41. årg. Bergen, Torsdag 3. mars 1955 Nr. 9

Fis ets Gang

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

41. årg. Bergen, Torsdag 3. mars 1955 Nr. 9

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr.år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. • Fiskets Gang· s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt•.

Fiskerioversikt for uken som endte 26. februar 1955

Det var bra værforhold også i uken som endte 26. februar, men til- dels hemmende kulde n1ed frostrøk. Vårsildfisket har vært så som så, mens fet- og småsildfisket nå er helt nedlagt på grund av kulden på fjordene i Nord-Norge. Torskefiskeriene synes det å gå bra med. Fin- mark og Troms hadde bra fiske, Vesterålen forholdsvis bra og Lofoten et fiske i bedring. Likedan er det god tilgang på annen fisk enn torsk.

Dette gjelder både rusefisket etter levendetorsk og kystfiskeriene sør- over hele kysten. Det er blandt annet nå meget god tilgang på garn- sei på Møre og sei og lyr i distriktene sørover. Det er også godt med pigghå. Ennvidere slår rekefisket godt tiL

Vårsildfisket:

I det lange fangstdistrikt fra Titran i nord til KvitsØy i sør har elet vært noe vekslende med været og lokale lanrlliggeclagcr. Det har foregått en del snurping på Sunn1ndre, i Florødistriktet og i I-Iau- gesundsområdet inntil Kvitsøy. Sørpå har snur- perne også fått noe sild på lys. Settegarntisket har gjennmn hele t1ken hovedsakelig vært drevet ved Urter og Sve og mot slutten av uken også i Sør- øyane, men strønunen har vært strid og fisket der- for heller n1indre bra. For øvrig har det vært tatt en del drivgarnfangster på strekningen Øygaren utfor Bergen til Titran, 1nen drivgarnfisket har nænnest vært avtakende.

eksport og frysing l 028 770 hl, til salting l 177 O l O, hennetikk 84 905, fabrikkene 6 911 930, agn 27 400, fersk innenlands 53 010. Av årets kvanttun er 5 976 355 hl fisket med snurpenot, 3 225 945 hl med garn og 80 725 hl med landnot.

Ukefangsten ble 869 41 O hl og i alt er det der- In ed fisket l 337 950 hl vårsild 1not 695 262 hl i fjor på denne tid. Det er nå saltet 117 770 hl yår- sild. Det san1lede vintersildfiske utgjØr 9 283 025 hl mot 10 733 822 i fjor. I år er det levert til fersk

Fet- og småsildfisket:

Harstad melder at snurpebrukene har lagt opp inntil videre. Silden stod nå så dypt på grunn av kulden og frostrøken, at det ikke kunne drives noe lønnsomt fiske lenger.

Torskefiskeriene:

Det ble en bra uke for fisket, smn fortsatt holder

seg en god del bedre enn på samtne tid de to fore-

gående årene. Fra flere steder rapporteres det, at

nylongarn er tatt i bruk i stor utstrekning og disse

fisker påtakelig 1neget bedre enn vanlige garn.

Nr. 9, 3. mars 1955

Finnmark:

Det meldes at ukens fiske var en del hindret av sterk kulde og frostrøk, men fisket ga likevel til- fredsstillende utbytte. For øvrig opplyses det, at fisket nå på ny slår bra til for Berlevåg og Vardø.

Ukefangsten av torsk utgjorde 1816 tonn mot 619 tonn i tilsvarende uke i fjor. Derrned er det i alt fisket 9272 tonn torsk i Finnmark siden nyttår mot 4522 tonn i fjor. Det er hengt 1834, saltet 4872, iset etc. 2566 tonn, produsert 3873 hl damptran, saltet av rogn 874 og iset 1572 hl.

Utenom torsk ble det i fylket i uken ilandbrakt 237 tonn hyse, 0,4 tonn sei, 31, l tonn brosme, 8,5 tonn kveite, 2,9 tonn flyndre, 11,8 tonn steinbit, 42,7 tonn uer, 2,2 tonn blåkveite. Inklusive torsl~

ble ukefangsten 2153 tonn tnot 1944 tonn uken fy5r.

'/'roms:

Torskefisket later til å gi bra utbytte for alle red- skaper, kanskje best på liner. Ukefang·sten var:

Bjarkøy 2 tonn, Berg og Torsken 516, Hillesøy 255, Tromsøysund 175, Tromsø 120, Karlsøy Gl og Skjervøy 91 tonn. Fisken er delvis heller noe stnå.

Således hadde Berg og ·rorsken fiskevekt på 3 til 3,5 kg pr. stk. Samlet ukefangst ble 1220 tonn og i alt er det fisket 5038 tonn tnot 3652 tonn i fjor.

Det er hengt 597, saltet 3703, iset etc. 738 tonn, prod. 1797 hl damptran, saltet av rogn 781 og iset 1!552 hl.

Av andre fiskeslag hadde fylket i uken tils. 199 tonn, hvorav 9 tonn sei, 75 tonn brostne, 79 tonn hyse, 6 tonn kveite, 1,2 tonn flyndre, 16 tonn uer, samt litt annen fisk og reker.

Vesterålen-Yttersiden:

Det går· bra med fisket. I uken hadde Andøya 205 tonn, Nyksund 298 tonn, Bø 195 tonn, som bringer totalfangsten for Vesterålen opp i 3227 tonn. Borge hadde 144 tonn og Gitnsøy 31 tonn, og dermed i alt på Yttersiden 515 tonn. Samlet fangst for begge distrikter ble 3742 tonn (mot 3153 tonn i fjor), hvoravhengt 973, saltet 1232, iset etc.

1537 tonn, prod. 2390 hl damptran, saltet av rogn 267, sukkers. 270, iset 1319 og hermetisert 314 hl.

Fra Andøya bedyres det, at nylongarnene gjør ut- slaget i årets fiske, sorn eller kanskje hadde vært ringere enn fjorårets.

l..ofotfishet:

Det har vært bra nattline og juksafiske fra Skrova og vestover, og fra midten av uken også delvis be-

dring i garnfisket på denne strekning. På strek- ningen tnellom Brettesnes og RinØy har fisket vært minimalt og noe større oppsig av fisk har heller ikke vært merket. På flere av feltene på førstnevnte strekning kom det i uken ny fisk. Ukefangsten ble på 3375 tonn tnot 2330 tonn i tilsvarende uke i fjor.

I alt er det fisket 7 355 tonn mot 3153 tonn i fjor og 32_22 tonn i 1953 san1tidig. Det er hengt 2912 tonn, saltet 3444, iset etc. 999 tonn, produsert 3463 hl datnptran, saltet 450, sukkersaltet 1270, iset 806, frosset 200 og hermetisert 2835 hl rogn. Deltakel- sen utgjorde ved ukens slutt 1881 båter (garn 412, line 577, juksa 892) med 6821 mann (i fjor 2676- 9895). Det er til stede 254 fiskekjøpere, 7 kjØpe- fartøyer og i drift 51 trandamperier. Fiskevekten var 4, l til 4,4 kg, leverholdigheten 760-870 med tranprosent 54.

Sønnenfor kan fisket for ^1\1Øre og R01nsdal nev- nes .. Det ga 266 tonn i ukefangst og har i alt gitt 848 tonn, hvorav hengt 4, saltet 7, hermetisert 223 og iset etc. 613 tonn. I fjor var partiet på 553 tonn.

Landets torskefiske utviser nå 26 369 tonn tnot 19 033 tonn i fjor og 19 800 tonn i 1953 samtidig.

Av partiet er det hengt 6345 tonn, saltet 13 258 tonn, iset etc. 6766 tonn. Det er produsert 11 884 hl damptran, saltet av rogn 4014 hl (derav sukker- saltet 1540), iset etc. 9100 hl mot i fjor henholdsvis:

3067 - 9826 - 6140 - lO 430 - 3852 (2236) 6333.

Levendefish:

Det er god tilgang på fisk og noe tungt å selge levende torsk nå. Trondheitn ble i uken tilfØrt l O tonn lev, torsk, Bergen fra Levendefisklagets di- strikt 17 tonn, fra Sogn og Fjordane 14 tonn og fra Hordaland 29 tonn lev. torsk, samt dessuten fra Hordaland 3 tonn lev. småsei og 0,5 tonn lev.

flyndre. En båt er underveis til Oslo tned 24 tonn, n1en issituasjonen kan forvolde at turen tnå av- brytes.

Banhfishet) hystfishet:

.Niøre og Romsdal hadde i uken rikt garnseifiske (på Sunnmøre) med fangster opptil 24 a ^{30 tonn.}

Samlet fiskeparti i ul(en utgjorde 1221 tonn, hvorav nevnes 6 tonn fjordtorsk, l 084 tonn sei, 33 tonn hyse, 79 tonn hå.

Sogn og Fjordane: lVfålØy og omegn hadde en god fiskeuke med meget sei og hå. Ukefangsten ble 1146,9 tonn, hvorav nevnes 12 tonn torsk, 283 tonn sei, 8 tonn lange, ^lO tonn brostne, 2 tonn hyse, ^l tonn kveite og 830 tonn hå.

Fortsettes side 125.

Nr. 9, 3. mars 1955

Rapport nr. 4 om torskefisket pr. 26/2 1955.

Uke- Kg fisk pr.

Tran- pro- sent

Anvendelse Lever Rogn

An- Total- Damp- til 1 - - - : - : ; _ _ - -

tall Antall fangst H t Saltet Fersk tran annen 1 Fersk Distrikt

Finnmark ... . Troms . . . . . . ... . Lofotens opps.d . Lofoten forøvrig

1

V ester ålen . . . . J Helgeland, Salten Nord-Trøndelag ..

Sør-Trøndelag ..

Møre og Romsdal Tils.

fangst 100 stk.

fiske- mann eng fross. tran Sa tet mm.

tonn

1816 1220 3375 873 4 20 266 7574

l

fisk sløyd

Hl lever

250/450 700/1200 410/440 760/ 870 320/475 750/1000

~. ~ ~ ~ ~ hl hl hl hl

- 519

45/60 495 54 ¹⁾ 1881 47/55 325

2156 1405 6821 1818

9272 1834 5038 597 7355 ¹¹)2912 3742 973

34 25

4872 3703 3444 1232

2566 738 999 1537 9

3873 1797 3463 2390

10 ^{9) -}

874

l

1572 781

l

1552 2) 1720 ¹³⁾ 3841 4) 537 5) 1633

6 10

80 - - 80 3 ⁶) 3 - ¹⁰) 44

375/400 950/1000 _52_-'--6_0_4_..;__13_2_2_. 848 4 7 7) 837 348

- l - l - l

³⁸²⁴

l

^{13522 26369}

l

6345

l

13258

l

6766

l

11884

l

- 96 8) 448

3

l

4014

l

9100

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk ^l Anvende Ise torsk

--

Finnmark

År Troms Lofotens

955 til 26/2 954-27/2 953 - 28/2 952 - ¹/ 3

951 - 24f2 950 - 25/2 l

l l l l l l l l l

949 - 26/2

l l

948 - 28/2 947 -

lf3

946 -

2fa

955

....

954

....

År

1955 ti]2⁶/2 1954 - 27/2 1953 - 28

/2

1952 -

1/3

Vinterf.

l

^Vårf.

9272

-

5038

4522 ^- 3652

6020

-

2895

8746

--

4181

6109 - 4294

7974 - 6792

4804

-

3453

9378 - 8270

6099

_-

-_- 113501 ₇₉₈₉

l

2628

l

-

l

1366 1258 ^- 898

l

l

!

Anvendelse biprodukter

~:2

:E~~

~::el _~::el

s

~ ~ ~ ~ b.Q-i-> o ^Q) 0.0 O-i->

ro cd >

o

cd ~~ ~.~

A..t:J

~cd_Jj _U) ^cd 11884 3 14014 9100 10430 78 3852 6333 9585 109 3840 7498 18849 254 5738 13117 1951 - 24/., 14389 283 2770 10000 1950 - ²⁵/;118523 107 7979 11283 1949 - 26/2 9794 7 4955 8795 1948 - 28/2 18498 1849 4826 15651 1947 - ¹/ 3 47414-1 3455 21199 120545 1946 -

2fa

29433 14-24 25556 12044

opps.d.

7355 6938 6944 13425 6312 8093 9312 12967 43145 32599 1751 1634-

-- -i->

0.0~

~ ~ Q) o

::q..j..)

2912 14-71 1275 2471 966 737 320 380 7692 6446 1955

1954 -

- l - l -

- --

l - l

- 347 ^{694 1}

l l

l

Lofoten forøvrig ogVester- ålen

3742 3153 3222 5612 4948 8070 4663 8058 17848 13163 888 799

-i->

Q) ~

~~ cd o

(/)-i->

344-4- 4051 4-298 8293 4228 5875 1522 7621 28616 21684

820

l

955

i

l

Helge- Møre Fersk

land- Nord- Sør- Tils. Hengt Saltet og

Trøndel. Trøndel. og tonn tonn

Salten Romsdal fross.

tonn

34

-

80 848 26369 634-5 13258

l

⁶⁷⁶⁶

60 - 155 553 19033 3067 9826 6140

32 - . 17 670 19800 3202 11356 5242

57 - 37 563 32621 4321 19328 8972

34 - 102 842 22641 2596 14455 5590

119 ^- 165 435 31648 2506 22326 6816

133 ^- 70 321 22786 1700 3313 17773

364

--

383 638 40058 1674 19075 19309

416

l -

l

^{891 570}

l

82470 10792 50128 21523

525

-

819 588 55683 8667 35754 11670

1000 stk.

8

l

-

l

20

l

217

l

687811

¹⁶¹¹

l

34-93

l

1774-

22

-

4-5 159 4815 778 24-46 1591

Lofoten

~

l

..!:435~ _~,..c::1

·- _~~ ^..!:4::cl

^{100 stk. Kg fisk} Deltakelse

U) U)

o

~o

^{U) sløyd pr. hl} _K

J•po-1 p;,ko-1 l" ^j

~

8

^{o o Q) 1-<}

^o

~~ ^Q)b.O

l

~-..j..) A~ ^~o fisk veier lever fart. fark. Fiskere ~ !l.

0.0 ^cd

o ^{..j..) U) 1-<}

999 3463 11720 3841

l

^{4-10/440 760/870}

^!l

⁷

l

¹⁸⁸¹

l

^{6821 54}

14-16 4181 2467 3028 400/450 720/820 15 2676 9895 54 1371 3385 2682 3008 400/460 770/900 34 3396 11341 52 2661 8372 4131 6529 400/470 740/830 49 3486 11696 53 1118 3944 1177 3685 400/460 790/860 44 3170 10958 55 14-81 4-874 3229 3115 430/490 720/890 59 2946 11489 55 7470 3922 3230 4031 430/460 800/910 64 3070 12599 52 4966 5631 3306 5603 380/420 800/920 14-0 4232 15513 51 6837 127717 13824

l

^{8520 380/420}

l

^790/940

l

247 14819 176141 51 4469 17254 17841 6362 374/427 760/880 95 4981 17825 52

1000 stk.

;~i ^{l == l == l == l}

1) Herav 412 garnbåter, 577 linebåter, 892 juksabåter, hvorav i Øst-Lofoten 229-170-462, Vest-LJfoten 165-297-4-19, Værøy og Røst 18-110-11. Det er fremmøtt 254 landkjøpere, 7 kjøpefartøyer og er i drift 51 trandamperier. 2) Herav skarpsaltet 450 hl, sukkersaltet 1270 hl. ³) Herav iset 806 hl, frosset 200 hl, til hermetikk 2835 hL 4) Herav sukkersaltet 270 hl. ⁵⁾ Herav til hermetikk 314 hl. ⁶) 69 hl. lever sendt i fersk stand. 7) Herav 223 tonn til hermetikk. 8) Herav 175 hl. til hermetikk.

9) 18 hl. lever anvendelse ikke oppgitt. 10) Herav 6 hl. til hermetikk. 11 ) Herav 2 tonn rotskjær.

-

Nr. 9, 3. mars 1955

Vårsildfisket pr. 27/2 1955.

26/2 I alt Mot

I a:lt I alt I alt vintersild i 1954

Anvendelse 21/2 22/2 23/2 24/2 25/2 og

pr. 20/2 27/2 vårsild storsild pr. 27/2 28/2

hl hl hl hl

i

hl

l

hl hl hl hl hl hl

Eksportert fersk ... 889 26o 20 865 27 745 23 140 24 220 16135 27 405 258 545 770 225 1 028 770 674 453 Saltet ... 1 096 280 20 670 21 790 12 345 ^l lO 660 ^f) 550 (i 715 117 770 l 059 240 1177 010 1101 587

l . l l .

Hermetikk ....

.

^~

. . .

58 330 RH5

+

765 2 460

l

2 030 3 575 5 600 40 230 44 675 84 905 104 882 Fabrikksild ... .. 6 291 345

l

47 2GO 139 955 110 540 84 300 56 730 181 800 914 290 5 997 640 6 911 930 8 764 811

Agn ... 27 310 ^- 90 - - ^- - 1 730 25 670 27 400 45 669

Fersk innenlands .... 51 090 720 - 345 230 230 395 5 385 47 625 53 010 42 420

~~-~ ~----~--~- -~---- - - - -

I alt 8 413 ()15 97 ORO 194 345 148 830 121 4+0 85 220 221 915 l 337 950 7 945 075 9 283 025 10 733 822

- - - - - - - - - - - ^{- - - ---- -} - - - - - - - -

Fangstredskap:

Snurpenot ... 5 620 280 12 590 81 500 72 345 Garn ... 2 712 610 85 070

11~~451

^{76 485} Landnot ... • • • l l . ' . 80 725 ^- -

Ut-

len et.

Dansk fisl{e i januar måned.

Ifølge «Fiskeribladet»s februarutgave var elet delvise vær- og ishinclringer for de danske fiskerier i januar måned. I danske havner ble elet i månedens lØp ilandhrakt i alt 25 200 tonn fisk, hvorav fra svenske fartØyer 3300 tonn. I f01·holcl til desember måned var der et merutbytte på 8900 tonn, og i forhold til gjen- nornsnittsfangsten for januar i ~u·ene 19..J:5--.14 en stigning pft 9600 tonn.

Eksporten av ferskfisk og skalldyr utgjorde 6900 tonn mot ca.

4500 tonn i januar 1954. De direkte leveringene i Storbritanni.l er ikke medregnet. Av skjell ble elet eksportert 1700 tonn mot 700 tonn i samme måned i fjor.

Fisket etter konsumsild ga .5500 tonn i januar - 3100 tonn mer enn i desember og 1100 tonn over gjennomsnittlig januar- fangst 1945-54. Storparten herav - 5300 tonn - ble tatt med flyt<:>trål i Skagerak.

!<'angsten av brisling til konsum utgjorde 330 tonn eller 190 tonn mindre enn i desember. Det meste ble fisket i Skagerak.

Torskefisket ga 4400 tonn soll'. på det nærmeste svarer til gjennomsnittsfangsten for januar 1945-54. I forhold til desem- ber ble det en bedring på 1500 tonn.

!<'angsten av flatfisk - rødspette, skrubbe og sandflyndre - utgjorde i alt ca. 1500 tonn, hvorav 900 tonn rødspette som ikke avviker særlig hverken fra desemberfangsten eller gjennomsnitts- fangsten for januar i årene 1945-54.

Alefisket ga et helt normalt utbytte på 00 tonn.

I laksefisket deltar i likhet med andre år et større antall fartØyer såvel fra Bornholm som andre steder. Fisket, som ble drevet med drivliner har foregått over ustrakte områder av Øster- sjøen, således nord for Gotland, ut for :rvremel og i Danzigbukten samt syd for Neksø.

I alt ble det tilført 75 tonn mot 205 tonn måneden fØr og ca. 100 tonn i .ianuar 1954.

43105 19 870 126 665 579 590 5 396 765 5 976 355 6 959 507 7P, 335 ()5 350 95 250 758 210 2 467 735 3 225 945 3 701 465

- - -- ] 50 80 575 80 725 72 850

Av inclustrifisk ble elet tatt 12 300 tonn, som er 4300 tonn mer enn i forrige måned og 8600 tonn over gjennomsnittsutbyt- let for januar 1945-54. Hovedtyngden - Il 200 tonn - ble tatt med ^! rtll ⁱ elet nordvestlige Kattegat samt i Skagerak.

To nye ideer i tysk undersøkelsesfartøy.

SkipsingeniØr Jan-Olof Traung, son1. er tilknyttet FAO har gitt «The Fishing News» en ^clel opplysninger om det nye tyske nndersøkelsesfartØyet <<Anton Dohrn», som nylig er blitt levert fra skipsbyggerne Mutzelwerft, Cuxhaven til den vest-tyske stat.

Fartøyet har kostet om lag ^;E 300 000. Dets lengde er 209 fot - 177 fot mellom perpendikulærene og bredden er 33,4 fot.

Dybden inklusive shelterdckk er 22 fot og fra hoveddekket til kjØlen 15 fot. Bruttotonnasjen ekskl. shelterdeket er 99 tonn og deplassement 1325 tonn.

Skipets ordinære besetning blir 27 mann. Der er innrettet rommelige laboratorier for 15 forskere. Et meget rikt utstyrt hospital gir plass til 8 mann, men kan i unntakelsestilfe1ler romme 12.

Skipets kraftsentra! består i en 850 hesters triple ekspansjons dampmaskin med exhaustturbiner, og i selve roret befinner det seg en liten propell, som drives av en 100 hk elektrisk motor - et såkalt aktiv-ror. På prøveturen gjorde fartøyet godt 12 mil med hovedmaskinen alene.

De to nye oppfinnelsene, som settes på prøve, opplyste Mr.

Traung er l) et shelterdekk og 2) aktiv-propellen. Hensikten med shelterdekket er å gi beskyttelse og ly for mannskapene under clårlige vær og dermed gi adgang til fortsatt drift under forhold, som ville tvunget vanlige trålere til å innstille fisket. Trålen opereres fra siden, som på trålere flest, men trålens cod-end må hives opp de ekstra 7 fotene mellom hoveddekk og shelterclekk.

Shelterdekket er utstyrt med runde luker av 5 fots diameter.

Trålens cod-end tØmmes gjennom lukene og ned på hoveddek- ket under, hvor de vanlige fiskebingene for sortering samt inn- retninger for videre-transport ned til fiskeronunet er innrettet.

På dette hoveddekket blir fisken sortert, sløyd og hoclekappet av folkene som her er fullstendig beskyttet for vind og· vær.

Ideen, forutsatt at det i praksis ikke viser seg for vanskelig å få lØftet fisken de ekstra

7

fotene opp for ^å få sluppet den ned lukene til hoveddekket, kan komme til å innebære en fullstendig

Nr. 9, 3. mars 1955

Fetsild- og småsildfisket l l l -26;2 1955.

Finnmark-Buholmråsa¹⁾ Buholmråsa-Sttad Stad-Rogaland²⁾ Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk ek~port ... ^-

- ^-

Saltet ...

- - -

Hermetikk .. , ... ^{274 21450 -} Fabrikksild .... ^{• • t • • • • 58 569 139 667}

-

Agn •... , ... ^{63 15 45}

Fersk innenlands ...

-

^{- -}

I alt ^{58 906 161132 45}

revolusjon i fremtidens trålerkonstuksjoner. Fordelen i retning trygghet og komfort for mannskapet er innlysende.

Det synes å være hensynet til at «Anton Dorhn» også skal be- nyttes til drivgarnfiske, som har ført til installasjon av akliv- propelleren. En driver må være lett å manøvrere. Og hvordan skal så denne 1000 tonns båten kunne behandle drivgarn med lett- het? Propelleren som er innsatt i det vanlige roret gir fartøyet denne ekstra grad av manøvreringsdyktighet. Pq;lver har bevist, at selv et så stort fartØy vil kunne delta i sildedriving på til- fredsstillende måte.

Svarer forsøket til forventningene vil det si, at vanlige tdtlere vil kunne bukes til sildedriving etter installasjon a\' aktiv-ror.

Den britiske stortrålerflåte i 1954.

Det er blitt utsendt et årsoversyn vedk. driften av britiske stortrålere (clistant watervessels). «The Fishing News» for 4. og I l. februar inneholder artikler om saken, hvorav følgende gjengis som utdrag:

I lØpet av 1954 ble det i havnene Hull, Grimsby og Fleetwoocl ilanclbrakt av stortrålere eller trålere på over J:fO fots lengde i alt 62 787 390 stones fisk, mest torsk. Kvantumet var 507 040 stones større enn i 1953.

Mengden av levert fisk som ikke oppnådde salg grunnet manglende etterspørsel utgjorde bare 992 090 stones sammenlignet med .3 294 509 stones i 1053. Dette overskytende kvantum ble brukt til dyrefor.

Prisene fra tråler utgjorde gjennomsnittlig 4,96 el. pr. pund sammenlignet med 4,6 el. pr. pund i 19!'i3. Fangstens totalverdi var f l 9 033 281, sammenlignet med .:E ](j 936 322 i 1953. Øknin- gen i Yerdi skyldtes både større etterspørsel og bedre kvalitet på grunn av omhyggeligere behandling og oppbevaring· av fisken ombord i båtene.

Torskefileter som i 1954 ble solgt til forbrukerne til priser mellom l sh. 6 el. og l sh. 9 el. pr. pund beviser at fisk fremdeles er den billigste mat - tiltross for at den ikke mottar subsidier av noen art .. Forskjellen mellom ex-tråler-prisen og detaljprisen ligger i fileteringen som legger beslag på ^!l:) pst. av vekten, dertil kommer arbeid, transport. distribusjons- og salgsom- kostninger. Siden 1951 har prisen på torsk fra tråler steget med bare G psl.

I:odøpne år var et av de \'erstc ulykkesår n;rringen har halt.

Tre stortrålere forli~te og· tils. 38 mann mistet liYct - tapspro- SC11ten er større enn i noen annen n~ering. Den alvorligste ulyk- ken fant sted i februar i fjor, da Ross Group-tråleren «Laforep av Grimsby stØtte utfor Norges vestkyst (Senclingane) og forliste med tap av alle ombordv<~:rende 20 mann inkl. rederiets senior- skipper. Mot slutten av 1954 lØp Fleetwood-tråleren «Evelyn

l

^{Småsi!J Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl

l

^{hl hl hl hl}

-

--

- - ^-

- ^-

-

-

-

1961

- -

^{274 23 411}

-

-

^{- 58 569 139 667}

- ^- - 108 15

-

- - - -

1961

-

^{- 58 951 163 093}

Rose» på land i Souncl of Mull på den vestskotske kyst og sank mecl tap av 12 mann.

Det er ventelig i et land som England med havfisketraclisjoner 800 år tilbake i tiden, at trålerbesetningene er blant de beste, dristigste og dyktigste i verden. Disse folkene, som nesten alle er tyve- og tredveårsalderen har vist seg og viser seg fremdeles

;'t representere fiskeinæringens og landets ypperste aktivum.

Trålmannskapenes forholdsvis høye lønn danner både en kompensasjon for deres hasardiØse erverv og for elet forhold, at de vanligvis må trekke seg tidlig tilbake, samt selvsagt også for deres dyktighet. Enkelte av skipperne kmn i 1954 opp i for- tjeneste pft f 6500 mens de fleste av clekksfolkene gjennomsnitt- lig tjente over f 20 pr. uke. Skipperens inntekt står i forhold til hans <<fangstsans», som også vil bli avgjØrende for hans mann- skap. Mens noen tjente f 6500, lå mange flere rundt omkring

:E

't000-nivået. Bysseguttene, som gjerne er førstereisgutter, som skal hnes opp i traden har minst lønn.

Når alt kommer til alt er det likevel mange flere byssegutter som går med skippersertifikatet i lommen, enn der er soldater som har marsjalstaven i tornisteret. Forutsatt at gutten har de s<crskilte egenskapene, som trålerfolk må ha er elet intet til hinder for at han kan bli skipper før han er tredve år. Med andre ord: Forfremmelse beror på dyktighet og skjer hurtig.

Toppa vlronninger og midclelsavlønninger pr. år for trålerbeset- ninger vises i fØlgende oppstilling:

Turpengcr Lott av Lever-

Kosthold Total C'!ler !onn fangstverdi penger

TojJjJ-nivå:

Skipper '. ^{f 1000}

:E

^5!:JOO .E 175 f 667!)

Slyrmann ⁾⁾ ·±000 ⁾⁾ 175 ⁾⁾ 417!1

Hcstmann 300 ⁾⁾ 1200 ⁾⁾ 175

:E

^{75 )) 1750} Dekksfolk 280 600 ⁾⁾ 175 ⁾⁾ 75 ⁾⁾ 1130

Byssegutt ..

..

1!50 ⁾⁾ 75 225

Middc/s-ni<,å:

Skipper .. 700 ⁾⁾ 3:)00 ⁾⁾ 125 ⁾⁾ 4325

Stynnann ⁾⁾ 2500 ^}} 125 ^}) 2625

Bestmann 300 840 ^}) 125 ^}) 75 ^}) 1340

Dekksfolk 280 420 ^}) 125 ^}) 75 900

Byssegutt.. .. ^{J!')() ))} 12~ ⁾⁾ 7r1 225 De samlede utbetalinger til de enkelte grupper av trålerbesel- ningene oppgis i nedenstående tabell, som viser fordelingen i form av lønninger eller turpenger, lotter samt verdi av kosthold.

Tabellen gjelder samtlige stortrålere fra Hull med et samlet lønnings-, lott- og kostholdsbelØp på

:E

3 262 472, som dog ikke

Nr. 9, 3. mars 1955

Fisk brakt i land

i

Møre og Romsdal fylke tiden

l. januar-19. februar 1955.

Anvendelse

Fiskesort Mengde og.fry- ting Ising l Sal- l Hen-l Her-IF' me-

^{IS k}

1 ^e-

smg gmg tikk me

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ..

•.. ' f . 335 333 - l l

--

Sei ...

^{• l • • • l 022 831 181 lO}

- -

Lyr ...

^{6 6}

- ^-

^-

-

Lange ...

^{19 4 15}

- - -

Blålange ...

^-

- - - ^- -

Brosme ...

^{20 6 4 lO -}

-

Hyse ....

... 215 215

-

-

- -

Kveite ...

3 3

- - - -

Rødspette ... -- - ^- - - -

Mareflyndre ... - - ^- - -

^-

Uer ... , ...

^{- - -}

-

^- -

Skate og rokke

5 5

- -

^-

-

Annen fisk

19 19

- -

^{- -}

Håbrann ...

^{65 65}

-

- -

-

Pigghå ...

^{128 128 -}

-

^{- -}

Makrellstørje -

^-

^-

^-

^-

^-

Hummer

' ... ^-

- - - - -

Reker ... -

^-

- - ^- -

Krabbe ...

^'.

- - - ^- - -

- - - -

I alt

l 837 l 615 200 21 l -

Herav til:

Ålesund ...

1111 941 170 -

-

-

Kristiansund N.

146 138 7 l - -

Smøla ... .

. 69 53

-

16 -

-

Bud-Hustad

8 6 2

- -

^-

Ona- Bjørnsund

60 59

- -

^l

-

Bremsnes ...

^{62 48 lO 4}

^- -

Haram .. , ...

14 14

--

-

- -

Søre Sunnmøre

254 243 11 -

- -

Grip ...

35 35

- - - -

Kornstad ...

^{78 78}

^-

^-

- -

Leverkvantum

l 008

hl.

inkluderer leverpengene (som tilsammen for alle grupper ut- gjorde :€ 265 490), byssegutter (om lag f 30 000 i lønn og kost- hold), utbetalinger for dager under land (on articles ashore) og sluttelig feriepenger:

Turpenger Lotter av Kosthold Total

eller lønn fangstverdi

Gruppe:

æ æ æ æ

Skippere .. 118 188 606 833 72:'5 021

Stynnenn _{' '} H9774 H9 774

Basic crews (unn- tageu foran-

nevnte) _{' '} ' ' 382 4fA 650 0:16 9 ~23 l 041 963 Telegrafister _{' '} 40 945 65 895 lO 854 117 694 l'iskearbeidere

(space hands) 293 779 466 651 78 529 838 959 Dekkslærlinger 2:3 798 38 721 12 178 7,! 697 Andre lærlinger,

lempere .. 6 763 5 327 2 274 14 364

Total 865 877 2 283 237 113 358 3.262 472

I tilslutning til denne tabell kan det opplyses at det i l 95·1 Hull ble levert 37 356 tl20 stones fisk til en bruttoverdi av E lC 637 150.

Det er 273 trålere på over 140 fot i drift og denne flåtes assuranseverdi utgjØr

:E

23 260 000. Det koster nå f 200 000 å bygge og å utruste en stortråler sammenlignet med f 25 000 til 35 000 fØr krigen. Til tross for de hurtig stigende kostnader er det i ly av «distant W<lter development ~cheme» siden 1950 sjyl- satt 47 store nye trålere til en verdi av :€ 7 000 000. De hurtig stigende priser på nye trålere bygget i britiske skipsbyggerier og den lange leveringstid volder alvorlige bekymringer. Noen selskaper forhandler nå med tyske skip!:.byggerier, hvor prisene er lavere og byggetiden kortere.

De engelske stortrålere kan sies å Yære verdens beste sjøbftter.

De blir bygget for å kunne ri av hvilken som helst storm og for å kunne være borte fra hjemstedet i opptil l måned av gangen.

Alt i alt danner stortrålerne den mest moderne og effektive flåte av sitt slags i verden.

Disse skip som nå er utstyrt med radar, ekkelodd, ekstra navi- gasjonshjelpemidler og komfortable mannskapslugarer er sjelden stØrre enn 750 brutlotonn. De tar gjennomsnittlig 14 fangstturer

<hlig og lwer tur varierer mellom 1700 og· 3000 miles leng·de. En tur, som om vinteren godt kan lignes med en polarekspedisjon, so111 for det meste foregår i mf.lrke på grunn av breddegraden, varer i 3 uker gjennomsnittlig-.

Med driftsomkostninger og kapitalutlegg i sin nåværende

lt~)ytle er det innlysende at det i en så hasarclii'ls n<cring må bli en betydelig prosent u lønnsomme fangstdager. I fjor viste over ltahparten av fangstdagenc tap fordi minimumsprisene pft den ilandbrakte fangst ble for lav. Dette innebærer, at det blir vanskeligere og vanskeligere å få en enkelt tråler til å betale seg.

Av denne grunn har det vært og er der en avgjort tendens til amalgamering mellom selskapene.

ingen stØtte av noen sort tilfaller stortrålerflftten, hverken til dekning av byggeomkostninger, vedlikehold eller drift og heller ikke for fisken. Fl[tten er helt ut i privat eie og hele risikokapi- talen er tegnet av den aksjeholdende offentlighet. "'White Fish Authority betaler en mindre fangststrjtte til farty)yer om fisker i n;ere og middelsfjcrne farvann, og forskutterte i fjor f 5 mill.

i bidrag og lån til bygging av 60 middelstrålerc og 119 kyst- fiskdartroyer.

Selv uten s[fblten har prisene for fisk ved ilandbringelse holdt seg relativt stabile med bare mindre økninger, og fisk er i dag den billigste mat som kan kjøpes for penger. Dette er særskilt betydningsfullt, når det omerindres at egg· i fjor selv etter en ..::0 pst. prisølmi11g likevel innebar en statsstØtte på f 23 ndll.

Korn, brød og mel ble stØttet med :€ 77 mill., hvorav til produ- sentene f 23 mill. Støtten til melk inklusive smfilr og ost utgjorde .t 25 mill.

Trålerfolkene mener derfor, at denne deres produksjon av billig og ikke subsidiert mat i tider som disse må betraktes som helt enestående.

Innbefattet de store kapitalutlegg som i de heldigste tilfellene ikke gir mer enn 5 pst. i [n·Iig rente, er driftsutgiftene for stor- trålere nå kommet opp i f 250 pr. dag. En enkelt tur av 21 dagers varighet koster mellom :t 5000 og 6000. Med sådanne utlegg skal en trålerreder være heldig om han får fortjeneste. En gjen- nomgåelse for året 1954 viser faktisk at 5 selskaper som tilsam- men disponerer 80 skip hadde tapbringende drift i over halve fjoråret.

Som nevnt blir driftsutgiftene under en 21 dages tur

:E

!1500 gjennomsnittlig. Tabellen nedenfor viser hvordan denne snm fordeler seg prosentvis på de enkelte utgiftsposter:

Direksjons- og kontorutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . Bunkers (kull og· olje) . . . . . . . . . . . . , .

Mannskapsutgifter (inkl. lotter, turpenger. prosenter forsyninger

Is . . . . . . . . . . . . . . . . . . lleparasjoner . . . . . . . . Utbedringer (Refit) . . . . . . Redskaper og rekvisita . . . .

Dokkutgifter (inkl. levering) . . . . . . . . Telegrafi (inkl. Radar) . . . . . . . . . . A.vskrivninger og assuranse . . . . . . . . . .

o o·

b

%

3,50 23,67 29,42 1,12 't,97 6,27 10,34 7,60 2,65 10,46 100

Fiskeprisene har steget, men stigningen har vært liten og langso111 - meget liten og meget langsom. sammenlignet med stigningen på andre næringsmidler. I fjor for eks. steg prisen på torsk (at the dock) med mindre enn en lj,i el. pr. pund.

På grunn av økt effektivitet og hårdere arbeid ble det iland- brakte kvantum øket i forhold til foregående år og selv om etter- spfJrselen fra forbrukerne var merkbart større steg prisene likevel bare meget lite. Alt i alt har fiskeprisene ikke steget mer enn 6 pst. siden 1951.

FØlgende tabell viser forskjellige matvarepriser. Torsk «at docb viste i fjor gjennomsnittlig 5 el. pr. pund. Når torsk fileteres gftr 55 pst. vekk i ben, hode hale etc. Etter pakking og og distribusjon pr. jernbane eller auto og salg n[n detaljprisen opp i l sh. 6 d. til l sh. ~ d. pr. pund i forhold til kvaliteten.

Dette sammenligner seg mer enn fordelaktig mell kjØtt til 3 sh.

8 d. pr. pund, egg til (j sh. pr. dusin og smør til 3 sh. 8 el.

Ar Torskefilet Kjøtt, Lårstek Egg, store Smør

pr. lb. pr. lb. pr. dus. pr. lb.

19:11 1j6 2/10 !lj- '2.j:)

19!)2 ljG 3/2 5j- 2jf!;

1

uu~l 1j6-lj8

3fG

^{1)/- 3;'3}

l9!J.-! 1j6-1j~ 3/8 6j- ;l/8

DeuelojJIItent Sclte111e: I betraktning av 1i1isforståelser omkring

na~ringens fremgangsplan (Developmen t Scheme) vil følgende klarlegge den nøyaktige stilling:

Som et tiltak til å forhindre en gjentakelse av de kaotiske frJr- krigstilstander, som resulterte i overbeskatning, overfylling av markedet, uttømming av NordsjØbankene, og faktisk brakte flåt- tene for nære farvann (som nå må ha statsstøtte for å eksistere) til falitt, introduserte næringens gren for fjerne farvann (stortrå- leme) i 1950 en fremgangsplan for selvregulering. Det stod alle storlrillerselskaper fritt ft slutte seg til fremgangsplanen, noe alle heller ikke gjorde til ft begynne med.

Hensikten med planen 'ar å modemisere flåten og å holde den up to date, å innføre en planmessig· Økonomi i fisket, be\'arc bankene, unngå overproduksjon, samt å sikre hjemmemarkedet jevne forsyninger og stabile markedsforhold.

Planen har vært en ubetinget suksess og man er nå blitt enig om ft fortsette med den ytterligere i 5 år inntil 1960. Samtlige selskaper i Grimsby, Hull og Fleetwood har nå sluttet seg til den slik at den representerer næringen med 100 pst.

For å hindre overbeskatning og opprettholde kvaliteten når nye skip føyes til flåten blir de gamle tilbaketrukket.

i\linimulltsjHiser: Det er salt i verk et minimumsprissystem, som gjenspeiler både fangstene og sesongen. Næringen mener at

Ilandbrakt fisk til Andenes 22. februar 1955.

Nr. 9, 3. mars 1955 tiden 1. janup..r-

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising

l

og frysing Salting

l

Henging tonn

l

tonn tonn tonn Torsk ...

. ....

^{453 101 163 189}

Sei ...

. . . . .

^{120 46}

-

⁷⁴ Lange ... }

Blålange ...

- -

-

^-

Brosme

... l.

¹¹

^-

^{- 11}

Hyse ... ^{2 2 -}

-

Kveite ...

- ^{- - -}

Svartkveite ...

- ^{- -} -

Uer ...

-- -

^-

^-

Steinbit ...

..

^{1 1}

^--

^-

Pigghå ...

-

^{- --}

^-

Annen fisk . . .

l

^{3 2 - 1} _-

I alt

l

590 152 163 275

·-

Lever 332 hl, tran 200 hl, Rogn ¹²² hl.

de nåva:rende minstepriser er for lave. I fjor for eks. viste en gjennomgåelse for 80 skip fra Hull og Grimsby, at l l 000 aY

21 000 fangstclager ble drevet med tap. Den nåværende min~le­

pris for torsk er ·17 sh. 6 d. pr. kit (74,8 øre pr. kg) eller 4 sh. ~ d.

pr. stone eller 4 el. pr. pund. Denne minimumspris er ulønnsom.

Det har nemlig vist seg at produksjonsprisen for fisk blir 55 sh.

pr. kit, 5 sh. 6 el. pr. stone eller 4% el. pr. pund.

På grunn av en høyere kvalitativ standard og økt ettersprlrscl har hovedtyngden av fangstene oppnådd mer enn minimums- prisen selv om det de fleste auksjonsdager også selges til mini- mumsnivå. Fisk som ikke oppnår dette blir trukket tilbake fra offentlig salg og solgt til melfabrikajon (dyrefor).

llandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden 1. januar- 26. februar 1955.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Henging

l

Fiskeme1 Ising ogl Salting

frysing

tonn tonn tonn tonn tonn

Tcrsk

...

^{41 41}

- - -

Sei ' l ..

. . .

353 344 9

- ^--

Lange • • l l 25 25

-

-

--

Brosme .... 35 35

- -

-

Hyse ... 28 28 - ^-- -

Kveite .... 1 l - - -

Rødspette 2 2 -

- -

Skate

...

^-

-

- - ^--

Annen fisk. -

--

- -

-

Størje

...

^-

-

^-

- -

Håbrann ...

- -

^-

^{- -}

Pigghå

...

3 395 3 395 -

- -

Hummer ... - -

- ^- -

Reker ... 2 2

-

- -

Krabbe ... -

-

-

- -

·-~

I alt 3 882 3 873 9 - -

Nt'. 9, 3. rnat's 1955

Fisk brakt i land 26. februar 1955.

Fiskesort

Torsk ... l

Hyse ... . Sei, ... . Brosme ... . Kveite .... . Blåkveite .. . Flyndre ... . Uer ... . Steinbit .. .

I

alt

Mengde

tonn

9 281 2 307 8

192

48 5

17 222

31 12111

Finnmark tiden

l.

januar-

Anvendelse Ising og l

frysing tonn

2 576 2 087 5 48 5

17

222 31 4

991

Sal- ting tonn

4 871

4

4 875

Heng- ing tonn

l 834

216

3

192

2 245

l Fiske-

mel l

tonn

l

Lever 9

374

hl. Utvunnet damptran:

3 873

hl. Rogn 2

766

hl, hvorav

l 892

iset,

874

saltet.

Det er bare meningsløst med a1'gumentasjon, som g-ftr ut på at trålerrederne skulle selge sine fangster til absurd lave og ulønnsomme priser. Dersom så ble gjort ville de kaotiske mar- kedsforhold hurtig vende tilbake, flåten ville hurtig· forringes,

det ville bli fisket mindre og forsyningene til hjemmemarkedet ville minske med påfØlgende hØye priser til følge.

Under fremgangsplanen er flåten blitt øket med 47 nye far- tØyer til et kostende av f, 7 mill. og ytterligere 22 er planlagt.

Disse vil koste ^f, 4,5 mill.

I sommermånedene, hvor forsyningene er rike og etterspr1rsc- len svak har deltakerne i fremgangsplanen frivillig for å for- gripe overproduksjon gått med på en frivillig fangstreduksjon gjennom opplegging av tonnasje. I fjor utgjorde hele opplegget i månedene mai-september imidlertid bare 4,2 pst. av tonnasjen.

Resten av året var det intet oplegg og hele flåten var i aktivitet bortsett fra stans på grunn av repatasjoner.

Det fremholdes at fremgangsplanen er en av de dristigste, mest oppfinnsomme og det mest vellykte stykke økonomisk plan- legging. som noensinne har vært satt i verk innenfor fiskeri- næringen.

Vi ber alle

norske bedrifter i [isk.ebransjen om å sende

bilder

fra sitt virke. -Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, - alt interesserer.

Fiskets Gang.

Oversikt, forts. fra s. 118.

Il ordaland:

Også her var fisket godt 1ned 229 tonn i uke- fangst, hvorav mntalte 32,5 tonn lev. fisk, dessuten 12 tonn slrbycl torsk, 66 tonn sei, Ill tonn hå san1t litt lange, bros1ne etc.

l:

ugaland:

Her ble ukefangsten 170 tonn, hvorav 100 tonn sei og lyr, 30 tonn hå samt en del torsk, hyse etc. _

ShapJ~·mkkysten:

Her hadde n1an l 00 tonn fisk, mest lyr, mens Oslofjonlen h({r/de

^{JO lonn}

fisk.

Skalldyr:

Rekefisket var godt. Oslofjorden hadde 13 tonn kokte og· 5 tonn rå reker, n1en nå er fisket bloken av drivis. Skagerakkysten hadde 60 tonn kokte, ca.

5 tonn rå reker, Rogaland 30 tonn kokte, MålØy 900 kg, NlØre og Ron1sdal 600 kg, Trmns Il 800 kg.

Jlålnann:

Det 1nelcles

⁰¹¹¹

en fangst på ca. 4000 kg.

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk1

pund

0,454 kg

cwt 50,8 »

stone 6,35 » l kit 10 stones

c ran 170,47

liter

gall on 4,54 » tonn 1016 kg barrel sild

= ^121,2

^liter

A verter Fiskets Gang!

Nr. 9, 3. mars 1955

Iland brakt fisk

i T r

o

m

s

i tiden l. ja.nnar-26. februar 1955.

Anvendelse Fiskesort Meng-

l ^Henging l

de Ising og l ^{Sal- Her-}

frysing ting metikk

tonn tonn l ^tonn l ^{tonn l tonn}

Torsk ... 199 92 55 52

Skrei

^l • • • • •

Sei ... ..

64 63 l

Brosme ....

334 334

l:Iyse ...

^{807 665 22 120}

Kveite ...

39 39

Blåkveite ..

Flyndre ....

5 5

Uer ...

66 66

Steinbit ..

2 2

Makr.størje.

Annen ...

8 7 l

Reker ...

58

l

^{47 11}

I alt 11

5s2 ¹ 985 77 508 11

Ny litteratur i Fiskeridirektoratets bibliotek.

Bestemmelser for vintersildfiskeriene 1955, gitt i medhold av lov av 25. juni 1937 om sild og brislingfiskeriene. ·Melding fra FiskeridirektØren. lBergen 1955].

Det framtidige behov for fiskeindustri- og· andre fiskeproduk- sjonsanlegg i Nord-Troms og Finnmark. Tilråding fra Fiskeridepartementet av 22. oktober 1954. (St.meld. nr. 101 1954)).

Devold, Finn: Rapport angående fiskeforsøk foretatt med snurpe- not på sildestimer lokalisert med asdic fra «G. O. Sars» i Norskehavet sommeren 1954. (Bilag- til Årsberetning 1slands- sildfiskernes forening, 1953 j54).

Einarsen, Johan: Fiskeripolitikk. Forelesninger holdt over norsk fiskeripolitikk ved Universitetet i Oslo. Oslo 1954. Stensiltr.

Gerhardsen, Gerhard Meidell: Notater til forelesninger over fiskeriøkonomiske emner. [Utg. av Samfunnsøkonomisk in- stitutt ved Norges handelshØyskole]. [Bergen 1955].

Hammer, Idar: Fiskerregnskap med jordbrukskonto. Lærebok regnskapsfØrsel med skattespørsmål. Trondh. 1954.

Jonsgård, Age: Om småhvalfangsten på Norskekysten og om vågehvalen. Særtr. av «Fauna» nr. 2-4, 1954.

Symposium on cured and frozen fish technology. Swedish insti- tute for food preservation research. Gøteborg.

Allmey, E. D.: Seaham's part-time fishennen. (Vlorld fishing 1954, 430-434).

Boetius, Jan: Foul taste of fish and oyster caused by chlorophe- nol. KØbenhavn 1954. (Medd. Danmarks fiskeri- og havun- dersøg. Ny ser. bind l, nr. 4).

Bryn, Tom: Om patenter. (Tidsskr. herm. 1954, 579-587).

Caspari, C. P.: Patent som industripolitisk instrument. (Tekn.

ukeblad 1954, 959-962).

...,

o-.

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 12. februar 1955 og uken som endte 12. februar.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . V?,rdø ... . ' .... ndre ... . I alt.~

I uke~

: ; Fersk Fersk for- feit- og brisling rsild en Frossen Frossen for- feit- og . lt storsild vårsild fangst- nord- og . alt storsild vårsild fangst- nord-

Frossen brisling og småsild

Fersk fisk ialt

Fersk Fersk Fersk Fersk

l

Fersk torsk sei hyse kveite flyndre

Fersk

makrell Fersk laks F k

l l

^{l Fersk}

l

Fersk

l

Fersk l F oss

l

l

l

Frossen

l

Frossen

_1_a _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ~ _:jøsild småsild _¹ _ _ _ _ _ _ _ _ ~ sjøsild

- - - l - - - - l - - - 1 - - - l - - - 1 - - - l - - - 1 - - - - Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr. _{031 031 031 031 031 031 031} l

l

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 031 031 031 031 031 Stat.nr. 031 l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 031 031 031 031 031 Stat.nr. 031 Stat.nr 031 01.

01 .01-05 01.01 01.02 ' 01.03 01.04 01.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11 01.12-41 01.12 01.13 01.14 01.22 01.25 01.33 .42-56

tonn tonn tonn tonn tonn to'.ln tonn '":" tonn tonn tonnjto=itonn tonn tonn tonn

tonn-~-~

tonn toen

- -~- ~ = ~ ~ =1=1

²

- - - 621 621 - - -

- - - 81 81 - - -

- - - 617 617 - - -

2 387 2 387 - - - - l 800 l 800 - - -

10 070 10 070 - - - - 1501 150 - -

15 603 15 603 - - - - 341 341 - - -

_:_ - - - 185 185 - - -

29 12 l 322 15 455 253

328 l 38

207

l 22

6 286 21 107

17 l 4

8 l

5 478 5 478 - - - - 2 3291 2 329 - - - l

- - - 316 316 - - - - 52 9 - 19 2 l

- l = = = - li' = ^{~09 ~09}

^-

= - - ^9~

^_23

-l

⁵⁶

^{2~ i}

- - - 118 3 45 30 12 14

l - - - l - - - 186 49 - 53 67 4

- = = = =

^{l -}

= = = = = - ^~2 = =

^{_24 _24 _ l l}

= =

- - - , - - - 34 6 - l 23 2 - -

33540 33538\-=-1-=-1---:z-=-l-6849 6849-=--=- - - 2656 ---=i47~6Jt+165~-

-9-4351~9435-=-l-=--=-·-=-1 3087 3 0 8 7 - = - - = - - - ~--n-171-~--n-1--- - 2·

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest .... . Vardø ... . Andre ... . I alt.~

Fersk

ål og rokke pigghå håbrann Fersk ^skate

l

^Fersk

l

^Fersk

l

makrell-l Fersk ^Fersk størje ^l rogn

Annen fersk fisk

Fersk filet i alt

Frossen

l

Frossen

l

^Frossen

l

Frossen filet to~ke- seifilet hysefilet i alt filet

Annen frossen filet

Rund- frossen fisk i alt

Rund- frossen makrell

Rund- /:o':~~

frossen makrell- laks størje - - - 1 - - - - 1 - - - 1 - - - - I - - - 1 - - - --I---

Annen rund- frossen

fisk

Tørrfisk

l

^Klipp-

i alt fisk i alt Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 031 01.15-21 l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 031 031 031 031 031

01.35 l 01.36 01.37 01.38 01.39 01.4·1 29-32.34.40 01.28 01.88-99 01.88 01.89 01.91 01.92-99 Stat.nr.

031 01.57-87

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.l 031 01.57-731 Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 .75-77.79-84 031 031

01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18 02.21-25 tonn tonn

5 2 l 3 3 2 3 l

-l

l tonn

l l 5 447 15 427 22 15

tonn tonn

3

551

tonn

20 l 22

3

13 lO 3

tonn

18 4

3

l

l l 2

==l= - = =l _{2~ ~}

^?

= ~~~ ~}-'~=~=~!--=

tonn

8

l 2 5

16 2 22

tonn

25

552 31 l 391 250 35 23

tonn

17

164

52

l?'J tonn

75

l 3 35

tonn

2

190

150 114

tonn

6

123 31 l 188

11 23

tonn

22 9 lO 100 6 65 196

tonn tonn

2 3 3

tonn

9 tonn

22 9 lO 89 6 62 193

tonn

1196

89 tonn

20

370 80 3 084

37 - - 37 80 2 673

60 - ³³ - 27 14 -

l - - - l - 13~

l - - - l 123 -

12 - - - 12 177 -

- l

³⁵² 155 l 160

l

231 14 ^l l

l - - -

l 25 -

256 65

l

149 42 - - - -

2 23 - 23 - - l - - - l 115 -

5~11939

^-575 297 l 628

l

439 l 521 l 41 9

~~

1819 6 365

z :s

~ w 3 P>

;;;

~ V'l V'l