Madagaskar pa revolusjonens vei
AV 0YVIND DAHL
«Vi viI ikke lcngcr underkaste oss den ster- kcstes lov, men tvert imot bidra til ;\ vcnde historicns gang, og skape historic, istcden- for II. underkaste oss historicn!"
(President Didier Ratsiraka.
Madagaskar (976)
Uttalelsen er hentet fra en tale Madagaskars president holdt pA en kongress for representanter for den tredje verden i september 1976.
Den er typisk for en ung, scivbevisst og ambisies president i en na- sjon som er i ferd med Afinne seg selv og sin plass i verdenssamfun- net. Den tredje verden er blitt myndig. Ratsiraka uttrykker dette slik: «Vi er voksne, vi har ikke bruk for noen til A bestemme i vArt sted. VArt behov, vArt temperament, vAr etikk befaler oss til sciv Ata avgjarelser i overensstemmelse med yAre egne interesser. Hvem kan be,he enn oss fere vAr kamp? VAre folk viI selv velge sin egen skjebne uten innblanding av dem som tror seg utstyrt med en universell oppgave!"
Disse uttalelsene rnA forstAs pA bakgrunn av Madagaskars egen historie. Allerede fer kolonitiden hadde landet el forholdsvis mo- derne regime. Riktignok hadde ikke dronningen i Antananarivo myndighet over hele eya, der var ogsA smAkonger rundt kystene, men landet hadde etter tidens forhold en moderne regjering med statsminister og flere ansvarlige ministre. Landet hadde underteg- net handelstraktater med England og Frankrike og hadde ogsA diplomatiske forbindelser. Det var en selvstendig og uavhengig nasJon.
Fra koloni Iii nylwlonialisme
Koloniseringen i 1896 ble aldri godtatt av gasserne. Det var en ensidig fransk anneksjon. Gjentatte ganger reiste nasjonalistene seg til motstand, men uten at aksjonen fikk srerlig effekt overfor koloniherrene. I mars 1947 kom sa del store «opprereb> eller «fri- gj0ringskampen" som var en av faktorene som fikk franskmennene
10 - Nonk Iidulr.rlfl tor mllJon 145
til a revurdere hele sin kolonipolitikk. Natten til den 29. mars an- grep gasserne koloniherrene i flere byeI' samtidig. Franskmen- nene svarte med a sette hardt mot hardt, men f0rst langt ut i 1948 val' «opprore!» slatt ned. Det er ulike meninger om hvor mange som mistet live!, tallene varierer fra 10.000 til 90.000.
Etter dette fikk gasserne gradvis st0rre del i landels styre, og den 26.juni 1960ble Den gassiske republikk proklamert under 0re- d0vende jubel pa stadion i Antananarivo. Konged0mmet val' ikke lenger aktuelt. Det val' for ensidig knyttet til hovedstadsstammen, Merina. En mann fra en utkantstamme, Philibert Tsiranana ble valgt lillandets f0rste president, et very han skulle beholde i 12
ar.
Lande! fikk sitt eget flagg og sin nasjonalforsamling, den politiske uavhengigheten val' et faktum.
President Tsiranana bygde ut sitt regime omkring Det sosial- demokratiske parti PSD. I molselning til andre afrikanske stater tillot han opposisjonspartier, men de gjeldende valglover gjorde at PSD ble n",rmest eneradende i nasjonalforsamlingen.
Forholdet til Frankrike val' av avgj0rende betydning i denne fasen. Det ble undertegnet «samarbeidsavtaler» som ga Frankrike en rekke privilegier i forhold til den nye staten. Frankrike beholdt flere milit",re baser pa gassisk jord, de hadde faktisk hand om landets 0konomi og handel, ikke minst gjennom de store franske handelskompaniene som dominerte bade import og eksport. Videre fortsatte den franske kulturelle innflytelsen gjennom hele under- visningsapparatet som val' bygd opp etter fransk m0nster med fransk som eneste undervisningssprak. Det val' kunnskapene i fransk som apne! vei til stillinger innenfor statsadministrasjonen. Systemet favoriserte dermed byborgerne og barn av funksjon",rer som lettere kom i kontakt med fransk sprak og kultur. Barn av landbefolknin- gen hadde her ikke de samme muligheter.
Det er ikke uten grunn at de nav",rende makthavere pa Mada- gaskar taler om Tsirananas periode som ny-kolonialismens epoke pa Madagaskar. I historiens Iys kan en ogsa undre seg over at denne epoken kunne yare sa lenge som den gjorde. Men et innar- beidet system hal' sin egen stabilitet, funksjon",rer og de ledende kretser i hovedstaden hadde ogsa sine fordeler av regimet som favoriserte nettopp borgerstanden. For landbefolkningen val' det ikke godt a sette seg inn i hva som egentlig foregikk i Antananarivo.
Det val' ganske andre og mer n",riiggende problemer som opptok b0ndene som representerer 85 prosent av landels befolkning.
Mairevolllsjonen i 1972 farte til reformer
S~ var det da heller ikke fra bandene og de store masser at reak- sjonen kom. Den kom fra studenter og skoleelever i mai 1972. Det var disse som kanskje i sterkest grad var utsatt for den franske
«kulturimperialismen». Det hele begynte med en bagatell: Misn0ye ved internatet p~ en medisinerskole i hovedstaden. Studentenes fagforening ble forbudt, dette farte til sympatistreiker blant stu- dentene ved universitetet. Dette smittet videre til gymnaselevene i hovedstaden, og snart hadde streikene sine utl0pere over hele landet. Og n~ var det ikke bare interne skoleforhold man disku- terte: Det var undervisningsspr~ket,pens urn, utenlandske herere, favorisering av visse grupper, samarbeidsavtalene med Frankrike.
Regjeringen svarte med ~ arrestere slreikelederne og deportere dem til en ay p~ nordkysten som tjente som forvisningssted for politiske fanger. Dermed gikk ogs~ foreldrene og arbeiderne ut i gatene og demonstrerte sammen med sludentene. Det endte med gatekamper hvor flere mistet livet. Studentene oppn~dde det som tilsvarende studentopprar i andre land bare drammer om: regje- ringens fall. Presidenten trakk seg lilbake og ga makten til averste leder for IHeren: General Gabriel Ramanantsoa, den eneste som hadde et organisert maktapparat til disposisjon i en akutt situasjon.
Generalen satte straks i verk flere tiltak. Den unge og dyna- miske Didier Ratsiraka, som i dag er landets president, var uten- riksminister og ledet forhandlingene med Frankrike om nye sam- arbeidsavtaler. Han var steil p~ sine krav: «V~rverdighet og v~r
suverenitet er ikke gjenstand for forhandlinger» var et av hans slagord. Frankrikem~ttegi opp aile milit",re baserp~Madagaskar.
Madagaskar skulle selv ta hAnd om sin akonomi, blant annet ved a Ire ut av francssonen, det monel",re samarbeid med Frankrike.
Ogsa undervisningssystemet sknlle legges om mer i overensstem- melse med den gassiske virkelighet. Slagordene var «nasjonali- sering og demokratisering».
Utenrikspolitisk farte Ratsiraka ogsa en ny politikk under slag- ordet: «Apning i aile retninger!» Mens landet tidligere hadde vrert ensidig knyttet til Vesten, apnet han diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina, med Nord-Korea og 0st-Europa. Mens Tsiranana hadde gatt inn for dialog med Sar-Afrika brat Ratsiraka overtvert med apartheid-regimet og likeledes med Israel. Hans handlinger farte ham til vennskapelige forbindelser med Araber- 147
landene ag en mer aktiv deltagelse i arganisasjanen far afrikansk enhet: OAU.
Ogsa innenrikspalitisk ble del gjennamfart en rekke refarmer.
Disse ble iverksatt av innenriksministeren, aberst Richard Ratsi- mandrava. Hans kangstanke var a gjenappvekke det gamle gas- siske demakrati basert pa landsbysamfunnet: fakanalana. Allerede far kalanitiden hadde den enkelte landsby et utstrakt selvstyre pa det lakale plan. Delle hadde del vis averlevd det franske kalani- veldet ved at del fremdeles var vanlig at landsbysamfunnet sam- arbeidet am en rekke felles tiltak slik sam veibygging, kanaler, byg- ging av fedregraver asv. Men systemet var gall i stykker pa grunn av den franske administrasjanen sam val' sterkt sentraldirigert. Be- falkningen ble derfar eller hvert vant til a ikke ta initiativ selv, men vente pa ardre avenfra i statshierarkiet. Delle var meget byrakratisk ag utsall far karrupsjan.
Oberst Ratsimandrava ville na tilbake til det gamle gassiske lakaldemakratiet ag vekke til live det lakale initiativ. Siagardet val':
«Befalkningen rna selv mestre utviklingen!» Han hadde tra pa at delle systemet, sam hadde sitt utspring blant landbefalkningen, agsa skulle kunne utvides til byene.
Korrupsjon, mahtskifte ag attentat
Da statssjefen, general Ramanantsaa fikk prablemer med enheten innen hreren, matte han trekke seg tilbake i februar 1975 ag gi makten til innenriksministeren, aberst Richard Ratsimandrava sam syntes a vrere den sam hadde den beste kantakt med befalkningen, ikke bare i byene, men i sreriig grad utaver landet. Delle skyldtes ikke minst hans mange turneer rundt am i landet hvar han rede- gjarde far den nye fakanalana-palitikken ag svarte pa sparsmal fra befalkningen. Denne apne dialag-haldningen gjarde at han val' temmelig papulrer blant befalkningen.
Det er mye sam tyder pa at generalen i virkeligheten ble nrermest tvunget til a gi fra seg makten. Innenriksministeren val' nemlig agsa averste leder far gendarmeriet ag ledet derfar etterfarsk- ningen i en del starre karrupsjansaffrerer innen statsfarvaltningen ag de nyetablerte statlige manapal-selskaper far impart/ekspart ag appkjap ag distribusjan av landbruksvarer. Det viste seg at visse
deler av det heyere borgerskapol i hovedstaden var temmelig in- volvert i disse ulovlige transaksjonene. Dol er ikke usannsynlig at Ratsimandrava satt inne med kompromitterende opplysninger om generalen selv eller hans na:rmeste krets. Da generalen ville kvitte seg med innenrikslninisteren, dannet Ratsimandrava sammen med Ratsiraka en samlet opposisjonsgruppe som tvang generalen til A trekke seg fra den politiske arena.
Dette er kanskje ogsA forklaringen pA at oberst Ratsimandravas regjeringstid ble sa kort som den ble. Han var statssjef og regje- ringssjef faktisk bare i seks dager. Den 11. februar 1975 ble han skutt ved et attentat i hovedstaden. Den etterfelgende natt ble det i full fart organiserl et milita:rdirektorat som tok makten som en overgangsordning. Det ble satt i gang etterforskning for A spore 01'1' hvem som sto bak attentatet. En rettssak som ble kalt «Ar- hundredets prosess» ferle til at en rekke intriger ble rullet 01'1' uten at den egentlige skyldige ble funnet. Sannsynligvis var det elemen- ter innenfor det tidligere sosialdemokratiske partiet som sammen med storkapitalistene i Antananarivo gjennomferte attentatet.
Ratsimandrava var for revolusjona:r for dem. Han gikk jo faktisk inn for 11 overlate all makt og ekonomisk utvikling til folket selv gjennom landsbydemokratiet. Borgerskapet og den tidligere adelen felte denned sin egen posisjon truet. Men alt dette er gjetninger, sannsynligvis vii vi aldri fA vite hvem som sto bak attentatet, da statens arkiver forsvant i en brann som sannsynligvis var pAsatt i fersteministerens palass i hovedstaden i september 1976.
Dell sosia/istishe revo/usjoll
Den 15. juni 1975 ble den tidligere utenriksminister Didier Ratsi- raka tatt i ed som landets nye statssjef, bare 39 1Ir gammel. Han ble valgt av milita:rdirektoratet som fant at sjeoffiseren Ratsiraka val' den mann som best kunne styre Madagaskar ut av den vanskelige krisen som var oppstAtt. Han var selv av en utkantstamme og kunne derfor vente stette ogs1l fra kystbefolkningen. Han hadde vunnet almenn anerkjennelse pA grunn av sine forhandlinger med Frankrike om nye samarbeidsavtaJer og ferle et revolusjona:rt sprAk som ga ham stette ogsA fra den mer radikale hovedstadsbe- folkningen. Hans sterste svakhet var at han i motsetning til Ratsi- 149
mandrava kjente lite til de innenrikspolitiske problemer og i srer- deleshet landsbybefolkningen som han aldri hadde halt direkte kontakt med.
Ratsiraka var ikke sen med a tone flagg: Allerede ved makt- overtagelsen annonserer han nasjonalisering av aile banker og forsikringsselskap, en politikk han har fulgt opp siden med nasjo- nalisering av aile starre industri- og forretningsforetagender. Poli- tisk uavhengighet er ikke nok, sier han. Malet rna vrere full ako- nomisk uavhengighet.
nelte maIet er enna ikke nadd. Frankrike er fremdeles 16 ar elter uavhengigheten, landets viktigste handelspartner, og har dermed en ganske stor kontroll med akonomien. Men Frankrikes ande!
synker fra ar til ar. nelte skyldes ikke bare at Kina og astblokk- land er kommet inn i stedet, men kanskje sredig de drastiske import-
restriksjoner som regjeringen har salt i verk.
Bare to maneder elter maktovertagelsen publiserte Ratsiraka silt politiske program i en liten rad bok pa ca. 200 sider. Her skisserer han retningslinjene for den gassiske sosialistiske revolusjon. Uten- rikspolitikk, innenrikspolitikk, undervisning, helsevesen, akonomi, jordbruk og transport, alt er talt med. Ordet "revolusjoo» er over- salt til gassisk med et ord som betyr frigjaringskamp. net er en nasjonal frigjaringskamp med fredelige midler den tidligere sja- offiseren gar inn for. I desember 1975 ga han staten en ny grunnIov og et nylt navn: nen gassiske demokratiske republikk. Ratsiraka ble innsalt som republikkens president, og omorganiserte stats- administrasjonen. Blant annet utnevnte han en statsminister som dannet regjering. Som averste lovgivende myndighet fungerer net averste revolusjonrere dd med Ratsiraka selv som president.
Utenrikspolitisk falger Ratsiraka de retningslinjer han selv staket opp som utenriksminister. Hans .apningi aile retninger» og srerskilt hans apning til ast-Iandene rna ikke forstas slik at han na uten videre har kastet seg i armene pa de rade. Hans mest yndede slag- ord er: .Madagaskar legger seg ikke pa kne for noen!» net er en nasjona! stolthet og en vilje til a finne sin egen vei som vi rna respektere. nen gassiske sosialismen bygger pa gassisk tradisjon og tankegang, hevdes det.
Og likevel kan en sparre om han kan apne til aile retninger uten a gjare noen knefall. Hans svrert hjertelige forhold til Nord- Korea og .den hayt e!skede og respekterte leder» Kim II Sung har
fort ham Iii hoylidelig statsbesok i Nard-Karea. Filmen sam viser den averdadige mattakelse han fikk i landel har galt aver aile Madagaskars kinaer.
Hva lid med fo/wnololla?
Sam vi ser var Ralsirakas fargjenger en ivrig talsmann far en gjenappretlelse ag madernisering av det gamle gassiske demakrali baserl pa landsbysamfunnet fakanalana. Sporsmalel aile slilte var na: Hva ville skje med den refarmpalilikken aberst Ratsimandrava hadde salt i gang?
Det var hell klarl al Ralsiraka ikke ville ga inn far refarmpra- grammel slik Ratsimandrava hadde lagt app til. Han menle al uten en idealagisk basis var pragrammel doml til a mislykkes. Falk flest utaver i landet har sma almenkunnskaper. Analfabelismen er pa landsbasis amkring 50 prasent. Del ville dessulen vrere vanskelig a kaardinere de enkelte landsbysamfunns aksjan i helhelen.
Ralsiraka vii innardne fakanalana-bevegelsen i silt sasialisliske system. Derfar har han salt i gang en valdsam idealagisk kampanje.
Det er ikke naen lilfeldighet al idealagiminisleren agsa er infarma- sjansminister. Bade radia ag presse er sensurert, ag all prapaganda er helt ensretlet. Slatens tjeneslemenn gar amskaleringskurser ag skalenes pensa er lagl app med den idealagiske ensretling far aye.
Pensa i hislarie. marsmal ag agsa fremmed sprak legges app far a vise at det sasialistiske samfunn er det enesle muJige alternativ i den siluasjan den tredje verden befinner seg i.
Den nyc slalslederen manglel palilisk basis i befalkningen. Der- far har han appreltel et nylt parti: AREMA (farkartelse far Den gassiske revalusjans avanlgarde). Delte partiel bygges na app helt sentralislisk med ullepere i aile landsbysamfunn. De tidligere palitiske partiene ble farbudt elter altentatet i februar 1975, men de sam sleltet Ratsiraka ag hans palitikk kunne amdannes til .revalusjanrere steltegrupper», i virkeligheten er delte bare et annet navn pa partiene.
President Ratsiraka har gilt klart ultrykk far at malet er elt- partisystemet. Aile de revalusjamere grupperingene ag agsa avant- garden skal samles i .Nasjanal Frant til revaJusjanens farsvar»
slik det er farutselt i den nyc grunnlaven. Apenbart har tiden enna ikke vrerl maden far delte. Det tidligere sasialdemakratiske partiet sam sloltel Tsiranana syncs a vrere helt ute av bildet.
lSI
Utover varen 1977 harder vrert en serie valg. Den 20. mars gikk man til valg pa landsbyrad innen lwert fokonolona. Disse radene hal' sa gatt sammen om a velge sine distriktsrad. Disse igjen veIgel' regionrad som veIgel' provinsrad. Ved alminnelig valg ble det sa valgt nasjonalforsamling 30. juni 1977. I aile disse valg hal' pre- sidentens parti AREMA fatt en overveldende majoritet bortsett fra hovedstaden hvor AKFM, opposisjonspartiet fra Tsirananas tid, hal' beholdt majoriteten. Men som vi har sett stotter ogsa dette Ratsirakas politikk.
President Ratsiraka hal' ogsa arbeidet med en omorganisering av hreren. Den har na fatt navnet: Folkets utviklingshrer. Navne- forandringen innebrerer at hreren na skal ta direkte del i utbyg- gingen av landsbysamfunnene etter kinesisk monster. Det store spofsmal er om en slik hrer som nodvendigvis vil matte organiseres sentralistisk vii kunne ha de samme synspunkter pa utviklingen som den lokale befolkning. Samtidig vii denne hreren gi staten en stor mulighet til kontroll over landsbcfolkningen. Ved et eventuelt fascistisk kupp viI da veien til diktaturet vrere uhyre kort.
At situasjonen fort kan bli brennende, fikk vi en paminnelse om ved juletidel' 1976. I delprovinsen Majunga utviklet etniske stridig- heter seg til regulrere myrderier mellom den gassiske og komori- anske befolkningen. Flere hundre, kanskje tusen mennesker, herav flest komorianere, ble drept. Komorene, oygruppen nordvest for Madagaskar hal' satt i gang en gigantisk repatriering av sine lands- menno Ca. 16.000 er flyttet tilbake til Komorene. Fra den gassiske siden ble det hevdet at opptoyene val' satt i verk av imperialistene.
Del' er ogsa andre minoritetsgrupper innenfor landets greuser:
indere, kinesere og europeiske forretningsfolk. Usikkerheten blant disse er okende.
Nasjonal enhet hal' vrert et slagord for aile regjeringssjefer siden uavhengigheten Era Frankrike i 1960. Innenfor landets greuser er der flere stammer og motsetningene er mange. Ratsiraka pleier a hevde at det ikke er stammemotsetninger pa Madagaskar. Motset- ningene skyldes sosiale ulikheter. Ulikheten mellom de lengst ut- viklede innlandsstammene og de minst favoriserte kyststammene er i lwert fall meget stor. Det avgjorende skille gar vel likevel mellom den hoyt lonnede og godt utdannede eliten i statsadmini- strasjonen og forretningsliv pa den ene siden og den fattige bonde- befolkningen uten fast inntekt pa den andre siden.
Dersom landet som helhet skal komme ut av underutvikling og stagnasjon, rna bondebefolkningen virkelig mobiliseres. Kan Ratsi- raka makte dette ved hjelp av den sosialistiske revolusjon?
Fra misjon til nasjonal I,irlle
Parallelt med overgangen fra koloni til uavhengig nasjon har ut- viklingen av selvstendige nasjonale kirker pagiltt.
De tre starste kirkene i landet er Den romersk-katolske kirke (ca. 1,3 mill. tilhengere), Den reformerte kirke (500.000) og Den lutherske kirke (400.000). (Pa Madagaskar er det i alt 8 mill. inn- byggere. Befolkningen aker arlig med 200.000.) Den katolske kirken hal' hatt starst problemer med a tilpasse seg til den nye situasjonen.
Den val' mest bundet til misjomerene, disse arbeidet i forskjellige uavhengige ordener. Arbeidet var lite koordinert og akonomien var sterkt bundet til utlandet. Mangelen pa innfadte kvalifiserte arbei- dere, pres tel', munker, nonner osv. har vrert patagelig. Likevel hal' kirken utad kunnet opptre sam en nasjonal kirke ikke minst etter at den gassiske erkebiskopen av Antananarivo ble innviet til kardi- nal av paven.
Den reformerte kirken var resultalet av engelsk og fransk misjon.
I virkeligheten er det en kirkeunion bygget pa de Ire tidligere misjonenes arbeid: Londonermisjonen LMS, Parisermisjonen MPF og kvekerne FFMA. Siden kirkesammenslulningen i begynnelsen av 60-ara har disse misjonene fullstendig integrert sine misjonrerer i kirken. Kirkens ledere hal' vrert svrert aktive i politikken, ikke minst etter den seneste poliliske utvikling. Opposisjonspartiet fra Tsirananas tid, AKFM er ledet av en reformert prest som ogsa er borgermester i hovedstaden. Partiet har gatt aktivt inn bak Rat- sirakas revolusjonrere Nasjonal Front. Kirken har mange innfadte dyktige ledere og stor innflytelse i hovedstaden som helt fra dron- ningens tid har vrert Londonermisjonens virkefelt.
Den gassiske lutherske kirke ble etablert i 1950, ti ar fer uav- hengigheten. Denne var frukten av norsk, amerikansk og delvis fransk luthersk misjonsarbeid. Fra 1961 var en gasser kirkens pre- sident og averste leder. Kirken bestar av sju bispedammer eller synoder, hver ledet av en synodepresident sam var arvtaker etter den tidligere tilsynsmannen. Synodepresidentene er aile gassere.
Gradvis har kirken overlatt ansvaret for sin administrasjon og ako-
153
nomi, f.eks. lenn til sine arbeidere. Misjonene hal' hittil mAttet yde en ganske stor del av institusjonenes budsjetter.
Som et ekko av den politiske utviklingen, blant annet underteg- nelsen av de nye samarbeidsavtalene med Frankrike i 1974 ble det ogsA inngAtt nye avtaler mellom Den gassiske lutherske kirken og de samarbeidende misjoner, Det Norske Misjonsselskap og Ameri- can Lutheran Church i 1975. Disse avtalene innebrerer at misjo- nrerene mister sin srerstilling innen kirken. Ingen misjonrer hal' heretter automatisk sete i noe styre eller did uten at han/hun er valgt inn av gasserne selv pA like linje med de gassiske arbeiderne i kirken. Misjonrerkonferansen som tidligere tok seg av en rekke kirkelige saker skal heretter bare ta opp interne saker som harmed misjonrerene A gjere. Som en felge av dette harden ogsA skiftet navn, den kalles nA misjonrermetet. Aile saker som harmed kirken A gjere: teologi, liturgi, administrasjon, akonomi, behandles nA av kirkens egne organer.
Kirken stAr ogsA fritt til A henvende seg direkte til hjemmeledel- sen i misjonen og behaver ikke som tidligere a gA gjennom misjo- nrerkonferansen. Aile eiendommer som tidligere val' registrert i misjonens navn blir overfert til Den gassiske kirken. MAlet er en selvstendig nasjonal kirke hvor misjonrerene spiller rollen som medarbeidere pa like linje med gasserne selv. Til tross for en del overgangsproblemer er det ikke tvil om at dette val' en utvikling som val' helt nedvendig i den politiske situasjon pA eya hvor nettopp nasjonalisering hal' vrert tidens lesen. De fleste ledende stillinger innen kirken innehas i dag av de innfedte selv, en utvikling det er grunn til a glede seg over.
Det sterste problem for den unge kirken er for det ferste Astyrke evangeliseringsarbeidet. Til dette harden ikke nok mannskap. Der- for bel' den ogsa stadig pA nytt om A fa misjonrerer utenfra til dette arbeidet. OgsA institusjonene krever kvalifisert arbeidskraft. Heller ikke her hal' kirken nok mannskap Asette inn. Lederutdannelsen er derfor en heyt prioritert oppgave innen kirken.
Selve sentraladministrasjonen er ogsA svak. Kirkens administra- sjonsapparat er kostbart, de lokale distriktene hal' holler ikke alltid syn for betydningen av en sentral administrasjon. Det viI bli ned- vendig A styrke denne pA en avgjerende mAte for at kirken skal kunne ta opp mange nye oppgaver i samfunnet. Selve den politiske og kulturelle utvikling er en stor utfordring til kirken.
Den gassiske kirkens egellart
Vi kan peke pa ta faktarer sam har giU den gassiske kirken sin egenart ag bidraU til at kirken er bliU en del av den maderne gassiske kultur.
Far det forste fikk kirken, srerlig den refarmerte, tidlig innflytelse i de ledende kretser i havedstaden. DeUe skjedde ikke uten far- folgelse ag matstand fra 18S0-arene. Men fra amkring 1868 da dranningen selv ble en kristen, har kristendammen spilt en avgjo- rende ralle i den palitiske utvikling i landet. Ikke minst fikk den innpass gjennam misjansskalene sam hadde en veldig appblamst- ring pa denne tiden. Den vekt nasjanalspraket fikk i disse skalene bidrag til at kristendammen f0ltes sam en del av den nasjanale kultur ag ikke sam et fremmedelement. De ledende persanligheter bade i staten ag i nreringslivet hadde fau en star del av sin ut- dannelse i misjanens skaler.
Far det andre kan vi peke pa vekkelsesbevegelsene. Den f0rste kam pa luthersk mark allerede ved arhundreskiftet. Siden har be- vegelsen vrert levende like til yare dager. Aile vekkelsene er sprun- get frem pa gassisk jard, ledet av gasserne selv. Ingen misjanrer sta direkte bak vekkelsene, men bidra delvis til undervisning ag til a kanalisere disse innaver i kirken. Vekkelsene har bidraU til en gassisk farmulering av det kristne budskapet ag betydd mye far kirkens andelige liv ag vekst.
Vekkelseslederne kalles hyrder. Disse blir innviet eUer under- visning ved en spesiell seremani ag sendt ut far a virke i kirken.
Det er en ekte lekmannsbevegelse, men agsa mange prester er blitt innviet til hyrder.
I flere byer pa Madagaskar har disse bevegelser bygd app barm- hjertighetsbyer hvar de tar seg av samfunnets ulykkelige ag ut- st0Ue: lamme, handikappede, besatte asv. Det er bemerkelses- verdig hvar mye de her har fatt gjart far sma midler. De dyrker jardenagdriver griseappdreU a.J. far a br0df0 seg selv ag de syke ag maUar agsa en del frivillige gayer.
Bemerkelsesverdig er agsa den plass kvinnene har fau i denne bevegelsen. Flere av lederne er kvinner. Kvinnene har i det hele taU funnet en naturlig plass i kirken, flere arbeider sam katekister ag evangelister. Det er vel ikke usannsynlig at Madagaskars kirke blir en av de forste i Afrika til a ardinere kvinnelige prester.
155
Spersmalet har va:rt dreftet pa generalsynoden hesten 1976, men ble utsatt, da man mente at tiden enna ikke var moden. Der er na kvinnelige elever pa presteskolen, sa spersmalet viI ganske sikkert snart komme opp igj en.
Det er ganske sikkert at vurderingen av kvinnen i samfun net er meget heyere pa Madagaskar enn i flere afrikanske land. Kvinnen har en tradisjoneIt enestaende posisjon i hjemmet, i barneoppdra- gelsen og i familiens ekonomi. Det forteller vel ogsalitt om kvin- nens stilling pa Madagaskar at eya har va:rt regjert av flere dron- ninger for franskmennene gjorde eya til koloni.
Kirken og fJOlitiilllen
Den lutherske kirken har ikke samme stette i hovedstaden som den romersk-katolske og den reformerte kirke. Dette har sikkert va:rt av betydning for kirkens mer lunkne holdning til aktiv deltagelse i politiske aktiviteter. Kirken har sin sterkeste stette ser for hoved- staden hvor norsk misjon har over 100 ars virke bak seg. (Norsk misjon begynte i 1866.) I de nye fokonolonasamfunn spiller likevel lutherske kristne en viktig rolle i lokalsamfunnet, noen ogsa pa det nasjonale plan.
I den nye grunnloven slas prinsippet om trosfrihet og religions- frihet fast. I Ratsirakas rede bok sies det: «Religionene er ogsa importerte ideologier, men vi aksepterer dem sa lenge de ikke gar mot revolusjonens mal og bidrar til den moralske utvikling av samfunnet. De grunnleggende verdier for det gassiske folk bygger pa det andeliges overheyhet.» Det siste henviser til den viktige forutsetning i tradisjonell gassisk filosofi: «Mennesket er and».
I praksis har da ogsa kirkene kunnet arbeide fritt og drive evangeliserende virksomhet over hele landet. Men det er blitt en strengere kontroll med kirkens virksomhet. Elant annet rna alt informasjonsmateriell sensureres, det trykte ord, filmer og annet.
Sendetiden over nasjonalradioen er blitt nedsatt og den ideologiske propagandaen intensivert. Ikke minst gjelder dette i skolene hvor elevene blir nedt til ala:re og repetere de revolusjona:re sannheter i timen og til eksamen. Ikke aIt som sies er like positivt med hensyn til kristendommens stilling og misjolla:renes innsats. Det er ikke tvil om at det er brytninger bak kulissene hos dem som styrer med den ideologiske pavirkning.
En historisk vurdering kan imidlertid ikke se bort fra hva mi- sjonene hal' bidratt med i den nasjonale utvikling og frigjerings- prosess. Det val' misjonrerene som laget skriftspraket, noe som fremfor annet hal' bidrall til a gi folket en identitet og en skriftlig kultur. Det val' blant annet delle som ga folket en mulighet til a hevde seg overfor kolonimakten og fodange sin uavhengighet.
Med den stadig akende betydning nasjonalspraket far i skole og presse hal' ogsa interessen for misjonrerers forskning i folkeminne og sprakvitenskap og etnografi blill stadig starre og starre. Verker av norske misjonrerer er i dag pensum ved Universitetet i Antana- narivo.
Det er ogsa interessant at de fleste ledende gassiske personlig- heter og politikere fikk sin utdannelse ved misjonenes skoler. For- kynnelsen av frihetens evangelium pa deres eget sprak malle ogsa fa sosiale og politiske konsekvenser. ReligionslIndervisningen hal' under hele kolonitiden blill gill pa morsmalet til tross for at all annen undervisning foregikk pa fransk eller patrykk fra koloni- makten. Del er ikke tvil om at delle hal' fart til at nasjonalspraket hal' bidrall til a ta yare pa de nasjonale tradisjoner og gill dem aket prestisje og betydning.
Ingen gassisk politiker og statsleder kan idag overse kirkene som sosiale og nasjonale faktorer. Selvstendiggjarelsen av de unge kirker viI bidra til a tydeliggjare at kristeql!ommen er i ferd med a bli en del av landels eget indre liv. Det er" derfor lite trolig at de navrerende politikerne som hal' fall sin utdannelse ved kirkenes skoler vii undervurdere kirkenes innsats i den politiske situasjon.
De ma tvert imot regne med dem og ta dem med som en av slallene bak den sosialistiske revolusjon.
157
