41. årg. Bergen, Torsdag 17. mars 1955 Nr. 11

Fiskets Gang

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde øppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

41. årg. Bergen, Torsdag 17. mars 1955 Nr. 11

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark.

Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr.år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ~Fiskets Gang~ s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: ~ Fiskenytt~,

Fiskerioversikt for uken som endte 12. mars 1955

Også i uken som endte 12. tnars var værforholdene noe urolige, tnen det ble en forholdsvis god fangstuke. I torskefiskeriene gir fisket fortsatt godt utbytte på strekningen Finnmark-Andøya oppsynsdistrikt. I den øvrige del av Vesterålen og på Yttersiden later det til at værforholdene har vært mere forstyrrende. I Lofoten var det en landliggedag for garn og line og to for juksa, og kvantu.mn1et her ligger nå adskillig tilbake for fjorårets. Men alt i alt ligger utbyttet av torskefisket foran fjorårets. Det er fortsatt god tilgang på levende torsk både i Levende- fisklagets distrikt og lenger sør. Møre og Romsdal hadde delvis bra fiske i uken -distriktene sørover til Svenskegrensen godt fiske. Det er blitt tatt et par tneget gode håbrann fangster Rekefisket er godt. Vårsildfisket ga endel settegarnfangster ved Jærens Rev og på Åkrafeltet, satnt snurpe- fangster på spredte felt.

To

rs/1

cf is/u:

riene:

Arets fiske har fortsatt et ganske godt forsprang på fjorårets, n1en elet ble en del innkortet i uken på grunn av at ukefangsten under Lofotfisket bare var halvparten så stor son1 fjorårets tilsvarende.

Av annen fisk hadde fylket i uken 91 tonn hyse, 0,8 tonn sei, 3,2 tonn brosn1e, 5,9 tonn kveite, 2,5 tonn flyndre, 11,5 tonn steinbit, 35,9 tonn uer og O, 7 tonn blåkveite. San1let ukefangst inkl. torsk ble U$30 tonn n1ot 1615 tonn uken før.

Finnmarh:

Det opplyses at elet nå foregår et godt garnfiske over hele fylket, 1nen at linefisket er betraktelig mindre. Av torsk ble det i uken oppfisket 1178 tonn, son1 btinger totalfangsten opp i 11 808 tonn n1ot 5523 tonn i fjor. Det er hengt 2366, saltet

640~1,

iset etc. 3038 tonn, produsert: 4890 hl dalnp- tran, saltet av rogn 1322 og jset etc. 2441 hl.

Det opplyses at oppsynet n1ecl Vårtorskefisket viJ bli satt 21. n1ars.

Troms:

Det fiskes fortsatt godt. Ukefangstene var: Bjark-

~6y

6 tonn, Berg og Torsken

~159

tonn, Hillesy)y

28~

tonn, TronlS\6ysund 137 tonn, Trmnsø 19 tonn,

Karlsr6y :36 tonn og Skjervøy 59 tonn. Det var en

del dårlig vær i uken, 1nen sa1nlet ukefangst ble

likevel 1001 tonn. I alt er det fisket 7204 tonn mot

Nr. li, 17. mars 1955

4256 tonn i fjor. Det er hengt 896, saltet 5509, iset etc. 749 tonn, prod. 2632 hl datnptran, saltet av rogn 1408, iset 2.314 hL ·

Av annen fisk, hadde Trotns i uken 175 tonn n1ot 190 tonn uken fØr. Av fisken nevnes 22 tonn sei, 22 tonn brosme, 104 tonn hyse, 7 tonn kveite, 0,6 tonn flyndre, 14 tonn uer og 1,5 tonn steinbit. Det blir for tiden filetert meget sei, hyse, uer og steinbit.

V cslcrlilen-Yttersiden:

Værforholdene var noe kontrarige. Andøya tnel- cler 0111 fortsatt godt fiske; antakelig er det kmnn1et et nytt innsig av fisk som er kotnmet inn på And- fjorden. Ukefangsten ble 246 tonn. Nyksund hadde 163, Bø 72, Borge 82 og Gin1søy 16 tonn. Total- fangst for Vesterålen er på 4046, Yttersiden 713 tonn, tils. 4759 tonn n1ot 3939 tonn i fjor. Det er hengt 1369, saltet 1598, iset etc. 1792 tonn, prod.

2968 hl tran, saltet av rogn 292, sukkers. 336, iset 1663, hennetisert 626 hl.

/,ofotfi.shet:

Det beste fiske foregikk i uken for Henningsvær og Niidtlofoten, og her begynte garnfisket å ta seg opp. Det var l landligg·edag for garn og line, to for juksa. Ukefangsten ble 3460 tonn tnot 6891 tonn i tilsvarende uke i fjor, da notfisket allerede hadde pågått siden 10. mars og ga i dagene 10.-13. tnars vel 3100 tonn. I alt er det fisket 13 823 tonn tnot 17 547 tonn i fjor. Det er heng·t 6280, saltet 5798, iset etc. 1745 tonn, prod. 7829 hl datnptran, saltet av rogn 1123, sukken. 2837, iset 1078, frosset 290 og hennetisert 5594 hl. Fiskepartiet deler seg med 4194 tonn på ga1·n, 6677 tonn på line og 2952. tonn på juksa. Deltakelsen talte ved ukens slutt 2769 båter tned 11 950 mann (i fjor 4247 - 20 186), hvorav 589 garnbåter, 578 linebåter, og 1145 juksa- båter, satnt 457 notfartøyer. LandkjØperne var 285, kjøpefartøyene 14 og trandamperiene 59 stykker.

Fisken veide 3,9 til 4,2 kg, leverholdigheten var t-1:30-890 og tranprosent.en 53.

On1 notfisket tnandag tneldes at det ble innbrakt l 64 fangster på tils. 438 tonn. Fisken stod dypt og elet var tnange bon1kast.

j\IØre og Romsdal hadde ukefangst på 346 tonn og i alt er det fisket 1432 tonn n1ot 1034 tonn i fjoT.

Det er hengt 4, saltet 35 og iset etc. 1393 tonn.

Landets smnlede torskefiske viser totalfangst pfl 39 165 tonn tnot 3.2 568 tonn i fjor og 32 260 tonn i 1953 samtidig. I åT er det hengt 10 942, saltet 19 344,. iset etc .. 8879 tonn, prod. 18 938 hl datnp- . tran, saltet av rogn 7542 hl (derav sukkers. 3173),

iset etc. 14 629 hl mot i fjor henholdsvis: 6876 - 17 011 - 8681 - 18 110- 10 716 (5211) - 9947.

Prisene i Lofoten:

Det opplyses at torskeprisen i .Lofoten har vært 80 til 90 ØTe gjennotnsnittlig ca. 85 øre pr. kg, lever- prisen 65-70 øre,

rognpris~n

60-110 øre gjennon1- snittlig 96 øre pr. liter.

lÆvendefish:

Trondhein1 ble i uken fra Levendefisklagets eli- strikt tilfØTt 45 tonn lev. torsk, Bergen 29 tonn, tnens Oslo den 17. tnars får en last på 18 tonn. Ber- gen ble dessuten fra Sogn og Fjordane tilfØrt 19 tonn lev. torsk og l tonn lev. flyndre, samt fra Hordaland tilfØrt 29 tonn levende torsk, 3 tonn sn1åsei og l tonn flyndre.

Kystfisket:

1\1Øre og Rmnsdal n1elcler 0111 en del uvær og ukefang·st på 3

¹

±6 tonn, hvorav 6 tonn fjorcltorsk, 270 tonn sei, 22 tonn lyr, 3 tonn brosn1e, 28 tonn hyse, lO tonn hå.

Sogn og; Fjordane:

Niåløy og on1egn hadde ukefangst på 937 tonn, hvorav nevnes 16 tonn torsk, 256 tonn sei, 5 tonn lange, 8 tonn brosme, 2 tonn hyse, l tonn kveite og 649 tonn pigghå.

l Tordaland:

Det ble ilandbrakt 152 tonn fisk, hvorav otntalte 33 tonn lev. fisk, dessuten 6,5 tonn torsk, 95 tonn sei, 4,5 tonn lange og brostne, 4 tonn hyse, l tonn kveite og 8 tonn hå.

Uogaland:

Det var tneget godt fiske n1ed ukefangst på 250 tonn, hvorav over halvparten består i lyr, dertil tneget sei etc.

Fortsettes side 154

Rapport nr. 6 om skrei- og loddetorskfisket pr. ^12/3 1955.

Rogn Distrikt

Uke- fangst

tonn

Kg fisk pL ___

~I

Tran-

lO~ stk. 1 pro-

fisk Hl lever ¹ sent

sløyd

l

An- [ tall ¹ Antall fiske- l mann

l fark.

l

Anvendelse l Lever

Total-1 - - - , - - - 1 Damp~ til fangst Hengt Saltet ^l Fersk tran annen

~ fross. tran

tonn tonn tonn / tonn hl l hl

Saltet hl

Fersk 111m.

hl

Finnmark ... . Tron1s . . . .

1178 1001 3460 580 l

- 556

250/440 750/1100 45/55 310 390/420 830/ 890 53 ^J1) 2769 300/475 750/1200 50/55 ¹ 243

l l

i - i

2145 1197 11950 1340

11808 2366 7204 896 13823 ¹¹)6280 4759 1369

l l

l

6404 30381 4890 l - 1322

l

²⁴⁴¹

5509 799 26321 - 1408 2314

5798 1745 7829 - ²) 3960 13) 6962 1598

l

1792 2968 -- ⁴⁾ 628 ¹⁵⁾ 2289 Lofotens opps.d .

Lofoten forøvrig

1

Vesterålen . . . . j Helgeland, Salten Nord-Trøndelag ..

Sør-Trøndelag ..

Møre og Romsdal 18 346

l

375fWO llooo/105ol 51 ^j 819 ¹ 1925 - l - --,:-! ---,-i-4-69-7----;-[-1-85_5_7_¹

--=6 27 ¹¹ 103

14.32 4

l

- l 9 11

l") -

6 ' l

o

- 1o3 - 4

1

6)

4 =

^j10)

^6z

35 ⁷⁾ 1393 604 -

l

218 ¹⁸⁾ 551

Tils. 6584 l 39165

l

10942

l

19344

l

8879 118938

l

4

i

7542

l

14629

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Anvend-=lse torsk

--~---~---11---~

Ar

1955 tiJ1²/ 3

1954 -¹³/3

1953 -¹¹/ 3

1952 -¹⁵/a 1951 -10

/3

1950 -¹¹/ 3

1949 -¹²/

1948 -¹³/:

l

1947 -¹⁵/ 3

1946 - ⁹/ 3

1955 1954

Finnmark j Lofoten Helge-

T Lofotens forøvrig land - Vinterf.

l

Vårf.j roms opps.d. og;rester- Salten

alen 11808

5523 6601 10526 7764 9209 6718 9839 8518

3343 1544

7204 4256 3147 4799 4901 7517 4358 9018 1

15626 10002 1958 1054

13823 17547 17497 35726 21493 18744 25822 27805 73776 54745 3350 4113

4759 3939 3654 7328 6583 9461 6416 9538 21206 15305 1133 983

36 63 41 66 37 138 172 379 543 560 8 23

!

Anvendelse biprodukter

l l l l l l l l l l

6..:2

Ar

s

_{cd <d} ^!=l

~l-< +>

955 til¹²/ 3 18938 954 - 13/a 18110 953 -¹⁴_{/ 3} 16861 952 -15/a 34299 951 -lo/a 28595 950 -¹¹/ 31 26868 949 -^12/3 23630 948 -13/s 26056 947 -15/3 663321 946 - ⁹/3 42984

:E~=::2 !=l ;!:i

1-< <l) b.O+>

<l) o !=l o <l)

;> !=l cd p::;~

j c d J j cd _Cl)

4

l

l ^7-4'7 :J ~

103 10716 133 13083 389 24621 387 9308 126 13262 7 12709 1887 10270 3810 35715 1896 41808

!=l

~=::2 ^+> b.OI=l ^{+> <l)} !=l ..!4&~=:

b.O !=l !=l ~!=l ~~!=l

o+>

~.~ ^{p::+> <l.lO Cf)+> cd o ~-+> <l) 1-<} _b.O ^o o

114629

l

^{6280 5798} l 1745 9947 4919 9820 2808 9872 3622 11501 2374 19912 3936 23645 5155 19319 5362 13823 2308 15080 2546 13364 2834 15378 2526 9897 13399 22257 1704 18767 7334 128772 16201 47573 10002 16350 13526 35424 5795

Nord- Sør- Møre

Trøndel. Trøndel. Ro:sdal

21

29 141 142 1000 stk.

l

l ...

!=l ;!:i

O.. ..el

s

^{!=l b.O+' o <l)}

cd cd p::;;!:!

~l-< +> <d Cl)

7829

l

3960 10577 8517 9872 11060 21799 21636 15785 6959 11438 7232 15573 9680 12089 7858 143521 25758

!28717 36646 1000 stk.

103 206 28 71 124 253 183 436 997 1107 26 58

1432 1034 1292 983 1406 866 1387 1528 996 1355 372 287

Lofoten ...

l

1

ao

stk. l

,.!4..cl

Cl)

l

^sløyd

^l

~!=l

~gf fisk veier

1-<

l

l

6962 390/420 ^l

l

5672

! 390/460 4857 380/460 11464 380/450 10907 390/490 5837 390/470 8969 410/450 11448 380/410 115225

l

^360/400

8429 363/409 1955

1954 -_{- l} -_{- l} --_{- l} -_{- 1}1151 1528

1

1401

l

2305

;,g l = l = l = l

Tils.

39165

li

32568 32260 59509 42329 46188 45056 58572 121803 83216

10190 8062 'il

Kg fisk pr. hl

lever

830/890 760/850 800/920 720/900 690/820 770/900 865/970 860/960

Hengt tonn

10942 6876 5861 9443 7914 4943 4237 3530 20337 16223 2773 1676

Saltet tonn

19344 17011 19379 37107 26624 32176 13220 31667 74362 52203 5096 4166

Fersh og fross.

tonn 8879 7662 7020 12959 7791 9069 27599 23375 27104 14790 2321' 2220

j _ Deltakelse .

l Kjøpe-l Fi>ke l

fart. fark. Fiskere

^l

~ ^O

¹ⁱ

[

il

¹⁴

l

^{2769 111950 53}

l

38 4247 20186 53 95 5019 22640 50 153 5272 23586 52 149 5055 20264 54 101 3666 15097 53 176 4220 17866 50 218 5030 19988 50 850/1000 l 268

l

^{5223 198421 49}

800/900 127 5481 20128 50

11

=l= l=

^l

1) Herav 589 garnbåter, 578 linebåter, 1145 juksabåter, og 457 notfartøyer hvorav i Øst-Lofoten %1-172-645-437, Vest- Lofoten 191-306-489-9,Værøy og Røst 17-100-11-ll. Det er fremmøtt 285 landkjøpere, 14 kjøpefartøyer og er i drift 59 trandamperier. ²) Herav skarpsaltet 1123 hl, sukkersaltet 2837 hl. ³) Herav iset 1078 hl, frosset 290 hl, til hermetikk 5594

4) Herav sukkersaltet 336 hl. ⁵) Herav til hermetikk 626 hl. ⁶) 89 hl. lever sendt i fersk stand. ⁷) Herav 387 tonn til hermetikk. ⁸⁾ Herav 225 hl. til hermetikk. ⁰⁾ 18 hl. lever anvendelse ikke oppgitt. 10) Herav 8 hL til hermetikk. 11) Her av 7 tonn rotskj ær. *)

Nr. li, 17. mars 1955

Vårsildfisket pr. 13/3 1955.

I alt

l l

l

12/3 I alt Mot

Anvendelse vårsild 7/3 8/3

l

9/3 ^l 10/3 11/3 og I alt I alt

vintersild i 1954 pr. 6/3

i

13/3 vårsild storsild pr. 13/3 14/3

l

hl

l

^{hl hl hl hl hl hl}

l l hl hl hl hl

Eksportert fersk ... 300115 ^: 15 180 23 910 11175 12 915 13 905 6 005 ^l 383 205 770 225 1153 430 776 988 Saltet ... • • • o 126 205 l 950 815 l 890 525 825 50 132 260 l 059 240 1191 500 1128 222 Hermetikk .... ^{• 4 • • •} 48 875 l 065 3 005 770 330 390 l 045 55 480 44 675 100 155 110 432 Fabrikksild ...

..

^{990 950 12 325 57 455 73 395 53 595 47 495 85 120} Il 320 335 5 997 640 7 317 975 9 287 696

Agn ... l 730 - 700 30 985 100 - l 3 545 25 670 29 215 46 929

Fersk innenlands .... 6145 220 265 lO 650 -

-

^{l 7 290 47 625 54 915 43 325}

- - - - l

I alt l 474 020 30 740 86150 87 270

---~-

F angst1'edskap:

Snurpenot ... 625 720 26 455 39 205 29 035 Garn . . . 848150

l

4 285 46~451 ^{55 455}

Landnot ... ^o • • • • • 150 - 2 780

Peru har oppbrakt 15 fiskefartøyer.

F9llgende gjengis fra «The Fishing News» for 25. februar:

Fra Lima i Peru opplyser en melding· fra Reuter, at pen1·

auske marinefartøyer har oppbrakt h amerikanske st0rjeklippere under henvisniug til at disse skulle ha krenket laudets egen- mektige 200 Iniles grense.

Pem har i løpet a\' de siste 3 m[lneder oppbrakt 15 skip.

Denne ntYikling kan fØre til alvorlige uoverensstemmelser mecl USA, hvis kongress nylig vedtoK. en resolusjon om at ame- rikanske styrker ville beskytte landets fiskefartøyer slik at disse kunne fortsette ft clri\'e i områder, hvor cle vanligvis tidligere hadde fisket.

T april sammenkaller Forente Nasjoner en rådslagning mellom sj!;jfarende nasjoner, hvor spørsmålet om territorialgrensene skal diskuteres.

J henhold til en New York-korrespondent •,kal 6 ^båt~r i for- rige måned tils. va~re pålagt mulkter belØpende seg til :E l 78:"5 av liknende årsaker. l' ra den peruanske marine ble elet melrl t at disse båtene var en del av en flåte p."t 18, som ble funnet fiskencle innenfor territorialgrensen. Ti av dem t<nnslapp.

Det er nå blitt bekjentgjort, :J.t Peru har frigitt de [ltte fiskebåtene mot erleggelse av vel :E 720 1·epresenterende eksport- avgift på all den stØrjen det ble påstått båtene hadde fisket innenfor 200 milesgrensen.

Japans fiskerier i 1954.

Godt pelagisk fiske og en heller dårlig sesong i kystfisket og utenskjærsfisket har gitt den j~•panske fiskerinæril)g både godt og ondt i 1953-5'1. Store fiskerisdskaper som f9>rst og fremst

Il 902 115

69 000 62 715 92 220 7 945 075 9 847 190 11 393 592 - - - -

l l

24 210 34 015 49 865 l 828 505 5 396 765 6 225 270 7 554 957 42 490 28 700 42 355 Il 068 380 2 467 735 3 536 115 3 765 485

2 300 - - 5 230 80 575 85 805 73 150

er cngasje1 t i pelagisk fiske lwr økt sine fortjenester gjen11om konsentrasjon av kreftene i hvalfangst og· laksefiske med moder- skipsekspcclisjoner heller enn i kystfiskeriene. Innenskj;crsfiske- ricne synes ft ha hatt. et dårlig· år muligens grunnet forandringer i strØmmene, overbeskatning og de restriksjoner på hankene som fy>lger med Rhee·linjen.

Det opplyses at Japans 7 laksefiskeflåter i det nordlige Stille- kw i 1954 tok 17 611 088 fisk mot 7 700 176 fisk året fØr, da bare 3 flrtter opererte. Kystflåtene med basis i Ncmuro og drift i far- Yannene Øst for Kurilene avsluttet sesongen i august med en totalfangst på 25 Ll20 000 lhs. - om 1ag 5 mill. mere enn i seson- gen 1953.

Landet ser frem til en lysere fren1tid for det pelag·iske fiske forutsatt, at yisse internasjonale problemer kan ordnes. Blant disse kan nevnes tvisten med Australia angående perlefisket i Araurahavct og Russlands holdning til moderskipsmetoclen under laksefisket i Nord-Stillehavet. Offentlighetens reaksjon på den

«radioaktive» fiskefaren som skyldtes de amerikanske hydro- gen-bombe-eksplosjonene i Stilleha\'et tidligere pft fn·et S}nes ikke ft

m

så langsiktige virkninger pit markedet, som det i sin tid syntes sannsynlig. (World Fishing - februar l9t>:1).

Mogens Jul om fabrikkskip.

l det danske tidsskriftet «<ngeni~lren>> for november mfmed.

kommer 1\lr. :rvrogens Jul - FAOS tidligere tekniske sjefkonsu- lent - i en artikkel inn på fabrikkskip. I artikkelen gir han en beskrivelse av de forskjellige eksperimenter med slike skip i de senere år. Han adYarer mot for stor optimisme, som gjerne oppstår fordi avisene oftest gir de Yellykte forsøkene en langt bredere plass enn de mislykte. Han nen1er at en av vanskene som mft oyervinnes for å få fabrikkskip til å betale seg. er de store utgifter som går mecl til et økt mannskap av arbeidsfolk, delvis i form av lØnninger og delvis på grunn av den ekstra plass disse vil belegge ombord. En annen vanskelighet med disse far- LØyer når det gjelder lønnsomheten er at fersk vann og el ri VRtoff til maskinen mft fØres over lange strekninger. Hans konklusjon er at fabrikkskip for tt kunne konkurrere med andre fiskdar- tyiyer må arbeide på områder med tette fiskeforekomst·er, og i

Nr. 11, 17. mars 1955

Fetsild- ·og småsildfisket l l l -12/3 1955.

Finnmark-Buholmråsa1) Buholmråsa-Sitad Stad- Rogaland ²) Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk ek~port ...

- -

-

Saltet ...

- -

-

Hermetikk ... 274 21672 -

Fabrikksild .... It • • ' • • • 59 789 147 178 -

Agn •... 117 21 45

Fersk innenlands ...

-

- -

I alt 60180 168 871 45

umrftder som Jigger fjemt fra lljemmehavnen og fra kystomr;\der, hvor det 1-:an etableres fabrikker eller kystomdder. hvor elet er adgang til elektrisk kraft, brensel, fersk vann og god tilgang pft arbeidskraft.

Vil produksjonen av medisintran opphøre?

Islendingene har nå for det meste tapt elet marked, sum de gjennom lengre tid l!ar halt for medisintran i Amerika, pr·t grunn av reduksjon av tranens vitamininnhold i den senere tid. Vita- mininnholdet i medisintran som var prodttsert på Vestmanna- eyane var jevnt over 2500-2600 enheter, men er nft kommet ned i 1500-1600 enheter. l'or sf1 vitaminfattig tran er elet ikke len- ger marked i Amerika.

Nå er det kommet dit at man ikke lenger anser elet for formålstjenlig å kalclrensc medisintran, denne fremgangsmåte har imidlertid vært benyttet med godt res ul tat fra elet tids p nnkt man begynte å dampsmelte tran.

Kan elet tenkes at Yitaminene er blitt Ødelagt i leveren ved forandring av produksjonsmetoden? Delte sprJrsmid skal omtales litt i det fØlgende.

En kjent trankontrollør i Vestmannacyjanc og med lang erfaring i arbeidet, anser elet for sikkert at Yitaminenc blir kokt ut av leveren ved at elet anvendes alt for stor varme under smeltingen, mens tranen var smeltet i doble kar, fant smeltingen alclrf sted ved høyere temperatur enn 58-60°. Etter at man beg-ynte å smelte leveren i tretrakter ble elet heller ikke anvendt hØyere temperatur enn 60-65°, maksimum 70°. På elet tidspunkt var man meget nØyaktig med å holde tempera- turen på et jevnt nivå og ikke la den stige over et visst maksi- mum. I de senere år har det funnet sted store forandringer med hensyn til leversmeltingen. Nå smeltes leveren ved atskillig hrsycre temperatur enn tidligere- ca. 120°, og dette kan muligens

va~re :1rsaken tiL reduksjon av vitamininnholdet. Det antas at matYarer mister vitamininnholdet Yecl å koke under for sterk 'arme. Det er da naturlig å anta at noe liknende finner sted for leverens veclko111mende. ReduksJonen av vitamininnholclet i medisintran er nå blitt et alvorlig spørsmål for fiskeriindustrien, og prisfallet på medisintran volder tap for næringen. Det er derfor !Jnskelig å få brakt p~t det rene om vitaminrecluksjonen skyldes uheldige produksjonsmetoder, noe som kan bringes på elet rene ved ~t sammenlikne Yitamininnholdet i tran fremstiJlet etter de eldre og de nyere metoder, Yidere ved å foreta sam111en- likning av vitamininnholclet i tran fremstillet gjennom forskjel- lige smeltningstemperaturer. Dersom det så viser seg at vitamin- innholdet er avhengig av temperaturen under smeltingen, kan

- - - " -

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

- -- - - -

-- - - -

-

l 961 -

-

^{274 23 633}

- - _l - 59 789 1+7 178

- -

l

- 162 21

-

^- -

- -

1961 - _l - 60 225 170 832

man n~i frem til en produksjonsmetode som bevarer mest mulig av Je,·erens 'itamininnhold.

Fangstmengde.

Det totale fangstkvantum for El 54 u tgjurde 387 527 674 kg, mot 3•)2 669 977 og 336 7:'59 58! kg i henholdsvis 1953 og 1952.

Alle tall angir Yekten av slØyet fisk med hode, unntagen sild og dernest fisk levert direkte til fabrikk.

Fangstens fordeling mellom de forskjellige fiskesorter frem- går av følgende oversikt hvor tallene for 1953 er medtatt til sammenlikning.

R9Jdspcltc ..

RØdtungc ..

Smørflyndre . . . . Piggvar, slettvar ..

Sandflyndre . . . . Kveite ..

Storskate Torsk ..

Hyse ..

Lange ..

Steinbit . . . . Uer . . . . Sei . . . . . . . . Brosme ..

Sild ..

Uspesifisert

Tilsammen

Jau.-Des.

19:)"1 -kg 190 882

51 861 94 883 IH 895 20 19()

~\84 653 138 -190 2:19 970 399 12 :)13 ?21 2.589 120

Lf 806 405 59 ,183 348 13 268 810 l 961138 48 529 724 3 409 149 :18'7 527 674

Jan.-Des.

1953 -kg 2c±6 976

63.952 98 01)9 99 392 2 98;)

"154 230 68 992 209 792 :)/G 7.978 449 2 409 OJ4 9 622 509 36 365 677 22 335 900 2 378 987 69 518 780 l 233 479

---~-

362 669 !)77

«HÅLfJ'\ff7E~»

DEN ANERKJENTE SKINNEMASKIN LEVERES NÅ FRA LAGER

HENVENDELSE TIL FABRIKANTEN

*

NORVALD ANDREASSEN

KVALSUNDGATA 18, TROMSØ- TELEFON 1313

Nr. 11, 17. mars 1955

Fisk brakt i land i M ø r e og R o ms d a l fylke tiden Iland brakt fisk til An ^el e n e s tiden l. januar-

l. januar-S. :tnars 1955. 7. m.ars 1955.

Anvendelse

Fiskesort Mengde Ising

l

Sal- 'H.en-1

Her-~Fiske-

ogfry- ting me-

sing

i

gmg

l

tikk mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk .. ^l • • • • • 351 349 ^{- l l} -- Sei, ... 2 591 l 044 1469 78

- -

Lyr ... 13 13

- -

^{- -}

Lange ... 20 5 15

- ^{- -}

Blålange ^l • • • • • -

- - -

^{- -}

Brosme ... 23 7 4 12

-

^-

Hyse ... 279 279 - ^-

- -

Kveite ... 5 5 -

- - -

Rødspette ...

-- - ^{- -}

^-

^-

Mareflyndre ...

-

^{- -}

- - ^-

Uer ... ^- - -

- -

^-

Skate og rokke 7 7

- - -

^-

Annen fisk

...

^{24 23 - l - -}

Håbrann ... 74 74 - -

-

^-

Pigghå ... 240 240

- - - -

Makrellstørje

.. -

^-

- - -

^-

Hummer ^{• • o • •} - - -

- - ^-

Reker., ...

...

^{l l}

- - -

^-

Krabbe ^{l • • l}

.. -

^- - - - -

- ^-

^{- -}

I alt 3 628 2 047 1488 92 l - Herav til:

Ålesund ... 2 364 l 092 l 245 27 - -

Kristiansund N. 180 172 7 l - ^-

Smøla .. . .. 79 61 - 18 -

-

Bud-Hustad lO 8 2 -

-

^-

Ona- Bj ørnsund 73 72

-

^{- l -}

Bremsnes ^{• . l • •} 89 74 lO 5 - -

Haram ... ^{14 14 -- -}

- -

Søre Sunnmøre 694 429 224 41

-

^-

Grip ^{f l l . . . l t l . l} 47 47

-

^-

- ^-

Kornstad ... 78 78 -

-

^-

-

Leverkvantum l 322 hl.

A verter Fiskets Gang!

Middelhavslandene

Regulære seilinger

fra Norge til Portugal, Spania, FrankriKe, Italia, Marokko, Algler, runas, Egypt, Israel, Libanon, Syria, Cypern, Grekenland, Tyrkia og vice versa.

Passasjerer medtas

DEN NORSKE MIDDELHAVSLINJE

^A/8

FRED. OLSEN & CO.

Telegr.adr.: Fredcomp - Oslo Tlf. sentral 41 72 70

Anvendelse Fiskesort ]\'lengde

Ising

l

l

og frysing Salting Henging tonn

l

tonn tonn tonn Torsk ...

... -

_{725 142} 308 275

Sei ...

... . .

^{123 48}

^-

⁷⁵

Lange .

. . . . ^{. . .} .. \

Blålange

... . f ^{- -}

^{- -}

Brosme ^{• o . o} • • • • • l 12 - ^{- 12}

Hyse ... 4 3 - ^l

Kveite ...

- ^{- - -}

Svartkveite ...

- - ^{- -}

Uer ...

--

^{~ - --}

Steinbit ...

..

^{2 2 - - -}

Pigghå ... ^{- - -- -}

Annen fisk . . .

1

4 3

-

^l _-

I alt 870 198 308 364

·-

Lever 696 hl, tran 319 hl, Rogn 275 hl.

Av viktigere forskyYninger sammenliknet med tidligere års resultater, mft fremheves !Jkning av torskefangsten med ca.

~)() 000 tonn, av hyse med ca. 't500 Lunn og uer med ca. 23 OOlt tonn. Økningen for torsk og hyses vedkommende settes ⁱ Island pft fiskerisakkyndig hold ⁱ forbindelse med de beskyttelsestiltak solll er realisert og· med de nye fiskerigrcnsebestemmelser. Den markerte 9Jkning· a\' tterfisket, beror delvis på oppdagelsen av nye rike uerbanker utenfor Øst·Gry>nland. Torskefiskets dominerende betydning i Island fremgf1r ^av det faktum at !il ,9 pst. aY det totnle fangstkvantulll ^{besto av} torsk.

Foredling.

Fiskens anvendelse fordeler seg ^pft fØlgende måte:

1954 1953 1952

tonn tonn tonn Iset (direkte eksport)

..

^{l l 764 8 216 28 7!l:J}

Til frysning

.. . . . .

^{179,1:)0 105 90!l 121892}

hengning

..

. . o. !13 293 78 99!) l± 71:)

hennetikkfa brikker 289 307 ³³⁹

saltning .

.

. ' . o

'. ..

^{HH 5:\5 12() 329} 1"1:3 288 Annen anvendelse. o

..

^{o, 2 927 3 14!l :2 't27}

Sild og annen fisk levert til

fabrikk . o

..

o . . .

.

. o. 27 8G3 28 !)29 112:)8

Sildefangstens ~uwendclse fremg;\r a\· f!·>lgende tabell:

Iset fersksild direkte eksportert . . . . . . 922 tonn Frysning . . . . o . . . . . . .

Sallning . . . . . . . . . .

Til mel og olje . . . . . . . . . . . .

7 421 18 372 21 815

Tilsammen 48 530 tonn

Det mest oppsiktsvekkende fursky\ ningo som kan avleses av de sammenlignende talloppgaver, er økningen av leveringen til fryseinclustrien på ca. 75 000 tonn. Som det fremgår av over- siktsrapporten, beror stigningen på utvidet maTkeclsmulighet for

Ilandbrakt fisk til JVI å lø y og omegn i tiden 1. januar- 12. mars 1955.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising

ogl

_/Henging

_l

_Fiskemel

frysing Salting

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 57 57 - - -

Sei l f • • • • l . 609 434 65 110 --

Lange • l f • • 30 30

-

^{- --}

Brosme .... 43 43

-

^{- -}

Hyse ... 28 28 - - -

I\:veite ... 2 2 - - -

Rødspette .. 2 2 -

- -

Skate ... - ^- - ^-

Annen fisk. -

-

^{- - -}

Størje

...

- - - - -

Håbrann ...

- -

^{- - -}

Pigghå ... 4 044 4lH4 ^{- -} -

Hummer ... - ^- - - -

Reker ... 3 3 ^- - ^-

Krabbe ... - -

- -

^-

I alt 4 818 4 643 65 110 -

~,>ket eksport av frossenfisk til U .S.A. og Sovjet. Ksantumet til hengning viser nedgang sammenliknet med 1953, men ligger likevel atskillig høyere enn de foregftcndc års nivå og frem- hc\·er s~decles Islands økende betydning som stokkfiskproclnsent.

Den sterke reduksjon innen gruppen iset fisk, henger sammen med boykotten av iset islandsk fisk i England. Gruppen viser imidlertid en økning p~t 2500 tonn sammenlignet med 1953 og beror på de ~>kete avsetningsmuligheter på Tysklands-markedet.

Denne ~kning er imidlertid mindre vesentlig og rokker ikke noe

s~crlig ved det som har vært hovedtendensen i utviklingen innen- for den islandske fiskerinæring de to siste ~Lr: Omlegging fra ferskfiskeksport til øket fremstilling og eksport av foredlete fiske- produkter.

Ledig stilling som styrer ved Statens Fiskarfagskole, Honningsvåg.

SLilling solll styrer ,·ed Statens Fiskarfagskole, Honnings- råg er ledig fra l. august el. d., Skolen er intematskole.

Til stillingen kre\·es enten matematisk-natunitenskape- lig embetseksamen med marin biologi, zoologi eller oseano- grafi som ho\ edfag e1ler ski psf~1rereksamen.

SLyrerbolig Yil bli oppff'Jrt like •·ed skolen.

Stillingen er lyJnnet etter lyJnnsklassc l:) i Statens regula- tiv og ]~innen er kr. 12.300

+

dyrtidstillegg kr. 2.700 pr. år.

Hertil kommer l alderstillegg ~~ kr. 700 og· :.!

:1

kr. 800 og l ;\ kr. 900 etter 2, 4, 6 og 8 års tjeneste. Fra regulatiY- 1Ønnen går lO pst. innskudd Lil Statens Pensjonskasse.

SØknad med bekreflede aYskrifter av vitnemål ^{o o·} _n attester sendes Statens Fiskarfagkole Honningsvåg, innen :'). april el. å.

~---~-~

Nr. 11, 17. mars 1955

Dobbelt opp

med

fulllild:t VEKSEL-VINNE

Bygget for Deres behov: Kjapp og lettvint trans- port av middelstunge kolli.

Dobbelt effektiv: En krok heises, mens den andre fires - lasting og lossing skjer samtidig.

12 typer: Løfteevne fra 125 til 600 kg - heise- hastighet fra 35 til 7 ;n1.jm.in. Også med l krok og wiretrommel - og med løpekatt for kjøring på bjelke. Be oJn opplysninger.

SVERRE MUNCK

ELEKTRO-MEKANISK INDUSTRI BERGEN

Tlf. *98 030 Telegr.adr. «Vincam»

OSLO-KONTOR: Gyldenløves gt, 44, telefon

*

44 78 l O.

Trondheims-kontor: Tlf. 53 253, Kr.sand S: Tlf. 4123.

Kr.sund N: Telefon 2777. Narvik: Telefon 604.

Den ene kroken avlosses samtidig som den andre får ny last.

Veksel-Vinne med lede- skive for heising gjennom

gulvluker.

ELEKTROTALJER KRANER - HEISER

Nr. Il, 17. mars 1955

Ilandbrakt fisk i Troms 1955.

Meng-

Fiskesort de Ising og

l

frysing to:q.n tonn

l

Torsk ... 201 94 Skrei ... 7 204 896 Sei ...

..

^{102 97}

Brosme .... 486

Hyse

...

^{1108 925}

Kveite ... 58 58 Blåkveite ..

Flyndre .... 8 8 Uer ... 106 106

Steinbit .. 8 8

Makr.størj e.

Annen ... 8 7 Reker ... 97

l

⁶⁹

I alt 19 386 l 2 268

i tiden l. januar-12. mars

Anvendelse

Sal- \Henging\ Her-

ting metikk

tonn tonn

l

^tonn

55 ⁵²

5 509 799

4 1

486

41 142

1

28 5 609 1481

l

²⁸

O v er s i k t , forts. fra s. 148.

Slwgen~hhysten:

Også her ble det fisket godt 1ned i alt l 00 tonn fisk, 1nest lyr. Av fjordsild hadde 1nan 2· tonn.

Oslofjorden:

Issituasjonen er nå avklaret og ikke hindrende for fisket, so1n ga 8 tonn fisk og 60 tonn gytesild (fanget på garn) i ukefangst.

Håbrann:

Ukefangsten er på 17 tonn bestående i en enkelt fangst. Nok en båt er undenreis inn n1ed fangst på 20 tonn.

Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden 11 tonn kokte og 5 tonn rå, Skagerakkysten- Rogaland 70 tonn kokte og 20 tonn rå, lVIålØy 0,5 tonn, 1\![Øre og Ron1sdal 0,3 tonn og Trmns 4 tonn.

Fisk brakt land Finnmark i tiden 1. januar-

Vårsildfisket:

12. mars 1955.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising og

l

^{Sal- Heng-}

^l

^Fiske-

frysing ting ing mel Torsk ...

l

^{11 808 tonn tonn 3 039 tonn 6 403 tonn 2 366}

^l

^tonn

Hyse ... 2 590 2 337 4 249

Sei ... 10 6 4

l

Brosme .... 205 205

Kveite ... 63 63

Blåkveite ... 8 8

Flyndre .... 23 23 Uer

...

^{294 294}

Steinbit ... 53 53

I alt 15 054 [-58231 6 407 2 824

Lever 11 819 hl. U tvunnet damptran: 4 890 hl. Rogn 4 083 hl, hvorav 2 761 iset, 1 322 saltet.

Fiskets Gang

Hele landets fiskeritidsskrift Def er ef blad i ^veksf

Garnfisket slo bra til et par dages tid på feltet ved Jærens Rev sørover mot Obrestad, ennvidere ble det tatt en del garnfangster i Karmøymnrådet og ved I-Iisken. Snurperne tok en rekke s1nå lyse- fangster i Bømmelfjord etc., samt noen ordinære fangster i Øygarden, ved Skosnes og Barmsund nær lVIålØy sa1nt på Breisund ved Ålesund. Alt i alt gir snurpefisket inntrykk av å ha 1nuligheter ennå en tid, hvis værforholdene arter seg vel. Garnfisket synes å ebbe ut. Ukefangsten kmn opp i 428 095 hl og i alt er det fisket l 902 115 hl vårsild (derav sal- tet 142 260 hl), smn bringer vintersildtotalen opp i 9 8

¹

17 190 hl n1ot 11 393 592 hl i fjor. Det er an- vendt til eksport og frysing l 153 430 hl, til salting 1191500, hennetikk 100155, sildolje og 1nel 7 317 975, agn 29 215, fersk innenl. 54 915 hl.

STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

Nr. 11, 17. mars 1955

4 TAKTS DIESELt

Er De blandt dem som finner det fornuftig å gå over til billigere drift ved å skifte ut til 4 takts diesel?

Eller har De nybygningsplaner?

De er sikkert

m~get

forsiktig og omtenksom ved valg av motor. Ingen unødige sjanser, men holder Dem til solide fabrikanter med erfaring i 4 takts diesel motorer.

Send oss noen ord med de nødvendige oppgaver og få vårt tilbud med opplysninger om:

JUNE MUNKTELL

4 TAKTS DIESEL MOTOR - 16 TIL 480 HK.

G. ANDERSEN & R. ØDEGAARD Dronningens gt. 23, Oslo

Distriktsrepresentanter:

Stavanger: STAVANGER MASKIN ELEKTRO A/S, Verksgt. 12.

Bergen: ELEKTRO-KRAFT A/S, Skibsinstallasjon, V. Muralmenning 24.

Nr. Il, ^17. mars 1955

HANDSAMING AV ^{ST ØRJE}

Av insjJektør Hans ]. Fjørtoft, Statens Ferskfiskkontroll.

Forts. fra forrige nr.

Ved innlasting til jernbanevogn 1nå elet takast mnsyn til kva type jernbanevogn son1 vert nytta.

For å få fisken fran1 til n1arknadene så snart son1 1nogeJeg 1nå hjulakslingane på vogna ha ei.n av- stand på n1inst 4,5 1n. Dette er naudsynt for at

voo·na kan verte kobla til ilgodstog. 1\Iecl kortare hj ~!avstand vil vogna derin1ot verte kobla til van~

leg godstog. Dessutan 1nå ein _skilje 1nellmn cle1 yn1se vogntyper. Av desse har en1 norske og tyske voo·ner. Botnen i dei norske vognene er konstruert slik at den n1å dekkjast 1ned rister for at elet ikkje skal san1le seg isvatn i vogna. Botnen i dei tyske voo·nene har ein annan konstruksjon 1necl halling

b .

l

til sluk. Kravet frå in1portørane har t1l og n1ec 1953 vore at elet skulle nyttast rister n1ot botnen i alle vogner. På dei tyske vognene har det i siste sesong vore nytta rister son1 berre dekkjer over sluka (vannlåset). Desse

riste~1e

_vert_ stødde av

1~1ot

sideveggene og ankra n1ot ghdn1ng 1 lengderetning ved å setje ein bolt frå rista og ned i hol i silen son1 ligg ovei sluket. lVIot døropningane 1nå det vere grind slik at is og fisk ikkje sprengjer rnot dørene son1 skal vere heilt tette. Til grind eller stengsel for døropning vert til vanleg nytta kassebord. Nyt- tar ein kasse bord, n1å el esse ha tre spikarslag då det viser seg at spikarslag berre i endane vert for veikt:

På dei norske vognene vert spikerslaga sette fast 1 clørkannane. Når det gjeld tyske vogner clerin1ot er elet 1necl oppslag inne i vogna forbode å slå spikrar i veggene. l-Ier er det derfor vanleg å sty) av grinda innanfrå slik at den står på plass. Fy)r inn- lasting av stØrje til jernbanevogn tek til 1nå det fyllast godt n1ed is n1ot botnen i vogna. I ei 14-15 tonns vogn smn lastar opp til 8000 kg sty)rje vert elet til vanleg nytta 60 kasser is n1ot botnen. I ei 10-12 tonns vogn son1 lastar 5-6000 kg størje vert elet til vanleg nytta 45-50 kasser botnis

Ved pakning· i jernbanevogn er det eit on1striclt spørsmål on1 størja skal liggje på tvers eller på langs i vogna. Fersldiskføresegnene seier ikkje noko

0111

dette og det står derfor pakkarane fritt å pla- sere den i den retning dei ynskjer. Størja bf6r leg- gjast inn i jernbanevogn på sa111e 111åte

^SOlll

ved flo- legging mnbord i føringsfarty. Når sty)rja vert lagd p[t langs byrj ar ein på floa i båe ender i vogna.

Størja skalleggjast n1ecl buken ned så langt frå vegg at det vert god opning 1nellmn vogna og størienak- kane. Neste stØrjerekkje vert lagd litt fran1på lnel- lon1 spordane tit første stØrjerad, og slik held ein

fran1 heilt til tnidten av vogna. Ein rnå her vere overlag varsam slik at sporden ikkje kjetn inn i bu!(en. Størja ligg nå

!n~d br~k~n

ned og

h~ls~r~pa

s;l.

ll~>gt

at det er lett a fylla ts 1 bukhola pa ftsl-..en

u tan å vende den.

For størje gjeld de_t san1e son1 for all

ann~n

fisk at det skal vere n11nst n1ogeleg handsatnn1g av t:isken. Når ein legg den slik son1 før nemnt, slepp ein snuino· oo· drauino· oo· elei hogg· smn fyle:J· er tned

' b b b b b '--' '--'

elet. lleld fisken ei tneelels vekt på 200 kg, gar 5000

0

ko· fisk i ei 10-12 tons vogn i ei flo. ET 1nedelvekta

GO ko·, vert elet to flør. Også når det gjeld pakking i jer~banevogn vert elet nytta 1neiT is is e1~n de~

ferskfiskfo)reseo·nene krev. Det vanlege er lulo pa

_{) b . o}

kilo. Ein n1å her vere n1erksan1 på at 1sen m_a

^ve~-e

finknust. I så n1åte kan ein Tå til å brnke l:lake1s.

Flakeis er lettare i volmn enn naturis eller blokk- hosen is. Knust natur- eller blokldrosen is held ca.

70 kg pr. l j l kasse, flakis ca. 55 kg.

D~ ~let

er

~ek~a

smn er avgjerancle for kulden1engda

¹

1sen n1a e1n

ta mnsyn til vekt og ikkje til n1ål når elet veTt nytta is, utan mnsyn til kva type det gjeld. .

Sjy)]v on1 elet vert nytta like n1ykje

i~

son1 stØrJe i voo·na, vil isen likevel ikkje halde he1le transpor- ten fran1 til 1narknadene. Det n1å derfor fyllast på kolsyreis eller natnris på vegen. Når det gjeld kol- syreis er nclet eit

spørsn1~l

on1 det

^o

ikkje kunne

v~~·e

lransanlt a pakke denne

¹

vogna pa

la~teplassen

.. En1 skulle tned det kunne stogge den sterKe 1ssn1elt1nga smn vert sett igang under pakkinga både

^{p~ ~Tunn}

av ten1peraturen i lufta og tetnperatnren 1 Ilsken.

Til vanleg vert kolsyreis nå iyllt på i Oslo og det viser seo· at issvinnet alt då er så stort at kulden frå

_b

kolsyreisen kan verka på fiskekjØtet. Er

f~sken sl~ank

eller frostkjend vert delte rekna son1 ett kvalttets- lyte på tna.rknadene. Dette at fisken vert råka av direkte kulde frå kolsyreisen kunne en kan hende hindra derson1 kolsyreisen vart lagd inn i vog- nene straks clesse var pakka ferchg. Kolsyreis burde son1 hovuclregel berre vore nytta i høvelege con- tainers i vogna. Det kan ne1nnast at ein 1nå vere var- smn tned å ikkje lasta foT tnykje i vognene (vekJ av fisk og is) då slike vogner kan verte ornlasta på vegen og elet

by~r

ikkj e hende.

Veiing og 1ncrhing.

Når fisken vert teken opp frå føringsbåt,

ver~:

den frarst vegen og så n1erkt fyJr den vert lagd 1

vogna. Denne kontrollveg'inga vert nå ntførd av

stadsvegarar, 1nen der det ikkje fins slike, kan ferskw

fiskkontrollørane utføre veginga og skrive ut

~rekt~

attest. Under kontrollveginga vert rnerkespda

¹

rnano·e høve skift ut n1ed ny n1erkespile son1 er rnerl~t n1ed eksportøren sitt pakkernun11ner .eller varernerke oo· vert IJåførd nettovekt. Etter fersk-

o '

1

fiskføresegnene skal den funne vekt reduserast n1ec tl pst., etter dispensasjon 2 pst., rnen

stadsvegar~ane

har ikkje etterkmne dette og son1 regel vert rnn- veo·en vekt førd på rnerkespila. Reduksjon på ? ^pst:

ve~t så teken av heile fiskelasta son1 er lagd rnn

¹

voo·na.

Det har også vore ytnse 1neinir~gar~ on; kva n~åte 1nerkespila skal festast

p~.

Heller rkkJe nar

d~t

gJeld c1ette spørsn1ålet er det

lasts~tt

nokon. regel

¹ ~ers~z­

fiskføresegnene. Det har sålers stått fntt

kor~ers

en1 skal feste spila. Det vanlege

e~

a.t n1erkesplla vert festa n1ed tråd eller tynt snyJre

1

en1 ongul som vert huka fast i bukkjØtet. Det har vore rådd til å fjerna ono·ulen oo· i staden festa n1erkespila rned tråd sydd

fas~ i bnkl~jØtet. Det har også vo1~e r~dd til å nyt~a

streng, 1nen ongul er svært ]ettvrnt a festa og en1 sparer tid. Det vart difor brukt ongul til feste av 1nerkespile overalt når det gjeld eksport av fersk størje i is. Derin1ot når det gjeld merking av. størje son1 skal til frysing er det andre krav smn gJer seg

gjeld ande. . . . .

Under produksJon tll hern1etrkk vert stØrJa kutta i stykker. Ein inr1frosen ongul i

0

Stf6_rjekjØte.t

k~n

då vere vanskeleg å ta bort og kan salers vere trllnnder nEtr fisken skal kuttast opp og for arbeidet n1ecl produktet seinare. Det er såleis fortalt at stykke av ongul endå til skal ha kome rned i den ferdige her- Inetikk. Det er også vanskeleg å få ongulen til å feste seg i frosen størje slik at den heng under transporten. Det er såleis fleire døn1e på at n1erkes- pile festa på denne n1åten ligg laus i ron1et på trans- portfanyet når størja er opplasta. Ein n1å derfor rå frå at ongul vert nytta til å feste 1nerkespila n1ed når det gjeld størje smn skal til frysing. Det san1e gjeld stØrje son1 er frosen. Norsk Frossenfisk har i rundskriv nr. 7 - 1953 rådd sine 1nedlem1ner ifrå å bruke ongul til feste for 1nerkespile. Den kan vere fleire rnåtar å feste rnerkespilen på, og- ein viser i det høve til nemde rundskriv Det kan då nen1nast at einskilde fryseri set hol for strengen i s.ifblve

~i)rebeinet.

På den rnåten slepp ein å få hol i buk- kjøtet.

Frysing.

Før størja vert teken inn til frysing skal den vere nedkjølt i is til1ninst + 4° C jfr. § 37. Dette er teke rned i føresegnene for å hindra at fryseeffekten vert sett ned. Ved å plasere ein vann fisk i frysermnet eller i frysekanal vil det vene langt større fordarn- ping enn 0111 fisken var nedkjØlt og denne darnpen vil festa seg son1 ri1n på fryseelernenta. Ein van11 fisk treng dessuten lengre frysetid og i neste om- gang vil også fryse tida verte foTlengd derson1 spi- ralane ikkje vert avrinn. I § 33 heiter det n1ellom anna on1 frysing: ·

«Storfisk rnå henges opp etter sporen slik at den under frysing beholder den n1est naturtro ytre form».

Det oJ' eld ousft heT

⁰¹¹¹

at fisken heng heilt fritt.

b b . .

l

N

{n·

fisken hen o- sarnan får den rnerr U]an1n nec- frysing og dertil kjen1 at sarnanlirninga set n1erl~e

i fiskeskinnet, noko so111 også vert teke smn ert k valitetslyte.

Ein skal ikkj e her kon1e nærare inn på frysing og lagring, rnen viser i dette hyJve til

§~

33

~~

g5, Ein vil berre o·jere 1nerksam på at etter at hsken er neclfrosen n~l. ein glasere alle såTflater og buken innvendes.

Det er ennå n1ange fryseri son1 ikkj e har fryse- arrano-ernent smn er i san1svar rned føresegnene.

Desse

^b

nyttar rister smn underlag for den ferske

~tØrja

og

underl~get

er. smn regel

t:·eve~·k.

!reverk Isolerer n1ot frysrng, shk at kvar e1nskrld hsk. vert utsett for ujamn kuldetilførsle og denned u.1an1n

gjennm~f:Js.ing, samstunde~

s<.?rn

ris~ene ogs~ s~t

rnerke

¹

hsken. Dette er ern frysemate smn rkk]C kan o·odtakast. Ferskfiskkontrollørene har derfor ordre

⁰

mn å stengje alle slike anlegg ute fra necl- frysino· av stØrje så lenge som fryseri rned godkjent arrangen1ent er i stand til å ta imot den strarje son1 skal frysast.

Under fiske etter størje førekjern såkalla slepe- fangstar. Det er fangstar· smn er så store at fisken ikkje kan bergast frar den er kjøvd og søkk n1ot botn i notposen. I slike høve n1å det vere ei plikt

å

få tak i hjelp for å berga fangsten så snvJgt. råd er.

lVIen påkjenninga på notlinet kan verte så stor at fisken ikkje kan takast i f19>yt. Den einaste n1åten å berga fangsten på synes i slike hv>ve å vere å slepe nota 1ned stØrja n1ot land for å

kur~ne

arbeide i 111eir rolege farvatn. Slik fisk vil alt på den tid den vert teken opp av sjøen ha lide eit stort kvalitets- tap. Dette skriv seg frå forgassing, san1stuncles n1ecl at den er blocUulJ. J:<,iskarar son1 bergar fisken på denne n1åten hør gjere n1ottakaren rnerksa111 på clei vanskar smn det har vore oppe i. Slik fisk haT alt tapt seg i kvalitet. Fisk so111 har vore utsett for på- kjenning vil tape seg langt snØggare på vegen enn fisk son1 er av ROd kvalitet ved innlastinga.

Å

eks- portere slik sjødaud fisk fersk i is vil skape clårleg renon1rne for norskfanga stør.ie og dette vil ha nlin- clre god innverknacl på sals- og pristilhøva.

For å prøve å fran1skaffe eksportvare av sjøclaud stØrje må denne etter blØgging kjølast med is sua- Tast råd er, slik at blodet ikkje får koagulere (di høgre tetnperatur i fisken di snØggare koagulering).

Det samme son1 gjeld for all anna størje gjeld også for sjødaud stv>rje. Di før den vert nedkjølt, sløgd.

vaska og isa, di betre kvalitet.

Når størja kje1n fran1 til fryseri

b~6r

den snarast råd er takast opp av isen og hengjast inn på kiøle- rmn på --:-- 2° C der den vert verancle i ca. eitt dr.)gn før den vert fv.>Td inn til frysing. Når stØrja vert . fyJrcl direkte til fryseri er elet også å tilrå at rnindre bra utblødcl fisk vert opphengd på kiØleron1 eit døgns tid fØr frysing slik at blodet kan få sige ut or kjy.>tet. Slik fisk vil få n1ørke nakkar, n1en dette er mykje betre enn at blodet får høve til å verke ska- deleg· på kjøtet både 1ned on1syn til fargenyanse og·

kvalitet. Dersom elet har gått så lang ticl1ned hand-

Fortsettes side 160.

U'l OQ

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 26. februar 1955 og uken som endte 26. februar.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . . . . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . V?,rdø ... . / .... ndre ... . I alt.~

I uken*)

F k

l

Fersk Fersk Fersk F Frossen l Frossen Frossen F k

l

~ alt ~~ storsild ^Fersk vårsild ^Fersk fangst-^for- feit- og brisling nord- og . alt r~~en storsild Frossen Frossen vårsild fangst--f-or- feit- og nord- brisiing og f:~ .¹slt torsk ^{Fersk Fersk} sei Fersk ' Fersk hyse !<veite

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031

Fersk flyndre

Fersk makrell _ _ _ _ _ _ _ _ _ ~ ~jøsild småsild _¹ _ _ _ _ _ _ _ _ _ s~~ _sj_øsild småsild Ja _ _ _

1

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

1

Stat.nr.

01 .01-05 01.01 01.02 ' 01.03 01.04 01.05 01.06-11- 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11 01.12-41 01.12 01.13 01.14 01.22 l ' l

Stat.nr.

031 01.25

Stat.nr.

031 01.33 tonn

8 597 4 526 12 253 17 626 7 547

l tonn

4031 3 048 10 548:

16 529_

6 7081 tonn

8 194 1478 l 705 l 097 839

tonn l tonn

l

^to=

l

tonn

l0641

₁₈₁

7801 2 790 2881 l 054 3 383 445 816 936

tonn

l 064 181 780 2 790 288 l 054 3 383 445 816 936

tonn tonn tonn tonn tonn

3 107 41 17 l 753

- 23

- 665

- 320

- 5

tonn

370 2 54

tonn ¹

9

220

l tonn

l 30 30 7 345 21 134

tonn

23 2 5

- 71 9 - 22 2

- - 121 16 l 63 34

- - 6 - - - 4 tonn

l 12

l

-;,i

2 15

tonn

- - - - - l - - - - - - 132 3 45 37 18

l - - - l - l - - - - - 233 49 - 80 84 ~ ^{l -}

= = = = = = =

_{- - - - - l - 50}

=

₅₀

= =

_{- -}

=

_- ^l _{. -}

= ^~l

_{52 -}

=

₈

=

_- ^_!_7 ₂ ¹⁴ ₃₇ ^{- J} ₂ l

=

~o_551

³⁷

236

13 313

1

1 2 j n 787111 787 --

l-

^{3 590} - 511-=_j--27(1 789 ¹ 223-:=

5:CI--~-

9 296 - l 9 296 - l -

l -

2 114 2 114 - - - - l 581 33 13 l 85 l 22 7

l -

Fersk laks Stat.nr

031 Ql.

.42-56

· tonn 2

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alb. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn vP-d ukesoppgjørets slutt. Utførelsen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ••....

Bergen ... . Florø . . . . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

Fersk ål

Fersk skate

l

^Fersk

og rokke pigghå

Fersk l Fersk

l

håbrann makrell-l Fersk størje rogn

Annen fersk fisk

Fersk filet i alt

Frossen filet i alt

Frossen torske-

filet

Frossen

l

Frossen seifilet hysefilet

Annen frossen filet

Rund- frossen

fisk i alt mak1 ell lal;;s - - - · - - - · - - - 1 1 - - -

Rund-~

^Rund-

frossen frossen - - - 1 - - - 1 - - - - Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 031 01.15-21

l

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.r1r.

1

Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 031 031 031

01.35 l 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40 01.28 01.88-99 01.88 01.89 tonn tonn

6 5 2 fi

--~ l

3

l tonn

l 2 7 727 23 632 37 5 30

tonn tonn

3

55

tonn

20 2 29 4

13 10 5

tonn

61 4

27

l

l l 3

l·~

-~l

5

60 4 29

tonn 45

736 39 l 391 437 35 23

tonn 33

168

52 238

155 l tnnn

77

l 4 35

160

Stat.nr.l Stat nr.

031 031 01.91 01.92-99 tonn

G

260

150 162

tonn 6

231 39 l 188

33 23 14

Stat.nr.

031 01.57-87

tonn 86 15 lO

105 6 93 251 37 66 l 3 15 l

Stat.nr.l Stat.nr.

031 031

01.74 01.78 tonn tonn-

2 3 3

33 Rund- frossen makrel- størje

Annen rund- frossen fisk

Tørrfisk i alt

Klipp- fisk i alt Stat.nr.l 031 01.57-731 Stat.nr.l Stat.nr.

031 .75-77.79-84 031 031 01.85 .86-87 02.11-181 02.21-25 tonn

9 tonn

86 15 JO

94 6 90 248 37 33 l 3 15 l

tonn

1453

120 111

14 198 17;-;

25 tonn

20

520 80 5 077 4 526 283

-1

l = = -58t---=- -s3j ^l =

^l

=

^l

2 7

353 256

23

~51

₂₃ ^{149 24}

~

^{2 - - - -1}

^l

^{143 -}

ll'C\233~1-71_1] 9_~~-12242-

z

-:;

::-

:'l 3

~

-c 1.1'1!

01