Visning av Aktuelle forhold i den romersk-katolske kirke i Nederland

Aktuelle forhold i den

romersk-katolske kirke i Nederland

AV SVEN OPPEGAARD

Del/e er clen !orsre01'Ire arlikler om dell katolske kirke ; Neclerlmuf.

Jde forst£'arCI/('cuer dell annen vadellskriggiH de" katolske kirke sierk, {rem i NNlerJa"d, og ; Europa "ar del i cuerkrigslide" bare Fraflkrike sam semite {lere romersk-katolske misjompresler Iii de/llIge

kirkelle eml Nederland. Denkatolske kirkeiNederlandstar tier/or^SCI/t- rail i misjollSsammelllicllg.

Det er ogsa hell k/artatsolibmproblemel er(II' vilal belydllillg for ell misjollerende kirke. Det gjeMer, som dell"C artikkel viser, rekfl/uerillg- CII.Mendelgjdderiho)' grad ogsa tje"eslen ; de IIl1gekirk ene,POSililll og "egativt. Til de betetlkelige kOflSckvetlser horer sterkt ok/e oko- Ilomiske byrder for me"igheter sam evemuel!ifremtiden vii matte IOIlIll!

familie[orsorgere iSleden[or IIl1gkarer.

N.B.-/-/.

S¢libat-problemet

Fremfor noe er del vel debalten omkring prestes¢libatet som har vakt internasjonal oppmerksomhet med hensyn til den katolske kirke i Nederland de siste ~rene. Det er kjent at de nederlandske biskopene i 1970 gikk inn for at presler under visse omstendigheter skulfe kunne fortselte i sin prestetjeneste selv om de giftet seg. Og [¢rst og fremst: Det burde ~pnes adgang for gifte menn til ~ bli ordinert til prester. Dog gikk ikke biskopene inn for _~ oppheve forbindelsen full- stendig mellom presleembetet og kravet om s¢libat. S¢libatet skulfe fremdeles va:re det normale krav til vordende prester.

Denne beslutningen var biskopenes reaksjon p~ det som var skjedd under femte sesjon av del s~kaltePasloralkollsiI-el landsomfaltende kirkem¢te av omtrent samme karakter som det norske bisped¢mme- ddenes fellesdd. Her hadde et stort flertall tidligere samme ~r g~ttinn for full frivillighet isp¢rsm~letom s¢libat for prester. Regelen om pres- tes¢libat er, som en vet, ikke en del av den romersk-katolske dogma- tikk, men er en kirkelig loy. Derfor kan den i prinsippet endres.

I.

Den senere tids debatt om prestesjllibatet i den romersk-katolske kirke gar for en slor del tilbake til 1959 da den italienske dominikaneren Raimolldo Spiazzibelraktet mulighelen av gifle prester «visse steder, inncn visse grcnser og under vissc omstcndigheten>.^I

Han matte trekke sine synspunkler tilbake. Men i 1963 kom en bok som for alvor skulle bringe liv i debatten. Detvar«Collditioll dll pretre:

mariage ou celibat)) av Pierre Hermand, dominikansk prioriMarceilles som matte trekke seg ut av ordenen for a kunne Ulgi boken.

Diskusjonen om sjllibatet var saledes livlig i den katolske kirke pa den tid da det 2. Valikankonsil ble holdt. Paven inlervenerte imidler- tid personlig under Vatikankonsilets fjerde sesjon for a forhindre at spjlrsmalet ble diskutert der, og konsilet har ikke i seg selv gitt foran- ledning til noen debatt om prestesjllibat. For pave Paul VI er preSleSjlli- batel ikke et emne hvor det i kirken kan diskuteres for eller i mot. Oct er gitt i kirken som en umislelig arv, og biskopenes ansvar er a frem- heve og forsvare dets betydning og verdi.

II.

1 Nederland fikk imidlertid debatten om sjllibatet ellerhvert stor styrke.

Og i 1970 var temaet der - til forskjell fra andre land - grundig gjen- nomdiskutert.

Noe av den ytre foranledning for diskusjonen om sjllibatet i Neder- land ligger i problemet med den lave rekruttering til presteyrket og del store antall presler som gifter seg og saledes ma forlate sitt embete.

Debatten ble in tens i 1965-66 da hele 45 presler gikk ut av preste- tjenesten. Men det skulle vise seg a bare vrere begynnelsen. I 1967 gikk 74 prester ut, og i 1968 he Ie 155. Et hjlydepunkt ble nadd i 1969 med 244 uttredelser. 1 1971 var tallet 217. Tilgangen pa prester sank pa sin side i denne tiden eller de sam me proposjoner. I 1965 ble 237 nyc prester ordinert. I 1971 bare 42.²

Det er ikke rekrutteringsproblemet alene som ligger under de batten om sjllibatloven i Nederland. Og heller ikke er det realistisk a regne med at en opphevelse av sjllibatet automatisk villjlse delle problemet.

1 Herder Correspondence1970s. 73.

2 Kaskil De Hors/illk: Viii jaar kerkof/fwikkelillgill Nederland/967-/97/, s. "'5.Ut- recht 1973.

Men det er hevet over tvil at en stor del av de prestene som har giltet seg ville ha lortsatt i sin prestetjeneste dersom det hadde vrert adgang til det.

At det blant prestene var en utbredt stemning lor _~ endre sl'lli- batsloven ble konstatert i 1968 da biskopene tok initiativet til en lIndersl'lkelse om dette. Av aile spurte var det 83% av prestene som svarte og 75% som gikk inn lor en adskillelse av sl'llibat og preste- embete.³

Mentaliteten i menighetene endret seg ogs~ raskt med hensyn til

sl'llibatsp¢rsm~let i slutten av 60-~rene. Biskop Bekkers som nederlenderne elsket, bidro til ~ I'lke lorst~elsen lor de prestene som lant det rett _~ tre lit, da han Like Il'lr sin dl'ld talte til deres lorsvar ien preken.

Men det er samtidig ingen tvil om at det I'lkende antall av prester som lorlot sitt embete, hvorav en del ogs~ hadde meget sentrale stillinger, skapte sterk spenning innenfor den nederlandske katolske kirke. Ulike pressgrllpper gjorde seg gjeldende bade i den ene og den andre retning.

Presteloreningen Septuagint gikk sterkt inn lor ~ stl'ltte prester som ville lortsette sin prestetjenestep~tross av at de hadde giftet seg. Mens den konservative gruppering Waarheid ell Levell ble stadig mer mar- kert i sin motstand mot denp~g~endelItvikling.

Studentmenigheten i Amsterdam var den fl'lrste menighet som gikk inn for~ la sin prest H. Oosterhuis (somogs~er kjent i Norge gjennom sine dikt) vrere deres prest selv om han er gift, uansett hva slags standpunkt kirkens ledelse m~tte ta til det. Det var i 1970. Etter det stilte en del andre spesielle menigheter seg i sam me stilling. Noen slike menigheter, deriblant den nevnte studentmenigheten i Amster- dam lungerer Iremdeles, og sammen med de sakalte «kritiske» menig- heter danner de en avant-garde i kirken uten at de lenger er anerkjente av biskopene som rette katolske menigheter.

III.

Debatten om prestesl'llibat n~dde sitt hl'lydepunkt og sin forell'lpige avslutning p~ den offisielle kirkelige basis i og med Pastoralkon- siLets lemte sesjon i januar 1970, og biskopenes pMl'llgende uttalelse om saken. Og det kan vrere grunn til ~ redegjl'lre kort for Pastoral- konsilets be handling av saken og den pMI'lLgende reaksjon Ira Rom.

3 Archie! vaor de geschiedenisvallde kalholieke kerkill Nederlalld,Jaarg.16, 1971-1, s. 88.

Et arbeidsdokument sam mer enn noe dannet rammen for disku- sjonen av prestes~libatet som var en rapport som bar tillelen: «For en fruktbar og fomyet ut~velseav embetsfunksjonen.» Delle doku- mentet hadde som utgangspunkt en sosiologisk definisjon av kirken sam ensam lingav mennesker rundt evangeliet am Jesus Kristlls. I den- ne samling er skillet mellom lekmann og prest sekundlCl'. I den f~rste

fase av kirkehistorien var kirkens organisasjon, if~lge dokumentet, all- tid bygget opp eller aktuelle, 10k ale forhold. Kun visse basisfunksjoner gjorde seg gjeldende for den kirkelige tjeneste: Forkynnelse, katekese, sakramentforvaltning, sjelesorg osv. Rapporten gikk, med utgangs- punkt i delle, inn for et fleksibelt opplegg for tjenesten i menighetene i dag, hvor det skulle vrere rom for ulike m~nstre og hvor sp~rsmMene

om _s~libatog ordinasjon av kvinner lellere kan finne en _I~sning.

Dette arbeidsdokumentet m~tte adskillig kritikk. Blant annet fordi det manglet bibelsk og kirkerettslig substans. Ikke desto mindre ble det akseptert av Pastoralkonsilet og biskopene som debattgrunnlag. Og det er ikke tvil om at selve den tilnrermelse til problematikken, selve det kirkesyn som ullrykkes i dette dokumentet, har bidratt til a bringe pastoralkonsilet og den nederlandske kirke i miskredittiRom.1et brev til kardinal Alfrink og de nederlandske biskoper av 24.desember1969

gj~r paven det klart at noen av de lreremessige utsagn i dokumentene til den femte sesjon av Pastoralkonsilet «gj~ross bekymret, og synes oss a gi grunnlag for alvorlige reservasjone,.,>4 Paven legger i sitt brev frem sitt syn pa en del enkeltheter i denne sammenheng.

Ved denne femte sesjon av Pastoralkonsilet var pavens nuntius ogsa fravrerende. En gest som skapte ikke liten misn~ye blant deltak- erne. Kardinal Alfrinks oppgave i denne utvilsomt kritiske tiden var afors~ke a oppklare misforstaelser og korrigere gale opplysninger som gjorde seg gjeldende omkring Pastoralkonsilet ikke minst innenfor kurien. Bade f~r og under den femte sesjon hadde han flere samtaler med paven selv. Det Iyktes ham i aile fall a holde forbindelsen med pavestolen apen.

Vi kan ikke her ga i detalj nar det gjelder behandlingen av clen om- talte rapport en og s~libatssp~rsmaletuncler Pastoralkonsilet. La oss bare nevnef~lgencle:

Motstanderne mot opphevelse av s~libatet hadde en clyktig talsmann i frater Haye van der Meer S. J. som gjorcle gjelclencle at det a vrere prest var mer enn en funksjon, det var et liv. Kirken er ikke en samling omkring et ideal, men den er knyttet til en person. «Kristus gil' ass 4 Herder Correspolldence1970s.82.

kirken,agdel i sin egen persan. Den er ikke bare basert p§ den inspira- sjan sam kammer fra ham)}. VI fra dette gikk han inn far fartsatt abli:' gatarisk s\illibat far prestene. Farkjemperne far en lempelse p§ s\illibats- kravet hevdet p§ sin side at s\illibalet er en star verdi far kirken. Men i dagens situasjan virker det ikke slik, ag derfor m§ del gj\ilres fri- villig far at del skal f§ sin verdi tilbake.'

Avstemningen ga sam tidligere nevnt averveldende flertall far full adskillelse av s\illibat ag presteembete. Vedlaket ble maderert nae av bispem\iltet, slik at biskapenes Iinje primrert ble § farsvare adgangen far gifte menn til § bli presteviel, men at de under visse amslendigheter ags§ ville lillate at prester skulle kunne fartsette i sitt embete selvam de giftet seg. Det var imidlertid aldri p§ tale for biskapene § gjen- nomf\ilre denne linjen uavhengig av den katalske kirke far\ilvrig.

Del har vrert diskutert hvorvidt Pastaralkansilet p§ lross av et demo- kratisk valg av delegater muligens allikevel ikke var representativt for hele den nederlandske kirkeprovins. Det ble bl. a. hevdet at det aver- veiende var progressive presteraglekfalk sam kvalifiserte seg til valg- barhet i slike sammenhenger. Denne tesen er det vanskelig § ta slilling til. Det sam en imidlertid m§ kunne sl§ fast, er at pastaralkansilets vedlak stemmer overens med den haldning til s\illibatet sam et flertall innenfor kirken hadde, if\illge tidligere meningsm§linger.

IV.

Da Mgr. Fausta Vallaine, Vatikanels pressetalsmann, ble bedt am kommentarer cttef avslutningcn av Pastoralkonsiletsfcmtc sesjoll,rei- sle ags§ han lvil am farsamlingen var helt representaliv. For\ilvrig hadde Rom, sa han, <<ingen ting

a

En reaksjan fra Ram sam vakte belydelig averraskelse, var at l'Osservatare Ramana midt i januar 1970 affentliggjarde del brevet fra paven vi nevnte avenfar til kardinalen og de nederlandske biskap- ene av 24. desember 1969. De synspunkter p§ det forest§ende m\iltet sam paven uttrykker her, hadde biskapene tatt til f\illge s§ nrer sam dette ene at paven averhodet ikke \ilnsket S\illibatsp\ilrsm§let diskuter!.

N§r n§ dette brevet ble offentliggjart, var detsam am paven ignarerte biskapenes appf\illgelse av hans \ilnsker.

Heller ikke her kan vi g§ i delalj. Men det kan vrere av interesse § legge merke til et avsnitt i brevet hvar paven gir et generelt uttrykk for sitt syn p§ forhaldene i Nederland:

5 Ibid.s.78- 79.

«Vi forsth godt, rerede brl'ldre, den vanskelige situasjonen derest~r

i, overfor nye tendenser som i de senere~reneer kommet srerlig tydelig frem i Holland. Det er klart at del ikke er hierarkiet som skaper disse vanskelighetene. Hierarkiet finner dem p~ sin vei, og m~ ta stilling til demo Videre er det langt fra v~rintensjon ~ bagalellisere all del gode som skjer i deres bispedl'lmmerp~ s~ mangeomr~der.Men v~rt ansvar som hyrde for den universelle kirke tvinger oss til _~ spl'lrre dere i full

~penhetut fra faren for slike avvikelser som kunne skade troen alvorlig hos den nederlandske katolske befolkning: Hva tror dere vi kan gjl'lre for ~ hjelpe dere. for ~ styrke de res autoritet, for at dere bedre skal kunne overkomme de _n~vrerende vanskeligheter i den nederlandske kirken?»

Paven skulle selv komme til ~besvare sitt spl'lrsm~1ved kort tid etter~

utnevne til biskop i Rotterdam bispedl'lmme en av de menn som ster- kest hadde kritisert biskopene og deres standpunkt under Pastoral- konsilet, den unge kapellan dr. A. Simonis. Og vel et~retter utnevnle paven en like ung og enda mer konservativ biskop til bispestolen i Roermond, J. Gijsen. Begge ble utnevnt utenom de innstillingene som domkapitlene had de gjort. Og den sistnevnte av de to kalle paven til Rom for at han kunne ordinere ham selv.

Disse biskopene har som ventet tatt et meget avgjort standpunkt i

Sl'llibatspl'lrsm~let. Og de har gjort sitt syn gjeldendeogs~ hvaang~rde teologiske lrerere. Inn til det siste har det vrert praktisert en annen og mer liberal holdning til giflerm~1 blant disse enn blant prester i menig- heter og ordner. Noe av grunnen Iii dette er al nattverdforvallningen, som er hovedsaken i den katolske prestetjeneste, ikke faller inn under en teologisk lrerers yrkesutl'lvelse. Roms offisielle tale i saken (Normae ad abparalldas) er imidlerlid klar: Prester som er engasjert i preste- utdannelse m~ avskjediges dersom de forlater sitt sl'llibat. Og dette akter de to nye biskopene ~ gjennomfl'lre. Senest hl'lsten 1974 krevde biskop Simonis at en dosent ved den leologiske hl'lyskolen i Amsterdam skulle trekke seg tilbake som fl'llge av sitt gifterm~l. Biskop Gijsenp~

sin side har g~tt en annen vel. Han har nektet ~ anerkjenne den teo- logiske hl'lyskolen i Heerlen, og har tatt presteutdannelsen i sin egen

h~ndved ~ gjenopprette det gamle presteseminaret i sitt bispedl'lmme.

Dette i og for seg indrekirkelige problemet har imidlertid den kon- sekvens al spl'lrsm~let oppst~rom del fortsatt er berettiget med den statsstl'ltten som de fem teologiske hl'lyskolene mottar. Forulsetningen er jo at de skal kvalifisere til presleljeneste.

V.

Kirkelig sett ers¢libatsp¢rsm~leti dag bygget inn i et st¢rre problem- kompleks. For Rom er s¢libatet blitt noe av en sjibbolelt p~ reltroen- het, mens det for de progressive er blilt den sak hvor problemet i for- holdet mellom den lokale kirke og kurien bedre enn noe annet sted kommer til uttrykk.

Neppe noen regner med at Roms holdning til s¢libatet vii bli endret i den nrermeste fremtid. p~ den annen side er spenningene innen den katolske kirke i dags~ sterke, ikke bare i Nederland, at en m~ regne med at det i tiden som kommer, vii f¢re til ¢kende polarise ring eller til mer gjennomgripende reformer. Og i begge disse tilfeller vii det hel- hetsbildet hvor s¢libatsproblemet stiller seg, uten tvii forandres.