• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 28. august.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 28. august. "

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

11

l

Utgift

av

Fiskeridirektøren

Kun ·hvis kilde oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag 2. september 1948.

Nr. 35

A bonn em e nf kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: PrisfariH fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: MFiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 28. august.

Det var b1·a væ1·foxhold

i

uken som endte 28. august. Sildefisket langs kysten e1· nå uten unntakelse smått overalt. I den senere tid har det vært gode trålfangster å få på Fladengrunn, men driften ha1· vært noe hindret av væ1·et. Sildefisket ved Island har hatt en bra uke og det synes nå å være gode utsikter til at flåten vil sikre seg en rhnelig samlet fangst- mengde. Bankfisket ved Fæ1·øyane og på Egga er fortsatt godt. Det har vært rekonhuessig kveitetilgang til Ålesund i siste uke. Lenge:r nord, såsom for T1·omsø er det mind1·e fart i bankfisket og Bjørnøyfisket meldes å væ1·e tregt. Seisnurpefisket i Finnmark gil· fo:rtsatt gode fangster isælf i No1·dkyn- og Magerøyområdene. Det øvrige kystfiske går sin vandte gang. Det er helle1· litt knapt

01n

fisk som vanlig for årstiden. \

F etsild- og s1nåsildj1:sket.

Det er for tiden svært sn1åN: med sildefisket på Vestlandet. Det meldes om li.tt småsilclkasting i Ry- fylkefj ordene og om spredt kasting mellom l\tiålØy og Sognefjorden. I siste uke er elet i I-Iaugesuncl.s- distriktet opptatt 248 hl småsild og 78 hl fetsilcl, i Bergensclistriktet 4090 hl småsild (inkluderer tid- ligere satte lås), 16 hl fetsilcl. På MØre er elet også svært smått med fisket. Det meste av fangsten tas for tiden på SunnmØre. I fylket ble elet i uken opptatt 1655 hl småsild og 117 hl fetsilcl. I SØr-TrØndelag er .det også ytterst smått med fisket. U,keopptak av småsild var på 20 l O hl og fetsilcl 98 hl.

I Nord-Norge går elet ennå tregere enn fØr med fisket. I uken er elet bare opptatt 765 hl, hvorav i Salten 40 hl snurpesilcl som ble saltet, på N ordfolcl 90 hl garnsilcl, saltet, på Skj omen 45 S hl levert til agn og sildolje, på Rombakken 150 hl levert til agn og i Senja 30 hl også agnvare.

I Noregs Sildesal.slags distrikt er elet i uken opp- tatt 7833 hl småsild - tils. 427 25 l hl, hvorav eks- portert fersk 4285, saltet 2000, til hermetikk 88 930, sildolje 31 S S 54 hl. Av fetsilcl er elet siden

l.

j ull opptatt 14 27 S hl,

hvor~av

bl. a. saltet 2834, levert til sildolje 7183 og agn 753 hl.

n risling.f

isl~:et.

Det er ikke noe nytt å melde. Vestpå arbeider hermetikkindustr,ien med temmelig tilfeldige tilfØr- sler av sild og utenom dette av pir. Av brislingTå- stoff er det tilfØrt fabrikkene pr. 21. august 387 721 skj ., hvorav 297 908 skj. primahrisling, 77 985 skj.

Y -vare, resten blanding.

Trålsildfisket.

·været til havs har vært noe rusket, n1en det later

nå til å være godt med sild til stede. De norske trå-

(2)

lerne arbeider fra nordre kant av Fladengrunn til Paxbanken (58 ° 50' - 59') 20') og ,tar gode halin- g-er fra 20 oppover til 100 kasser. Flere av de stØrre båter son1 har deltatt i sildefisket ved Island har

n~t

sluttet seg· til trålflåten for Øvrig. Etter sildesals- lagets oppgaver ble det i forlØpne uke innbrakt tii Egers.unddistriktet 269 hl fersksild, 23 5 hl sild saltet ombord, ,til Haugesundsdistriktet 382 hl fersksild, 5500 hl sild saltet ombord og t.il Bergen 2544 hl sild saltet ombord. Det samlete utbytte av fi.sket hittil er på 4437 hl fersk sild, 19 880 hl sild saltet ombord og 77 hl sild levert til sildolje;_______ tils. 24 394 hl. En del av fersksilden leveres til hermetikk (kippers).

Sildefislcet ved Island.

I s.iste uke har elet vært drevet bra snurpefiske, således i begynnelsen av uken ved RØde Huk og

i

slutten av uken ved Skagen. Det ble tatt fangster opptil 250 å 300 tnr. og .marige snurpere kastet.

Garnfisket var

i

begynnelsen av uken smått med fangster fra 5 til 50 tnr. pr. natt, men

i

slutten av uken hadde Æisket tatt seg opp og •ga fra 30 til 200 tnr. Det var i det hele hra utsikter. En del snurpere er underveis hjem med last, en del er allerede an konl- met. Ikke alle har full last, idet proviantmangel nØdsaget dem t-il å forlate feltet.

Med de nåværende gode utsikter og siste ukes gode fiske synes mulighetene for oppnåelse av et godt samlet resultatt av f,isket å være sannsynlig.

Fra Island foreligger melding om at Islands eget fiske til og med 28. august har gitt 93 473 tnr. salt- sild og 326 033 hl fabrikksilcl (korresponderende tall i fjor var: 58 146- l 246 910).

Bankfisket.

Fra Ålesund meldes elet om mange og gode fang- ster på 7 til 9000 kg kveite fra FærØyane og Islands- ryggen samt

0111

fangster fra Egga på opptil 4000 kg kveite og 7000 kg rundfisk Ukens kveitetilfØr- sler til Ålesund er bemerkelsesverdige, idet de utgjØr det vesentlige del av fylkets samlete tilfØrsler på 175 400 l()g. Samlet resultat av ukens fiske i fylket var 403 tonn, hvorav fra bankene 72 tonn lange, 1,7 tonn blålange, 90 tonn brosme, 175,4 tonn kveite, 18,8 tonn skate og 4,3 tonn pigghå. 1\!IålØy melder om ukefangst på 27 tonn, hvorav blant annet 12 tonn lange, 4 tonn brosme og 8 tonn kveite. Fra TromsØ meldes at bare ett enkelt fartØy har drevet bankfiske utfor kysten i siste uke.

Bjørnøyfisket.

I ·siste uke kmn 3 kuttere inn til TromsØ med 16 til 20 tonn ·salttorsk og l til 2 tonn fersk kveite hver.

FartØyene hadde vært på feltet i om lag 3 ukers tid og kunne bare berette om dårlige fangstforholcl.

T-I åb randfislcet.

Fisket ble ujevnt. I ukens lØp ble elet tils. iland- brakt 50 000 kg fordelt på 11 fangster på l 000 til

11 000 kg.

S eisnurpefisket.

I siste uke ble elet i N ordkynområdet

i

Finnmark tatt snurpefangster på inntil 70 000 kg sei - gjen- nomsnitt av alle fangster var 15 000 kg. I Ma·ger- Øyområdet ble elet tatt fangster på opptil 45 000 kg med gjennomsnitt på ca. 20 000 kg. I dette område meldes elet om delvis dårlige omsetningsforhold.

Levendefisk.

Deltakelsen i rusefisket etter torsk er Økende og samtidig er elet en del tilgang på småsei. Rusefisket har g.itt bra utbytte. for SmØla og en del utbytte for TrØndelag. På Helgeland begynner fisket fØrst 6.

september. I siste uke ble elet tilfØrt Trondheim 20 000 kg levende småsei, 5000 kg· levende torsk og Bergen ca. 25 000 kg tors·k

J( ystfisl~et fo1'

øvr,ig.

Det er ·svært li·te å bemerke. Fisket er for tiden heller smått så å si overalt. På strekningen Vest- landet-TrØndelag drive·s det med utrustning til krabbefiske. Deltakelsen og teinetallet tegner til å bli meget stort. Fra SØrlandet meldes elet om lite fiske ·med bare ca. 15 000 kg fisk i uken. Tilgangen på ål var på l O 000 kg.

R.elcefislcet.

SØrlandet hadde i siste uke 7 a 8000 kg reker, MØre 2000 kg og TromsØ 2620 kg.

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk:

l pund 0,454 kg l cwt = 50,8 » l stone 6,35 » l cran 170,47 liter l gallon 4,54 » l tonn 1016 kg l barrel 121.2 liter

(3)

Nye trekk i Esbjergs fiskerinæring.

Ut-

landet.

Cand. polit. Tage SØrensen har skrevet en artikkel under ovenstående tittel i Vestjysk Fiskeritidende, hvorav vi gjen- gir visse utdrag.

Et gammelt ord i Esbjerg sier, at når byens fiskere tje- ner penger, da tjener alle i byen penger, eller omvendt dår- lige tider i fisket, dårlige tider for byens borgere. Fisket er byens primære næring.

Mellom fiske, fiskehandel og fisketilvirking er elet en intim forbindelse og vekselvirkning. Godt fiske gir mulig- heter for blomstrende fiskehandel, livlig handel på sin side baner nye og bedre veier for fisket. Dette elementære fel- lesskapsforhold erkjennes selvsagt av alle parter, men elet kan dessverre ikke sis at elet gir anledning til noen sær- skilt gjensidig verdsettelse.

Fra en hittil uh9Srt o,g noe usuncl oppblomstring av fiskehandelen under krigen er rentabiliteten gått så sterkt tilbake, at det kan få alvorlige fØlger, dersom ikke arbeids- forholdene for eksportØrene bedres.

Stor gullflyndre og annen i England selgelig fisk drives ofte så hØyt opp i innkjØpspris, at forretningen gir ubetyde- lig utbytte. TilfØrslene er små, fordi fiskerne nå som i 1920 fØrst og fremst foretrekker direkte landing i England av fangstene, som har den fordel, at JSmåfallen gullflyndre over minstemålet kan landes i ubegrenset målestokk. I Esbjer.g er markedet for denne kategori dårlig; savnet av hovedmarked nr. 2 - elet tyske - merkes meget sterkt på dette område.

Et fullstendig nytt marked for Esbj ergensisk fisk er Palestina, ikke minst for filet, og dermed kommer vi inn på den mest interessante nydannelse innenfor vår fiskefor- edling og eksport : filetskj æring og hurtigfrysing.

Filetskjæring av torsk har vært praktisert i mange år, især med Fredericia som sentrum, og eksport av iset torske- filet har i mange år vært en stor artikkel, ikke minst til Sveits. Skjæring av gullflyndrefilet derimot har inntil 1946 bare vært drevet i elet små. I 1947 kom elet for alvor fart i utviklingen, idet Danish Fillet Company og Flad- fiskfiletforeningen ble dannet. I 1946 hadde elet vært fØrt forhandlin1ger om eksport av hurtigfrosne gullflynclrefileter til U. S. A. og et firma eksporterte også et ganske anselig kvantum til England. I 1947 ble elet imidlertid organisert en storstilet eksport til JVIinistry of Foocl i England. I år har Danish Fillet Company avsluttet en ny kontrakt med Ministry of Foocl om levering av 2000 tonn gullflynclre- fileter og samtidig unclerhanclles elet med britiske og ameri- kanske besettelsesmyndigheter om l iknencle forretninger.

Den gullflynclre som brukes til filetskjæring er mindre enn englandsflyndre, hvis vektgrense nå er et engelsk pund Muligheten for anvelclelse av småfallen, om ikke helt små

1gullflyndre må i betraktning av markedsforholdene sies å være ytterst kjærkommen.

I denne hastige utvikling er Esbjerg sentrum og den fØrende by. På det engelske marked fordeles disse fileter i den fiskeknappe tid som vinterforsyninger og filetene fra

Fisk brakt · land til Finnmark i tiden l. januar til 21. august 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet \

l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 35 638 6151 344 17 258 1) 11 885 Hyse ... 9 254 7 454 47 136 1617 Sei ... 2)9 396 2 715 - 2 332 3 765

Brosme

...

340 124 - 56 160

Kveite ... 1250 1 250 - - -

Flyndre .... 272 272 - - -

Uer ... 63 59 - 4 -

Steinbit .... 789 760

-

29 -

I alt 57 002 l 18 785 391 18 815 17 427

Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis utvunnet.

15 801 hl damptran. Lever til annen tran 2972 hl.

Rogn 1255 hl, hvorav 818 hl saltet, 437 hl fersk.

1) Herav rotskjær 276 tonn. 2) Herav 584 tonn til fiskemel.

Iland brakt fisk til Troms ø tiden .1. januar-21.

august 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

\ Filet

l

Saltet \Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 1)852 392 158 293 9 Sei ... ... 376 37 304 35 -

Lange ... 7 4 - 3

-

Brosme ... 77 18 1 57 l

Hyse '

...

881 743 113 14 11

Kveite ... 73 73 -- - -

Gullflyndre

...

13 13 - -

-

Smørflyndre ... 9 9 - - -

Uer ... 24 19 - 5 -

Steinbit ... 24 24 -

-

-

Makrellstørje ... 7 7 - - -

Annen ... ,. 6 4 - 2 -

Reker ... 138 138 - - - - -

-

-

I alt 2487 1481 576 409 21 Lever 1213 bl, damptran 553 hl, rogn 276 hl.

Danmark antas kvalitetsmessig å stå som nr.l. Både Island og Norge er sterke deltakere i frossenfiskhandelen, konkur- ransen er sterk, men den danske kvalitet er i det store og hele så god, at vi alltid skulle ha de beste muligheter for å hevde oss.

Filetskjæring og hurtigfry<Sing har i virkeligheten med- iØrt noe av en strukturendring innenfor esbjergensisk fiskerinæring, og ela elet er tale om en foredling og verdi- forØkelse av fisken, som gir arbeid til mange hender, må utviklingen hilses med glede.

I Esbjerg er elet som et ledd i utviklingen opprettet flere store fryserier. Enn videre må nevnes to nye hermetikk-

(4)

fabrikker, hvorav den ene er i drift og den annen umiddel- bart fØr sin fullfØrelse.

l de par siste år er det på grunn av de gode priser på saltfisk, saltet en del torsk i særskilt innrettete og autori- serte salterier på havnen. I det lange lØp kan denne virk- somhet neppe få stØrre betydning.

Det er stor stigning i antall av fiskefartØyer, nemlig fra 355 i 1939 til 476 i 1948. Nedenfor fy:H1ger en oppstil- ling ang. fartØyenes stØrrelse og antall:

Br. reg. tonn

0-10 ...

11-20 ...

21-?0 ...

31-40 ... • • • l • •

41-50 ...

51-60 l • • • • • l • • • •

Over 61 ... ..

1939 Antall

21 93 60 152 24 l 4 355

1948 Antall

45 61 70 231 62 1 6 476

Stigning

%

114 34 17 52 158

-

- 34

Innen gruppen 11-20 tonns fartØyer, som viser ned- gang finnes et stØrre antall brØnnfartØyer, som driver fiske etter bl. a. levende gullflyndre. På grunn av vanskelige om- setningsforhold, især de manglende tysklandsforretninger har dette fiske vært meget innskrenket. Den stØrste ab- solutte framgang ligger i gruppen 31-40 tonns fartØyer som er blitt forØket med 80 fartØyer til i alt 231. Halvdelen av hele flåten dannes av disse fartØyer, som er av passende stØrrelse til Esbjergs tradisjonelle snurrevadfiske i Nord- sjØen. På dette felt merkes konkurransen med den Økende flåte av britiske snurrevadfartØyer hjemmehØrende Grimsby.

De stØrre fartØyer over 41 tonn, hvor tilveksten pro- sentvis har vært stØrst, kan muli1gens være noe vanskelig stillet. I fiskeknappe tider er det vanskelig å drive dem rentabelt. Det er et spØrsmål om de seneste nyskapinger innen fisket fra Esbjerg - håbranclfiske, ,sildefiske og fisket ved GrØnland kan være lØsenet.

Det siste nye initiativ i Esbjerg er grØnlanc1sfiske, som omfattes med lanclsomspennencle interesse. I grØnlandske farvann kan elet fi·skes i fjordene, kystfarvannet innefor territorialgrensen og på fiskebankene ·i Davisstreclet.

Fjordene har hittil vært forbeholdt grØnlenderne og opp- fatningen med hensyn til deres fiskebestand er noe varie- rende, og et problem som trenger avklaring.

Fiskeforekomstene i Davisstreclet er av ny dato og står i forbindelse med den stigende havtemperatur i di,sse far- vann. I de .siste år fØr verdenskrigen ble elet av forskjellige nasjoner fisket ca. 60 000 tonn årHg i Davisstreclet, hvor det uten tvil er basis for meget stØrre fiskerier

Dansk fiske i grØnlandske farvann har hittil vært mini- malt og innskrenket seg fØr krigen til Arctic- og Steady- ekspedisjonene.

I år har elet fra Esbjerg vært tatt initiativ til to fore- takender av mer langsiktige tilsnitt. Det er dannet to nye selskaper som skal drive fiske i disse farvann.

GrØnlandsk havfiskeriselskap hvis aksjekapital er på 750 000 kr. utmerker seg ved å ha oppnådd GrØnlands sty- relses velsignelse til å fiske på fjordene og til å slå seg ned omtrent hvor som helst. Det er selskapets mening å opprette en stasjon på Øya N episat sØrfor Hol·steinborg.

Iland brakt fisk til Andenes i tiden 1. jan.-21. aug. 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... l 342 591 518 233 Sei ... 452 261 153 38 Lange • • • • • • • • • • t 33 21 4 8

Blålange ... 111 51 50 lO

Brosme l . l • • ' • • • 161 87 40 34

Hyse ... 86 83 - 3

Uer • • l l . l l l l l . l . 502 439 63 --

Kveite ... 48 48

-

-

Blåkveite ... 266 155 111 -

I alt 3 001 l 736 939 326 Dessuten 2185 hl lever hvorav utvunnet 960 hl damptran.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -21. august 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk l • • • • • o . o • • 217 217 - - Sei l ' • • • l l o l . . . o l l

2)960 842 - 118

Lange l . l o. l l • • • • 871 782 89 --

Brosme ... 90 86 4 -

Hyse ... 69 69 - -

Kveite ... 58 58

-

-

Gullflyndre l 1 - -

~Å..l ... 3 ~ - -

Skate ... 2 2 - -

Annen fisk ... 4 4 - -

Håbrand ... - - - -

Pigghå ... 1)1808 l 808 - -

Hummer ... 7 7 -

-

Reker ... 5 5 - -

I alt 4 095 3 884 93 118

1) Herav 100 tonn til guano. 2) Herav 239 tonn levende.

Selskapet har forpliktet seg til å ta i sin tjeneste en del grØnlanclsl<ie fiskere slik at disse kan få et innblikk i driften på dan.ske kuttere. Selskapet er også forpliktet til å gi Styrelsen oppgaver over resultatene av fisket. Denne ekspe- disj.on kommer til å bestå av 6 store kuttere og en del mindre fartØyer. Det skal ikke anvendes moderskip, men utstyret skal lagres i land og en del av tilvirkingen skal foregå på st.asj onen i land. Hovedproduktet blir saltet .torsk.

Det GrØnlandske Fiskeri-Kompagni har hatt en del motbØr, idet GrØnlcvnds Styrelse og ril<isclagens GrØnlands- utvalg nektet å til·stå selskapet et par Øde klipper på den enorme kysts,trekning. Selskapet Ønsket meget sterkt denne plass, som lå hendig til for fiske gjennom hele sesongen - fisken trekker nemlig fra sØr til nord, så plaseringen av

(5)

Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden l. januar-21. august. 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet

l

Saltet/

H~fi:e-/Hengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 1)851 778

-

62 11 -

Sei ... 2)4 372 3 292 28.5 36 35 690

Lyr ... 2 2 - - - -

Lange ... 2 511 l 594 - 917

- -

Blålange ... 219 137

-

82 -- -

Brosme ... 1304 761

-

543

-

-

Hyse ... 505 505 - - -

-

Kveite ... 692 692 - -

-

-

Gullfl., rødsp ... l+ 14

-

- - -

Smørflyndre ... 10 lO - - - -

Uer (rødfisk) . 2 2 - - - -

Steinbit ... l l - - - -

Skate, rokke .. 175 175 - - - -

Annen fisk .... 58 58 - -

-

-

Håbrand ... 43 43

-

-

-

-

Pigghå ... 989 989 - - - -

Hummer ... 46 45 - - l -

Reker ...

...

37 37 - - -- - - - - --

-

I alt 11831 3)9 135 285 1640 47 690' Herav til:

Ålesund4) .... 4 340 3 462 - 878 -

-

Kristiansund N. 2 059 1947 - 110 - 2

Smøla ... 2)878 499 - 32 - 313

Bud-Hustad 403 253 - 150 - -

Ona- Bj ørnsund 570 ·1-51 - 119 -

-

Bremsnes ... 1,680 1422 - 28 17 213

Haram ... lOS 96 - 4 5 -

Søre Sunnmøre 902 558 - 319 25 -

Grip ... 62l 174 285 - - 162

Kornstad ... 273 273 ·- - - -

Lever 4404 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

11) Herav fiskemel 34 tonn. 3) Herav levende 451 tonn.

!l) Dessuten 10 tonn salttorsk fra bankene.

landstasjonene har sin betydning. Mangelen på imØtekom- menhet syntes uforståelig og vakte bitterhet, fordi selska- pets plamer for sommerens fiske måtte endres i siste Øye- blikk. Bl. a. måtte en oppgi å re,ise et stort fryseri o.g et moderne trandamperi på land, liksom fiskefartØyenes antall måtte reduseres. Istedenfor har selskapet opprettet en mid- lertidig stasjon i en av de 4 åpne fiskerihavner, nemlig i Tovkussak. Fisket vil delvis bli drevet selvstendig fra m/s »Greenland«, som har fryseri ombord, delvis fra min- dre HskefartØyer tilknyttet stasjonen.

Fra Det GrØnlandske Fiskeri-Kompagnis side kan det ventes en varig innsats, ela selskapet råder over betydelige midler og arbeider på lang sikt.

Danske store fiskekuttere burde kunne delta med fordel i GrØnlandsfisket enten i tilsLutning til moderskip eller til faste anlegg i land.

Sommerens resultater vil formodentlig bekrefte troen på framtidsrnulighetene for dansk deltakelse i dette fiske.

Nr. 85, 2. september 1948

BRØDR. HETLAND

BRYNE

Leverer Transportører - Patenterte Losseapparar Komplett Maskineri for Sildoljefabrikker

JOHAN MOY A.S- OSLO

Trankjøper siden 1890

Telegr.adr,: jodem Telefon 22961

A.S HEIMDALMOTOR "' MOLDE

RÅOLJEMOTORER

Telegramadresse: Heimdalmotor - Telefon 251

Aktieselskapet HØViK & ØlEN, Trondheim Tørrfisk- Salt og tønner - Fersk og saltet sild- Fersk laks

Telegr.adr, : Arne - Trondhjem Tt'lefoner: 22 861 • 24 780 Code: ABC, 6th. Edition Høvik privat 26999

KRISTOFFER HØE A~S "' Trondheim

Etablert 1916

AUT. MEGLERE

Telefoner: , 28 517 · 28 518 - 26 321 Telegramadresse : tKristoffen

Dampkjeler Isknusere Autoklaver Graksepresser S. HALVORSEN & SØNNER

Tlf. 2121 FLEKKEFJORD Telegr. Halvor

Ny

islandsk tråler med fiskemelfabrikk.

Tråleren »Boston ·Typhoon« på 150 fot som nyHg ble sjØsatt i Lovvestoft etterfØlges nå av en 450 tonn islandsk tråler som bygges ved Oulton Broad Yard of Brooke Ma- rine Ltd.

Det nye fartØy som er kontrahert av Gudmundur

J

orundsson fra Akureyri er av 165 fots lengde og vil bli den s,tØrste tråler som noensinne er bygget i Lowestoft.

Den skal utstyres med dieselmotor på

970

Hk og vil bli elet mest moderne fartØy av sitt slag i den islandske flåte. Den vil bli utstyrt med et fiskerom ,på 13 500 kubikfot av Broo · kes patenterte kjØletype av aluminium, hydrauliske vinsjer, fiskemelfabrikk med en kapasitet på 10 tonn tØrket mel pr.

24 timer og trandamperi beregnet på å produsere inntil 20 tonn olje pr. tur.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 14. august ilandfØrte hollandske fiskefartØyer 18 510 tnr. fiskepakket saltsild og

57

525 kg fersksild. Siden fiskets begynnelse den 18. mai er det til- sammen blitt iJ,andbrakt 184 553 tØnner fiskepakket sild og

77

375 kg fersksild.

Dansk ekspedisjon hjemkommet fra Grønland.

IfØlge >>Dansk Fiskeritidende<< er det danske fiskefart9-ly m/s »Greenland« av Esbjerg, som i år har drevet torske- og kveitefiske ved Vest-GrØnland hjemkommet tidliger~

enn ventet med fuil last.

(6)

.j:::..

o o

Norges utførsel av fiskeprodukter fra

1.

januar

14.

august

1948

og uken som endte 14. august.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egermnd ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... . I alt ... . I uken*) ... .

Fersk Frossen Frossen

Fersk [ Fersk

l

Fersk

l

Fersk f F:sk brisling Frossen l Frossen Frossen Frossen f f t brisling sild i alt vårsild storsil fetsild 0 _a

1 ngst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild 0:U~gs og

Fersk fisk i alt

Fersk Fersk [ Fersk \ Fersk sei hyse makrell kveite Fersk Fersk

torsk lange

Sl d sild småsild

Stat. nr. l Stat. nr.J Stat. nr.[

~tat.

nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.\\ Stat. nr. Stat.

nr~

Stat.nr. Stat. nr. Stat.

nr.~-

Stat. nr. l Stat. nr.

l

Stat. nr.

l

Stat. nr.

l

Stat. nr.

l

Stat. nr.

l

Stat. nr.

403!-35 4032 4031 4034 l 4033 4035 4041-45 4042 4041 4 44 4043 4045 l 4051·16 4051 405! 4052 4053 407 4061 tonn

2 117 3 722

tonn

89 3 722

tonn

413 413 - 38 238 26 263 Il 736 44 420 12 130 30 603

3 855 3 619 - 2 574 2 021 - 14 890 2 244 12 314

47 - -

6

tonn tonn

-

-

- -

-281

- -

239 1687 236 553 332

tonn 2

47 6

tonn

3 359 480 2 013 5 077 335 634 7 830 761 l 217 610

tonn

1916 305 l 380 2 460 233 342 2 815 323 365

tonn

l 301 125 497 2175 102 227 4 017 407 843 610

tonn tonn

142 50 136 442 65 998 31

tonn

9

l

tonn

23 326 1559 7 30 8 141 7 961 7 l 207 2196 lO 370 3174

tonn

263

i 3 479 112 758 3 120 1682

tonn

3

126 132 556 9 41

tonn l

25 553 2 19

36

tonn

41

31 2 078

l 13 218 23 746

tonn

1541

55

tonn 6

376 37 115 2 30 317

Fersk flyndre

Stat. nr.

4064 tonn

l 2

134 6 9 11 160

l 910

Il

7611 l 26 5 _ 27 27

- - - - - - - - - - - - l 3 617 l 904 16 191 941 - 273 40

10 - - - - 10 - - -

l ]

069 313 2 116 303 - 7 l

- - - 2 598 803 - 56 l 527 - 34 5

47 7 - -- 40 - - - 513 37 - 6 42 167 203 16

108341

so

508 54 653-=-3li5 -65 22 316 lO 139 ]

o

304--=- l 8641'--9-1 26 726 Il 243 886 l 031 ----s969 l 763 l 427 412

---~---- - - - -

41 - - - - 41 - - - - l - - 78 l - - 9, - 11 5

*) På grunu av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketalle:ne ikke alltid stemme med tallene for »i alt«. Dessuten vil opp~:-avene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i å"!:.

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk !Annen fersk \ Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen ~Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Klipp-

ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk lfisk i alt tor.ske- frossen seifilet fross.en b_yse- ~rossen makrell annen fisk i alt fisk i al

tilet torsk se1 filet hyse

TOLLSTEDER - - - - S~at. nr. l 4174.s18.19

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 405o.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sta .. nr. Stat. nr. Stat. nr. 420._4216 Stat. nr. Stat. nr

412 409 4056 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.~ 4171·31 4171 4202 4172 4202 4173 4203 422 423:431 433-38 439-43

8.112.13.1.:> l

. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l

tonn

Frednkstad . . . 23 - - - -

Oslo . . . - - 2 - - l - 8 l 157 4 - - - 153 - - -

Kristiansand S. . . . - - - 17 2 - - - - - -- - 2 - 16

Egersund ... - - -

7 - - - - - -

Stavanger . . . 8 - - - 20 297 - - - 9 - - 288 - - -

Kopervik. . . . 8 - - - 247 - - - 102 - - 145 - - -

Haugesund . . . . - - 3 15 - - - - 4 263 - - - 263 - - -

Bergen. . . . 46 l 174 360 409 39 68 110 8 915 193 44 144 17 3 5 369 140 3 765 1196

Florø . . . - - - 6 - - - 14 - - - 14 - - - - 12 -

Måløy . . . 3 - 21 861 - 2 - 2 l 6 79 - - - 29 - - - 50 - 8C

Ålesund . . . - - 151 205 16 6 6 42 95 384 136 114 - 9 - - 9 116 304 7 255

Molde ... - - - l - - - - 4 - - - - - - - - - - -

Kristiansund N. . . 2 - 3 144 - 2 l 8 17 2 639 l 300 243 529 182 - - - 385 53 11 235

Trondheim... - l 73 l - 24 ) 90 2 768 675 - - 32 6 - - 55 30 -

Bodø. . . . - - - 1475 328 310 598 98 - - - 141 - l 923

Svolvær . . . - - 4 - 2 - - l 56 l 833 808 146 556 62 28 29 - 204 660 -

Tromsø . . . - - 83 - - - 46 123 - l 025 625 278 93 9 19 - - l 55 -

Hammerfest . . . - 2 16 - - - 309 - - l - l - - - - - - - -

Vardø... - l 6 - - - 156 10 - 4 - - - - 3 - - l - -

Andre . . . 27 - - - - 2 - 5 8 42 39 2 - - - l - l

;"

z

(li)

_c.:n

!'V

C/)

-o ro (i) 3

O' ro ....,

(O .,::..

00

(7)

o

~

-.lo.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... . I alt.~

luken~

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfcs-:. ... . Vardø ... . Andre ... . I alt.~

I uken*) ....

::.t. nr.

467.-468 470.-·71

S~tet sild vårsild storsild fetsild skjærsild NordsJø· tslands- brisling Saltet Saltet Saltet Saltet Salte_t _Saltet Saltet Krydder Krydder l Sa!tet sild saltet ftsk i Saltet l R<lykt IHummerl Reker l rogn sild skalldyr Andre

l

H~rme-tJ1:k ISildemeliFishemt'll Tangmel

~ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ~ ~ _ _ _ _ _ _ brisling ~ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ i alt _ _ _ _ _ _ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.IStat. nr.IStat. nr.,Stat. nr.,Stat. nr.,Stat. nr. 444n 4441 4442 4443 444, 4443 4446 4441 4451 4452 4461-562 47231 -2 460 466 469

tonn i toun tonn

23 -- 23

4·1 41 --

1678 1678 -- 869 785 -- 9 629 8 814 815 14 352 11 373 2 974 21 810 3 034 18 623 4 241 736 3 505

l 078 143 935

13 077 2 273 10 802 2 229 199 2 030 3 8811 1404 2 477

2891 48

71 - 7

9 -- --

tonn tonn t0nn tonn tonn

84 5

14 2 137

2

241

9

tonn

lO 3 27

6

tonn tonn

4 30 lO 5 138 997

537 400 4 32 2

tonn 28

1142

932 756 27 678

tonn

292

647 tonn

7 14 144

31 tonn

20 49 58 144 20 l 40 6 54 3 30 155 4 4 144

tonn

Stat. nr. \Stat. nr.IStat. nr.,Stat. nr.

473-97 12131 12132 1226 tonn

414 235

12 454 504 987 5 745 391 187 414 791 1544 38

ton tonn tonn

15

645 95

5 45 101

300

4 9291 4 5801 3481 l

l - l - l - l - l -

'l l

l

61 21 --

~

611541 - 347 150

78 142 35 060 42 587 10 6 4 256 - -14 --2 --223 - -46 -l 2 165 3 565 -- - 939 l 202 2 886 30 --- 24 051 543

l

-- 11155 120 l 201 -

Andre forstoffer

Stat. nr.

1214-16.

23.

tonn 20

15

2)744 60 35

3)480

25 l 379

Damp- medisin-

tran Stat. nr.

15031•2 hl 1312

2241

16 297

16 463 1499

560

Battle- l Avfalls- Sel-,

R_åmedi-~ smtran Blank-tran l - - - 207.461-65 Bbrunlank--tran Brun· tran H" a tran olje m. v. ~veite- SeiolJ·e sperma-nose og settolje Sil?-e-olje tran og grakse tran- Herdet ·stearin fett m. v. syrer Fett- F_iske-lun Gu an o klappm. I--S:;::-tc-a--,-t.-nr-. - -skmn og k?bbe- Annet

Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr.l Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr., Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1502.20n.221504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 15112 1512 1514 15421 - 2 1546 1547 16814 1901n 2318.19 2320.21.4724-1 28.314.32 hl

706

hl l hl l

hl~

hl l kg l hl l hl l hl 1 hl ltonnltonnltonnltonnltonn tonn

- 50 - - - -- -- 288 - 22 165 - - - - -

l 9491 3 259 - l 911 14 894 2 289 1424 - l 781 - - - 6 - l

76 810

890 244

546 1835

~971

--l

9!

57

13 6 158 l 208 2 369 103

274 8 482 517

_,_

185

9 385 13 40 80

6 030 8 l

134 175

tonn 4)8 402

75

13 3 89

2 3 5 2 132

Stat. nr.

tonn

221 -

l

291 - \ 10 ' 215116 829! - 127 0211 - ! 11261 4 2431 - l - l - i - l - l 5)9100 36 1 314 377 -706 82 303 24

s

0721 383 -23

s

558 41413 227, 20

s

175 28 548208 - 1,-15 703 2 907 26 408[ 21 508, -- l 9401 3 1 l - 140 3 40o - 82 2 l 17 826 275 ---

2) Rognmel, tariff nr. 1225.1 • 3) Levermel, tariffnr. 1215. 4) Hvaloje, tariffnr. *) Følgende tollsteder er ikke kommet: Drøbak, Oslo jernbane, Skudenes- 1502 5) Andre fiskeprodukter, herav hvalolje

z ...

_Ul co

!'V en Cl>

"O (i) 3 u Cl>

...

co ~ ():)

(8)

Det ledende 1nerke i barkestojj'

CALD CUTCH

Fl SI(ERENS VENN

···

~ ~

l Den rette farge. 1

~ l

'···;~~1;_;~:. .. ;:.;;;;~~-~;~~:.;,~~~;,~~;~;,;_~ ... 1

Produsert av råstoff fra egne oversjøiske plantasjer av:

THE FORESTAL LAND, TIMBER & RAILWAYS CO. LTD.

LONDON E. C. 4.

Enerepresentanter for Norge:

A.S NORSK ARGENTINSK HANDELSKOMPANI

BERGEN, Postboks 325.

Tlf. 15 371 - 16 071.

OSLO, Roald Amundsens gt. 1.

Tlf. 415118- 412711.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

ning for utjevning av transportomkostningene for fisk fra havnene, da elet ellers ville bli umulig å fordele den rik- tige andel av transportomoks.tningene på de

Det var silcle,fisket som var hollendernes viktigste fiske, og i og med at man begynte å bruke drivgarn i .forbindelse med .stØrre fartØyer ble ,fisket

Som elet fremgår av dette, var resultatene fra disse fØrste fisketurer til Island ikke særlig vellykket, men de erfaringer man hØstet på turene dannet grunnlaget

~amme måte som en katode frastØter og en anode tiltrekker den vil en elektrisk barriere, som er fremstillet etter katode- prinsippet kunne holde fisk borte hvor

Enkelte kom dermed på den tanke at .iarvannet skulle være utfisket (elet ble observert flere store engelske trålere), men på den annen side, bemerker bladet,

Likevel ble både plastringene (Fig. Prinsippet synes imidlertid å ha noe for seg dersom styrken av krokene blir bedre avpasset notlinets styrke. De kunne i så fall

For posteier av fisk og/eller skalldyr, eller av biprodukter av disse skal, foruten fiske- slaget og/ eller vedokmmende skalldyr, ho- vedbestanddelene angis i

Organisasjonen av den portugisiske fiskerinæring. En annen ledende personlighet innenfor Portugal fiskeri- næring har gitt «The Fishing News» en interessant utredning