I N N F O D T E S O S I A L E I N S T U T I S J O N E R PA M A D A G A S K A R
AV MISJONSPREST JBRGEN RUUD
Det innfgklte samfunn er fra eldgaiiiiuel tid av bygget opp av forskjellige institusjoner, son1 innbyrdes knytter sanimen familie11 o g landsbysamfunnet. Selv om vi kan regne med a t folket opprin- nelig har v e r t et saniler,folk, dvs. levd i d e veldige urskoger som engang har dekket hele dya, hvor meanene jaget vilt o g kvitmene sanllet frukt o g rfitter, har man hatt en bestemt familieorganisasjon.
Men om denne urbefolkning som levde f@r den malaiiske invasion, har vi liittil mindre kjennskap til. Fra det onistreifende samlerliv gikk man over ti1 i dyrke jorden o g liolde husdyr, o g landsbysam- funnet dannet seg slik som vi i store treltk finner dct dell d a g i dag.
Det er ikke her plass ti1 i komme inn p i den kulturelle utvikling, men vi skal s e litt n a m e r e pa hvordan familien o g landsbyen er organisert.
Det f a s t e punkt i familien er mannen, som har den ubegrensede patriarkale niyndighet. En landsby best& av flere familier, som til- sartuiien danner slekten. Fdr franskmennene I 1805 okkuperte @ya, la forresten ikke landsbyene nede ved veiene son nu, men oppe p i fjelltopper o g utilgjengelige steder, so111 var lette 2 forsvare niot
~@verianfall, og hvor man k u m e leve ~ i i e r fritt o g uhindret. For i lette kotiim~~nikasjone~i ~nellom europeerstyret o g d e innffldte, ble det litt etter litt pabudt a t folket skulle flytte tied ti1 veielie o g plantelandet.
I en landsby er alle inngiftel i hverandre (endogan~i), blant annet av den grunn a t man ikke vil a t eiendom og rikdom skal g i ut av familien. Men blir dette inngifte et for slievert omride, o g bringer
(let for mange abnorme etterkomliiere, inngifter man seg i nabo- landsbyen, men alltid innenfor saniniestamme. Denne stamme bar gjerne i samtne dalfylre, gjennon~strgmmet av en elv. NAr gutten skal Einne s e g en kone, er det foreldrene hans sotii ordner med det i samrAd med pikens foreldre. NAr man g a r i slikt zrentl, m i man alltid g i oppover elven, aldri ti1 byer nedenfor sin egen by.
lnnbyggerne i landsbyen danner slektsamfunnet o g styres av et byrid son] kalles fokonolona. Dette ord kan ogsA bety alle inn- byggerne i byen, men d a i adtninistrativ betydning. Ryridet, en 5-6 Inanti, bestar av d e eldste o g klokeste, gjerne meti offerpreste~l o g dagvelgeren sorii konsulenter i tradisjonelle o g religigse spgrs-
111Al. Denne lokaladrninistrasjon eksisterte allerede dengang stani- mene var selvstendige o g alle fgrte krig mot alle. Men det var den geniale statsmann o g lovgiver, kong Andria~~alnpoinimBrina (dgd i 1810) som videre organiserte o g uthygde fokonhlona-institutsjonen ti1 en fast lokaladrninistrasjon, o g soln igjen clannet et vigtig ledd i landets konstitusjon.
Det religi@se o g sosiale bindeledd i landsbyen er offerstgtten midt i byen eller wniddelbart utenfor, o g da i @st, familiegravene pa den hellige gravplass, steinalteret o g fedrejorden nied det felles plante- land. Dette planteland soln innbyggerne bar arvet av sine fedre, er Mitt regnet for hellig o g kan ikke selges ti1 fremmede.
Flere landsbyer er sluttet sanimen i en stor stamnie son1 kan d a m e tusenvis av innbyggere. Denne s t a n m e regner som sin opp- rinnelse en fjern hflvdingefaniilie som for noen hundre i r siden slo seg ned i dalen med sine koner o g sin store barneflokk. Med vipen- niakt tok hylvdingen seg ti1 rette, og den livskraftige familie ble slektens opphav, etter hva d e innfgdte selv regner. Det er enhvers plikt i kjenne ti1 disse berfhimelige forfedre. D e er slektens m e , nevnes fgrst av alle d e dplde i offerbpnnen o g umiddelbart etter a t g u d e ~ t e er tilkalt ti1 offerndtidet.
Det son1 binder sammen en stainme, er den opprinnelige forfedre- grav, fedrenes lover om alt mellorn hitiimel o g jord, gude- o g fedre- dyrkelse, taburegler, utenatlzring av slektsregistret helt ned ti1 6-8 getterasjoner. Det som fetlrene har lrert om husbygg, planting, syk- dom o g helbredelse, liv o g dgd, dyder o g laster, om synd o g soning, oppfattes av den innfgdte son1 en ubrytelig tradisjon, som ingen
uten videre kan fravike. Derfor er o g s i venerasjon o g kultus av fedrene en av d e faktorer som i vesentlig grad holder samnlen o g konserverer det primitive samfunn.
Av andre institusjoner som danner det fundanientale grunnlag i folkeliv o g samfunn der ute, er f. eks. blodsforbundet, omskjrerelse av guttebarn, den primitive lov om inngielse av ekteskap o g skils- niisse, vedlikehold av familiegravene, barnas absolutte ansvar for sine gamle eller syke ,foreldre o g arbeidsudyktige sfisken, o g for- eldrenes plikt ti1
a
lrere barna om fedrenes tradisjoner o g historie.Enn videre kan nevnes felleseie av fedrejorden o g plantelandet, o g gjensidig hjelp i jorddyrking og husbygg.
Disse institusjoner, som forresten er fast forankret i hedningenes tro o g liv o g religifist undcrbygget, danner i virkeligheten grunnlaget for gasserens livsorientering. Lfisriver man ham uten videre fra disse sa~iifunnsdannende faktorer uten B gi ham m e bedre i stedet, s t i r han mer eller mindre p i bar bakke. Her er det misjonzeren mfiter problemene. Men d e kan vzere s3. dyptgiende a t ha11 kanskje ikke alltid er klar over detn. Her m i vi vise psykologisk o g sjelesfirgerisk forstielse, samtidig soln vi m i gi evangeliet den selvstendige plass (let bfir ha. Ileller ikke kan vi uten videre sfinderrive eller sette en strek over disse sosiale institusjoner, men utskille d e t prinsipielt hedenske o g la evangeliets kraft rense o g fornye d e b ~ r e n d e ug vitale verdier i folkeliv o g faniilieliv. Denne innstilling e r jo o g s a lett A akseptere ideelt sett, men det som ofte hindrer en europeer i i f o r s t i en innffidt, er a t her ~ n @ t e s to forskjellige meptaliteter o g livsanskuelser. Den ffirste tenker individualistisk o g selvstendig, den siste tenker, tror o g ffiler kollektivt o g samfunnsmessig. Alene o g isolert er han hjelpelfis, men inne i flokken av sine egne er han sterk, impulsiv o g energisk.
I det ffilgende skal bare nevlles en av disse institusjoner, slik so111 den tradisjonelt foregir ( p a d e forskjellige dialekter: fiti-dri, vaki-ri, t a n g h a ) , nemlig blodsforb~mdet.
Det er ikke bare p i Madagaskar vi finner denne skikk, men ogsa i store deler a v Afrika, p i Stillehavsfiyene o g i Sentral-Australia.
Til o g med Herodot beretter on1 lignende skikk h a s d e gamle lyderne o g mederne, o g likedan Tacitus om ibrerne o g armeniene. Det ser u t som blodsforbundet er srerlig utbredt der hvor den primitive be-
folkning intet ortlnet statssarnfunn liar, o g hvor den enkelte i engere krets mB finne hjelp og sosial beskyttelse p2 egen hBnd.
P 2 gassisk foregar det i store trekk pB falgende vis. De som inngir dette forbund, kan enten v m e to menn eller to kvinner, men som oftest er det en mann o g en kvinne, o g alltid av forskjellig famiie.
Seltsuell forbindelse forekommer ikke i alminnelighet i dette siste tilfelle, unntatt visstnok h o s betsileoene, d a disse to blir som bror o g sySster, o g etter hetlensk skikk blir blodskam regnet for en av d e groveste forbrytelser.
Det hender ogs2 a t to stamrneh@vdinger inngir blodsforbund, o f t c av politislte grunner, og u~idersattene blir d a automatisk forpliktet ti1 B hjelpe hverandre fikonomisk, o g ffir europeerstyret stod d e soli- darisk i krigstilfelle.
Grunoen ti1 a t inan i m g 2 r forbundet er blant annet a t de to i
.
pAkommencIe tilfelle skal styStte og hjelpe hverandre, og s t 2 last o g brast s a m m e ~ ~ . Den primitive manns liv er ofte utsatt for livets o g naturens h i r d e virkelighet. Har han ingen Venn eller slektning han kan ha nytte av, bukker han lett under. Livets hBrde virkelighet i det primitive samfunn, med uBr, fideleggende haglskurer, gresshoppe- svermer, epidemier, gjeldsstiftelse riled ubarmhjertige kreditorer o g vanskjebne av forskjellig slags, h a r tvunget naturmennesket ti1 B finne frani ti1 en sosial ordning, s i man gjensidig kan st2 solidarisk i tykt o g tynt. Blodsforbundet er med antlre ord en slags gjensidig livsforsikring.FrarngangsmBten o g serenionien el. i store trekk ffilgende: Den kan inndeles i to: blodsforbund med besvergelse (fati-drA misy tsitsika) o g uten besvergelse (fati-dri sty misy tsitsika). Vi tar det tilfelle a t en mann o g en kvinne av to forskjellige familier vil innga blodspakten. De satnles i den e m s hus, o g begges faniilier er ti1 stede.
Huset o g d e tilstedevaerende er pyntet som ti1 fest. En rnedisinmaun e r seremonirnester o g f a r m ordet for d e to som skal knyttes sam- men. Disse sitter p2 en ren matte midt p i gulvet, o g medisinmannen ved siden av, mens d e eldre menn sitter i det nordastre hjfirne i huset, som er hedersplassen o g tillike [let hellige hj$rne. Kvint~ene o g barna sitter nede ved daren eller rundt gruen. Men vi skal merke oss d e nadvendige ting som m i vaere ti1 stede: E t draftetraug, e t spyd, en skarp kniv, syv avrevne, unge skudd av et liljeaktig gress
(ihi-plsaka), noen jordklumper hentet f r a et utoverhenge~ide stop, litt kugj0dsel f r a en kalv hvis mor selvd@de, et stykke ingefzrrot (sakarivo), litt hvit jord. Under stillhet o g h$ytid sier trollrnannen:
aVi er nu sainlet her for i v2erc ti1 stedc ved en stor begivenhet.
Andriamanitra (skapel-guden) har velsignet oss, o g vi e r samlet her i fret1 o g ro. Denne mann vil bli som bror ti1 denne kvinnen, sorn har g i t t rned p i i bli so111 hans s$ster. Jern sveises sammen met1 jern, blod med blod. Menneske e r menneske, kan rammes av ulykke son1 man ikke kan vite noe om p i forhintl, o g ikke bare det gode, men o g s i det onde f6lger rnennesket s i lenge det lever. Disse to er frivillig blitt enige om i bli som sfisken, hjelpe hverandre i n$d o g d g d . ~ Mannens formuesforhold o g eiendom nevnes, likesi hans slekts cicndomsforhold o g hele hans slekt, b i d e de soin er dgde o g dc leventle.
En lignende personlig orientering foretar trollmanne~i p i kvinnens
-
vegne. D e r p i tar han spydet og hugger det midt i dr0ftetrauget s i det s t i r dirrende fast, s l i r p i spydbladet med kniven s i det singrer, o g med dyp r@st teller han ti1 seks (seks e r lykketall). Han vender s e g mot @st o g ber: <(Andriaminitra, Andriananahiry (synonymer p i skaperguden) soin har skapt hender o g fgtter o g himmel o g jord, o g oppholdt oss inntil i dag, du ser vi er samlet her, o g deg ber vi v m e vidne ti1 a t disse to inng3r blodsforbund. GjPr det slik a t lyk- ken f$lger dem, o g a t ingen av oss f i r skam og skade av dette for- bund. Vi ber o g s i dere fedre o g rnfldre, bestefedre o g bestem0dre som hviler i den o g den grav, sorn har avlet oss, a t dere o g s i nl&
konime hit som vitner. Svikter disse to, vil ikke vi bebreide dere om d e g i r d@d o g undergang i r n g t e . ~ Trollmannen snur seg mot mannen o g fremsier den tradisjonelle forbannelsesformular: <<Vier d a klar over a t nu skal du knyttes ti1 henlie som bror ti1 sgster s i lenge du lever. O g ikke bare dette, men o g s i barna o g barnebarna dine i uendelig rekke framover blir forpliktet ti1 i hjelpe henne o g hennes barn o g etterkotnmere i uendelighet framover. Hvis du bryter pak- ten, vil gudenes o g fedrenes vrede o g forbannelse ramme deg. G i r du over elven, vil krokodillen rive deg i stykker, ror du ut p i havet, vil haiene oppsluke deg, er du h0yt oppe, vil lynet s l i ned i deg eller i barna dine, e r tlu nede i dalen, vil likmarken ete deg levende.
Bartia dine vil bli som den oiorl@se kalv, som disse syv avrevne
unge skudd vil du d g syv ganger (syv er ulykkens tall, dvs. i syv slektledtl vil dine etterkommere rammes av ulykke o g vond dfid), d e vil leve sorn jorden hengende ut over avgrunnen. H$r oss, dere guder! Hfir oss, dere fedre!* Han s l i r igjen p i spydbladet met1 Itniven, teller f r a en ti1 syv, o g hflytitl blandet med redsel gjennoni- gyser alle tilstedevzerende.
D e sarnme trusler o g besvergelser gjentar han overfor kvinnen, son1 underdanig aksepterer av hele sin sjel alt son1 blir sagt om disse forpliktelser. S i tar han kniven o g snitter mannen midt ; brystet s 3 blodet flyter. Det samme gjgr han med kvinnen. Mannen tar en to-tre stykker av ingefmroten eller av hgnseleveren o g dyp- per i kvinnens blod o g spiser det opp. Det sanlnie gjgr kvinnen.
Derfor heter det o g s i a i spise hverandres blod* (mifampihlnan- drA), dvs. d e to blir ett blod. D e r p i griper de to om spydskaftet med den ene h i n d o g kryper syv ganger rundt drgftetrauget, men mot solens gang, for det hindrer ulykke. Nu er pakten inngstt, o g trollmannen gnsker den1 Andriamanitras velsignelse o g lykke ti1 med vennskapet. De blir n ~ e r k e t med hvit jord i pannen o g p i kinnene.
S 3 spiser o g drikker man, o g alt ender i fryd o g gammen.
Den andre fremgangsmiten foregir nrer sagt p i samrne vis, met1 den unntagelse a t tle f$r nevnte besvergelser ikke blir uttalt. Men forpliktelsene er de s a n m e . T o individer slik knyttet sammen blir medlemmer av hverandres familier, kan g i ut o g inn i hverandres hus o g betro hverandre hemmeligheter son1 to sfisken. Jeg har aldri hgrt a t noen innfgdt har brutt denne pakt, han kan vzere s i umoralsk o g slett han vrere vil i andre henseender. Men forekomnier e t brudd, blir han ansett av alle uten unntagelse for det verste avskuni o g f i r skjenselspletten for livet.
Blodsforbundet kan ha stor praktisk betydning for d e innfgdte.
Kommer soldaten o g undersgker skatteseddelen o g skatten ikke er betalt i rett tid, blir vedkonimende satt i fengsel hvis han ikke kan betale gyeblikkelig. Har han ingen ting, g i r han ti1 sin ublodssgster)>
o g blir alltid p i en eller annen m i t e hjulpet. Er han ansvarlig for en hegravelse, m i han foreta den p i aerefull vis, dvs. kjgpe et kost- bart silketfiy ti1 liksvfip, slakte en eller flere okser o g skaffe en he1 tlel hvit ris. Alle disse ting er ikke bare begravelsesmat for d e til- stedevzerentle, men blir oppfattet direkte som utstyr o g underhold
for den kjaere avdade i hinsidighetens land. Har d a ikke vedkom- mende noe, g i r han ti1 sin blodsforvant, o g det blir alltid en utvei.
J e g h a r sett a t innfadte funksjonaerer f r a haylandet som har fBtt stilling nede i skogen, i n n g i blodsforbund med en av d e mest inn- flytelsesrike av stedets kvinner. Det samme gjar innfadte kolonister som kommer ti1 tanalene i skogen fra andre kanter av aya for i drive kaffedyrking. Har d e ikke inngatt blodsforbund med en a v skogens egne folk, f i r de vanskelig kjapt mat, tammer eller jord, eller skaffet s e g oppholdsrett, selv om den fremmede har f i t t auto- risasjon av d e franske kolonimyndigheter.
Det forekommer praktisk talt ikke at europeere i n n g i r et slikt forbund med de innf$dte, d a det trekker altfor store konsekvenser med s e g for en hvit maon med en fremmed innstilling ti1 innfadt tankegang. Offisielt har jeg bare hart om en, nemlig den store franske etnolog o g Madagaskarforsker Grandidier, som for i f i rede p i d e innfadte skikker inngikk forbund med en innfadt hgvding.
J e g vet om en stor landsby blant betsioiisaraka-stammen hvor d e fleste var hedninger. lngen prest kunne fi skikkelig oppholdsrett has dem. SB kom en prest som hadde en bestemor, o g hun hadde for mange i r siden inngitt forbund tned en i denne hyen. Straks det ble kjent, dikk presten hus, planteland o g hjelp p i forskjellig vis.
Havdingen utstedte h@ytidelig ordre om a t alle voksne skulle ta vel imot p i s t e n , hare p i hans bidskap o g sende barna p i s@ndagsskole.
Vi norske synes kanskje dette virker litt underlig som misjonsprak- sis, o g det er det jo o g s i i seg selv. O g dog er det enkelte ting o g forhold der ute som ikke ligger p i v i r balgelengde, men mB forstis ut fra d e lokale forhold.
Vi kan her stille e t meget interessant o g aktuelt sp@rsmil: Hvor- dan skal d e innfadte kristne stille s e g ti1 denne institusjon? D e kristne h a r kjempet o g kjernper den dag i d a g mang en stille kamp om dette problem, o g i komiteer o g pA tomannshind diskuterer man disse vanskeligheter, for her er virkelig vanskeligheter, Kan ikke en kristen som vil fglge kjaerlighetsbudet i n n g i en slik pakt for B hjelpe sin neste? O g e t ennu vanskeligcrc sp@rsmil: Skal etterkom- merne ti1 d e som slik er knyttet sammen vaere forpliktet pB en pakt d e fjerne forfedre h a r inngitt? Selv om skikken e r hedensk i sin grunn, ser hverken hedninger eller kristne noe spesifikt religiast
i den, kun en almenmenneskelig human skikk som har g i t t organisk inn i folkelivet, som s i mange andre tradisjonelle skikker.
De komprornissinnstilte kristne vil imidlertid g i en mellonivei.
De bruker Bibelen i stedet for besvergelsene o g d e synibolske ting ved handlingen. E n av d e kristne er seremonimester o g s l i r tre ganger med h i n d e n p i Bibelen, o g gj$r det klart for d e to a t d e for Guds ansikt er forpliktet ti1 i hjelpe hverandre. 1 virkeligheten trekker denne metode med seg d e saninie konsekvenser som ved den f$r nevnte metode. Denne handling avsluttes med b$nn o g salmesang o g ,fellesmiltid. Men denne niiddelvei er forkastelig, d a id~assosiasjonen om den hedenske seremoni ligger s i snublende n z r . Her forkynner vi uavkortet kjzrlighetsbudet: du skal elske din neste som deg selv, du skal ikke hjelpe ham nied det motiv i fi 'hjelp igjen. I virkeligheten er jo blodsforbundet begrunnet i pure
egoismen.
Vanskeligere er clet i w a r e p i om d e kristne er forpliktet p i det forfedrene har inngitt. I praksis tror jeg ikke man skal stille dette sp$rsmil altfor meget p i spissen, d a en europeer kan Icomme inn p i omrider som han vanskelig kan ha noe kjennskap til.
Men han kan i denne forbindelse lafte ens forhold ti1 nesten opp i e t renere o g h$yere plan, nemlig I det paulinske: xkjzrlighet ti1 alle>.
Men hvorvidt en kristen for sin sanwittighets skyld kan inn- g i pakten selv med en a m e n kristen, vil jeg referere hva jeg h$rte en begavet tanala-prest s a on1 dette i et foredrag. xVi gassere er sanifunnsmennesker, vi liker i vsere samnien om alle ting. Men for a s s kristne e r det bare ett sted hvor vi f$ler oss son1 s$sken, o g det er ved Herrens bard. Kristendommen er en samfunnsreligion.
B i d e rike o g fattige mates i nattverdens stund for samnien i t a imot Herrens legeme o g blod. I Kristus er vi ett. E r vi nattverd- berettigede, er vi o g s i skyldig ti1 i hjelpe hverandre i alle ting o g vise s$skensinn. Noe blodsforbund b$r ingen kristen inngi, for v i r t forbund er ene o g alene med Jesus Kristus.),
S i langt tanila-presten. Men vi kan v z r e helt o g fullt enig med ham o g det av to grunner. For det f$rste bryter han helt med den hedenske skikk ,og lar evangeliet fi den eneridende plass. Men for det annet har man tilknytningspunkter hos d e innfadte i den kol-
lektive samfunnsid6, sotn har s i stor betydning for den stedegne kirkedannelse o g menighetsbevissthet. Jeg tror vi her finner en a $ grunnene ti1 den enestiende sokning hos d e nattverdberettigede ti1 Herrens bord, hvor d e ikke bare tar imot kraft for sitt indelige behov, men o g s i oppfatter tlattverden son1 det kristne samfunns- miltid. Heri viser o g s i vbr kirketukts effektivitet s e g n i r vi med pedagogisk hensikt utelukker eti uberettiget for ell tid fra natt- verden.
