Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen TILSYNSRAPPORT

(1)

1

TILSYNSRAPPORT

Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen

Gol kommune – Gol skule

(2)

2

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ... 3

2. Om tilsynet med Gol kommune – Gol skole ... 3

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 3

2.2 Tema for tilsynet... 3

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 4

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 4

3.1 Rettslige krav ... 4

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 6

3.3 Fylkesmannens vurderinger ... 8

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...11

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...11

4.1 Rettslige krav ...11

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...12

4.3 Fylkesmannens vurderinger ...14

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...17

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...19

7. Samlet konklusjon ...22

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...23

(3)

3

1. Innledning

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten.

Tilsynet har avdekket lovbrudd. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbruddene.

Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Buskerud vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d.

2. Om tilsynet med Gol kommune – Gol skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

• Skolens arbeid med opplæringen i fag

• Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

• Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

• Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

• får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

• får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(4)

4

• får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

• blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Gol kommune ble åpnet gjennom brev 3.februar 2017. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c. Dokumentene og egenvurderingsskjema for lærerne og rektor som deltok i tilsynet, ble sendt inn innen fristen.

Tilsynet ble gjennomført i fagene norsk, naturfag og mat og helse. Fylkesmannen valgte å intervjue elevene på 7. og 10. trinn.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne tilsynsrapporten er basert på opplysninger fra intervjuene og den skriftlige dokumentasjonen, se vedlegg.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidra til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

(5)

5

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i

sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som angir hvordan

spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

(6)

6 3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Alle ansatte på Gol skule mottar hvert år «Oppslagshefte for tilsette Gol skule». Denne mappen inneholder ulike dokumenter som rektor krever at alle gjør seg kjent med, og revideres hvert år. Dokumentene finnes også på skolens intranett.

I tillegg til skriftlige dokumenter, har rektor muntlig gjennomgang av viktige rutiner og krav til de ansatte fra rektor ved starten av skoleåret.

Skolen har en beskrivelse av lærernes oppgaver i dokumentet «Arbeidsbeskriving lærarar». Der står det blant annet at læreren skal planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningen, slik at hver elev får tilpassa opplæring og læringsutbytte i tråd med målene i lov og læreplan. Det står også i dokumentet at opplæringen skal gjennomføres i samsvar med sentrale og lokale læreplaner, og at læreren er ansvarlig for å oppdatere og publisere gjeldende lokale læreplaner. Frist for dette er innen høstferien hvert år.

Gol kommune kjøpte for en del år siden de lokale læreplanene fra Drammen kommune, og disse ble brukt som et utgangspunkt for arbeidet. Før skolene i Gol kommune slo seg sammen fra skoleåret 2016/2017 så skolenes planer litt forskjellig ut. Etter

sammenslåingen skal alle fagene følge samme mal både på barnetrinn og ungdomstrinn, bortsett fra at det bare er to mestringsnivå på barnetrinnet. Det kom fram i intervju at det er stor bevissthet om fordelingen av kompetansemål mellom klassene på

hovedtrinnet.

Skolen har en felles mal for å skrive lokale læreplaner. Dette kom frem i intervju og bekreftes gjennom innsendte dokumenter. Punktene som skal være med er:

Kompetansemål, grunnleggende ferdigheter, læringsmål, mestringsnivå, ressurser, forslag til vurderingspunkt og evaluering/årsrapport. Det går også fram av dokumentet

«Lokale læreplaner i fag», at de lokale læreplanene i fag skal lagres på T-området, videre at planene skal ferdigstilles og publiseres på læringsplattformen før foreldremøtet på høsten. Rektor har kommunisert tydelig at det er viktig at skolen har en god lokal læreplan. Det er rektor som godkjenner nye lokale læreplaner og endringer.

Arbeidet med lokale læreplaner er lagt til fagseksjonene. Lærergruppene Fylkesmannen intervjuet, opplevde at oppdraget fra rektor var blitt mye tydeligere på at hele skolen skal arbeide mer likt. Det er satt av tid til dette arbeidet, men det kom fram at det gjerne kunne vært mer sammenhengende tid, både fordi arbeidet er interessant, men også fordi det er tidkrevende. Å lage gode planer er et arbeid som har pågått over mange år, og som vil fortsette. Arbeidet har bidratt til at skolens lærere kjenner læreplanen mye bedre enn før. Skolens lærere opplever også at de har fått et klart oppdrag fra rektor om at det er kompetansemålene som skal styre undervisningen og ikke lærebøkene. Rektor ønsker å bruke mer tid på å følge undervisningen i enkeltklasser, noe som gir både en

kontrollmulighet og en veiledningsmulighet.

Kommunen skal bytte fra læringsplattformen It`s learning til Skooler. Det kom fram i intervjuene at både lærere og ledere har stor tro på at det vil gi enda bedre oversikt og kontroll. Den lokale læreplanen er ingen tidsplan, men det vil skolen få i Skooler. I Skooler vil det også bli mulig å koble kompetansemål direkte på oppgaver, og man kan bestille rapport som viser hvor mange kompetansemål som er brukt. Dette blir en viktig kontrollfunksjon både for faglærere og for skolens ledelse. Alle ukeplaner har tidligere år ligget på It`s learning. Overgangen til ny læringsplattform tok lengre tid enn forutsatt, men skolens ledelse regner med at Skooler kan tas i bruk etter høstferien.

(7)

7

Det er nedfelt i skolens retningslinjer for god læringsledelse, at de lokale læreplanene skal brukes bevisst i undervisningen. Elevene skal få vite mål for opplæringen ved oppstart av timen og ved starten av nye emner. Det vil bevisstgjøre elevene på hva det skal jobbes med. Læringsledelse er høyt prioritert dette skoleåret og var

hovedsatsningsområdet med veilederkorpset.

Det er en omfattende prosess å gjøre elevene kjent med kriterier for måloppnåelse. Både ledelse og lærere beskriver det som en styrke at alle elevene i kommunen er samlet på samme skole. De mener at det blir en større sammenheng i opplæringen og et større fagmiljø for de ansatte.

En god lokal læreplan med vurderingskriterier er også til god hjelp hvis skolen får klagesaker på sluttvurdering.

I Skooler ligger det IUP verktøy som blant annet vil bli brukt i utviklingssamtaler. Der kan alle faglærere skrive inn vurderinger til samtalen. Alle vurderinger som blir gitt underveis skal også legges inn der. Elever og foreldre vil ha tilgang til publiserte vurderinger. Elevene vil både få og besvare oppgaver i verktøyet.

I dokumentet «Årshjul for kartlegging og vurdering ungdomstrinn» er det oversikt over når elevsamtaler, utviklingssamtaler og halvårsvurderinger skal gjennomføres for ungdomstrinnet. På høsten gjennomføres elevsamtaler i oktober og utviklingssamtaler i oktober/november. I januar gjennomføres det fagsamtaler i utvalgte fag med alle elevene på ungdomstrinnet, før de får halvårsvurdering med og uten karakter. På våren gjennomføres elevsamtaler i februar/mars, utviklingssamtaler i mars og halvårsvurdering med og uten karakter i juni. For barnetrinnet skal samtalene på høsten gjennomføres i november, og elevene får da også sin halvårlige vurdering i fag, orden og oppførsel. På våren har barnetrinnet utviklingssamtaler og halvårsvurdering i fag, orden og oppførsel i juni.

De fleste elevene som har vedtak om spesialundervisning på skolen skal følge trinnets ordinære læreplan. I det elektroniske verktøyet skolen bruker for å skrive IOP i må det krysses av når elevene skal ha egne mål. Det er laget langsiktige/overordna mål (2-4 års perspektiv) og det er laget mål for planperioden. Det er ingen referanser til de relevante kompetansemålene i den nasjonale læreplanen i faget. Det skal stå i IOP hvilke

kartlegginger som er gjennomført før spesialundervisningen starter.

Rektor skriver enkeltvedtak for spesialundervisning i juni. Både sakkyndig vurdering og vedtakene blir lagt i OPPAD, som lærerne har tilgang til når de skal skriver IOP. Skolen har rutinen «IOP (individuell opplæringsplan) og årsrapporter», som beskriver hvordan dette skal gjøres. I enkeltvedtaket er det angitt hvor mange timer, gruppetimer, timer med tolærer eller enkelttimer eleven skal ha. Mal for IOP ligger på intranettet. Der ligger også informasjon om hvilke elever som har vedtak og hvem som skal skrive IOP i hvilke fag. Mål og metoder i IOP må være i samsvar med sakkyndig vurdering. I noen av sakene Fylkesmannen fikk tilgang på samsvarte ikke timetallet i sakkyndig rapport og skolens vedtak. Dette er begrunnet i skolens vedtak. Årsaken er at den sakkyndige rapporten skal gjelde for flere skoleår og PPT derfor av praktiske grunner setter opp det høyeste timetallet i faget på trinnet. Elevene dette dreide seg om, fikk innvilget

spesialundervisning i alle timene i dette faget det året vedtaket gjaldt for. Skolen forklarer dette grundig for foreldrene.

(8)

8

IOP må sendes til godkjenning hos rektor. Rektor kommenterer og ber om ytterligere presiseringer om nødvendig. Skolen bruker mye tid på at målene i IOP skal være konkrete og lett å vurdere. Det kom fram i intervjuene at rektor kjenner alle elevene svært godt og derfor er en stor ressurs for skolen.

Timene til spesialundervisning er lagt samtidig med timene til klassen i samme fag.

Elever som skal følge ordinær læreplan kan få deler av spesialundervisningen i små grupper hele timen eller i deler av timen. Det er veldig liten grad av eneundervisning for elever som skal følge vanlig læreplan. Det fremkommer i så fall av sakkyndig rapport og vedtak. Dersom det gis eneundervisning, blir denne bevisst redusert mot slutten av 10.trinn. Skolen har samarbeid med videregående skole om overgangen for alle elever, og særlig for elever som får spesialundervisning. PPT har i noen av sine sakkyndige vurderinger anbefalt at enkelte av elevene skal ha sosial trening som en del av spesialundervisningen. Skolen drøfter i hvert enkelt tilfelle hvordan dette skal gjøres.

Noen har behov for å tilhøre en klasse, andre klarer ikke det å forholde seg til den uro og støy det medfører. Skolen har ikke hatt utagerende elever.

Det blir skrevet årsrapport til sommeren. Årsrapporten er todelt. Den første delen dreier seg om en vurdering av selve opplegget, mens den andre delen inneholder en vurdering av elevens kompetanse på de områdene det er gitt spesialundervisning i.

Årsrapportene skrives av de lærere som har gjennomført timene. Det kan være

faglærere eller spesialpedagoger. Kontaktlærer deltar i arbeidet, men særlig hvor elevene har spesialundervisning i flere fag eller mange timer. Årsrapportene sendes i systemet automatisk til rektor for godkjenning, signering, arkivering og utsending. Rektor går grundig gjennom rapporten og legger vekt på at den skal forstås av foreldrene.

Rapportene sendes tilbake til faglærer dersom det er behov for ytterligere konkretisering.

Skolen har etter tilsynet endret sin rutine for IOP og årsrapportaer. Under punktet

«Innhald i IOP», presiseres det at det skal fastslås om eleven skal følge alle mål for trinnet med tilpasninger, eller om noen kompetansemål skal tas bort. Det er videre presisert at alle individuelle mål må skrives ut fra kompetansemål i læreplanen.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

1) Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget?

Oppdraget på dette området fra rektor til lærere er definert i dokumenter som alle lærere Fylkesmannen intervjuet refererte til. Den læringsplattformen skolen skal innføre vil, i enda større grad enn den skolen har hatt, gjøre rektors sikring på dette området enklere.

Det er Fylkesmannens oppfatning at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget.

2) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen

Oppdraget på dette området fra rektor til lærere er definert i dokumenter som alle lærere Fylkesmannen intervjuet refererte til. Den læringsplattformen skolen skal innføre vil, i enda større grad enn den skolen har hatt, gjøre rektors sikring på dette området enklere.

(9)

9

Det er Fylkesmannens oppfatning at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen.

3) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse?

Oppdraget på dette området fra rektor til lærere er definert i dokumenter som alle lærere Fylkesmannen intervjuet refererte til. Det kom tydelig fram i intervjuene at rektor også gjennom hele skoleåret presiserer det og sørger for nødvendig kompetanseutvikling for lærerne.

Det er Fylkesmannens oppfatning at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse.

4) Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet?

Det er tatt i bruk en felles mal for lokal læreplan for hele skolen. Rektor har kommunisert tydelig at læreplanene for hvert årstrinn skal lages slik at alle kompetansemålene på hovetrinnet blir dekket. Den nye læringsplattformen Skooler vil bidra til å kontrollere dette ytterligere.

På bakgrunn av dette så mener Fylkesmannen at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet for de elevene som har ordinær opplæring.

5)Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle individuelle opplæringsmål i IOP?

Etter Fylkesmannens vurdering har Gol kommune valgt en mal med en god struktur for IOP. Det er dessuten stor konsensus når det gjelder utfylling. Det kan bety både god opplæring og en sikker kontroll av planene.

Fylkesmannen vil kommentere rubrikken Mål/læringsmål. Målene som er satt inn i de IOPene Fylkesmannen har fått tilgang til, er konkrete og etter Fylkesmannens mening egnet til å vurdere om eleven har utviklet kompetansen. Fylkesmannen er av den oppfatning at disse målene er i samsvar med rapporten fra PPT og vedtaket om spesialundervisning.

De fleste av elevene på skolen som har spesialundervisning skal avslutte opplæringen med vurdering etter den ordinære læreplanen. Det går ikke fram av IOPene hvordan koblingen til læreplanene er, men Fylkesmannen antar at klassens vanlige faglærere vil ivareta den. Det er likevel en svakhet med IOP at det ikke finnes noen referanse til kompetansemålene i L06.

Noen av skolens elever skal ikke følge de vanlige læreplanene. For denne gruppen elever er det laget egne læringsmål. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at det er laget egne mål på slikt overordnet nivå som kompetansemålene i L06.

Fylkesmannen mente etter tilsynet at det ville være umulig for rektor å sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet for elever med individuelle opplæringsmål i IOP, fordi kompetansemålene ikke er omtalt. Gol kommune har i sin tilbakemelding på foreløpig rapport beskrevet hvordan de mener skolen kan få en praksis i overensstemmelse med lovverket. Skolen har som nevnt endret sin rutine for IOP og årsrapporter. Endringen gjør at skolen fremover kommer til å lage læringsmål

(10)

10

med utgangspunkt i kompetansemålene for aktuelle læreplaner, og individuelle mål både på kompetansemål- og læringsmålnivå for elever som ikke skal følge læreplanen for trinnet.

Fylkesmannen mener derfor nå at rektor kommer til å sikre at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmål i alle de nye IOP som skrives.

6) Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning?

Se punkt 5.

Etter Fylkesmannens vurdering utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

7) Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen?

Se punkt 5.

Basert på intervjuene og innsendte dokumenter, mener Fylkesmannen at skolen har en praksis som gjør at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket. Malen for IOP er laget slik at unntak fra læreplanen blir tydelig registrert. Fylkesmannen finner at de målene som er laget for elever med avvik fra L06 stemmer overens med vedtaket og sakkyndig rapport.

Etter Fylkesmannens vurdering samsvarer innholdet i IOPer med enkeltvedtaket og sakkyndig vurdering når det gjelder innholdet i opplæringen.

8) Omfatter IOP mål for opplæringen der elevens opplæring avviker fra LK06?

Som nevnt under pkt 5 lages det individuelle mål. Fylkesmannen mener imidlertid at disse er på læringsmålnivå, og at de ikke gir en overordnet og samlet oversikt over hva som er utgangspunktet for opplæringen. Det bør sikres at målene i IOP også formuleres på nivå som kompetansemål.

Skolen har etter tilsynet endret sin rutine på dette området og planlagt hvordan dette skal implementeres.

Etter Fylkesmannens vurdering vil alle nye IOP inneholde mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06.

9) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringen?

De fleste elevene på skolen som har spesialundervisning, får dette i noen få timer hver uke, og i et eller noen få fag. Timene i spesialundervisning er lagt samtidig med den ordinære undervisningen i faget og en del av spesialundervisningen blir gjennomført med to lærere i klasserommet. Det kom fram i intervju at det er tett samarbeid mellom

faglærer og den som har spesialundervisningen.

På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

(11)

11 3.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en

innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

(12)

12

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både være skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen.

Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Gol ungdomsskole var med i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring og

ungdomstrinn i utvikling». Dette førte til en endring av hvordan vurdering ble gjort på ungdomstrinnet. Etter at skolene ble slått sammen har arbeidet blitt videreført på hele skolen. Det kom fram i intervju at vurdering som tema i større grad diskuteres i

personalet nå enn for få år tilbake. Rektor mener at det er blitt en større felles forståelse for viktige begreper, men at arbeidet på dette området skal fortsette. Det kom frem i intervju at lærerne i liten grad bruker faguttrykkene om vurdering i samtaler med elevene og at skolen vil ha fokus på dette fremover.

I dokumentet «Retningslinjer for god læringsleiing» står det at elevene etter alder og modenhet skal bli engasjert i utforming av mål, arbeidsmåter og vurdering. Det kom fram i intervju at lærere presenterer kompetansemålene for elevene på mange måter. De har fått opplæring i å skrive målene på ukeplanene, noe som også gjøres. Videre ble det sagt at kompetansemålene også blir skrevet på tavla. Det er ekstra fokus på

kompetansemålene ved starten av et kapittel i lærebøkene eller i starten av en

arbeidsperiode, for å skape forventning til det elevene skal lære. Det er også fokus på kompetansemålene i avslutningen for å samle trådene. Det kom fram i intervju at

(13)

13

lærerne tar hensyn til at elevene er forskjellige og at de trenger informasjon på ulike måter.

Det kom også fram i intervju at rektor har vært veldig tydelig på at elevene skal forstå målene. Personalet synes det har blitt morsommere etter at de selv ble mer bevisst på målene, og har et inntrykk av at elevene er mer oppmerksom på hva som er målet med mange aktiviteter.

På skolen er det stort håp om at den nye læringsplattformen vil bidra til at arbeidet med læreplanene blir enklere og mer oversiktlig.

Både lærere og ledere mener at skolen totalt sett har blitt bedre til å veilede om

kompetansemål. Arbeidet med lokale læreplaner og vurderingskriterier har bidratt til at lærere har utviklet bedre kompetanse på området. Derfor synes lærere det er nå er enklere å snakke med elevene både om hva de kan og hva de må gjøre for å bli bedre.

Elevene får vite kriterier for måloppnåelse ved starten av en periode. Det varierer litt fra fag til fag hvordan dette gjøres. I noen fag står kriterier på ukeplan eller periodeplan. De får både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger i arbeidsperioden.

Skolen mener at de har arbeidet grundig med at elevene skal få gode tilbakemeldinger og mer fremovermeldinger, slik at de kan forstå mer av egen opplæring. Det kom fram i intervju at dialogen mellom lærer og elev om elevenes kompetanse oftest skjer i

læringssituasjonen og at undervisningen er lagt opp mer prosessorientert enn tidligere.

Elevene får råd til forbedring av besvarelse mens de arbeider med den. Skolen har også brukt verktøyet SOL (Systematisk observasjon av lesing) for å kartlegge

lesekompetansen til elevene. Verktøyet følger hver elev gjennom hele grunnskolen og gir tilbakemelding til elev og foresatt. I intervju kom det også fram at lærere hele tiden leter etter nye måter å gjøre læringsarbeidet motiverende for elevene. For eksempel i naturfag lager faglærer en liste med ord og begreper i lærestoffet, som elevene bruker til å sjekke egen kompetanse. Faglærer bruker lista til å lage oppgaver eller fagprøver.

Rektor mener at det legges opp til mer egenvurdering nå enn før, men at det er viktig at elevene faktisk er klar over at de gjør det. Hvor mye elevene involveres i vurdering av eget arbeid, varierer mellom fag og lærere. I språk er det vanlig at elevene sjekker hva de kan etter hvert kapittel ved bruk av avkrysningsskjema. På intervju ble loggbøker, tommel opp og ned, røde, grønne og gule kort og postit lapper nevnt som metoder for å finne ut hva elevene mener at de har lært. Det ble sagt i intervju at elevene virker tryggere på seg selv enn før, og at de tørr å si ifra når de ikke forstår.

Det kom fram i intervju at skolen vet de må arbeide mer med dette området. Fordi noen lærere driver mer med det enn andre, har elevene begynt å etterlyse mulighet til

egenvurdering i andre fag eller klasser.

Hvor mye kompetansemålene diskuteres med elevene som har IOP, avhenger av elevens faglige nivå. Det er imidlertid klar dialog om hva de skal lære. Skolen uttrykker at det ikke alltid er lett å involvere elever med IOP i omfattende vurdering av utvikling av egen kompetanse. Likevel mener skolen at denne vurderingen kobles til hva elevene synes at de har lært eller kan bedre, i samtaler om lærestoffet.

(14)

14

Rektor ønsker at lærere på skolens ungdomstrinn skal være sensorer fordi dette gir god kompetanse i vurdering. Fagseksjonene har et oppdrag i å lage standarder for vurdering i fagene, basert på vurderingskriteriene til eksamen.

Elevene på ungdomstrinnet får halvårsvurdering uten karakter i januar og i juni. I intervjuene ble det henvist til rutinebeskrivelsen for kartlegging og vurdering. Skolen gir vurdering med og uten karakter samtidig i en fagsamtale som faglærer gjennomfører.

Skolen er på leting etter en god måte å gjennomføre fagssamtalene på.

Det gjennomføres utviklingssamtaler med foreldre høst og vår for alle elevene på skolen.

For elevene på barnetrinnet gis halvårsvurdering samtidig. Det er kontaktlærer som har møtet, men faglærer har skrevet inn sine vurderinger. Faglærer er med i samtalen for elever som har mye særskilt norskopplæring eller spesialundervisning. Skolen har en mal for disse samtalene og har sendt inn elevmapper med eksempler.

Den første delen av årsrapporten er en vurdering av spesialundervisningen totalt sett, og inneholder blant annet en vurdering av hvordan eleven er i forhold til egen klasse. Den inneholder også en vurdering av organisering og innhold. Denne delen avsluttes med en vurdering av hvorvidt spesialundervisningen bør fortsette. I den andre delen av

rapporten er det en vurdering av elevens kompetanse i forhold til de mål som var satt opp.

Rektor leser alle årsrapportene grundig, og det kom fram i intervju at hun sender rapporter tilbake til faglærer dersom hun ikke er fornøyd.

Den endelige årsrapporten sendes fra rektor til foreldre og PPT.

Alle elever som har spesialundervisning har underveisvurdering på lik linje med andre elever.

Etter tilsynet har skolen endret to av sine dokument: «Arbeidsbeskriving lærarar» og

«Leiiing og administrasjon: Fordeling av oppgåver». I dokumentet «Arbeidsbeskriving lærarar» er det nå presisert at læreren skal involvere elevene i eget læringsarbeid gjennom å legge til rette for egenvurdering i fagene. Det er dessuten lagt opp til kompetanseutvikling i personalet i perioden november 2017 – februar 2018. Det andre dokumentet inneholder en liste med oppgaver for skolens ledelse og fordelingen av disse i ledergruppa. Området vurdering er nå inndelt på en oversiktlig måte og

arbeidsfordelingen i ledergruppen er tydelig.

10) Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/ mål i IOP som opplæringen er knyttet til?

I intervjuene ble det gitt flere eksempler på hvordan de konkretiserer

kompetansemålene. Det varierer mellom fagene på hvilke måter og i hvilken grad dette gjøres. I noen fag og i noen sammenhenger så passer det å bruke hele

kompetansemålet.

Det er klar oppfatning hos Fylkesmannen at skolens lærere veileder elevene om hvilke mål opplæringen er knyttet til.

(15)

15

11) Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget?

I intervjuene ble det gitt eksempler på hvilke arenaer og må hvilke måter elevene får vite hva lærere legger vekt på når de vurderer kompetanse.

Fylkesmannen mener at skolens lærere i veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget

12) Gir lærerne elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene?

I intervjuene kom det fram at dialogen om hva elevene mestrer i faget for det meste skjer i læresituasjonen. Fylkesmannen fikk flere eksempler på hvordan dette gjøres.

Skolen har i tillegg sendt inn eksempler på skriftlige tilbakemeldinger i de fagene tilsynet dreier seg om.

Fylkesmannen mener at skolens lærere gir elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene

13) Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for øke sin kompetanse i faget?

Under intervjuene fikk tilsynsteamet se oppgaver i flere fag. Disse var utformet nettopp for å sikre at elevene skal vite hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget.

Fylkesmannen finner derfor at lærere veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i fagene.

14) Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får:

a) Vurdere eget arbeid?

b) Vurdere egen kompetanse?

c) Vurdere egen faglig utvikling?

Dokumentene Fylkesmannen hadde fått tilsendt viste at det varierte ganske mye mellom fagene i hvilken grad elevene ble involvert i å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. Dette ble også bekreftet i intervjuene. Etter tilsynet fant

Fylkesmannen derfor at lærere ikke i tilstrekkelig grad involverte elevene i eget læringsarbeid.

De nye dokumentene som skolen har laget, definerer tydelig ansvaret til lærerne på dette punktet. Det er dessuten lagt opp til en omfattende gjennomgang i personalet.

Fylkesmannen forutsetter derfor at lærere nå involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

15) Får elevene fra og med 8. årstrinn og i videregående halvårsvurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden i alle fag?

Det går frem av dokumentene Fylkesmannen har fått at elever fra ungdomstrinnet får vurdering uten karakter etter regelverket. Dette ble også bekreftet i intervjuene.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at eleven får halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsåret.

(16)

16

16) Får elevene fra og med 8. årstrinn og i videregående på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet?

Det går frem av dokumentene Fylkesmannen har fått at elever fra ungdomstrinnet får vurdering uten karakter etter regelverket. Dette ble også bekreftet i intervjuene.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at eleven får halvårsvurdering uten karakter på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttende.

17) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurdering hvor det gis informasjon om elevens kompetanse i fagene?

I årshjulene for kartlegging og vurdering, går det fram hvordan halvårsvurderingen er plassert tidsmessig. Fylkesmannen finner ingen andre dokumenter som beskriver kravene til halvårsvurdering, men i dokumentet «Vurdering med og utan karakter i OPPAD», beskrives det rent teknisk hvordan systemet skal brukes. I intervjuene kom det fram hvordan skolens praksis er. Til utviklingssamtalene skriver alle faglærere både på barnetrinnet og ungdomstrinnet kommentarer som kontaktlærer omtaler.

Halvårsvurdering uten karakter på ungdomstrinnet blir gitt i en samtale mellom elev og faglærer. I samtalen omtales både kompetanse til eleven og det gis råd om hvordan eleven kan økse sin kompetanse.

På barnetrinnet gis halvårsvurdering på utviklingssamtalene. Det er en kombinasjon som er fullt tillatt. Skolen bør vurdere om tidspunktet for utviklingssamtalene også er egnet til å være halvårsvurdering.

På bakgrunn av ovennevnte finner Fylkesmannen at skolen har en innarbeidet

fremgangsmåte for halvårsvurdering og at det gis informasjon i samsvar med gjeldende regelverk.

18) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurdering og det gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin?

Se Fylkesmannens vurdering under pkt 16.

På bakgrunn av ovennevnte finner Fylkesmannen at skolen har en innarbeidet

fremgangsmåte for halvårsvurdering og at det gis informasjon i samsvar med gjeldende regelverk.

19) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en?

Årsrapporten fylles ut i vurderingsfeltene i IOP. Det betyr at alle punkter, tiltak og mål blir vurdert en gang i året. Hvordan dette skal gjøres var kjent for alle Fylkesmannen intervjuet under tilsynet.

Fylkesmannen finner således at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelse av årsrapport og at den er i samsvar med gjeldende regelverk.

(17)

17 4.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen fant ikke grunnlag for å gi pålegg.

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en kjent fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen har en kjent fremgangsmåte for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha en kjent fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for

spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

(18)

18 5.2 Fylkesmannens undersøkelser

I skolens årsplan er det en oversikt over de kartlegginger som skal gjøres av elevene hvert år, på hvilke trinn og i hvilke fag. Noen av disse kartleggingene går spesifikt på lesing. Resultatet av kartleggingene blir lagt inn i Vokal, og viser med farger hvilket nivå elevene har. Det er lett å se hvem som ikke har normal utvikling. Rektor deltar i

drøftingene med faglærerne om resultatene, hvilke tiltak som allerede er prøvd ut og hva skolen kan gjøre videre.

Skolen har blant annet lesegrupper/begrepsgrupper, og noen av skolens lærere har autorisasjon til å utføre grundigere kartlegging av enkeltelever som logos og 6-16.

Alle lærere har plikt til å handle i tråd med rutinen «Elever som ikke har ønsket

utvikling» og «Barn som ikke er vurdert av PPT tidligere». Det kom fram i intervjuene at disse dokumentene er kjent og at de følges.

Det er lav terskel for å melde bekymring til rektor. Faglærere kontakter også tidlig skolens spesialpedagoger med sin bekymring og for å få råd. De ansatte har diskutert dette, for å definere et felles nivå for å dele bekymring med andre.

Foresatte blir involvert tidlig i prosessen, og det blir drøftet hva skole og hjem kan gjøre sammen. Lærernes plikter på dette området fremgår av dokumentet «Arbeidsbeskriving lærarar». Eleven blir meldt til PPT dersom skolen har prøvd ut alle muligheter innenfor rammene av tilpasset opplæring.

Det er relativt mange elever på skolen som har vedtak om spesialundervisning. Skolen har startet sitt andre driftsår, og det var noe ulik praksis når det gjaldt spesial-

undervisning på de ulike skolene som ble slått sammen.

De fleste elevene som får spesialundervisning ble utredet før de startet på ungdomstrinnet.

20) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Skolen har en egen skriftlig rutine når det gjelder elever som ikke har forventet faglig eller sosial utvikling. Skolen hadde også sendt inn årshjulene for kartlegging og vurdering på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Intervjuene ble det bekreftet at både rutinen og årshjulene var kjent og at de ble fulgt. Det kom fram i intervjuene at det er en svært lav terskel for å diskutere bekymringer om enkeltelever med kollegaer eller skolens ledelse.

Fylkesmannen finner at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

21) Sikrer den innarbeidede fremgangsmåten at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av:

a) arbeidsmåter?

b) vurderingspraksis?

c) læringsmiljøet?

(19)

19

Det kom fram i intervju at de kartlegginger som blir gjort av alle elever, men spesielt av dem som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, blir grundig diskutert.

Hensikten er å finne ulike tiltak innenfor rammene av tilpasset opplæring for å bedre læringsutbytte til elevene.

Fylkesmannen finner at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet.

22) Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

I intervjuene ble tiltak som begrepsgrupper, lesekurs og ytterligere kartlegginger omtalt.

Planen «Barn som ikke er vurdert av PPT tidligere» inneholder også forslag til tiltak innenfor rammen av tilpasset opplæring. Skolen har i tillegg ansatte med høy kompetanse på området som gir veiledning til de andre lærerne.

Fylkesmannen finner at skolen iverksetter nødvendige tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

23) Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning?

Det kom fram i intervju at praksis er i overensstemmelse med skolens dokumenter.

Fylkesmannen finner derfor at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning.

24) Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for når lærer melder behov for spesialundervisning til rektor?

Det kom fram i intervju at praksis er i overensstemmelse med skolens dokumenter.

Fylkesmannen finner derfor at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for når lærer melder behov for spesialundervisning til rektor.

5.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen fant ikke grunnlag for å gi pålegg.

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.

For elever med behov for særskilt norskopplæring må fremgangsmåten sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

(20)

20

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for

morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

6.2 Fylkesmannens undersøkelser

Det er 18 % av elevene på skolen som har annen språkbakgrunn enn norsk. 10 % av det totale elevtallet har særskilt språkopplæring. Hvilke land disse elevene kommer fra varierer. Tidligere har det vært mange fra Somalia, men disse har i stor grad flyttet fra kommunen. Nå er det flest elever fra Syria. Språkkompetansen til de minoritetsspråklige elevene på skolen, varierer mye. Noen kan ikke lese og skrive, og mange kan ikke det latinske alfabetet.

Ansvaret til lærer som har særskilt norskopplæring fremgår av dokumentet

«Arbeidsbeskriving lærar».

Elevenes kompetanse blir kartlagt ved oppstart og gruppert etter nivå. Skolen bruker flere kartleggingsprøver, deriblant «Daglignorsk»-prøven fra Utdanningsdirektoratet.

Skolen ønsket å kjøpe kartleggingsprøven til Oslo kommune, men fikk ikke muligheten til det.

Skolen har dokumentet «Rutine for særskilt språkopplæring», som definerer ansvar og når oppgaver skal gjennomføres. I tillegg har skolen en fagplan for nyankomne elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Denne fagplanen er tematisert.

Nyankomne minoritetsspråklige elever blir fordelt på oppstartsgrupper på flere årstrinn, med full undervisningsuke. Etter hvert som elevene får et visst norskspråklig nivå, deltar de i de praktiske fagene med sin egen klasse. Dette mener skolen vil sikre den sosiale trivselen til disse elevene. Etter hvert som norskkompetansen øker, får elevene også være sammen med klassen i fag som innebærer mer tekst, slik som naturfag og samfunnsfag.

Norskopplæringen forsetter med gradvis lavere uketimetall frem til slutten av

ungdomstrinnet. På 10. trinnet har elevene vanlig undervisning i alle fag sammen med klassen. Dersom det er behov for det, kan eleven også få grunnleggende norsk i tillegg.

(21)

21

Det går fram av rutinen at det skal være kartlegging underveis. Dette bekreftes i intervju. Denne kartleggingen har eksempelvis ført til at en elev i år går et ellevte trinn før han starter i videregående skole neste høst. Tidligere tok skolen denne testen to ganger i året, men det resulterte i at elevene husket svarene til neste gang. Nå vil skolen reteste en gang per år. Faglærer sjekker imidlertid ordforråd og leseforståelse

kontinuerlig, som en del av underveisvurderingen. Vurderingen skjer uten karakter, men elevene får skriftlig tilbakemelding når det gjelder lesing, skrivning og grammatikk på slutten av hvert halvår.

Vedtak om særskilt språkopplæring fortsetter til elevene har fått tilstrekkelig

kompetanse. I overgangsfasen deltar de i begrepsgrupper, som er et av skolens tiltak innenfor tilpasset opplæring. Det hender foreldre ønsker at barna deres skal følge ordinær opplæring litt før de egentlig har tilstrekkelig norskkompetanse.

Skolen har elever med 30 ulike morsmål. Skolen vurderer om elvene har behov for morsmålsopplæring, men har ikke mulighet til å gjennomføre opplæringen fordi det ikke er tilgang på morsmålslærere. Når skolen har store elevgrupper med samme morsmål, ansetter de personer som kan delta i opplæringen som assistenter. Skolen bruker også tolk ved behov. Tolken fungerer som en bro mellom de som ikke kan språket og lærere eller administrasjon. For øyeblikket har skolen en arabiskspråklig assistent, som også fungerer som tolk ved behov.

I norsk språkopplæring skriver elevene gjerne sitt morsmålsord ved siden av alle de norske ordene de lærer. Skolen henviste til ordboka lexin som er laget for barn og som ligger på udir.no.

25) Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk?

Skolen har sendt inn skriftlige rutiner på dette området. I intervjuene ble det bekreftet at rutinene blir fulgt.

Fylkesmannen finner at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk.

26) Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skolen rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring?

Det går fram at rutinen «Særskilt norskopplæring for minoritetsspråklege elever», at morsmålsopplæring skal vurderes som tiltak. Skolen bekreftet under intervjuene at det ikke var mulig å finne morsmålslærere i alle de språkene elevene har. For å kompensere for dette, oppfordres elevene til å skrive sitt morsmålsord sammen med de nye norske ordene de lærer.

Fylkesmannen finner at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring.

27) Blir elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen?

(22)

22

Den tidligere nevnte rutinen inneholder også et punkt om kartlegging av kompetansen underveis i opplæringsperioden til de elevene som har vedtak om særskilt

norskopplæring. Dette ble bekreftet i intervjuene.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av det som kom frem under tilsynet at elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen.

6.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg.

7. Samlet konklusjon

Fylkesmannen i Buskerud har på bakgrunn av innsendt dokumentasjon og intervjuene konkludert med at vi ikke finner grunnlag for å gi pålegg og avslutter herved tilsynet.

(23)

23

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

1. Egenvurderingsskjema fra ledere og lærere 2. Oppslagshefte til tilsette 2017/2018

• Visjon og verdiar

• Utviklingsplan

• Årsplan for drift og utvikling Gol skule 2017/2018

• Retningslinjer for god læringsleeing Gol skule

• Gode lærande møte

• Lagmøte Gol skule (ansvar)

• Nasjonale prøver ( førebuing, gjennomføring, etterarbeid)

• IOP og årsrapportar

• Samarbeidsmøte med PPT

• Sosial årsplan

• SFO-Gol skule (dagsplan)

• Søke, finne, lagre (hvordan finne fram i elektroniske arkiv)

• Intranett – Gol skule (oversikt over prosedyrer og rutiner)

• Regler for orden og oppførsel

• IKT-reglar

• Organisasjonskart

• Leeing og administrasjon Gol skole – fordeling av oppgåver

• Stillingsbeskriving rådgjevar

• Stillingsbeskriving sosiallærar

• Stillingsbeskriving for elevassistenter

• Arbeidsbeskriving lærarar

3. Årshjul for kartlegging og vurdering ungdomstrinn 4. Årshjul for kartlegging og vurdering

5. Møteplan vår 2017

6. VK16 Oppfølging av ektern vurdering: læringsleeing 7. Kartlegging av leseferdigheter

8. Beskrivelse av begrepsgruppe

9. Vurdering med og uten karakterer i OPPAD 10. Mal for elevsamtale

11. Rutine for grunngjeving av standpunktkarakterer

12. Retten til å klage på standpunktkarakterer – informasjon til elever og foreldre 13. Lokale læreplanar i fag

14. Lokal læreplan i norsk - 9.trinn Undervisningsopplegg 15. Lokal læreplan i naturfag

Årsplan i naturfag 6.trinn Undervisningsopplegg 16. Lokal læreplan i mat og helse

for 6.årstrinn

Lokal læreplan mat og helse 9.trinn Undervisningsopplegg

17. Vekeplaner 6.trinn – flere eksempler 18. Vekeplaner 9.trinn – flere eksempler 19. Elevmapper

(24)

24 Eksempler på notat fra foreldresamtale Utskrift fra Oppad

20. Spesialundervisning

• IOP og Årsrapporter

• Elevmapper

Skolens kartlegginger og utprøvinger Sakkyndig vurdering

Vedtak IOP

Årsrapport

21. Særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige elevar

• Fagplan/periodeplan for nyankomne elever med minoritetsspråklig bakgrunn

• Årsplan for grunnleggende norsk på 6.trinn

• Elevmapper

22. Rapport frå ekstern vurdering på Gol skule 2016 Nye dokumenter:

• Arbeidsbeskriving lærarar

• IOP og årsrapportar

• Leiing og administrasjon Gol skule: Fordeling av oppgåver

(25)

25