Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen TILSYNSRAPPORT

(1)

1

TILSYNSRAPPORT

Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen

Flesberg kommune – Flesberg skole

(2)

2

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ... 3

2. Om tilsynet med Flesberg kommune – Flesberg skole ... 3

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 3

2.2 Tema for tilsynet... 3

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 4

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 4

3.1 Rettslige krav ... 4

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 6

3.3 Fylkesmannens vurderinger ... 8

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...11

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...11

4.1 Rettslige krav ...11

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...13

4.3 Fylkesmannens vurderinger ...14

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...17

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...20

7. Oppfølging av tilsynsresultatet ...23

9. Skoleeiers frist til å rette ...23

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...24

(3)

3 1. Innledning

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten.

Tilsynet med Flesberg avdekket lovbrudd. Flesberg kommune har sendt inn kommentarer til påleggene innen fristen 1. september 2017.

2. Om tilsynet med Flesberg kommune – Flesberg skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

• Skolens arbeid med opplæringen i fag

• Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

• Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

• Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(4)

4

blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Flesberg kommune ble åpnet gjennom brev 23. januar 2017. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i

kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannen valgt å gjennomføre tilsynet med Flesberg skole i fagene norsk, naturfag og mat og helse. Fylkesmannen valgte i forbindelse med tilsynet å intervjue elevene på 6. og 8. trinn.

Fylkesmannen fikk tilsendt egenvurderingsskjema for lærerne og rektor som deltok i tilsynet.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn

(5)

5

at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i

sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i

(6)

6

klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.

Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolens arbeid med opplæringen i fag

Rektors ansvar for det lokale arbeidet med læreplaner

Flesberg skole byttet fra læringsplattformen Fronter til Vklass til skolestart 2016.

Flesberg skole er den eneste skolen i Norge som bruker verktøyet og har en avtale med firmaet om å delta i utviklingsprosessen. Vklass er koblet direkte til

Utdanningsdirektoratets læreplanbase.

I august 2016 ble det gjennomført kurs for alle lærere i Vklass, og skolens IT-ansvarlige har veiledet enkeltlærere i bruken av verktøyet. Hovedfokus har vært å skrive

pedagogiske planer (i Fronter het det tilsvarende dokumentet Fagside). Disse planene inneholder informasjon om innholdet i periodene i faget. Hvor lange periodene er kan variere. Malen for pedagogisk plan er lik for alle. Tittel skal for eksempel inneholde årstrinnet, fagforkortelse og navn på perioden. Planene sorteres etter tittel og det bidrar til at det blir lettere å finne fram til og bruke tidligere opplegg. Planene skal inneholde mål for perioden, og relevante kompetansemålene fra LK06 er tatt med. Planen inneholder også informasjon om hvordan arbeidet med temaet skal organiseres og hvordan vurderingen skal gjennomføres.

Det kom fram i intervju og i egenvurderingsskjema at det ikke er laget skriftlige rutiner for dette arbeidet, men at skolens ledelse har lagt opp til at det skal skrives pedagogiske planer i alle fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Fristen for å publisere disse i Vklass var før høstferien. Dette har blitt kommunisert både skriftlig og muntlig. I medarbeidersamtalene ble lærere bedt om å fortelle om hvordan de jobbet med Vklass og noen har vist fram planer de har laget. Dette punktet var lagt inn både for å

kvalitetssikre og for å planlegge videre kurs. Ingen i ledelsen har kontrollert at pedagogiske planer er publisert.

Skolens lokale læreplan, som fordeler kompetansemålene på hvert årstrinn og på hovedtrinnet, er ikke oppdatert etter nye læreplaner, men det er skolens ledelse og lærere klar over. De nye pedagogiske planene i Vklass er laget i tråd med de reviderte læreplanene, og det er kjøpt inn læreverk som er skrevet til de reviderte læreplanene.

Lærerne ønsker å fordype seg i læreplanene og planen var å gjøre dette arbeidet våren 2017, men resultatene fra elevundersøkelsen gjorde at skolen måtte endre fokus.

I tillegg til de pedagogiske planene, som dekker korte perioder, har skolen sendt inn årsplaner i de fagene tilsynet dreier seg om.

Årsplan i norsk

Er bygd opp med kolonner for tidspunkt, Sentrale kompetansemål, Elevens kolonne med henvisninger til læreverket i norsk og Lærerens kolonne med henvisninger læreverkets lærerveiledning og forslag til aktiviteter.

Årsplan i naturfag

Er bygd opp med kolonner for ukenummer, Kompetansemål/Læringsmål, Tema,

Arbeidsmålet/organisering, Vurdering av læringsresultat og Kommentarer. Det er en rad for hver periode.

Årsplan i mat og helse

Planen er lagt inn i samme skjemamal som naturfag.

(7)

7

Rektors ansvar for vurderingen av elevens kompetanse

Det kom fram i intervju at det forventes fra ledelsens side at lærere driver et systematisk vurderingsarbeid. Dokumentene «Årshjul for vurdering for læring» og «Årshjul for

ungdomstrinnet» er laget for å vise tidsfristene gjennom året. Etter hvert som lærere blir mer kjent med læringsplattformen Vklass har ledelsen planer om å kvalitetssikre, slik at vurderingsarbeidet gjøres mer likt.

Rektors ansvar for kompetansemålene

Det kom fram i intervju at rektor/skolens ledelse forventer at alle skolens lærere bruker læringsplattformen Vklass til å planlegge, presentere og dokumentere alle

undervisningsperioder. Det er ikke gjennomført noen kontroll av planene, men det har vært tema på møter mellom rektor og lærere. Dessuten er systemet såpass

gjennomsiktig at det oppdages fort om noen lærere ikke bruker det.

Individuelle opplæringsplaner

På Flesberg skole har spes.ped.koordinatorene veiledningsansvar overfor lærere til elever med IOP. De følger også opp IOPene som skrives i «Sikker skole». Den delen av IOP som inneholder målene kan skrives ut og brukes aktivt gjennom året av lærere i fagene.

Skolens ledelse krever at alle som arbeider med en elev signerer på at de har lest IOP.

Rektor har møter med spes.ped.ansvarlig hyppig for å definere status på alle elevene med IOP. Rutine for dette ligger i årshjulet for spesialundervisning.

Skolen har møter med PPT to ganger i året. Da er det fokus på enkeltelever, men også på organisasjonsutvikling som forbedring av rutiner m.m.

Skolen har i dag en elev med vedtak om spesialundervisning som ikke har en ny sakkyndig vurdering. Kommunen har redegjort for omstendighetene til dette. PPT har i epost redegjort for tidsperspektivet for de sakkyndige rapportene som skal

skrives/fornyes i vår.

Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

Krav til organisering og innholdet i underveisvurderingen

Det er skolens plan at Vklass skal bidra til å sikre at all opplæring blir planlagt og gjennomført etter gjeldende læreplan. Det brukes mye tid å lage gode pedagogiske planer, som også kan brukes av andre senere. Både «Årshjul for Vurdering for læring» og de spesifikke årshjulene for trinnene synliggjør viktige tidspunkt/frister i

vurderingsarbeidet.

Rektor har ikke sjekket alle pedagogiske planer, men det har vært tema i medarbeidersamtaler. Der kunne lærere vise fram en selvvalgt plan.

I intervju med lærere kom det fram at Vklass er lett å jobbe med når det gjelder kompetansemål, læremål og elevvurdering. Dette skoleåret har det vært fokus på å få alle til å ta det nye verktøyet i bruk, og fristen for det var november 2016. Neste skoleår vil skolen ha fokus på at Vklass brukes enda mer likt, dessuten på kvalitetssikring av opplegg. De som har behov for det får veiledning av hverandre og av IKT-veiledere.

Arbeidet med vurdering for læring skal inngå enda mer i Vklass neste skoleår.

Underveisvurdering (elevsamtaler, utviklingssamtaler og halvårsvurderinger og egenvurdering)

Tre av skolens årshjul inneholder informasjon om oppgaver og frister i tilknytning til vurdering.

Elevene får tilbakemeldinger og fremovermeldinger i Vklass. I intervjuene kom det fram at sentrale begreper blir brukt likt av både lærere og elever.

(8)

8 Enkeltvedtak og IOP

Oppvekstsjefen i Flesberg kommune har skrevet enkeltvedtak om spesialundervisning.

Fra 1. august 2017 blir denne oppgaven delegert til rektor på de to skolene i kommunen.

Enkeltvedtakene og IOP skrives for et år om gangen. Det kan gjøres endringer i planen i løpet av skoleåret.

Halvårsvurdering i fag og årsrapport

I dokumentet Årshjul «Vurdering for læring» Flesberg skole står det at alle lærere i desember skal skrive IUP (Individuell Utviklingsplan) i alle fag på ungdomstrinnet og norsk, matematikk og engelsk på mellomtrinnet. I intervju kom det fram at dette dokumentet inkluderer skriftlig halvårsvurdering uten karakter.

Samordning av ordinær opplæring og spesialundervisning

Det kom fram i intervju at skolen forsøker å samkjøre spesialundervisningen med den ordinære opplæringen så mye som mulig. Det er ingen fast møtearena mellom faglærer og spesialpedagog, men begge parter forholder seg til IOP og forsøker å samarbeide så mye som mulig. Begge parter kjenner elevene det dreier seg om og hvilke tiltak/opplegg som fungerer. Alle elevene med vedtak inkluderes så mye som mulig i sin klasse.

Etter at foreløpig rapport var skrevet har kommunen sendt inn dokumentene

«Arbeidsfordeling på skolen» og «Lærerstandard». Flesberg kommune skriver i sin kommentar at «Disse dokumentene viser hvordan skolens oppgaver er fordelt og ivaretatt. Skoleeier mener at Flesberg kommune med dette ser til at:

a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til

kompetansemål i faget (Dokumenter: Arbeidsfordeling på skolen, kulepunkt 4 og Lærerstandard, punkt 2).

b. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen (Dokumenter: Arbeidsfordeling på skolen, kulepunkt 4 og Lærerstandard, punkt 2).

c. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og individuelle opplæringsmål i IOP (Dokumenter: Arbeidsfordeling på skolen, kulepunkt 4 og Lærerstandard, punkt 2).»

Flesberg kommune skriver videre at: «Flesberg kommune har bidratt til at malen for IOP er endret slik at det tydeliggjøres hva som er kompetansemål fra LK06 og hva som er elevens læringsmål. Det går fram av ny mal for individuell opplæringsplan om eleven har egne kompetansemål (VEDLEGG 3)».

3.3 Fylkesmannens vurderinger

1)Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget?

Fylkesmannen har fått tilsendt årsplaner og et utvalg pedagogiske planer i fagene og årstrinnene det gjennomføres tilsyn med. Årsplanene i norsk og naturfag er fylt ut i ulike maler. I norskplanen er kompetansemålene nummerert, og det er det lett å sjekke ut at alle kompetansemål blir ivaretatt. Årsplanen i naturfag har felles kolonne for

kompetansemål og læringsmål. Etter Fylkesmannens vurdering kan det være utfordrende å holde oversikt over hva som er kompetansemål og læringsmål.

Årsplanen for mat og helse er lagt inn i samme mal som naturfag. I kolonnen

kompetansemål/læringsmål er det kun lagt inn læringsmål. I kolonnen for tema er det kun lagt inn hvilke matretter som skal lages. Kolonnen for arbeidsmåter/organisering er ikke utfylt. Teoridelen av faget er ikke nevnt i årsplanen bortsett fra i læringsmålene,

(9)

9

derfor er det vanskelig å se om undervisningen er i tråd med kompetansemålene i læreplanen.

De pedagogiske planene gir informasjon om tema, mål, lærestoff, innhold og vurdering.

Etter Fylkesmannens vurdering varierer disse planene mye innholdsmessig.

Rektor har etterspurt eksempler på pedagogiske planer på medarbeidersamtalene høsten 2016, men ingen i ledelsen har kontrollert at det er publisert for alle fag og trinn.

Kvaliteten på de pedagogiske planene er heller ikke vurdert. I foreløpig rapport skrev Fylkesmannens derfor at rektor ikke sikret at undervisningspersonalet knyttet

opplæringens innhold til kompetansemål i faget.

Fylkesmannen har vurdert de nye dokumentene kommunen har sendt inn og mener at rektors plikter og ansvar er tydelig definert. Dokumentene beskriver i tillegg hvilke arbeidsoppgaver lærer har og hvordan rektor skal følge opp at de gjøres.

Fylkesmannen mener derfor at rektor i tilstrekkelig grad sikrer at

undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget.

2) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er

grunnlaget for vurdering?

Skolens ledelse har lagt opp til at lærernes bruk av læringsplattformen Vklass skal bidra til at elevene får vite hva som er målet med opplæringen og hva som er grunnlaget for vurdering.

Vklass henter siste versjon av læreplanene fra Utdanningsdirektoratets nettside, men skolens grunnlagsdokument når det gjelder lokale læreplaner er ikke oppdaterte. Dette er noe skolens ledelse og lærere er klar over. Disse planene skal revideres så fort som mulig.

I foreløpig rapport skrev Fylkesmannen: «Fylkesmannen har under tvil kommet til at rektor ikke i tilstrekkelig grad sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget.»

Fylkesmannen har vurdert de nye dokumentene Flesberg kommune har sendt inn og mener at rektors plikter og ansvar nå er tydelig definert. Dokumentene beskriver i tillegg hvordan oppgaver er fordelt på skolen, inkludert for lærere. Dokumentet

«Lærerstandard» inneholder en klar beskrivelse av oppgavene til alle skolens lærere og hvordan rektor skal følge opp at de gjøres. Rektor skal sikre at elevenes rett til Vurdering for læring gjennom skolevandring, kompetanseutvikling av lærere, Vklass og

medarbeidersamtaler.

Fylkesmannen forutsetter at rektor følger opp slik det er beskrevet i de nye dokumentene, og at vurderer dermed at rektor i tilstrekkelig grad sikrer at

undervisningspersonalet knytter opplærings innhold til kompetansemålene i faget.

3) Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/individuelle opplæringsmål i IOP?

Det gjennomføres ingen kontroll av de pedagogiske planene derfor kan ikke rektor vite om opplæringen dekker kompetansemålene på hovedtrinnet. Det går ikke fram av IOP hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til. Det vil derfor, etter Fylkesmannens vurdering, være umulig å kunne si om disse elevene har fått den opplæringen de har rett til.

(10)

10

Når det gjelder de individuelle opplæringsmålene til elever med IOP så mener Fylkesmannen at kontrollen av denne opplæringen er ivaretatt av

spes.ped.koordinatorene i samarbeid med skolens ledelse.

I foreløpig rapport skrev Fylkesmannens at rektor ikke sikret at opplæringen samlet dekket alle kompetansemålene på hovedtrinnet.

Fylkesmannen har vurdert de nye dokumentene Flesberg kommune har sendt inn og mener at rektors plikter og ansvar nå er tydelig definert. Dokumentene beskriver i tillegg hvordan oppgaver er fordelt på skolen, inkludert for lærere. Dokumentet

«Lærerstandard» inneholder en klar beskrivelse av oppgavene til alle skolens lærere og hvordan rektor skal følge opp at de gjøres. Rektor skal sikre at elevenes rett til Vurdering for læring gjennom skolevandring, kompetanseutvikling av lærere, Vklass og

medarbeidersamtaler.

Fylkesmannen forutsetter at rektor følger opp slik det er beskrevet i de nye

dokumentene, og at vurderer dermed at rektor i tilstrekkelig grad sikrer at opplæringen samlet sett dekker kompetansemålene på hovedtrinnet.

4) Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning?

Etter Fylkesmannens vurdering utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

5) Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen?

Fylkesmannen har fått tilgang til elevmappene til seks elever som har vedtak om

spesialundervisning. Noen av elevmappene var i utgangspunktet mangelfulle hva gjelder sakkyndige rapporter. Dette har kommunen brakt i orden mens tilsynet var i gang.

Elevene er ikke blitt skadelidende da kommunen har fattet vedtak om spesialundervisning eller satt i gang egnet opplæring.

IOPene har konkrete mål for elevene og årsrapporten inneholder en vurdering av både opplæringen og elevens kompetanse.

Etter Fylkesmannens vurdering samsvarer innholdet i IOPer med enkeltvedtaket og sakkyndig vurdering når det gjelder innholdet i opplæringen.

6) Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06?

Alle de IOPene Fylkesmannen har lest har inneholdt etter vår vurdering ganske detaljerte mål for elevens læring. Det går ikke fram av dokumentene om dette er læringsmål i forhold til kompetansemål i LK 06 eller om det er mål skolen har laget spesielt for eleven.

Etter Fylkesmannens vurdering omfatter IOP mål for opplæringen, men det går ikke konkret fram av IOP om dette er avvik fra LK06.

Utdanningsdirektoratet har i sin veileder til Spesialundervisning skrevet: «Målene må være formet slik at de viser den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide seg i de aktuelle fagene. Dette må vurderes i de enkelte tilfellene. Målene kan være på ulike nivåer.» «Å velge innhold i en IOP krever en operasjonalisering av

kompetansemålene i læreplanen for faget.» De fleste elevene skal avslutte grunnskolen etter kompetansemålene på 10.trinn. Dette innebærer at spesialundervisningen skal relatere seg til kompetansemålene i læreplanen i faget. Dette innebærer at det må gå fram av IOP hvilke kompetansemål elevens læringsmål er laget med utgangspunkt i.

(11)

11

Malen for IOP som Flesberg skole brukte var utarbeidet i et samarbeid i Numedal. Etter at Fylkesmannen sendte ut foreløpig tilsynsrapport har Flesberg kommune endret mal for sin del, og gitt beskjed til de andre kommunene om Fylkesmannens tilbakemelding på dette punktet. Endringen går ut på å besvare spørsmålet om elevene følger

kompetansemålene i kunnskapsløftet med svarene ja, delvis eller nei. Det skal videre beskrives hvilke kompetansemål som avviker fra Kunnskapsløftet. Fylkesmannen mener at denne måten ikke vil oppfylle kravet, og at IOP vil bli vanskelig å fylle ut.

Fylkesmannen mener at denne endringen ikke vil sikre at eleven har mål for opplæringen der den avviker fra LK06.

7) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om

spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer?

Årshjulet for spesialundervisning og tilpasset opplæring inneholder ikke noen forpliktelse til å sikre sammenheng mellom ordinær opplæring og spesialundervisning, men i alle intervjuene kom det fram en helt ens praksis på området.

På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

1. Flesberg kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Flesberg skole er i samsvar med opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5.

Flesberg kommune må i denne forbindelse se til at:

a. IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra LK06

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til

(12)

12

hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

(13)

13 4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

I de pedagogiske planene blir kompetansemålene konkretisert for å sikre at elevene forstår dem. Elevene har tilgang til disse dokumentene i Vklass. Faglærer går gjennom kompetansemål og læringsmål og forklarer hva de innebærer.

Til noen temaer blir det laget tverrfaglige pedagogiske planer som for eksempel i KRLE og samfunnsfag på 8. trinn og norsk, KRLE og samfunnsfag på 10. trinn.

I den pedagogiske planen er det også ett punkt for hvordan lærer ser for seg

vurderingen. I intervjuene kom det fram at noen bruker matriser i Vklass og noen bruker loggbok. Elevene blir informert om hvilke metoder læreren bruker i starten av året og etter hvert når det er nødvendig. Noen ganger er elevene med på å lage

vurderingsmatrisen. Alle tilbakemeldinger og framovermeldinger samles i Vklass. Skolen har oversendt et utvalg elevmapper til Fylkesmannen. Elevmappene inneholder blant annet elevvurderinger. Eksempel på tilbakemelding i norsk er:

NORSK: «Du har skrevet en informativ tekst om dansk. Du har strukturert teksten godt og holdt deg til skriveramma. Språket flyter godt. Fin overskrift og bilde. Du oppgir kilde og det er bra. Jeg lærte masse om dansk ved å lese teksten din.»

Det kom fram under intervjuene at eleven får muntlige tilbakemeldinger og fremovermeldinger hele tiden. På skriftlige oppgaver gis det skriftlig kommentar.

Rektor, inspektør og kontaktlærere (de fleste lærerne) har resultatsamtaler som dreier seg om elevenes utbytte av undervisningen, herunder hva statusen er og hva det jobbes med. Dessuten dreier samtalen seg om eventuelle endringer av tiltak eller andre

instanser som skal inn. Det samtales også om alle elevene.

Elevene driver egenvurdering i Vklass. Lærerne lager vurderingsmatriser med kriterier.

Elevene skal vurdere seg selv og lærer skal skrive sin vurdering etterpå. I noen klasser er elevene med på å lage vurderingskriterier.

Elevene på ungdomstrinnet får IUP (individuell utviklingsplan) to ganger hvert år. På barnetrinnet gis dette i norsk, engelsk og matematikk. I de andre fagene gis det muntlig halvårsvurdering. Det er samtaler med utgangspunkt i IUP hver høst og vår.

Elever med IOP får også forklaring på hvilke mål de jobber med og hvorfor de skal det.

Det føres loggbøker som er anonymisert på 6. trinn.

Halvårsvurdering i fag og årsrapport

Elevene får halvårsvurdering ca. 20. desember og i midten av juni i alle fag hvert år. Det er samme tidspunkt på både barnetrinnet og ungdomstrinnet, men ungdomstrinnet har vurdering både med og uten karakter. I intervju ble det henvist til skriftlige rutiner for halvårsvurdering: Dokumentet vurdering for læring. Dette dokumentet er kjent og i bruk på skolen.

Skolen har i flere år skrevet IUP som halvårsvurdering til alle elever i alle fag. Det var svært tidkrevende fordi beskrivelse av kompetanse og råd for videre utvikling ble skrevet svært detaljert. Det kom fram i intervju at det er viktig å fokusere på hva eleven må gjøre for å bli bedre i faget både skriftlig og muntlig. Det kom også fram i intervju at i Vklass ligger dokumentasjon på eleven i alle tema.

I september og februar gjennomføres utviklingssamtalen med utgangspunkt i IUP. Det er mulig for både elev og foreldre å kommentere det læreren har lagt ut. Skolen ønsker at

(14)

14

foreldre skal komme forberedte og at samtalen skal handle om veien videre. Eleven, foresatte og faglærer blir enige om noen mål for arbeidet fremover. Avtalen er delt inn i punktene sosial, orden, konsentrasjon og arbeidsvaner, og læring. Avtalen legges inn i Vklass og i elevmappen. Det skal komme en funksjon slik at partene kan godkjenne og signere elektronisk.

Årsrapport skrives inn i samme dokumentet som IOP. Spes.koordinator kvalitetsikrer at samtlige mål vurderes.

Det er ikke et eget punkt i årsrapporten at eleven skal involveres i dette arbeidet, men skolen mener at det er naturlig at den som har spesialundervisningen snakker med eleven om hvilke mål det jobbes mot.

Etter at foreløpig rapport var skrevet har Flesberg skole utarbeidet dokumentet:

«Lærerstandard». Her defineres forpliktelsene til alle lærere i kommunen, også når det gjelder vurdering for læring.

I årshjul for VFL (vurdering for læring) slås det fast at lærere som har behov for det følges opp gjennom veiledning av kollega, leder eller IKT-ansvarlig

Skoleeier mener at Flesberg kommune med dette ser til at:

a. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.

b. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene.

c. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre.

d. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

8) Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/ mål i IOP som opplæringen er knyttet til?

Skolen har tatt i bruk læringsplattformen Vklass. Gjennom de pedagogiske planene får elevene informasjon om tema, hvilke kompetansemål som gjelder, hvilket lærestoff, oppgaver og vurdering. I intervju brukte elevene faguttrykk koblet til Vklass og forklarte hvordan de arbeidet med kompetansemålene i fagene.

Fylkesmannen mener derfor at Flesberg skole forteller elevene om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til.

9) Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget?

Læringsplattformen Vklass vil på sikt være en viktig kanal for å gi veiledning til elevene om vurdering. I intervjuene med elever og lærere kom det fram at det for øyeblikket er ulik praksis mellom lærere og fag hvordan dette gjøres, og dermed i hvilken grad elevene får sin rett oppfylt. Fylkesmannen mener derfor at alle lærere på Flesberg skole ikke veileder elevene i hva det legges vekt i vurderingen i faget.

De nye dokumentene Flesberg kommune har sendt inn beskriver både en forpliktelse for faglærer til å veilede elevene på hva det legges vekt på i vurderingen i faget, og at rektor på ulike måter skal kontrollere at det skjer.

Fylkesmannen forutsetter at praksis nå er i overensstemmelse med dokumentene og anser dermed at dette kravet er oppfylt.

10) Gir lærerne elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene?

Underveisvurdering er et redskap i læringsprosessen og skal gi lærerne grunnlag for å tilpasse opplæringen og elevene må få mulighet til å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Eleven må derfor få tilbakemelding på hva hun eller han mester i faget, ut i fra de ulike kompetansemålene i læreplan for fag.

(15)

15

Gjennom intervjuer har Fylkesmannen et inntrykk av at skolen ønsker å gi elevene informasjon om hva de mestrer i fagene. Vi har også et godt inntrykk av at de

tilbakemeldingene som gis muntlig gir den informasjonen som elevene har behov for.

Ved gjennomgang av innsendte elevmapper ser Fylkesmannen at kvaliteten på tilbakemeldingene elevene får varierer mellom fagene. De fleste skriftlige

tilbakemeldingene i de elevmappene Fylkesmannen fikk tilsendt gir lite informasjon om hva elevene spesifikt kan. Fylkesmannen mener derfor at lærere på Flesberg skole ikke gir elevene tilbakemelding på hva elevene mestrer i fagene.

De nye dokumentene som Flesberg kommune har sendt inn inneholder ingen spesifikk bestilling til faglærere om at de skal gi elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene. Fylkesmannen antar at dette punktet inngår i formuleringen: «Lærer skal følge prinsippene i Vurdering for læring for at elevene skal ha størst mulig læringsutbytte av opplæringen».

På bakgrunn av dette forutsetter Fylkesmannen at praksis nå er i overensstemmelse med lovkravet.

11) Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for øke sin kompetanse i faget?

I tillegg til å gi uttrykk for oppnådd kompetanse, skal underveisvurdering gi eleven tydelig informasjon om faglig utvikling og hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse i faget.

Gjennom intervjuer har Fylkesmannen et inntrykk av at skolen ønsker å gi elevene veiledning på hva de må gjøre for å øke kompetansen i faget. Vi har også et godt inntrykk av at den veiledningen som gis muntlig gir den informasjonen som elevene har behov for. Ved gjennomgang av innsendte elevmapper ser Fylkesmannen at kvaliteten på de råd elevene får for å øke sin kompetanse varierer mellom fagene. De fleste skriftlige tilbakemeldingene i de elevmappene Fylkesmannen fikk tilsendt dreier seg om økt innsats uten å gi konkrete råd om hva elevene spesifikt skal arbeide videre med.

Fylkesmannen mener derfor at lærere på Flesberg skole ikke gir elevene veiledning på hva de skal gjøre for å øke sin kompetanse i fagene.

De nye dokumentene som Flesberg kommune har sendt inn inneholder ingen spesifikk bestilling til faglærere om at de skal veilede elevene på hva de må gjøre for å øke kompetansen i fagene. Fylkesmannen antar at dette punktet inngår i formuleringen:

«Lærer skal følge prinsippene i Vurdering for læring for at elevene skal ha størst mulig læringsutbytte av opplæringen». På bakgrunn av dette forutsetter Fylkesmannen at praksis nå er i overensstemmelse med lovkravet.

12) Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får:

a) Vurdere eget arbeid?

b) Vurdere egen kompetanse?

c) Vurdere egen faglig utvikling?

Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevist forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utvikling av læringsstrategier og kritisk tenkning. Elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling.

I dokumentet Utviklingstid høst 2016 går det fram at det skal utarbeides

vurderingsmatriser i Vklass. Der skal Vurdering for læring-prinsippene være synlig.

Egenvurdering er en av dem.

Det kom fram i intervjuene at grunnlaget for elevenes egenvurdering er god informasjon om målene for faget og emnet. Fylkesmannen mener at de vurderingsmatrisene som er sendt som eksempler er et godt utgangspunkt for arbeidet videre. I noen fag brukes logg istedenfor å krysse av i vurderingsskjema i Vklass.

(16)

16

Fylkesmannen mener at Flesberg skole har kommet godt i gang med arbeidet med å involvere elevene i eget læringsarbeid, men at det fortsatt gjenstår en del. Det varierer mellom fag og lærere hvor mye elevene blir involvert og på hvilke måter.

I foreløpig rapport skrev Fylkesmannen at lærere på Flesberg skole ikke involverte elevene i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling i tilstrekkelig grad.

I det nye dokumentet Lærerstandard forventes det av lærere på Flesberg skole at de skal involvere elevene i vurdering av eget arbeid. Det inngår også på rektors liste over

arbeidsoppgaver at hun skal sikre at elevenes rett til Vurdering for læring blir ivaretatt.

På bakgrunn av dette forutsetter Fylkesmannen at praksis nå er i overensstemmelse med lovkravet.

13) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurdering og årsrapportering som sikrer at elevene får fra og med 8. årstrinn og i videregående får

a) halvårsvurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden i alle fag?

b) på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet?

Alle elever (både med og uten IOP) har rett til halvårsvurdering i fagene som en del av undervisningen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Alle intervjuene bekreftet den informasjonen Fylkesmannen hadde fått gjennom dokumentene skolene hadde sendt inn. Det skrives IUP (Individuell utviklingsplan) til alle elever i alle fag på ungdomstrinnet og i norsk, engelsk og matematikk på

barnetrinnet.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at eleven får halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsåret og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttende.

14) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærere i halvårsvurderingen -gir informasjon om elevens kompetanse i faget

- gir veiledning til hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget

I intervjuene kom det fram at lærerne ønsker å gi elevene både informasjon om deres kompetanse og gi veiledning om hvordan de kan øke sin kompetanse i faget. Det er helt tydelig at skolen har hatt en stor utvikling på dette området de siste årene. I

«Vuderingsårshjulet» går det fram når halvårsvurderingen skal gjennomføres og at IUP skal inneholde en vurderingsdel og en utviklingsdel. Prosessen med IUP er tett knyttet til elevsamtaler og utviklingssamtaler.

Fylkesmannen mener derfor at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som dekker lovkravet.

15) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en?

Det skal utarbeides årsrapport for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

Det skal foreligge en innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelse av årsrapporter som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP.

Flesberg skole har dokumentet Årshjul Spesialundervisning og tilpasset opplæring (TPO.

Der går det fram at årsrapporten skal skrives innen 15. juni og at det er kontaktlærer som har ansvaret sammen med spes.ped.lærer. I intervjuene ble det bekreftet at dette dokumentet er kjent og at skolen har en lik praksis.

(17)

17

Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

På dette området har ikke Fylkesmannen funnet grunn til å gi pålegg.

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

5.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

(18)

18

§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser

Vurdering av tilfredsstillende utbytte og eventuelle behov for tilpasninger i den ordinære opplæringen.

Det kom fram i intervju at lærere opplever at de har en plikt til systematisk å vurdere om noen elever har behov for andre tiltak/opplegg enn ordinær undervisning. Lærere

innhenter informasjon om elevenes kompetanse gjennom det ordinære

vurderingsarbeidet i fagene, men også gjennom kartleggingstester som gjennomføres på flere trinn. Dette er leseprøven, skriveprøven, vokobularprøven, IMÅL prøvene, nasjonale prøver, gruppe STAS (Standardisert test i avkoding og staving) og Carlsten.

En gang hver måned er det møte i ressursteamet. Der kan lærere anonymt presentere elever de er bekymret for. Det er en uformell samtale for en eventuell henvisning til utredning. Faglærer må ha fylt ut kartelling og dokumentasjonsskjema.

I intervju kom det fram at gjennom elevsamtaler, utviklingssamtaler og diverse tester (muntlige og skriftlige), ukes tester, større tester, tentamen, fremføringer så skaffer lærere seg god oversikt over elevenes kompetanse og finner ut hvem som trenger mer hjelp. Elevsamtaler dreier seg ikke bare om det faglige, men også om trivsel.

Skolen har et sosialpedagogisk team. Der drøftes tiltak for elevene som går utover det rent faglige.

På Flesberg skole er det spes.ped.ansvarlig som har ansvaret for spesialundervisningen.

Det varierer hvordan denne opplæringen blir lagt opp. I noen timer er det to lærere inne i klasserommet, og i andre timer tas eleven med vedtak ut. Elevene med vedtak har samme tema, men enklere tekst enn resten av elevene. Det kom fram i intervju at opplegget ute gjøres mest mulig likt det som skjer i klasserommet. Noen ganger kan eleven komme inn igjen for å gjøre oppgaver sammen med resten av klassen.

Innimellom passer det at flere elever blir med ut av klassen. Det er et tett samarbeid mellom faglærer og spes.ped.lærer slik at spesialundervisningen gjøres mest mulig lik ordinær undervisningen.

Lærers meldeplikt ved behov for spesialundervisning

På samme måte som de prøver ut tiltak for enkeltelever innenfor rammen av tilpasset opplæring, mener lærere at det en selvfølge at elever som har et behov for

spesialundervisning blir meldt til skolens ledelse. Skolens lærere kjenner likevel ikke til om skolen har en spesiell rutine eller fremgangsmåte på dette området.

16) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

En del av underveisvurderingen innebærer å vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom underveisvurderingen kan lærere avdekke at det er behov for tilpasset opplæring. Skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne løpende vurderer om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

På Flesberg skolen gjennomføres det kartleggingstester på flere fagområder og på trinn.

Det kom fram i intervju at lærere ikke kjente til noen rutine bortsett fra at bekymring meldes til spes.ped.koordinator. Det ble iverksatt testing umiddelbart etter meldt bekymring.

(19)

19

Fylkesmannen mener at skolen har en så innarbeidet praksis på området at det kan betraktes som en fremgangsmåte, og at man derfor kan si at lærere systematisk vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

17) Sikrer den innarbeidede fremgangsmåten at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av:

a) arbeidsmåter?

b) vurderingspraksis?

c) læringsmiljøet?

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Før det blir aktuelt å gi en elev som har vansker med å følge den ordinære opplæringen spesialundervisning, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasset opplæring. Skolen må da se på om de skal endre vurderingspraksis, arbeidsmåter eller om det må foretas endringer i læringsmiljø.

Fylkesmannen finner at skolens innarbeidede praksis sikrer at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres utprøving og vurdering av andre arbeidsmåter, andre vurderingsmetoder og tiltak i læringsmiljøet.

18) Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

I de tilfeller skolen mistenker at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, plikter skolen som nevnt å vurdere om den kan gjøre endringer eller sette inn tiltak innenfor den ordinære opplæringen. Når læreren mener at eleven til tross for tilpasninger ikke vil kunne få tilfredsstillende utbytte plikter læreren å melde fra til rektor, og rektor skal be PPT vurdere elevens behov for spesialundervisning.

Fylkesmannen finner at skolen iverksetter nødvendige tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

19) Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for

a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning?

b) at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor?

Læreren har plikt til å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og sørge for at den enkelte får tilpasset opplæring. Dersom lærer vurderer at en elevs vansker ikke kan avhjelpes innenfor den ordinære opplæringen, plikter læreren å melde fra til rektor om et mulig behov for spesialundervisning. Når rektor har fått meldingen om mulig behov for spesialundervisning, skal dette følges opp så raskt som mulig.

Fylkesmannen mener at lærere på Flesberg skole kontinuerlig vurderer om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I intervjuene ble det gitt uttrykk for at lærere drøfter utfordringer med hverandre, og søker raskt assistanse av spes.ped.kordinator.

Fylkesmannen finner derfor at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og at lærer melder behov for

spesialundervisning til rådgiver eller kontaktlærer som igjen melder fra til rektor.

5.4 Fylkesmannens konklusjon

Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

(20)

20

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.

For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 2-8Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt

språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har

tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

6.2 Fylkesmannens undersøkelser

Vurdering av retten til særskilt språkopplæring

Flesberg skole har elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål.

Det gjennomføres et velkomstmøte med elev, foreldre og rektor. Det kom frem at

kommunikasjonen ofte er en utfordring, selv om det er blitt sagt at elev eller foreldre kan snakke engelsk. Skolen har fått hjelp av voksne fra språktreningsgruppen som har bistått med tolking.

Noen elever blir plassert på et lavere klassetrinn enn de etter alder skulle gått på. Det blir ofte avdekket at elevene har flere problemer enn det rent språklige. Noen elever har ikke hatt skolegang tidligere.

Kartleggingen ved mottak gjennomføres av sosiallærer og rektor. Elevene som har særskilt språkopplæring får enkeltvedtak om det. Opplæringen er på 6 timer i uken.

Vedtaket er gitt uten tidsbegrensing, men skolen mener at behovet vurderes etter hvert.

Det er lærer i norsk 2 som kartlegger underveis. Lærer i norsk 2 bruker

Trondheimstesten. Det kom fram i intervju at de også har brukt Utdanningsdirektoratets test/kartlegging.

Skolen mener at de i prosessen også vurderer om elevene har behov for

morsmålsundervisning, men at skolen ikke har tilgang til morsmålslærere og at det derfor ikke har blitt fattet noen slike vedtak.

Elevene tilhører vanlige klasser og får all sin opplæring der bortsett fra timene i norsk 2.

Det kom fram i intervju at dette skaper utfordringer i undervisningen og at det i noen

(21)

21

tilfeller går utover de elevene som kan norsk godt. Det kom fram i intervju at norsk 2 er timeplanlagt da klassene har norsk eller engelsk, men i fjor ble særskilt norskopplæring også lagt i matematikktimer.

Plikten til å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk underveis i opplæringsløpet

Det kom fram i intervju at kartlegging skjer underveis et par ganger i året. Skolen bruker skjema fra UDIR og krysser av for nivå.

På dette punktet hadde Fylkesmannen oversett dokumentene som kommunen hadde sendt inn: «Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen».

Dette er et dokument som er utarbeidet av og for kommunene i Numedal. Dokumentet inneholder i tillegg til en beskrivelse av plikter og rettigheter, maler for vedtak og ulike skjema. Dokumentene «Rutine for kartlegging av nyankomne minoritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk» og «Rutine for å fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i norsk» er laget av skolen selv.

Flesberg kommune skriver at skolen de to siste årene bare har tatt imot flyktninger som er blitt vurdert til særskilt norskopplæring. Rutinen har vært at en i inntakssamtalen med elev/foresatte/skoleledelse og tolk har foretatt en enkelt kartlegging og lærer har gjennom året kartlagt elevene ved å bruke en enkel vurderingsmatrise.

19) Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk?

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norsk ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen.

Elevenes ferdigheter skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.

Fylkesmannen hadde oversett dokumentene skolen hadde sendt inn på dette området.

Fylkesmannens konklusjon i foreløpig rapport bygget derfor utelukkende på informasjon som kom frem i intervju. Fylkesmannen fant derfor at skolen ikke hadde en innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. Fylkesmannen har nå vurdert dokumentene og sammenholdt dette med det som kom fram i intervju.

Fylkesmannen forutsetter at praksis er i overensstemmelse med prosessene beskrevet i dokumentene og finner derfor at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for

kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk.

20) Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skolen rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring?

Elever som har behov for særskilt språkopplæring i norsk kan også ha behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at når den vurdere om eleven har behov for særskilt språkopplæring i norsk, skal den også ta stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler for å følge opplæringen.

Det kom fram i intervju at skolen ikke har morsmålslærer(e) og derfor ikke kan tilby morsmålsopplæring. Det er litt uklart om elevenes behov for morsmålsopplæring blir kartlagt. Fylkesmannen fant derfor at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om elevene også har behov for morsmålsopplæring.

(22)

22

Flesberg kommune har i sine kommentarer til foreløpig tilsynsrappport skrevet:

«Kommunen viser til side 16 i dokumentet nevnt over. Der fremgår muligheten til å fatte vedtak om morsmålsopplæring for elever.

Når det gjelder vurdering av behov for morsmålsopplæring, har vi vurdert at elevene vil få egnet hjelp uten bruk at morsmålslærer. For noen år tilbake prøvde vi å skaffe morsmålslærer fra Kongsberg, det lykkes ikke. Vi har hatt minoritetsspråklig assistent på 1.-4. trinn (50% stilling) i ett og et halvt år. Han har fått forlenget sitt engasjement og det er skrevet intensjonsavtale om at han skal jobbe i grunnskolen fram t.o.m.

skoleåret 2019/2020. På Flesberg skole har vi skoleåret 2016/2017 har hatt en voksen flyktning i en språkpraksis i en periode. Denne personen har fungert som

morsmålsassistent.

I dokumentet ‘Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen’

er det tatt inn et ekstra punkt 7, side 11, der en sikrer at det gjøres en vurdering av om eleven har behov for morsmålsopplæring . Det blir denne malen for

inntakssamtale/velkomstsamtale og kartlegging Flesbergskolen bruker framover.

Endringen på side 11 er formidlet til Rollag og Nore og Uvdal, siden dette er et felles dokument for grunnskolen i Numedal.»

Fylkesmannen har nå vurdert dokumentene og sammenholdt dette med det som kom fram i intervju. Fylkesmannen forutsetter at praksis er i overensstemmelse med prosessene beskrevet i dokumentene og finner derfor at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk.

21) Blir elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen?

Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskilt språkopplæring har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge ordinær opplæring i skolen.

I intervju framkom det at de var kjent med at elevenes kompetanse skulle kartlegges underveis, og at dette ble gjort.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av det som kom frem under tilsynet at elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring vil bli kartlagt underveis i opplæringen.

6.4 Fylkesmannens konklusjon

(23)

23 7. Oppfølging av tilsynsresultatet

Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert et lovbrudd. I denne tilsynsrapporten gis Flesberg kommune en frist for å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven § 60 d.

Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Følgende pålegg er aktuelt å vedtak etter utløp av rettefristen i denne rapporten:

Skolens arbeid med opplæring i fag

1. Flesberg kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Flesberg skole er i samsvar med opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5.

Flesberg kommune må i denne forbindelse se til at:

a. IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner

9. Skoleeiers frist til å rette

Som nevnt i kapittelet ovenfor er skoleeier gitt frist for å rette de brudd på regelverket som er konstatert i denne rapporten.

Frist for tilbakemelding er 10.februar 2018.

Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet.

Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

(24)

24 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

• Pedagogisk plattform for grunnskolen i Flesberg

• Skolebasert kompetanseutvikling, Utviklingsplan for Flesberg skole 2015 – 2018

• Elevundersøkelsen høst 2016

• Utkast til plan for arbeid med Vurdering for læring ved Flesberg skole

• Årshjul Vurdering for læring Flesberg skole

• Årshjul for ungdomstrinnet 2016/2017

• Årshjul for mellomtrinnet

• Årshjul Spesialundervisning og tilpasset opplæring

• Lokale læreplaner for fagene naturfag, norsk og mat og helse

• Pedagogiske planer for de samme fagene

• Dokumentasjon knyttet til tre ordinære elever i hvert fag

• Dokumentasjon knyttet til seks elever med spesialundervisning

• Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen

• Rutine for å fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i norsk

• Rutine for kartlegging av nyankomne minioritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk

• Dokumentasjon knyttet til elever med vedtak om særskilt norskopplæring

• Skjemaet: Forberedelse til utviklingssamtale

• Skjemaet: Kartlegging og dokumentasjon

• Tilstandsrapport for grunnskolen Flesberg kommune 2016/2017

• Div eksempler på møtereferat

• Plan for videre arbeid med læringsmiljøet

• Egenvurderingsskjemaer fra lærere og ledelse

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 28. og 29.mars 2017, og ble da avholdt intervjuer med:

• 18 elever (3 for hvert fag og trinn)

• 5 lærere, to for fagene mat og helse, og matematikk, 1 i naturfag

• Rektor Lisbeth Grimsrud og avdelingsleder Gunn Hege Huslende

Nye dokumenter:

• Arbeidsfordeling på Flesberg skole

• Lærerstandard

• Mal IOP

• Årshjul vurdering for læring

• Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen, revidert 16.08.2017