Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen TILSYNSRAPPORT

(1)

TILSYNSRAPPORT

Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen

Buskerud fylkeskommune – Hønefoss videregående skole

(2)

2

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ... 3

2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune – Hønefoss videregående skole ... 3

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 3

2.2 Tema for tilsynet... 3

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 4

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 5

3.1 Rettslige krav ... 5

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 6

3.3 Fylkesmannens vurderinger ... 9

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...13

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...13

4.1 Rettslige krav ...13

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...15

4.3 Fylkesmannens vurderinger ...16

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...20

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...23

7. Forhåndsvarsel om pålegg om retting ...25

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...26

(3)

3

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet den 25.januar 2016 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Hønefoss videregående skole i Buskerud fylkeskommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i

opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune – Hønefoss videregående skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

1 http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/Felles-nasjonalt-tilsyn/felles-nasjonalt- tilsyn-2014-20172/

(4)

4

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Buskerud fylkeskommune ble åpnet gjennom brev 25. januar 2016.

Fylkeskommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannen har valgt å gjennomføre tilsynet med fagene matematikk vg3 påbygging studiekompetanse, råvarer og produksjon på vg2 mat og restaurantfag og produksjon på vg2 utstillingsdesign og interiør. Fylkesmannen valgte i forbindelse med tilsynet med Hønefoss videregående skole å intervjue tre grupper elever, en gruppe for hvert fag.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra de gjennomførte intervjuene, se vedlegg.

(5)

5

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse,

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

(6)

6

Før skolen/fylkeskommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP- en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om

spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i

sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan

spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Hønefoss videregående skole er organisert med rektor, tre avdelingsledere og seks områdeledere.(v1) Ansvarsområder og arbeidsoppgaver for alle ledere er definert og beskrevet skriftlig. (v2) Blant oppgavene til områdeledere er både personalledelse og pedagogisk ledelse. Skolen er organisert i storteam, og hvert storteam består av alle lærerne til en klasse. Når det er flere klasser på et utdanningsprogram møtes alle lærere fra alle klassene. Det lages saksliste til alle møter, og referat legges på It`s learning (ITL). Områdemøte er tilsvarende arena for alle lærere innen et område, som består av flere utdanningsprogram. Fagmøtene er mellom lærere i samme fag, og disse ledes av fagressursen.

Skolen har laget pedagogisk plattform (v3) og har definert vurdering for læring som et av skolens satsningsområder for skoleåret 2015-2016.(v4) Et av målene for dette

arbeidet er: «å øke kvaliteten på formuleringene som blir lagt inn i Vurderingsboka slik at de blir konkrete nok og kan fungere som gode fremovermeldinger for eleven, slik at de vet hva de behersker og hva de bør jobbe videre med på det nivået de er». Utskriften fra PULS (v5) viser at skolen har vurdert at alle lærere nå bruker vurderingsoversikten til vurdering for læring og gir kommentarer med vekstpunkter og mestringspunkter av god kvalitet i alle fag.

Skolen har utarbeidet Årsplan i google-kalender(v6) som viser all møtevirksomhet på skolen i tillegg til andre tiltak og arrangementer. Skolen har egne møteplan for fagmøter, områdemøter og storteam-møter (v7). Det kom fram i intervju at læreplaner og

vurderingsarbeid er temaer på disse møtene.

Det er laget et årshjul for kontaktlærere (v8) der blant annet frister for tiltak innen vurdering går fram. Det er utarbeidet en egen kravliste til lærere i alle fag for bruk av

(7)

7

It`s learning (v9). Kompetansemålene blir importert direkte fra Utdanningsdirektoratet, det innebærer at både elever og lærere alltid har tilgang på den gjeldende læreplanen.

Det er et krav at alle lærere skal bruke vurderingsboka på It`s learning. I

vurderingsboka til den enkelte elev står resultater, karakterer og verbal tekst. Eleven ser i vurderingsboka hvilke læringsmål som hører til den vurderingen. Mestringspunkter og vekstpunkter er en del av vurderingen. Skolens ledelse forventer at lærerne bruker vurderingsboka i samtaler med elevene. Kontaktlærere kan også gå inn i ITL i alle fag som eleven har, og kan se utviklingen av kompetanse i alle fag. Kontaktlærer ser ikke hvilke læringsmål som er vurdert. Områdeleder kan se at elevene blir gjort kjent med mål. Det kom imidlertid frem i intervju at skolen ikke har rutine for å kontrollere dette.

Det kom fram i intervju at det øves på gode formuleringer i fellesskap slik at de ikke blir standardiserte. Det kom også fram at det er synlig hva lærerne driver med siden det er mange lærere inne i alle klassene.

Skolen er delt inn i områder som ledes av en områdeleder. På de fagområder der områdeleder ikke har fagkompetanse er det en fagressurs i tillegg. Det er ledelsen som velger hvem som skal være fagressurs, basert på personens engasjement og

kompetanse. Fagressursen har et spesielt ansvar i å følge med på endringer i læreplanen og formidle disse videre i sin gruppe.

Alle lærere skal gi områdeleder tilgang til faget i ITL. Det kom fram i intervju at rektor og utviklingsleder har tilgang til å se alt som ligger i ITL. De sa imidlertid at de ikke

kontrollerer dette direkte. Skolen mener at å arbeide etter læreplanene er en selvfølge og at ledelsen har lagt opp til at det gjøres gjennom ulike dokumenter og skolens

organisering. Heldagsprøver blir laget av lærerne i fellesskap, og det vil bli fanget opp om noen lærere ikke følger læreplanen. I intervjuene kommer det frem at skolen bygger sin undervisning på læreplananalyser i alle fag. Disse er utviklet av fagnettverkene i

Buskerud fylkeskommune. Ledelsen er representert i fagnettverkene, enten som leder av nettverket eller som deltaker. Lederne møter gjerne først for å fastsette agendaen for nettverksmøtene.

Det kom fram i intervjuene at fagnettverkene oppfattes som en svært viktig arena for kvalitetssikring av undervisningen, og at samarbeidet mellom ledere og faglærere fra flere skoler bidrar til kompetanseutvikling.

Arbeidet med læreplanene på skolen starter allerede når en læreplan er på høring, med gjennomgang i samarbeidstiden. Dette innebærer at faglærere er klar over endringer i læreplanene i god tid. Læreplanarbeid er en kontinuerlig prosess. Det arbeides med læreplanene på fagmøter, fagdager og områdemøter.

I plan for kompetanseutvikling (v10) defineres hvilke arenaer og tiltak som brukes for at personalet skal bli bedre til vurdering for læring. Samarbeidet mellom lærere er

organisert i arbeidsenheter, kontaktlærerteam og storteam.(v11) Målet for teamarbeidet er «å legge til rette for at den enkelte elev skal lære, ved at vi koordinerer vår innsats, optimaliserer rammefaktorene og utvikler hverandres evne til å gjøre en stadig bedre jobb». Mandatet for arbeidet i team er definert i eget dokument (v12), og det er utarbeidet en sjekkliste (v13) som også fungerer som en vurdering av aktiviteten i teamene. Det er områdeleder som er teameier og som skal ha disse sjekklistene. Det kom fram i intervju at skolen mener at den gjennom teamstrukturen har lagt til rette for et samarbeid mellom lærere som sikrer at det ikke blir privatvurderinger.

(8)

8

Skolen ønsker at det skal lages arbeidsplaner i fagene. I arbeidsplanene skal emnet ståøverst, deretter kompetansemålene, hva de skal jobbe med, og vurderingskriterier (- tredelt). Arbeidsplanene skal legges på It`s learning. Arbeidsplanen brukes aktivt i egenvurdering. Det fremkom under tilsynet at det er god kultur på at gode eksempler deles mellom lærerne.

I intervjuene ble det sagt at lærere skriver dagens mål på tavla, ukas mål på Its`learning eller informerte om mål fra læreboka. I tilsynet fremkom det at i matematikk velges det læreverk som dekker kompetansemålene i læreplanen. Det er fagseksjonen som

gjennomfører en vurdering av aktuelle bokverk i alle fag og gir en anbefaling.

Områdeleder foretar dette valget. Det ble spesielt nevnt at kompetansemålene står i begynnelsen av hvert kapittel i matematikkboka.

Det kom fram i intervju at ledelsen ved skolen ikke har kapasitet til å kontrollere fysisk at alle lærere følger alle læreplaner, men at kontrollfunksjonen blir ivaretatt gjennom

møtestrukturen og det tette samarbeidet mellom lærere. Det hender lederne får beskjed fra lærere om at andre lærere ikke følger opp avtaler eller systemer. Da settes det i verk veiledning umiddelbart.

Det fremkom i intervju at områdeleder har møter med tillitsvalgte for alle klasser en gang i måneden. Da får skolen viktige tilbakemeldinger fra elevene.

Det kom fram i intervjuene at alle elever som har sakkyndig vurdering fra PPOT og vedtak om spesialundervisning får IOP. Det står i vedtaket hvilke fag og hva innholdet i IOP skal være, som for eksempel at målet er grunnkompetanse. Skolen mener at det ikke er vanskelig å lage en IOP som gir eleven mestring og faglig utvikling. Det er et tett samarbeid med foresatte og PPOT. Andre elever kan ha mål om full fagkompetanse, men da over flere år. Organiseringen er også beskrevet i IOP:herunder hvor mange timer ekstra med pedagog og hvor mange timer med elevveileder.

Det kom fram i intervjuene at det hender at PPOT anbefaler noe skolen ikke kan gi. Da skrives en begrunnelse i enkeltvedtaket om avvik fra sakkyndig vurdering. I slike tilfeller gir skolen ikke nødvendigvis mindre, men på annen måte enn det som er anbefalt.

Fylkesmannen ser at klageretten fremgår av innsendte vedtak om spesialundervisning.

Tilretteleggingsleder har hovedansvaret for at IOP blir skrevet og for at tidsfrister overholdes. Det er en kontinuerlig dialog mellom tilretteleggingsleder og kontaktlærer i hele prosessen. Kontaktlærer har ansvaret for hoveddelen. Faglærere må bidra med fagark (eget opplegg i enkeltfag). På fagarkene fremgår det hvilke mål eleven skal arbeide med og hva eleven skal vurderes etter.

Det ble sagt i intervju at det skal være skriftlig vurdering uten tallkarakter.

Tilretteleggingsleder har ansvaret for all dokumentasjon og at det organisatoriske gjøres.

Kontaktlærer får bestillingen av tilretteleggingsleder, faglærer får sitt oppdrag fra kontaktlærer. Det ble også sagt at IOP kan endres i løpet av et skoleår, hovedsakelig fordi det er noen som trenger lavere mål. Da skrives det en ny IOP.

Spesialundervisningen gis i en del tilfeller i klassen eller i mindre grupper knyttet opp mot klassen. På denne måten sikres det at spesialundervisningen ses i sammenheng med klassens ordinære opplæring. Fag blir lagt parallelt i flere klasser. Det kan da settes inn ekstra lærer, slik at klasser kan deles i mindre grupper. Noen ganger kan et tiltak for en elev passe for flere elever. Det ble sagt i intervju at de fleste elevene ønsker ikke

eneundervisning, men opplæring i mindre grupper. Fellesfagene blir lagt inn i

programfagene. Det er store forskjeller mellom elevene, og tilbudene blir skreddersydd.

(9)

9

Det kom fram i intervju at de fleste elever som skal ha spesialundervisning er kjente for skolen gjennom inntaket, og skolen har fått informasjon om dem i løpet av våren.

Planleggingen av tilbudet for disse elevene starter derfor tidlig. I tillegg til den

informasjon skolen allerede har, blir det gjennomført en grundig kartlegging i starten av skoleåret. Faglærere og kontaktlærere bruker tid sammen med elevene for å finne hva som vil fungere best. Ledelsen ved skolen sier at lærerne er flinke til å finne gode løsninger.

Hønefoss videregående skole og Buskerud fylkeskommune har etter at foreløpig tilsynsrapport var presentert gjort endringer i sine dokumenter. I dokumentet

«Beskrivelse av ansvarsområder og arbeidsoppgaver i organisasjonen (V2) er flg. tekst satt inn:

«Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget, ivaretar elevens rett til å kjenne til - mål for opplæringen - hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og at opplæringen samlet dekker - alle kompetansemålene i de til enhver tid gjeldende læreplaner i LK06.»

Videre heter det at rektor sikrer at elevene forstår læreplanmålene de blir vurdert etter og blir involvert i eget læringsarbeid. Dette kontrolleres ved å samle inn informasjon fra områdeledere regelmessig.

I dokumentene går det fram at områdeleder regelmessig skal kontrollere at:

- undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget, - elevene kjenne til retten til å kjenne til målene for opplæringen

- hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen

- opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i de til enhver tid gjeldende læreplaner i LK06.

- elevene forstår læreplanmålene de blir vurdert etter og blir involvert i eget læringsarbeid.

Dette kan skje ved MUST samtaler, kontroll av Its learning, deltagelse på møtearenaer og tilbakemeldinger fra elever og klasser.

På side 5 er det definert at: «Utvelgelse av læremidler skjer gjennom et samarbeid mellom mellomleder og fagressurs. Valg av læremidler ses opp mot LK06 sine gjeldende læreplaner.»

Ansvaret til lærer er utvidet på følgende måte i den oversendte dokumentasjonen. De har ansvar for å:

- knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget.

- gjøre målene for opplæringen kjent for elevene

- klarlegge for elevene hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen

- elevene forstår læreplanmålene de blir vurdert etter og blir involvert i eget læringsarbeid - gjennomføre opplæringen på en slik måte at den dekker alle kompetansemålene i de til enhver tid gjeldende læreplaner i LK06.

Har ansvaret for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får:

-vurdere eget arbeid -vurdere egen kompetanse -vurdere egen faglig utvikling

Skolen har i tillegg utarbeidet en ny rutine «Skolens arbeid med opplæring i fag». Denne er utformet som en kalender og definerer oppgaver og ansvar.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

1)Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget?

Læreplanen i kunnskapsløftet forutsetter at skolen forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen, og kan få økt læringsutbytte hvis de forstår hva de skal gjøre. Opplæringens innhold skal

(10)

10

knyttes til kompetansemålene i faget. Rektor er ansvarlig for at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i fag.

Skolen er organisert med rektor, tre mellomledere, seks områdeledere og ressurslærere på de områdene områdeleder ikke har fagkompetanse. Ansvarsfordelingen mellom disse er klart definert. Fylkesmannen ser at ledelsen har tilrettelagt for teamarbeid på flere nivå på skolen og på tvers av skoler. Det er Fylkesmannens inntrykk at organiseringen og arbeidet i teamene er av høy kvalitet hva gjelder læreplanarbeid, og ledelsen har tiltro til at avvik fra læreplanen raskt vil bli fanget opp, fulgt opp og rettet. De organisatoriske grepene kan, etter Fylkesmannens vurdering, bidra til å sikre at opplæringen knyttes til kompetansemål i fagene. Fylkesmannen vurderer at skolens lojalitet til læreplanene er svært høy og at ledelsens tilrettelegging av transparente samarbeidsarenaer bidrar til at ledelsen indirekte langt på vei sikrer at opplæringen knyttes til kompetansemål i fag. I intervjuene ble det sagt at ledelsen ikke direkte kontrollerer at alle lærere følger

læreplanene, og Fylkesmannen vurderer derfor at ledelsen ikke i tilstrekkelig grad sikrer det læreplanarbeidet som faktisk blir gjort i lærerteamene slik at opplæringens innhold faktisk er knyttet til kompetansemålene i faget.

Etter tilsynet har skolen endret flere av sine dokumenter slik at det kommer tydelig fram at oppgaven med å sikre dette er fordelt i ledergruppen og at mellomledere har en rapporteringsplikt til rektor.

Fylkesmannen legger til grunn at disse endringene har trådd i kraft og mener derfor at rektor nå i tilstrekkelig grad sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringsinnhold til kompetansemål i faget.

2) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse.

Elevene må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæringen. For at vurderingen skal støtte elevens læring, må elevene vite hva læreren vektlegger. Det er rektor som har ansvaret for at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne målet for opplæringen og grunnlaget for vurdering.

Hønefoss videregående skole bruker fellestid til å informere lærerne om hva de skal ha fokus på i opplæringen. Etter Fylkesmannens vurdering er halvårsplanene og fagsidene på It`s learning en god løsning som kan bidra til at elevenes rett til å kjenne til mål og vurdering for opplæringen blir ivaretatt. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig. På Hønefoss videregående skole leser og kontrollerer ikke rektor/ledergruppen at det som legges ut av mål og kjennetegn på måloppnåelse er i samsvar med LK06, men rektor har laget systemer som kan bidra til å sikre dette gjennom arbeidet i teamene og i det

faglige samarbeidet mellom lærerne. Fylkesmannen mener det er positivt at ledelsen har tillit til egne ansatte og at det legges til rette for godt teamarbeid. Fylkesmannen

vurderer at ledelsens tilrettelegging av samarbeidsarenaer på flere nivåkan bidra til at ledelsen indirekte sikrere at opplæringen knyttes til kompetansemål i fag.

Fylkesmannen vurderer likevel at tillit i seg selv og gode samarbeidsarenaer for ansatte ikke er tilstrekkelig for å sikre læreplanarbeidet som gjøres fra ledelsens side.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at rektor ikke i tilstrekkelig grad sikret at undervisningspersonalet knytter opplæringsinnhold til kompetansemål i faget og hva som er vektlagt i vurdering av kompetanse. Fylkesmannen mener at skolen gjennom endringene som er gjort i dokumentene beskriver en praksis i tråd med regelverket.

Fylkesmannen forutsetter at endringene er iverksatt.

(11)

11

3) Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/individuelle opplæringsmål i IOP?

Elevene har rett til opplæring i samsvar med læreplanverket for kunnskapsløftet. Det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Likevel har rektor og lærere en plikt til å gjennomføre og tilrettelegge opplæringen i tråd med læreplanen. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket for alle elever.

Skolen er organisert med rektor, tre mellomledere, seks områdeledere og ressurslærere.

Ansvarsfordelingen mellom disse er klart definert. Fylkesmannen ser at ledelsen har tilrettelagt for teamarbeid på flere nivå på skolen og på tvers av skoler. Det er

Fylkesmannens inntrykk av organiseringen og arbeidet i teamene er av høy kvalitet hva gjelder læreplanarbeid, og ledelsen har tiltro til at avvik fra læreplanene raskt vil bli fanget opp, fulgt opp og rettet av teamene. De organisatoriske grepene kan, etter Fylkesmannens vurdering, bidra til å sikre at opplæringen knyttes til kompetansemål i fagene, og det er positivt at ledelsen har tillit til egne ansatte. Fylkesmannen mener likevel at tillit i seg selv ikke er tilstrekkelig for å sikre arbeidet fra ledelsens side. I intervjuene ble det sagt at ledelsen ikke direkte kontrollerer at alle lærere følger læreplanene, men Fylkesmannen vurderer at skolens lojalitet til læreplanene er svært høy og at ledelsens tilrettelegging av transparente samarbeidsarenaer bidrar til at ledelsen indirekte sikrer at opplæringen knyttes til kompetansemål i fag. Etter at

foreløpig tilsynsrapport var presentert har skolen endret noen av sine dokumenter slik at det går tydelig fram at rektor kontrollerer dette ved å samle inn informasjon fra

områdeledere regelmessig.

Det var Fylkesmannens oppfatning etter tilsynet at ledelsen legger til rette for at elever med IOP skal få sine rettigheter oppfylt, men at malen som skolen bruker gjør det vanskelig å kontrollere om alle kompetansemål som eleven skal ha er dekket. Buskerud fylkeskommune har i sine tilbakemeldinger til Fylkesmannen beskrevet det arbeidet som skal gjøres for å sikre at malene for IOP og årsrapport gjør det enklere å kontrollere om elevens rettigheter på dette punktet blir oppfylt.

Skolen har nå gjort endringer i dokumentene: Fagark og Pedagogisk fagrapport slik at det blir et tydelig skille mellom kompetansemålene fra læreplanen og individuelle mål for de elevene som har IOP.

Fylkesmannen legger til grunn at de nevnte endringer i skolens dokumenter har trådt i kraft og mener derfor at rektor - i tilstrekkelig grad både sikrer at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket for de elevene som har ordinær opplæring, og dekker alle kompetansemål fra læreplanen og individuelle mål for elever med IOP.

4) Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning?

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innholdet i, omfanget og organiseringen av opplæringen.

(12)

12

Arbeidet med IOP er fordelt mellom tilretteleggingsleder, kontaktlærer og faglærer.

Oppgavene til tilretteleggingsleder fremgår av Årshjul for tilretteleggingsleder (v22).

Buskerud fylkeskommune har utarbeidet veiledningen «Brukerveiledning maler for spesialundervisning». Det kom fram i intervju at det ikke er noen usikkerhet knyttet til oppgave- og ansvarsfordeling på området. Det er Fylkesmannen inntrykk at rektor, tilretteleggingsleder, kontaktlærere og faglærere har god oversikt over hvilke elever som har rett på IOP og at det skrives IOP for dem. Dette er blitt ytterligere dokumentert gjennom innsendte elevmapper.

Fylkesmannen vurderer at skolen hvert år utarbeider IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

5) Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen (eventuelle avvik fra LK06)?

IOPen utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om

spesialundervisning. IOPen kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket.

Rektor og ansatte ved Hønefoss videregående skole er etter Fylkesmannens vurdering kjent med at IOP skal bygge på sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket til eleven. Videre er det Fylkesmannens inntrykk at de ansatte er kjent med hva IOP skal inneholde.

Det var bare en elev med IOP innenfor fagene som tilsynet har definert. Fylkesmannen ba derfor om å få se flere IOPer. De elevmappene Fylkesmannen har fått oversendt for elever som har vedtak om spesialundervisning inneholder sakkyndig vurderinger, enkeltvedtak og IOP. Det er samsvar mellom dokumentene hva gjelder omfang og organisering. Men Fylkesmannen ser at kolonnene for kompetansemål og mer om

innholdet er svært ulikt utfylt, og er usikker på om teksten som er fylt inn gir et godt nok grunnlag for å vurdere elevens utvikling av kompetanse. I intervjuene kom det fram at elever med IOP også får skriftlig halvårsvurderinger på It`s learning. Fylkesmannen har fått tilsendt eksempler på slike tilbakemeldinger. Disse gir en beskrivelse av elevens kompetanse. Fylkesmannen fikk gjennom intervjuene et godt inntrykk av hvordan

spesialundervisningen var organisert på og av lærerkompetansen. Derimot er vanskelig å få det samme inntrykket gjennom IOPene, og det er, etter Fylkesmannens vurdering, vanskelig å se at innholdet i IOPene samsvarer med enkeltvedtaket hva gjelder innholdet i opplæringen.

Fylkesmannen viser til tidligere nevnte nye dokumenter og vurdering av dem under 3.3 pkt 3. Fylkesmannen forutsetter at endringene har trådt ikraft umiddelbart og at det i alle fremtidige IOPer vil være lett å se at det er samsvar mellom vedtak og tiltak i IOP.

6) Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06?

IOP-en skal inneholde mål for opplæringen. De skal samlet angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene. Målene i IOP-en kan også omhandle former for kompetanse som er relatert til generelle del av læreplanverket.

Fylkesmannen vurderer at lærerne og rektor er bevisst på at IOP skal inneholde mål, innhold i opplæringen og arbeidsmetoder for den aktuelle eleven. I de tilfeller elevens opplæring skal avvike fra LK06 er det Fylkesmannens oppfatning at skolen gjennomfører opplæring som er tilpasset eleven, men dette går ikke tydelig fram av IOP. Skoleeier har

(13)

13

utarbeidet en brukerveiledning for utfylling av IOP. De kompetansemål som eleven skal arbeide etter skal alltid fylles inn i venstre kolonne. I høyre kolonne skal det skrives:

«Mer konkret om organisering, omfang, arbeidsmåter, lærestoff, vurderingsmetoder med mer.»

Likevel mener Fylkesmannen at måten malen for IOP er utformet på gjør det vanskelig å se om det tas utgangspunkt i kompetansemålene fra LK06, om det er utarbeidet tilpassa mål eller om det er laget nye kompetansemål.

Fylkesmannen konkluderte etter tilsynet med at det ikke var sannsynliggjort at IOP omfatter mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06.

De endringer som skolen har gjort i dokumentet Fagark vil etter Fylkesmannens mening sikre en tydelig oversikt over hvilke mål spesialundervisning skal ha, og vi forutsetter at dette dokumentet blir tatt i bruk ved utarbeiding av IOP fremover.

7) Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer?

Skolen må samordne IOP-en med planene for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens eller klassens plan.

Skolen organiserer spesialundervisningen i størst mulig grad sammen med klassen eller i en liten gruppe koblet til klassen. Det kom fram i intervju at det er faglærer som skriver fagarkene som utdyper målene i IOP og at det er faglærer som har det faglige ansvaret for opplæringen. Alle ledere og lærere vi intervjuet var kjent med praksisen.

Fylkesmannen finner derfor at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Skolens arbeid med opplæring i fag

Fylkesmannen finner ikke grunnlag for pålegg.

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

(14)

14

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en

innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

(15)

15

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Ledergruppen sa i intervju at skolen får gode tilbakemeldinger på elevundersøkelser om vurdering, bortsett fra på spørsmålene om egenvurdering. Skolen har hatt få klager på standpunktkarakter de siste 6-7 årene. (7 klager i 2015, 4 året før). Ledergruppen antar at det skyldes at elevene vet hvilken karakter de får på forhånd.

Det kom fram i intervju at skolen startet med skriftliggjøring av tilbakemeldingene ca. i 2009. Da ble også to tilbakemeldingsdager innført. Begge disse tiltakene er blitt

videreført fordi alle så effekten av dem.

Skolen bruker It`s learning både til informasjon om kompetansemål og til å gi tilbakemeldinger til elevene om utvikling av deres kompetanse. Det går fram av dokumenter at tilbakemeldingene til elevene skal være faglig konkrete, og dette bekreftes i intervju. Tilbakemeldingene er delt i mestringspunkter og vekstpunkter, og det skal gis 1-3 av hver. Personalet har fått skolering og veiledning i å skrive

mestringspunkter og vekstpunkter slik at elevene forstår dem. Det fremkommer i intervju at dette oppleves som en rutine, noe som skal gjøres, og at det forventes av dem.

Det går fram av skolens kalender at det gjennomføres oppstartsamtale med alle elever på vg1. I intervju kom det fram at erfaringene med disse samtalene er så gode at tilsvarende samtaler også er innført på vg2 og vg3. Det er kontaktlærer som

gjennomfører disse samtalene. De er forberedt ved at elevene har fylt ut et skjema på forhånd.

Det er definert i dokumenter og det blir presisert i møter at lærere ved Hønefoss videregående skole skal informere elevene om kompetansemål, og hva det legges vekt på i vurdering av kompetanse. I intervju ble det beskrevet hvordan lærere ved starten av skoleåret, ved starten av et kapitel eller nytt tema gjennomgår kompetansemålene og kriterier for vurdering. Kompetansemålene finnes alltid i fagrommet på It`s learning. I tillegg finnes de enten ved oppslag i klasserommet, på tavla eller på oppgavene. Det kom eksempler på hvordan lærere arbeider prosessorientert med elevene.

Det kom fram i intervju at etter en prøve eller oppgave er det et krav om at det skal legges inn vekstpunkter i It`s learning. Elevene er dermed kjent med denne måten å bli vurdert på. Alle resultater skal registres i vurderingsboka.

Det ble sagt at det kan variere fra fag til fag hvor mye elevene trekkes inn i

egenvurdering. Det ble også sagt at egenvurdering kan være litt enklere i praktiske fag i forhold til fellesfag. Skolen erkjenner at den har slitt litt mer med å finne gode opplegg for egenvurdering i fellesfagene. Det kom fram i intervju at skolen prøver ut forskjellige metoder når det gjelder egenvurdering. Det ble også sagt i intervju at det er en jobb å gjøre med å få elevene til å forstå hva en egenvurdering er og hvordan det skal gjøres.

(16)

16

Det fremgår av skolens kalender/årsplan at det gjennomføres felles tilbakemeldingsdager ved halvårsvurdering til jul. I intervju ble opplegget som skolen har hatt i 4-5 år,

nærmere beskrevet: Tilretteleggingsleder lager et felles oppsett for skolens 600 elever og 120 lærere over to dager. Lærernes timeplan er oppløst for at alle lærere skal få snakket med alle sine elever, og det er satt opp rom for alle lærere. Dette tiltaket har blitt

evaluert og vil bli videreført fordi effekten oppfattes å være god. Lærerne har også en fagsamtale med hver elev i forkant av sommerferien. Det ble sagt i intervjuene at det er et krav om at elevens egenvurdering er et viktig punkt på tilbakemeldingsdagen, og at elevene skal lage egne mestrings- og vekstpunkter. Faglærere skal dokumentere at fagsamtalen er gjennomført i ITL og skal føre inn vekstpunkter og mestringspunkter.

Det fremkom i intervju at i tillegg til samtalene over, som er rene fagsamtaler og gjennomføres av faglærer, så har kontaktlærer elevsamtaler med sine elever. Her er temaene mer helheten: skolemiljø, tilstedeværelse og hvordan det ligger an i alle fag.

Elevsamtalen er en oppfølgning av startsamtalen.

Det kom fram i intervju at noen lærere er spesielt flinke til å skille vurderingsarbeidet og karakteren. Karakteren skal være ett sluttprodukt.

Skolen har etter tilsynet endret dokumentene: Tilbakemeldingsdager og

halvårsvurdering, IKT-forventninger til HOVS – lærere, Skolens arbeid med opplæring i fag og pedagogisk plattform. Det er nå tatt med formuleringer som: «…involvere eleven i hele læreprosessen», «…slik at elevene forstår læreplanmålene ….. de blir vurdert etter og blir involvert i eget læringsarbeid», « …på en slik måte at elvene får vurdere egen kompetanse og faglig utvikling». I forbindelse med tilbakemeldingsdagen skal faglærere legge spørsmål på It`s learning for at elevene skal kunne reflektere over egen læring og kompetanse.

Det kom fram i intervju at skolen følger Buskerud fylkeskommunes rutine når det gjelder årsrapport for elever som har IOP. Krav om innlevering av rapporter står på årsplanen og kontaktlærerhjulet. Fylkesmannen har fått tilsendt tre elevmapper. Alle mappene inneholder sakkyndig utredning, vedtak og IOP.

Innen fristen for tilbakemelding har skolen sendt inn dokumentet Pedagogisk årsrapport.

Der går det fram at det i alle fagene eleven har IOP i skal foreligge en fagvurdering og at disse er en den pedagogiske årsrapporten.

8) Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/ mål i IOP som opplæringen er knyttet til?

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæring. Det betyr at elevene uavhengig av årstrinn skal informeres og veileders om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene.

Det er Fylkesmannens inntrykk at undervisningspersonalet tar utgangspunkt i

kompetansemålene i LK06 når undervisningen skal planlegges og gjennomføres. Videre

(17)

17

kommer det fram at undervisningspersonalet på bakgrunn av kompetansemålene utarbeider læringsmål når det er nødvendig for å skape forståelige mål for elevene.

Fylkesmannen mener at dette er nødvendig og riktig praksis. Det er videre

Fylkesmannens inntrykk at undervisningspersonalet presenterer og veileder elevene i målene både gjennom fagsidene, men også i løpet av undervisningstimene.

Fylkesmannen erfarer at elever med enkeltvedtak er gjort kjent med sine læringsmål gjennom IOP.

På bakgrunn av en totalvurdering finner derfor Fylkesmannen at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/IOP som opplæringen er knyttet til.

9) Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget?

Lærerne skal veilede og gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen deres.

Det er Fylkesmannens oppfatning at skolen har arbeidet grundig med vurdering i tilknytning til satsningen: "Vurdering for læring", herunder jobbet med kriterier, underveisvurdering og egenvurdering.

Fylkesmannen har fått tilsendt de planene som brukes i de fagene tilsynet omfatter.

Skolen har gjennom disse dokumentene vist at det er formulert hva som vektlegges i faget og hva som skal til for at elevene skal oppnå de ulike gradene av måloppnåelse.

Det er likevel stor forskjell mellom fagene. Noe som kan forklares i at fagene er ulike og krever ulik tilnærming.

Etter en totalvurdering er det Fylkesmannens inntrykk at lærerne i de nevnte fagene veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

10) Gir lærerne elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene?

Underveisvurdering er et redskap i læringsprosessen og skal gi lærerne grunnlag for å tilpasse opplæringen og elevene må få mulighet til å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Eleven må derfor få tilbakemelding på hva hun eller han mester i faget, ut i fra de ulike kompetansemålene i læreplan for fag.

Hønefoss videregående skole har sendt inn eksempler på hvordan faglærere gir underveisvurdering. Eksemplene, særlig fra de to praktiske fagene, viser

tilbakemeldinger som både gir eleven svært god informasjon om faglig status og gir råd om det videre arbeidet. Fylkesmannen vurderer at også eksemplene fra matematikk gir gode nok tilbakemeldinger til elevene.

På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen at lærerne i tilstrekkelig grad gir eleven tilbakemelding på hva de mestrer i faget.

11) Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for øke sin kompetanse i faget?

I tillegg til å gi uttrykk for oppnådd kompetanse, skal underveisvurdering gi eleven tydelig informasjon om faglig utvikling og hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse i faget.

(18)

18

Fylkesmannen har inntrykk av at det i undervisningen blir gitt råd om hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Grundig skolering og tett samarbeid mellom lærere bidrar til så lik praksis som mulig.

Fylkesmannen mener at de eksemplene vi har sett på og råd elevene har fått i de fagene tilsynet dreier seg om, er konkrete nok til at de kan hjelpe elevene med å øke sin

kompetanse i faget.

På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen at lærerne veileder elevene godt nok på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget.

12) Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får:

a) Vurdere eget arbeid?

b) Vurdere egen kompetanse?

c) Vurdere egen faglig utvikling?

Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utvikling av læringsstrategier og kritisk tenkning. Elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling.

Fylkesmannen har fått forelagt dokumentasjon som viser at elevene blir involvert i eget læringsarbeid i forbindelse med fagsamtaler, halvårsvurderinger og gjennom

egenvurderingsskjema i etterkant av ukeprøver og prosjekter. Det er stor forskjell på involveringsgraden i fagene. Det ble sagt i intervju at dette skyldes fagenes egenart.

Skolen har stor fokus på dette temaet, og er i en utviklingsprosess. Likevel er dette en rettighet som elevene har i alle fag. Å involvere elevene i eget arbeid er en prosess som elevene må ha opplæring i.

Fylkesmannen fant under tilsynet at det ikke var sannsynliggjort at skolen i tilstrekkelig grad sørget for å involvere elevene i eget læringsarbeid i alle fag. De endringene som skolene har gjort i viktige dokumenter presiserer den forpliktelsen den enkelte faglærer har på dette området. Fylkesmannen forutsetter at praksis er blitt endret i tråd med dokumentene.

13) Får elevene fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring a) halvårsvurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden i alle fag?

b) på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet?

Elevene har rett til halvårsvurdering i fagene som en del av undervisningen.

Skolen gjennomfører halvårsvurdering i forbindelse med fagsamtalene. De er organisert halvveis i undervisningsåret samlet for alle elever over to dager. Ved avslutningen av undervisningsåret gir alle faglærere tilbakemelding til alle sine elever selv om dette ikke er organisert felles.

Fylkesmannen finner at Hønefoss videregående skolen gir elevene halvårsvurdering uten karakter både midt i opplæringsperioden i alle fag og ved avslutningen av opplæringsåret for fag som ikke avsluttes.

(19)

19

14. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte i som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen:

a) gir informasjon om elevens kompetanse i fagene?

b) gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin?

Alle elever (både med og uten IOP) har rett til halvårsvurdering i fagene som en del av undervisningen. Skolen skal sørge for å ha en innarbeidet fremgangsmåte for

utarbeidelsen av halvårsvurderinger. Det er rektor som skal sørge for at lærerne gjennomfører halvårsvurderingene.

Kravene som skolens ledelse har satt på dette området fremkommer i flere av skolens dokumenter, og det er Fylkesmannens oppfatning at kravene er kjent i organisasjonen.

Det er skolens ledelse som setter opp tidsfrister og som informerer om form og innhold på ulike møtearenaer.

I de elevmappene som Fylkesmannen har fått utskrift av går det etter Fylkesmannens vurdering fram at elevene ved Hønefoss videregående skole får informasjon om sin utvikling av kompetanse i faget og de får veiledningen om hvordan de kan øke kompetansen sin.

Fylkesmannen finner derfor at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at elevene både får informasjon om sin kompetanse og får veiledning i å øke sin

kompetanse.

15) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en?

Det skal utarbeides årsrapport for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

Det skal foreligge en innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelse av årsrapporter som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP.

Når det gjelder årsrapporten så følger skolen Buskerud fylkeskommunes rutiner der det står at det skal utarbeides årsrapport for alle elever med spesialundervisning. Det fremkommer også av rutinen hvem som er ansvarlig for å skrive årsrapportene og når den skal utarbeides. Det kommer også frem at årsrapporten er en evaluering av IOP-en og målene som er satt i den. Det fremkommer i intervju at de som er ansvarlig for å evaluere IOP og utarbeide årsrapporten er kjent med sitt ansvar.

Det er bare en elev som har vedtak om spesialundervisning i de fagene tilsynet omhandler. Fylkesmannen ba derfor om å få tilsendt to elevmapper i andre fag.

Fylkesmannen ser at de pedagogiske rapportene fra skolen inneholder en kort vurdering om tiltakene i IOP har hatt effekt og hvordan arbeidet bør legges opp videre. Det kom fram i intervju at også elever som har spesialundervisning får elevsamtaler, og at mestringspunkter og vekstpunkter lagt på It`s learning. Fylkesmannen har derfor fått tilsendt eksempler på slike vurderinger. Elever med IOP har rett til en årsrapport som i tillegg til en vurdering om tiltakene i IOP har hatt effekt og hvordan arbeidet bør legges opp videre, også skal inneholde en vurdering av elevens kompetanse.

I foreløpig tilsynsrapport konkluderte Fylkesmannen med at skolen måtte endre sin praksis, og sikre at årsrapporten også inneholder en vurdering av elevens av

kompetanse. Fylkesmannen har fått tilsendt dokumentet Pedagogisk årsrapport. Der går det fram at det i alle fagene eleven har IOP i skal foreligge en fagvurdering og at disse er

(20)

20

en den pedagogiske årsrapporten. Fylkesmannen forutsetter at med fagvurdering mener skolen en beskrivelse av elevens kompetanse i faget, og at den nye praksisen er

iverksatt.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

(21)

21

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

På Hønefoss videregående skole gjennomfører kontaktlærer startsamtale med alle elever og foresatte med utgangspunkt i et spørreskjema de har fått på forhånd. Kontaktlærer får mye informasjon om elevene gjennom disse møtene. Fra skoleåret 2015/16 er det også innført at det gjennomføres en tilsvarende samtale ved starten av vg2 og vg3.

Plikten til å melde fra til ledelsen om elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen blir gjennomgått med alle lærere ved starten av hvert skoleår.

Skolen har obligatoriske kartleggingsprøver i lesing, engelsk og matematikk veldig tidlig etter skolestart. Disse kan avdekke elever med store vansker. Resultatene gjennomgås i ledergruppen.

I intervju ble det sagt at faglærere og kontaktlærerne er flinke til å oppdage om elever har utfordringer. Veien til områdeleder og til tilretteleggingsleder er kort. Det fremkom under tilsynet at skolen oppdager stadig noen elever med utfordringer som ikke var kjent fra før.

På teammøtene diskuteres hvilke tiltak som kan settes i verk for å hjelpe elevene både faglig og sosialt. Hvis disse tiltakene ikke hjelper vil elevens utfordringer bli diskutert med tilretteleggingsleder. Det kom fram i intervju at eleven meldes for utredning hos PPOT etter avtale med foreldrene. Det varierer hvor lang tid det tar fra melding til PPOT til sakkyndigvurdering, noe på grunn av PPOT,og noe på grunn av foresatte. Det kom fram i intervju at det er snakk om uker og ikke måneder.

Spesialundervisningen organiseres så fleksibelt at også ordinære elever kan inngå i det opplegget skolen bruker. Elever som oppdages kan da starte i opplegg før

sakkyndigvurdering er ferdig. Det ble sagt at dette regnes som tilpasset opplæring. Det ble også sagt at skolen heller bruker mer resurser inn i klassen enn å ta eleven ut.

Under tilsynet kom det frem at elevene får halvårsvurdering basert på fagarkene.

Fagarkene er et tillegg til IOP og gir mer detaljert informasjon om elevens mål. Hver faglærer legger den skriftlige vurderingen inn i ITL. Kontaktlærer lager årsrapporten som dreier seg mer om elevens helhetlige utvikling. Dette gjøres en gang i året og eleven får tilgang til det.

14) Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

En del av underveisvurderingen innebærer å vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom underveisvurderingen kan lærere avdekke at det er behov for tilpasset opplæring.

(22)

22

Ansvarsfordelingen på dette området er klart definert i dokumenter og i intervjuene kom det fram at både ledere og lærere er kjent med sitt ansvar på området og gjennomfører det i praksis.

Det er Fylkesmannens inntrykk at lærerne ved Hønefoss videregående skole systematisk vurderer om alle elevene har tilstrekkelig utbytte av opplæringen.

15) Sikrer fremgangsmåten at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av:

a) arbeidsmåter?

b) vurderingspraksis?

c) læringsmiljøet?

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Før det blir aktuelt å gi en elev som har vansker med å følge den ordinære opplæringen spesialundervisning, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasset opplæring. Skolen må da se på om de skal endre vurderingspraksis, arbeidsmåter eller om det må foretas endringer i læringsmiljø.

Det er Fylkesmannens inntrykk at Hønefoss videregående skole svært raskt vurderer hvordan den kan iverksette tiltak som gjelder arbeidsmåter, vurderingsmåter og læringsmiljøet dersom de oppdaget at elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

16) Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

I de tilfeller skolen mistenker at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, plikter skolen som nevnt å vurdere om den kan gjøre endringer eller sette inn tiltak innenfor den ordinære opplæringen. Når læreren mener at eleven til tross for tilpasninger ikke vil kunne få tilfredsstillende utbytte plikter læreren å melde fra til rektor og rektor skal be PPT vurdere elevens behov for spesialundervisning.

Det er Fylkesmannens oppfatning at det er en etablert praksis at lærere kommer med bekymringsmelding til avdelingsleder som følger opp. Det settes i verk tiltak på skolen, drøftes med PPOT og eventuelt meldes til PPOT for videre utredning.

Det er Fylkesmannens inntrykk at Hønefoss videregående skole svært raskt iverksetter faglige tiltak innenfor rammen av tilpasset opplæring.

17) Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for

a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning?

b) at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor?

Læreren har plikt til å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og sørge for at den enkelte får tilpasset opplæring. Dersom lærer vurderer at en elevs vansker ikke kan avhjelpes innenfor den ordinære opplæringen, plikter læreren å melde fra til rektor om et mulig behov for spesialundervisning. Når rektor har fått meldingen om mulig behov for spesialundervisning, skal dette følges opp så raskt som mulig.

Etter Fylkesmannens vurdering er undervisningspersonalet på Hønefoss videregående skole kjent med plikten til å melde i fra til rektor, og videre er rektor kjent med sitt ansvar for å sette i gang nødvendige undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning.

(23)

23 5.4 Fylkesmannens konklusjon

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.

For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 3-12. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Fylkeskommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører

kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 3-12. Dette for å vurdere om eleven har

tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

Det kom fram i intervju at Hønefoss videregående skole har en innføringsklasse. Dette tilbudet går ikke av retten til videregående opplæring, og elevene må søke opptak.

Elevene som går der får ikke karakterer.

Disse elevene er minoritetsspråklige og har behov for faglig påfyll før de søker vg1. De får 12 timer norsk i uka, men får også opplæring i andre fag.

Det ble sagt at det gjennomføres kartleggingsprøve blant elevene på vg1 rett etter skolestart på høsten. Noen elever blir flyttet over til innføringsklassen innen 1. november som er fristen for retten.

Innføringsklassen er grunnen til at Hønefoss videregående skole ikke har elever med særskilt språkopplæring.

(24)

24 6.3 Fylkesmannens vurderinger

18) Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk?

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen.

Elevenes ferdigheter skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.

På Hønefoss videregående skole gjennomføres det obligatorisk kartleggingsprøve i lesing på begynnelsen av vg1. Hensikten er å finne de elevene som ikke klarer å følge ordinær opplæring.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av det nevnte at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk.

19) Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skolen rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring?

Elever som har behov for særskilt språkopplæring i norsk kan også ha behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en rutine som sikrer at når den vurdere om en elev trenger særskilt språkopplæring i norsk, skal den også ta stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring, tospråklig

fagopplæring eller begge deler for å følge opplæringen.

Det er ingen elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring på Hønefoss videregående skole. Elever med et slikt behov får et tilbud ved innføringsklassen.

Hønefoss videregående skole har sendt inn rutinen til Buskerud fylkeskommune, og er dermed kjent med retten disse elevene har til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

20) Blir elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen?

Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskilt språkopplæring har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge ordinær opplæring i skolen.

Det er ingen elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring på Hønefoss videregående skole. Elever med et slikt behov får et tilbud ved innføringsklassen.

6.4 Fylkesmannens konklusjon

(25)

25

7. Forhåndsvarsel om pålegg om retting

Fylkesmannen i Buskerud har på bakgrunn av innsendt dokumentasjon og intervjuene konkludert med at vi ikke finner grunnlag for å gi pålegg og avslutter herved tilsynet.

Anbefaling

Fylkesmannen anbefalte skoleeier i foreløpig tilsynsrapport å vurdere om dagens skjema for IOP og veiledning for utfylling er egnet til å sikre at elever med spesialundervisning får sin rett oppfylt. Buskerud fylkeskommune har i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport skrevet at de vil følge Fylkesmannens anbefaling.

(26)

26

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

1. Organisasjonskart

2. Beskrivelse av ansvarsområder og arbeidsoppgaver i organisasjonen 3. Pedagogisk plattform

4. Skolens satsningsområder skoleåret 2015- 2016 5. PULS

6. Årsplan (google kalender) 2015/2016 7. Møteplan for onsdager 2015 - 16 8. Årshjul for kontaktlærere 15/16 9. Ikt skoleåret 2015 – 16

10. Plan for kompetanseutvikling skoleåret 2015-2016 11. Teamoversikt

12. Mål og mandat for teamarbeidet 13. Sjekkliste for teamene

14. Oppgaver for kontaktlærer og basisgrupper 15. Informasjon om læremidler og IKT

16. Halvårsvurdering med karakter 2015/16, møter, frister, kunngjøring 17. Gjennomføring av halvårsvurdreing januar 2016

18. Skjema for startsamtale august 2015, vg1 19. Skjema for samalet august 2015, vg2 og vg3 20. Organisering av startsamtaler

21. Tidspunkt for elevinformasjon 22. Årshjul for tilretteleggingsleder 23. Individuell opplæringsplan

24. Matrise sakkyndig vurdering og enkeltvedtak 25. Kartleggingsprøve engelsk vg1

26. Kartlegging lesing vg1 27. Test i matematikk 28. Språkkartlegging 0AOA

29. Rutinebeskrivelse for særskilt norskopplæring for språklige minoriteter - BFK

30. Dokumentasjon fra fagene matematikk, råvarer og produksjon og produksjon.

a. Undervisningsplan, arbeidsplaner, vurderingskriterier, lekseplan, kjenntegn på maloppnåelse

b. Elevmapper med eksempler på oppgaver og faglige tilbakemeldinger fra faglærere

31. Elevmapper spesialundervisning

(27)

27

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 31.mars og 1.april 2016 Det ble avholdt intervjuer med:

Elever Ledelsen

 Rektor Olav Bråten

 Kvalitetsleder Torunn Mathisen

 Tilretteleggingsleder Knut Olav Andersen

 Leder Fellesfag Torgrim Rian

 Leder Rm Live M Mugaas

 Leder IU Kjellrun Bø Johansson Faglærere matematikk vg3 Påbygg

 Roar Jegtvolden

 Olav Høgset

 Ole Henrik Kjelstad

Faglærere råvare og produksjon vg2 Kokk og servitør

 Bjørn Ove Mikkelsen

 Elin Rørholt

Faglærere produksjon ved vg2 Interiør og utstillingsdesign.

 Ingrid Sørensen

 Thor Uglum

(28)

28