igjennom i 1890-irene i Soatanina misjonsdistrikt5, s i i si i bjertet av Madagaskars neststgrste folkegrnppe, betsilbo, som teller om lag en halv million menncsker.
Nettopp da var det en typisk krisetid der Ute. U i r hadde med- f@rt underernzring med mye sykdom og ngd. I dike tider florerer ogsi alt som hedensk er: medisinmenn er virksomme og blir rike ved andres ngd, og amuletter og tryllemidler blir i skuddet sorn mulig hjelp mot undergang og dgd.
Samtidig ble Madagaskar gjort ti1 fransk koloni. Styresettet var strengt militzrt. Misforstielsenes legio kom i tillegg ti1 alle feilgrep og all f a d i n g sorn en slik okkupasjonstid over alt p i jord er full av. &led okkupasjonen fulgte ogsi nyordning hvorved madagasserne skulle tvinges ti1 i betale skatt i vanlig mening av ordet, noe som kjentes utenkelig fornedrende for disse naturbarna. Det er ikke for mye i si at det var en mgrk og byrdefull tid for hele folket.
Ogsi den evangeliske misjon kom i en tung krise. Fra i vzre favoriscrt av de madagassiske styresmaktene ble den n i etter at Frankrike overtok ledelsen der Ute, politisk mistenkeliggjort. Det sgrget den romersk-katolske kirken for med de hensynslgse jesuittene som inspirasjonskilde og ledelse. Engelske misjonzrer hadde p i det tidspunkt drevet evangelisk virksomhet p i Madagaskar i omlag 90 ir.6 De andre evangeliske arbeidslag 30-40 i r eller mer. Og bred- den i det evangeliske arbeidet var meget stor, og nesten eneridende.
N i ble det hele av jesuittene trukket ned i det politiske kaos. Den som sier seg i vaere protestant, het det, erklaerer seg derved for i vzre engelskvennlig. Den derimot som sier seg i vaere katolikk, erklzrer seg med det i vaere franskvennlig!T Og dette ti1 tross for
a t den madagassiske befolkning stort sett ikke visste fonkjell p i fransk og engelsk politikk i det hele tatt. De s i bare okkupasjons- styrkene som presenterte seg her og der etter som det var naturlig.
T o engelske familier ble skjendet og drept i denne tiden. Det norske misjonsselskaps anlegg p i Antsirabe og enkelte andre steder ble skadd ved overfall og brann. Hospital, kirker, skoler, spedalske- kolonien og misjonzrboliger ble gdelagt eller skadd. Flere kjente det som om tilintetgjgrelse av virt arbeid truet p i Madagaskar.s
Da var det at Soatanina-vekkelsen brgt igjennom.
Den begynte med .den enex: RiinisBalhmbo. Han hadde vzrt elev ved en kirkeskole, var blitt dgpt, og hadde f i t t seg plass som menighetsleder. Men han ble sknffet i sin nye tjeneste. Lgnnen var det lite hjelp i. Den var aldeles ikke ti1 i bli rik av. Kontrollen med hans tjeneste huet ham ikke. Og s i begynte han med det dob- belte spillet: gjorde tilsynelatende sin plikt i amenigheten~, men drev samtidig sin gamle geskjeft, nemlig tilvirking og salg av trylle- midler og amuletter.
Under dette enerverende dobbeltspillet ble han alvorlig syk. I den begynnende dgdskamp fikk han et syn. Det hjalp ham ti1 i kvitte seg med alle tryllemidler og amuletter. Dermed fikk han plutselig et friskt legeme. Og av den beregnende bedrageren ble det en i Guds hender overlatt mann og inedarbeider med helt hjerte for Herren Jesus. En tid etter ble stedets misjonzr overrasket av en stor flokk ooksne som ville bli dylpt. Det var RiinisBalimbo som hadde utfoldet en trofast og dyktig undervisningstjeneste som p i det vis bar frukt.
Siden liar bevegelsen vzrt i vekst ti1 denne dag. Tross villskudd, farer, fengsel, mistenkeliggj$relse og lidelse er den blitt en folke- bevegelse kjent over hele gya med anerkjennelse og tillit hos alle upartiske. Bevcgelsen har et praktisk sikte. Hverdagens kristendom med renslighet og gode lieimer som milestokk for alvoret i guds- livet er en sunn linje. Lesning og hgrelse av Ordet tar all den tid som ikke g i r med ti1 arbeide med livsoppholdet og med i gve kristen barmhjertighet. Samtidig med dette en sterk og virksom omsorg for de uomvendte og de amgrke strgkn. I dag er bevegelsens sen- trum en he1 ny by like ved side11 av misjonsstasjonen p i stedet. Beve-
gelsens hovedkvarter er en to etasjes gird rned gjestesal og et srer- skilt rom hvor bare den madagassiske lederen for bevegelsen har adgang. Dit g i r han inn for i faste og bginn i vrere alene for Guds ansikt i szrlig alvorlige tider og foran meget vidtrekkende avgjgi- relser.
Storparten av vekkelses-bevegelsens tilhengere gjar ogsi tjeneste som frivillige emissaerer. Ektepar eller to menn eller to kvinner sendes ti1 alle steder som ber om besgik sB langt mannskapets mulig- heter tillater det over hele giya. De kalles dels sirakaa = utsendinger, dels ampianatry ny Tompon = Herrens disipler, og dels ampian- dry, = hyrder. Ved forkynnelse og samtale rned den enkelte og tildels ved Bpne diskusjonsmgiter rned hedningene leder og lokker de menneskene ti1 Gnd. De har medvirket ti1 opprettelse av et imponerende stort antall nye menigheter over hele giya, de driver ut onde Bnder i Jesu navn og de helbreder syke ved hBndspileggelseQ og bginn. Soatanina-bevegelsen er blitt Madagaskars store indre- misjonsbevegelse rned en viss selvstendig indre organisasjon for virke, liv, kirketukt og arbeidsinnsats. Men p i den annen side er beve- gelsen en naturlig og helt organisk del av v i r lutherske kirke der Ute. Stedets misjonrer er selvskreven formann i bevegelsens r i d og ledelse, og nyter der full tillit.
Soatanha-folkene er i alminnelighet beskjedne, n@kterne og for- sakende. De praktiserer gjensidig fotvask og har en lang, travel arbeidsdag, alltid rned praktiske oppgaver ved siden av sin indelige pleie av sjelen og dens behov. I senere i r har det ti1 tider vrert en viss tendens ti1 2 ville opptre som celdre b r o r ~ rned kontrollerende myndighet overfor andre og yngre bevegelser. Men ved gjensidig apenhet og pivirkning er det hittil ikke blitt ti1 hverken indre sprengning eller ytre overgrep i sB mite. I de aller siste Brene er ganske viktige reformer og skjerpede krav ti1 bevegelsens egne med- lemmer satt i verk. Dette har virket heldig. Og b@nnens 3nd bor i Soatanina-folkenes hjerter.
Det er videre B merke at bevegelsen ikke har bygd seg noen egne institusjoner, selv om de representerer ganske store gikonomiske muligheter. All deres innsats er en del av den felles tjeneste i kirke, skole, barmhjertighetsarbeide og misjonerende lgift. Og selv om de
nesten unntakslpst nytter helbredelsens n%degave i sin virksomhet, har de med takk tatt inlot en lege fra statens helsetjeneste.
I1
Deli neste bevegelsen som vi vil stanse litt ved, er Rajaoft,ra- vekkelsen.lo Den kan en knytte ti1 irene 1927-36. En kvinne ved wdvn RavelonjanahBry,~~ som bodde i WIanolotrbny om lag seks norske mil s#r for Fianarantsoa, hadde f i t t del i omtrent samme form for nytt liv som det Soatanha-vekkelsen fonnidlet. Gjennom engelske misjonarer var sterke phirkninger fra vekkelseu i Wales i 190412 nidd s#re delen av Betsileo, isaer formidlet ved misjonzr Rowlands og frue. Under en opplevelse som Ravelonjanahiry selv karakteriserer som tilverelse utenfor sitt eget legeme,'3 ble alt nytt for henne. Vrd forkynnelse og hindspileggelse og en sjelden klar erkjennelse av ~nedmenneskers indre liv og tanker, ble hnn ti1 stor velsignelse.14 Tilstrpmningen ti1 hennes mater og virksomhet ble enorni.
Dette koln prestesannen RajaofPra fra VatotsBra ved Antsirabe for pre. Wan hadde da prpvd omtrent alt det som kunne interessere en viken og begavet gutt der Ute. Han hadde f i t t ganske bra skole- gang, hadde vart funksjonar i statens tjeneste, hadde fonpkt seg med handel og fotografi og var litt av en kunstner bide i ~naleri og musikk. Men med bans sjel var det dirlige greier. Freden med og fra Gud var lner teori for hain enn erfaring. Og s i ble det ti1 at Rajaofkra tok turen ti1 RavelonjanahBry. Samvzret med denne kvinnen og sarnarbeidet med henne gjorde alt nytt for Rajaofha.
Han ble i ManolotrSny i lang tid. En dag sa RavelonjanahBry fra ti1 ham at hun hadde f i t t det s i for seg at Rajaofkra skulle fortsette hennes virke. Etter en tid i ha levd i b@nn og stillhet, gikk hat1 med p i det programmet. Og dermed fremsto s5 den kiente evange- listen soln s i ut over sin egen stannne og betraktet alle pyas stammer som ett folk, sitt eget folk. Og hall gikk inn for evaugeliets for- kynnelse og undergjerningenes bruk ti1 hele pya. nibladagaskar for Kristuss var hans motto.
Det ble en beveget tid. Undere og tegn fulgte hans virke. Mest oppsikt vakte det ~ n e d krigsinvaliden fra hovedstaden. Ha11 hadde
mistet synet under et tysk gassangrep p i Vestfronten under den fgrste verdenskrigen. N i hadde Frankrikes spesialister erklaert ham for uhelbredelig blind. Og han fikk derfor regelmessig sin krigs- invalidepensjon p i vedkon~mende offentlige kontor i Tananarive.
Under Rajaoferas virke i hovedstaden ble den blinde brakt ti1 ham p i et mgte i en kirke der. Han ble helbredet. Og en tid etter gikk han ned p i pensjonsutbetalingskontorct og sa fra at han ikkc lcnger
trengte pensjonen, for Gud hadde gjort ham frisk igjen.
Tross fyrstelig heder og overdreven personlig hyllest som enkelt- personer og' mengden om ham stadig uroet hans gjerning med, vokste Rajaofera med irene i sindighet og n$kternhet. Forkynnelsen av evangeliet og omvendelsespreken dominerte stadig mer hans virke ti1 tross for de sensasjonelle helbredelseue.
Han satte ~ n i s j o ~ ~ z r m e oven~iHte hgyt, og samarbeidet intinit med dem. At vekkelseskristendom hos legfolk skal vzre som en bedre kvalitet enn i troende brgdre med prestegjerning, er enna ikke opp- funnet p i Madagaskar.
Ved sin d$d fikk han etter eget @ske enkeltgrav. Ikke for i isolere seg fra sin slekt eller utpeke seg selv som noe merkelig. Men for i g i foran i i bryte ined den fedredyrkelse som er knyttet ti1 gravstedene p i Madagaskar, og for derved i lette de troendes kamp for ikke i overtre det fgrste buds forskrifter.
Rajaofera-bevegelsen ble ikke en saerskilt og isolert bevegelse. Alt som ble vunnet ved hans virke, gikk inn i det menighetsliv og den virksomhet som p i forhind var etablert p i stedet. Og haus virke f@te med seg en mektig kraft ti1 alt igangvaerende virke fra hoved- staden ti1 hele Innlandet, Vest-Madagaskar og Sgr-Madagaskar.
111
Den tredje vekkelses-bevegelsen p i Madagaskar slo ut i Vanga- indrdno distrikt p i @st.-Madagaskar natt ti1 9. juni 1938.15 Mens de to nevnte bevegelsene samlet mest folk fra betsilbo-stammen og teinerina-stammen med hovedstaden son1 s e n t r u m , l ~ fikk n i en typisk utkantstamme sin gjestingstid. Tesaka-stammen teller om lag 150 000 og er en typisk jordbruksstatnine med rikt begavede spnner. En har i senere i r , srerlig etter at vekkelsen brat igjennom der, begynt 5
tale om stammen som d e n nye temerinar. Den er fra gammelt av en av de mest konsekvente og nidkjzre i alle slags religigse gvelser og stedegen kultus med fedredyrkelsen som samlende merke.
De lgrste fen~ti irs virke p i @st-Madagaskar hadde kostet 21 av vire misjonzrer der livet, selv om de ikke alle dgde p i selve feltet.
Dertil 12 gassiske prester og lzrere. Fire ganger hadde ansvarlige kretser bedt Landsstyret for Det norske misjonsselskap (NMS) om 5 slutte arbeidet p i @st-Madagaskar, da det viste seg i vzre s i kre- vende for helse og liv, med forholdsvis smi statistiske resultater.
Heldigvis ble lgsningen den motsatte: NMS tildelte feltet et rimelig antall misjonzrer og ga sipass bidrag ti1 @st-Madagaskar at en virkelig innsats p i bredere basis kunne gjgres. Feltet ble ogsi selv- stendig konferansekrets fra 1934 av. Dette letter arbeidet for misjo- nzrene og gjorde dem mer efcektive. Og samtidig fgrte den gkte innsatsen ti1 stgrre tilgang pa prester og lzrere fra @st-Madagaskars egne stammer. A evangelisere et folk med bare fremmede, er aldri lett.
Vekkelseshevegelsen brgt igjennom med sjefhgvdingen KidisiGky 1 7
i Vohitrdmby natt ti1 9. juni 1938. Denne hgvdingen var en mektig herre med stor innflytelse. Og som de fleste kakser av hans type var han litt av en kverulant. Alt menighetsarbeide p i stedet prgvde han ?I hindre eller hemme. De troende krenket han pa alle vis, og det var mange. Ja, i yngre dager moret han seg med i kaste stein etter den unge presten p i stedet, s i foraktelig syntes han denne nye tilbedelsen var. Hans holdning ble iner og mer konsekvent et .mot Gud og all Guds gjerning.. Men den nevnte natten fgrte et syn og en rgst han hgrte, ti1 he1 overgivelse i Guds vilje. Presten som han hadde kastet stein p i , ble hans sjelesgrgcr og d@pte ham etter vanlig dipsforberedelse. Og en massebevegelse var i gang.
Ogsi ved denne bevegrlsen er det mye av rgster og syner. Men disse tingene samarbeider med ipenbaringsordet for 5 bringe men- nesker ti1 omrendelse og nytt liv. En mengde av vekkelsens folk nytter helbredelse ved bgnn og hindspileggelse. Dette er s i almin- nelig at det er st% i si stadig medfglgende legn ved bevegelsen. De sykdommer som blir helbredet er kanskje mest sinnsykdom, epilepsi og liknende. Men helbredelse av blindhet og andre skader fore-
kommer ogs$ ja endog oppvekkelse av dgde har funnet sted. En kollega mener ogsi i ha kunnet pivise tungetale 1 8 under vekkel- sesmgtene. Djevleutdrivelse er ogsi meget alminnelig. Og meus eukelte tilfelle av helbredelse med bgnn og hindspileggelse ikke har fgrt ti1 noen synlig helbredelse, har jeg aldri vzrt vitne ti1 et negativt tilfelle av djevleutdrivelse. Det kan ta tid. Opptil flere timer.
Og det kan vzrc o v c r m i ~ e trettende og sjelelig svzrt st2 i n.xr- kamp med de onde inder. Jeg husker en gang at de onde inder presenterte seg selv med sju forskjellige navn midt under utdrivelsen.
Men de matte ut. For Jesu navn m i Satan og all hans hrer vike.
Det brukes mye fellessang under utdrivelsen. Og de som blir utpekt ti1 3 foreta utdrivelsen, bruker ti1 dels qhgy rgstn slik at det kan hylres som rene rap og kommandosmell. Likevel g i r det hele for seg m ~ d ordeu og stor indelig kraft.
Men tyngden i vekkelseu er ogsi pa @st-Madagaskar forkynnelse og milbevisst arbeid for 2 samle ti1 katekumenat og kirke. Arbeids- miten e r ved siden av det vanlige i kirke og skole husbesgk, gate- m@ter og hmytidelige besgk med samtale hos folkets konger og sjefer.
Hver eneste syk som blir frisk ved hindspileggelse og hver eneste en som blir befricld for onde inder, blir sterkt tilholdt H bli kate- kumen og i overgi seg ti1 Gud. Og resultatet i lyipet av de tretten i r som n i ligger bak, er bokstavelig talt som d i v av dgden. Typisk er det ogsi at vekkelsen p i et bestemt tidspunkt ogsi fgrte ti1 en ganske betydelig og sunn baruevekkelse.
P i grunn av den s i forstemmende store analfabetismen i denne utkantstammen,lQ medfylrer vekkelsesbevegelsen et veldig arbeid for 9 lzre folk, iszr de voksne, 9 lese. Det har ikke hittil lykkes i holde s i hgyt et nivi i s i 1n9te som det kirkelige reglement pilegger. Og de kirkelige visitasene pipeker stadig dette som et start og viktig krav. For i hjelpe pi dette har vi satt i gang frie bibelkurser som ogsi tar ined elementrerfagene. Og dette har ved siden av de troen- des egen kallsvisshet gitt ass en he1 rekke ti1 dels meget dyktige airakan, dvs. frivillige emissrerer som kan sendes ti1 andre distrikter eller myirke str@k. Sam overalt ellers er ogs9 i tesakasta~nmen mange kristne blitt forskutt av sin slekt, fordi deres kristentro har medfgrt brudd med fedredyrkelsen. For i gi et tilfluktsted for dike heim- og
eiendomslylse er det bygd en ny liten landsby litt sgr for Vangain- drano by,Zo hvor de son1 selververvende kan ta bolig. Vi har unngitt i etablere eiendomsfellesskap i denne byen.
Vekkelsens liv fylrer meget av g r i t og syndserkjennelse med i p e n syndsbekjennelse med seg. Enkelte har endog angitt seg selv ti1 myn- digbetene og bedt om i f i sone sin brylde etter kriminalloven. Dette er oppsiktsvekkende p i alle vis, ikke minst fordi madagasseren er av naturen snedig og oppdradd ti1 i lyve, stjele og fuske s i godt a t han ikke kan gripes. Ved siden av dette mister s i tryllemidler og amuletter makt. Flere medisinmenn er ikke bare blitt omvendt men endog blitt medarbeidere for evangeliet. I siste omgang der ute var det blant mine medarbeidere en prest og tre menighetsledere som var tidligere yrkes-medisinmenn.
Vekkelsens egentlige leder ble ikke Kidisioky, men en yngre niann i bans by: Jean Bert.21 Kidisioky dgde som e n troende for tre-fire i r siden. Jean Bert er fremdeles i live og i full arbeidskraft. H a n er ogs% sjef i Ainbohipinoaoa, og bor der sammen med sin gamle mor og sin familie. Han har etter at vekkelsen begynte tatt e t to i r s kursus ved Bibelskolen ti1 tross for at han hadde vzrt elev i kirke- skole tidligere. Vekkelsen har n i bredt seg ti1 de fleste distriktene p i @st-Madagaskar, selv on1 Vangaindrano fremdeles er det strgket som s t i r sterkest i indelig liv og virke.
IV
Den fjerde rekkelsesbevegelsen der ute hgrer siste t i i r til. Den slo ut i full kraft i 1947 i et fattig ylrkenprestegjeld i Betifo distrikt, det fdrste misjonsdistrikt som NMS fikk p i Madagaskar.22
Det menneskelige redskapet var her den unge presten Rakotoran- d ~ y Danie1.23 Hah var legemlig svak, men indelig v i r og viken.
A kalle ham synsk ville vzre i bruke psykologiserende formuleringer om indelige ting. Han opplevde uutsigelige ting, og kunne si ganske naturlig at han .hadde sett Jesus..2+ Han hadde ogsi en tid fgr bevegelsen br@t igjennom f i t t klare forvarsler i sin sjel om det som skulle komine, og om den plass Gud hadde tildelt ham i bevegelsen.
Ogsi her var det som i de andre vekkelsene. Sterk g r i t over synd, og redelig bekjennelse av forgielser og lovbrudd. Rgvere ble gode
borgere, og nabohat ble fjernet ved ipenhet og oppgjgr. Folk av alle slag ble med. Farihimena ligger avsides. Men tilstrgmningen Bkte. Folk kom i tnsenvis ti1 lots. En tid av iret var en skrgpelig vei brukelig for bil. ICirken kunne romme ca. 300. Den ble fylt av stadig nye fra tre ti1 fire ganger om dagen. Ved utgangen av iret 1950 var det tellet over en million besgkende p i stedet. Flere av disse hadde vrert p i stedet mer enn bn g a n ~ ~
Oppsiktvekkende helbredelsesundere fulgte ogsi her bevegelsen.
Hele hauger av stokker OR krykker, ja endog brerestoler, 15 ved kir- ken. Det var syke som var blitt hjulpet slik at de ikke lenger behgvde hverken bierestol eller a m e n hjelp. De var blitt friske. Ellen ble det kanskje mest de troende selv som fikk fornyelse ved denne bevegelsen. Det var jo opptil fjerde generasjons kristne i de traktene.
Men det var mye halvhet og skjulte skader. ICristne hadde endog i det skjulte tryllemidler pi seg eller i sine heimer. Slikt kom for dagen nten persons anseelse, og ti1 dels i dramatiske situasjoner.
I lgpet av et i r s tid var hele Vakinankaratra sterkt bergrt av vek- kelsen. Men velsignelsens bglger fra den bredte seg ogsi mye lengere.
De organisasjonsfestede fellesm@tene for kristne, f.eks. irsmgtet, samlet plutselig s i store skarer at det var u r i d i tenke p i 5 finne lokaler store nok. 15-20 000 mennesker kom sammen. Uet mitte hgyttaleranlegg ti1 og bare friluftsmgter. Hele byen og bygden hvor stevnene ble holdt, ble med i disse veldige opplevelsene som ble avgjgrende for stadig nye hundrer av menneskers Hndelige liv.
Denne vekkelsen brgt u t i full kraft sa~ntidig med det blodige opprgret rettet mot de franske p i Madagaskar. Igjen forsgkte de romersk-katolske seg med mistenkeliggjgrelse og skumling om at dette politiske opprgret var ledet av vekkelsens folk fra Farihimena av. Men i et land med fri presse og voksende folkeopplysning e r det ikke lett 9 kolportere lggn som sannhet p i lang sikt. Det faller i sin tid tilbake p i den son1 nytter urettferdighet og usannhet. Og det hendte da ogsi at katolske patere sendte mennesker i sjelengd
.
ti1 Farihimena med den heskjed: Dette forstsr ikke vi oss pi. Sgk hjelp hos Rakotozandry! Vekkelsespresten p i sin side var da ogsi stor nok ti1 ikke i gve tvang i trossaker. Han tok imot alle som sgkte hans hjelp, og gjorde Guds gjerning for likegyldig hvem det var.25 139Farihiinena-bevegelsen har neppe knlminert enn$ selv om presten Rakotozandry bare fikk lede den i om lag et og et halvt ir.26
I senere tid er det blitt mer og mer ti1 det at kristne ledere fra gyas atgrre steder~, sgker opp ti1 Farihiinena for s i line ild.. Alle prester og indelige ledere som har vzrt med i Farihimena, er som regel blitt fornyet og overbevist om hva som trengs for at deres eget liv skal bli rikere og renere, og samtidig har de f i t t nytt mot, ny frimodighet og ny negennyttighet i tjenesten for Gud med derav fyilgende iver og omsorg for andres frelse. P i det vis brer bevegelsens betydning og relsignelse seg ti1 stadig flere og ti1 stadig stgrre om- rider. I de vanlige statistikkene viser bevegelsens velsignelse seg med nesten utrolig stor stigning, szrlig n i r det gjelder tallet p i kirkelig vigsel,?7 voksendgpte i igpet av iret og tallet p i nattverd- nytende.
Ravelonjanahary fra Manolotrdny, som fremdeles er i live, sluttet seg helt ti1 Rakotozandry bevegelse. Hun satt ogst og samtalte med den unge presten like fgr han i fred forlot tjenesten her nede. Ogsi om tiden for sin bortgang var han nemlig blitt varslet av Gud p i forhind. Og han hadde f i t t visshet om at gjerningen skulle bli fortsatt av andre under Guds ledelse, n i r han selv var borte.
Forholdet ti1 =den eldre bror. i Soatanana s i en tid noe truende nt. Men det hele lgste seg slik at det n i er gjensidig tillitsfullt og givende.
Sam i en sum er hverdagskristendommen blitt sunnere og renere og omsorgen for de uomvendte stor og voksende. Og selv den mest skeptiske m i innrgmme at de medfglgende tegn er overbevisende.
Den femte vekkelsesbevegelsen er bare et par i r gammel og er brutt ut p i den norsk-amerikanske misjons (Evangelical Lutheran Church) felt i Manambiro distrikt, Ifarintsa prestegjeld.28
Ogsi denne bevegelsen, som den i Vangaindrano, folder seg u t i en typisk utkantstamme med start sett fgrste generasjons kristne som menighetsdannende basis. Den begynte med en kveghandler, Samokla MahaJ?hy, elev fra en av vire kirkeskoler i Vangaindrano distrikt. Han kom i personlig og voldsom synden$d. Uten ytre hjelp
fra mennesker fikk han kjempe seg fram ti1 Gud med alt som Guds i n d pekte p i og ville ha annerledes hos ham. Og s i fikk han tro en full og he1 frelse og fullt barnekir hos Gud. Dette ga ham en fryd og indre kraft som ikke kunne skjules. Han mitte slutte med hele handelen og nytte all tid og all kraft ti1 i vitne om Gud og den frelse som han selv hadde f i t t s i herlig del i.
Bide f$r og etter denne Samoelas omvendelse hadde det vzrt ut- sendinger fra Vangaindrano 29 p i besylk hos ELC's menigheter i Fort-Dauphin.omridet.30 Det var mange forberedte hjerter og sinn der sylr. Og ti1 dels stor indre nyld hos folk, bide uomvendte og troende.
Bevegelsen i Manambiro har stor likhet med Vangaindrano-vek- kelsen. Den kau kalles en fortsettelse eller en kopi av Vangaindranos, selv om den har sin selvstendige og individuelle styrke. Misjonzren p i stedet har vist stor sindighet og enestiende flid og omsorg for de vakte. Hans bibeltimer og kurser bar vzrt ti1 stor hjelp. Kirke- konferansen der nede har ogsi sendt et par av sine dyktige pester ti1 Farihimena for i hylste erfaringer, knytte kontakt og hente varme fra den store bevegelsen der. Dette er p i sin side ogsi et start en- hetsbind om denne nye bevegelsen blant svzrt tilbakestiende hed- ninger p i S@r-Madagaskar.
Med irene har disse vekkelsesbevegelsene som n i berylrer s i store skarer mennesker over s i vidt forskjellige stammeomrider og s i vide geografiske felter skapt et stadig sterkere behov for en samlende og enhetlig ledelse. For i tilfredsstille dette behovet ble det den 4. november 1951 vigslet et uvekkelsesfolkets h u s ~ n z r .Den gode hyrdes k i r k e ~ ved Antsirabe. Den ligger p i Ambohimahazo som er allerede kjent noksi vidt. Under vigslingen ble det stadfestet at alle i Soatanana, hfanolotrony og Farihimena-vekkelsene s t i r bak til- taket. Stedet og husel hylrer jo Innlandet til, slik at Vangaindrano og Ifarantsa, Manambaro, ikke direkte er engasjert. Men ogsi folk fra de to sist nevnte stedene og bevegelsene der er velsette gjester i vekkelsesfolkets hus. Hele irsm@tekretsen i Vakinankaratra stir bak tiltaket ylkonomisk. Det er videre den som skaffer mat ti1 de som slir seg ti1 i huset for kortere eller lengere tid for sitt livs og sin tjenestes skyld.31
Trekker en i dag linjer fra hovedstaden hvor Rajaofera virket og hvor ogsi Farihimena-bevegelsen har satt sterke og brede spor, over Farihimena og Ambohimahazo, Vatotsara, Soatanana og Ma- nolotrony ti1 Vangaindrano og Ifrantsa-Manambaro, vil en se at vekkelsene p i Madagaskar allerede har satt sitt merke p i meget store deler av vir misjonsvirksomhet der Ute. Og direkte og indirekte l ~ a r disse bevegelsene ogsi velsignende berart mye starre strak enn de nevnte. UtlBpere i mange retninger brer seg stadig fra de nevnte sentra. Og det er sikkert skjedd mye starre ting enn menneskelige iakttakere overhodet har kunnet registrere og pivise.
I en sum kan det med lette sies: .Herren er naer.. 3 2
VI
Hun hnr sd disse uekkelsesbeuegelsene betydd for kristenliuet og n~enigltetsliuet
pB
Madagasknr?En kunne vare fristet ti1 ?t snu sparsmilet om: Hva har kristen- livet og menighetslivet p i hladagaskar
-
fra martyrtiden i begyn- nelsen av forrige irhundre ti1 i dag - betydd for vekkelsene p i hladagaskar? For spurte vi slik, ville det vise seg med gledelig regel- messighet p i en overbevisende mite at hverken kristenliv eller me- nighetsliv noe sted er begynt med vekkelse. P i alle de stedene hvor vekkelse p i Madagaskar er pivist, er det farst ofret, bedt, lidt og arbeidet i tro og forsakelse i kortere eller lengere tid far bevegelsen ble til. Det er betegnende at det p i @st-Madagaskar var gitt mange misjonrerliv ti1-
side om side med en rekke gassiske medarbeideres-
far vekkelsen kom. Rakotozandry var prest med en lang og ganske rsvara fonkole ti1 sin gjerning. Rajaofera var prestesann som hadde f3tt nytte av kristen oppdragelse og skolegang, og Rainisoalambo, Jean Bert og Samoela hadde alle f i t t nytte av kirkeskolenes under- visning og pivirkning. Videre er det hele tiden det mest intime sam- arbeid mellom vekkelsens ledere og menighetens regulrere tjenere:pester, misjonarer og lrerere. At enkelte av misjonarene og de mada- gassiske prestene har hatt vanskelig for i favne vekkelsene og g i helt inn for dem, forandrer intet i s i mite. Ofte har forresten den gjensidige pivirkningen mellom presten, misjonieren og vekkelsen
fgrt ti1 meget stor fornyelse og vekst nettopp hos disse heltids-arbei- dere i Guds rike.33
Dette er jo i grunnen ganske naturlig ogsi. Vir menighetsordning p i Madagaskar er jo faktisk en bibelsk menighetsordning. Alle de forordningene somvi har i v i r kirke der ute,34 om barneoppdragelse, ekteskap, dipsforberedelse av voksne, konfirmantundervisning, in- strukser for prestens, lzrerens og inenighetslederells arbeid og alle de administrative korniteers ansvar og gjerning er flertallsaugj@elser sonz de troende der ute i snma~beid med nzisjonle~ene selu har gjort, og bestandig med klare ord ff-a Skriften som motiu og beg~unnelse.
Menigheten og kirken er fra kirkeordningens side fra f@rste stund folkets eget eie. A vzre en kristen er samtidig i eie og bzre det indelig-gkonomiske ansvaret for kirken og all dens gjerning. Og samtidig lyder jo l@ftet rikt og trygt om at Guds ord skal ikke vende tomt tilbake ti1 Ham, men lykkelig utf@re hva Han har sendt det ti1.35 Ja, vekkelsene beviser i grunnen den viktige og styrkende sannheten at Gud er trofast, at Han virker med ti1 jordens ende, og at den som setter sin lit ti1 Ham og hiper p i Ham, aldri skal hli ti1 skamme. I s i mite er selv den mest overveldende og over- raskende vekkelsesbevegelsen i grunnen det eneste normale hvor Un- dernes Gud rykker fram og f i r sine til i utfgre det mgysommelige forarbeidet i tilmodig troskap.
Men viktig er det ogsi at miten som arbeidet ntf@res p i , er sam- funnsdannende fra fgrste stund. Dette har virt lutherske arbeid p i Madagaskar blitt lykkelig ledet til. Fra et menneske er skrevet inn i klassen eller gruppen som s@ker voksen d i p (fordi de overhodet ikke hadde h@ve ti1 i bli dgpt som barn!), f i r vedkommende sin plass i menighetens liv og arbeid. I de foreskrevne minst seks mine- dene med minst tjuefem nndervisningssamvzr p i ofte et par-tre timer hver gang som alle katekumenene mi igjennom f@r d i p kan komme p i tale, m i vedkommende ogsi vzre p i plass ved guds- tjenester, stevner og m@er og i vedkommendes arbeidsforening innen menigheten pi stedet, saint ta del i selvhjelpens @konomiske for- pliktelser. I det hele g i inn under det fulle ansvaret for sin menig- het. En venter dessuten at den som selv melder seg ti1 dipsfor- beredelse, skal f i sine slektninger med ti1 kirke og forkynnelse, og
pivirke sine naboer ti1 i sgke Gud. Alle skal s i mart de selv er blitt med, $ve seg i indelig stangfiske etter None by one.-metoden.30 Med andre ord: vire menigheters orden der ute fremelsker det al- minnelige prestedgmme. Og vel i merke, ikke etter det mgnster som ti1 dels gjgr seg gjeldende i Norge i dag: dette og hint har ui rett
pa,
fordi vi har det alminnelige prestedgmmes orden. Men om- vendt: dette er udr plikt, fordi uibarer
Gud til. Tanken om og synet for og forltynnelsen au det alminnelige prestedamme er a h &ikke der ute el retthauersk, selugodt stridssp@rsm&l, men en felles- forplilttelse som bayer i ydmyhhet og driver ti1 personlig og indi- uiduelt kallsforpliktende kristentjeneste. Det er kravet - begrunnet innenfra i hjertets bgyethet for Gud
-
om i bevise troen med kristne gjerninger som her dominerer, og som er en i seg selv stadig kor- rigerende, ydmykende og indre forpliktende kraft 110s den enkelte.Her er s i det personlighetsdannende i kristen tjeneste ti1 stede.
Hva vir skolevirksomhet i s i mite har betydd, vil bare evighetens oppgjar knnne vise rekkevidden av.37 Ja, en upartisk fransk med- arbeider has endog rsist sparsmilet om hvordan det vel kan henge sammen at det $3 i si utelukkende er de lutherske menig- hetene
-
fortrinsvis innen Det norske misjonsselskaps omride-
p i Madagaskar som er blitt baerere av de store vekkelsene der Ute.
Og han svarer at det etter hans skjgnn henger sammen med det indelige livs gehalt der, samt den orden og ngkternhet som s i r hos lutheranerne.3s Der er sikkert mye rett i dette, uten at det p i noen mite m i fa farge av selvtilfredshet eller rere ti1 noe menneske. Det er bare det faktum at v i r lutherske virksomhet og orden der Ute er s i evangelisk streng at den har r i d ti1 i vrere elastisk. Og samtidig har den vitterlig vist seg h d e l i g nok ti1 ikke i bli forskrekket eller tape fatningen n i r Andens vind slapp seg lgs med storms styrke.
I det hele bliser aldri Andens vind etter oppskrift av en regatta- komitb, ikke engang en s i verdifull og n$ktern og viken som v i r konferanseordning der Ute. Dessuten er de aller fleste av vire misjonrerer selv vekkelsens barn. De har personlig opplevd vekkelsen i sitt eget liv. Ja, selv de som stir i sin dips nide, har full innsikt i hva det betyr med den daglige omvendelse og dens ngdvendighet.
Og der hvor det er en rett bedrgvelse etter Gud, der blir det ogsi
e n ron~melig plass for Gud og hans veldige gjerning m i r det vokser tila.39 I det hele er de lutherske menighetene aldri cferdigen, m e n i p n e for Guds overraskelser og forventningsfulle ti1 hans atilleggs-
I gjerningern.40 I stedet for personstrid og kompetansekjegl, bokstav- trelldom i kirketukten og separatisme i flokkene er vekkelsene der Ute blitt livsutfoldelse. Lutheranerne regner v i r f l o m som helt na- turlig i Guds husholdning med vir- og hastarbeidet i Hans rike, selv o m det kan bli en del nforutsette nye elvefar p i det strategiske kartet deres.
I det hele er det veldig og underlig i vire ylyne. Og det er virkelig gjort av Herren selvl Vekkelsene der Ute er opplevelsen av sann- heten o m sennepskornet og simannen og bonden som sov rolig mellom vironn-ylktene. Det er blitt tusen fold hvor e n hdpet pd fire og regnet med to, m e n arbeidet sont o m det s k u l k bli hundre og strmdde u t som o m det bare gjaldt & fd hele s&kornets fylde og rikdom i jorden
pR
kortest mulig tid. Og da s i de tusen fold ble tildelt, k o m de p i de tilsidde ikrene.linens hadde s i ventetiden skapt en menighetenes dype respekt for Guds ord og ordninger. Den er s i sterk og utbredt at det nesten .-er u r i d 3 fi endre p i e n innylvd sahnestrofe eller et tilvant ritual- avsnittdl der ute. Men fra respekt for Guds ord som absolutt auto- ritet ti1 lydighet mot det b i d e n i r det pilegger personlig omven- delse og fornvelse, og der hvor det forlanger det menneskelig talt umulige av det menneskelige redskapet, er ikke veien hverken syn- derlig bratt eller lang. S i e n kommer aldri bort fra betydningen av menighetenes og de troendes liv som selve forutsetningen for vekkelsene p i Madagaskar.
Men nettopp derved Llir vekselvirkningen tilsvarende klar i se og i fatte. Og n i r vi skal peke p i den betydning som vekkelsene har hatt for kristenlivet og menighetslivet p i hladagaskar, m i jeg f$rst av alt peke p3 det som for meg stir som det st$rste og betyd- ningsfulleste: Den enkelte kristne jar gjennom uekkelsene gjort selu- stendige og indiuiduelt fargede dndelige erfaringer.
L a oss nemlig hnske hva det her er tale om. Det gjelder jo faktisk dndelig anonyme mennesker i et patriarkalsk t$mret samfunn som ti1 dels plutselig trer fram som dndelig myndige ledere. Og det gjel-
l o
-
Norsk Tidsskrift for Mlsjon. 111. 145der kuinner i et mannfollutyrt sainfunn, kuinner som etter gassisk tankegang og praksis helst i k k e md snahke ti1 m e n n u t e n at d e f@st blir tiltalt, s o m trer fram m e d dnds og itrafts beuis og blir folkeledere.
Felles f o r d e m alle er at d e tar s t i i G u d s lys b i d e m e d sin synd i % p e n bekjennelse og sin nye t r o virksom ved gjerninger slik at alt blir a v n i d e . Dette er simpelthen undcret m e d liv a v dgde. O g det f$rer s i ti1 at selv jevne, u l z r t e mennesker k a n gjgre greit rede f o r sin frelsesvisshet m e d personlig overbevisning og smittende til- forlatelighet. Det er nlennesker son1 tar sin plass i felleskoret fordi d e har tilegnet seg d e n n y e sangen m e d dens melodi hos overdiri- genten selv. O g plassen sin i felleskoret bar d e i k k e valgt etter eget h o d e eller lurt seg f r a m t i ] , m e n d e vet seg satt der a v Mesteren.
Derfor kjenner d e hele det personlige ansvaret som er betrodd d e m i e t : v e m e g om i k k e jeg for inin del, s i a r m jeg e n n er, gjgr d e n del som G u d selv har pilagt tneg i gj@rel
I n z r sammcnheng m e d d r t n e t t o p p n e v n t e s t i r s i d e n enkeltes lydighet i tjenesten for G u d . P3 @st-Madagaskar k a n det f.eks. ta d e n f o r m at folk blir sendt ti1 nigrke strdk m e d evangeliet fordi d e t er behov for slik sendelse, selv o m det er b i d e farlig o g fnllt a v forsakelse. Eller det k a n ta f o r m s o m n i r mange besatte o g syke b m e s fraln i kirken, og d e troende innbyrdes blir enig o m i peke n t fire-fern ti1 i drive d e onde i n d e r u t og helbrede d e syke. O g der k a n de d a s t i i e n faktisk ubeskrivelig k a m p i opptil tre t i m e r fgr nnderet er skjedd.42 U e t k a n ogsi ta seg form i freidig forsvar f o r tjenesten og evangeliet under forfglgelse og overgrep. J a , soa- tananafolk har dessverre endog f i t t d e n z r e 3 m a t t e g i i fengsel for sin virksornhets skyld. Men d e klager i k k e , og d e forherliger i k k e seg selv for dette. De er u n d e r lydighetens egen tvang.
Dertil k o m m e r s3 uiljen og kraften ti1 d lide urett. Den er det m y e a v i v3re misjonsmenigheter. Det hedenske s a m f u n n e t ser ut ti1 3 oppleve e n viss tilfredsstillelse ved i k u n n e krenke d e kristne.
A lyse d e troende fremmed i deres egen slekt f.eks. er e n s3 hyppig foreteelse at det er b o r t i m o t e n alminnelig kristen erfaring, i d e t minste i Vangaindrano distrikt. O g det hgrer ti1 m i t t livs rikeste stnnder i v z r e m e d p3 at andre ntstgtte trgstet og o p p m u n t r e t sine tross@ken n i r bannstrilen m e d t a p a v eiendom, gravrett o g ute-
lukkelse fra slektsfellesskapet rammet nye. Det var gripende og over- veldende. Og det er Kristi i n d som der f i r slippe ti1 og fylle all trang soin i Stelanus' tid. Problemet med i vende det andre kinnet ti1 n i r det allerede sitter en forsmedelig lusing p i det ene, er ikke teori, men hverdagslig erlaring for vekkelsens folk.
Sammen ined dette faller s i kallsuissheten og k a l l s t m k a p e n . P i indre indelig mite modnes vissheten 0111 bestemte oppgaver sotn Gucl kaller og setter den enkelte til. Det er ikke for mye i tale om en daglig ledelse ogsi i smi hverdagslige ting ofte. Og menighetens tjenere pa sin side f i r ny fylde av frimodighet og kraft. Et eksempel:
Vire prester har en dagbok som de f@rer p i sin gjetnings vegne ved siden av den offisielle ministerialboken og de forskjellige registrene som hgrer deres tjeneste til. I dagboken f@er de inn hva cle hver dag er med pS. Siden vekkelsen kom, er clisse dagb$kene, i alle fall hos de av prestene soin g i r flittigst inn for og sterkest freminer vek- kelsens liv, blitt ikke lite forandret fra f$r. RIens det tidligere var en nzrmest upersonlig oppramsing av utfpte handlinger, blir det
11% en sjelesprgers rapport hvor forkynnelse og undervisning, hinds- pileggelse og djevleutdrivelse f@res inn side om side. Disse dag- b#kene vil i sin tid bli et uvnrderlig dyrebart og talende kildemate- teriale lor i tegne klare bilcler av vekkelsens forskjellige faser og bevegelsens indre spennirlg og liv. Ja, om indekampen bak v i r virksomhets statistiske fasade. Vekkelsen bar gjort mange av Herrens tjenere ti1 det de alltid mer b@r vzre: Guds medarbeidere som ikke fattes noen nidegave.
Jeg snakket fortrolig og lenge ined en av disse som h@rer den yngre garde til. Hvordan ble du klar over at d u har helbredelsens nide- gave da, spurte jeg. Han svarte omtrent slik: Bibelen forteller at slike gaver er alminnelige fra Guds side sett. Jeg begynte i be Gnd dele ti1 meg ogsi om s i var hans vilje. Og s i sto jeg plutselig en dag overfor et sykt og ulykkelig menneske som sa ti1 meg: Der- som du virkelig er den hdyeste Guds tjener, s i hjelp meg med Guds helbredende makt. n a kunne jeg ikke flykte. Ingen utflukt eller bortforklaring var n~nlig. Og s i stilte jeg meg fram og sa: S i sant d u lever, Herre, og s i sant jeg er din tjener, s i rekk ut din h i n d ti1 helbredelse av dette syke menneskebarnet. Og s i skjedde underet.
Siden har jeg ofte mittet nytte disse kildene bos Gud. Men det hender stadig p i ny at karnpen p2 forhind e r hard. - Lmdominen er bl. a. den at ogsi midepavevekkelsen er for den menneskelige sides vedkonnnende i noen m o m bide lydighet og villighet ti1 B flytte Gud nzrmere.
I menighetslivet virker alt dette ti1 i gj@re de kristne ti1 leuende menigheter. Kirketukten er blitt Bndeliggjort slik at den ikke er formaljurisdiksjon med anklagere og forsvarere og domsavsigelse over falne medmennesker, men indelig renslighet og ierlighet og redelig vederheftighet. Intet er fullkomment. Vi innrgmmer det. Men tonen og retningen er som anfgrt. Det er blitt inllsett og erkjent at det er ikke rett i halte ti1 begge sider p i halvhets vei. Og akkordens Bud blir nB engang heimlgs dersorn dell nektes hjerterom.
Sammen med denne utviklingen g i r videre den tingen at det ikke blir sB stort behov for apologi og atekniskeu angrep p i hedenskapet lenger. hlisforsti ikke dette som om vBr gjerning reduserer vakthold og Brvikenhet i tjenesten. Men forsti det rett, slik som det er, at det i forkynne evangeliet i seg selv er det voldsomste og mest effektive angrep pa hedenskapet og den beste not i dra folk ti1 Gud med. Forkynnelsen bar nemlig det personlige vitnesbyrds over- bevisende makt i seg der hvor vekkelsen har fatt gj@re alle ting nye for folk. Folk kan jo selv ta og f@le p i Cuds gjerninger ved de forandringene som det nye livet har medfgirt i praksis. .Den som stjal, stjele ikke lenger.. Og n i r s i tyven virkelig slutter i stjele samt tar del i olnsorgen for fattige og trengende uten egennyttige bihensyn, da merker folk seg slikt. Alt dette gj@r at menighetstokten stadig lettere kan utfgres fra prekestolen uten fordekte angrep p i enkeltpersoner. Hele Guds r i d ti1 frelse innebzrer ogsi full dom over a h som ikke er av Gud. Og s i opplever vi dette vidunderlige at det ikke lenger blir sjeles@rgeren som oppsgker den falne med en slags kristelig politimyndighet, men den falne og sirede og ulyk- ' kelige sgker sjelesgirgeren med bani1 om tilgivelse fra Gud og men- nesker og hele den forrevne og forpjuskede sjelens behov for lzge- dom og hjertetrgst.
Her mgter s i en ti1leggsgaz:e fra Gzrd som faktisk g i r utenfor inenighetens ramme, det er den kristne opinions uehst i folket som
sidant. Den levende vekkelsesmenigheten som sgker Guds rike f$rst, f i r nemlig stadig det ogsi i tilgift at det i hjertene sier ja ti1 Guds vilje has en langt videre krets enn de reguliere kirkegjengeres og de dgptes flokk. En kan si at dette skjer overalt hvor evangeliet forkynnes rent og rett. Og det er heldigvis s i . Men det blir en ny dynamikk i en vekkelsesmenighets innflytelse p i sine omgivelser.
Ikke minst fordi alle de enkelte troende hver for seg p i sitt sted blir salt og lys og i noen grad ubestikkelige.
Sett fra menighetens synspunkt er det ogsi overm%te viktig at menighetens ijenere blir adndeligea og tjenesteglade kristne. Jeg nevner her et eksempel for 2 antyde hva jeg sikter til. Vi vet jo alle hvordan samtidens kravmentalitet siver inn has ass alle. Fri presse, politisk propaganda ad apenbare og hemmelige kanaler, i det hele sgiften i tidens vier og v i n d ~ n i r ass som sjelefare allevegne.
Og ringb$lgene fra deres innsats son1 roper om kravet i stedet for offeret i samfunnslivet, merkes av alle vikne mennesker overalt p i jord. Ogsi p% Madagaskar er den asyndikale* tankegangen % spore.
Den form for omsorg for arbeiderne som gjennom organisasjon fak- tisk gjgr den enkelte umyndig i sin egen sak, er ogsi n i d d Mada- gaskar. Og dens %nd er fremmed for alt som er i pakt med: mgsX vi er skyldige ti1 i sette livet ti1 for bradrene.. P i Antsirabe hvor vi har et veldig skolearbeid i gang med et relativt start tall madagas- siske larere og lzrerinner i kirkeskolenes tjeneste, kunne etter krigen og fyir Farihimenavekkelsens gje,nnombrndd, merkes noe av de .syn- dikalistisken frukter. De madagassiske medarbeiderne ble oppmerk- somme p i sine relativt s m i lanninger. De fikk en viss tverrhet og irritabilitet som vanlig m a r krybben er tom., og fortroligheten overfor f.eks. misjonzrene var kanskje en smule tynnslitt. SB kom vekkelsen. Personlig fornyelse og d i v og overflod= ble de mange ti1 del. Lxrerne og lzrerinnene fant sine egne feil og skavanker, og fikk det travelt med % fi disse u t av verden. Det ble som en ny verden i vzre og virke i.
S% ble den norske damen som styrte den ene av skolene vBre der ute, en tid senere alvorlig syk. Vi trodde det sto om livet. Og me- disinsk sett gjorde det uten tvil det. Mens det var som verst, kom alle lrererne og liererinnene ved vedkommendes skole ti1 den sykes
heim en ettermiddag. Den som tok irnot deputasjonen, forklarte at det var umulig i slippe dem inn ti1 den syke. Hun kunne umulig klare det da. Vi vet om det, svarte flokken. Men vi ville s i gjerne fi lov i slippe inn p i kontoret hennes for 6 be sammen for henne.
-
Er det nadvendig i fortelle at den d#dssyke om ikke lenge var p i plass i arbeidet, og at det ble et rikere samarbeid enn noen gang far?Den unge kirkes @konomi er selvsagt ogsi gledelig lettet ved vek- kelsenes fornyende og erobrende makt. Stadig flere hender ipnes med gaver over alteret, og stadig gladere hjerter tar del i ytelsene.
Enkelte gir en mineds lgnn n i r szrlig tunge tak skal tas. Andre skaffer en sykkel ti1 presten s i han kan n i lengere med husbes$k og annen tjeneste. Foreldre s l h S P ~ sammen og skaffer en sekk ris som hjelp ti1 mat for lzreren. Et formuende ektepar reiste nylig en he1 kirke for egen regning med fullt utstyr og uten gjeld. I for- eningene blir det samhold og indre glede i tjenesten. For de fattige og forkomne blir det hjertelag og omsorg, ti1 dels i institusjonens form. Og kjzrlighetens oppfinnsomhet gjgr det mulig endog sende lzrere og prester p i de sterke menighetenes regning ti1 strgk hvor folket selv hverken vil eller kan holde menighetsarbeidet giende.
Det er simpelthen blitt en del madagassisk misjonsvirksomhet ved siden av vire misjonzrers virksomhet i de marke strakene.
Selvsagt kan det i disse ytelsene ogsi bli en he1 del kobherslanter og mye vane. Men aldri anst@t. Og n i r vi f.eks. i Vangaindrano p i et vanlig kvartalsmate g i r med v i r gave rundt alteret hele elleve ganger i lapel av fire stevnedager, da aner en hvordan vekkelsen har lagt ssign i selvhjelpens velsignelsel P i sgndag formiddag kan vi endog bzre to gaver ti1 alteret p i samme gang: haytidsoffer i h#yre h i n d som den sterkeste, og gledesoffer i venstre, for den er narmest det takknemlige og gledesfylte hjerte. Offer med begge hendenel .Det er penger nok blant folk*, sa en av v b e kystprester. .Og s i er det v i r oppgave i f i dem opp p i a1teret.n Med den oppgaven hjelper vekkelsene oss meget. Hvordan dette tar seg ut strategisk, kom ti1 syne p i vir kirkekonferanse p i @st-Madagaskar viren 1951. Virt arbeid p i @st-Madagaskar kan registrere om lag 3,5 pst, av befolk- ningen som kristne, de dgpte smibarna medregnet. P i dette feltet
hvor altsi hver eneste liten menighet har e t stort misjonsfelt like i n n p i seg, bestemte konfe~ansen
-
som har to tredjedel madagassisk flertall i sitt samlede stemmetall - at e n lredjedel av det felles arbeidsbudsjettet skulle nyttes ti1 lylnn for menighetsarbeidere i konferansekretsens mylrke strylklDermed er det ogsi sagt noe viktig om hvordan vekkelsene med- virker ti1 d rive ned stammeskillene mellom madagasserne innbyrdes.
Nattverdfellesskapet og den gjensidige olnsorg for sjelene er hevet over alle de naturgitte forskjellighetene og de tradisjonsfestede skille- murene. Her er det ikke tale om slave-zttet eller adelsslekt, ikke kulturbegunstiget eller eprirnitiv., ikke rik eller fattig. Her er det bare tale om virkelig livstellesskap med Kristus og derved indirekte med a2le Kristi forskjellige vennev. Ogsi i denne forbindelsen kan det sies at alt evangeliserende arbeid sikter p i og fylrer ti1 det nevnte milet, men vekkelsene gir det hele stylrre fart og bredere tyngde i folkets samlede bevissthet.43
Overfor den ronzefsli-kntolslie uillfa~else og umnglrer-e betyr vek- kelsene ny og betydningsfull kraft og klarhet. I den romersk-katolske virksomheten el tvoen det samme son1 ikke i protestere mot eller uekte kirkens offisielle dogmer og trossetninger. En overlater hele det problemkomplekset ti1 kirkens geistlige og setter sin lit ti1 kir- kens bylnner for den avdylde. Intet av dette kan komme p i tale hvor evangeliet har satt den enkelte ansikt ti1 ansikt med den levende Gud uten annen mellominstans enn forsoneren Jesus Kristus. V i opplever derfor stadig at folk som konnner i syndenyld innen den romersk-katolske kirkes ramme, s#ker ti1 den lutherske kirke og leverer fra seg alle sine aluminiumsmedaljer sorn de har mottatt fra de romenk-katolske lederne, sine bylnnebylker og sine rosen- kranser, og ber om i fi alt dette brent p i samme miten som hed- ningene leverer fra seg sine tryllemidler, avguder og amuletter. Pre- steskapet som midlertjeneste for sjelene etter romersk-katolsk tanke- gang er utelukket hvor den evangeliske vekkelsen har f i t t tak. P i samme miten er det med den romersk-katolske kirkens vrangliere, f.eks. om ekteskapet. Vire vekkelsesfolk sier det ti1 dels like fram ti1 patere som tar opp diskusjon med dem: Dere har gjort ekteskapet ti1 et sakrament, uten at det bar hjemmel i Ordet. Men dere som
vil vzre kirkeledere, skal bli bedre enn andre ved i avholde dere fra kirkens sakramentl Ava mer trengs for i Bpenbare selvmot- sigelsen i deres egen tankegang og trosformler! Nei, gB inn i det monoganie ekteskapet, herr pater, og praktiser kjzrlighet, renhet og selvfornektelse selv! - Szrlig markert ble avstandtagen fra ro- mersk-katolsk lzre hos vire folk da dogmet om Jomfru Marias le- gelnlige himmelfart ble proklamert so111 obligatorisk trossetning for alle romersk-katolske Allehelgensdag i jubileumsiret 1950. Slikt tjener sikkert ti1 i befeste evangeliet rent mellom de evangeliske kristne p i Madagaskar.
Videre knnne det her vzre mye ?t ta nied om f.eks. forholdet mel- lorn rnndagasse?. og misjonmr sett ut fi-a at de to representerer hen- holdsvis fargede og kvite nasjoner. Sotn i en sum kan det sies at raseproblemet faktisk ikke eksisterer i det daglige saniarbeidet mel- lom de madagassiske ledere og kristne i forholdet ti1 misjonzrene.
Saken er at det fra fgrste s t m d har vzrt arbeidet etter den linjen at de alle er bradre. Og at alle er forpliktet ti1 i yte hver sitt beste ti1 den felles lgsning av den felles oppgave son1 er fra den sainme Gud som er begge parters rette far. I det hele har aldri misjonzrene vire der ute betraktet arbeidet pB Madagaskar som noe privat. De har betraktet det som Guds. Derfor er det for lenge siden slntt med at en lnisjonzr f.eks. ointaler en prest eller lzrer av folkets egne der ute son1 .sin. prest eller asinn lzrer. De betrakter dem soln medarbeidere, med gjensidig tillit og respekt. Og alt virt arbeid der ute har bare spurt etter dyktighet og utrustning for i fullf#re tjenesten, ikke etter hudfarge.
Hadde det vzrL anledning burde s i en del av uekkelsesliuets farer vzrt fremlievet her ti1 slutt. Saken er jo at all grgde stir i fare ti1 innhgstningen er vel over. Og nettopp under xstyrtfiskes e r faren for revne garn og rastlashet ti1 stede. Men dette f i r vi ta fram en annen gang. Kort kan det sies at det beste vernet om sunt liv, er det livet son1 p i gruiin av sin egen indre rikdom renser seg selv, at legemets egen kraft ovekinner sykdomsfarene som all smitte innebzrer. Og dermed er behovet for stadig nye vekkelser understreket. Og de nye vekkelsene m i soin cle vi alt har mottatt, ofres og bes flam ved flittig og uegennyttig tjeneste for Guds ansikt
og i Guds kraft. S i er Han selv i alle fall rikets egen Herre med allmakt og l6fter om at selv d$dsrikets porter ikke skal f i overhand.
Det er nemlig e n n i langt igjen f$r Madagaskars over fire milli- oner er blitt Kristi smerters l@nn. Inntil det skjer, arbeider vi som om alt avhang av oss, og. ber som om alt avhang av Gud.
NOTER
1 Egentlig seks starre vekkelsesr#rsler, for den sonl Ravelonjanabary ledet, kan ses som helt selvstendig ved siden av Rajaoferas. Her er disse to av praktiske g u n n e r sett under ett, ism fardi Rajaofera betraktet seg som Ravelanjanaharys arvtager. Ingen visste da at Ravelonjanahary skulk overleve bade Rajaofera og Rakatorandry.
2
...
sen L'espasce de 30 ans de 1865 i 1895 la Mission Protestante, a eu, i e l k seule (all protestantisk virksomhet pa gya ses altsi i denne fremstillingen under ett-
G.N.), 102.000 olkves. Aujourd'aprks 56 ans d'efforts ininter- rompus, 1'Administration l+an(aise et leg Missions de toutes confessions ne peuvent pretendre i plus de 180.000 Ccoliers!. Fandrosoan~baovao. Tanana- rive, No 319, den 14. desember 1951, s. I, spalte 3.S 5. Mos. 38, 21.
4 Se blant andre kilder A. Thunem: .Vakkelsen pa hladagaskar., Stavanger 1926.
6 Som historisk datum i denne forhindelsen settes gjerne 5. oktober 1894, da Rainisoalambo hadde sitt syn. hlen bewgelsens sterke breddevirkning viste seg farst for alvar o n k i n g &rhundreskiftet.
6 De farste evangeliske misjonmene ti1 Madagaskar som kan settes i forbindelse med den egentlige evangeliseringsepoken der ute, var David Jones og Thomas Bevan son, k o n ~ ti1 Ostkysten av Madagaskar i 1818.
7 'Qui dit protestant, dit Anglais; qui dit catholique, dit Frangais..
8 Se b1.a. Gabriel Nakkestad: *En beltinne blant spedalske., Stavanger 1941, s. 112-121.
8 Alle sorn pa Madagaskar utfarer helbredelse ved bann og hhdspileggelse, kjenner selvsagt Jak.5,14, men likevel nytter de aldri olje e l k salving med olje. Grunncn er den romersk-katolske villfarelse sorn av Jak. 5, 14 har kon.
struert et sakrament som de kaller .Den siste olje.. Nir en katolsk geistlig salver med dcn siste olje, vet alle at det menneskelig talt sikkert er helt pa slutten med den syke. Den katolske villfarelse har p i det vis medfart at det er praktisk umulig For protestanter i nytte olje red salving der ute. Og den kjmte katolske prakds gir alltid forestillinger om n m forestaende dad, ikke om helbredelse og liv, slik som ardet i Jak.5,14 tilsikter.
10 Se Fr. Birkeli: ~Madagaskar for Kristus., Stavanger 1937.
11 Hennes opprinnelige og borgerlige navn var Renilihy.
1 2 Rowlands og frue var misjonmer pa Amhahimandrbsa i LMS's tjeneste. Se cAu souffle de l'esprit. La vie consacrbe du Pastenr D. Rakotozindry et l'historique du reveil de Farihimkna. av G. S. Chapus et P. Bothun, Impr.
Luth. Tananarive 1951. (Souf. Esp.) samt cNy amin' dRavelonjanahary any hlanolotrbny (Betsilea) Tananarive. Impr, de 1'Imerina 1928.. Anonym farfatter.
l a Ravelonjanahary betyr *den som Skaperen (Gud) har gjort levende..
14 Ogsi en norsk misjonarbustru i arbeidet p i Madagaskar spkte henne for fare- truende sterkt svekket hgrsel. Ravelunjanaharjs handspaleggelse og bann hjalp den syke nonke misjonmcn merkhart. H u n er fren~deles i full virksomhet ved sin manns side p i en av "%re innlandsstasjoner p i hladagaskar.
153
