• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 29. august 1953

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 29. august 1953 "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

• l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra HFiskets GangH tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 3. september 1953

Nr.

35

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,.Fiskets Gang H s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt•.

Fiskerioversikt for uken som endte 29. august 1953

Værforholdene

i

uken som endte 29. august var stort sett bra, dog dårlige i enkelte distrikter og for enkelte fiskerier. Sildefisket er for tiden tneget smått overalt langs kysten. Av brisling ble det tatt endel fangster

i

Sunnhordland, og det meldes nå også at fiskerne i Oslofjorden tar fatt påny. Sildefisket ved Island har i det store hele gitt tilfreds- stillende garnfangster uken gjennotn og dertil enkelte snurpefangster.

Trålsildfisket på Fladengrund har vært forholdsvis bra. Fisket

i

Finn- mark i forrige uke var meget godt og ga især stort utbytte av hyse og sei. Ellers er det en mere stille tid for fisket langs kysten i Nord- Norge. Levendefiskomsetningen har fortsatt bra tilgang

i

småsei, der- til endel rusetorsk. Bankfisket fra Møre og Romsdal og kystfisket i dette fylke samt i Sogn og Fjordane var bra. EJlers var resultatene sørover omlag son1 vanlig. Makrelfisket var delvis bra, likedan makrel- størjefisket, men dette siste var en god del mindre enn i forrige uke.

Årsaken var værforholdene.

Sildefislcet:

Det er :sn1ått med sildefisket i Nord-Norg·e nå. I Finnmark har .fi:sikerne gått til 1111idler·bidi,g oppLegg, 1og hor i:kke på noen ibedr·irng fØ.r :om en n1åne:ds tid.

Trom:s hadde fangst på

213

hl i Sandtorg. I Nord- land va:r det ,et ·en-clage,s 1bla:H :i f·is1ket på Sa,liten:fjorcl med gode .snuqJefangtster av fin fet·sild, ·ennvider:e ±as det :litt saltev:ar.e på Fiskdjord :i Tjeiklsund. Ukefang- s.ten :ble

13 450

hl, :hvorav på F:is1kefj.ord

615,

Ofoten

600,

Helgeland ·merel not

11 400,

garn

800

hl. Samlet ukefang:s1t for N m·,d-N or:ge ble derm·td

13 450

hl mot

4285

hl u!lmn f,Ør.

henholdsv~is fØlgende: Sa1t:in:g

423 - O,

hermetikk

61 - 117,

fahrik1k

3213 - 52.2,

agn

339 - 119,

fersk innenlands

131 -- 10.

He:Uer i1kl.æ di·striktet Buhol.m:s.råsa-Stad har noe

stØrre

fi,ske .for t.iden. Det n1:este av ukefail1'gsten på

4167

hl fetsild 10g

7 68

hl småsi.lcl'b le tatrl: ved Orkanger og på Innherads.fj ord. Anvendelsen av fang:slten ble

sø~r for Sta:cl var det tlilsvaPencle Sl111åU lned uke- fang,st i .cli.str·ikte:ne nord J:or Bergen på

950

skj.

Det er nå anmeldt fisket tib.

722 199

hl fetsil.cl og

1 093 095

hl .s:mås·ild

(d

fjor

452 167 - 1 830 820),

1hvorav henholdsvis sahe't

8936 -

927, ti,l herrrne-

ti,kk

6962 - 29 104,

sild01lje

61.2 943 - 1 038 884.

Brislingf'islcet:

l uken foregikk det fortsatt en del bni:s'l:i:ngfiske

·i Hardanger - Su111nhordland. Uk:e:fan.gsten i dis:se dis,trikter ble på

11 080

,skje,pper. Nord

fO'l·

Ber:gen ble det fi.ske:t

30

skj.

(2)

Nr, 35, 3. september 1953.

F.ra Oslofjorden ·meldes det om Æangslt av

300

·skj.

ansj1osvare.

Om

lag hele f1låten kom på felt·erre igjen f,ra

31.

augus.t, •men ~·Ø~rs,t.e fa.ng;stda:g i a111s j os,seisong~en

bLe :l,ite ,givende. Det er in11idlerti'd f,i.sk ti·l stede.

Sildefisket ved Island:

Meldingene fra vaktskipert «No.rdkyn» i for'lØpne

ul~er tyder på aJt rf·i1sket ved Island ihar vært hegunsti- .get av overv.ei,en:de :liint vær. Gænnfils:l(ie,t har ·vært noe ujevnt, men stont ·sett !bra, ved siste he:lg g.od t. Dd har .Ogislå vært ta.tt e111k!elte pene snurpe:fangster 1i uken.

Maruge d11ivere er underveis hjem med last.

Det er 1i alt i år unklar.ent fart·Øyer til

249

turer fra Nor1gie i 1åJr, hvorav

6 'På

.ct11J.lietl tur. Den sa1m1lete t.Ønneutrustning flOr di.s,s·e urgjØ·r

253 272

heltØnner og

19·16

iha1lvtØnner. ForelØpig 1er det anmeldt inn- iklCI}rent

26

ski.p m:ed i alt

29 995/1

og

226/2

.tØnner.

Fladengrund:

Den nor.ske deltailml.se !i dette fi,ske er liten li år.

Det går im,i.dlentid ganske ,godt n1ed fa1ng.st.e:n for flere av båtene. I uk·en 'SOm g1kk kom to fartØyer :bil Haug.e- Slllnd rr1ed

700

og

300

1tØ111ner f,i·skepakket salt·sild

og-

et fart,Øy ·til Bergen .1ned

7.27/2

t111r. spesia.lsaltet sam,t

93/2 .og 7/1

tnr. skarp.saltet rund. Båtene har hittil naa et par turer hver.

Fis!~ et i Finll11larl~:

Det ble drevet godt fiske 1i Finnrna.rk i ·s·i!Ste uke, da det h1e brak!t på 11and

2984

tonn lfi1sk .1not

2083

tonn uken f·Ør. Det ·er rfØ.r:st 10g f.rern·s't S1eif1iis1mt, som fore- 'gå·r fra K j Ølilefj or·d o,g ves1t0Vier, .sa•mt hysdi·sket, s10m ngså er ,stØ·rst ·i Vest-Fi1nnmark, .som tel.ler. A·v ukens fan@St nevnes

287

tonn tor.sk,

779

tonn hys.e,

17 54

1tonn sei,

6,7

tonn 'brosn1e,

12,8

tonn kveite,

22,2

tonn f'lyndre,

8,9

tonn s'teinbit,

113

tonn uer. Av hysen ible

129

to111n fro's,set,

20

tonn rfilete:r,t, av 'sei,elll hen- holdsviis l.S og

230

tonn. Det hle

hm1gii 158

tom1 rtoPsk,

,204

to111n hy,s.e

13,28

tonn •sei og aH hro\sn1:e. Uerentble lfilet·ent. Det er nå 'i Finnmark Joppf1isket

13 350

tonn ,hyse, hv.orav .ænvendt .:liersk og ti1l frysing

5431,

t1il

&.i,Let

1230,

saMet

64 ..

!hengt

6625.

Av ·sei er det fi,sket

9606

'to111n, !hvorav henholdsvis s101111 ovenfor:

649 -

1089 - 497 - 7126 -

dessuten tiJ md

245

tonn.

I a:Lt i år er det i Finn1111ark fi·sket

82 646

tonn f·isk mot

74 199

tonn i fjor ·samtidig.

Vesterålen:

Andenes 1111dder .at det er ·en srt·ille o.g rolig tid for fis,lmt. I uken ible det tatt 3 seifængster på 3,

8

og

8

tonn og des:su:tern 1dr·iver 4 1båter .linefiske og tar fang- ster på

500

ti:l

2000

kg- uer, .blåla111Jge etc.

Levelldefisk:

Dd er 111'å ,mJindæ :a:v levende SilnåJsei i Levendefisk- [ægets di.stfliikt .når unnta;s ved B j Ørnsund, hvor det

!Står lå;s~sa~tt 10.g låss:etJbes ~en del,småfal:le111 vare. Torsk.e- rt1Jsefis1ket .i .dJe nordli~er~e distriJkter er !heller ~kike kom- met ordentlig i ,gæng. I uken 'b1e det til Tron1dJheim lf·Ø'rt

8000

!l<ig

,lev ..

torsk

10g 8000

U<ig lev. ISililålsei,

tM

Ber.gen fpint

21 000

kg itor-s!k .og·

67 000

,J.<ig S·måse1i, hvorav fna MØre og Ron1isdal

33 000

lkg derti1l

25 000

l()g dor,ge.fislk fra Fjordane og

9000

kg fra Ho~da­

lcund.

Bankfisket og kystfisket:

Det va•r :forhokLsv:i,s bra ttilfØns,ler ti.l MØr.e og Ronl,S- dJal, rne111 !fartØyene hæcLde ·Ligget lenge

ute.

Ukefang-

•Sten ble

466

tonn, hv10r:av

69

tonn tonsk,

48

:tonn sei,

93

to'11ln .la111ge,

10

t1011111 1bl.ålange,

83

.tonn brosme,

30

tonn hyse,

91

tonn kveite (FærØya111e rog Egga) sa·mt en del a,nnen fi!Sk. Snur·revadJfisket •etter tors1k og :hy,se på kys,ten var bra. Det er nå mangel på fer~sk agn.

Sogn og Fjordane:

MålØy og omegrn ha;dde ukefa.ng.st på

118,6

toifltn, hvorav

2

toni1 tor·sk,

l

·tonn ~lange,

3

tonn brosm·e,

110

tonn pigghå 10g

l

·tonn ål.

R ogalwzd:

Fli:sl~ebi;tg,a:ngen .ubgjorde

40

tonn. Dert·i~l kom,mer

4400

kg

åJl.

Slwgerahhysten:

Her hadde man

10 000

kg· fj ordf,islk og

15-20

tonn revtorsk.

Oslofjorden:

A·v fi,sk 1ble det tatt

4000

kg. Fiskerne setter nå i gang S11TUrr.evadf1i.sket, som 'ik:ke drives i somcr:ner,se- songen av hensyn til fiskekvaliteten.

1\II akrellfisket:

Det b1e tatt bra n1akreH:bang1s•ter og uik,efanigtS'ten ble

338

tot111n og i ah ~er 1de1t nå fi,sket

11 709

tonn.

I u:ken va~r :revf•isket g1anske oJ.nfatte:nde.

1\1 akrellstørje:

P.å .gru11ln av en del uvær ·i de vd1kti1gste di.strilder ble fisket 1nindr,e e111111 i uken

fØr.

Råfisklagets .di,strik- t·er hadde UJlmf.ængis't på

32

tonn, Suru1n11Ør.e og Roms- dcul

40

to111n, Sogn ·og Fjordane 9<2 tonn, Horda.land

715

tonn, Rogab111d

22

tonn.

Forts. s. 425.

(3)

Nr. 35, 3. september 195.3.

Fetsild- og småsildfisket

1/1-29/8 1953.

Finnmark-Buholmråsa2) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland1) Samlet fangst -- Fetsild hl

l

Småsild hl Fetsild hl

l

Småsild hl Fetsild hl

l

Småsild hl Fetsild hl

l

Småsild hl

··-

Fersk eksport ... -

-

8 521 81 13 689 3 395 22 210 3 476

Saltet ...•... 928 18 7145 412 863 497 8 936 927

Hermetikk ... 13 2 801 3 441 5 608 3 508 20 695 6 962 29104

Fabrikksild ....

...

236 756 395 697 292 585 223 534 83 602 419 653 612 943 l 038 884

Agn ... 2 803 2 533 57118 4 959 4496 5 442 64417 12 934

Fersk innenlands ... 861

-

l 059 539 4 811 7 231 6 731 7 770

I alt 241 361 401 049 369 869 235 133 110 969 456 913 722199 1 093 095

1) Pr. 15/8 Dessuten 1 274 hl trålstld. 2) Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

Sør-Afrikas fiskerier og fiskeri-industri.

I en forordnin.g fra SØr-Afrika· Sambandets regjering offentli.g.gjor,t i «Governement Gazette», er antallet av fa- hrik.k·er i Cape Provin:se og deæs produksjonskapasite•t av fiskemel o.g ·fiskeolje blit·t begrenset .til a.ntalle,t og kapasite- ten pr. 15. mai 1953 og •til de nye fabrikker, som det var gitt :godkjennelse ,for fØr denne dato.

Et forhud n1ot fiske av pilchards og maasbanker (heste- makrell), ,gjeldende for 4 n1ånecler fra l. september 1953, ble bekjent·gj ort i en forordning .of.fentlig.gj.or,t i <<Govern- nrent Gasette» den 17. juli 1953.

Det foregi.ldc et uttnerket .f,iske både i Unionen og i SØr-Vest-Afrika i mai måned, og man r·egnet med lett å komtne opp i totalfangst på 500 000 ,tonn pilchar.cls og maas- banker, hvorav 250 000 tonn ·i Unionen og 250 000 tonn i SØr-V·e·st-Afrika, i lØpet av sesongen. På grunn av at stØrstepar•ten av fangsten var pilchards - ble hermetikken av god kvali,tet, .og betydelige skipninger til StiUehavsom- rådet, særhg Fillippinene, foregikk. Det var også tilfreds- stillende eksport til De Forente Sta·ter. Da fisken, som nevnt, i hovedsaken va:r pilchards, var også .oljeproduksjo- nen meget god.

Det viser seg dog at det kan bli meget vanskelig for fiStk:erne i Unionen å ko.tnme .opp i de beregnede 250 000 tonn fØr l. s1eptember, og s,tatsråd Louw har etter en hen~

vendelse ,fra en fiskerdelegasjon meddel·t at forbudet mot fi.s.k;e.t i Unionen fØrst vil bli sa.tt i kraft fra 15. september 1953.

Svensk fiskerioversikt.

I fiskerioversikten i <<Svenska Våstl(Justfiskaren» for 25.

august skrives det at årets silcletråling på Fladengrund har vært beguns.ti,get av et relativt gunsti,g værlag. De sis•te rapportene fra ,{eltet tyder også på at fisket nå er betydelig bedre enn .for noen uker siden. De bes·te fangstene tas om

lag 200 distanseminuHer VNV eller NVtV av Lindesnes, hvor f.isket for .tiden synes å ha .stabilisert seg. · Direkte- leverin1gene i England og Skottland pågår, men markedet i Slmttland (Aberdeen) har vært •sikkert, fordi elet sam- tidig har vær.t store tilfØr.sler av garnsild. Også leveringer i TyStldand er kommet i gang. FØrste båt leve-nte der den 18. august

En del svensk.e fladenfiskere har dessuten levert i Dan- mark, men til temtneli!g fluktuerende pr.iser. En stor del av den av Vii.stkustfisk oventatte .sild har vært ekspor·tert i .fePsk s.tancl for.trinsvi·s ti.l Øs•t-Tyskland, hvorfra impor- tØrene flere gangier har berØmmet sildens hØye kvalitet.

Sildefisket på Halsebanken er også .så smått begynt.

Denne .s:åkal·te banksild er av utmerket kvalitert: og synes i år dessuten å være uvanlig Mor.

Underr•etningene fra de svenSike .sildefiskerne ved Island er ganske sparsomme. Det later .til at J,a.ngstene hittil hat vært små .. De svenske båtene ,fisker med ,garn.

StØrj.efisket på den svenske kys.t ser ut ,til å utebli helt i år. Noen mindre fangster er imi-dlertid blirtt tatt,på Fla- dengruncl under ·s.ildefiStlmt der. Det har dreiet .seg om fi.Stl<>er av stØrreLse 200-300 kg. Inter,essante og vellykte forsØk •på -å fange stØrje ved hjelp av elektr.isi,tet har vært gjort av svenske fiskebåter.

Fisketrålingen i NordsjØen, Skagerak og Kattegat drives på grunn av det pågåen.cl~ sildefiStl<:e bare i liten utstrekning.

Fisket i NordsjØen har gi.U bra resultater. Det samme kan sie.s om snurævadfisket i NordsjØen, som også drives av få fartØyer.

Sommerens giO.de ålefiske har .sla;ppet noe av, men gir fremdeles brukbare fangster. Årsfangsten hittil har over- skredet den tidligere fangs.trekord med flere titusener kilo.

Kval i teten har vært god o,g -ålen gj.ennomgående stØrre enn andre år.

Reke#sket, som ble gjen opptatt 10. august, har hitrtil gitt ringe utbytte. EtterspØrselen har imidlertid vært god.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 15. august ble det i holl.andske havner ilanclbrakt 37 712 -tnr. .fiskepak.ket salts,ild, hvorav 5662 tnr.

tr,ålsild. Siden ses.ongens begynnelse er det blitt ilandbrakt 288 241 tnr. mot 253 701 tnr. ·i fjor. Av silden består 270 705 tnr. i matjessild, 4160 tr1t:. ·i fullsilcl og 13 376 tnf~

i utgytt sild. Det opplyses at HolLMlds sal.tsildeksport nå anclmr til 55 285 tnr. mot 53 690 tnr. i fjor.

(4)

Nr. 35. 3. september 1953.

De avgitte fangstmengder til fiskemelfabrikker og tørkerier i Vest-Tyskland.

FØLgende er et utdrag av 1en ar~tikke·l under ovenstående 6ttel i juliutgaven av D1e Fischwintschaft:

Bearbeidelse av fisk, skall- og krebsdyr til fiskemel og fiskeolje har oppnådd Øk,ende betydnin1g i etterkrigsårene.

IfØlge FAO skal ca. 10 pst. av den samlete verclen>Sfangst i 1951 ha vært benyttet til fiskemel og olje. De gunstige pri- ser på verdensmarl~edet for disse produkter har i if.lere land o.ppmuntre.t til utvidet produksjon. I den tyske forbundsre- publikk satte denne utviklm1g imidlertid fØrs:t ·inn i 1950.

Gjenopp.by~g,gingen og utvidelsen av fi.sJ.ceflåten bevirket da en betmktelig stigning i tilfØrslene, slik at disse iblant nådde

utov.er markedenes av.taksevne med den fØlge cvt oversky- tende kvanta ble overfØrt ·til :fiskemelbbrikkene. Den andel av fangstmengde fra hav- .og kystfilsket, som ikke ble an- vendt til menneskelig Jwnsum, har i forbundsrepublikken i de senere år vist fØl,gende utvikling: 1948- 3 pst., 1949 - 5 ps1t. 1950- 16 ps•t., 1951 19 pst. og 1952 også 19 pst. I 1952 ble det til fisJ.<Jemelfabrikker og forings[or·m~l levert 121 500 tonn - 3300 ,tonn mindre enn i 1951, dog likevel 19 p.st. av ,f1angs.tmengden. Verdien av disse leveranser ble DM 13 618 000 mot 17 396 000 året fØr. Denne verdined- gcvng skyldtes .et .fall i verdensmarkedets .priser på fiske- .olje. Gj,ennomsn.i.Us.prisen pr. kilo .J,evert til melfabrikkene i 1952 ble 12,4 pfennig mot 17 pf. i 1951. FØlgende tabell viser leveransenes satnmensetning :

Havfisket ( stortrålere)

Det lille havfiske og kystfisket tonn 1000 DM

Tilsammen tonn 1000 DM tonn 1000 DM

Beslaglagt fisk . . . . . . . . . . 6 261 764 87 12 6 348 776

· Overstående tfisk1 ) • . . . . 60 246 7 504 3 419 335 63 665 7 839 Industriifisk og bifangs:t

F6rkrahbe . . . . . . . . Spitzen . . . .

SjØstjerner . . . . . . . . Total 1952 . . . . . . . .

41 3 22 731 2458 22 772 2 461

l\II.ot 1951 . . . .

» 1950 . . . . l) Fra auksjonene.

66 548 70396 34 594

8 271 11 979 2 864

21 749 2059 4 418 373

2571 110

54 975 5347 54 418 5417 51 327 4665

21 749 2 059

4.418 373

2 571 110

121 523 13 618 124 814 17 396 85 921 7 529

De avgitte fangsmengder fra de fire havfiskemarkeder tfra damper-havfisket ha:r tidoblet seg fra 1949 .til 1952.

Svenskene har prøvd elektrisk fiske på Fladen- grund.

FØlgende gj engi·s ,fra <<Svenska Våstkusdiskare:n» : Den 9. august hje.tnlmm onneredsb-å<ten <<Made» fra en tur til Fladen, lwor man i f,orbindel.se med silcle<ti·åling, også prØvet den nye el-metoden for bedØving av stØrje.

Resultatet var overrasJ.cende .godt, og samtlige stØrjer som nappet ( 8 stykker) kunne her.ges ombord. S tØrj1en fiskes med krok og li.ne, men i linen er innspunnet en strØmfØrende ledning, som er koblet til nettet e>mborcl. FØrst når fi·sken biter settes strØmmen på med den fØlge at stØrjen blir bedØvet og lett lar seg hale til båtsiclen for !'t hives ombord

med vinsjen. ·

Denne metode har i de senere år vært utviklet av den tyske fysiker Kreutzer og de i Sverige nå bygde a.g-regater er .cle~t seneste resultat aY disse undersØkelser. I den tyske fiskeflåten har 'man også heny.ttet seg av dr. Kreutzers metode, men de fØrst utf.ormete aggregatene var kostbare og medfØrte også eks•tra stry)mtilfØrselsordninger. Det an- legg, som et svensk firma nå har lansert, kan .sluttes til lf,artØyets .nor.mal.e elek·triske nett og bruker energi bare i

de Øyebliklmne fisken bedØves.

Den svensk~ flåten venter .seg .meget av den nye meto- den og i siste uke er elet blitt .foretatt fler.e ins•tallasjoner. I utlandet har mange land prØvet apparatet i forbindelse med fangst av stØrje. Ved de.n amer.ikanske kyst anvendes el- meto.den blant annet til bngst av sverdfisk.

Det skotske sildefiske.

Skipninger på russekontrakten.

«The Fishing News» skriver 22. august at elet nå fore-·

g1år utstrakt .skipnin.g av saltsild fra Østskotske havner .til

Russland. Forrige uke ble det sendt to s·tore laster hver på 10 000 'tnr. til Riga.

Mindre partier spesialbehandlet vare skipes .dessuten hver uke fra Stornmvay til USA. Forrige uk.e ble ganske begivenhetsrik for sildefiskerne. KvaHteten taper seg hur- ti.g. Silden er blandet og elet er meget utgytt sild i fang- stene. Til tross for dette og det iaktum at sesongen hurtig nærmer s·eg slutten fiskes det .f.ortsatt mege·t godt både fr.a Peterheacl og Fr.a.s.erburgh.

Dessverre er sildemel,f,ahrikkene overfylte ( clog.ged up) med det resultat at Mr. Stephen Duncan i Fishermen's Associcution f,orr.ige fredag 1tnå.tte pålegge fiskerne ikke å fiske i området ved Rat.tray Head, hvorfra mesteparten av den kvali.tativt sett .mest Lavstående sild stammet. Fiskerne ignorerte i.mi.cllertid anmodningen, hvoretter Herring Indu- .stry B:om·d utstedte et direktiv som forbØd fiskeskipperne å .fiske innen en distanse p.å

7

miles fra Rattray Head.

Dette tvang fisk·erne til :å gå lenger ut og ,til Peterhead ble elet lØrdag fØrt i land ±angster som var fri for utgytt sild. Som fØlge herav !melde sal.terne i havnen en av sine livligste dager o.g tilvirket 2000 crans til salts,ild for Russ- land.

De·t mangler ennå meget på a•t russekontrakten kan opp- fylles, og i Pet.erhead beslut.tet man seg derfor til å sette de kvinnelige silcleganere og andre salteriarbeidere ti.l å sortere fangs1ter av blandet silclestØrrelse. Ganerne vil .få en bonus på 2 sh. pr. cran for den utsorterte sild, som skal leveres til s.ilde.mel, etter at saltevaren er tatt ut.

Fiskerne og salterne vil betale hver sin shi.lling av denne bonus.

Samtidig med a.t ukens stØrste fangster ble innbrakt til

(5)

Peierhead og Fraserburgh fant det sted en avgjort bedring i fisket for Stonnoway.

Fraserburgh hadde ukefangst på 20 080 crans og har nå i alt 205 260 crans til ve.r.di :E 620 200 mot 177 690 crans og :€ 597 280 i fjor. Skj pnt årsfang.sten for Peterhead nå 1i.gger l 000 er ans over fjor årets tr der likevel en defisit .i verdien på :€ 29 000. For Lerwick er total,ia;ngsten 15 380 crans, verdi :€ 42 200 sammenlignet med 46 500 crans, verdi :E 149 844 i fjor.

Pr. 15. august er det i skots~e havner blitt saltet til- sammen 121 009 crans sild mot ] 28 880 crans på samme tidspunkt i fjor. De ledende hy·er i •produksjonen er Fraser- bungh med 53 223 tØnner, Peterhead 35 259 tnr. og Stor- noway lO 359 tnr.

Dansk fiske i juli måned.

Kilden til nedenstående er <<Dansk Fiskeritidende» ,f.or 21. august:

Det var urolige værforhold med et ,fangstutbytte p.å 19 900 tonn, som er 6000 tonn mindre enn i juni, men 3600 tonn mer enn gjenno1111snittsutbyttet for juli måned i årene 1943-52. Av fangsten bloe 200 tonn levert av s;ven- ske far.tØyer.

Ek51Por.ten av femkfisk og .skalldyr utgjorde 3700 tonn mot 4400 tonn i juli 1952. Direktr~ leveranser ~ Storbr1tan~

nia er ikke n1edregnet.

Sildefiske·t ga ca. 1400 ·tonn eller omtrent det sanrme som i juni otg gjennomsnittlig i juli 1943-52. Av sildefangsten ble ca. 1000 tonn fisket i .den Øsdige del av ØstersjØen.

Av 1la.Jtfisk - •rØdspette, skrubbe og tSandflyndæ - ble det tatt 2400 tonn, hvorav 1900 •tonn rØd.spet•te eller 400 tonn mindre enn i juni og 1900 tonn mindre enn gjennomsnittlig i juli 1943-52.

Av torsk ble det tatt 1700 ·tonn, 600 ·tonn mindre enn i juni og 400 tonn under .gjennom,snittsutby.ttet f.or juli 1943-52.

Av m3Jkrell ble det innbrakt 1700 tonn - henholdsvis 1000 og 500 tonn mindre enn i sammenligningsperiodene.

Ålefisket :ga ca. 340 tonn mot ,gj.ennon1snittlig i rtiårs- perioden 275 tonn.

Av industrifisk ble det tClltt 11 200 ·tonn, som er 3400 tonn mindre enn i juni, men 7400 tonn mer enn gjennom- snittlig i jul.i måned i årene 1943-52. Av fangsten ble 6100 tonn tatt med trål i Skagerak: og det nordvestlige Kattegat. Ennvi.clere ble det på BlØden Grund i NordsjØen ta.tt 4900 tonn, som ble levert i Esbjerg.

Fangsten .av håbrann hovedsakelig fra NordsjØen og

SkC~Jgemk ble 140 tonn mot 200 ·tonn i sa.mme måned i fjor.

F1sken ble ,tor det meste ilandbrakt i TyborØn og Esbjerg.

Av skalldyr utgjorde bngSiten i juli 230 tonn, hvorav 150 1tonn dypvannsreker, 55 tonn boks·tavhummer og resten alminnelig hummer.

Dansk- islandsk håbrannfiske.

Lederen for de islandske rfiskesldpperes organisasjon direktØr Egilsson, Reykjavik har besØkt Hirtshals og har forhandlet om et samarbeid med Hirtshal.sfiskere, som har spesialisert .seg i fangst av håbrann.

Håbrannen volder ,stor skade ved å Ødelegge fiskernes garn og de islandske f,isker.e har hittil bare betraktet den s.o11.11 et 1skadedyr. Da håbrannen fortr.insv.is opptrer innenfor

terr~tor,ialgrensen, hvor utenlandske ·fiskere ikke har adgang

Nr. 35, 3. september 1953.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 23. august 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Saltet!

H~~e-~Hengtl

Iset Fi.!k"·

mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 1678 1546 86 5 41 - Sei, ... , ... 8 423 2 291 1461

-

4668 3

Lyr ... 178 175

- -

3

-

Lange ... 2 821 725 2 046

-

50 -

Blålange ... 271 10 235

-

26

-

Brosme ... 1732 139 1428

-

165

-

Hyse ... 882 881

-

1 -

-

Kveite ... 503 503

- -

-

-

Gullfl., rødsp ... 10 lO

-

-

- -

Smørflyndre ... 4 4 -

- - -

Uer ... 3 3 - -

-

-

Skate og rokke 124 124 -

-

-

-

Annen fisk .... 175 165 6 - 4

-

Håbrann ... 207 207 - - - -

Pigghå ... 509 509 - - -

-

Makrellstørje .. 331 331 -

- - -

Hummer ... 99 99 -

-

-

-

Reker ... 58 57 - 1 -

-

Krabbe • • • l I alt • • • 18 008 -

- -

- - -- - - --

- - -

7 779 5 262 7 4 957 3 Herav til:

Ålesund ... 8 400 4405 3 995

-

- -

Kristiansund N. 646 493 111

-

39 3

Smøla ... 1372 147 30 - 1195

-

Bud-Hustad 451 189 212 l 49 -

Ona- Bjørnsund 522 505 17

- -

-

Bremsnes ... 2698 299 54 l 2 344

-

Haram ... 189 l64 25

- - -

Søre Sunnmøre 2 393 1215 770 5 403 -

Grip ... 412 25 - - 387

-

Kornstad ... 925 337 48

-

540

-

Leverkvantum 9 867 hl.

,til å sette ~arn, anener direktØr Egilson, at det her hvor det gjelder om å bistå fiskere blir muHg å oppnå dispensasjon.

~Herligere mener direktØren, at samarbeidet kan utvides slik at de danske fiskere får adgang til å ilandbringe og oppbevare sine f.angster i fryserier, hvor den innbrakte hå- brann lynfryses inntil kutterne får full l.ast. (Dansk Fiskeri- tidende 21. august 1953).

Engelsk trålerrederi eksperimenterer med trål- nøter med økt maskevidde på Bjørnøyfeltet.

<<Fish Trades Gazette» opplyser i sin utgave av 22.

augus•t, idet det henviser .til ut;f,isking,en av Nordsjpfel.tene, at og;s.å fang;stene på BjØrnØyfeLtet nå i lengre tid ikke har vært ·på hØyde .med det de en gang var, o.g at firmaet Nor- thern Trav,rlers, Ltd., Grimsby ·av denne ,grunn har dreve.t eksperimenter .med trålnØter, hvor maskevidden har vært Økt fra de beste11nte 4 5!16 tommer til 5 3/8 tommer, altså med over en tomme.

(6)

Nr. 35, 3. september 1953.

Fisk brakt i land til 29. august 1953.

Finnmark tiden 1. januar Eks.perimentene viste seg så vellykte at mesteparten av

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet

l

Saltet,Hengt,Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 54 015 2 861 1544

l) 15 559 34-051 - Hyse ... 13 350 5 431 1230 64 6 6251 - Sei, ... 9 606 649 l 089 497 7126 245

Brosme .... 668 10 - 8 650

-

Kveite ... 583 583 - - - -

Blåkveite ... 414 414 -

-

-- -

Flyndre .... 192 192

- - - -

Uer ... 1300 1187 113 -

- -

Steinbit .... 2 518 2 515 2

-

l -

- - -- - -- - - I alt 82 646 13 842 3 978 16128 48 453 245 Lever 63458. Utvunnet damptran: 26179 hl, rogn 2550hl, herav saltet 630, iset 1920. 1)Herav til rotskjær l 632 tonn.

M a kre li f i s k e t.1)

1953 1952

Anvendelse Uken

l

I alt I alt

til pr. pr. 30/8

30/8 30/8

kg kg kg

Fersk innenlands 132 240 3 939 877 4194 213

Fersk eksport ....

-

361 019 588 063

F rystng., ... . 2 020 3 460 521 5 249 830 Salting

.

'

...

2 357 224 791 375 552

Hermetikk ... 44 576 434 578 383 945

Filetering .. , . , .. l

-

24 706 20

Agn ... 360 249 481 117 050

F6rmel ... 155 331 2 970 633 2 013 409

Røyking

...

620 42 977 18 864

Diverse • • l • • • • • • • 96 801 6 510 I alt 337 600 11 709 384 2) 12 947 456

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

2) Dessuten l 063 skj. gyt hvorav 657 til hermetikk og 406 hl agn.

DirektØr John Bennett i Northern Trawlers fortalte Fish Tracles Gazette's korrespodent, at han hadde lest om omhyggelige eksperi,menter som var bl~tt foretatt i Amerika i ,satnme retning og der vært ansett som <<common sense».

Der borte hadde forsØkene vært vellykte, hvoretter han besluttet å prØve selv.

De f·Ørste nØter med .s•tor~ masker ble inne.sluttet i en sekk av gænmel silcle:not som hurti·g hevis.te at snråfisken slapp gjennom de stØr.re masker. I virkeLigheten sorterte de .stØrre 11nasiker .fisken automa.tisk og fanget en forholdsvis

·stØrre fangs1taJndel av fisk av salgbar stØrrelse. M·ed den gamle type no.t viste elet se.g at opptil to tredjedeler av de enkelte fangster bestod i underm.ålslfisk-, ·som måtte utsor- teres og kastes overborcl, ·som oftes1t dØd.

skipene i <<northern flee.t» nå er utstyrte med de nye trål- nØter .for bruk på B j ØrnØybankene.

«De nye nØter kan bare brul<Jes på BjØrnØy~f.eltet, sa Mr.

Bennett. «De.r .fisker vi etter tor-sk o1g de store :masker gjØr sin v.irk·ning. Det kan hende at vi kommer til å gå inn for

·ennå stprre». ,

Fordi de nye nØter o.m;slutter færre fisk enn de eldre med mi.ndre masker har man funnet at •trålen ka,n slepes l.engre mellom hver haling og aJt det blir meget mindre ar- beid med .sorteringen av fangsten for mannskapet. Mr. Ben- nett s·a seg tilfreds n1ecl resultatene og bemerket, at også .skipperne hadde latt .seg overbevise. Fangstene til de skip, som var blitt utstynt med den nye trål hadde ikke minket, og de lever.te dessuten en jevne re o.g mer storfallen fiske- stØrrelse.

British Trawler Federation ønsker reVISJOn av General Agreement on Tariffs and Trade.

FØlgende gj,engis fra «F.ish Trades Gazette» av 22.

august:

«Det er .sa,nnsynlig at den britiske trålernæring blir inn- viklet i nok en dis1put og denne gang med regjeringen.

Stridens eple er GATT eller General Atgreement on TariHs c:md Trade.

Vi ,sØker å bevege regjeringen til å forandre betingel- sene i avtalen på grunn av den ruinerende virkning den har på trålernæringen», uttalte &ormannen i British Trawler Federation herr Jack Crof.t Ba,ker på mandag.

IfØlge avtalen, som ble uncler.tegnet i 1947, skal Stor- britaJnnia 1gi andre nasjoner,s fartØyer adgang .til å levere så meget fisk de vil i britiske havner. FØr kri.gen cler.imot vm in1.p:orten hegr.enset !til 8 pst. ·av landets fornØdenheter.

<<Men», .sa Mr. Cr.o·tt Baker, <<utlendinger dumper nå opptil dobbelt så meget fisk i Storhr·itannia, .som de gjorde i 1938. Og britiske trålere og fiskere blir drevet bort fra si1tt virke.

I fjor .ble 55 trålere opphug.get uten å bli ersta.ttet med nye. I år har me\Jn vær.t nØdt til å .trekke 20 pst. av flåten ut av drift.

Da .fiskemarkedene ha.r vært overfylte er ,over 300 000 cwt. (15 240 tonn) fjsk tatt av britiske .fitskere,, blitt solgt til [iskemelfahrik.kene hittil .i år.

Innen .samme periode har elet vært importert nær på l 000 000 C\Vt. (5O 800 tonn) . »

Prisstøtten til svenskfanget islandssild.

Vi ,gjengir fØlgende fra «Svensk Fisi~hanclel»s august- utgave:

«Den be.rammecle prisstØtten -for vårt sildefiske ved Is- land i sommer får ia;Ølge r.egj er ingens be.myncligelse til Jord- bruksnenrnclen formen av et :pristtillegg .til båter som deltar.

BelØpet får ikke oversti.g;e .sv. kr. 4 pr. tØnne ,f.or de fØrste 600 tØnner på hver båt .og deretter 2 kr. pr. tØnne for de neste 200. For fangster utover dette va;nker det ingen

statss~tØHe, .slik at hjelpen ikke akkurat er 1noe å rope hurra for i betraktn~ng av at våre i·slanclsfiskere får hetal.e tilbake igjen en god del i form av prisreguleringsavgift.>)

Utlandet, Forts. s. 425.

(7)

Nr. 35, 3. september 1953.

Rapport om forsøksdriften

med småtrålerne m/s "Peder Rønnestad" og m/s "Thor Iversen"

fra april 1952 til april 1953.

Avgitt av konsulent Georg Rokstad og kontorsjef F. Amundsen.

Forts. fra forr. nr.

lVI/S <<Peder Rpnnestad»s trålvinsj er robust bygget.

Den er .som fØr nevnt drevet av hov.echnotoren o,g overfØrin- gen [oregå'r ved ,hjdp av kjedetrekk. Dette er vel og bra, men som mellomledd ligger det i maskinroamnet, oppe under dekk, en gearkasse med diV!er.se drev av kulelager

·som har vist seg å være lite tilfredsstillende. Således kan nevnes cut en g}entatte .ganger har hatt troubel med denne gearkassen og derved tcupt fangsttid og .fått unØdige om- kostninger.

M/S <<Thor Iver·sen»s trålvinsj er .som fØr nevnt også drev,et av hovedn1otoren, men her overfØres kraften ved hjelp av rem. Dette ~arran,gement har vist seg å være sær-

deles tilfredsstillende . v~ed siden av cut der er kraft nok, er der også >en vi·ss elastis~tet, idet en ved å stram1J111e rem- men passende, kan flå den til å slure.

Forspkstrålingen kan ~sies å ha hat.t ganske stor betyd- ning for arbeidet med å finne rfrem til en vinsj -type som spesielt egner seg for 'trålfiske med mottorfartØy.

Trålvinsjen ombord i <<Thor Iversen» viser seg å være godt egnet og kan anbefales.

4. Redskapene.

ForsØkst,rålerne var ut.s>tyrt med redskaper innkjØpt fra Skottla111d, Ty,s.Jcland og HolLand, dessuten fikk en noen redskaper laget her hjemme.

Tanken var her å sØke å finne fram til den il:ype trål .som viste s·e.g å være den mest ttjenli.ge under våre for- hold. Dette skulle senere vise seg .

være meget riktig, idet rfor.skje.llige ,forhold under fisket på Norskekysten gj Øl~

seg gjeldende og l\Jrever ,pedsJmper ,etter forholdene.

En er således kommet fram til at ·en forholdsvis stor trål, laget av bomull og som nå leveres av de fleste red- skaps.f,abrilm.nter her til 1a·nds, med hell kan nyttes etter ,torsk og hyste på ,fel>ter der det er fin bunn og dybde mel- lom 50-100 fv.

Skal en f. eks. fisJ.<:e etter uer og komme ned på dybder fra 100-200 Jv. o,g til dels utvide feltet til å omfatte [elter med dårlig bunn, vil foran nevnte type trål vanskehg kunne nyttes. En er her lmmmet frcum til ,en type ,trål laget av manila twine. I motsetning til de foran nevnte tråler soiln l.ages opp til 100 fot og 1ner, er denne twine-trålen bare 48 fot. Men til ;gJengjeld er den latget av tykkere og iS'terkere materialer.

Med hensyn ttil lØnmomheten for trålfiske med mindre fartØyer, viser forsØkene at tiden mars-augus.t er den beste 6den og må regnes som 'sesongen ,fm· s.måtrålingen.

Det ser ut .som det i vinter.tiden er vanskelig å drive reg- ningsvarende fiske med ~s.måtrå,l, uten at en ennå kan ·Sl at en har vunnet ·tilsttr,ekkeli,g er&aring på de.tte punkt.

Regnskapene.

En vedleg,ger regnskapsoppstillingen for fartØyenes drift fra l. .apr.il 1952 til 31. mars 1953.

Som tdet fr.etngår herav har M/T <<Thor Iversen» hatt et underskudd på kr. 52.062,12 o,g M/T <<Peder RØnnestacl» et underskudd på kr. 93.414,96.

Det bemerkes at det i r·egnsl(Japene ikke er ta.tt med ren- ter .o,g avskrivninger ptå fartØyene.

V ed vurdering av regnslmpene 11nå det tas· hensyn til at driften har vær1t en for·sØksdrift. En har i fØrste ·rekke tatt si,kte på å drive forsØk med ,forskjellige trål typer og prØve nye tråHelter.

Salgsverdien av fangsten for <<Thor Iversen» utgjØr kr.

147.324,98 nrecl et samlet kvantum av 260.598 kg råfisk og 12.731 liter lever.

For M/T <<Pteder RØnestad» er sa,lgsverdien av fang~

sten kr. 188.896,58 med et samlet kvcuntul11 av 386.784 kg rål.isk, 19.345 kg stn1åfisk og 7563 liter lever.

Den gjennomsnirtthge salgspris av rf,angsten for «Peder RØnnestad» li;gger laver,e enn for «Thor Iv,ersen». Dette skyldes cut en !Stor del av fangsten for «Peder RØnnestad» er uer, og at prisen for uer .ligger lavere enn f,or torsk og hyse.

Da det kan være av interesse å ;sammenlikne fangst- resultatene for forskjellige perioder i re,gnskaps:året, har en satt fØlgende over.sik>t.

I tiden april tiJ. sluUtt11 av juli måned 1952 fisket:

M/T «Thor I ver.sen»

152.862 kg r.å.fisk - 7.070 liter lever

Verd~i

kr.

89.292/9.

JVI/T «Peder RØnnestad 107.866 kg. råfisk

6.286 liter lever Verd·z: kr. 68.511)84.

Det bemerkes at <<Peder RØnnestacl» i dette tidsrom hadde vanskeHg11eter med :vinsj.en og flere ganger måtte på verksted.

Etter vanlig puss gikk tråLeren ut igjen ca. 20. august.

Til slutten av oktober, altså i lØpet av vel 2 måneder, hadde JVI/T <<.Thor I ver.sen» lVI/T «Peder RØnnestacl»

88.403 kg råfisk 205.503 kg råfisk 4.491 liter lever 16.940 k,g guano 250 litter lever Verdi kr. 45.807)2. \Tercli kr. 886.632)5.

1\II/T <<Thor I versem> gik1k på Finnniark, mens M/T

<<Peder RØnnestacl» drev uerfiskte utenfor Vesterålen.

Fra begynnelsen av november 1952 til mars 1953, altså i 5 måJneder hadde

IVI/T «Thor I vers en»

20.333 kg råfisk 1.270 liter lever Verdi kr. 12.224)47.

vesentl~g fi:sket i november.

M/T <<Peder RØnnestad»

73.405 kg r,åf,isk 2.405 kg ,guano 1.027 liter lever Verdi kr. 33.752)57

(8)

Nr. 35, 3. september 1953.

«Thor Iversen» ~fisket forts,att i Finnmark, me.n i novem- ber/desember var det lite ;fisk å få med •trål og fra nyttår til sluten av mars var fisket stadig hindret av uvær.

M/T <<Peder RØnnestad» fisket i Vesterålen til omkring midten av november, men måtte da avbryte fisket grunnet tap av redskaper og skade rpå ,gearet.

FartØyet >Skulle i mars 1953 være i Bergen for klasse- fisering. På veien .sydover prØvet den i lØpet av februar måned tråling etter sei på SvinØyhavet. Grunnet dårhge vær1fm·hold ble resultatet bare ca. 10.000 kg. Hele mars måned gikk med til klas.se[iseringen.

Til de enkelte utgiftsposter skal 'en bemerke:

Redskaper.

Redskaper er hovedsakelig innkjØpt under ett fra ut- ,landet ·og det er foretatt en .skjØnnsn'lessi.g ;f,or.deling på begge fartØyer. I .alt .er innkjØpt redskaper f,or kr.

121.727,29. Herav regner en med a1t det pr. 31. mars d. å.

var en behoLdning på kr. 41.000, hvorav kr. 19.000 på «Thor Iversen» o,g kr. 22.000 ,på <<Peder RØnnestad».

Regnskapskontiene synes å være uforholdsmessig hØye, men det har sin forklaring i at fartØyene har prØvet nye felter med ukjente bunnforhold. Det har derfor vært en sterk slitasje på tr.ålnØtene •Og en har også flere ganger mistet hele trålr.edskapen.

Drivstoff.

Det bemerkes at <<Peder RØnnestad» har ca. kr. 10.500 stØrre utgifter til br1ensel .enn «Thor Iversen». Dette skyl- de sat «Peder RØnnestad» har ·en .stØrre maskin. Den har også brukt tyngre redskaper og har dermed hatt et s·tØrre oljeforbruk.

Proviant.

En bemerker .at ·skipperen p:å <<Thor I vers·en» i sitt regn-

<S•kap for april :måned har betalt kr. 3.831,67 for proviant .som var n11ottatt i mars. Proviantutgiftene for <<Thor Iver- sen» skulle således være kr.. 24.167,86.

Rekv·Vsita og vedlikehold.

Som det går ;f,r.am er utgiftene til rekvisita og vedlike- hold atskillig stØrre på <<Peder RØJlnesta.d» enn på <<Thor I ver.sen». Som nevnt tidligere har <<Peder RØnne stad» flere ,ganger hatt uhell med vinsjen og også r'e'Parasjon på gearet.

Likeså er det kjØpt en hel del æservedeler for motoren. En må .o,gSJå •ta i betraktning at «Peder RØnnestad» var 3 år gcummel da den ble innkjØpt, mens <<Thor Iversen» var helt ny.

Assuranse.

M/T <<Peder RØnnestad» er assurer,t for kr. 450.000 og

<<Thor Iversen» for kr. 550.000.

K ontonttgifter m. v.

Denne post omfatter andel try.gdekassepremie, telefon og ·telegramutgifter samt 1lmntorrekvis~ta ombord.

Renhold.

Dette er alminneHg renhold ombord.

Lott og mannskapsh::,wer.

Som det ,går fnam av regnskapene utgjØr mannskaps- ,hyrer og lott .en temmelig hØy prosent av fangstverdien.

Dette ,skyldes at dird<:tomtet har garantert fiskerne en 1111instehyre på JQr. 150 pr. uke og fri kos·t. Mannskapet har 32 pst. av deHngsfangst til •tOl·deling på 8 lotter. Hvi:s lotten overstiger den garanterte ukeshy.re, faller denne bort.

Dette var 1nØdvendig .å gi mannskapet en .garantert mins.te- hyre for å kunne dri>\r.e et rasjonelt forsØksf.iske.

Med de min~male inntekter :s,om en har hatt fra novem- ber til ut mars har .det vært aktueLt med utbetaling av garantert minstehyre.

Fart

ø

y enes verdi.

InnkjØpsprisen for «Thor Iversen» var kr. 450.000. Med tillegg av .omkostninger ved hj,emhenting av fartØyet samt otnbygging er den nå bokfØrt med kr. 553.883,80.

<<P1eder RØ.nnes.tad» koster kr. 307.000 og står nå bok- fØrt med kr. 473.211,82.

Regnskap for m/tr "Thor Iversen" fra 1/4 • 52 til 31/3 · 53.

Inntekter.

Salg av fisk . . . . . . UndersNudd . . . .

FartØyets hoMØrte verdi kr. 553.882,20.

Beholdning av redskaper kr. 19.000,00.

.. kr. 147.324,98 . . » 52.062,12

kr. 199.387,10

Utgirfter.

Redskaper . . . . Driv.srtoff ..

Pr.oviant . . . . Rekvisita . . . . Vedlikehold ..

J\ssuranse . . . . . . . . . . Kontorutgifter n1. v. . . . . Renhold . . . . Utbetalt lott og ma:nnskapshyrer Reiseutgifter . . . . . . . . . . . . . .

. . kr. 34.022,65

>> 25.553,03

» 20.336,19

» 4.848,72

» 4.411,92

» 18.083,33

» 2.542,84

» 229,75

» 87.400,22

» 1.958,45 kr. 199.387,10

(9)

Nr. 35, 3. september 1953.

Regnskap for m/tr "Peder Rønnestad" fra 1/4- 52 til 31/3 - 53.

Salg av fisk ..

Underskudd ..

Inntekter.

. . kr. 188.896,58 . . » 93.414,96

kr. 282.311,54 Far,tØyets b?kfØrte verdi kr. 473.211,82

Beholdnnig av redskaper kr. 22.000,00.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 22. august 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset l Saltet!

H~rme-IHengtl

Fiske·

ttkk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 199 199

-

-

- -

Sei ... 1637 330, 877 70 360

-

Lange ... 136 50 86 - -

Brosme .... 218 131 87 - - -··

Hyse ... 132 132 - -

- --

Kveite, .... 25 25

-

- - -

Gullflyndre 3 3 - - -

--

Skate .. , ... 9 9

-

- - -

Annen fisk. 7 7 - - -

-

Størje

. . . .

. 563 563 - - -

-

Håbrann ... 9 9 - - - -

Pigghå .... 6 204 5 684

- -

- 520

Hummer ... 12 12

- - -

-

Reker ... 11 11 -

- - -

Krabbe ...

-

- - -

- - -

- -

-

I alt 9165 7165 l 050 70 360 520

Oversikt, forts. fra s. 418.

l-I åb raun:

Det n1·eldes om to fangster på ti1ls. 8500 kg.

Skalld·yr:

Av reker hadde Oslofjorden 3300 kg kokte, 3100 kg 'rå, Sl(la.geraklkyst,en 12 000

~og

10 000 kg, Roga- land 7000

01g

12 000 il<Jg, MålØy 200 k.g, MØre og Romsdal 3400 kg. Fra Trondheim opplyses det wt

Ugtifter.

Redskaper . . . . . . . .

Drivstof:~ m. v. . . . . . . . . Proviant . . . . . . . . . . Rekvisi·t·a . . . . . . . . . . . . Vedlikehold . . . . . . . . . . Kontorutgif1ter m. v. . . . . Assuranse . . . . Renhold . . . . Utbetalt lott og mannskapshyrer ..

Reiseutgifter . . . . . . . . . . . . . .

.. kr. 46.704,64

» 36.098,65

» 31.131,45

» 10.772,57

» 32.348,17

» 2.900,67

» 13.255,60

» 461,80

» 107.049,39

» 1.588,60 kr. 282.311,54

kraibbefisket seittes i

gæng

10 •septelluber, fra hvilken dato

mottal<~sapparakt

vil stå klart.

Sel- og håkjerringfa·ngst:

F'Pa Stredet i,nnkorrn til h1esund «PoJs.traum» 1tned 70 dyr og· 27 tonn håkjer<r!ingtra:n, samt «Fangst- ma:tlln>>

m~ed

150 dyr og 25 ;tonn hråJkj.erringtran. Sel- fang,sten ·i Stredet har vær·t to,talt mis1ly1kk.et i "år.

Fjerne farvann:

Fra Is;tand kom det til Ålseund 13 linelbåter med 14-40, tils. 342 t01nn saltfisk og 8700 kg fersk ,kv.eit·e.

Utlandet (forts. fra side 422).

Maine Sardine lndustry har 80-års jubileum . FØlgende gjengis Æra «Fisheries Council of Canada Bulletin» for 7 . . august:

I augustnummeret av <<Maine Coast Fishenman» opp- lyses det at st<l!ten <<Maine»s <sardinnær,ing, som er den Cl!merikanske nasjons stØrste, ~skal feire sitt 80-års jubileum i B<l!n,gor. Represent<llnter for næringen vil overrekke gu- vernØr Burton lVI. Cros.s .sardinkasse nr. 100 000 000 i rek- ken .av sardinkasser, <Som er blitt pakket i s·taten ·siden dens .sardi,nindustri ble .star,te,t i Eastport. Denne miles·tenskasse vil symiboli.ser.e næringens vekst fm en beskjeden ibe,gyn- nelse i 1873 til dens nåværende nivå med 20 millioner dol- lar·s ,i årlig omsetning. Formannen i Maine Sardine Packers Association herr Moses B. Pike vil overrel~ke guvernØren kassen på en 1s.tor lunsj f.or hele næringen. Maine'·s 48 .sar- clinher.metH4:pakkere produserte i fjor 3 530 876 kasser til en verdi på pakkernes hånd av $ 21 502 970. Pakningsre- sultatet i 1952 lå 111 1pst. over i ,men~de og 47 ps·t. over .i verdi ,i forhold rt:il ,1951. I lØpet av de sis1te 80 år har det vært pakket om lag 10 milliarder esker sardiner i Maine.

(10)

~

liV ~

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 22. august 1953 og uken som endte 22 . .august.

Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk

F=k

l

F - Fersk for- feit- og brisling Frossen Frossen Frossen for- feit-og brisling fisk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild ialt storsild vårsild fanast- nordsjø- og små- sild i alt storsild vårsild fangst- nord- og i alt torsk sei hyse kveite flyndre makrell laks

slld sild sild sild sjøsild småsild

TOLLSTEDER - - - -

Stat.nr.

Stat. nr. l Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

. 031 01 031 031 Stat.nr. 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 0'31 031 031 031

.O L-05 01.01 01.02 03101.03 01.04

l

01.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 {)1.11 01.12-41 01.12 Ol.i3 01.14 01.22 01.25 01.28 01.33

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad ... 57 32 25

- -

-

-

-

-

-

- -

112

-

-

-

- - - -

Oslo ... 7 7 - - - -

- -

- -

- -

65 2 18 2 6 l - 32

Kristiansand S

..

19

-

-

-

- 19 22 12

-

-

-

lO 283

-

4

- -

- 192 7

Egersund ...

- - - -

-

-

- -

-

-

- -

2

- -

- - - -

-

Stavanger

..

"

...

7 - - -

-

7 2 059 1147 912

- -

- 203

-

- 17 - l 18 12

Kopervik ...

-

- -

-

-

-

364 183 181

- - - -

- - -

- -

-

-

Haugesund ... 8407 - 8 386 21 -

-

1412 639 773 -

- -

132 - - 9 l 90

-

Bergen ... 6 383 5 431 257 456

-

239 5 241 3 290 l 876 75

-

- 4 820 1305 469 144 75 81 - 81

Florø ... 8 654 5 329 3 325 -

- -

345 226 119 - -

-

73

- - - - - - -

Måløy ... 10 592 7 349 3 225 18

- -

2 853 2 064 515 274 -

-

1492 23 2 61 17 7

-

7

Ålesund ... 2 820 1621 1169 30

- -

4 847 3446 864 537 -

-

2 057 360 47 457 244 16

-

8

Molde " ... 45 27 - - - 18 863 559 131 173

- -

82

-

- 3 - -

- -

Kristiansund N .. - - - - -

-

2171 l 6221 271 278

-

- 151 12 - 14 37 6

-

l

Trondheim ... 46 39 -

-

- 7 1433 1206 165 47 - 15 527 121 - 48 189 56

-

90

Bodø ... -

-

- - - - - -

-

- - - 9 - -

-

8 l

- -

Svolvær

...

"

... -

- -

- -

-

-

- - - -

-

247 113 - 43 20 39

-

-

Tromsø ... 44 - 29 - - 15 216 78 106

-

12 20 425 140 - 59 160 14

-

5

Hammerfest . . ...

-

-

-

- - -

- -

-

- -

- 87 6

-

25 23 22

-

l.

Vardø

...

- - - - -

- -

- -

-

8 5

-

3

- - - -

Andre ... 48 17 11

-

- 20 9 4 - - - 5 263 27 - l 103 26 41 2.

I alt ... 37129 19 852 16 4271---s25" - - -

~ 21 S35 14 476 ---.5913 l 384 12 50 11 038 2114 540

-s86

882 271 341 246 I uken*) - - - -

_ 524 __ 1151--m,---æ 8 940 ~~~ - - -

.. - -

- l - 16 3.

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av

uketallene ikke alltid stemme med tallene for »i altt. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved uk~oppgjørets slutt. Utførselen blir i slik.e tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i· år.

Fersk Fersk Annen Fersk Frossen Frossen l Annen Rund- Rund- Rund- Rund- Annen Klipp-

Fersk ål skate Fersk Fersk makrell- Fersk fersk filet filet torske- Frossen Frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund- Tørrfisk fisk og rokke pigghå håbrann

størje rogn fisk i alt i alt filet seifilet hysefilet filet fisk i alt makrell laks makrell-størje frossen fisk i alt i alt

TOLLSTEDER - - - -1 -- - -- - - - - -

Stat.llr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr;

1

031 01.15-21 Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.57-73 Stat.nr. Stat.nr ..

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 01 031 031 031 031 031 031 031 031 031 .75-77.79-84 031 031

01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40. .42-56 l 01.88-99 01.88 01.89 01.91 01.92-99 01.57-87 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18 02.21-25

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

ronnl

tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad .. 112

- -

- -

- -

-

-

- -

-

- -

-

- -

- -

Oslo ...

- - - -

- l 3 - 59 36

-

5 18 51

-

31 - 20

- -

Kristiansand S 8 4 -

- - -

68

-

- -

-

- - 538 506 -

-

32

-

36

Egersund .... -

- -

- - - 2

-

-

- -

- -

- -

- - - -

-

Stavanger .. 31 15 12

-

32

-

65

-

-

- - - -

665 619 - 18 28

-

1

Kopervik .... -

- - - -

-

- - - - - - -

67 55 - 6 6

- -

Haugesund .. - 2 27

- -

- ,3 2 - -

- - -

186 140

-

43 3

-

-

Bergen ... 24 7 1129 83 1223 73 126 28 83 - -

-

83 470 - 87 218 165 5 329 1197

Florø . . . -

-

73

- - - -

-

- -

- -

-

18

- -

- 18

- -

Måløy ...

-

14 1353 -

-

2 6 4 75 - . 1 - -

-

75 578

-

20 90 468

-

106

Ålesund ... l 64 70 65 - 33 692

-

7 -

- -

7 571 - 21 213 337 556 7 532

Molde

...

-

-

43 - 34

-

2

- - - - -

-

-

- - -

- - -

Kristiansund N - 18 57 - - 4 2

-

l 332 154 49 540 589 227 l 7 156 63 499 9 075

Trondheim ..

-

l - - 16 . 2 4 31 l 071 564 4: 130 373 470

-

295 76 99 153

-

Bodø ... -

- -

-

- -

- - 23

-

20

-

3 87

-

- 72 15 - 563

Svolvær

....

- l

-

-

-

30 l

-

299 239 14

-

46 96 - - 56 40 999

-

Tromsø ... - 2

- -

- 31 14 5 309 41 4 181 83 113 - 81 - 32 789

-

Hammerfest . -

- -

- - · ' 10 - l 302 137 50 81 34 59 - 42 - 17 121

-

Vardø

... - -

- -

- - -

- 177 lO

-

61 106

- -

- -

- -

-

Andre ... 44 3

-

- - - Hi 18 83 53 - - 30 693 606 84

-

3 259

-

z ~

w Y1

~

Ul

-o (l) ,.,.

(l)

3

O"' (l) -s -.o VI

~

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dessuten har Island mottatt forsikringer som går .ut på at den politiske situasjon i Ves.t-Afrika er av den art, at ingen regjer.ing 'selv hvor tilbØyelig .den

Jeg har end videre den ære at foreslå, at denne note tilligemed Deres svar skal udgøre en aftale mellem den danske og norske regering, der skal have

ning for utjevning av transportomkostningene for fisk fra havnene, da elet ellers ville bli umulig å fordele den rik- tige andel av transportomoks.tningene på de

Det var silcle,fisket som var hollendernes viktigste fiske, og i og med at man begynte å bruke drivgarn i .forbindelse med .stØrre fartØyer ble ,fisket

Som elet fremgår av dette, var resultatene fra disse fØrste fisketurer til Island ikke særlig vellykket, men de erfaringer man hØstet på turene dannet grunnlaget

~amme måte som en katode frastØter og en anode tiltrekker den vil en elektrisk barriere, som er fremstillet etter katode- prinsippet kunne holde fisk borte hvor

Enkelte kom dermed på den tanke at .iarvannet skulle være utfisket (elet ble observert flere store engelske trålere), men på den annen side, bemerker bladet,

Likevel ble både plastringene (Fig. Prinsippet synes imidlertid å ha noe for seg dersom styrken av krokene blir bedre avpasset notlinets styrke. De kunne i så fall