Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen TILSYNSRAPPORT

(1)

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med

elevenes utbytte av opplæringen

Akershus fylkeskommune Sørumsand videregående skole

20. januar 2016

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 5

2. Om tilsynet med Akershus fylkeskommune – Sørumsand vgs. ... 6

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 6

2.2 Tema for tilsynet... 6

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 7

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 9

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...19

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...27

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...31

7. Frist for retting av lovbrudd ...33

8. Kommunens frist til å rette ...35

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...36

(3)

3

Sammendrag

Tema og formål

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn:

 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

 Forvaltningskompetanse

 Skolebasert vurdering

Tema for tilsynet på Sørumsand videregående skole er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hovedpunkter er:

• Skolens arbeid med opplæringen i fag

• Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

• Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

• Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Gjennomføring

Fylkesmannen åpnet 25. juni 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av

opplæringen ved Sørumsand videregående skole. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, herunder rektors og utvalgte læreres egenvurderinger som vi ba om i tilsynsvarselet. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant elever i utvalgte klasser på Vg2 og Vg3, se kapittel 2.3.

Fylkesmannen har i tillegg gjennomgått seks elevmapper.

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 20. og 27. oktober 2015.

Forhåndsvarsel og foreløpig rapport ble sendt Akershus fylkeskommune og Sørumsand

videregående i brev av 19. november 2015, og Fylkesmannen avholdt sluttmøte 24. november 2015. Akershus fylkeskommune har gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport i brev av 14. desember 2015.

Avdekkede lovbrudd

Fylkesmannen har i kapitlene 3 og 4 konstatert lovbrudd, og følgende pålegg kan bli aktuelle å vedta:

Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. kapittel 3 Akershus fylkeskommune må se til at:

 Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse

 Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle de individuelle opplæringsmålene i IOP

 Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjør eventuelle avvik fra LK06

(4)

4

Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. kapittel 4 Akershus fylkeskommune må se til at:

 Elevene får halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet

 Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i

halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse i fagene, samt gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin

 Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en

Status på rapporten og veien videre

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 22. april 2016. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil

Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven

§ 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Fylkesmannen gjør oppmerksom på at våre konklusjoner bygger på det konkrete kildematerialet som foreligger, og tar bare utgangspunkt i status på det tidspunktet tilsynsrapporten er datert.

Tilsynsrapporten er avgrenset til tilsynstemaet, og er ikke noen uttømmende tilstandsvurdering av skolens øvrige virksomhet.

(5)

5

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 25. juni 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Sørumsand videregående skole – Akershus fylkeskommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn:

 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler)

 Forvaltningskompetanse

 Skolebasert vurdering

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er Akershus fylkeskommune som har det overordnede ansvaret for at kravene i

opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 22. april 2016. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil

Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven

§ 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

1.1 Sørumsand videregående skole

Sørumsand videregående skole hadde i følge skolens hjemmesider 571 elevplasser skoleåret 2014-2015. Skolen har elever fordelt på syv ulike utdanningsprogram, hvorav fem av utdanningsprogrammene har tilrettelagt opplæring. Skolen har tilbudt

studiespesialisering de to siste skoleårene. Skoleåret 2015-2016 er det første året den tilbyr studiespesialisering på Vg3 med to klasser.

1.2 Lesehjelp til tilsynsrapporten

Rapporten har ett kapittel for hvert hovedområde for tilsynet:

 Kapittel 3: Om skolens arbeid med opplæringen i fag

 Kapittel 4: Om underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen

 Kapittel 5: Om underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Kapittel 6: Om vurdering av behov for særskilt språkopplæring

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(6)

6 Kapitlene 3 -6 er delt inn på følgende måte:

 Rettslig krav

 Fylkesmannens undersøkelser

 Fylkesmannens vurderinger

 Fylkesmannens konklusjon

Dersom Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, fremkommer dette som korreksjonspunkt. I rapportens kapittel 7 «Frist for retting av lovbrudd» er det en

oppsummering av alle korreksjonspunkter i tilsynsrapporten.

Fylkesmannen har benyttet enkelte forkortelser i denne tilsynsrapporten:

 LK06: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06)

 IOP: Individuell opplæringsplan

 EVS: Egenvurderingsskjemaer

 ITL: Den digitale læringsplattformen It´s learning

 PV: Personlig veileder (kontaktlærer)

2. Om tilsynet med Akershus fylkeskommune – Sørumsand vgs.

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf.

kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet; skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet er

 skolens arbeid med opplæringen i fag

 underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

(7)

7

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Fylkesmannen åpnet 26. juni 2015 tilsynet ved Sørumsand videregående skole – Akershus fylkeskommune. Skolen/fylkeskommunen ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c. Tilsynet har til nå inneholdt følgende aktiviteter:

 Dokumentasjon fra Akershus fylkeskommune/Sørumsand vgs., mottatt 5. oktober 2015

 Åpningsmøte og intervjuer med rektor og utvalgte lærere på Sørumsand videregående skole, 20. oktober 2015

 Gjennomgang av utvalgte elevmapper, 27. oktober 2015

 Varsel om pålegg og foreløpig tilsynsrapport, datert 18. november 2015

 Sluttmøte 24. november 2015

 Frist for tilbakemelding på varsel om pålegg og foreløpig rapport, 14. desember 2015

 Akershus fylkeskommune har gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport i brev av 14. desember 2015.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, se vedlegg.

Egenvurderingsskjemaer, intervjuer, dokumentasjon og elevmapper

Dette tilsynet har benyttet egenvurderingsskjemaer som informasjonsgrunnlag.

Egenvurderingen er gjort av skolens ledelse og utvalgte lærergrupper. Skolens egenvurdering skal gi informasjon til Fylkesmannen om tilstanden på tilsynsområdet. I tillegg har

egenvurderingen til hensikt å sette i gang prosesser på skolen og i kommunen knyttet til arbeidet med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen.

I egenvurderingsskjemaene er det vist til skriftlig dokumentasjon som skal underbygge

svarene. Denne dokumentasjonen er gjennomgått av Fylkesmannen. Egenvurderingsskjemaer ble fylt ut av skolens ledelse og av lærere i norsk og elektrofag. Rektor og utvalgte lærere, herunder sosialpedagogisk rådgiver og studieledere, ble intervjuet.

Når egenvurderingsskjemaene heretter omtales i denne tilsynsrapporten, har Fylkesmannen benyttet forkortelsen EVS.

Fylkesmannen har gjennomgått seks elevmapper.

Spørreundersøkelse

I et tilsyn med stor vekt på organisering av opplæringen og underveisvurdering er det viktig å få med erfaringene fra elever. Fylkesmannen i Oslo og Akershus valgte i dette tilsynet derfor å gjennomføre en spørreundersøkelse blant elever i utvalgte klasser ved Sørumsand

videregående skole. På denne måten blir «stemmene» fra langt flere elever hørt enn det som er normalt gjennom de intervjuer som vanligvis avholdes i et tilsyn.

Fylkesmannen benyttet et spørreskjema med åtte spørsmål (se tabell neste side), hvor elever skulle krysse av for JA eller NEI.

(8)

8

For å sikre best mulig representativitet ba Fylkesmannen om at Sørumsand videregående skole delte ut spørreskjemaet til hele klasser, og slik at fagene ble fordelt på ulike trinn og

utdanningsprogram, med ett fag pr. klasse pr. trinn.

Vi valgte alle elevene som fulgte norsk på studiespesialisering Vg3, norsk på medier og

kommunikasjon Vg3 og elenergisystemer på Vg2. Elevene svarte ut ifra læreren de hadde hatt i faget forrige skoleår. Dette fordi spørreundersøkelsen ble gjennomført midtveis i et skoleår.

Fylkesmannen presiserte at å svare på spørreundersøkelsen var frivillig. Totalt 78 elever har besvart spørreundersøkelsen. Fylkesmannen vil benytte anledningen til å takke elever for deltakelse i undersøkelsen. Vi vil også takke ledelse og lærere ved Sørumsand videregående skole for bistand i gjennomføringen.

Fylkesmannen har brukt elevsvarene som et viktig grunnlag i vår vurdering av om skolen følger de aktuelle bestemmelsene som spørreundersøkelsen omhandler.

I tabellen nedenfor følger en kortfattet oppsummering av spørreundersøkelsen, med de spørsmålene som ble stilt:

Spørsmål Ja Nei Blank Totalt

1. Forklarer læreren hva som er målene i faget, slik at du forstår hva du skal

lære? 68 5 5 78

2. Får du vite hva læreren legger vekt på når arbeidet ditt i faget blir

vurdert? 67 7 4 78

3. Forteller læreren deg underveis i opplæringen hva du får til i faget? 58 12 8 78 4. Snakker læreren med deg underveis i opplæringen om hva du må gjøre

for å bli bedre i faget? 57 16 5 78

5. Får du være med og vurdere arbeidet ditt i faget, for eksempel hvordan

du har gjort det i en oppgave, en framføring eller et prosjekt? 52 20 6 78 6. Får du være med og vurdere hvordan du utvikler deg i faget gjennom

skoleåret? 45 27 6 78

7. Forteller læreren deg i denne samtalen hva du får til i faget? 66 8 4 78 8. Snakker læreren med deg i denne samtalen om hva du bør gjøre for å bli

bedre i faget? 58 13 7 78

(9)

9

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

Rettslig krav

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Rektor skal sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1.

Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf.

opplæringsloven § 2-3.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen, og for noen fag i videregående skole, er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget gjennom opplæringsløpet.

Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Fylkesmannens undersøkelser

Rektor har i EVS oppgitt at opplæringen i alle fag tar utgangspunkt i årsplaner, periodeplaner og ukeplaner som bygger på de nasjonale kompetansemålene.

I EVS opplyser rektor videre at måten skolen er organisert på, sikrer at opplæringen følger alle kompetansemålene i alle fag. Mye av det pedagogiske ansvaret er delegert til studielederne. Det er ukentlige møter mellom rektor, opplæringsleder og studieledere.

Videre skriver rektor i EVS at det er fastsatt tidspunkter på lærernes timeplan til fagteam, trinnmøter og klasselærermøter hvor det arbeides med planer og mål for opplæringen. Det settes også av tid på plandager til arbeid med årsplaner.

For elever med IOP, opplyser rektor i EVS at sosialpedagogisk rådgiver utarbeider IOP sammen med elevenes faglærere og PV.

Lærerne bekrefter i EVS rektors beskrivelse som er gjengitt over, og opplyser at årsplaner og periodeplaner er viktige temaer på teammøter. De opplyser også at det legges detaljerte periodeplaner med tilhørende kompetansemål og beskrivelser av eventuelle vurderingskriterier i alle fag i fagrommene i ITL. Både studieledere og rektor har tilgang til disse planene i ITL.

Lærerne skriver også i sine EVS-er at skolevandring er med på å sikre at opplæringen knyttes til kompetansemålene i alle fag, og at det etter skolevandringene er veiledende samtaler.

Fylkesmannen har fått tilsendt dokumentene som både rektor og lærerne viser til i sine EVS- er. Dokumentet «Funksjonsbeskrivelse» inneholder blant annet stillingsinstrukser for både

(10)

10

faglærere og studieledere. I stillingsinstruksen til faglærer heter det at de skal sikre opplæring og måloppnåelse i alle sine fag. I tillegg er det fastsatt i dokumentet «Vi får det til – tettere på» at faglærerne skal kvalitetssikre årsplanene i det enkelte faget. Studielederne har i følge instruksen ansvar for at fagteamene utarbeider egne planer, halvårsplaner, periodeplaner m.m. Skolen har utarbeidet en felles «Oppgavemal» som alle faglærere skal fylle ut når de lager ulike undervisningsopplegg. Fylkesmannen har mottatt flere eksempler på utfylte årsplaner og periodeoppgaver/planer.

I stillingsinstruksene nevnt over heter det også at faglærerne skal utarbeide IOP og årsrapport for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning for sine fag. PV har ansvar for at IOP blir skrevet og iverksatt innen angitte frister, og studieleder skal følge opp arbeidet med både IOP og årsrapporter.

I intervjuer opplyser både lærere og studieledere at årsplaner med nedbrytning av læreplanmål lages på de enkelte fagteamene. Møtene i fagteamene blir ledet av studieleder. I intervjuene ble det også opplyst at ved ulike vurderingssituasjon blir det brukt en egen oppgavemal. I denne malen skal det fylles ut hvilke kompetansemål som er knyttet til opplegget og vurderingen. Studieledere har ansvar for å sjekke at det som står i oppgavemalene blir fulgt. Rektor og studieleder har tilgang til alle de utfylte planene i ITL.

Fylkesmannens vurderinger

Ett av dokumentene vi har mottatt er eksempel på en årsplan i norsk med tidsperioder for skoleåret 2015/2016. Dokumentet inneholder en oversikt over når opplæringen skal knyttes til de ulike kompetansemålene. Hovedområdene og kompetansemålene i den innsendte

norskplanen, er identiske med læreplanen som har læreplankode NOR1-04. Lærerne skriver i sin EVS at «årsplan i norsk dekker systematisk samtlige kompetansemål i læreplanen» og viser til den innsendte årsplanen.

Læreplanen NOR1-04 er imidlertid ikke en gjeldende læreplan. Denne læreplanen var gjeldende fra 1. august 2010 til 31. juli 2013. Etter en revisjon av læreplanen i norsk ble denne læreplanen erstattet av «Læreplan i norsk (NOR1-05)». Den nye læreplanen har vært gjeldende fra 1. august 2013.

Videre har Fylkesmannen mottatt flere eksempler på norskoppgaver som inneholder både kompetansemål og vurderingskriterier. Kompetansemålene i disse oppgavene er også hentet fra læreplanen NOR1-04.

Senere i dette kapittelet følger en omtale av innholdet i elevmappene Fylkesmannen har gjennomgått. I en av disse mappene, Elevmappe 1, er det etter Fylkesmannens vurdering ikke et godt nok samsvar mellom innholdet i enkeltvedtaket og elevens IOP med hensyn til

omfanget av opplæringen. I enkeltvedtaket er det bestemt at eleven skal følge opplæringen knyttet til alle kompetansemålene i læreplanen. IOP-en inneholder imidlertid kun individuelle opplæringsmål knyttet til tre av fagene. Dette betyr at eleven ikke får en opplæring som er i tråd med det som er bestemt i enkeltvedtaket om spesialundervisning, og at det ikke framgår hvordan eleven skal få opplæring i de øvrige fagene. Dette viser at rektor ikke i tilstrekkelig grad sikrer at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene som IOP-en skal inneholde.

(11)

11

Innsendte dokumenter og opplysninger gitt i EVS og intervjuer viser at skolen har organisert arbeidet med lokale læreplaner/fagplaner på en slik måte at det er lagt til rette for at lærerne kan ha en felles forståelse av hvordan de skal knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Likevel viser ett av eksemplene over at det gjennomføres opplæring på skolen som ikke er knyttet til gjeldende læreplan. Det andre eksemplet viser at skolen ikke i tilstrekkelig grad sikrer at elever som har unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene får en opplæring som samlet dekker de individuelle målene som IOP-en skal inneholde.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med følgende:

På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at rektor ikke i tilstrekkelig grad sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget.

Skolen sikrer heller ikke at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. De rettslige kravene er ikke oppfylt.

Akershus fylkeskommunes tilbakemelding i brev av 14. desember 2015

Akershus fylkeskommune mener flere av Fylkesmannens konklusjoner om at de rettslige kravene ikke er oppfylt tar utgangspunkt i den samme feilen, nemlig at skolen har sendt inn eksempel på feil årsplan i norsk. Fylkeskommunen skriver i sin tilbakemelding at:

«Ved en inkurie var det i skolens dokumenter lagt ved eksempel på gammelt undervisningsopplegg, med oppgavetekst som inneholdt kompetansemål fra utgått læreplan i norsk, samt forslag til årsplan i faget med kompetansemål fra den samme læreplanen.»

Vedlegg til fylkeskommunens tilbakemelding viser skolens årsplan Vg3 i norsk og utskrifter av kompetansemål fra ITL.

Fylkeskommunen opplyser i sin tilbakemelding at all opplæring ved skolen er basert på gjeldende læreplaner. I følge tilbakemeldingene besluttet rektor høsten 2014 at alle lærere skulle bruke «Planleggeren» på ITL. I denne har elevene tilgang til

læringsaktiviteter, linker til lærestoff, fremtidsplan, kompetansemål og

vurderingskriterier. «Planleggeren» hentes opp i klasserommet i starten av hver time.

Studielederne har tilgang til alle sine læreres fag på ITL, og følger opp at alle lærere benytter «Planleggeren» som avtalt.

Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon

Fylkesmannen har, etter fylkeskommunens redegjørelse, fått tilgang til utvalgte fag på skolens ITL. Vedleggene i fylkeskommunens tilbakemelding, samt kompetansemålene vi har sett ligger på ITL, viser at skolens grunnlag for opplæringen i faget norsk er den gjeldende læreplanen.

Etter Fylkesmannens vurdering er det nå synliggjort at rektor både sikrer at

undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget, og at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget. Disse rettslige kravene er dermed oppfylt.

Når det gjelder spørsmålet om rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle individuelle opplæringsmål i IOP, kan ikke Fylkesmannen se at tilbakemeldingene fra fylkeskommunen inneholder opplysninger som gir grunn til å endre vurderingsgrunnlaget i den foreløpige tilsynsrapporten. Fylkesmannen opprettholder derfor konklusjonen fra foreløpig rapport om at dette rettslige kravet ikke er oppfylt.

(12)

12 Rettslig krav

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til a) mål for opplæringen og b) hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren

vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skriver i EVS at dokumentet «Oppgavemal» sikrer at elevene får kjennskap til både mål og hva det legges vekt på i vurderingen av elevenes kompetanse. Han viser også til skriftlige rutiner som skal sikre at alle faglærere informerer elevene om målene for opplæringen, og hva som vektlegges i vurderingen. Det er dokumentene «Vi får det til – tettere på» og

«Vurderingspraksis – skolens kvalitetspunkter» rektor viser til i denne sammenheng. Videre opplyser rektor at PV og faglærer skal samtale med den enkelte elev om både mål og vurderingskriterier.

I lærernes EVS blir det opplyst at hva som ligger i det enkelte kompetansemålet, blir gjennomgått ved starten på arbeid med et eller flere kompetansemål. Det blir også gitt informasjon om hvordan elevene skal vurderes i de ulike målene og til hvilke tidspunkt.

Dokumentet «Oppgavemal» inneholder både en rubrikk for utfylling av kompetansemål og for utfylling av vurderingskriterier på grad av måloppnåelse. Fylkesmannen har også mottatt eksempel på utfylt oppgavemal. Videre har vi mottatt eksempler på

periodeplaner som både opplyser om kompetansemål og vurderingskriterier. Skolen har også sendt inn rutinebeskrivelser av hvordan eleven skal få informasjon om mål for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen.

Lærerne opplyser i intervju at periodeplanene er tilgjengelig på ITL for alle elevene. I intervju med studielederne ble det opplyst at elevvurdering har vært eget tema på skolevandring på studiespesialisering og er tema på elektrofag nå. Hva elevene får vite om mål for opplæringen og hva de skal vurderes etter, er godt innarbeidet og synlig i de praktiske delene av elektrofaget.

Både svarene i EVS og i intervjuer viser at «Oppgavemal» er et sentralt virkemiddel for å sikre at elevene får kjennskap til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen av kompetansen deres. I et av intervjuene kom det fram at en lærer hadde fått kjennskap til oppgavemalen ved en ren tilfeldighet. Likevel er det Fylkesmannens vurdering at arbeidet med å videreutvikle og utfylle malen er en godt innarbeidet praksis ved skolen.

Fylkesmannen ser også at skolen har utarbeidet flere gode rutiner som skal sikre at elevenes rett til å få kjennskap til mål og vurderingskriterier blir oppfylt.

(13)

13

De vurderingskriteriene som skolen utarbeider i fagene, må være utformet på en slik måte at elevene forstår sammenhengen mellom kriteriene og kompetansemålene i læreplanene.

Utformingen av kriteriene må også være slik at de er knyttet opp mot læreplanens kompetansemål. Dette er en forutsetning for at elevene skal få oppfylt retten sin til å få kjennskap til hva det legges vekt på i vurderingen av den enkeltes fagkompetanse.

I den innsendte dokumentasjonen vi har mottatt, finnes det eksempler på

undervisningsopplegg hvor det i informasjonen til elevene er godt samsvar mellom vurderingskriteriene og kompetansemålene i læreplanen. I andre eksempler er det

Fylkesmannens vurdering at det er dårlig samsvar mellom vurderingskriterier og mål. Dels skyldes dette at kompetansemålene ikke er hentet fra gjeldende læreplan, som omtalt under det forrige rettslige kravet. Men også fordi det ikke er tydelig hvilke kompetansemål de ulike vurderingskriteriene er rettet mot.

Når Fylkesmannen skal kontrollere rektors oppfølging, må det gjøres en vurdering av om det er sannsynliggjort at rektor sikrer dette på en rimelig måte. Dersom det er store sprik mellom lærernes praksis kan dette indikere at rektors system ikke er tilfredsstillende. Eksempler på mangler, må vurderes opp mot hvor egnet systemet er til å fange opp og korrigere slike mangler. Fylkesmannen har ikke kunnet se at skolen har et godt nok system som fanger opp og korrigerer mangler som omtalt over.

På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at det ikke er sannsynliggjort at rektor i tilstrekkelig grad sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av deres kompetanse. Det rettslige kravet er ikke oppfylt.

Som tidligere nevnt viser Akershus fylkeskommune i sin tilbakemelding til skolens bruk av

«Planleggeren». Det blir opplyst at både læringsmål og vurderingskriterier er tilgjengelig for elevene i «Planleggeren» og at mål og kriterier blir gjennomgått i begynnelsen av hver time.

Fylkesmannen har i det rettslige kravet ovenfor konkludert med at skolen likevel følger gjeldende læreplaner. Dette, i tillegg til skolens bruk og innhold i «Planleggeren», gjør at det etter vår vurdering er synliggjort at rektor i tilstrekkelig grad sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen. Denne delen av det rettslige kravet er dermed oppfylt.

Vi kan imidlertid ikke se at fylkeskommunen har kommet med opplysninger som endrer vår vurdering og konklusjon i foreløpig tilsynsrapport om at rektor ikke i tilstrekkelig grad sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Fylkesmannen opprettholder derfor konklusjonen fra

foreløpig rapport om at dette rettslige kravet ikke er oppfylt.

Rettslig krav

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

(14)

14 Fylkesmannens undersøkelser

Rektor opplyser i EVS at det fylles ut IOP for alle elever som har fått vedtak om

spesialundervisning. Sosialpedagogisk rådgiver utarbeider IOP sammen med PV og faglærer for elever som følger den ordinære opplæringen. IOP for disse elevene kalles en organisatorisk IOP. For elever på tilrettelagt opplæring, utarbeider den enkelte faglærer IOP for den enkelte elev.

Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon som viser at skolen har skriftlige rutiner for hvem som skal utarbeide IOP-er, og til hvilke tidspunkter dette skal gjøres.

Fylkesmannen har i dette tilsynet lest et tilfeldig utvalg av elevmapper for elever med spesialundervisning. Vi har sett at skolen utarbeider IOP-er for elever som har vedtak om spesialundervisning. Det fremgår av IOP-ene hvilket tidsintervall de gjelder for.

På bakgrunn av informasjonen rektor oppgir i EVS og vår gjennomgang av elevmapper,

fastslår Fylkesmannen at Sørumsand videregående skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Tidsintervallet fremgår av IOP-en.

Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt.

Rettslig krav

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal

gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/fylkeskommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i

opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen, og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning.

Rektor svarer i EVS bekreftende på at det er samsvar mellom innholdet i IOP og enkeltvedtakene til elever som har spesialundervisning.

Fylkesmannen har gjennomgått totalt seks elevmapper. Disse blir omtalt som Elevmappe 1, 2, 3 osv. Alle enkeltvedtakene vi har gjennomgått er laget ut fra en felles mal hvor beskrivelsen av innhold, omfang og organisering av spesialundervisningen er framstilt i en tabell. For elever som skal ha avvik fra den ordinære læreplanen, er avvikene kategorisert i tre kolonner.

(15)

15

Forklaringen til hver av de tre kolonnene har følgende beskrivelse:

1. Avvik når det gjelder antall kompetansemål betyr at eleven ikke følger alle kompetansemålene i faget uten vurdering med karakter.

2. Avvik når det gjelder reduksjon betyr at eleven får undervisning etter alle

kompetansemålene, men i mindre omfang og forenklet. Vurdering med karakter.

3. Avvik når det gjelder organiseringen betyr at eleven kan følge klassen når det gjelder innholdet men trenger en helt egen organisering av sin undervisning. Vurdering med karakter.

Innholdet i Elevmappe 1

I denne elevmappen fremgår det av sakkyndig vurdering av 15. mai 2013 at eleven får

spesialundervisning i større gruppe, hvor all undervisning er definert som spesialundervisning.

I den sakkyndige vurderingen heter det også at eleven ikke skal ha opplæring i alle kompetansemålene for utdanningsprogrammet.

Det er fattet enkeltvedtak for hvert skoleår, datert henholdsvis 29. mai 2013, 14. april 2014 og 29. mai 2015. I det siste enkeltvedtaket går det fram at eleven skal ha opplæring i alle kompetansemålene i alle fagene (avkryssing i kolonne 2). Alle vedtakene viser at sakkyndig vurdering av 15. mai 2013 legges til grunn.

Det er utarbeidet IOP for alle tre skoleårene. I enkeltvedtaket for skoleåret 2014-2015 av 14. april 2014, går det fram at eleven skal ha spesialundervisning i alle fag. Når det gjelder avvik fra læreplanen, er det krysset av i kolonne 1 for alle fagene. IOP-en som er laget på bakgrunn av dette enkeltvedtaket er datert 15. august 2014 og gjaldt for perioden 15.08.13 - 22.06.15. I denne IOP-en er opplæringens innhold kun knyttet til tre av læreplanens ni fag.

Også i denne elevmappen fremgår det av sakkyndig vurdering av 27. mai 2014 at eleven får spesialundervisning i større gruppe hvor all undervisning er definert som spesialundervisning. I den sakkyndige vurderingen heter det også at eleven ikke skal ha opplæring i alle

kompetansemålene for utdanningsprogrammet «Restaurant og matfag».

I enkeltvedtaket for skoleåret 2015-2016 av 19. mai 2015 går det fram at eleven skal ha opplæring i alle kompetansemålene i alle fagene (avkryssing i kolonne 2).

Den sakkyndige vurderingen, enkeltvedtaket av 15. april 2014 og IOP-en av 18. august 2014 beskriver elevens opplæring innenfor utdanningsprogrammet «Restaurant og matfag».. Den sistnevnte IOP-en er gjeldende for perioden 18.08.14 - 22.06.16. I elevmappen er det skrevet en ny IOP som gjelder for perioden 15.12.14 -22.06.16. Denne nye IOP-en er imidlertid datert 17. oktober 2015. Av IOP-en går det fram at eleven ikke lenger følger utdanningsprogrammet

«Restaurant og matfag», men utdanningsprogrammet «Teknikk og industriell produksjon».

Enkeltvedtaket om at eleven skal ha spesialundervisning i «Teknikk og industriell produksjon»

gjelder for skoleåret 2015-2016, og er datert 19. mai 2015. Elevmappen inneholder ingen ny sakkyndig vurdering, og vedtak og IOP viser til sakkyndig vurdering som er skrevet for

«Restaurant og matfag».

Innholdet i Elevmapper 3-6

Alle mappene inneholdt sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak og IOP-er med tidsangivelser.

(16)

16 Fylkesmannens vurderinger

Innholdet i Elevmapper 3-6

I elevmappene 3-6 var det etter Fylkesmannens vurdering samsvar mellom innholdet i IOP-er og enkeltvedtak når det gjelder innholdet i opplæringen. Dette gjaldt både for elever som har en IOP med avvik fra den ordinære læreplanen og for elever som ikke har noen avvik.

Når det gjelder enkeltvedtaket som var gjeldende for skoleåret 2014-2015, går det fram at eleven skal ha spesialundervisning i alle fag. IOP-en som er utarbeidet på bakgrunn av dette vedtaket beskriver imidlertid innholdet i opplæringen i kun tre fag. Etter Fylkesmannens vurdering viser dette at beskrivelsen av innholdet i IOP-en ikke er i samsvar med

enkeltvedtaket.

Enkeltvedtaket om spesialundervisning bygger på den sakkyndige vurderingen. Av den sakkyndige vurderingen i elevmappe 1, går det fram at eleven ikke skal ha opplæring i alle kompetansemålene for utdanningsprogrammet. I enkeltvedtaket er det imidlertid krysset av at eleven skal ha opplæring i alle kompetansemålene i alle fagene. Av denne grunn er det heller ikke godt nok samsvar mellom den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket.

I mappen er det en IOP som er gjeldende for perioden 15.12.14 - 22.06.16. Denne IOP-en beskriver innholdet i opplæringen knyttet til et annet utdanningsprogram enn det eleven startet med skoleåret 2014-2015. Fylkesmannen legger til grunn at det er utarbeidet en ny IOP fordi eleven har skiftet utdanningsprogram midt i opplæringsåret. Det er imidlertid verken utarbeidet en ny sakkyndig vurdering eller et nytt enkeltvedtak på tidspunktet vi legger til grunn at eleven har skiftet utdanningsprogram. Det nye enkeltvedtaket som fastslår at eleven skal følge opplæringen innenfor et nytt utdanningsprogram, «Teknikk og industriell

produksjon», er først gjeldende for skoleåret 2015-2016. Enkeltvedtaket er datert 19. mai 2015 og bygger på den sakkyndige vurderingen som slår fast at eleven skal følge opplæringen innenfor utdanningsprogrammet «Restaurant og matfag».

Dette betyr at eleven har hatt en IOP våren 2015 som ikke er i samsvar med enkeltvedtaket gjeldende for den samme perioden. Det er altså ikke samsvar mellom varigheten på

enkeltvedtaket og IOP. Det er heller ikke samsvar mellom vedtak og IOP når det gjelder innhold, da vedtaket bygger på sakkyndig vurdering skrevet for utdanningsprogrammet

«Restaurant og matfag».

Enkeltvedtaket som er fattet for skoleåret 2015-2016 legger den samme sakkyndige vurderingen til grunn som da eleven startet på utdanningsprogrammet «Restaurant og matfag». Det betyr at det heller ikke her er godt nok samsvar mellom enkeltvedtaket og den sakkyndige vurderingen.

Etter en samlet vurdering finner Fylkesmannen at det ikke er godt nok samsvar mellom innholdet i enkeltvedtak og IOP for alle elever når det gjelder innholdet i opplæringen. Det rettslige kravet er ikke oppfylt.

Akershus fylkeskommunes tilbakemelding i brev av 14. desember 2015 Fylkesmannen kan ikke se at fylkeskommunen har gitt noen tilbakemeldinger på vår vurdering og konklusjoner knyttet til dette rettslige kravet i den foreløpige

tilsynsrapporten.

(17)

17 Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon

Fylkesmannen opprettholder derfor konklusjonen fra foreløpig rapport om at dette rettslige kravet ikke er oppfylt.

Rettslig krav

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for

spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5.

Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag, eller deler av fag, eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen).

Rektor svarer i EVS bekreftende på at elever med opplæring som avviker fra ordinære læreplaner har egne mål i sine IOP-er.

I de elevmappene vi gjennomgikk var det tre elever som hadde en opplæring som hadde avvik fra den ordinære læreplanen.

I de elevmappene Fylkesmannen undersøkte, hadde alle elever med avvik fra ordinær opplæring IOP-er egne mål for opplæringen.

Rettslig krav

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng/arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

Rektor har i EVS skrevet at elever med spesialundervisning som følger den ordinære opplæringen, får opplæring etter de samme kompetansemålene som de andre elevene.

Faglærer og spesiallærer samarbeider om dette. Han viser også til innholdet i IOP-er og årsrapporter.

(18)

18

En av lærergruppene skriver i sin EVS at skolen har rutiner for dette og henviser til dokumentet «Kort huskeliste for arbeidet med spesialundervisning Sørumsand vgs».

Fylkesmannen har mottatt dokumentet «Kort huskeliste for arbeidet med spesialundervisning Sørumsand vgs» og «Retningslinjer og årshjul spesialundervisning ved Sørumsand vgs».

I disse dokumentene går det fram at PV og faglærer med hjelp fra sosialpedagogisk rådgiver har ansvaret for å utarbeide IOP for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er fastsatt frister for når dette arbeidet skal gjøres.

I intervju opplyser sosialpedagogisk rådgiver at spesiallærer samarbeider faglig med den som har undervisning i klassen. Samarbeidet skjer fra uke til uke. Gruppene er også oftest fysisk i samme område. Dette gjelder for de elevene som har IOP og som følger den ordinære opplæringen. De som underviser på tilrettelagt opplæring er i samme fagteam som de andre lærerne en gang per uke. Det samme gjelder fellesfaglærerne på Vg1-Vg3. Studieleder på tilrettelagt opplæring følger opp arbeidet rundt IOP for elevene som følger tilrettelagt opplæring.

Ut i fra svarene i EVS, intervjuer, skolens skriftlige rutiner og gjennomgang av innholdet i IOP-er og årsplaner, vurderer Fylkesmannen at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

(19)

19

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Rettslig krav

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1.

Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen.

Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Både rektor og lærerne gir i EVS flere eksempler på hvordan elevene gjøres kjent med målene som opplæringen er knyttet til; både gjennom elevsamtaler, planleggeren på ITL og skolens felles oppgavemal.

I EVS viser to av lærerne til skjermbilder av Planleggeren i ITL som svar på dette spørsmålet. I tilegg viser de til undervisningsopplegg der kompetansemål er beskrevet.

Innsendt dokumentasjon viser også eksempler på oppgaver, fagplaner og årsplaner der kompetansemål og læringsmål blir presentert. Den felles oppgavemalen brukes i flere av oppgavene.

Et stort flertall av elevene som svarer på spørreundersøkelsen bekrefter at de får vite hvilke mål som gjelder for opplæringen i fagene.

I intervju opplyser lærerne at målene for opplæringen kommuniseres til elevene. Dette skjer muntlig ved oppstart av timen og det formidles også skriftlig i elevenes oppgaver.

De opplyser også at det samme gjelder elever med organisatorisk IOP. Lærerne peker på at periodeplaner legges i Planleggeren i ITL, og kompetansemålene ligger også her.

Studieledere opplyser i intervju at det brukes mye tid i fagteam til å diskutere læreplaner og vurdering. Faggruppen utarbeider lokale planer. Studielederne mener at elevene får informasjon om mål for opplæringen. Dette er godt innarbeidet og synlig i de praktiske fagene.

Skolen viser gjennom EVS, intervjuer og innsendt dokumentasjon at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til. Dette gjelder også elever som har IOP.

Som omtalt tidligere i kapittel 3 benyttes det kompetansemål fra en utgått læreplan i årsplanen for ett av fagene vi har undersøkt. Undervisningsoppleggene det henvises til som svar på spørsmålet for denne gruppen, inneholder også kompetansemål fra den utgåtte planen NOR1-04.

Det er ikke mulig for Fylkesmannen å gjenkjenne kompetansemålene i læreplanen for faget i skjermbildene fra Planleggeren. Dermed framkommer det ikke om skolen bruker gjeldende læreplan i norsk i Planleggeren.

(20)

20

Øvrige oppgaver og planer inneholder beskrivelser av hvilke kompetansemål det skal arbeides med, og disse er i tråd med gjeldene læreplaner i faget.

Svarene i EVS, innsendte dokumenter og intervjuer viser at elevene gjøres kjent med målene for opplæringen. Elevenes svar på spørreundersøkelsen bekrefter dette. Dette ser ut til å være en godt innarbeidet praksis ved Sørumsand videregående skole.

På bakgrunn av at en av tre lærergrupper benytter utgått læreplan, vurderer Fylkesmannen imidlertid at det ikke er sannsynliggjort at alle lærerne veileder elevene i hvilke

kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Det rettslige kravet ikke er oppfylt.

Akershus fylkeskommunes tilbakemelding i brev av 14. desember 2015 Fylkeskommunen mener at årsaken til at det rettslige kravet ikke er oppfylt skyldes at

årsplanen i norsk som skolen ved en inkurie sendte inn, ikke var basert på gjeldende læreplan.

Skolen har nå lagt ved den riktige årsplanen i norsk og kompetansemålene som er tilgjengelige på ITL.

Fylkesmannen er enig i fylkeskommunens vurdering og har tidligere konkludert med at skolen følger gjeldende læreplaner i alle fag. Dette rettslige kravet er dermed oppfylt.

Rettslig krav

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf.

forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Lærerne gir i EVS flere eksempler på hvordan elevene gjøres kjent med hva det legges vekt på i vurderingen. De skriver at dette skjer gjennom bruk av felles oppgavemal som inneholder kompetansemål og vurderingskriterier. En lærer skriver at vurderingskriteriene ligger tilgjengelig i ITL. De viser også til oppgaver som har vært gitt.

Rektor skriver i EVS at faglærer/fagteam utarbeider planer hvor det gjøres kjent hva som vektlegges i vurderingen av elevenes kompetanse. Han viser til felles oppgavemal som skal benyttes i alle fag, og skriver at faglærerne utarbeider oppgaver med kompetansemål, vurderingskriterier og kjennetegn på grad av måloppnåelse.

Innsendt dokumentasjon viser eksempler på vurderingskriterier for ulike fag og bruk av felles oppgavemal, der det for eksempel står hva som skal til for å ha høy, middels og lav

måloppnåelse.

(21)

21

Et flertall av elevene som svarer på spørreundersøkelsen, bekrefter at de får vite hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.

I intervju opplyser både lærerne og rektor at de følger den praksisen som er beskrevet i EVS.

Som vi har omtalt tidligere ser vi at en av gruppene benytter årsplan og oppgaver utformet etter en utgått læreplan. Fylkesmannen ser også at det i enkelte av oppgavene som denne læregruppen har sendt inn, ikke er tilstrekkelig sammenheng mellom vurderingskriterier og de kompetansemålene oppgaven er utformet etter. Det er heller ikke synlig om

vurderingskriteriene er tilpasset gjeldende læreplan for faget.

Eksemplene på oppgaver hvor oppgavemalen er brukt viser imidlertid at det som skal vurderes blir kommunisert til elevene.

Skolen viser også gjennom EVS, intervjuer og innsendt dokumentasjon at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Elevens svar på spørreundersøkelsen bekrefter dette.

Ut fra en samlet vurdering finner Fylkesmannen det derfor sannsynlig at lærerne veileder elevene om hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.

Rettslig krav

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Lærerne gir i EVS flere eksempler på hvordan underveisvurdering gis, både på hva elevene mestrer og hvordan de skal bli bedre. Lærerne skriver at de er tett på og har jevnlige

fagsamtaler med elevene. Elevene får kommentarer med måloppnåelse og tips til forbedring.

Rektor viser i EVS til skolerute med tidspunkt for underveissamtaler, maler for elevsamtaler og eksempler på tilbake- og fremovermeldinger.

I intervju opplyser både lærerne, studieledere og rektor at de følger den praksisen som er beskrevet i EVS.

Elevenes spørreundersøkelser viser at mange svarer nei på spørsmål om dette. Vi spurte derfor både lærerne og rektor om hva som kan være grunnen til at mange elever svarte dette.

Rektor opplyser at en forklaring på stor variasjon i spørreundersøkelsen kan være at en av

(22)

22

klassene har hatt tre lærerskifter det siste året. Studielederne legger vekt på den samme forklaringen.

Skolen viser gjennom EVS, intervjuer og innsendt dokumentasjon at lærerne gir elevene tilbakemeldinger i fagene, både på hva elevene mestrer og hvordan de skal bli bedre. Selv om det er større variasjon blant elevsvarene i undersøkelsen, vurderer Fylkesmannen ut ifra ovennevnte at det er en etablert praksis ved Sørumsand videregående skole å gi elevene faglige tilbakemeldinger.

Fylkesmannen anser etter en sannsynlighetsvurdering at lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og at lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget.

Rettslig krav

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Både lærerne og rektor gir i EVS eksempler på hvordan elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Eksempler som blir gitt er løpende elevsamtaler om valg av arbeids- metoder som er tilpasset innlæring/arbeidsprosesser, samt at elevene gjennom

utviklingssamtaler og fagsamtaler forbereder en vurdering av eget læringsarbeid.

På spørsmål om egenvurdering svarer alle elevene på elektrofag ja. Ca. halvparten av de øvrige elevene svaret ja på det samme spørsmålet.

Skolen har også sendt inn konkrete eksempler på hvordan enkelte lærere har gjennomført egenvurderinger med elevene. Skolen har sendt inn maler hvor det fremgår hvordan egenvurdering inngår i de faste samtalene med elevene.

EVS, intervjuer og innsendt dokumentasjon viser at lærerne involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid på ulike måter. Elevene gjennomfører egenvurdering i tilknytning til temaer, fag og oppgaver.

Spesielt når det gjelder elektrofag, ser dette ut til å være en godt innarbeidet arbeidsmetode i faget at elevene vurderer eget arbeid.

Fylkesmannen anser derfor at lærerne på Sørumsand videregående skole involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

(23)

23 Fylkesmannens konklusjon

Det rettslige kravet er oppfylt.

Rettslig krav

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet

fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften.

Rektor viser i EVS at alle elever mottar skriftlig tilbake- og framovermelding om hva eleven bør arbeide videre med sammen med karakter i all fag. Han viser til midtterminvurdering (MV1) i oktober og midtterminvurdering (MV2) i mars/april. To av lærergruppene som har besvart EVS beskriver det samme.

I intervju med rektor får vi opplyst at PV har samtaler med elever i etterkant av halvårsvurdering med karakter og at faglærere snakker med alle elevene i forkant av halvårsvurdering med karakter.

Studieledere opplyser i intervju at det er fastsatt i skoleruta når samtalene skal gjennomføres.

Noen lærere gjennomfører fagsamtaler med elevene i forkant for å begrunne den karakteren som kommer og sikre at vurderingsgrunnlaget er korrekt. Studielederne mener dette ikke er en standard. De beskriver at fire samtaler er standard og at det i skoleruta er fastsatt at det skal være samtale med PV i etterkant av at karakteren er gitt.

Lærerne opplyser i intervju at de har samtaler med elevene etter at karakteren er satt. De trekker også fram at det blir gjennomført samtaler med elevene før karakteren fastsettes.

(24)

24

I tilsendt dokumentasjon «Prinsipper og føringer for organiseringen av undervisningen – skoleåret 2015-2016» står det at utviklingssamtalene gjennomføres rett etter at resultatene fra MV1, T1 og MV2 er ferdige, innenfor en 2-ukers periode.

Fylkesmannen har mottatt rutiner for innholdet i midtveisvurderingene (MV1 og MV2). Av disse rutinene går det fram at elevene både skal ha tilbakemelding om sin egen kompetanse og hva de må gjøre for å bedre kompetansen sin. Vi har også mottatt maler og eksempler på

midtterminvurderingene.

Elevene har rett til en halvårsvurdering i fagene som en del av underveisvurderingen.

Halvårsvurderingen skal beskrive elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanverket, og den skal gi eleven veiledning om hvordan han eller hun kan øke sin kompetanse i det aktuelle faget. Det betyr at en halvårsvurdering som utelukkende består av en karakter fra og med 8. trinn, vil være forskriftstridig. Fra om med 8. trinn skal

halvårsvurderingen gis midt i opplæringsperioden i alle fag. Lærerne skal gi halvårsvurdering uten karakter før halvårsvurdering med karakter. Avstanden mellom halvårsvurdering med og uten karakter må imidlertid ikke være større enn at den kompetansen som blir beskrevet i halvårsvurderingen uten karakter, blir gjenspeilet i halvårskarakteren.

I intervjuene er det ulike opplysninger om det gjennomføres samtaler før det gis

halvårsvurdering med karakter. Det fremkommer heller ikke av skolens rutiner at det skal gjennomføres fagsamtaler før karakterene settes.

Intervju, dokumenter og EVS bekrefter imidlertid at det skal gjennomføres samtaler etter at halvårsvurderingen med karakter er gitt, samt at det skal gjennomføres

midtterminvurderinger/samtaler (MV1 og MV2) i oktober og mars/april.

Innsendte rutiner viser at MV1 og MV2 skal inneholde tilbake- og fremovermeldinger.

Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at samtalene i tilknytning til T1 og T2 inneholder en slik informasjon.

Halvårsvurdering uten karakter skal gjennomføres før det gis halvårsvurdering med karakter.

Samtaler som gjennomføres i etterkant av at karakteren er fastsatt, er ikke i tråd med

forskriftens krav. Perioden mellom samtalene MV1/ MV2 og halvårsvurdering med karakter er for lang. Det er derfor vanskelig å si at karakteren gjenspeiler den kompetansen eleven hadde på tidspunktet samtalene ble gjennomført.

Etter Fylkesmannens vurdering gjennomfører ikke skolen halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og den har heller ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. De rettslige kravene er ikke oppfylt.

Akershus fylkeskommunes tilbakemelding i brev av 14. desember 2015 I fylkeskommunens tilbakemelding blir det blant annet opplyst at: «Fylkesdirektøren merker seg Fylkesmannens vurderinger og konklusjon, og vil følge dette opp.

Sammen med skolen, vil fylkesdirektøren se på hvordan rutinebeskrivelsen kan gjøres mer tilgjengelig og forståelig (blant annet se på begrepsbruk). Og hvordan rutinene kan tydeliggjøres, slik at skolens arbeid for å sikre at halvårsvurdering uten og med karakter gjennomføres i tråd med forskriftens krav, går klarere fram.»

(25)

25

Videre blir det opplyst at skolen uttaler at det kan virke som om forskjellen mellom skolens midtveisvurderinger og halvårsvurderinger ikke har kommet tydelig nok fram fra skolens side i forbindelse med tilsynet.

I tilbakemeldingen skriver også fylkeskommunen at skolen har informert om at alle lærerne som ble intervjuet er personlige veiledere. Lærernes svar må derfor forstås på bakgrunn av at de både er faglærere og personlige veiledere.

Det vises også til tidligere innsendte dokumenter for å synliggjøre hvordan skolen sikrer at vurderingens innhold er i samsvar med forskriftens krav.

Fylkesmannen mener at fylkeskommunens tilbakemelding ikke gir grunnlag for å endre vår konklusjon i den foreløpige rapporten. Ut fra innsendt dokumentasjon, svarene i de ulike intervjuene og EVS er det fortsatt Fylkesmannens vurdering at skolen ikke har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at alle lærerne gir halvårsvurdering på et tidspunkt, og med et innhold, som er i tråd med gjeldende regelverk. Fylkesmannen opprettholder derfor konklusjonen fra foreløpig rapport om at de rettslige kravene ikke er oppfylt.

Rettslig krav

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Rektor viser i EVS blant annet til rutiner for skriving av årsrapport i Elevinfo. Han skriver også at IOP i Elevinfo er koblet opp mot kompetansemålene i faget og årsrapporten. Faglærer vurderer hvert kompetansemål med karakter og kommentar.

Lærerne skriver i EVS at de har kjennskap til rutinen. Rutinebeskrivelsen forklarer

ansvarsområdet for PV og faglærer og beskriver hvordan årsrapporten skal skrives i Elevinfo.

Det fremkommer av rutinen at læreren skal klikke på et mål og lærerens vurdering fra en til seks. I rubrikken Kommentar beskrives kort innholdet.

Fylkesmannen har gjennomgått et tilfeldig utvalg elevmapper. Av de mappene vi gjennomgikk, var det ikke alle som inneholdt årsrapporter eller lignende.

I intervju med sosialpedagogisk rådgiver ble det vist frem et eksempel på årsrapport. Denne var lik årsrapportene som vi så i enkelte av elevenes mapper.

Etter Fylkesmannens vurdering beskriver rutinen hvem som har ansvar for å skrive årsrapport og på hvilket tidspunkt årsrapporten skal skrives.

(26)

26

Av de elevmappene Fylkesmannen gjennomgikk, var det ikke alle elever som hadde en årsrapport i mappen. I de årsrapportene vi så var alle målene/kompetansemålene listet opp.

For hvert av målene/kompetansemålene var eleven vurdert på en skala fra en til seks. I noen av målene var det i tillegg angitt i kommentarfeltet at eleven hadde lav/middels/høy

måloppnåelse. Praksisen er i samsvar med rutinen for skriving av årsrapport.

Kravene til årsrapport i opplæringsloven er at skolen en gang i året skal utarbeide skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven. En vurdering med kun tall eller med betegnelsen lav/middels/høy måloppnåelse kan ikke anses som en vurdering av utviklingen til eleven.

Ut ifra ovennevnte dokumentasjon, informasjon i intervjuene og gjennomgang av utvalgte elevmapper vurderer Fylkesmannen at Sørumsand videregående skole mangler en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Det rettslige kravet er ikke oppfylt.

I fylkeskommunens tilbakemelding blir det presisert at fire av mappene som ble gjennomgått var for elever som går i Vg1, dvs. de skal få første årsrapporten i juni 2016. Fylkeskommunen skriver videre at dette ”forklarer hvorfor det ikke lå årsrapporter i disse mappene. Skolen mener at de har en rutine og praksis (innarbeidet fremgangsmåte), som sikrer at elever som skal ha årsrapport får det i juni hvert år. Årsrapportene inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Skolen ser imidlertid at noen av årsrapportene er mangelfulle, da de mangler en vurdering med utdypende tekst om elevens utvikling. Skolen følger opp dette for å sikre at det gjøres framover.»

Fylkeskommunen bekrefter i sin tilbakemelding at noen av årsrapportene er mangelfulle, og at skolen skal følge opp dette for å sikre at det gjøres framover. Fylkesmannen

opprettholder derfor konklusjonen fra foreløpig rapport om at dette rettslige kravet ikke er oppfylt.

(27)

27

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Rettslig krav

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Rektor opplyser i EVS at elevene kartlegges i norsk, engelsk og matematikk i begynnelsen av skoleåret, samt at elevers læringsutbytte og motivasjon er fast tema på diverse møter som klasselærerråd, fagteam og pedagogisk ledermøte. Dette bekreftes også av lærerne i deres EVS-er. Flere av lærerne vektlegger skolens arbeid med «tettere på» som et system som fanger opp elever som trenger tettere oppfølging og ekstra tiltak. Enkelte lærere trekker også frem at de får informasjon om elevenes utbytte gjennom regelmessige vurderingssituasjoner og elevenes egenvurderinger.

Skolen har sendt inn dokumentet «Vi får det til – tettere på». Her fremkommer det at faglærer har ansvar for gjennomføring av kartlegging i ukene 35/36, og at resultatene drøftes i

fagteam. Videre fremkommer det at tilpassing av opplæringen til klassen og trinnet skal være blant temaene på klasselærermøter og trinnmøter. PV gjennomfører fire utviklingssamtaler med alle elever på fastsatte tidspunkt, og PV skal se til at fremovervurdering og tilbakemelding knyttet til elevenes måloppnåelse, er på plass i underveisvurderingen. Skolen har også lagt ved dokumentet «Prinsipper og føringer for organisering av undervisningen – skoleåret 2015- 2016». I dette dokumentet fremkommer det at tema på fagteam og klasselærerråd blant annet skal være enkeltelevers faglige utvikling og tilpasset opplæring.

Alle som ble intervjuet opplyste at elevenes utbytte diskuteres i klasselærerråd. Lærerne forteller at de bruker ulike vurderingssituasjoner for å følge elevenes utbytte og eventuelt justere undervisningen. Det ble også opplyst at studieleder og rektor ser gjennom karakterene til elevene i Vokal. PV følger med på Skolearena flere ganger i uken for å se om det er elever som for eksempel ikke har levert arbeider i andre fag. Rektor forteller at skolen har en satsing på å følge elevene tettere, det vil si at alle elever får midtveisvurdering både i oktober og mars.

Innsendt dokumentasjon og intervjuer viser at enkeltelevers læringsutbytte og motivasjon er fast tema på diverse møter som klasselærerråd, fagteam og pedagogisk ledermøte. Skolen kartlegger elevenes ferdigheter i norsk, engelsk og matematikk i begynnelsen av skoleåret.

Videre har skolen et system der PV har fire samtaler med elevene i året, og lærerne følger elevenes utvikling gjennom dette. På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.