Fiskerioversikt for uken som endte 8. august 1953

Fi

Utgitl av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .Fiskets GangH tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 13. august 1953 Nr. 32

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ^H Fiskets Gang· s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt•.

Fiskerioversikt for uken som endte 8. august 1953

Fiskt>t i uken som endte 8. august var især i distriktene sørfor Trøn- delag endel hindret av mindre bra vær. Sildefisket i Nord-Norge tok en uventet vending. Silden i Finnmark søkte på dypere vann og fisket er nå ringe. I Trøndelag mellon1 Hemne og Stjørna foregikk det godt fiske i begynnelsen av uken, senere ble det slakt. Brislingfisket gir endel fang- ster vesentlig i Indre Oslofjord, men en forestående åpning av sperrete fjorder på Vestlandet vil muligens med det første forvolde en oppblus- sing av fisket der. På sildefeltene ved Island har det vært endel dårlig vær. Snurperne har hatt vansker av denne grund. Garnfisket har holdt seg smått, men det er nå tegn på bedring. I Finnmark var torske-, hyse- og seifisket bedre i siste uke. Bankfisket fra Møre og Romsdal var endel værhindret, men ga forholdsvis bra fangster. Det fiskes forholdsvis meget makrell, og det nylig påbegynte snurpefisket ved Revet vil antakeligvis ytterligere øke fangstutbyttet. Fisket etter makrellstørje er helst mindre bra, men i slutten av uken ble det tatt lovende fangster i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Sildefisket:

Det gode fiske i F.innmank har lØst 1seg opp i lite ag ~111tet. Silden på Laksefjord har sØkt på dypet, n1en man mener at den senerehen vil korrnme i flØyt i!gj en.

Ul<:efan~sten i Finnn1arrk ble 4400 \hl, !hvorav på Indre Lal<isefjord 2150 ihl, Porsanger 2250 hl. Tr'om,s hadde UJke!fangst på 1590 hl tordelt med .mindre fangster over en rekke :fjordm·, n1est i ytre distrikte.r av Senja og T·liOmsØylsund. N.ordland hadde på Herjange111

570

hl :og Helgeland 2100- :tils. 2670 hl. D:ente ,gi'l"

8660 hl rfor hele Nord-Norge 111ot

S1l

100 hl uket1

fØr.

·tatt 53

760

hl,

JO.g

av småsi1ld 8865 !hl, lhvo1"av hen- 1hoklsVlis l:ev,mt ·dl f.ensk eksport O - 81, salting

371 - O,

lhenmeroH<Jk

O - .37,

sildorje og mel 5·1 065 -

7172,

.ctJgn 2289 - 1551, fersk innenl. 35 - 24.

Disrtriik:tet Buholm•s•rå'sa---<Sta;d hadde 'godt fi,ske i ttken, da det ~le tatt ca. 21 000 hl i MØre og Rtlm·s- dal ( n1•esti: Ytre Rom'sdal) og 41 000 hl på .sta:-eØ_rn,in- ,g.en Hemtl!e---<Stj Ørna---<Orka;nger. Arv fets·i·ld ble det

SØr Æor Sta;d v.aw f,isket mindre. I distriktene 11.1'o~d

1for Bergen ble det rtatt 14 000 ,skj. 'Srnå·sild, sØr /for Hengen 3225 sklj.

Det er nå anrmddt fisket i alt 523

727

hl f.etsi,ld og l

072

625 hil 'SilHåJsild, hvorav til 1s,ildolje hoohok1svi~s 42·1 838

og

l 0022 583 hl.

Brislingfisket:

N,ord fo.r Bergen ble dert: i ulæn ti Gulenlf jord og i L1ndås fisket 500 ~j. bdsling og .syd f01r Hengen på Langenuen f,i,sket 1025 skj. En del fjorder, som har

Nr. 32, 13. august 1953.

vær,t sper.ret, v.il antagelig nå bli gjenåpnet og på ny skape en del n1er Æislke på V~estlandet. Østpå bie det i uken tatt

4590

skj. brisling i Indre Oslofjord.

Enkelte av ~stengene var noe oppblar Jet med n1ussa - 1opptil

20

.pst.

Sildefislcet ved Island:

D,et

er nå anmeldt utrustet

239

a1;orske fis'k:eekspe- iClJi,sjloner til Islands,feltet og de har en samlet tØnneut- mustning tpå

244 000

tØnner. I-Ijemkomn1et er 9 snur- 1pere n1ed ,tilsa:mn1:en

1.2 161

tnr. En del av forlØpne uke har hatt uvær og ~s6lstand i ,fisket. Snurpingen har vænt 1111~est .hemmet. Gannrfisket på sin side har rforts:att vært Slmått olg ujev.nt, 1111en fredag og lØrdag var ·enlke1te båter oppe i f.angist på

100

til

150

tl! r.

\På en natts driv,ing, hvilket 1tyder på at forholdene twr til å ~rette på seg.

Fisket i Finnnwrl~:

Det 1gil<1k bedre 1med :f.i·s·kiet i F~in1m1ark i 1svs.te uke enn fJOrr.ilg,e. UJmfangSiten 'l(lolm opp i tils.

2033

tonn m101i:

111:1

rt;onn ulken fØr. Av fang&t,en nevnes

464

tonn 1torsk,

335

tonn hyse,

1201

tonn .sei,

1,7

tonn brosm~e,

8,5

tonn kveite,

10,3

t.onn flyndre,

11

tonn ste.inbit,

1,4

tonn uer. Seien ble 1i det ves.entlige fisket

ka

KjØllefjord og ves,to!Ver. Det ble hengt

844

tonn sei 'og 1blant wnnet lev·er,t

92

tonn til mdfabrikasj on.

Vesterålen:

SeiHsl<'et :i Vesterålen er nå bety.deli.g m.indre enn

·fØr 1og det sies at seongen synes å ebbe ut. Andenes hadde prakti<sk ta·k intet .sei:fisk·e og BØ i Vesterålen i IUkien 1baJre

30

,tonn. Man .ttror at stØrjen har v·irket forstyr.rende. Andenes nn·el.der for Øvrig ^om linefan:g-

·ster av uer 1på

60Q

til

2000

kg.

Levendefislc:

l 1ev.endeifi·skllagets d1striikt er det fremdeles stØ.r'st tilgang lJå levende sn1å•sei, og fremdeles n1est fra HeLgeland, ihV!orfra det i ~uken ble fØrt

15

rt:onn til Trondhehn og

7,2

tonn til Bergen. Tor.sk:ef.i·sk!Et J:ned 1ruser er så sn1åt1t begynt og Bergen il11'0ttok i uken Æra SmØla

5000

:kg·, derti,l fra Ona (Ronrsda1)

5000

kg sn1åsei og f,ra Fjord ane

lO 000

kg.

Banlcfisket og lcystfislcet:

Era ll.føre og Romsdaln1eldes det om fangster ;:f,ra Ta:mpen på

7000-16 000

kg rund fisk og inntil

700

1l<ig kveite, fra Shetland

7000-13 000

kg rundfisik og ifr·a Egga

2000-7000

·kig rund fisk og opptil

2500 kg

kweite. U!l(Jens ti'lfØ:r,sel av ·kyst- og bank;fisk ble på

310

tonn hvorav

43

tonn rtor~sk,

39

1tonn sei,

84

tonn

lang·e,

11

:bonn blålange,

41

tonn bros1111e,

24

tonn h)lise,

32

tonn ¹kvei·te, en del annen rfisk swmt r.eker.

Sogn og Fjordane:

Mål.Øy og onregm h8.Jdde rukefangst inkl. stØ!rj e på

3 58

tonn. Av fi.slken nerv1111es

7

tonn torsk, 2 tonn la:nge,

5

ftionn hroSime,

3

tonn hyse,

10,4

tonn kveite,

O, 5

~tonn tr,Ø.dspet,te,

l

~tonn ål og

68

tonn pig·,g1hå.

Horda land:

Her ble

14,6

tonn, hiVo.rav 2 tonn lange,

3,4

monn brosn1e og

6,6,

tonn pigghå.

Rogaland:

Ukefangisten nådde bare

25

tonn fisik og 2 tonn ål.

Skageral~lcysten:

Det !ble ta:tt

10

rt:10nn fjordfisk og

10

tonn r.evtorsk, samt

17-18

1tonn fjordsild.

M alcrellfisket:

Det opplyses at revfisl<!et ;med snul;penot er begynt.

Fpnste fangst ble levert den

11.

aUJgust. EHer,s va·r .f.i,sket på kysten bra i uken. Ukefangsten 'ble på

468

tonn og i aLt er det rf:i1sket

10 645

tonn ·.1not

12 090

tonn •i fjor. Det .er i år solgt rt:il hjemmebruk

3502

monn, f.rys.~ng

3360

tonn, salting

207

tonn, fonnel

,2592

rt:onn, hmm11etikk

320

tonn, agn

249

tonn, fensk

~el<Jsporrt:

361

tonn.

.NI

alcrellstørje:

StØ.rjesnurpingen har ~i uken gitt en!kelte fangster :helt nord til Senja og Vesterålen san1t en del rf·ang-

•Siter ,på V.estfj orden (Skrova). For Su11111111,Øre og MØre og Ronl!sd8.Jl ellers har rfisket vært smått - 1U1kef.ang1sten kan dreie s.eg om

25

tonn. I So:gn og Fljordane har fisket vært forholdsv.i's bra. Må:lØy og on1e,g;n melder så ledes ukefangst JJå

260

rt:onn. I Hordaland

!ble

det tatt 1spredte fangste,r enkelte dag.er i ~uken, m·en lØr.dwg

8.

så det bedre ut og ble tatt

150

:tonn.

Alt i alt ligger stØrjdisket betydelig tilbake for Æjor.årets.

Håbrmzn:

I uken ble det av

3

·båter innbrakt

6400

kJg håbrann.

En del båter er ute på feltene.

Slcalldyr:

Av ~reker hadde S:kag,eraklkysten

6000

kg kokrte og

7-8000

l<~g rå, Roga·land

5000

og

3000 kg,

MålØy

800

kg, l\1Øre og Romscla~I

1600

kg.

Forts. s. 394.

Nr. 32, 13. august 1953.

Fetsild- og småsildfisket

1/1-8/8 1953.

-~-

-

Finnmark-Buholmrås3; ²) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland¹) Samlet fangst

· - -

Fetsild

l ^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

_-

hl hl hl hl

l

^{hl hl hl hl}

Fersk eksport ... - - 8 521 81 13 642 3 036 22163 3117

Saltet ... ₈₂

-

5 654

-

781 452 6 517 452

Hermetikk ... _{13 2 555 2 926 5 186 3114 19 668}

6 053 27 409 Fabrikksild ....

...

178 734 385 023 162 530 219 497 80 574 418 063 421 838 1 022 583 Agn ... · ... _{2 769 2 452 54160 4 292 4 331}

4 990 61260 11734

Fersk innenlands ... 743

-

804 410 4349 6 920 5 896 7 330

I alt 182 341 390 030 234 595 229 466 106 791 453 129 523 727 1 072 625

1) Pr. 11/7 Dessuten ₉₈₆ hl trals1ld. ²) Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

Ut-

landet.

Hvordan enkelte amerikanske sydstater betrakter sardiner.

«Pacific Rishermam> har i lØpet av april og mai månede.r foretatt en regional tmarkedsundersØlmlse i syds.tatene Vir- ginia, South Carolina og Louisiana. Re·sultatet av under- sØkelsen foreligger i i juliutgaven av omtalte blad, og her skal vi nylye os.s me.d den ene av de tre undersØkte pos,ter, nemlig sardiner. Det bladet Ønsket svar på var fØlgende:

Hva gjØr sy den for å ·sk~f.fe seg billig her.mehsk fisk nå under 1nang~els-~tuasj onen på .Cahfornia-sarclineri Og hvor- dan blir de ers;tatning.er 1som frembys godtatt? Svarene i Pacific Fishermans tydning fØlger:

«Syden lider ildce under mangelen på Califorl11iawsar- diner.

I hvert fall ikke ka:nsumenten. Det kan være noe kontra- rig fm meglerne, men de har de:t travelt med de tilbudte substi,tutter og .den 1nåte hvorpå disse kan onrse,ttes fo.rdel- aktigls:t.

J ack-mackerel har v.ist seg å være en meget brukbar er- statning fm «tall sardines» på praktisk !talt alle syds,tatsmar- keder. <<Maine quarter oil sardines» er mege,t poulære >i

visse clistr:ikte,r - i·sær i Mis·sis,ippi - men meglerne rt:ror a:t syd.s•tatene vil ta kjØlig imot l\Taine-herring hermeti.sert som sar.cliner i 1-lb.ovals.

Av impo.nterte varer ,frembudt i ovale pundbokser .som sardiner, .synes hare det japanske pr.oclukt å ha gj or,t inn- trykk. KjØperne :i .sin .alminnelighe,t har .ikke sett hollandske, nmske, sydafr.ikanskie og .andr.e <<,Sardin»-pakninger. De har nok hØrt om dem, men Ønsker å åpn.e en .e,ske dier to fØr de innkuter seg på å .åpenbare en mening.

De japansl<Je 1sardin.er er kvalitativt !lnege:t godt anskrevne og de fØrs,te 11:ilbud en detail fikk fant ut av butikkhyllene til 30

a

33 cents. Man .stillet seg 11oe :tvilende om [wo.rviclt det l01t s1eg gjØre fortsa,tt å .selge til denne pri·s, .som ;vil si elet ;samme .som $ 12 pr. ka:Sise cif. Stillehav.skys,ten med tollen beitaLt.

En kjØper uttrykte elet ,således : <<Med en .sådan pr.is kan man like gjerne kjØpe laks.»

Sardinfa.brikante.ne i Maine har de stØr.ste håp om å pakke deres :sild av inntil 9 .tmnmers lengde i ovale pund- bokser med tomatsaus J.or dermed å overta sy,s,tatsmarkec1et.

Im,idlenticl har de,tte hjemlige produkt en rekke alvmlige 1nangler <Sammenlignet med de japanske hermetiske pil- chard-.sardine.r.

Nemlig: l. SiLden er meget blØt og 1syne15 lett å brek- kes i;tu i :stor.e bokser. 2. Sild har .en ,eg1enskap, som for- andrer kulør.e!l1 på tomatsaus rt:il en uappet1ttlig brun farge.

3. En del distr.ikter ,i syden, især de· franske områdene i Louisiana Ønsker •sine .sardiner merke1t «pilcharcls». Deltte ntkla,s,se,r fmmoclentlig Ma.ine-.produktet. Man kan paklæ en liten ·S·ilcl i holm og kalle den .sarcl1n, men det er ikke lovlig å kaUe den pilcharcl - og ha,ndelen tfore:treld<;er varer som kan merkes fm enhver kunde. 4. Kvaliteten av de japanske pilcharcl-sanliner er eksepsja:nelt god !Smmnenlig- net med de heste kaliforniasardiner, unntatt mulig1ens den toma,tsaus, •som benyttes. 5 Mer.kene har ganske sto.r betyd- ning på d.e fles1te sydstatsm,arkeder og Japan-sardinene frem- bys under noen av de merker, som har vært kjent i mange år. <<Geisha Brand» j.a,panske pilchard-sarcline,r hadde god avsetning .i New Ode·ans. Californiske ,sardinmerker, som er berØmt over heJe syden, fantes og,så på «Packecl in J apan»-procluktet.

CaLifornia-an,sjo.s pakket 1a La sardiner i ovale eller fir- kantede halve betraktes ikke som noe sarclinsubstitut på sydstatsmarkeclene - :i hvert fall iH:e så lenge som det er 1påbudt å m·e.rke dem «anchovi1es». Både kjØpere og meglere .e,r e11.ige .om a,t pr.oduktet har mang~e gode sider; mange foret.rekker elet for pilchard-.sardiner, nteil1 elet fantes ikke en, som 1trodde cle,t mulig å selge .denne vare for det den virkeli,g er : anchovies. Konsumenten har 1e:t s1terkt inntrykk av hva <<anchovy» ,skal være; 10g bransjen tror at det å .selg.e .sine ansjoser <<·sarclLne IS,ty1e» rvil .s,i det samme som å tape en kunde.

l USA kan storfallen sild nå bli sardiner.

Ny

bestemmelse fra Food and Drug Administration.

S:tØrrds.esgrensen 1på .sild pakket ·som sardiner ble til slutt .opphevt:t n1idlertidig gjennom bes1temmelse fra Fond

·<l!ncl Drug Administr.ation.

Dette bety,r en kra1f,tig .seier for Maine-sardinbbrikan- .tene, idet det åpnet an.lednin,g for dem :til å pakke s.tore kv.an-

Nr. 32, 13. august 1953,

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms dal fylke i tiden l. januar - l. august 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Saltet!

H~~e-~Hengtl

Iset ^Fi:ske-_mel

---

tonn tonn tonn tonn tonn tGnn

Torsk ... ^{1557 1425 86 5 41} -

Sei, ... ^{8 238} 2112 1461 - 4662 3

Lyr ... ^{172 169}

-

^{- 3 -}

Lange ... ^{2 633 599 1984 - 50 -}

Blålange ... ²⁶⁰ lO 224 - 26 -

Brosme ... ^{1627 131 1338} - 158 -

Hyse ... ^{824 823} - l - -

Kveite ... ^{418 418 -} - ^- -

Gullfl., rødsp ... 7 7 -· - -

Smørflyndre .. ^{4 4 - - -}

Uer ... ^{3 3 - -} - -

Ska te og rokke ^{122 122} -

-

^{- -}

Annen fisk ... ^{165 156 6} - ^{3 -}

Håbrann ... ^{170 170 - - -} -

Pigghå ... ^{508 508 - -}

-

Makrellstørje .. 219 219 - - - -

Hummer

...

^{99 99 -}

-

^{- -}

Reker ... ... 53 52 - l - -

Krabbe

.

^'

...

^{- - -} - - - -

-

^- - - -^- I alt 17 079 7 027 5 099 7 4 943 ³ Herav til:

Ålesund ... 7 895 4 031 3 864 - - -

Kristiansund N. 546 393 111 - 39 3

Smøla ... l) ^{1372 147 30 - 1195} -

Bud-Hustad 415 182 191 l 41 ^-

Ona- Bj ørnsund 386 380 6 - ^- -

Bremsnes

..

^{2692 299 54 l 2 338}

-

Haram ... ^{164 l39 25 - --} -

Søre Sunnmøre 2 273 1 095 770 5 403 -

Grip ... 411 24 ^- - 387

--

Kornstad ... 925 337 48 - 540

-

Leverkvantum 9 462 hl.

1) 1199 tonn i tiden 20/4-2/8-53.

titeter av sild «in \talls aml ova1s» som 1et ledd ^i_ s-ine an- strelgelse.r på .å erobre de maJrkede.r som California-pak- kerne har må,ttet for.sØmme 1på grunn av feilslagent fiske.

Den eneste begr1ensning er .C\Jt sild på mer enn 9 Jt:ommers len,gcle må bli merket «Large Sardi.nes» når den markeds- fØ:res so1111 sardiner.

I årevis har det if,Ølg;e Food and Drug Adtninis.tation.s 11·egler vært •ti:lhtt å 1pald<:e sild på ikke over 9 ^~ommers lengde •som •sardiner, me.n .det har vært forbudt å bruke denne benevnelse på sild over denne ,stØPrelses•gr•eiThse. Maine- bht1ilkantene var alt .annet enn fo.rnØyde og pekte vedhol- dende på a.t Cali:Dornia-fab.rild<:ene hadde ,adgang til å pakke pilchands av hvilken s.om helst .1engde 1som sardiner. Food.and Drug hadde vansker .med å ,stable et 1ogisk forsvar for sitt s•ta-ndpunl\:it på benene, o,g forandret i .mai bestemmelsen i favØr av Mame-f,abr1ilmntene, men på m~dlertidig bas.is innt~l

«standards of indentity>> kunne bli nærmere behC\Jndlet og undersØkt og normalltnål bekj entgj or1t.

Ma~ne-.indus.trien ha.r u;ten tvil vunnet oo se•ier, men den kan 1slå :tilbake. B6t1sh Columbias he·rmetikkfabrikanter, som

under krigen pa1d<:et milLioner av imsser av .siid

1

tomat- saus, har på ny satt ^s·~ne fabrikkanlegg i dr,iftsklar stand.

Nå når de kan merke •sitt produkt «Large Sardines» vil deres omstdningsproblem på USA-markedet uten tvil bli atskillig ,-Eorenkle.t.

Også California har hetraktehge siklemengder. Når de tidlige ne ha·r vær.t hermetise·rte, har elet vært som «sild». De kan også bli <<Large .sardines» nå. (Pacific Fi.sherman - juli 1953).

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 19. juli ble elet i hollandske havner ilanclbrakt 47 115 tnr. fiskepakket .sal.ts.ild, hvorav 423 tnr.

trålsilcl. I tilsvarende uke i fjor var fangsten 32 800 tnr.

Siden f.is-kets begynnelse er elet blitt ilanclbrakt 192 657 tnr.

mot 181 809 tnr. i fjor. Fangsten fordeler seg med 185 558 tnr. på matjes.sild, 12 :tnr . .fullsilcl, 7087 tnr. •steurharing (ut- gyclt). Det er i år utfØrt 39 203 tnr. mot 41 528 tnr. i fjor.

Den skotske sildesalting og det skotske sildefiske.

IfØlge oppgave fra As.soc.iated Hen·ing Merchants Limi- ted er det ,i Skotland pr. 25. juli .saltet 62 803 tnr. mot 85 375 tnr. i fjm. I Frase.rburgh er dert: .saltet 28 534 tnr., Peterhead 18 854 tnr. og Lerwick 4298 tnr.

Om fisket i uken <til 25. juli ^skriv~es elet .i <<The Fishing News» for l. august at Shetlan.clssesongen synes å være forbi for denne gang. Alle clriv.ere har forlatt stedet og har gått til enten W~ick eller Ø.s1tky.sten med den JØlge at Le.rwick ligger helt forlatt.

Og.så salterifolkene har nå for.lC\Jtt Lerw.ick etter en av de mest fortv.ilende sesonger på mange år.

I de fleste Øvrige skotske havner ble de,t oppnådd .til dels bra resuLtater, især for Fraserburgh og Peterhead, hvor elet gjØres alle ans>tt·engelser for å pakke så meget saltsild som mulig ,til oppfylling av kontrak.ten med Rus.s.land. Salte- tallene ligger ,imidler•tid langt tilbake for fj orår.ets.

Fraserburgh hadde ukefangs.t pr. 25. juli på 15 650 crans, verdi på fØr:stehånd :E 50 600 og har 111å totaUan.gst på 151 550 cmn.s, fØrs>tehåndsvercli :E 495 300 •sammenlignet med 150 950 cr.ans, verdi :E 2 498 380 i fjor sa1ntidi.g. Peterheacl ha,dde uke- fangst på 8740 cra.ns, verdi :E 29 510 og har nå totalfangst på 73 980 crans, verdi :E 236 785 mott 80 650 cran.s og :E 281 560 samtidig i fjor. I Lerw.ick lå ukefan:gsten under 50 crans. I .sesongen er der blitt ilandbrakt 14 012 cran.s, verdi :E 39 380 mot 35 585 er-ans, verdi :E 114 300 i 1952 samtidig.

Islands sildefiske.

IfØlge underre,tning ,tra Fiskifj elag Islands er det på Itsl·a:ncl pr. l. august ,ilandhrakt 1eller tilv1irket 77 561 tnr. cut- sild, 5164 ,tnr. krydret sild, 40 688 .tnr. sukke.r.sal1tet sild, 48 tnr. a,nnerlecles behandlet - tilsammen 123 461 tnr. mot 28 142 sa1ntidig i fjor. Til s~Ldolj.eindusltrien er de.t levert 138 016 hl ferJSksild mot 39 573 hl samtidig i fjor. Det har således gått en del bedr:e med ,i,slendingene.s fiske oon i 1952, men det m,a,ngle1: ennå :meget på a.t tidligiere år1s resul,tater er nådd, især med hen:syn til råstofflev.ere,ran.se til s·ildol j e- i·nclustr•ien.

Besøk

på

Island.

N eclenfor .gjen gir v.i en del av annen artikkel av en serie sådanne skrevet for <<The Fishing News» av Mr. H. Mac- lear Bate. Årsaken til at vi gjengir denne artikkel nr. to, er at dens innhold ,for elet meste dreier .seg om Islands nå meget .store tØrrfiskp.roduksj on. Oversettelsen fØlger :

<<Lykken er flyktig. En dØr lukker seg, mens en annen åpnes. Dette resmu1ement savner logikk - ikke desto- mindre er elet merkelig hvor ofte det går slik.

I 1951 ble de norske .torskeHskerier meget mindre enn ventet. Det så ut til at salgskontrakter med Ves•t-Afrika ikke kunne oppfylles. Island var tald<:et være BTF -forbudet (m.ot ilanclbringelse av fisk ·i UK) i stand til å ,f.ylle gapet.

FØlgelig gjenoppda,ge:t Island sin fordums s.tokkfiskhandel.

Jeg spaserte i en 6me i en skog av 1S·tolddisk hengt over s.treng, som ble holdt oppe av stokker av finsk furu. Det jeg så var 10 000 to1u1 .s.tokkHsk representerende 50 000 tonn råfisk av torsk. Alt var tsolgt.

Optimismen rådet overalt- ·intet mismot. Britiske indu- striclrivencle og mange parlamentsmedlemmer har nå fått Øye på det uclilsputerbare faktum, at Tysklands Økonomiske gj enoppbyg~ning har skjedd en meteor.s has·tighet. Tyskerne finner nye kunder og gj e111er.obrer gamle .markeder, og hvor det er hens.ikts-Inessig viser de ortodokse handelsmåter .sin

forakt.~ Ild<:e minst viktig blant de markeder Tyskland har kommet inn på rigj en, .er det vestafrikanske, da især N i.geria.

Siden 1939 har prisen på palmeolje og kakao nådd ufor- utsette hØyder - og Vest-Afrika har om lag halve ver- densproduksjonen av kakao og palmeolje. Dette alltid verdi- fulle marked har nå fått pket betydning og ·tyskerne har vært snare til å erkjenne dette.

Tyske diplomater og hanclelsutsenclinger har besØkt Is- land og et av 1~esultatene derav er at Island nå har anledning til å skipe s:tolddisk til Afrikakysten enten over Liverpool eller Hamburg. Under de nåværende omstendigheter kan etterspØrselen i V est-A,f,rika bli umettelig.

Dessuten har Island mottatt forsikringer som går .ut på at den politiske situasjon i Ves.t-Afrika er av den art, at ingen regjer.ing 'selv hvor tilbØyelig .den må.tte være til slikt, ville være ,så vågelig å innfØre noen slags form for imperie- preferansetariffer, som kunne tenkes å ville medvirke til å fordyre prisen på et alminnelig og populært næringsmiddel.

Selv mulighe.ten av et fall i prisen på palmeolje og kakao ville på ingen lDåte .forminske etterspØ11seLen etter stokkfisk.

I en årrekke har begge de to nevnte stapelvarer vært mar- kedsfØrt gjennom statens mellomkomst og et meget stort fond er satt til side med den utrykkelige hensikt å avdempe drastiske fall i verclensprisene. Under dis.se omstendigheter kan produsentene, 1som alle er små uavhengige <<farmere»

vente et pristilskudd, slik at deres kj Øpekraf·t ikke vn bli vresentlig forminsket. lVIecl andre ord, det vestafrikanske marked er ikke bare noe .som kommer og går.

Fra islendernes synspunkt har stokkJ,iskhandelen også andre utsikter.

Stokkfisk finne.r marked ikke bare på den iberiske halvØy og i andre middelhavsland, 1nen også ti deler av Sydamerika

<tillikemed i Ve.st-Afrika. Varen er derfor en utmerket valutaopptjener - også av 'S•terling. Den gir arbeid på

·land til den lokale befolkning. Biproduktene - fiskemel og gj Øclning - er også godt etterspurte.

Mot slutten av elet 13. århundre gjennomgikk den norske handel en stor forandring på grunn av opprettelsen av Det

Nr. 32, 13. august 1953.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. januar·- 1. a:ugust 1953.

Fiskesort Me~gde

Iset tonn

l

tonn orsk ...

...

513 113 T

Sei ...

...

1183 30 Lange ... }

Blålange ... ^{25 6}

Brosme . . .

.

^{... 32}

-

Hyse ... ~

.

^. 6 6

Kveite ... 6 6

Svartkveite ... 12 12 Uer ... 278 274

Steinbit ... l l

Pigghå ... , .. - -

Annen fisk ... , 9 5 I a]t l _{2 065 453} Lever hl, 2 675 tran 1122 hl.

Rogn 196 hl, 1set 149 hl, saltet 47.

Anvendelse

l

^Saltet

l

^Hengt

tonn tonn

221 179

48 1105

7 12

l 31

- -

- --

- -

4 --

-- --

-- -

l 3

282 l 330

Hanseatiske Forbund. Dengang hadde Norge kontrollen over den islandske handel, .som var basert på hjemmevevcle tØyer (home-1spun). Om lag 1400 e. Kr. hadde utformningen av den islandske handel under hanseaterkjØpmennenes mek- tige innflytelse forandret seg fulls.trenclig til stokkfisk og tran.

På denne måten gjentar hisrtorien nå .seg selv.

Etter utelukkelsen fra det britiske marked har Island vært tvunget til å .selge .til landene bak jrernteppet, og har også vært tvunget ·til å drive byttehandel, •som hverken pas- f.:,er fo.r landets Økonomi eller behov. Et av de synbare el<:Jsempler er s,tore mengder vakre glassvarer av ts j ekko- .slovaki·sk oppdnderlse, sko fra Spania osv. til lite tiltalende pr.is.er i butikkene. Island foretrekker å k.i Øpe i England, som er dets marked frra gammelt .av, hvor både priser og kvaLi,teter er helt ut tilfredsstiUencle v~eiet opp mot salg av hsk.

Men gj.enopptakdsen av stokk1f,iskhandelen er pa mgen måte det enesrte grunnlag for den optimistiske stemning.

Et 1narked ·er bl.it.t opparbeidet over hele USA for frosne a.tlantiske uerfileter. Jeg besØkrte et av de stØrs.te fryserier på I,s.la:nd i Hatnafj ord ur, .som er helt gj ennomtre.n.gt av den nye og bloms,trende forretning. Eie,r.en Mr. Ingolfur Fly.genr.ing avså tid til å vise meg rundt .i anlegget, som arbeidet for full kapasit.et og hadde vær•t utvidet to ganger siden i 1951.

De frosne filetene forlater fabrikken pakket i lystig kolorerte kar<tOrnger, trykke,t .på Island. De pakkes med et så .tiltr.ekkende ytre a.t den kresneste leverandØr av «sea- foocl» i USA vil bli .tilf.redss.tillet - der borte er jo pakning en rspesiahtet. Det islandske produkt falLm· litt kos1tbarere enn det amerikCtJnske, men etter.spØrselen Øker hurtig.»

(Res,ten av antikkelen handler om islenclerne.s stilling rtil firskeleverirngs,f,onbudet i England, og uteJa,tes) .

Det amerikanske størjefiske.

Kilden ,til fpl_giende u,tdmg er «Pacific Fisherman»s juli-

ut~ave,

Nr. 32, 13. august 1953.

M

a

k

r e

Il

f

i

s

k

e t.¹⁾

1953 1952

Anvendelse Uken

l

I alt I a1t

til pr. pr. 8/8

8/8 8/8

kg kg kg

Fersk innenlands 203 490 3 501 978 3 810 200 Fersk eksport ....

-

^{361 019 588 063}

Frysing ... 161 212 3 360 320 5 080 699 Salting

..

^'

...

^{25 792 206 965 353 217}

Hermetikk ... 69 225 320 044 293 645 Filetering ... ^l 3 984 22 465 20

Agn ... - 248 325 116 925

Formel. ... 195 2 592 446 l 826 132 Røyking

.

^'

...

^{3 847 30 363 15 191}

Diverse ' • • • o o • • • o - 705 6 312 I alt 467 745 10 644 630 12 090 404

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

657 skj. gyt. til hermetikk.

«Det dårligste levende-agn-fiske i d.e tredve årene jeg har drevet på med det,» var den beskrivelse en av Califor- ni,as pioner-redere ,ga for <<hokk-a.ncl-liner-[isket.»

Klipperflå,ten på om lag 200 .far<tØyer lå spredt langs hele den vids,trakte <<Y ellovvf.in ~trail» og overal,t var histo- rien likedan. Det var rikelig av fisk: til stede, men den v,ine ikke bi,te. Da Pacific Fi,sherman gikk i trykken meldtes det fra San Diego og Los Angele,s at minst 15 klippere hadde vært i sj 9Jen i l 00 dager og derover, hvilket er noe av en .rekord ,i va.rirg·he.t for vår moderne tid.

For de mindre snurpefantØyer hadde fisket vært noe hedre. No.tfa.rtØyene, som hovedsakelig opererte utfor

·Mexico holdt seg på hØyde eller noe ,fl·,emfor fjoråret n1ed samlet fangst pr. l. juni på 10 000 :tonn.

Albacoren hadde .ikke viSit seg i begynnelsen av juni, og hadde ildce utlØst spenningen hos de mange mannskaper på småfartØyene ,som samLet se,g i havnene i Syd-Califo.r111ia.

I mellomtiden holdt :impontea.1 av råhsk..,stØrj e seg hØy.

I mai a.nlmm de,t 2000 ,tonn, mest .albacore til de i syd belig- gende fahr.ikker. Pr. l. juni belØp impor.ten seg til 11 000

~tonn ~represente.rende 1,2 mill. kasser herm. stØrje. I juni holdt importen av japansk albacore seg fortsatt s.tor, mens omkr,ing 1200 tonn yellm:vfin og ski.pjack ble importert fra Peru.

De <tre månedene juni, juli og august skulle med mer ,g'tms6g fiske for agnbå,tene, normal leveranse fra snurperne, elet ventede innsig av albacme og for.tsatt hØy import av råfisk-stØrj e, bli Like s·tor som eller i hvent ,{a11 nærme ^seg forrige års kombinerte son1rmer-~total på 70 000 tonn. Dette er ensbetydende med a.t indush·ien i Syd-California vil nå opp i o1ntrent 5 mi11. lms.ser herm. ,stØrje for årets 8 fØr.ste måneder.

Om ma·rkedssitua.sjonen heter det at Syd-Californias her- metikkfabrikker ela sommeren be,gynte greide å holde seg på hØyde med 'etrter.spØ·rselen ~~ed hjelrp av importert råfisk- st9)rj e. Det ble meldt om en v~ss oppbygging av lagerbehold- ning1er ,på fØ.ns.te hånd, men til<synela.tende bare !SOn\ en slags forsikring n1ot en for,tsettelse av elet dårlige fis:l<iet, ^og neppe .som fØlge av feilslåtte sa.I.gs.forsøk.

Det opplyses for Øvrig a1t elet .er blitt tegnet lmntral<iter me11om en del redemrgan~sasj.oner o,g f.abrilmnter om seson-

gens alhacore-pr.is, .som later til å ville bli fa.stscutt til $ 400 pr. tonn.

Små håp for sardinleveranse til mel og olje

i

California

i

år.

IfØlge juliutgaven av «Pac.ific Fisherman» utsatte Cali- fOlmi,a Fish & Game Commission på anmodning fra Cali- for.ni,as mel- og ,oUe,fa.brikanter sin avgjØrelse med hensyn .til,tildel·ing av til.latelser ·til å bearbeide <Sardiner inntil august måned.

Rish and Game Commi.ssion hadde mottatt sØknad J,ra 63 f,abr.ikk,er

+

4 fm .sent innkomne sØknader.

Fjorår.ets .sar.cLinsesong ble :som kjent totalt mislykl<Jert.

Av en .totalfangst på 3615 tonn ble 2887 tonn anvendt til hermetikk, 217 ·tonn til dyrefor og tilsvarende bruk samt 11 1tonn til sildolje i ly av given <tillatelse, I betrwk.tning av elet totalt feilsLag-ne fiske, ble situasjonen for året ansett som meget kl>itisk, og f.is.keriekspertene mente at samtlige .sØk- na.der burde avslås.

På industriens amnodning ble imidlertid avgjØrelsen herav utsa,tt til en ,senere dato for elet tilfelle at forholdene skulle bedre s,e,g.

Japan venter å pakke 820.000 kasser sardiner

i

år.

En japanesisk .sardinpalming på 820 000 kasser, hvorav 750 000 i tomatsaus, ventes i år, skriver «Pacific Fisher- man».

SkjØnt den japanske ,stat bare anslo 1953-eksporten til USA til ventehg å bli 1000 kas.s.e.r forelå det i begynnelsen av mai bekrdtdse på at 20 000 kas,ser var blitt skipet.

Den j apan:ske pnis på No. l oval sarclines, 4 doz, ble ved

~trykn.ing:o:,hcl .opplys,t å være $ 8,50 til 9,- fob. Japan.

J ap.a.ns samlede d<:,spmt av 1sardiner i 1952 utgjorde 544 000 kasser, hvol-av intet ble .skipet til USA.

Trankurs ved Statens lærebruk~

V ed et spesialkurs

i

tranfremstilling son1 tar til

l. oktober i år ved

Statens Lære bruk, Vardø, er det ennå ledig en del plasser.

Kurset varer 2 1/2 måned. Det gis under- visning i vanlig tranproduksjon og separator- kjoring.

Elevene får

fri

undervisning, fritt opphold og sine reiseutgifter til og fra skolen dekket.

Lærebøker må elevene betale selv. Lærebrukets plan vil bli sendt ved henvendelse til Statens Lærebruk, Vardø.

Skriftlig søknad bilagt helse- og vandels-

attest og avskrift av vitnesbyrd må være inn-

kommet til Lærebruket innen 25. august f.k.

Nr. 321 13. august 1953.

Rapport om forsøksdriften

med småfrålerne m/s "Peder Rønnestad" og m/s "Thor lversen

¹¹

fra april 1952 til april 1953.

Avgitt av konsulent Georg Rokstad og kontorsjef F. Amundsen.

Med de:t formål å drive forsØksfiske med s1nåtrålere og

<Samtidig lære opp fiskere til tråLfiske, ble elet i november 1951, for .s,tatens regning, anskaffet 2 .småtrålere, :M/T

<<Peder RØnnes,tacl» og M/T «Thor Iversen>>.

Fartø_vene.

lVI/S <<Peder RØnnestacl» som ble innkjØpt fra Tysk- l3Jncl, er bygg,et av stål i 1948. FartØyet har kry.sserhekJ<: og overby,gget bakk. Dets climensj oner er : 86 fot langt, 21 fot bredt og 10,5 fot dypt. Overbyg,get består av Sityrehus, bysse og kapteinslugar som ligger i akterkant. Under dekk akterut er kØyplass til 15 mann, og under dekk forut kØyplass til 4 mann. Styrehuset tjener også som bestikk og står i for- bindelse med de Øvrige rom akterut.

FartØyets hovedmaskin ,er en 6 syl. 4-takts 240 HK.

J\T. V. JVI. med tfast propell. Den oms,tyres ved hjelp av gear.

ManØvrer-ingen foregår fra styrehuset hvor der for Øvrig er manometer til kontroll av ol}e- og vanntrykk. Dessuten kan en i styrehuset regulere kjØlevannet til maskinen samt regulere .spenningen på lysnettet. Foruten til framdrift ny:t- tes også hovedmaskinen til drift ay trålvinsjen. Kraftover- fØr.ingen if,oregår ved hjel p av kj e.de. FartØyet er solid byg- get med isfor.sterkn.ing og har dobbel bunn som nyttes til hrennstofftanker.

M/S «Peder RØnnestacl» var som nevnt bygget i Tysk- land som tråler, men ela det kun var kØyplass til 5 mann, ble cle,t nØchr,enclig å foreta en del ot11innr.eclning og ettersyn f)6r en satte fartØyet i drift. Dette ble utfØrt av Gravdal Skibsbyggeri, Sunde i Sunnhordland.

M/S «Thor Iversen» ble ~innkjØpt fra Holland. Den var hygget av stål ,i 1950 ved N. V. Scheepswerft, De Dage- raacl, vVoubri1gge, ,Holland. FartØyets clin1ensj.oner er:

82 .fot langt, 19,5 foit bredt og 9,2 fot dypt. Også dette far- tØy har krysserhekk og overbygget bakk. Da far,tØyet kom fra Holland, var eler som ombord på «P,eder RØnnestacl»

bare lugarplass til 5 mann. En var således her også nØdt til å foreta en del fo.ranclringer og ombygginger ,fØr en kunne sette fartØye,t i drift. Dette ble vesentlig utfØrt ved Skålurens Skipsbyggeri i Rosendal. Det ble rinnreclet lugar forut for 5 mann og påsatt bMdekk og da··viter for plasering av liv- båt. Dessuten ble elet gjort .forskjdhge .sn1å forandringer som var nØdvendig for våre forhold.

Maskinen på «Thor Iversen» er en 4-takts Industri- Diesel, 4 syl., 200 HK. Dessuten 'er der en 25 HK.

<<Smnofa»-hj elpemaskin .som er tilkoblet en 5 KvV dynamo, luftkompressor og pumper. ManØvreringen av maskinen foregår fra styrdmse.t og betjenes .av skipperen. Propell-

<tkslingen er utstyrt .med kobling, .gear og fa.s.t propell. I styrehuset er eler nØdvendige kontrollappara.ter for kj ple- vann, olje og regulering av spenningen p.å ly,snette1t.

Trålvinsjen er av hollandsk fabrikat og er levert av C.

van de·r Gies,sen'.s Eng1in,e \7V orks L·td., Kr,impen a. el. Ijsse1₁

Holland, .st)6rrelse nr. 3 A. Trålvinsj en er plasent J.oran clekkshuset som vanlig på trål.ere og clr.ives av hovedmaskin.

OverfØringen skjer ved remclr,ift.

F orsØ!?sdnften.

ForsØkene blir .ledert av konsulent Georg Rok,s,tad ved Fiskeridirektoratet som og::å har fores,tått fartØyenes ut- rustning og planleggingen av forsØksdnif>ten.

Det ble ·bestemt at fartØy,ene skulle bemannes med mann- sk<lper fortrinsvis .fra de nordligste fylker. Som fØrer på

<<Thor Iversen» ble ansatt Albert StrØm f,ra Honningsvåg o.g som f1~rer på «Peder RØnnestacl» ble ansatt JØrgen Dahl fra Tromsø. l\<lannskape.ne for Øvrig besto av .stuert, ma- skinis.t og 5 .fiskere.

En hadde håpet på å skaffe .en del vante ~tråU.iskere til forsØkstrålerne, men da elet på den111e tid vm- stor ri.ft etter hålvante folk, viste elet seg å være vanskelig. For at driften i den fØrste •tiden skulle gå best mulig, ble elet ela bestemt at en skulle ansette en trålbas rSom skulle ha til oppgave å holde tr.ålutstyret til forsØkstrålerne vedlike. Det ble truffet avtale med Sandviks NotbØteri i Kris,tiansuncl N som vel- villig ,skaffe.t en mann. Det ble opprettet se.rvisestasjon i Kongsfjord hvor der <Samtidig skulle utfØres reparasjone1:

for andre ;trålere. Det sh:ulle .senere vise seg at dette tiltak var av :stor betydning.

Som kjent var det en del arbeid å gjØre på bMene fØr cle kunne settes i drift .og fØrst den 2. april 1952 var alt klar,t så en kunne gå nordover til Finnmark hvor forsØkene etter planen skulle begynne.

På veien nordover nybtet en hØvet til å besØke Eskarfa,g- 'skolen i FlorØ •og BodØ. Fiskarfa.g.skolen på Aukra ble elet dessverre .ikbe anlech1ing ,til å besØke på grunn av varmgang i gearet ombord i «Peter R)6nnestacl». «Thor I ver.sen» måtte slepe den til Kristiansund hvor ny gearolj e var tilsendt og utSJkiftning av den som fØr var kunne finne sted.

JI!Iandag 7/4 kl. 13,30 var en ferdig med <<Peder RØnne- stad» og kunne forlate Kristiansund. Det var ela forsØkt med forskjellige .sorter gearolj e fo.r å finne den type som passet best, og en var kommet til et tilfredsstillende resultat.

T,iclen underveis ble nyttet til forberedende arbeid med redskapene, montering av trål, merking av wirer og annet.

Under nJJerkin:gen av ;tråhv,iren ombord på «Peder RØnne- st3Jcl» inntraff et uhell med vinsj en, idet gearkassen til vin- sjen lØsnet og falt .ned med den fy>lge at noen tannhjul og annet gikk i s,tykker. V ed nærmere unclers)6kelse viste elet ,s,eg at en skjult brest i selve gearkassen var årsaken til uhellet.

IfØlge avtale anlØp en Svolvær .for å hente konsulent lVI.

O. Kr,istensen som skulle være n1ed nordover og delta i for- sØkene. Oppholdet i Svolvær ble ganske kor,t og en J,ort- satte til Harstad hvor en ankom kl. 05,00 skjær.tor,sdag. En h;:tclde

'i

mellomtiden sØl<t kontakt n1ecl Bachs ·verksted i

Nr. 32, 13. august 1953.

Har,stad og fått lØfte om ta de ·skulle reparere vinsj en om- bord i <<P.eder RØnnestad».

Da en var uviss om hvor lang tid reparasjonen ville ta, be.3.temte E-.n .se•g for at <<Thor Iversen» skulle fortsette nord- over og ikke vente på ,~Peder RØnnestad».

Kl. 23,00 I.angfr.edag kom <<Thor Iversen» til Honnings- våg.

Angående forsØksdriftens forlØp, hitsettes fra fangst- journalen ombord i «Thor lver•sen»:

Lørdag 12/4. Lå i Honning;svåg. Benyttet dagen til å bunkre og gjØre redskapene klar ,til fiske.

Søndag 13!4. l. påske.da:g. Lå i Honningsvåg.

~Mandag 1414. 2. påskeda1g. Lå i Honningsvåg.

T1:rsdag 15!4. N.V. :s6v kuling. Lå værfast i Hon- ningsvåg.

Onsdag 16/4. N.'l. li•ten kuling. Avgikk Honningsvåg kl. 09,00. Det var dårlig vær. Gikk opp til KjØllefjord.

Formannen i Finnmarks Fiskarlag, vViggo Lund m. fl. var ombord og beså bMen.

Torsdag 17/4. Nordlig liten kuling. Avgikk KjØllefjord .Id. 08,00. Gikk .direkte til I~ongsfj.orden hvor vi losse.t på land en del reserve·redska:p.er.

Fredag 18/4. Nordlig kuling. Avg;ikk KongsÆjord kl.

12,00, væreit v<l!r fremdeles dår.Iig, men da en var interessert i å se hvordan far:tØyet o.g redskapen virket, bestemte en seg Ekevel ,~or å gjØre et forsØk, .og •trålen ble satt på 90 favner dyp utenfor Syltefjord. Vi .slepte i 30 min. og fikk ca. 400 kg torsk. Gi:kk opp i Syltefjord og fartØyet til kaien.

Lørdag 19/4. Liten ves;tlig kuHng. Avgikk Syltefjord kl. OS ,00. V æret var fremdeles det samme. -vind og sto.r sjØ .gjorde det vans.k:elig å drifte. For:sØl\Jte •tre små trekk, f.ikk tilsamm;en ca. 1000 kg. Gikk opp til VardØ.

Søndag 20/4. Let.t bris. Avgikk VardØ kl. 18,00. For- ,sØkte utenfo·r Pe.rsfj.o·rden og gjorde i lØpet av kvelden to trekk på 60 ,favner .dyp. S1ePite i en 11Jime. FØrste trekket fikk vi ca. 600 kg o.g· i .trelde nr. 2 fikk vi ca. 5000 kg.

JYiandag 21/4. Lett bris. Gjorde i lØpet av morgenen to trekk og .fikk i annet trel<!k trålen :så ,stygt forrevet at vi fant det rådehg.st .å gå opp !til VardØ og levere fangS!tea1 1nens vi reparerte trålen. Leverte i lØpet av J.orn1liddagen ca.

6000 kg blcunding av torsk og hyse. Avgikk VardØ kl. 14,00.

For·sØl<ite et trelclc på samme feltet som tidJi,gere, men .fikk ikke nevneverdig fangst. Trå,le-n ble lagtt inn og kur·s satt for Tanasnaget.

Tirsdag 22/4. Fisket på Ttanasnaget på 100--20 fv.

dyp. Fildc i lØ,pet av dagen og natten ca. 7000 kg blanding . tor,sk og hyse. ·

Onsdag 23/4. Gikk .opp •til Kong;sfjord med fang.s,ten.

Torsdag 24!4. Av,gi·k:k Kongsfjord kl. 06,00. Gikk til feltet utenfor Per.sfj orden.

Fredag 25/4. Gjo.r:cle i lØpet av da.gen flere .trekk. Fikk i alt ca. 8000 kg torsk, hyse.

Lørdag 26/4. Gikk opp ttil Båts.fjord. Lever:te fangsten til In.dustr,ianlegget.

Søndag 27/4. Gikk til Kongsfj.ord for å komplettere redskapen.

JYiandag 28/4. Avgikk Kongs.fjord Id. 02,00 til feltet utenfor Per.s.fj.o.rden.

Tirsdag 29/4. I<~isket hele kvelden .og· n<l!tten uten å f.å .noe nevneverdig fangs\t. V ed nærmere undersØkelse viste elet .seg a.t det var en teknisk .feil ved trålen som var årsaken.

Den g:kk ikke hØyt tnok i .sjØen. Gikk opp til Syltefjord i le av land o.g sl<"iftet trål. Tok i bruk en hollandsk trål., For-

sØkte om kvelden tet trekk ute i bakken .på 150 fv. dyp etter uer. Fikk ingen nevneverdig fa.ngs,t.

Onsdag 30/4. ForsØkte uerfe.Jtet utenfor Makkaur på 140 fv. og f~ldc i .lØpet av da,gen ca. 8000 l(,g uer. Gikk opp

·til BMsfjorcl og leverte fangsten.

Torsdag 1!5. Avgikk Båtsfjord :i kveldingen. På uerfel- tet utenfor Makkaur var det så vidt .en kunne forstå ildee lØnnsmnt å gjØre .f01~sØk. De 50-60 .tyske 1trålere som dagen i ,f.orveien begynte å f.iske der, hadde gjort rent bord. Gikk 1:i.l fel:tet utenfor Persfj orden.

Fredag 2/5. Fikk ·i lØpet av na.tten og da.ge.n 4000 kg torsk og 3000 kg uer. Fangs•ten ,ble .tatt på 130 fv. dyp utenfor Sylrt;efjord. Det var dårlig bum1 på dette feltet og tm.ss i at vi bare slepte i 45 min., fikk vi ofte så meget sopp og s·ten i trålen at vi hadde vanskeligheter med redskapen.

Som ofte.s•t var .trålen mer elle.r n-rindre revet, så s.tore deler av fangsten gikk tapt.

Lørdag 3/5. Lever,te fangsten .til Båtsfjord.

Søndag 4/5. Gikk til Kongsfjord .for å reparere red- skape.ll. «Peder RØnne.stach var kommet fra Harstad og forsØkte Æeltene ved N ordkyn o.g Tana. Så vidt vi for.sto av meldingene ,f.ra den, var .f.isket dårlig.

ll!Jandag 5!5. Avgikk Kongsfjord ld. 14.00. ForsØkte Tanasnaget. Fikk ingen nevneverdig fangst. Det var nær- mest svar•t. Bestemte oss for å gå til Bårt;sfjord og ta om- bord is. T·idligere hadde vi ikke slØy.et fisken, men brakt den rund i land, og letiet slØyere tetter at vi kom på land.

Dette arrangement er likke å anbefale. Det kan .til nØd gå an med fisk .som er fanget om natten o.g levert ,samme mor- gen, men .skal en f. eks. ligge over to !dØgn, blir den fØrs·te- fangete ikke noe særlig å ,skryte av. Behandlingen av fisken fra den blir fisket rt:il den kommer under behandling, .spiller selvsagt 1en stm rolle. ForsØk •som ble gjort, viste at f. eks.

fisk tSom ble lagt 'i kasser med det 1samme den var tisket og .slØyet direkte av kassen elt:ter den kom på land, hadde en langt bedre kvalitet ~enn .fisk ,som .f. eks .. lå i store binger i rom 1eller på deldc Det ble også .gjort ,f,or.sØk med å ise fLsk,en ,rund. Det hjaLp be.tra..lC~telig, tmen når det gjelder å skaffe fin kvaJi.tet, er det ingen annen mMe å gjØre det på enn å .slØye fisken ombord umiclde1bar:t e;tter at den er fisket.

JVIelding fra <<Peder RØnnestad» gilde ut på godt fiske utenfor Syltefjord. Så vidt en for,sto, hadde cle i lØpet av natten fisket ca. 8000 Jeg.

Tirsdag 6!5. Avgikk Båtsfjord kl. 00,30. Fisket uten- for Persfjorden på 60-70 favner dyp. Fikk i alt 9000 kg .

Onsdag 7 l 5. Leverte i lØpe:t av dagen fangsten i Kongs- fjord.

Torsdag 8/5. Avgikk Kongsfjord kl. 04,00 bestemt Æ,or feltet ved Per.sfjo.rden. Utenfor 6yltefj ord regis:trente ekko- loddet fisk på 55-70 tfv. dyp. Trålen ble .satt. Slepte i ca.

30 min. og fikk ca. 2000 kg tren torsk. T,rålen ble satt igjen og fangsten ble noe liknende tpå 1samme !tidsrom. De1t ble gitt melding til de andre .småtrål•erne, og fØr da.gen var gått, hadde det sam1et s.eg ca. 20 ;småtrålere på felte1t. Det hadde e.tter hvert kommet flere og flere småtrålere sydfra, helt nede fra OnsØy i Aust-Agder, og jeg tantar .at det i alt var 30 .små:trålere som ddtok i fisket. Så vidt en fors.to, fisket ikke aUe like ,godt. Uts•tyr og redskap ts.pilte her den vesent- ligste r.ol.le. De .som var uts,tyrt med gode redskaper, ,gjorde t,il dels gode ,fjangster, mens ·i motsatt fall, de .som hadde 1nangelful1t uts,t;y;r ofrt;e fikk .I.i.te eller ingenting.

Vi fortsatte fiske1t ,tii

Lørdag 1 O l 5 ild. 14,00 Da ble tr.åle.n .lagt inn o,g vi gikk til Kongsfjord for å losse. På 1goclt 1og vel 2 dager hadde vi fisket ca. 21 000 kg.

Ombord i <<Peder RØnnestacl» var de pla,g·et med vinsjen.

Den virket ikke 61fredsstillende. Så vidt len fors.to, var det tromlene .som .satte 1seg fast på 1grmm av innv~en.dig slttasje.

Da .dette virket svær.t hemmende [or driften, bestemte en seg for å ,sende båten til Hammerfest [.or ·reparasjon.

Søndag 11!5. Avgikk Kongsfjord kl. 117,00. ForsØlqte et trekk utenfor SyLtefjord. Fikk ingen nevneverdig ,tang·st.

ll!J andag 1215. Gikk 61 feltet utenfor Per.sfjorden. Kl.

22,00 kjØrte v,i trålen :fast og f01-rev den så ,s,tygt at vi ilGke kunne fortsette fisket. Gil~k ·opp under land .i le av Hard- bakken for å reparere 1trålen. Formodendig var det .et ~skips­

vrak trålen hadde IS3.Jtt ·seg fast i.

Tirsdag 1315 kl. 06,00 var vi ferdig med 1trålen og kunne begynne fisket igjen og fortsatte utenfor Per.s.fj orden på 60-70 rfv. dyp. Fikk i lØpet av dagen .og kvelden ca. 6000 kg blanding 1tor.sk o.g hy,se.

Onsdag 1415 kl. 01,00 ble trålen lagt inn. Gikk opp til Kon.gsfj ord for å levere itangsten. Det hadde i de s,iste dagene væ11t en stadig :strØm av .russisl<ie trålere som tra-

fiker~te forbi kysten nord og 1syd og ryk.tevi1s hØnte en at de drev uerfiske på ky,s.ten .For å bli orientent om forholdet, fant ·en elet formålstjenlig å foreta en tur vestover, og så snart .som fangstene var levert, gikk v~ fra Kongsfj o.rd.

Utenfor Sværholt eller nærmere bes·ten1t i nærheten av Slep- pen kom vi over 6-8 1russiske ·trålere som fisket uer. Men da en var i tvil om hv.orvidt de var utenfor fisker-igrensen eller ei, fant en elet fornuf,tigls·t ikke å gjØre .noe iLo.r.sØk og fortsatte videre.

Torsdag 1515. Utenfor HjelmsØy 1og helt vestover til IngØy var elet en masse trålere 1som dr.:iÆtet. Så vidt en kunne. se, var elet utelukkende tyske og russike som lå her.

De driftet på 180 fv. dyp e.tter .uer, :men etter alt å dØmme var fisket :slakt. Forn10dentlig hadde de allerede gj or.t re.nt bord, noe v·i ,s.enere fild<: bekrefte!i:. V i gjorde nemlig i lØpet av dagen flere trekk, a.11en fikk nesten ingen fangst. Gikk til feltet 20 n. m. nord av Helnes og for·sØkte på 135 fv.

dyp. Slepte i l time. F.ikk bare noen få .-f.isker. MIT «J Økul»

fra Ålesund .som var ,i fØlge med .oss, og .som [orsØkte på samme felter, fild<: heller ingen fangst.

Fredag 1615. På veien opp for·sØkte vi feltet utenfor N ordkyn og f.ikk på 3 trekk ca. 2500 k:,g blCl.lnding torsk og uer. Gikk opp .til Honningsvåg.

Lørdag 1715. Lå 1i Honningsvåg.

Søndag 1815. Avgild< Honningsvåg kl. 19,00. Bestemte oss for å .gå rtil Østbanken.

Jl!J andag 19 l 5. På Østbanken var fisket etter meldingene å dØmme .avtagende, men for •orien.teril~gs skyld gild<: en like- vel dLt, idet en var interes.sert i å se hvordan fartØy og redskap virket i forhold til .stor.tråler.ne som drev der. Det ble i lØpet av dagen gjort .flere ltreld< på dybder fra 130 fv.

ned .til 150 if,v, Noen .nevneverdig ,fangst f1ikk en ikke, men en kunne med tilfredshet le.gge merke ttil at <<Thor Iversen»

i forhold til ,stor.trålerne angående fangst og ,slepeevne ikke lå lenger av veien 'enn .at en kan si a.,t det er mulig for n11indre trålere å dr.ive lØnnsomt fiske under samme forhold som s,tor,trålerne.

Tirsdag 2015. Gikk ca. 20 n. m. NO av Østbanken .og gjorde et for!sØk. Det b1e ingen fangst. Returnente til Øst- banken. De ,andre ~trålerne hadde etter hvert for latt banken

Nr. 32, 13. august 1953.

og

var på leting etter fisk, men !Så vidt en fors,to, var det ikke noen samling noe sted. Etter en del le6ng fram10g til- bake ble .en bestemt på å 1gå opp til ky.sten igjen fo.r lå for- sØke å finne uer.

Onsdag 2115. ForsØkte feltet ved Maldmur ,i håp om at elet skulle være kommet noe uer, men 1s,trØmmen var så sterk at de1t var håp1Ø.st å berge redskapen. StrØmmen la trålen så ,f,lat 1til bunnen at selv .om vi hare .slepte i 15 min.

fikk vi den revet i •stykker.

Torsdag 2215. Lå !for det me,s,te stille og mpare,rte trål.

Fredag 2315. ForsØkte fdtet ved Nordkyn. Fikk ing1en nevneverchg fangst.

Lørdag 2415. Gikk kl. 10,00 op,p til Honningsvåg ,for å levene fangs~ten.

Søndag 2515. Lå i Hon111ingsvåg. <<Peder RØnnes,tacl» som hadde vært i Hammerfest og reparert trålvinsjen, pas,sente Honningsvåg kl. 08,00 på vei ~til fiskefeltet.

Jl!I an dag 26/5 . . Lå ·i Honningsvåg. Benyttet dagen til å gå over r!edskapen s,amtidig tSOm nl!a:sldnis.ten foretok etter- .syn og sliping av ventiler. Melding fra «Peder RØnnestad»

lØd på 8000 k.g tatt på Tanasnaget.

Tirsdag 27 l 5. Avgikk Honningsvåg kJ. 14,00. F.or.sØk>te f·eltet ved Nordkyn. F.ikk ingen nevneverdig fangs.t. Gikk opp lti.l Kongsfjord .for å konferere med sld.pperen på «Peder Rønnestacl».

Onsdag 2815. Ankom Kongsfj.ord kl. 02,00. Jeg hadde nå bes.temt 1neg f,or å ~·ei.se 1til Bergen o.g ville i den anled- 11Jing orientere bl. a. ,skippe.r,en på «Peder RØnnes,tad» an- gående den videre drift.

Fort.neste nr.

Utdrag av tilvekst

i

Fiskeridirektoratets biblio- tek i juli måned 1953.

Fi?kedin·sp,ektØrens årsmelding om fensJ.<:v8Jm1.sfisket for årene 1948, 1949, 1950 1ned .sta1tis<tikk over lal\'s- og sjØaurefisket 1947-1950 og fredn1ingsbestemmelser 1948-51. Oslo 1953.

StCl.ltis,tiek van de visserij. Centmal hurecuu voor de statistiek.

Utrecht 1951, 1952.

De Voorziening .met arbeidskrachten in de vå.sserij 1948- 1950. Centr.aal bureau voor de sta.tis.tiek Utrecht 1952.

20 s.

Aanvoer, verhruik en pnijzen van visSie.rijp.roducten 1946- 1950. Centraal bureau voor de >S<ta,tis,tiek S-Graven- hag.e 1951. 36 .s.

Report of the Comi.ttee on the hen·ing in.duslb·y. Scotti.sh home department Edinbur.gh 1944. 38 s.

Berattelse for O.stkus~t,f.isk centmlfo.rening u.1,).a. 1952.

Stockholm 1953.

Anual repor.t 1952. Interna·tional Pacific .salmon fisheries commi.ss1ion. New Westminster 1953.

Ber•etning og reg.snskap for 1952-1953 .. Selskapet :Lor de norske fiskeriers fremme, Bergen.

Mari.ne resea.rch. Scotti.sh home clepartment. Edinburgh 1953.

- 195.3, .no. l. Rae, B. B.: The .occur.rence of lemon sole larvæ :lin ·.the Scottish plankton collectim1s of 1929, 1930 and 1931. Edinburgh 1953. 36 s. ill.

Fortsettes side 394.