Clemens Kraft AS
22 kV kraftledning
132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn
Konsesjonssøknad
2019-01-27
2018-08-08 | Side 2 av 38
01 05.08.2019 Konsesjonssøknad Harald
Storås
Leif Inge Davik
Arild Vik
Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
Norconsult AS | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
2018-08-08 | Side 3 av 38
Innhold
1 Innledning 5
2 Søknad 7
2.1 Hva som omsøkes 7
2.2 Beskrivelse av søker 7
2.3 Anleggets beliggenhet 8
2.4 samtidige søknader 8
2.5 Gjeldende konsesjoner 8
2.6 Eier- og driftsforhold 8
2.7 Avklaringer i forhold til annet lovverk 9
2.7.1 Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen
(beredskapsforskriften) 9
2.7.2 Plan- og bygningsloven (pbl) 9
2.7.3 Lov om kulturminner 9
2.7.4 Forurensningsloven 9
2.7.5 Drikkevannsforskriften/folkehelseloven 9
2.7.6 Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder
(BSL E 2-1) 9
3 Utførte forarbeider 10
3.1 vurderte traséalternativ – og bakgrunn for valg 11
3.1.1 Vurderte nettalternativer 11
3.2 Beste kombinasjon - OMsøkt alternativ 12
3.3 Oversiktskart for Trase for omsøkt alternativ 12
3.4 Forventet kostnad for omsøkt anlegg 13
3.4.1 Valg av kapasitet og tverrsnitt 13
3.5 Traséspesifikk Risiko og sårbarhet 14
3.5.1 Klimaendringer og effekt på omsøkt alternativ, sett frem mot 2100 14
3.5.2 Nedbør, hydrologi, flom og flomvannføring 14
3.5.3 Vind 15
3.5.4 Snøforhold og snøskred 15
3.5.5 Steinsprang og steinskred 16
3.5.6 Kvikkleire- jord-, sørpe- og flomskred 16
3.5.7 Tørke med økt fare for skogbrann 17
3.5.8 Hendelser og konsekvenser 17
3.5.9 Sårbarhet 17
3.5.10Risikovurdering 18
3.6 Bakgrunn for valg av omsøkt alternativ 18
4 Nærme beskrivelse av anlegget 19
4.1 Begrunnelse for tiltaket 19
4.1.1 Fremtidig nettløsning 19
4.1.2 Belastning for omsøkt anlegg, spenningsendringer 19
4.2 Beskrivelse av hva som skal bygges 19
2018-08-08 | Side 4 av 38
4.2.1 Kabler, ledninger, isolatorer og aktuelle mastetyper 19
4.2.2 Spennlengder for luftlinja 20
4.2.3 Ryddegate 20
4.3 Sikkerhet og beredskap 20
4.4 TILTAK og kostnader ved tilknytningspunktene 21
4.5 Fremdrift 21
5 Konsekvensvurderinger 22
5.1 Arealbruk 22
5.1.1 Forhold til kommunale planer 22
5.2 Landskap og visuelle virkninger 23
5.2.1 Landskap langs linjetraséen 23
5.2.2 Landskapsmessige virkninger, konsekvensvurdering og avbøtende
tiltak 23
5.3 Kulturminner og kulturmiljø 24
5.4 Friluftsliv 25
5.5 Naturmangfold 26
5.5.1 Metodikk 26
5.5.2 Områdebeskrivelse og vurdering av verdier 26
5.5.3 Vurdering av virkninger 28
5.5.4 Avbøtende tiltak 30
5.5.5 Forholdet til naturmangfoldloven 30
5.6 Reindrift 31
5.6.1 Dagens bruk av området 31
5.6.2 Virkninger og konsekvenser 33
5.6.3 Avbøtende tiltak 34
5.7 Andre nærings- og samfunnsinteresser 35
5.7.1 Lokalt næringsliv 35
5.7.2 Reiseliv 35
5.7.3 Land- og skogbruk 35
5.7.4 Forvaret 35
5.7.5 Luftfart 35
5.7.6 Sjøfart 35
5.7.7 IT/Telekommunikasjon 35
5.8 Forurensning/støy 35
6 Arbeid med alternativer 37
Referanser 37
Vedlegg 38
2018-08-08 | Side 5 av 38
1 Innledning
Dette dokumenter inneholder søknad om anleggskonsesjon for et 22 kV luftlinje/
sjøkabelanlegg som vil strekke seg fra Melfjordbotn og Gjervalåga kraftverk, sør- vestover gjennom Gjervaldalen frem til munningen av Gjervalelva. Fra
munningen av Gjervalelva legges det sjøkabel sør-vestover langs Gjervalen frem til Øresvik transformatorstasjon, hvor 22 kV anlegget kobles til overliggende nett.
Den omsøkte anlegget har en total traselengde på ca. 23,5 km. Luftlinjedelen av anlegget har en lengde ca. 12,2 km. Sjøkabeldelen av anlegget har en lengde på ca. 10,3 km. I tillegg til dette skal det legges ca. 0,4 km jordkabel fra endemaster for luftlinjedel av anlegget frem til Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk.
Det omsøkte anlegget ligger i Rødøy kommune, i Nordland Fylke.
Tidligere omsøkt kabeltilkobling for kraftverkene utgår.
Omsøkt anlegg er dimensjonert for transport av samlet ytelse fra Melfjordbotn og Gjervalåga kraftverk på totalt 10,6 MW med en midlere årsproduksjon på ca. 27, 3 GWh.
Luftledningsdelen av anlegget vil bli prosjektert med H-master og ha kompositt hengeisolatorer. I tillegg kommer nødvendige avspennings og forankringsmaster.
Fra endemastene nær Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk, vil det bli lagt en ca. 0,4 km lang jordkabel frem til lastbryter i hvert av kraftverkene.
Norconsult har utarbeidet en meteorologisk rapport som dekker levetiden for anlegget det vil si rem til 2100. Norconsult har utredet virkninger for miljø, naturressurser og samfunn, samt biologisk mangfold for tiltaket.
Ved prosjektering av linje, kabel og sjøkabelanlegg, vil det bli tatt hensyn til
anbefalinger innhentet fra rapporter om metrologi, miljø, naturressurser og samfunn og det vil bli tatt hensyn som sikrer beskyttelse av biologisk mangfold.
Brukerinteressene i området er av lokal art, og i hovedsak knyttet til fiske og jakt.
Clemens Kraft har inngått leieavtale med berørte grunneiere for kraftverkene.
2018-08-08 | Side 6 av 38
Clemens Kraft har ikke inngått leieavtale med grunneiere for linjedel av omsøkt anlegg.
Det er heller ikke inngått leieavtale med grunneier for kabeltrase fra landtak nede ved sjøen i Øresvik frem til Øresvik transformatorstasjon.
Omsøkt trase vil berøre 2 grunneiere i Øresvik og 2 grunneiere på strekningen fra munningen av Gjervalelva frem til Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk.
Oversikt over berørte grunneiere ligger i notat vedlagt søknaden, denne oversikten er UNNTATT OFFENTLIHET.
2018-08-08 | Side 7 av 38
2 Søknad
2.1 HVA SOM OMSØKES
Tiltakshaveren Clemens Kraft AS søker om følgende:
1. Konsesjon i henhold til energiloven av 29.06.90 §3-1 for bygging og drift av tiltak som beskrevet i kapittel 4.
2. Ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningsloven av 23.10.59, § 2, punkt 19. Ekspropriasjonstillatelsen skal gjelde retten til å disponere nødvendig grunn for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport i forbindelse med anleggene.
3. Forhåndstiltredelse i medhold av oreigningsloven § 25, slik at arbeidet med det konsesjonsgitte anlegget kan settes i gang før skjønn er avholdt.
2.2 BESKRIVELSE AV SØKER
Søker er Clemens Kraft AS, med organisasjonsnummer: 994 345 486
Clemens Kraft er en av de største utbyggerne av småkraftverk i Norge, med 25 kraftverk i drift, syv under bygging og et stort antall prosjekter klare for oppstart.
Majoritetseier (50,1%) er Opplysningsvesenets fond (OVF), som siden 1821 har forvaltet store skogs- og jordeiendommer. I dag er Opplysningsvesenets fond underlagt Kulturdepartementet, og virksomheten er hjemlet i Grunnlovens §116. De resterende 49,9 % eies av CPV/CAP Pensjonskasse Coop (CPV). CPV ble grunnlagt i 1909 og er pensjonsfondet til den sveitsiske Coop-gruppen. De forvalter omlag 8,5 milliarder Euro. CPV har betydelige investeringer i fornybar energi innen sol- og vindkraft, og Clemens Kraft var deres første vannkraftinvestering.
Clemens Kraft ble opprinnelig etablert for å bygge ut vannkraft der Opplysnings- vesenets fond var grunneier og hadde fallrettigheter, men nå bygges og driftes også småkraftverk i samarbeid med andre grunneiere. Denne utviklingen er til dels et resultat av rent økonomiske vurderinger, dels at Clemens Kraft de siste årene har vokst gjennom oppkjøp av andre småkraftselskaper. Selskapet har lagt en strategi for å nå 600 GWh produksjon i 2021.
Kontakt person hos Clemens Kraft AS:
Jan Terje Solhaug, jan.terje.solhaug@clemenskraft.no, telefon +47 99152488
2018-08-08 | Side 8 av 38
2.3 ANLEGGETS BELIGGENHET
22 kV anlegget vil strekke seg fra Melfjordbotn og Gjervalåga kraftverk gjennom Gjervaldalen frem til Øresvik transformatorstasjon. Det omsøkte anlegget ligger i sin helhet i den østlige delen av Rødøy kommune, Nordland fylke, jf. Kartskisse vist i Figur 2-1, her.
Figur 2-1 Tiltaket ligger i Rødøy kommune, Nordland fylke. Trase som er en kombinasjon av sjøkabel og luftlinje vises som blå strek.
2.4 SAMTIDIGE SØKNADER
Det er ikke identifisert andre søknader i det aktuelle området.
2.5 GJELDENDE KONSESJONER
Clemens Kraft AS har anleggskonsesjon for bygging og drift av Gjervalåga Kraftverk i Rødøy kommune.
Clemens Kraft AS planlegger å kjøpe rettighetene for utbygging av Melfjordbotn Kraftverk, i dag eid av Norges Småkraftverk AS.
Nordlandsnett AS har områdekonsesjon for 22, 11, 0,23 og 0,4 kV anlegg i det aktuelle området.
Nordlandsnett AS har anleggskonsesjon for 132 kV luftlinja frem til Øresvik transformatorstasjon og for Øresvik 132/ 22 kV transformatorstasjon.
2.6 EIER- OG DRIFTSFORHOLD
Clemens Kraft AS vil være eier og stå for driften av omsøkt anlegg.
2018-08-08 | Side 9 av 38
2.7 AVKLARINGER I FORHOLD TIL ANNET LOVVERK
Foruten Energiloven og Oreigningslova, som det søkes med hjemler i, må tiltaket avklares i forhold til en rekke lover og forskrifter. Noen av de mest sentrale er nevnt i det følgende.
2.7.1 Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)
I henhold til beredskapsforskriftens § 5-9. Meldeplikt om sikringstiltak, skal TKN senest ved søknad om konsesjon sende beredskapsmyndigheten skriftlig melding om hvilken klasse anlegget vil bli bygget etter, jf. § 5-2.
2.7.2 Plan- og bygningsloven (pbl)
For kraftledninger gjelder pbl. kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv. som innebærer at kommunene kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres på digital form. I tillegg gjelder Kapittel 14. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. I dette tilfellet betyr det Energiloven hvor NVE er konsesjons- myndighet.
2.7.3 Lov om kulturminner
Tiltaket må forventes å bli gjenstand for undersøkelser iht. kulturminnelovens §9.
2.7.4 Forurensningsloven
Forurensningslovens kapittel 6 Akutt forurensning legger rammer for håndtering av forurensningsrisiko og er spesielt relevant for anleggsfasen.
2.7.5 Drikkevannsforskriften/folkehelseloven
Der nedbørsfelt til drikkevannskilder berøres vil drikkevannsforskriftens §4 (om forbud mot forurensing) være relevant og Mattilsynet eller kommunelegen vil da være
ansvarlig myndighet.
2.7.6 Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1)
Tiltaket må om relevant rapporteres via Statens Kartverk til Nasjonalt register for luftfartshindre (NRL), dette skal skje senest tretti dager før oppføring. Luftfarts- hindre skal rapporteres med en nøyaktighet på tjue meter i horisontalplanet og én meter i vertikalplanet.
2018-08-08 | Side 10 av 38
3 Utførte forarbeider
Høsten 2018 ble det utført en helikopterbefaring i området for å identifisere hensiktsmessig trasé og aktuelle mastepunkt for luftlinjer, i tillegg til at spesielle utfordringer ble identifisert. I tillegg er det gjort grundige undersøkelser av tilgjengelig og relevant kartmateriale for området.
Det er laget metrologisk rapport for området omsøkt anlegg skal bygges i; denne gir oversikt over dagens klima og hvordan dette sannsynligvis vil endre seg gjennom anleggets levetid.
2018-08-08 | Side 11 av 38
3.1 VURDERTE TRASÉALTERNATIV – OG BAKGRUNN FOR VALG
De mest aktuelle traséene for luftlinjedelen av omsøkt anlegg er konsekvensvurdert, jf. kapittel 5 og kart i
Figur 3-1.
3.1.1 Vurderte nettalternativer
I arbeidet med søknaden har Norconsult vurdert oppgradering av kapasiteten på eksisterende områdeforsyning til Melfjordbotn- å gjennomføre dette vil bli svært kostbart. Traseen er mer enn 28 km lang og det må bygges nytt anlegg på hele strekningen, fordi anlegget har for liten kapasitet. Eksisterende anlegg inneholder i tillegg en 1,3-km lang sjøkabel som også har for liten kapasitet – denne sjøkabelen må derfor skiftes.
Da søknadene om konsesjon for Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk ble utarbeidet, lå det an til at det kunne bygges en ny 10 km lang 22 kV linje fra Leiråga kraftverk over Melfjellet til Melfjordbotn. Det ville da vært mulig å koble Melfjordbotn kraftverk til den samme linjen med 1,5 km lang jordkabel. Videre forbindelse til regionalnettet ville da være felles med Leiråga-kraftverkene.
Kraftverkene skulle mate inn via en ny 33 kV kabel mot en ny transformatorstasjon ved Strupen. Denne skulle bygges i regi av område-konsesjonær Helgeland Kraft AS.
Teknisk-økonomiske vurderinger har medført at denne nettutbyggingen har blitt skrinlagt til fordel for en 22,3 km lang 22 kV jord- og sjøkabel mellom Øvre Leiråga Kraftverk og Langvatn transformatorstasjon. Løsningen basert på bruk av jord- og sjøkabel mellom øvre Leiråga og Langvatn transformatorstasjon ble gitt konsesjon 26-06-2018, (NVE-ref. 201705461-38)
Med denne løsningen for Leiråga-kraftverkene vil anleggsbidraget for å tilknytte Gjervalåga og Melfjordbotn bli uforholdsmessig store, i tillegg vil marginaltapene for innmating av mer kraft også bli store.
På grunn av disse forholdene er ikke dette alternativet vurdert som en hensiktsmessig løsning for tilknytning av Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk.
I tillegg alternativene nevnt over, ble det vurdert 4 alternativer som fremstår som de beste i teknisk og økonomisk sammenheng.
Gjennom den østlige delen av området ble det vurdert å bygge luftlinje langs to traseer - den ene traseen går gjennom Gjervaldalen nord for Gjervalvatnet og Gjervaltjørnan. Det andre traseen går gjennom Gjervaldalen sør for Gjervalvatnet og Gjervaltjørnan.
Gjennom den vestlige delen av området ble det også vurdert 2 trasealternativer. I det ene bygges det en 22 kV luftlinje fra munningen av Gjervalelva, langs en trase som legges parallelt med 132 kV linja frem til Vassvik, hvor endemast for eksisterende 22
2018-08-08 | Side 12 av 38
kV luftlinje ligger. I det andre alternativet legges det 22 kV sjøkabel fra munningen av Gjervalelva frem gjennom Gjervalen til Øresvik transformatorstasjon.
Øresvik transformatorstasjon eies av Nordlandsnett og stasjonen har ledig kapasitet for tilkobling av Gjervalåga og Melfjordbotn kraftstasjoner.
3.2 BESTE KOMBINASJON - OMSØKT ALTERNATIV
Alternativene nevnt under 3.1. gir 4 mulige kombinasjoner av alternativer.
Gjennom avveiing av fordeler og ulemper ble det valgt å søke konsesjon for en 22 kV luftlinje fra Melfjordbotn og Gjervalåga kraftverk, sør-vestover gjennom Gjervaldalen på sørsiden av Gjervalvatnet/ Gjervaltjørnan frem til munningen av Gjervalelva. Fra munningen av Gjervalelva legges det sjøkabel sør-vestover gjennom Gjervalen frem til Øresvik transformatorstasjon.
3.3 OVERSIKTSKART FOR TRASE FOR OMSØKT ALTERNATIV
Trase for luftlinje del av anlegget mellom munningen av Gjervalelva og Gjervalåga/
Melfjordbotn kraftverk
2018-08-08 | Side 13 av 38
Trase for sjøkabeldel av anlegget fra munningen av Gjervalelva frem til Øresvik transformatorstasjon.
Figur 3-1 Oversiktskart for luftlinje og sjøkabeldel av omsøkt anlegg.
3.4 FORVENTET KOSTNAD FOR OMSØKT ANLEGG 3.4.1 Valg av kapasitet og tverrsnitt
For omsøkt anlegg er det beregnet at optimalt tverrsnitt for sjøkabelen fra Øresvik transformatorstasjon frem til endemast ved munningen av Gjervalelva er TXRA 1x3x185 KQ. Optimalt tverrsnitt for luftlinjen av anlegget, som strekker seg fra
munningen av Gjervalelva frem til Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk er beregnet til FERAL nr. 150. Forutsetningen for disse beregningene er data fra produksjonsprofiler for de to kraftverkene. Disse ble hentet fra konsesjonssøknadene for kraftverkene.
Med valgt konfigurasjonen vil sjøkabelen av anlegget bli 63 % belastet ved maksimal produksjon mens luftlinjedelen av anlegget vil bli 38 % belastet.
Spenningen vil kunne stige med 3,2 % fra Øresvik til Gjervalåga kraftverk, dersom det ikke kjøres reaktiv produksjon ved kraftverkene. Dersom kraftverkene kjøres
undermagnetisert med cos(phi) = 0,96 (induktivt) vil spenningsstigningen bli redusert med inntil 0,5 %.
Norconsult anslår at kostnaden for å bygge luftlinjedelen av omsøkt anlegg vil ligge på ca. 1,5 MNOK per km. Kostnaden for å legge sjøkabel på aktuell strekning er også beregnet til ca. 1,5 MNOK per km. I tillegg til dette må det monteres en 22 kV
effektbryter i Øresvik transformatorstasjon. Kostnaden for effektbryter med vern anslås til ca. 0,5 MNOK.
Dette betyr at kostnaden for å bygge omsøkt anlegg er ca. 33,9 MNOK.
Bygging av omsøkt alternativ vil ikke medføre anleggsbidrag.
2018-08-08 | Side 14 av 38
3.5 TRASÉSPESIFIKK RISIKO OG SÅRBARHET
Risiko og sårbarhet er knyttet til luftlinedelen av anlegget. For sjøkabeldelen av anlegget er risiko og sårbarhet vurdert som lite relevant og er derfor ikke vurdert.
I det følgende er risiko knyttet til ulike typer naturfarer vurdert i identifiserte fareområder. Risikobildet er kort beskrevet med utgangspunkt i kraftsystemets sårbarhet for gitte hendelser, sammenholdt med en vurdering av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer.
Fareområder er identifisert gjennom søk i NVE-Atlas og tilhørende databaser med informasjon fra Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og Norges Geotekniske Institutt (NGI). Det er videre fokusert på forventede klimatiske endringer i kraftlinjens levetid og hvilke konsekvenser dette kan få for de ulike risikoelementene.
3.5.1 Klimaendringer og effekt på omsøkt alternativ, sett frem mot 2100
For del av anlegget hvor det legges sjøkabel, er det liten sannsynlighet for at anlegget vil bli påvirket av klimaendringer. Vurderinger av klimaendringers effekt på anlegget er vurdert med større risiko for luftlinjedelen av anlegget.Klimaet i Rødøy, Nordland kjennetegnes av en relativt mild og nedbørrik kyst, mens det lengre inn er lavere årsnedbør og lavere temperaturer vinterstid. Det forventes ikke at disse hovedtrekkene vil endres vesentlig frem mot 2100.
Vinterstid kan polare lavtrykk komme til å gi raskere vindøkninger med kraftig snønedbør i ytre strøk.
Det beregnes at årstemperaturen gjennom perioden 2071-2100 kan øke med ca. 5 °C og nedbøren med ca. 20 % i samme periode – disse tallene er sammenliknet med status fra perioden 1971-2000.
Dager med mye nedbør vil komme hyppigere og de vil komme med økt
nedbørintensitet. Temperaturen vil øke mest om vinteren og minst om sommeren.
Disse endringene vil påvirke flere klima-relaterte faktorer som det må tas hensyn til ved prosjektering, bygging og drift av anleggene.
Det må påregnes betydelige endringer i temperatur, nedbør, vind, snøforhold,
hydrologi, flom/ vannføring, tørke, steinsprang og steinskred, snøskred og til slutt jord, flom og sørpeskred. For detaljert informasjon om hvordan klimaendringer vil påvirke anlegget, vises det til Metrologisk rapport for høyspenningslinja, se under vedlegg.
3.5.2 Nedbør, hydrologi, flom og flomvannføring
Døgn- og korttidsnedbør kan forventes å øke med henholdsvis 20 og 40 %.
Flomvannføring og endret hydrologi vil kunne gi mye større mengder med
overflatevann enn det har vært tidligere. Økningen i overflatevann forventes være mellom 20 og 50 % sammenlignet med nivået i perioden 1971 – 2000.
2018-08-08| Side15av38
Figur 2 Aktsomhetskart flomområder. (Kilde:NVE-Atlas)
3.5.3 Vind
Den metrologiske rapporten foreslår at det bør legges til grunn en økning i vindlaster på 10-15 % gjennom anleggets levetid. Dette legges til grunn for beregning av vindlaster for bruk under prosjektering av høyspenningslinja.
3.5.4 Snøforholdog snøskred
Det vil tidvis kunne komme store snømengder som det må tas hensyn til under prosjektering av anlegget.
Fra munningen av Gjervalelva frem til Gjervalåga/ Melfjordbotn kraftverk betyr dette at linje traseer, stolper og mastepunkter bør plasseres slik at minsteavstander mellom linje og mark kan overholdes tross store mengder med snø.
Store snømengder kombinert med vind vil kunne føre til at det dannes store snøskavler –det bør søkes å plassere anlegget slik i terrenget at skavler ikke
forårsaker driftsproblemer med for liten fase/jord avstand for deler av anlegget. Dette vil det være spesielt viktig og overholde i områder hvor det kan forekomme snøras.
For aktsomhetsområder for snøras, vises det til kapittel 3 i metrologisk rapport.
2018-08-08| Side16av38
Figur 3 Aktsomhetsområder for snøskredfor alle vurderte alternativer. Mørke røde områder er utløsningsområder og lyse er utløpsområder. Omsøkt alternativ vises i figur 3.1
3.5.5 Steinsprangog steinskred
Stedvis bratte fjellsider og kystklima med hyppige vær- og temperaturskifter innebærer at steinsprang og mindre steinras forekommer som følge av frost og rotsprengning, hvor skred ofte utløses i nedbørsperioder som følge av økt vanntrykk i sprekkesystemer. Det antas at det vil bli økt fare for steinsprang i perioden frem til 2100, som følge av hyppigere perioder med intens nedbør.
For aktsomhetsområde steinsprang, se kapittel 3 i Metrologisk rapport.
Figur 4Fareområder for steinsprang for alle vurderte alternativer –mørk grå farge indikerer utløsningsområde lys grå er utløpsområder. Omsøkt alternativ vises i figur 3.1
3.5.6 Kvikkleire- jord-, sørpe- og flomskred
Marin grense i området ligger på omtrent 100 m.o.h, noe som innebærer at en betydelig andel av linjetraséen ligger under marin grense. Men det er generelt lite løsmasser i området og dermed lite sannsynlig at det påtreffes kvikkleire.
Generelt lite løsmasser i dalsidene tilsier at det ikke er sannsynlig med store jord-, sørpe- ellet flomskred der linjen planlegges.
2018-08-08 | Side 17 av 38
3.5.7 Tørke med økt fare for skogbrann
Sommernedbøren i Nordland forventes å øke vesentlig, men det samme vil være tilfellet med fordampning. Dette øker sannsynligheten for lengre perioder om
sommeren med liten vannføring i elvene, lengre perioder med lav grunnvannstand og større totalt markvannsunderskudd. Dette kan gi økt fare for skogbranner mot slutten av århundret.
3.5.8 Hendelser og konsekvenser
Vassdragene som traséen ligger langs må påregnes å få hyppigere og mer ekstreme situasjoner med stor vannføring/flom. Dette kan ramme mastepunkt plassert i bunnen av dalføret og i verste fall føre til linjebrudd.
Det som vil forekomme av steinsprang vil være mindre hendelser, men som i verste fall kan ramme og skade kraftledning eller master og traverser.
Det bør derfor søkes å plassere traseer og stolper i god avstand fra bratte lier og bergskrenter. Hvor dette ikke kan oppnås, prosjekteres anlegg med beskyttelse mot steinsprang.
For aktsomhetsområde steinsprang, se kapittel 3 i Metrologisk rapport.
Snøras og steinsprang kan i verste fall gi linjebrudd og tap av kraftproduksjon.
Varigheten kan bli relativt langvarig som følge av den vanskelige tilgjengeligheten til linja. Potensielle produksjonstap som følge av linjebrudd vil også variere som følge av tilgang på vann. Dersom linjen også benyttes til lokal forsyning kan utfall få større betydning, med mindre også eksisterende linje opprettholdes og det etableres en ringforbindelse.
Et større skred med stein, jord eller sørpe vil potensielt kunne rammet flere
stolpepunkter med tilvarende større skade på linjen, men dette er ikke sannsynlig tatt i betraktning de begrensende løsmasseforekomstene i dalsiden.
Skogbrann vil kunne skade kraftlinja ved at stolper brenner opp. Men dette vurderes som lite sannsynlig da skogområdene langs traséen er avgrensede og det vil være liten sannsynlighet for spredning fra tilgrensende områder. Et unntak kan være ved Gjervalen, hvor større områder er skogkledde.
3.5.9 Sårbarhet
Sårbarheten til det omsøkte tiltaket vil avhenge av hvordan den nye linjen eventuelt integreres i eksisterende, eller annet fremtidig nytt nett.
Som en ren produksjonslinje vil utfall normalt innebære tap av inntekter fra bortfall av kraftproduksjon ved Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk. Størrelsen på tapene er ikke nærmere analysert her.
Dersom linjen også benyttes til forsyning av Melfjordbotn blir systemets sårbarhet avhengig av hvorvidt den supplerer eller erstatter eksisterende/annet nytt nett. For forsyning lokalt kan det oppnås redundans i nettet, men for kraftproduksjonen vil eksisterende 22 kV linje tillate svært begrenset innmating.
2018-08-08 | Side 18 av 38
Sårbarheten forverres av at det meste av traséen er vanskelig tilgjengelig, slik at reparasjoner vil bli tidkrevende og kostbare.
Sannsynligheten for små snøskred vurderes som middels ut fra topografiske forhold, jf. skredkartene, men store skred anses som lite sannsynlig, ut fra få registrerte snøskredhendelser i området og mye skog i kartlagte arealer.
3.5.10 Risikovurdering
Ved plassering av traseens mastepunkter er det søkt å ikke plassere master i terreng som vil bli oversvømt av store vannmengder, ved tilstander med mye overflatevann og/eller flomnedbør. For detaljer om fareområder/ varsomhetskart for flom, jord og flomskred vises det til kapittel 3 i metrologisk rapport. Slik traséen nå er planlagt elimineres altså risiko knyttet til flomvannføring ved at stolpepunkter i dalbunnen unngås.
Risikobildet i området er imidlertid av en karakter som tilsier en betydelig restrisiko uansett vil være til stede når linjen er ferdig. Det er ikke mulig å unngå registrerte aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang eller steinras, og dette gjelder i enda større grad når flomfaren som nevnt, er hensyntatt.
Gjervaldalføret har mange steder store sannsynlighet for snøskred. Sannsynligheten for steinsprang er også stedvis betydelig (og økende med klimaendringer), mens sannsynligheten for store steinras antas å være vesentlig mindre.
Det er tatt hensyn til disse faktorene ved plassering av stolper, som i stor grad står på fremskutte fjellnabber og andre naturlige høyder. Dette tilsier liten skaderisiko ved mindre hendelser, men fortsatt en betydelig restrisiko knyttet til eksempelvis større snøras.
Risikoen begrenses likevel av kraftlinjens funksjon som produksjonslinje, og er i så måte primært av økonomisk karakter.
3.6 BAKGRUNN FOR VALG AV OMSØKT ALTERNATIV
Omsøkt anlegg er vurdert som fordelaktig fordi den utgjør en rimelig og rasjonell metode for tilknytning til nett for Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk.
2018-08-08 | Side 19 av 38
4 Nærme beskrivelse av anlegget
I det følgende begrunnes og beskrives omsøkt tiltak. Systemtekniske løsninger og tiltakets kostnader omhandles.
4.1 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET 4.1.1 Fremtidig nettløsning
Det omsøkte tiltaket knyttes til en ny 22 kV effektbryter i Øresvik transformatorstasjon.
Øresvik transformatorstasjon eies av Nordlandsnett AS og har ledig kapasitet for å ta imot effekten fra Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk.
4.1.2 Belastning for omsøkt anlegg, spenningsendringer
Det er beregnet at optimalt tverrsnitt for sjøkabeldelen av anlegget er TXRA 1x3x185 KQ. Optimalt tverrsnitt for luftlinjedel av anlegget er beregnet til FERAL nr. 150.
4.2 BESKRIVELSE AV HVA SOM SKAL BYGGES
Som nevnt vil omsøkt anlegg bygges som en kombinasjon av sjøkabel og luftledning.
Anlegget vil bli bygget for driftsspenning på 22 kV.
Se kart i Figur 3-1 som viser trase for sjøkabel og linjetrasé for omsøkt.
4.2.1 Kabler, ledninger, isolatorer og aktuelle mastetyper
Luftlinedel av anlegget skal prosjekteres med H-master av tre med fase- og stolpeavstand 2,0 m. Typisk mastehøyde vil være mellom 12-16 m over terreng.
Bæremaster på rettlinje utføres med hengekjeder i kompositt materiale.
Andre mastetyper, for eksempel 3xE- eller 3xA-master kan være nødvendig ved lange spenn og/eller store linekrefter.
For sjøkabeldel av anlegget vil kabelen bli plasser som vist på kartskisse. Gjervalen har dybde mellom 30 og 60 meter i aktuelt område. Sjøkabelen må krysse en eksisterende sjøkabel. Trase for kabel er definert basert på bruk av eksisterende kartverk – det er ikke gjennomført traseundersøkelser for sjøkabelanlegget.
2018-08-08 | Side 20 av 38
Figur 4-2 Aktuelle master og oppheng. Komposittmaster med trekantoppheng og horisontalt planoppheng.
4.2.2 Spennlengder for luftlinja
Spennlengdene tilpasses terrengprofil, mastetype, ledningsdimensjoner og klimatiske forhold. Mastepunkter optimaliseres på bakgrunn av dette. Det forventes at middels spennlengde vil ligge på mellom 120 og 140 meter.
Eksakte spennlengder og gjennomsnitt vil avklares i detaljprosjekteringen av utbyggingen.
4.2.3 Ryddegate
Kraftlinja vil få et skogrydningsbelte med bredde på 12 meter.
Bredden vil kunne variere noe avhengig av høyde på vegetasjon og terrengets
helningsgrad sideveis m.m. Der skogen er småvokst og boniteten er lav, vil ryddingen kunne begrenses/gjøres skånsomt.
4.3 SIKKERHET OG BEREDSKAP
Den omsøkte tiltaket kan forbedre forsyningen av hus og hytter i Melfjordbotn. Dette vil kreve at linja ved Melfjordbotn kraftverk forlenges frem mot eksisterende lokalt nett.
Kraftlinjen vil iht. Beredskapsforskriftens 5-2 tilhøre klasse 1. Dette innebærer blant annet at det på grunnlag av risiko- og sårbarhetsanalyser skal sørges for å iverksette nødvendige sikrings- og beredskapstiltak ut fra stedlige forhold og samfunnsmessige betydning, jf. Beredskapsforskriftens vedlegg 1 punkt 1.3.
2018-08-08 | Side 21 av 38
4.4 TILTAK OG KOSTNADER VED TILKNYTNINGSPUNKTENE
For tilkobling av sjøkabel fra Gjervalelva til Øresvik, må det innstalleres en 22 kV effektbryter i Øresvik transformatorstasjon. Det anslås at kostnaden for dette vil være ca. 0,5 MNOK. Denne kostnadene er inkludert i kostnadsoversikten vist i kapittel 3.2.
4.5 FREMDRIFT
Foreløpig fremdriftsplan for prosjektet er som følger:
Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk planlegges idriftssatt i 2021. Prosjektering av det omsøkte tiltaket vil bli gjennomført i 2019 og anlegget vil bli bygget i 2021.
2018-08-08| Side22av38
5 Konsekvensvurderinger
5.1 AREALBRUK
Arealene som berøres ligger i Gjervaldalen og i sjøen fra munningen av Gjervalelva fram til Øresvik transformatorstasjon.
Fra Melfjordbotnen til Gjervalvatnet er dalen å anse som tilnærmet uberørt natur hvor store deler av traseen ligger på impediment grunn. Dette gir i så måte et minimum av direkte arealinngrep (begrenset til selve stolpefundamentene). Men det er også skogkledde områder som berøres og da spesielt rundt Gjervalvatnet. Herer det primært lauvskog med bonitet som varierer fra uproduktiv til «høy», spesielt sør for Gjervalvatnet. Den begrensede tilgjengeligheten tilsier likevel at det ikke ligger til rette for skogsdrift i området.
Figur 3Skogsbonitet langs linjetraséenfra Gjervalelva frem til kraftverkene, mørk grønn farge indikerer høy bonitet, eksempelvis sør for Gjervalvatnet.
Det vil være et klausuleringsbelte med restriksjoner på 15 meters bredde
(byggeforbudsbelte), men det er tvilsomt om dette vil ha noen praktisk betydning da byggeaktivitet også begrenses av kommuneplanens arealdel.
5.1.1 Forhold til kommunale planer
I kommuneplanens arealdel er berørte arealer avsatt til LNF-formål, med unntak av de siste meterne inn til kraftverket. Traséen opp fra Melfjordbotn mot Gjervalen går gjennom LNF-sone A(generelt byggeforbud) opp til Gjervaltjørnan, og videre gjennom LNF-n (Viktige naturområder) frem til Gjervalvatnet passeres. Resten av traséen ligger i LNF-sone B (spredt bebyggelse tillates).
2018-08-08| Side23av38
Figur 4 Illustrasjon med omsøkt trasé vist på utsnitt av kommuneplanens arealdel.
5.2 LANDSKAP OG VISUELLEVIRKNINGER 5.2.1 Landskap langs linjetraséen
Traséen følger Gjervaldalen som strekker seg mellom fjordbotnene Gjervalen i
Sørfjorden og Melfjordbotnen i Melfjorden. Den ligger i hovedsak i et høyfjell-landskap som i nasjonalt referansesystem for landskap tilhørerregion 36 –Høyfjellet i
Nordland og Troms. Fjellområdet er preget av store avrundete fjellformasjoner.
5.2.2 Landskapsmessige virkninger, konsekvensvurdering og avbøtende tiltak
I nærområdene vil linjen bli godt synlig som følge av lite vegetasjon og plassering av master på høye punkter. Samtidig vil inntrykksstyrken begrenses ved at det i liten grad vil være behov for en ryddegate, og silhuett-virkninger begrenses i omfang av de bratte fjellsidene som omgir dalføret.
Linjen vil redusere landskapets karakteristiske preg som uberørt natur, men vil i begrenset grad fremstå som dominerende, da dimensjonene på denne typen linjer er relativt beskjedne, og det aktuelle landskapet er preget av store landskapselement med stor inntrykksstyrke.
Der kraftlinjen går i områder med vegetasjon kan de landskapsmessige inngrepene modereres ved å begrense skogryddingen der dette er mulig.
2018-08-08 | Side 24 av 38
5.3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
Store deler av dalen Gjervalen har i dag lite spor etter menneskelig aktivitet. Det er ingen kjente registrerte automatisk fredete kulturminner langs foreslått linjetrasé fra munningen av Gjervalelva frem til Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk, dette ifølge Kulturminnesøk.no og Naturbase.no, jf. kartet i Figur 5.
Figur 5 Registrerte kulturminner og kulturmiljø i området rundt tiltaket.
Tilbake i tiden har det imidlertid vært gårdsdrift ved Gjervalen (Gnr/bnr 15/1) og Gjervalvatnet (utskilt fra Gjervalen i 1883 (Gnr/bnr 15/2). Kilde: Rødøyløva
Historielags hjemmeside med link til Geni.com´s Gårdshistorikk, Gjervalen. Begge gårdene ser ut til å ha vært bebodd ved folketellingen i 1701, men Gjervalen ser ut til å ha blitt fraflyttet tidlig på 1900-tallet, og Gjervalvatnet i 1950.
Dalføret er historisk sett også brukt som flyttevei for reindrifta både vår/sommer og høst/vinter. (Ørnulv Vorren, Reindrift og nomadisme i Helgeland I, Tromsø Museums skrifter Vol XXI,1, 1986). Her er spesielt perioden 1900-1945 kartlagt. Selv om det ikke er registrerte automatisk fredete kulturminner i selve dalføret, er det på bakgrunn av dette ikke helt usannsynlig at slike kan finnes.
2018-08-08 | Side 25 av 38
5.4 FRILUFTSLIV
Området ligger i en region med mye storslått landskap og mange muligheter for ulike typer friluftsliv. De mest attraktive områdene i regionen er kartlagt gjennom
Polarsirkelen friluftsråd.
Selv om berørt område har storslått natur er det ikke registrert som friluftslivsområde i dette kartleggingsarbeidet. Bakgrunnen for dette antas å være avstanden til tettere befolkede områder og de mange alternative mulighetene regionen byr på.
Figur 6 Kartlagte friluftsområder i regionen.
Det finnes hytter ved langs Gjevalelva og ved Gjervalvatnet og en sti opp fra Gjervalen, og tilvarende er det fritidsbebyggelse i Melfjordbotn.
2018-08-08 | Side 26 av 38
5.5 NATURMANGFOLD 5.5.1 Metodikk
Informasjon om berggrunn, naturtyper, vernete vassdrag, artsforekomster og skogdekke i planområdet er innhentet fra offentlige databaser (Nasjonal bergrunnsdatabase, Naturbase/Miljødirektoratet, Artskart/Artsdatabanken og Kilden/Nibio). Helikopterfoto fra hele traséen ble brukt som supplement til
eksisterende miljøinformasjon. Ytterligere informasjon om Gjervalåga er sammenstilt fra foreliggende miljøutredning utført ifbm. Gjervalågå kraftstasjon. Sensitive artsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Nordland. Det er ikke gjennomført feltbefaring.
5.5.2 Områdebeskrivelse og vurdering av verdier
OmrådebeskrivelsePlanområdet domineres i hovedsak av glissen, bjørkedominert løvskog, i veksel med åpne vegetasjonstyper og eksponert berg, spesielt i høyereliggende partier (Figur 11). Stedvis bedre utviklet gran-, furu- og blandingsskog forekommer i forbindelse med Gjervalvatnet og Gjervalen. De eldste av disse bestandene har estimert skogalder mellom 65 og 84 år. Berggrunnen i planområdet er overveiende fattig og dominert av granitt med innslag av glimmerskifer. Dette gir opphav til en
gjennomgående fattig vegetasjon karakterisert av vanlig forekommende arter, men høgstaudeutforminger kan forekomme i spredte, rikere partier. Betydelig
materialtransport fra Høgtuvabreen har resultert i stedvis mektige
løsmasseavsetninger i dalbunnen og dalsidene langs Gjervalelva. Fuktigere myrpartier forekommer i og langs vassdraget. Elva Gjervalåga, lenger øst i planområdet, danner et delvis myrdekket delta av finmateriale omkring 1 km
nedstrøms fra Gjervaltjørnan. Gjervalåga fortsetter østover gjennom en bekkekløft før den munner ut Storelva ved Melfjordbotn.
Figur 12. Helikopterbilder fra planområdet viser en bekkekløft i øst mot Melfjordbotn (ø.v.), et deltaområde ca. 1km nedstrøms fra Gjervaltjørnan (ø.h.) og det vernete vassdraget Gjervalelva i høyereliggende (n.v.) og lavereliggende (n.h.) partier mot Gjervalen.
2018-08-08 | Side 27 av 38
Naturtyper
Det er ikke identifisert viktige naturtyper i eller i nærhet av planområdet, ut over en bekkekløft rett før Gjervalågas utløp i øst (Figur 12 og øverst til venstre i Figur 11).
Denne delen av planområdet ble utredet ifbm. Gjervalåga vannkraftverk, og er derfor noe bedre kartlagt enn resterende deler. Bekkekløften er vurdert som lokalt viktig (C) da den er tydelig avgrenset i landskapet, men har lite variasjon i substrattyper
(loddrette bergvegger og stein) og er relativt artsfattig (Johnsen m.fl. 2009).
Vegetasjonen beskrives som fattig og triviell, med forekomster av noe mer oseaniske arter som bjønnkam og hestespreng. Utredningen omfattet en inventering av
kryptogamfloraen, men ingen sjeldne eller rødlistede arter ble påvist. Forekomster av rødlistede mose-, lav- eller sopparter kan likevel ikke utelukkes verken her eller i resterende deler av planområdet.
Vernete vassdrag
Gjervalelva og Gjervalvatnet vest i planområdet inngår i det vernete vassdraget
«Gjervalelva» (nederst til venstre og høyre i Figur 11). Vassdraget har et uberørt preg og er uten bebyggelse, utover en 132 kV kraftlinje som følger hoveddalen inn til vestenden av Gjervalvatnet der den dreier sørover og ut av nedbørfeltet. Naturfaglige verdier er mangelfullt undersøkt. Berggrunn og flora er overveiende fattig, med spredte, rikere utforminger både i lavere- og høyereliggende partier. Aktive geologiske prosesser, elveløpsformer og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Uberørt preg og store høydeforskjeller gjør vassdraget verdifullt som regionalt referansevassdrag.
Arter
Det foreligger ingen registreringer av sjeldne eller rødlistede mose-, lav-, sopp- eller karplantearter i planområdet. Potensialet for rødlistede karplanter anses generelt som lavt da berggrunnen er overveiende fattig. Større deler av planområdet er imidlertid dårlig undersøkt, og spredte, rikere partier kan ha potensial for krevende karplanter.
Figur 13. En lokalt viktig bekkekløft (sort linje) lengst øst i planområdet blir berørt av tiltaket (grønn linje).
2018-08-08 | Side 28 av 38
Området kan ha funksjon for arealkrevende viltarter, og arter som hønsehauk (NT), hubro (EN), jerv (EN) og gaupe (EN) er registrert i omkringliggende områder. Kongeørn og jaktfalk (NT) kan trolig også forekomme på streif. Dalføret utgjør videre en mulig trekk- og forflytningsrute for andre fuglearter mellom Gjervalen i Sørfjorden og
Melfjordbotn i Melfjorden, men omfanget av fugletrekk er uvisst da det ikke er foretatt registreringer av fugl i området. Elva Gjervalåga øst i planområdet ble vurdert som aktuell hekkeplass for fossekall under utredning ifbm. Gjervalåga vannkraftverk.
5.5.3
Vurdering av virkningerDen planlagte traséen følger Gjervaldalen fra Melfjordbotn i øst til Gjervalen i vest, langs vassdragene Gjervalåga og Gjervalelva. Traséen krysser vassdragene og mindre innsjøer på enkelte steder, men er ført utenfor og langs sørbredden av den større innsjøen Gjervalvatnet.
Aktuelle virkninger av tiltaket på naturmangfold inkluderer økt elektrokusjon- og kollisjonsfare for fugl, samt inngrep i vegetasjonen i form av ryddegater og mastepunkter. Anleggsfasen medfører i tillegg slitasje og støy som påvirker og
potensielt forringer naturmiljøet på og ved riggplasser og anleggsveier, inkludert natur som ikke ville bli betydelig berørt av kraftlinjen i seg selv. Eventuelle skader på
naturmiljø i anleggsfasen kan vedvare i driftsfasen.
Virkninger på fugl
Elektrokusjon
Master kan utgjøre attraktive hvile- og utkikksposter for flere fuglearter, spesielt der andre naturlige forhøyninger i terrenget er mangelfulle. Rovfugler, og andre fugler med tilstrekkelig stort vingespenn som kan sette seg på traversen, er utsatt for elektrokusjon da de kan komme i kontakt med to faser eller fase og jord samtidig. I dette tilfellet vil faseavstanden være på 1,5 meter. Fugler med vingespenn over 150 cm kan dermed skape kontakt mellom to faser og være utsatt for elektrokusjon om de setter seg på en travers. Fugler med mindre vingespenn kan være utsatt om det skapes kontakt mellom en fase og jordet travers. Dersom det benyttes forsterket oppheng med en ekstra piggisolator per fase kan avstanden mellom faser over traversen bli betydelig mindre.
Elektrokusjon er imidlertid et større problem ved bruk av piggisolatorer som lettere kommer i kontakt med vingen til en fugl som sitter på traversen. Ved bruk av
hengeisolatorer heller enn piggisolatorer er elektrokusjonsrisikoen betraktelig lavere.
Hubro (EN) og hønsehauk (NT) er begge observert i nærhet til planområdet og kan være utsatt for elektrokusjon. Hubro oppsøker høydepunkter i terrenget, som
høyspentmaster, som den benytter som utkikkspost under næringssøk. Hønsehauk har også tilstrekkelig stort vingespenn til å være utsatt. Dette er imidlertid en utpreget skogsart som ikke vanligvis setter seg i master. Kongeørn (NT) og jaktfalk (NT) på streif i området vil også være utsatt grunnet stort vingespenn. Det er imidlertid heller ikke vanlig atferd for jaktfalk å sette seg i høyspentmaster.
Kollisjon
Større fugler, spesielt lommer, traner, andefugler og arter som jakter i høy hastighet, er utsatt for kollisjon med ledninger og master. Fugl trekker eller beveger seg gjerne rett over vegetasjonen, og er dermed i fare for å kollidere med ledninger og
mastersomstrekker seg høyere enn den generelle vegetasjonen. For våtmarksfugl vil kollisjonsfaren være spesielt høy der ledningen krysser vassdraget, eller tjern og vann langs vassdraget, da disse gjerne trekker over åpent vann. Rovfugler er mindre utsatt
2018-08-08 | Side 29 av 38
for kollisjon, men arter som jaktfalk (NT), som jakter i høy hastighet, kan likevel være utsatt (Bevanger K., 2011). Andefugler er spesielt utsatt for kollisjon da de ofte beveger seg i mørket eller under lysning og skumring. Dårlig sikt og lysforhold øker
sannsynlighet for kollisjon. For andefugler vil derfor tiltaket utgjøre en viss kollisjonsfare, spesielt der ledningstrekket krysser vassdraget.
Virkninger på vegetasjon og naturtyper
Anleggelse av ny trasé vil medføre inngrep i vegetasjonen i form av hogst i tresatte partier. Tiltaksområdet er imidlertid sparsomt tresatt og omfanget av hogst vurderes derfor som relativt lite. Tiltaket vil medføre noe mer omfattende hogst i gran-, furu- og blandingsskogområder langs Gjervalvatnet og Gjervalen. Inngrep i bedre utviklete partier, dersom slike forekommer, vil gi tap av eventuelle naturverdier tilknyttet disse.
Omfanget av slike virkninger er vanskelig å vurdere da det ikke er foreligger arts- og naturtyperegistreringer i området. Anleggelse av nye mastepunkter vil videre medføre noe arealbeslag, men dette antas ikke å gi betydelig virkninger for vegetasjonen.
Fuktigere myrpartier, som det delvis myrdekkete elvedeltaet ved Gjervalåga, vil være spesielt sårbare for slitasje og eventuelle utslipp i anleggsfasen. Kjøring i fuktige partier i anleggsfasen kan gi skader og hydrologiske endringer som vedvarer i driftsfasen.
Oppsummering av virkninger
Økt kollisjonsfare for fugl, spesielt der linjen krysser åpent vann utgjør en reell negativ virkning av tiltaket. Elektrokusjon forventes å utgjøre en mindre risiko dersom det benyttes hengeisolatorer. Inngrep i vegetasjonen i form av ryddegater vil utgjøre en negativ virkning av mindre omfang, da større deler av den planlagte traséen allerede er åpne eller glissent tresatte. Mer omfattende hogst i partier med tett, plantet granskog medfører heller ikke negative virkninger for naturmiljøet. Hogst i partier med noe bedre utviklet gran-, furu- eller blandingsskog, dersom slike forekommer, kan utgjør en større negativ virkning. Slitasje eller utslipp i sårbare, fuktige partier under anleggsfasen utgjør potensielt en negativ virkning av større omfang.
Vurdering av traséalternativer ved Gjervalvatnet
Ved Gjervalvatnet føres linjen langs nord- eller sørbredden av vannet. Det nordlige traséalternativet innebærer at ledningen føres over vannet i vest. Dette kan gi noe økt kollisjonsfare for fugler som trekker over vannet. Det sørlige traséalternativet vurderes derfor som bedre for naturmangfoldet.
Figur 14 Ved Gjervalvatnet føres linjen langs sør- (venstre) eller nordbredden (høyre) av vannet.
Det nordlige traséalternativet medfører krysning av vannet i vestre deler
2018-08-08 | Side 30 av 38
5.5.4 Avbøtende tiltak
FuglElektrokusjon
Det viktigste elektrokusjonsreduserende tiltaket er bruk av hengeisolatorer heller enn piggisolatorer. Dersom det benyttes piggisolatorer kan elektrisk kontakt mellom faser eller mellom fase og jordet travers reduseres ved å tildekke traversen med en
isolasjonskappe i plast og sentrale piggisolatorer med plasthatt (Bevanger K., 2011).
Kollisjon
Kollisjonsreduserende tiltak bør iverksettes på spesielt utsatte strekker. Der ledningen krysser vassdraget bør ledningen synliggjøres ved bruk av «fugleavvisere» i form av fargerike plastmerker. Når fuglene ser og unngår disse unngår de samtidig kraftlinjen.
Slike tiltak har vist å gi en signifikant reduksjon i antall kollisjoner for bl.a. traner og ender (Bevanger K., 2011).
Vegetasjon og naturtyper
Slitasje, utslipp eller kjøreskader i fuktigere partier bør unngås. Der linjen krysser eller nærføres med vassdraget bør inngrep i kantvegetasjonen unngås eller begrenses til det ytterst nødvendige, og eventuell hogst/rydding utføres spesielt skånsomt.
5.5.5 Forholdet til naturmangfoldloven
I henhold til naturmangfoldloven § 8 skal det foreligge et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag når det gjøres offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet. Manglende arts- og naturtyperegistreringer i store deler av planområdet gjør kunnskapsgrunnlaget mangelfullt. Østre deler av området er
riktignok grundigere kartlagt i forbindelse med utredning for Gjervalåga vannkraftverk, uten funn av arter av spesiell forvaltningsinteresse. I denne vurderingen er føre var- prinsippet etter § 9 lagt til grunn for å justere for delvis mangelfullt
kunnskapsgrunnlag.
Det anslås at vegetasjonstypene som berøres av tiltaket ikke er utsatt for en utilbørlig stor samlet belastning fra andre tiltak, jf. naturmangfoldloven § 10.
Vi legger til grunn at tiltakshaver etterfølger prinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og at man skal benytte miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
2018-08-08 | Side 31 av 38
5.6 REINDRIFT
Vurdert trasé ligger i sin helhet innenfor reinbeitedistriktet Hestmannen/-
Strandtindene. Distriktet er en del av Nordland Reinbeiteområde, og består av tre siidá-andeler fordelt på tre familier med til sammen 17 personer.
Distriktet er fordelt på kommunene Rana, Nesna, Lurøy, Rødøy og Meløy, og dekker et areal på 2578 kvadrat kilometer.
Konsekvenser for reindrift er vurdert på bakgrunn av foreliggende informasjon gitt i www.Reinbase.no, www.Kilden.no, Hestmannen/Strandtidene reinbeitedistrikts distriktsplan vedtatt på årsmøte den 16-06-2018.
5.6.1 Dagens bruk av området
Årstidsbeite:Figur 10 Vårbeite
Områdene rundt Gervalvatnet og vestover langs Gjervalelva og sørsiden av Gjervalen benyttes som «Vårbeite I» som er kalvingsland og tidlig vårland. Det tilhører i så måte de deler av vårområdet som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden.
Vårbeite II – er oksebeiteland og øvrig vårland, der okserein og fjorårskalver
oppholder seg i kalvingstida. Hit kan også kalver med simler trekke seinere på våren.
Deler av Gjervaldalen benyttes også som sommerbeite.
2018-08-08 | Side 32 av 38
Figur 11 Sommerbeite
Sommerbeite består av høysommerland der sentrale deler som regel er over skoggrensa. Her vil reinen oppholde seg midtsommers og får dekket sine behov for beite, ro, avkjøling og minst mulig insektplage innenfor korte avstander.
Figur 12 Høstbeite
Deler av traséen vil gå i områder som er kategorisert som tidlig høstland
2018-08-08 | Side 33 av 38
Høstbeite I, parringsland, berøres ikke direkte. Dette er de deler av høstområdet der oksereinen samler simleflokken til parring under brunsten.
Høstbeitene som berøres er -tidlig høstland - er partier der reinen bygger seg opp etter insektplagen og spres på leting etter sopp.
Gjervaldalen benyttes ikke til vinterbeite.
Figur 13 Flyttemønster og oppsamlingsområder for reindrifta.
Det er reintrekk gjennom hele Gjervaldalen mer eller mindre parallelt med planlagt trasé. I tillegg berøres flere flyttleier dels på tvers av traséen. Nærmeste oppsamlings- område ligger ved Øresvik vest for tiltaket.
5.6.2 Virkninger og konsekvenser
I anleggsfasen medfører linjebyggingen menneskelig aktivitet og støy fra maskiner, herunder også helikopter, noe som ifølge mange studier, kan forstyrre og skremme tamrein. Dette er blant annet vist i en studie utført av Coleman m. fl. (2014) som så på effektene av bygging av en 420 kV kraftledning på tamrein i Essand, hvor det ble konkluderte med tydelige negative effekter. Det er i så måte rimelig å anta at
anleggsarbeider på de tider av året da reinen er i området vil medføre forstyrrelser i beitemønster m.m. og at samling og flytting av rein forbi anleggsområdene vil bli vanskeligere og innebære ulemper/merarbeid for reindrifta.
2018-08-08 | Side 34 av 38
I driftsfasen vil kraftledningstraséen gjennom et beiteområde medføre et visst direkte arealbeslag. Dette arealbeslaget er imidlertid meget begrenset, og direkte knyttet til mastepunktene. I dette prosjektet vurderes dette som ubetydelig.
I hvilken grad kraftledninger påvirker reinens adferd og arealbruk i tilliggende arealer er et tema hvor forskningen fortsatt er beheftet med stor usikkerhet. I rapporten
«Vindkraft og reinsdyr – en kunnskapssyntese» [Strand, O., 2017] gjennomgås kunnskapsstatus for vindkraftverks og kraftlinjers påvirkning på rein. Generelt gjelder forskningen som er gjennomgått der, høyere spenningsnivå enn 22 kV, hovedvekten ligger i området 132 – 420 kV, men noen aspekter av drøftelsene som er gjort vil være relevante også for lavere spenningsnivå. Det er altså generelt stort sprik i forskningsresultater når det gjelder driftsfasen av en kraftlinje. En nyere hypotese er at reinen er følsom for corona-effekter (som lysglimt og coronastøy) som oppstår langs ledninger med høy spenning (typisk for spenningsnivåer over 300 kV [Strand, O., 2017]. Dette forklares med at rein (og en del andre dyr) ser lys i den ultrafiolette delen av lysspekteret, spesielt om vinteren, og i så måte ser lysglimt og utladninger som mennesker ikke ser. Dette trekkes frem som et forskningsområde som det bør satses på videre de neste årene.
En annen sannsynlig årsaksfaktor for å forklare den unnvikelsesadferden reinen har vist i enkelte studier, er den økte menneskelige aktiviteten langs kraftlinjetraséen eksempelvis med skuterkjøring ved tilsyn og vedlikehold. Her antas det at også skuterspor i seg selv kan være problematiske da de kan gjøre det lettere for rovdyr å flytte seg i terrenget. [Strand, O., 2017].
Corona-forstyrrelser anses som lite sannsynlig på omsøkt kraftlinje som følge av det moderate spenningsnivået, men økt menneskelig aktivitet langs linja i driftsfasen vil være like relevant som for større linjer.
Det aktuelle dalføret benyttes ikke til vinterbeite, så omtalte effekter av skuterkjøring antas å ha begrenset relevans, men også annen menneskelig aktivitet og
tilstedeværelse forventes å påvirke dyrene.
Det anses i så måte at det vil kunne forventes negative konsekvenser for reindrifta også i driftsfasen, men at omfang og konsekvens i stor grad vil være avhengig av drifts- og vedlikeholdsaktiviteten.
5.6.3 Avbøtende tiltak
Det foreslås at det etableres en dialog med reindrifta med et mål om å minimere konfliktpotensialet knyttet til utbyggingen, spesielt for utbyggingsfasen, men også for å belyse sannsynlige aktiviteter og tilhørende utfordringer for begge parter i
driftsfasen.
2018-08-08 | Side 35 av 38
5.7 ANDRE NÆRINGS- OG SAMFUNNSINTERESSER 5.7.1 Lokalt næringsliv
Ut over reindrift er det ikke kjent at berørt område benyttes til noen form for næringsaktivitet.
Den omsøkte linjen er nødvendig for utbyggingen av Gjervalåga kraftverk og Melfjordbotn kraftverk, og vil i så måte bidra til økt tilgang til kraft.
5.7.2 Reiseliv
Det er ikke kjent at området benyttes i reiselivssammenheng, men det har verdier i form av tilnærmet uberørt og storslått natur som tilsier at det har en betydelig
opplevelsesverdi. Storslått natur er imidlertid noe som kjennetegner hele regionen slik at opplevelsesturisme, om nødvendig, vil finne alternative områder med tilsvarende kvaliteter.
Tiltaket forventes i så måte ikke å få konsekvenser for reiselivet.
5.7.3 Land- og skogbruk
Tiltaket berører ikke landbruks- eller skogbruksarealer, og får i så måte ingen konsekvenser på dette området.
5.7.4 Forvaret
Det er ikke kjent at Forsvaret har interesser i Gjervaldalen.
5.7.5 Luftfart
Det må påregnes betydelig helikoptertrafikk inklusive lavtflyging i Gjervaldalen i tilknytning til drift og vedlikehold av kraftverkene og tilhørende infrastruktur i området.
Tilvarende antas det at luftforsvaret kan ha aktivitet i området.
5.7.6 Sjøfart
Tiltaket forventes ikke å få direkte konsekvenser for sjøfart. Kraftverkene kan
imidlertid åpne for maritime ladestasjoner, eksempelvis for lokal rutegående kystfart.
5.7.7 IT/Telekommunikasjon
Det er ikke kjent at tiltaket kan komme i konflikt med IT/telekommunikasjon.
5.8 FORURENSNING/STØY
Det vil være aktuelt å benytte kreosotimpregnerte stolper, noe som innebærer et visst forurensningspotensial lokalt der stolpene lagres i anleggsfasen, samt i umiddelbar nærhet av stolpepunktene. Dette gjelder primært for anleggsfasen før kreosoten har
2018-08-08 | Side 36 av 38
tørket skikkelig inn. Kreosot er meget tungt vannløselig og vil dermed i liten grad spre seg fra utslippspunktet.
Forurensningspotensialet kan reduseres ved å finne gode lagerområder som sikres på hensiktsmessig måte.
Støy vil normalt ikke være et problem på dette spenningsnivået.
2018-08-08 | Side 37 av 38
6 Arbeid med alternativer
Arbeidet med konsesjonssøknaden inkluderte 4 ulike nettløsninger for tilknytning av Gjervalåga og Melfjordbotn kraftverk.
Etter å ha vurdert alternativene opp mot tekniske, økonomiske, samfunnsmessige, klimamessige, miljømessige, vernemessige,
reindriftsmessige, sikkerhets og beredskapsmessige faktorer samt gjeldene lovverk, og videre gjennom en avveining av positive og negative faktorer, er det konkludert med at Clemens kraft med dette søker anleggskonsesjon for en 22 kV luftlinje fra Melfjordbotn og Gjervalåga kraftverk, sør-vestover gjennom
Gjervaldalen, på sørsiden av Gjervalvatnet og Gjervaltjørnan, frem til munningen av Gjervalelva. Fra munningen av Gjervalelva legges det sjøkabel sør-vestover langs Gjervalen frem til Øresvik transformatorstasjon, hvor kraftledningen kobles til regionalnettet.
.
REFERANSER
Strand, O., et.al. 2017. Vindkraft og reinsdyr – en kunnskapssyntese. - NINA Rapport 1305.
Bevanger, K. (2011). Kraftledninger og fugl. Oppsummering av generelle og nettspesifikke problemstillinger. NINA Rapport 674.
Johnsen G., Overvoll O., Ihlen P.G. (2009). Gjervalåga kraftverk, Rødøy kommune. Ny konsekvensutredning. Rådigvende biologer Rapport 1212.
Ørnulv Vorren, 1986 I, Reindrift og nomadisme i Helgeland I, Tromsø Museums skrifter Vol XXI,1,
Ørnulv Vorren, 1986 II, Reindrift og nomadisme i Helgeland II, Tromsø Museums skrifter Vol XXI,2
2018-08-08| Side38av38
VEDLEGG
