Visning av Politikk og kirkeliv i Tanzania

Politikk og kirkeliv i Tanzania

NILS E. BLOCH-HOELL

Tanzania er i Norge best kjent for sin president, Jlllills Nyerere og for sin «afrikanske sosialismc». Dette cr intcressant ook. Jeg til- brakte tilfeldigvis 1. mai 1974 i Dar es Salaam, og ventet ~ oppleve en egcnartet feiring av dagen. Men under mine lange spascrturer i Tanzanias hovedstad, p~ forskjellige tider av dllgnet s~ jeg ikke an- tydning til fllrstemaifeiring. Jeg vet at presidenten holdt en manende kringkastingstale tidlig om morgenen. Men det var _ogs~det hele. Det er ellers f1ere ting som tyder p~ at Tanzania har et stykke igjen til en avklaret politisk modenhet. En av grunnene er den konstante spen- ningen mellom Zanzibar og fastlandet. En annen hovedvanskelighet er den d~rlige IIkonomi, som bl.a. skyldes mangel p~ utenlandsk ka- pitalinvestering. Forholdet til the United Kingdom har ogs~vrert an- strengt. Endelig er det sterk spenning mellom forskjellige politiske gmpper i landet. Det siste pointet er ikke s~ mange oppmerksomme

p~ her i Europa. Man [ester seg ved at Tanzania er en ellparti stat, og tenker at Tallll, (Tanzania (Tanganyika) African National Union) med sine idealer om likestilling og selvhjelp behersker alt. Delle med selvhjelp er noe av en illusjon, og delvis en demonstrasjon over- for den tidligere kolonimakt. Tanzania har mottatt storstilt stlltte fra Kina, ogs~ tusener av kinesiske teknikere og arbeidere. Og landet har mollall og mottar svrere belllP til uhjelp. Blant annet har Det lutherske verdensforbund gitt ca. 100millioner kroner til etoverm~te

vellykket rehabiliteringsprogam for f1yktninger fra nabolandene.

Se 0ystein Tveters artikkel i dette nr. s. 65 ff. N~r det derimot gjelder

<dikestilling», et av sprogets mest misbrukte gloser, har jeg inntrykk av at Tanzania har Iykkes i langt hllyere grad enn de f1este land i Afrika.

Det henger sammen med at Nyerere selv og hans regjering har vist

m~tehold og foreg~r med et eksempel som kan gjllre mange stats- menn b~de i og utenfor Afrika til skamme.

Jeg har antydet at det allikvel mangler noe fllr landet har nadd en stabil politisk modenhet. Hvilket land har forresten nadd det? La meg fa illustrere hva jeg sikter til med noen eksempler. leg har ferdes pa forskjellige tider av dllgnet til fots og alene i flere afrikanske land, men jeg tror bestemt at Dar es Salaam var den mest usikre by jeg be- sllkte. Jeg ser da bort fra at det forekom skyting og stenkasting i Addis Abeba mens jeg var der. Oct hllrer ikke med til dagliglivet der, men skyldes den relativt stillferdige revolusjon som Etiopia gjennomlever.

Men i Dar es Salaam advares man med god grunn mot a ga ute alene eller mllrkets frembrudd. En finsk Ilkonom, som er ansall i et LYF.- arbeid i Tanzania, reddet livet pa en nest en mirakullls mate eller et ran mens jeg var der nede. Men de som var kjent med forholdene, mente at finnen hadde tall en unlldig risiko ved a ga alene. Jeg bodde noen dager pa et statseid hot ell i Dar es Salaam, «Kilimanjaro», inn- kvartert av S.A.S. «Kilimanjaro» cr ikke lukslishotell, men priscnc er skyhllye. Jeg betalte 175 shilling (ca. 160 kroner) for rom og frokost.

Rommet var pent, men ikke f1ott. Jeg fant f1ere biller pa rommet.

Frokosten bestod av to Ilrsma stykker toast, en kopp te, et lite glass saft, smllr og Iill marmelade. Et egg kostet syv shilling, en minibanan, som utenfor hotellet kunne kjllpes for alte-ti Ilre, kostet en krone.

Oelte er regulrer plyndring, og jeg betalte i bevisstheten om at jeg ytet en beskjeden uhjelp. Servicen var darlig og dukene i spisesalen var skitne. Orikkepengesystemet pa delte «sosialistiske hotellet» var sa patrengende at jeg med nlld og neppe fikk utlevert min post. Og pa fiyplassen ble jeg som en av de fa hvite passasjerene demonstrativt forbigalt av tollfunksjonrerene til fordel for farvede. Slikt opplevde jeg ingen andre steder i Afrika. Tvert imot mlllte jeg overalt venn- lighet og hjelpsomhet. Na var jo tilsidesellelsen i f1yhavnen utenfor Dar es Salaam en bagatell, for intet a regne mot de ydmykelser som de farvede i arenes IIlP har vrert utsall for. Og jeg millie jo stor hjelp- somhetiTanzaniaogs~,men ressurselleder er begrensct. Da jeg mang- let tak over hodet fordi hvert eneste hotellrom i hovedstaden var opp- tall, blant annet av Lions Club, fikk jeg til shIll en seng i et primitivt lite vrerelse i Luther House, der jeg som romkamerater hadde to tan- zanianere med en noksa forskjellig dllgnrytme fra min. Oct var i og for seg en opplevelse som jeg var glad for, men den forteller likevel noe om hvor vanskelige forholdene er i Tanzania. Oct ma vrere riktig som Gertrud og Finn Allan Pedersen skriver at Tanzania er det fat- tigste av de tre Ilstafrikanske landene Uganda, Kenya og Tanzania.

Tallene pa europeere og indere i Tanzania er omtrent halvparten av de

tilsvarende tall i Kenya, mens det er omtrent like mange arabere i begge land. Rasisme i vanlig forstand har man ikke i Tanzania.!

Det er karakteristisk hva Bengl SlIndkler forteller i sin uhyre inte- ressante og engasjerende Bam Bllkoba. Kyrka och Milja i Tanzania, at Tanzania f¢rst i 1947 fikk sine f¢rste studenter med universitets- kompetanse, lenge etter Kenya og Uganda. Men i de senere her det utf¢rt et imponerende arbeid pa undervisningssektoren helt frem til universitetsniva. Trolig kan na ikke langt fra halve befolkningen lese.

lnntil januar 1970 ble ca. tre fjerdedeler av landets skoler og hospi- talcr drevet av kirkene.' Jeg har nevnt den indre politiske spenning i Tanzania. Den er i noen grad inspirert av den tidligere «folkerepu- blikkeI1» Zanzibar, men ganske pagaende grupper pa fastlandet ¢nsker ogsa en langt mer radikal marxistisk eller maoistisk kurs enn den som Nyerere gar inn for. Nyerere ¢nsker ikke bare en afrikansk, men en tanzaniansk sosialisme. [ denne spiller IIjamaa (familieand) stor rolle.

Det vii si at fellesskapet i familie og stamme skal gi seg utslag i sam- arbeid og nabohjelp, na ogsa pa det nasjonale plan.' Dessverre er opp- byggingen av ujamaa-Iandsbyene blitt forsen, og bruk av void og tvangsflytting har forekommet. Kirken star betydelig svakere i Tan- zania enn i Kenya, og Uganda for den saks skyld. Ubetinget sterkest er den romersk-katolske kirke. Den hadde i 1971 ca. 2,5 millioner medlemmer av en befolkning pa ca. 14millioner' I de tre foregaende ar hadde kirken vokst med ca. 260000, sa hvis veksten har vrert til- svarende i hene 1971-74,ma det i1974 ha vrert minst2,75 millioner katolikker i Tanzania.'

1 Gertrud og Finn Allan Pedersen:Afrikagliml2.,Hellerup 1970 p. 57; jfr.Bllhaya-el hjome av Tanzania. Religion og kultur skildret af afrikanere, Hellcrup 1971 p. 58.

Gjennomsnittsinntektcn var cia i Tanzania kr. 400 pr. aT!

2 Bcngt Sundkler: Bora Bukoba. Kyrka och 11/iljoiTanzania,Stockholm 1974 p. 30;

jfr. Norsk Misjonslcksikon 3, sp. 916 f. og Africa COlltcmporary Record 1969·1970 pp.B 189rr.

3 Isam talemed tanzanianere fikk jeg bekreftet dc opplysninger O.G. Myklebust giri sin instruktive Vi"dll mOLAfrika. Folk og landioppbrudd, jfr.: Edvard Bull, @SI- afrikansk bakgrwlIl. Kcnya, Tanzania og Uganda i fortid og natid, Oslo 1973 PI'.

51, fL, 233 ff. Gjennomfpringcn av ujamaa-syslemct Itar mpH motstand b1.a. fra landsbybpnder som cr tvangsflyllct. Eric Robies og Blaine Uttell, Afrika. Fantasi og Virkelighct, Oslo 1974.

4 Peace awl Mutual Underslm/{lillg.PastoralLeiter of the Catholic Bishops of Tanzania, Dar es Salaam, Scpt. 19721'.1.

5 Light. Love. Peace. Olle Hllndred Years. Catholic Church ill Tanzania 1868-1968 (ll.d.)p.32.

Under mitt korte bes~ki Dar es Salaam kom jeg i god kontakt med de katolske «hvite ledre» og med generalsekretreren lor Tanzania Episcopal Conlerence, Father Augustine Ndeukoya som, i likhet med andre ledcnde tanzanianske prester og biskoper, har sin utdannelse (og doktorgrad) Ira Collegium Urbanum, som n~ heter Universitas Urbaniana. Father Ndeukoya er samtidig direkt~rlor Pontilical Mis- sion Aid Societies i Tanzania. Det som kalles lor bispekonleranse er noe langt mer. Den best~rav en kardinal, to erkebiskoper, 21 bis- koper, tre apostoliske administratorer og en apostolisk prefekl. Disse

m~tes en gang ~rlig og har et utvalg som m~tes to ganger om ~rel.

I virkeligheten er «bispekonleransen» den katolske kirkes kirkede- partement, utbygget med _~tte avdelinger. Helsedepartementet Ie des av en kvillnelig lege, og en anncn kvinne leder departementet sam kalles community development. Det linnes ogs~ et departement lor social actionsam ledcs av en legmann. Bare fire prester 5t(\r sam de- partementssjefer.⁶

Kirken utgir nere tidsskrirter, et illustrertm~nedsblad(IS 000eks.) og en avis som kommer hver ljortende dag (26000eks.).' Legmanns- arbeidet er vel utbygget i de senere ~r bLa. med menighetsdd (ikke over alt) ogbisped¢mmer~d.Det er betegnende at en av overskrirtene i hundrdrsjubileumsskrirtet lor den katolske kirke i Tanzania er:

«The Church is the People of God». I helsesektoren har kirken kon- sentrert seg om mindre sykehus (25), poliklinikker (75) og l¢dsels- klinikker (74), men til gjengjeld er det alts~ mange av disse institu- sjonene. Dermed har de sjanse til ~ overleve og lungere i en tanza- niansk nasjonalkirke⁸ Selvsagt har kirken tatt seg av skolevesenet og kunne ihundreArsjubileums~ret 1968 vise til sine 1378 lolkeskoler, 44 realskoler (et stykke p~ vei gymnas), 8 lrererskoler, og 65 yrkes- eller handelsskoler·

Da jeg i en sam tale med den h¢yreiste kardinal Law'ian Rugambwa spurte hva som var det st¢rste problem lor kirken i Tanzania, smilte han sjarmerende, sl¢ttel hodet i hendene og sa: «0, it is a dillicult question». Da jeg s~ antydet at det kanskje var mangel p~ prester, svarte han benektende. Vel kunne man ha bruk lor nere prester, men tilgangen p~ prestekandidater er god. I 1974 var det 580 nasjonale og 770europeiske presler iTanzania. Dessuten var del over to tusen

6 Ibid.pp.31r.

7 Ibid.p.28.

8 Ibid.p.25.

9 tbid.pp.19-24.

nonner, noen hundre legbr¢dre og ca. 6 000 kateketer. Oct er ",er- mere 300 studenter ved de to presteseminarene. Utdannelsen f¢lger det vanlige m¢nsteret med to-tre ~rs filosofi og fem-seks ~r teologi.

Sammenlignet med Kenya, Uganda og Zambia er Tanzania meget vel forsynt med nasjonale prester.^IO

Selvsagt er det langt igjen f¢r den katolske kirke er selvstendig

¢konomisk og med hensyn til prester. Likevel er det et annet problem som opptar kirkens ledere sterkere. Oct er adaptasjon, (i/pasning av teologi og kirkeliv til tanzaniansk tenkem~te og livssti!. En annen vanskelighet er kirkens forhold til det politiske liv. Konfliktfaren ligger verken i konstitusjonen eller i Nyereres og hans regjerings holdning.

Den er positiv nok. Presidenten ultalte ved ~pningen av et katolsk college b!.a. «The days when our people chose between accepting the Christian religion or remaining uneducated have now gone. I am con- vinced that this is a good thing both for the nation and for the different churches. Serving the needy because they arc needy, regardless of race, tribe or religion, can do nothing but good. This altitude, may be termed secular, but it isby no means irreligious».¹¹Nyererc, sam selv er katolikk, er positiv overfor kirken og ¢nsker _~ gi aile religionssam- funn fulle muligheter tilutfoldelse. Men det finnes krefter som arbeider den andre veien. Oerfor har kirken lagt stor vekt p~ ~ klargj¢re sin positive holdning til den nasjonale oppbygning og ~ forsvare seg mot angrep. Allerede da Tanzania ble selvstendig stat i 1961, sendte de katolske biskoper ut et hyrdebrev, «Unity and Freedom», og i delte fremhevet de hvor viklig det er ~ leve i fred med hverandre. I juli 1972 sendte biskopene ut et nylt hyrdebrev _p~ Swahili med engelsk oversettelsc litt senerc. «Peace and Mutual understanding» kalte de del. Her ultaler de seg meget rosende om den «forbausende fremgang som er utf¢rt i politikk, ¢konomi, forretninger, samfunnsutvikling og utdannelse.» Srerlig fremhcves «the Father of ^OUf nation», Julius K.

Nyerere og hans innsats ogs~ i internasjonal konteksl. Hyrdebrevet tar skarpt avstand fra klasseforskjell og nykolonialisme og kommer med kraftige sosialetiske oppfordringer, b~de p~ det nasjonale og

p~ det internasjonale plan. Hentydningen til S¢r-Afrika-regimet er tydelig. S~ vender hyrdebrevet seg mot p~standen om at religion er opium for folket og p~standen om at troen hindrer sosial frem- gang, selv om man medgir at det ogs~eksisterer reaksjonrere troende.

10 Ibid.pp. 14rr.,32, supplcrt mcdmunlligcopplysningcr fra Falhcr Ndcukoya.

II Ibid.p.2.

Hyrdebrevet fremhever 1wor viktig det er A delta i utviklingsarbeidet og roser ujamaa-prinsippet og Nyereres fremtidsplan, men: "It saddens us, however, to see that there are many who refute this basic right (dvs. religionsfrihet) and reject this attitude of our Govern- ment by attacking the faith of citizens of Tanzania. It is obvious that such opinions are not Tanzanian but come either from foreigners or from Africans used as stooges to spread atheism.»" NAr det her hevdes at en ekstrem gren av sosialismen iTanzania ikke cr nasjonal, men importert, da er dette ikke bare et taktisk klokt utsagn, men uten tvil i overensstemmelse med de faktiske forhold. Enkelte aviser, is",r den statseide Sunday News, har flere ganger stillet provoserende sp¢rsmM til kirken, for eksempel: "Ser De katolisismen som uforen- lig med sosialisme i Tanzania? Hvis ikke, hvilke planer har kirken for :.'i ffemme sosialismen i Tanzania?» Kardinal Rugambwa svarte at kirken som sAdan ikke har en spesiell katolsk utgave av sosialisme, eller av noe annet regjeringssystem. Kirkens medlemmer er en del av den lokale befolkning i Tanzania, og er dermed delaktig i den pro- sess som bestemmer hvilket politisk system Tanzania skal ha. Ellers svarte kardinalen at det er forskjellige utgaver av sosialisme. Hvis det dreier seg am ateistisk sosialismc, cller hvis sosialismen forkynncr menneskerettigheter, men i praksis rornekter dem, da er disse totali- t",re former for sosialisme uforenlige med kirken. Derimot slutter kardinalen seg til den Ujamaa-sosialisme som er ublandet med frem- mede elementer. Pressen har tydeligvis godtatt kardinalens svar, for den setter som overskrift over intervjuet: «The Church is always re-

volutionary».13

Men pressen er stadig

pa

Og nA er det tydelig at biskopene er mer politisk radikale enn de var to Ar tidligere, da de kategorisk forkastet bruk av void i en politisk kamp. Fremdeles vii kirken gA fredens vei, men det kan oppstA en tvangssituasjon. «We therefore fully agree with the statement of the Tanzania Foreign Minister, Mr. J. Malecela, made in Dar es Salaam in February 1974: "When all the doors for negotiated settlement are

12 Peace and Mutual Understanding pp. 10 f., Iff., 16ff.

13 News Bulletill. Information SelVice~Tanzania Catholic Secretariat, Dar es Salaam, 2nd April J974p.l.

closed, Africa is left with no other alternative but to fight»». Man for- sikret ogs~ at kirke-kollekter til humanitrere form~1 ogs~ kommer fri-

gj~ring tilgode.¹⁴ Som for ~ forsikre uttrykkelig om sin positive hold- ning til afrikanske frigj~ringsbevegelser,forteller det samme katolske informasjonsorgan at menigheter i Moshi stift har samlet inn 5 000 Shillings for frigj~ring av Afrika og dette bel~per blitt overrakt di- striktsformannen for Tanu. Dessuten rorsikrcr man om sin sympati med frigj~ringenav Mozambique og kritiserer kirken der for ~ ha vrert for taus am portugisernes grusomheter,lS

I tidligere tider var det et konkurranse- og motsetningsforhold mel- 10m den katolske kirke og de andre kirker og misjoner i del som

n~ er Tanzania. Dette er n~ helt annerledes. Bengt Sundkler for- teller hvordan forholdet begynte ~ forandres i 1961, alts~ f~r konsilet tddte sammen. Ogn~er man kommets~langt at det er~r1igesammen- treff mellom den katolske og den anglikanske kirkes bispekonferanser.

Hele klimaet er blitt endret i~kumenisk retning. Istedenfor motarbeid er kommet organisert samarbeid. Del var derfor ganske naturlig at

b~de den lutherske biskop Stefano R. Moshi, formann i Christian Council of Tanzania og den anglikanske biskopen av Dar es Salaam brakte hilsener ved den katolske kirkeshundre~rsjubileumi 1968. Den

~kumeniske ~nd kom i 1967 symbolsk til uttrykk da den lutherske biskop i Bukoba, J. Kibira ble presentert for Paul VI av kardinal Rugambwa.¹⁶

Jeg fikk i Tanzania inntrykk av at den katolske kirke, tross aile vanskeligheter, arbeider sindig og m~lbevistog at den ekspanderer sterkt. F~r jeg m~tte kardinal Rugambwa, fikk jeg h~re at han var meget hyggelig, men nrermest sjenert. Det er i aile fall sikkert at han opptddte meget enkelt og naturlig. Da jeg kom g~ende over g~rds­

plassen mot erkebispeg~rden(en leilighet i annen etasje i et katolsk senter) sammen med Father Ndeukaya, stod kardinalen og ventet _p~

verandaen. Jeg_f~ltedetlitt pinlig at jeg kom uforberedt uten jakke og med kOrlermetbl~skjorle som var~peni halsen, og nevnte del for kar- dinalen. Han viftet det vekk og sa at det var jo slik manm~tte g~i Tan- zania. Selv var Rugambwaif~rten enkelllVit sutan og bar hverken ring

14 News Bulle/in 22/1dlIlly/974p./.

15 Ibid. fJp. 2,5.

16 Sum/kia, Bam Bllkobapp. 346f. (Vara,,(irmerkmolikema);G. og F. A. Pedersen, Arrikaglimt pp. 97 rr.; Light Love. Peace p. 29 (Christians seeking Unity. Her oppgis Kibiras audicns til 1967).

eller bispekors. Vi snakket hyggelig og uformelt sammen, blant annet om stat og kirke i Tanzania. leg mistet brerenettet med notisbok etc.

da jeg reiste meg for a ga, og den 62-arige kardinalen bylyde seg lyn- snart og tok det opp. Og han fulgte meg over gardsplassen for at jeg ikke skulle ta feil av de mange dylrene. En klok og ydmyk mann var mitt inntrykk av den katolske kirkes ylverste leder i Tanzania.

Blant de andre kirkene er den lutherske den sterkestc. la, the Evangelical Lutheran Church of Tanzania er med sine 640 000 medlemmer den stylrste av de lutherske kirkene i Afrika. Kirken har apent gitt sin tilslutning til Arusha-erklreringen av 1967 og dermed til Nyerere-regjeringens politiske program." Den lutherske embets- kirke i Tanzania ble dannet i 1963, og bak den ligger en historie som enna ikke er hundre ar, men som har engasjert tre tyske mi- sjonsselskaper (Berlin, Bethel, Leipzig), den svensk-amerikanske Augustana-synoden, Svenska Kyrkans Mission, og senere ogsa norske, danske og finske misjonrerer. Kirken bestar na av syv stift og synoder som aile har afrikanske lederc. Kirken har i sin forhistorie opp- levd bade vekkelse og splittelse.

I the Lutheran Theological College, Makumira har kirken en preste- skole av hyly standard. Da Haakon Flottorp i 1966 i Norsk Tidsskrift for Misjon skrev sine "Streif fra presteutdannelsen i dagens Afrika», hadde presteskolen en lrererstab pa ni. Av dem var bare to afrikanere.

Flottorp har sin doktorgrad, men de andre lrerernes kvalifikasjoner opplyses det intet om. De syv utenlandske lrererne representerte fire nasjoner, og hver av dem virket der i to ar eller mindre. Undervis- ningsplikten var femten timer pr. uke18Alt dette forteller at standarden ma ligge langt under et europeisk universitetsniva. Studenttallet var i 1966 omkring hundre. Da Flottorp skrev sin artikkel, var studieord- ningen ved Makumira apenbart under omlegning, uten at det gjylres nrermere rede for disse ting. Men vi mr vite at det var studenter av to kategorier, med ti eller tolv ars skolegang, og to slags kurser, begge fra da av firearige. Vi far ogsa interessante opplysninger om hvordan de forskjellige teologiske disipliner virker pa afrikanerne.

Det er tydeligvis lettest a undervise i bibelfagene, vanskeligere med kirkehistorien og aller vanskeligst med systematisk teologi. Flottorp er selvsagt oppmerksom pa at afrikanernes vanskelighet med, og mang- 17 Sundkler, Bara Bukobap.356; Concise Dictionary of the Chr. World Missionp.584f.;

Johannes Allhausen: Christen Afrikasall!dem Wege ZIIr Freiheit, Halle 1971 p.28.

18 Haakon Flottorp, Strcif fra presteutdannelsen i dagens Afrika, NOTM 1966 pp. t44 ff.

lende interesse for disse fagene i stor grad skyldes at bAde stoffut- valg, fremstillingsform og det filosofiske grunnlag for lrereb~ker i de nevnte fagene er helt og holdent preget av Europa.

Fra 1966 Iii 1974 har Lutheran Theological College i Makumira stort sett utviklet seg til sin fordel. Colleget harn~ en stab p~ fern ten, og av dem er ni nasjonale. Fremdeles gis det et fire~rigkurs som leder til Certificate in theology, men opptagelsesbetingelsen er n~ 11 ~rs

skolegang eller tilsvarende. Dessuten h~rer det med en slags prakt- icum, det vii si «a year of internship», et lrerc~ri en menighet under oppsyn av en prest. Undervisningssproget er swahili, men kjennskap til engelsk er obligalorisk. Som forkunnskaper til kurset somf~rertil Dip- loma in theology, kreves n~samme betingelser som ved Makarere Uni- versity, og undervisningssproget er engelsk. Men selve kurset yarer i knappe fire ~rog omfatter ikke noe prakticums~r.Nytt er el kurs som skalf~retil en B.D.-grad,forh~pentligvisi samarbeid med universitetet i Dar es Salaam. College I har et ypperlig bibliotek p~ nesten 15 000 bind. Det er for tiden 115 studenter. Noen av disse er prester som tar sikte p~en B.D.-grad. For B.D.-studentene er gresk og hebraisk obli- gatorisk, for diplomstudentene bare gresk. To ~ttendedelerav studiet omfatter pastoralteologi, tre ~ttendedelerer bibelfag og tre ~ttende­

deler er systematisk teologi. Kirkehistorie er ogs~ eksamensfag."

Br~dremenighetens kirke (the Moravians) i Tanzania kan sende en og annen av sine teologistudenter til Makumira, men ellers har kirken ikke villet slutte seg til den lutherske enhetskirke. Br~dremenighetene

hadde i 1967 ca. 80 000 medlemmer.

Anglikanerne begynle sitt misjonsarbeid i Tanganyika lenge f~r de andre reformasjonskirkene og har en kirke som i 1967 tellet 300 000 medlemmer. Kirken har tresm~teologiske seminarer, nemlig SI. Cyp- rian's Theological College i Lindi med 23 studenter i 1974, SI. Philip's Theological College i Kongwa med 41 studenter og SI. Mark's Anglican Theological College, Dar es Salaam med bare 14 studenter.

Jeg har bes~kt det siste colleget-, som er under ledelse av den unge Father Martin Mbwana. St.Mark's~pneti desember 1969 og er frem- deles under oppbygning. Beliggenheten er fin, et stykke utenfor Dar es Salaam. illrerstaben best~rav en rektor og cn engelsk misjonrer samt to timelrerere. Undervisningssproget er engelsk, mens de to andre ang-

19 Brev av 5. oktober 1974 rca fungerende rektor ved Lutheran Theological College, Makumira, Dr. Orville Nyblade.

likanske colleges ogs5 bruker swahili. Opptagelsesbetingelse er East African Certificate of Education med bestemtc point og anbefaling fra lokalmenigheten. Et fire 5rs studium f!!lrer enten frem til lisensiat- grad eller Diploma in Theology. Flesteparten av den lille student- f10kken er slike som tar supplerende utdannelse for 5 kunne bli ordi- nert, lrerere, evangelister 0.1. En stor del av undervisningen for sbke studenter blir ledet av menighetsprester under biskopens tilsyn. I prin- sippet st5r vi her overfor det sam me som Tabor Seminary i Addis Abeba for tiden eksperimenterer med.

Akademisk sett har St. Mark's alskillige mangler, bl. a. er biblio- teket p5 5-600 bind ynkelig. Men colleget pr!!lver 5 skape et 5ndelig milj!!l som kan vrere med 5 forme gode prester. Derfor spiller student- enes aktive deltagelse i andakts- og gudstjenesteliv stor rolle. Dette er forresten et gjennomg5ende trekk ved presteseminarer i Asia og Afrika.

Det er kirken som betaler studentenes utgirter. I studieplanen legges det selvsagt stor vekt p5 liturgi, afrikanske rebgioner og afrikansk kirkehistorie, og !!lverst p5 listen over fire pastoralteologiske fag st5r «Mission and Ministry in a Parochial setting.•

'o

Det finnes mange andre kirkesamfunn i Tanzania enn de f5 som er omtalt her. Det er en ikke ubetydelig adventistkirke(30000 medlem- mer i 1967), en forbausende liten baptistkirke (3000 medlemmer i 1967)og et ukjent antall pinsevenner. I tillegg kommer de s5kalte In- dependent Churches som har mange avskygninger, men som aile understreker helbredelse ved b!!lnn, liturgi som gir utl!!lp for sterke f!!llelser og som er ledet av charismatisk utrustede afrikanere.

Jeg har inntrykk av at de l!!lst orgalliserte Independent Churches i Tanzania har forholdsvis mindre tilslutning enn i mange andre afri-

kanske land. Men jeg er ikke i tvil om at innflytelsen fra disse kirkene eller bevegelsene gj!!lr seg gjeldende innenfor de historiske kirkene, ikke minstienkelte lutherske menigheter.

Den kristne kirke i Tanzania omiattet i1967 ca. 30 prosent av fol- ket, men den stiger langt sterkere enn befolkningen. If!!llge en autor- itet som Lloyd W. Swantz har kirkene en 5rlig tilvekst p5 fra 7 til 10 prosent." Jeg antar at kirkemedlemmer utgj!!lr ca. 37prosent av be- folkningen i Tanzania, og det er den best utdannede delen av folket.

20 5,. Mark's Anglican TheologicalCo//ege,Dar es Salaam, (brosjyre, Nov. 1973) supp- lert med muntligc opplysninger ved Father M. Mbwanaimai 1974.

21 Concise Diet. of the Chr. World Missionpp.584ff.

Det er fremdeles ca. 3000 misjonrerer i Tanzania. 1 de store kirke- samfunn er de aile under ledelse av afrikanere. Sam taler med general- sekrctreren iChristian Council of Tanzania, anglikaneren Rev. Shauri, gay inntrykk av at del dr en ~kumenisk og samarbeidsvillig And.

Muslimene ulgjorde i 196720-25 prosenl av aile lanzanianere, men Islam er i dene landet sterkt oppblandet med elementer fra stamme- religionene. Tallet pA tilhengere av disse er fremdelesst~rrei Tanzania cnn i Kenya og Uganda. Noell av kirkene iTanzania har sett sin mi- sjonsoppgave, men ennA har de behov for hjelp fra sines~sterkirker.