Kirkeliv og presteutdannelse i Etiopia
Av NILS E. BLOCH-HOELL
Vi ml'lter mange vanskelighetern~rvi skal prl'lve ~ I~en pMitelig aver- sikt aver kirkens liv ag historic i Etiapia. I den etiapiske kirkes histarie er meget hyllet i legendenst~ke. Og vender vi ass til v~regen tid med krav til sikre statistiske applysninger, appdager vi snart at statistikken gir ram lar store slingringsmann. Isrer gjelder delle de1l ortodokse kirke i Etiopia, eller Den eliapiske ortodakse kirke, sam den kaller seg selv. Delle henger sammen med at landet aldri har hall naen regulrer lalketelling. Aile applysninger om lalketall i Etiapia er derlar am- trentlige. Det samme gjelder talletp~medlemmer i den eliapiske kirke.
Jahannes Sandved meddeler i sin store ag instruktive anikkel Ira 1965 at Arbak lar Etiapia av 1954 oppgav at landet hadde 16850 000 innbyggere, mens Alrika-kalenderen lar 1960 regnet med 20 mil- Iianer!. Delle stemmer bra med nyere applysninger. Landel har tra- Iig i 1974 ca. 26 millianer innbyggere.2 I sin akilielle arlikkel am Mekalle YeslIs - e1l eva1lgelisk kirke i Etiopia (NOTM 1974 s. 86) nevner Olav Sreveds at man stllndam har amtall Etiapia sam et kristent land, men al i virkeligheten mindre enn 50 % av belalkningen endag nominelt tilhl'lrer et kirkesamllinn. Srever~s har 1Ilviisamt sine ard i behald'
1 Norsk Mi~ionslcksikonI, Stavangcr 1965 p. 836.
2 David B. Barrett, ekspcrt p~ kirkclig slatistikk, bckrcfter at Eliopia aldri har hatl ooell folkctclling, men oppgir arHat! folkcmcngdc i 1967 til 23667000, Concise Dictionary of ,he Christiall IVorid Miss;OIl, Lond. 1971 p. 193. Gyldefltlals store IcksikonJ ,II 51'. 1-168 oppgir folkcmcngdcn i1971 Iii25,8mill., ogEthiopia Around Iht' Worfel, cd. Ethiopian Airlines oppgir 26 mill. innb. lVorld Christiall Handbook /968, L01ld./967oppgir2/,8mill. i"lIb.i1963.
3 Emil Birkcli: Misjollshislorie I, Oslo 1935 p. 119 laler om at kristcndommen hie
«innfprt» i Abessinia (Eliopia). The Ellc)'c1opl'flia of fhe til/hera" Church I, Min- neapolis 1965 p. 10 (Rolf A. S)'rdal) laler om «Ihe Christian Elhiopia», men anl)'- c1er samtidig at f1ertallet av bcfolkningen kan were muslimer.
Etiopia er ikke, og har aldri v",rt et kristent land. Med begrepet
«kristent land» tenker jeg ikke her pA et land der aile innbyggere er bevisste og praktiserende kristne. Et slikt land har aldri eksistert. Men jeg tenker pA et land der aile, eller nesten aile, er d¢pt og fAr opp- I",ring i den kristne tro, og der aile stadig fAr et evangelietilbud i for- kynnelse og sakramentforvaltning. Slik har forholdene aldri v"'rt i Etiopia. Derimot er det riktig at kongen i Aksumriket, som omfatter de tre nordligste av de navrerende fjartell provinsene i Etiopia, om- kring Ar 350 bestemte at kristendommen skulle v",re statsreligion i hans rike. Etter dette lulgte en hundrdrig misjonstid, inntil den etiop- iske kirke br¢t med storkirken etter kirkem¢tet i Chalcedon i 451.4
OgsA etter denne tid ekspanderte kirken med bygging av kirker og klostre og med gjennomf¢ring av kirkelige skikker. Kirken likk ogsA en Iitteratuf, selv om den var lite original. Gjennom mange hundre Ar hadde Aksum-kirken bare kontakt med en annen delkirke, nemlig den koptiske kirke i Egypt. Denne kontakten var i middelalderen ganske sporadisk og bestod ofte vesentlig i dette at patriarken av Aleksandria utnevnte og konsekrerte lederen lor den koptiske kirken, erkebiskopen ellerobl/no'en, som han kalles. Men selv om det skortet pA regelmessig kontakt, var det, og er det, et Iiturgisk og I",remessig fellesskap mellom den koptiske kirke i Egypt og den etiopiske kirken.
De h¢rer begge til de monofysitiske minoritetskirker som aldri har anerkjent vedtakene Ira kirkem¢tet i Chalcedon5
Det er ikke riktig A omtale den etiopiske kirke som «koptisk».
Ordet koptisk er avleclet av det greske aigyptios og b¢r bare brukes om den egyptiske ortodokse kirke. Den etiopiske kirke bruker bAcie den apostoliske og den nie",no-eonstantinopolitanske trosbekjennelse, og den er medlem av Kirkenes YerdensrAd Ira 1948. Den har ikke gjort seg s",rlig gjeldencle i K. Y., men ved generallorsamlingen i New Delhi i 1961 la den Iram et s",rskilt budskap der den gikk inn for A styrke K.Y.'s basisparagraf, men samtidig aclvarte mot en misjons- aktivitct sam den karakteriserte sam «shecp-stealing».6 Deae er jo
4 Stephen Neill: A History of Christian Missions, Harmondsworth 1964 pp. 52 f., 140; Alpholls Mulders: Missio"sgeschiclJle. Die Ausbreitllllg des Katholischcn Glaub- ens, Regcnsburg 1960 p. 79; The ChUfChof Ethiopia. A Panorama of History and Spiritual Life, Addis Ababa, December 1970 pp. 3 ff. Jfr. Friedrich Heyer: Die Kirclle Atioplliells. Einc Beslandsaufnahmc. Berlin 1971. Ulf~rligognyansenfrem- stilling. OgSvellsk MissioflStidskrifr1974, pp. 27-50.
5 Aziz S. Atiya:A History ofEaSlernChrisrianity, LOlld. /968 pp.69, 146ff.
6 The New Delhi Repon. The111irdAssembly of the \V.e.e. 1961,Land. 1962 p. 15.
ellers i tr~d med de ortodokse kirkers tradisjonelle opptreden !<Jku- meniske fora.
Monofysitismcn, cller avvisningcn av den kristologiske tronatur- heren er et IIovedplIllkl i den etiopiske kirkes fremstilling av sin egen here. «The Church of Ethiopia, with the other Oriental Orthodox Churches, has refused to accept the Chalcedonian Definition of the Faith with affim13tion that Christ is «made known in two natures.»
If by this expression the Churches which accept the Definition mean only that Godhead and manhood continue in the one Christ dynami- cally, this is Ille teaching of the Ethiopean orthodox Church. On the other hand, if the expression is taken in the sense that Godhead and manhood continue in Christ only in a state of moral union, there is a basic difference on this issue between the Churches of the Chal- ccdonian tradition and the Church of Ethiopia, which should be noted».7
Sam vi ser, er den ctiopiske kirkes monofysitisme ikke ekstrem.
Kristologien er likevel ikke det eneste srerdrag ved den etiopiske kirke som skaper vanskeligheter mcllom denne og andre kirker. Trass felles- skapet me110m den etiopiske og den koptiske kirke har det ogs~ vrert gnisninger mellom disse kirkene, fordi patriarken av Alexandria har krevd ovcrh!<Jyhct over den etiopiske kirken. En viss tillcmpning fant stcd i 1929 da cn ny koptisk abuna, Qerillos, ble konsekrert, og Alex- andria gikk med p~ at Qerillos konsekrertc fem etiopiske munker til stiftsbiskoper. Den italienske okkupasjonen ble vanskelig for den etiopiske kirke, vesentlig p~ grunn av kirkens patriotisme og nrere til- knytning til keiseren. To biskoper og samtlige munker i Debre Libanos klosteret mistet livet i denne konflikten. Italienerne tvang en av de gamle etiopiske biskopene til~overta etter den eksilerte abuna Qerillos og til ~ erklrere den eliopiske kirke for uavhengig av Alexandria.
Alexandria svarte med ekskommunikasjon. F!<Jrst i 1948 kom det til en overenskomst mellom den koptiske og den etiopiske kirke. Den hjem- vendte abuna Qerillos fikk konsekrere stiftsbiskoper, og etter hans d!<Jd skulle for f!<Jrste gang en etioper utnevnes og konsckreres til abuna.
Dette skjedde i1951,da Basilios ble abuna. 11959fikk Basilios tittelen patriark. Han d!<Jde i 1970 og ble da etterfulgt av abuna Theophilos, tidligere erkebiskop av Harrar.
For tiden har den etiopiske kirke fjorten stift. Stiftsbyen er alltid en pravinshovedstad. Dessuten har den en erkebiskop i Jerusalem.
Kirken ledes av «den hellige biskoplige synode», som bcst~rav patri-
7 The Church of Elltiopiap.5 I.
arken og seks biskoper. Men aile viktige ulnevnelser m5 god:,jennes av keisercn, sam kalles «troens forsvarep>. Lederne for de store klost- rene har ogs5 en fremst5ende stilling i kirken. Den eliopiske kirke om- falter lrolig vel en tredjedel av befolkningen, del vii si ca. 8,7 mil- lioner.8
Det er 13-14 000 ortodokse kirker i Etiopia, alts5 forholdsvis om- trent fem ganger s5 mange som i Norge n5r vi tar i betraktning at kirken i Etiopia skal tjene mer enn dobbelt s5 mange mennesker som Den norske kirke haT ansvar for.9
Denne kirken betjenes av et enormt presteskap. En kilde oppgir ca. 200 000 prester, mens den etiopiske kirke i en delaljert oversikt nevner 60 972 prester, 56 687 diakoner (som ogs5 er ordinert), 12 078 munker og nonner fordelt p5 890 klostre og 39910 s5kalte dabteras eller debteras, sangere og dansere.IO
Etter v5r oppfatning har kirken et s5 stort presteskap at del blir en urimelig \<lkonomisk belastning for et folk som gjennomg5ende er jammerlig fattig. Det hjelper lite at kirken har store eiendommer og at do fleste landsbyprester selv er fattige. Arsaken til det store antall prester og diakoner er den at det til hver gudstjeneste m5 vrere minst to prester ogtTCdiakoner!1\
Det er allikevel sannsynlig at beretningene om den etiopiske kirkes evcntyrlige rikdommcr er noe overdrevne. Det er ITIulig at kirkcn i sin tid eide en tredjedel av Eliopias opprinnelige landomr5de. Men meget av dette er i dag p5 f\<lydaladelens hender. De fleste landsby- presler er uhyre fattige, har kanskje gjennomsnittlig ca. 45 kroner i m5neden, mens en lrerer kan ha betydelig mer. P5 den annen side har det vrert vanlig at en prest har f5tt bmksretten til et jordstykke p5 40 ha., alts5 400 m5J. Dette dyrker han ikke selv, men jordavgiften kommer ham tilgode, og jorden nedarves til den av S\<lnnene som blir prest. I 1961 skal den etiopiske kirken ha hatt en grunnskalteinntekt sam svarcrtilca. en million amerikanskedollars.12
8 Atiyapp. 151fr.;TIle Church of Ethiopia pp. 3-1ff.;Conciser Dictionary pp. 193ff.;
Die Kirchen der Welt XII. KoptischesChrislelltflf1l.Die orthodoxen Kirchen Agyptens und Athiopiens. Ed. Paul Vcrghcsc, Stllugan 1973 pp. 173f. sicr at kirkcn «ofri- sielt» har 16,5 mill. med!. Tallet cr utvilsoml for hoyt. Den SallllTlC feil finnes i JohannesA1thaus~n: ChrisfenAfrikasallfdemH'ege Vir FreillCil,Halle 1971 p. 19.
9 The Church of Ethiopia p. 39; Atiya p. 159 oppgir 20000 kirker: Koptisches Christen tum pp. 133 f. regner med 13134 kirker, hvorav 1058 store bykirkcr.
10 TheChurch or Ethiopia pp. 39,61 ;Koptischcs Christentump. 133.
11 Ibid.
12 KOplisches Chrislentum p. 1-l9.
Del hl'lres fors~ vidt ikkes~overveldende meget ut, men i etiopiske 1961-penger ble det relativt sett et veldig bell'lp. Atskillige penger gh med til~holdeg~endekirkens forskjellige skoler.
Kirke""selle. Det pMallel1de ved dem er fl'lrst og fremst det slOre an- tallet, menogs~ arkitekturen er srerpregel. De eldste kirkene i Etiopia hadde basilika-fofl11, men den karakteristiske bykirke i Etiopia er okta- gonal eller rund. Landsbykirkene er oftest sm~ og best~rav tre kOI1- scntriske sirkler. I den innerste sirkelen oppholder prestene seg, at- skilt fra menigheten. Uten[or dette «allerhelligste» holder koret og kommunikantene til. Og p~ det mattekledte gulvet sth resten av menigheten. Ogs~ omr~detutenfor selve kirkehuset regnes for heilig, og mesteparten av menigheten st~r ofte der. Den fomemste hellig- dommen i Etiopia er the Church of 51. Mary of Zion i Axum. Den eldste kirken her skal vrere bygget i det fjerde ~rhundre. Den skal vrere I'ldelagt under en krigp~ 1500-tallel. Den l1~vrerende kirken ble bygget p~ 1600-tallet, men ble helt restaurert i slutten av forrige
~rhundre. Kirken sics ~ inneholde lovens tavler og paktens ark fra templet i Jerusalem. Av stor arkeologisk interesse er de elleve kirkene som er hugget ut i klippene i Lalibela. F1ere av de etiopiske bykirkene er smykket med veggmalerier, og slOre metallkors hl'lrer med til ut- styret i enhver etiopisk kirke. Men ellers syncs jeg verken at etiopiske kirker er utpreget vakre eller gir noe sterkt sakralt inntrykk.13
Den kirkelige billedkunst er de Is preget av bysantinsk og orientalsk
p~virkning, men man kan ogs~ spore europeisk innflytelse, Leks. i Trinity Cathedral i Addis Abeba. Idenne katedralen er forrestend~ps
basengel i kjelleren, og det som preger baptisteriet er veggflater uten utsmykning og et rommelig d~psbasengmed en lett synlig vannkran.
Det etiopiske kirkehus er like meget tempel som menighetskirke. Det skal fl'lrst og fremst tjene som 10kale for sakramentforvaltning og liturgi.
Litllrgiell skal ikke gjennomg~es i detalj. I hovedsaken er den lik den koptiske. Gudstjenesten er delt i 10, missa eatechumenorum og missa fidelium. Den etiopiske kirke bruker andre betegnelser, og taler om synaxis og anafora. SYllaxisbest~rav lesning av tekster fra epistlene og evangeliene. Allatom er egentlig navnet p~ den lange nattverd- bl'lnr,en, men omfatter i den etiopiske kirke hele nattverdliturgien.
Den etiopiske kirke har hele fjorten anafora'er som er noe forskjellige i lengde og innhold. Den koptiske Iiturgi regner bare med tre ana-
13 Ali)'app. 119 ff.; The Church of Etbopiapp.9,16,21,42,63ff.;Axwll. Ethiopia, f'ublishcdbyEthiopian Tourist Organization, Addis Abcba (u. <'ir, 2. 1970). pp. 21 ff.
fora'er. De eldste manuskripter til de eliopiske anafora'er er fra 1500- tallet, men innholdet er sikkert eldre. Noen av dem er trolig utformet i Etiopia, andre er oversettelser. Innholdsmessig er de konsentrert om inkarnasjonen, nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Tradi- sjonell hal' hele messen foreg~tt p~ del gamle kirkesproget, ge'es, som hal' vrert uforst~elig for folke! i mer enn tusen ~r, men under keiser Haile Selassie er det blitt vanlig at messen synges og lesesp~amharisk, som mange etiopere forstk Messen avsluttes med «fredskysset». Det er gudstjenester b~de Il'lrdag og sl'lndag. Messen begynner gjerne kl.
6 om morgenen og yarer et par timer. I Addis Abeba begynner messen
!lOCsenere.
Maria- og helgendyrkelse spiller stor rolle i fromhetslivet, og store deler av liturgien og den religil'lse undervisning er beretninger om helgeners liv og martyrenes iidelser. Menighetssang i vanlig forstand finnes ikke, men legfolket kan synge med i deler av liturgien: «Bare de som fl'ller seg rene, som hal' fastet regelmessig og som hal' oppfl'lrt seg uklanderlig, mottar nattverden. Av denne grunn er kommuni- kantene som regel spedbarn som breres p~ armen, barn og meget gamle», heter det i en ortodoks etiopisk framstilling.14
Spesielle innslag i den etiopiske kirkes liver jiturgisk dans, prose- sjoner, fastedager og fester. Dansen utfl'lres av de uordinerte dableras (debteras). Rytmen markeres med trommeslag og h~ndklapping fm menigheten. Dabtera'ene selv syngeI' eller resiterer og rister sine bjellelignende sistrum-instrumenter. Ved prosesjonene brukes ogs~
kors og liturgiske paraplyer.15
Fasten tillegges stor vckt. Det hctcr om den i et offisielt kirke- dokument: «Fasting is abstinence from food, and is observed by man at certain times determined by law, to attain forgiveness of sins and much reward, obeying thus the One who fixed the law. Fasting (also) serves to weaken the force of concupiscence so that (the body) may obey the rational soul».I'
Fasten tillegges alts~ syndsforlatende og meritorisk virkning og oppfattes iegalistisk. Kirken regner med 250 fasted agel', men legfolk antaes «bare» ~ faste i ca. 180 dager. Fasteplikten gjelder ikke barn, syke, gravide, reisende og gamle. Den fasten de m~ ikke spise fl'lr
14 The Church of Ethiopia pp. 65 L, 58, 67,78; Aliya pp. 165 L; The CopticLitllrgy, Cairo 1963. DCI dreier scg her om den meSI brukte av de Ire kopliskc liturgicr, 51. Basilius.
15 Atiyapp.158, 165.
16 The Church of Ethiopia p. 69.
klokken tolv, og m§ i det hele ikke spise kj\'!tt eller andre animalske produkter.17
Kirkens wzdervisning og presteutdannelse. EnnA sol sent samislutten av 1960-§rene regnet man med at ca. 90 prosent av den etiopiske be- folkning var analfabeter, men undervisningsvesenet er i stadig utvik- ling. Folkeopplysning har §penbart ikke vrert inkludert i kirkens pro- gram. Men kirken driver [Jere former for undervisning. Den hevder selv at undervisningsmaten er den samme sam den var i senmiddel- alderen. Vanligvis er det en primitiv kveldsskole knyttet til hver etiop- isk kirke, og man regner med et gjennomsnittlig elevtall p§ ca. 20 i hver skole. Det sku lie medf\'!re at tallet p§ clever i denne skoleform kommer opp i 280-300 000. Det virker noe underlig at den samme boken som regner med anslagsvis 300 000 clever, i en tabellarisk over- sikt taler om 1 463 «tradisjonelle skoler under direkte tilsyn av kirken»
og oppgir elcvtallet i denne skolen til 57 635. (Syv av de 1 682 lrererne er kvinner!) Forklaringen m§ vrere at den undervisning som er knyttet til flertallet av de etiopiske kirkene er s§ lite utbygget at den ikke kan sies § ha karakter av en skole. De fleste av disse elevene er gutter.
Skolen avsluttes ikke med noen eksamen, og elevene lrerer ikke § skrive eller regne, enn si geografi, historie og andre fag. Hele undervisningen g§r ut p§ § lrere barna § lese religi\,!se b\'!ker, som nesten aile er skrevet p§ ge'ez. Dessuten lrerer elevene litt kirkemusikk og religi\,!s poesi.18 Noen av elevene i «Ieseskolen» gc\r videre til «liturgiskolen» sam utdanner s§kalte alterprester. Disse prestene har kun som oppgave
§ forrette liturgien og § forvalte sakramentene. «For this purpose scanty training suffices», heter det. Kandidatene lrerer de hym- nene som diakoner og prester bruker. Diakonene er gjerne gutter.
Noen av dem blir senefe prester. Om den ~vrige undervisning sier en etiopisk kilde: «The rest, including teaching the traditions and service of the Church, is learned through daily experience in the parish itself».19
Det er dcrfor ikke urettferdig § si at en vanlig etiopisk prest er yt- terst uvitende b§de med hensyn til teologi og almenkunnskaper. Men noen prester f§r jo en supplerende utdannelse. Det er nemlig slik at f\'!r og etter messen er det Skrift-Iesning, rituell dans og lange hymner.
For § kunne utf\'!re eller lede alt dette m§ man ha «h\'!yere utdannelse».
17 1bid.p.70.
18 1bid.p.p.39, 81 rL 19 1bid. p. 88.
Heller ikke denne avsluttes med noen eksamen. Den er delt i tre:
M/lsikkskolell, der man Ia:rer kirkens hymner og Davids salmer utenat og Ia:rer~synge alene og i kor,poesiskolell,der man Ia:rer ~lage enkle dikt og komposisjoner, og endelig kommelltarskolell, der man setning for setning Ia:rer utenat gamle kommentarer til de bibelske skrifter og til enkelte kirkefedre. Noe selvstendig studium er det ikke tale om.
Men de som har gjennomg~ttdenne tilleggsutdannelse regnes Iikevel for~va:re Ia:rde og kanoppn~de h>lyeste stillinger i kirken.20
Kristendomsundervisning og presteutdannelse er et dystert kapittel i den ortodokse kirkes historie. Oct var ikke uten grunn at Mulert karakteriserte denne kirkens Iiv som stivnet i skikk og bruk.21
Lyspunktet m~ vel da va:re at Haile Sclassie i universitetet i Addis Abeba har et teologisk college, The Theological College of the Holy Trillity. Grunnlaget til dette ble lagt ved opprettelsen av en skole i 1942, finansiert av Haile Sclassie. I oktober 1960 ble skolen omdannet til college. Det skjedde ved en h>lytidelighet i Treenighetskatedralen.
Colleget er kirkens college ogs~ etter at det i desember 1961 ble innlemmet i det nye Haile Sclassie I's universitet. Undervisningen
p~ universitetsplan kom ikke i stand f>lr i det akademiske ~r1963/64.
Til ~ begynne med fungerte eolleget ogs~ som Ia:rerskole og dessuten, frem til 1967/68, som gymnas (secondary school). Forh~ndskunn
skapene var~penbartfor skr>lpelige i den f>lrste tiden. Det har en stab
p~ca. ti Ia:rere.
Collegets m~lsettinger femdobbelt. Det skal va:re et vitnesbyrd om den kristne tra og va:re en kristen kunnskapskilde med bakgrunn i Etiopias~ndeligeog teologiske bakgrunn. Det skal utdanne unge men- nesker (det st~r people, ikke men!) til tjeneste for Gud i og ved den etiopiske ortodokse kirke og den etiopiske nasjon, som prester, Ia:rere i religion og moral, teoIoger, misjona:rer og nasjonale ledere som er inspirert av en fornuftig forst~else av den kristne tro og moralens grunnlag. Colleget har helt fra begynnelsen av va:rt innstilt p~misjon.
Det skal videre gi etterutdannelseskurs for prester og andre arbeidere i kirken og utdanne teologer med tanke p~ videre spesialisering bAde hjemme og i utlandet. Ikkef~etiopere har studert i Egypt, Hellas eller andre steder. Endelig viI eolleget va:re et forskningssenter for aile orientalske ortodokse kirker. Det fremheves at eolleget Iigger tett ved Holy Trinity Cathedral og at studentene skal delta regelmessig i guds- tjenestene der.
20 I bid.p.p.89 If.
21 Hennann Mulcrt (Schott),KOII!essio"skwuleJ,Berlin 1956pp.155r.
To ting sl§r en n§r man leser om college'ts m§lsetting: Det domi- nerende er hensynct til kirken. Samlidig gj¢r nasjonalismen seg gjeldende. Et tre §rs studium f¢rer frem til B.Th.-graden, eller hvis man ikke klarer denne, til et Theology Diploma. Studenter som ¢nsker § bli opptatt ved colleget, m§ ha fullf¢rt the Ethiopean School Learning Certificate Examination med visse karakterer. Det svarer til to Iv cller til n¢d elleve §rs skolegang. Dessuten m§ studentene ha tatt «Ior- beredende pr¢ver», dvs. de m§ ha «passed the freshman programme»
ved universitetet. Videre m§ de legge frem helseattest og vande ls- attest fra en kirkelig embetsmann. Studentene forutsettes § beherske engelsk og amharisk. Normalt fh ikke studentene lese hebraisk og gresk p§ samme tid, men det undervises i begge sprog.
Undervisningen om fatter vanlige teologiske disipliner: Israels historie og religion, innledning til G.T. og eksegese av Gen. 1-18, innledning til N.T., nytestamentlig innledning og eksegese, de Is fra den greske grunntekst, dels fra engelsk, alminnelig kirkehistorie og Etiopias kirkehistorie, religionshistorie med srerlig vekt p§ Islam og afrikanske stammereligioner, troslrere, etikk, homiletikk og patri- stikk.22
Det er interessant § legge merke til at studentene ogs§ m§ studere noe konfesjonskunnskap samt den ¢kumeniske bevegelses historic og Vestens misjonsaktivitet. I det he Ie tatt m§ det sies at studieplanen legger opp til en tidsmessig presteutdannelse. Dette inntrykket be- kreftes i h¢yeste grad gjennom sam tale med rektor ved colleget, dr.
V.c. Samuel, en inder som tilh¢rer Thomaskirken i Kerala. Jeg har deltatt i flere studiekonferanser sammen med ortodokse og har lest atskillig ortodoks teologi, men jeg har aldri m¢tt noen ortodoks teo log som har vrert tilnrermelsesvis s§ §pen og evangelisk p§virket som Father Samuel. Ikke for intet har han studert ved protestantiske insti- tusjoner i U.S.A. Allerede det at en mann som dr. Samuel kan ansettes i en s§ viktig stilling, forteller at det finnes progressive krefter i den etiopiske kirke, krefter som ogs§ har tatt initiativ til misjon og legmannsarbeid. I de f¢rste §rene av collegets historie var det da ogs§
godt bes¢kt. Men det viste seg at de som ble utdannet ved colleget ble sett p§ med mistenksomhet av de etiopiske kirkeledere. De fikk rett og slett ingen ansettelse i kirken. F¢lgelig har studenttallet sunket fra flere hundre i 1960-§rene til en h§ndfull i 1974. Og dr. Samuel har
22 Haile Sclassie I University 1973174, Addis Abeba 1973pp. 266--'13. Jeg bygger her
ogs~pAl10taterog personlige inntrykk.
planer om Ata imot ansettelse ved United Theological College i Banga- lore iS~r-India.23
Troslrere og etisk holtillillg. Som nevnt understreker den koptiske og den etiopiske kirke enheten i Kriti natur, men ikke slik at Jesu men- neskelige natur fomektes. Inkamasjonen, jomfruf~dselen,Jesu lidelse,
d~d og legemlige oppstandelse er viktigc trosledd. Amropologien er optimistisk. Oet sies nok at synd, ulykke og det onde kom inn i verden ved at mennesket misbrukte sin frie vilje. Men: «All creatures of God are good and there is nothing in them to be rejected.» «Per- fect in Himself, He sontinually imports perfection on His creatures.»
Oet er nok sA at Jesusd~defrivillig «on our behalf and for our sakes».
Men synden sees vesentlig som en makt, og om Jesu korsd~d heter det: «He scored a victory over the forces of evil.» Man fremhever sterkt Guds herred~mmeover denne verden. «But the fact of evil in it is admitted, both in the natural realm and in the moralrealm.»24
Rettferdiggj~relsenevnes ett sted i The Church of Ethiopia. A Pallo- rama of History alltl Spiritual Life. Men det sies mange ganger i litur- gien at Jesusd~de for vAr frelses skyld. 25 Som nevnt lenkes det likevel
f~rstog fremst pA syndens makt, selv om syndsbekjennelse ogsA inngAr som ledd i kirkens b~nner.2.
Etiopiske kirkeledere kan fremheve at kirken ikke bare tar sikte pA den eskjatologiske freise, men at den ogsA har et sosialt ansvar i denne verden. Oet mA dessverre sies at den etiopiske kirke i lIhyre liten grad har gjort alvor av dette. Den har verken lItf~rtdet barm- hjertige rednings- og hjelpearbeid som Vestens kirker har lagt vekt pA, eller ~vet den foml for politisk diakoni som f~rer til end ring av samfunnsstrukturene i retning av demokrati og rimelig fordeling av livsgodene. Tvert imot har kirken sterkt identifisert seg med det
f~ydalsystemsom har vrert det herskende like til nA. At de unge dia- konene kan dele de almisser de har fAtt med fattige, forandrer intel.
Den etiopiske kirke er statskirke og som sAdan sterkt priviligerl. Keiser og patriark h~rer sammen. Treenighetskatedralen i Addis Abeba illustrerer dette pA en frapperende mAte. Foran ikonostasveggen stAr del side om side to n~yaktiglike tronstoler. en for keiseren og en for patriarken. Den eneste forskjellen er detaljene i de utskAme vApen- skjold som kroner slolene. Denne forening av keiserens og kirkens
23 Atiyap. 166 hevder at colleget haddc 600 studenleri1961.
24 The Church of Ethiopia pp. 44, 45, 52, 48.
25 tbidpp.44, 47ff.
26 Ibidp.68.
makt kan bli skjebnesvanger for kirken i en tid da det etiopiske sam- funn end res raskt. Folkefromheten i den etiopiske kirke er infJuert av bAde paganisme og judaismen. Den rituelle dansen sies A ha sine forbilder i G.T., men den har i aile fall sine klare utenombibelske paralleller, og musikkinstrumentet som de etiopiske debteras (dab- teras) bruker, var ogsA i bruk i Isis-dyrkelsen. Bruken av trommer er ogsA felles for den etiopiske kirke og afrikanske folkereligioner. Poly- gamiet tolereres av den etiopiske kirke, og det har sine paralleller bAde i G.T. og i afrikansk slammereligion. GammeltestamentJig er omskjrer-.
elsen av guttebam, «helligholdelsem> av I¢rdagen og mange spise- og fasteforskrifter, for ikke A snakke om den loviske And som preger det hele.27
Den etiopiske bibel har en lang rekke apokryfe skrifter, og helgen- legender inn tar en stor plass i den kirkelige bevissthet. Del er i det hele uhyggelig meget som skygger for evangeliet i den etiopiske kirke, og den forkynnelse som finnes er for det meste knyttet til en liturgi som er oppblandet med mange fremmedelementer. Likevel vii jeg regne med at det innenfor de stivnede strukturer finnes noe som kan kalles kirke. Tross alt finnes nAdens midler, Ord og sakrament, selv om det kan reises sterke innvendinger mot det fengsel disse midler befinner seg i. Jeg tror sAledes at bAde evangelisk misjon og nyere katolsk misjon har gjort rett i § unnlate § drive misjon p§ den etiopiske kirkes mark. Vi m§ h§pe at eksistensen av de andre kirker i Etiopia vii ¢ve en stille reformatorisk virkning og at den eldgamle kirken i fjell-Iandet mA fA nytt liv.28
Dell romersk-katolske kirke har i Arenes I¢p gjort mange fors¢k p§ § etablere seg i Etiopia, enten ved § legge kirken inn under Roma eller p§ annen m§te, og har opplevd sterke tilbakeslag. Men for om- trent 130 §r siden begynte franske og italienske kapusinere og lazar- ister et nytt, m¢ysommelig misjonsarbeid i Etiopia. Eller forf¢lgelser og motstand, som ogs§ krevde menneskeliv, fra musliner og ortodokse, begynte fra 1870-§rene av en romersk-katolsk kirke § bygges opp.
I 1913 ble Eritrea apostolisk vikariat. S§ sent som i 1936 var det i Eritrea ikke mer enn ca. 36 000 katolikker og i selve Etiopia bare
27 Atiyap. 158.
28 AngAendc den eliopiske kirke sc NOTM 1953 pp. 201 ft., P. A. Bredvei: Kan vi vcnte en reformasjon inncn den koptiske kirken i Eliopia?; NOTM 1966 p.p. 160 fr. P. A. Brcdvei: EI blad av Eliopias kirkchisloric; NOTM 1967 p.p. 166 ft.
P. A. Brcdvci: Den koptiske kirkcs ddpsform; NOTM 1950 p.p. 105 ff.Olaf Lie:
Eliopia sam misjonsmark.
18260 katolikker, fordelt p~ to apostoliske vikariater. I 1957 var det i Eritrea 82 000 katolikker, hvorav 50 000 fulgte den etiopiske ritlls og resten den latinske. I selve Etiopia vardet i 1957 ca. 50 000 katolik- ker som aile flllgte den etiopiskc ritus. I 1966 hadde talletp~katolikker i selve Etiopia steget til ca. 60 000. Senere statistikk har det ikke vaert mulig ~ oppdrive, men det kan i 1974 trolig vaere omkring 200 000 romcrske katolikker i Etiopia og Eritrea tilsammen. Av disse h¢rer antagelig vel to tredjedeler til den etiopiske ritus. I 1961 ble Addis Abeba erkcstift med to sllffraganbiskoper. Dc f1este prestene i Etiopia og Eritrea er i dag etiopere. Noen av disse utdannes ved et etiopisk seminariRama, andreiAsmara.29
De protestantiske kirkene i Etiopia har flere medlemmer enn den romersk katolske kirke, men til gjengjeld st~rde sterkt splittct. Uan- sett hva man meller om Haile Selassies regime, er det en kjenns- gjeming at han personlig er kristelig engasjert og at dette blant annet har gitt seg utslag i en positiv og hjelpsom innstilling overfor misjons- arbeidet. Han har medvirket til at det eksisterer religionsfrihet i landet. Den er riktignok begrenset, dels ved den ortodokse kirkes privilegier og dels ved den aktive motstand som lokale myndigheter har utvist og stadig viser. Den absolutte frihet til ~ drive misjon hvor som heIst finnes ikke. De omr~der i Etiopia der mesteparten av befolkningen h¢rer til den ortodokse kirke, cr «closed areas» for misjaneo,30
Men det er nok av ikke-evangeliske omr~der likevel, og de evangeliske kirker har opplevd en oppsiktsvekkende vekst i tiden etter den 2. verdenskrig. I f¢lge World Christian Handbook 1962 arbeidet i 1961457 protestantiske misjonaerer fra 17 misjonsselskaper i Etiopia, og tallet p~ kristne i disse «misjonskirkene» var ca. 165 000. Seks
~r senere var det 900 misjonaerer, og tallet p~ protestantiske kristne hadde steget til over 227 000.31
Men den sterkeste veksten har likevel kommet etter 1967. Nocn statistikk for samtlige evangeliske kirker fra 1970-~rene kan f.t. ikke
29 New Catholic Encyclopedia I (1967) p. 588; Lex.f.Theologic u. Kirche2 I p.p.
998ff.Concise Diet. of theehr.World Mission (1971)p.p.193ff.
30 The Church of Ethiopia p. 38. Et keiserlig dckrct av 1944 defincrte de lukkede omdder som «Ethiopian Church areas». Addis Abeba h¢rer ikke til de lukkede omn\der. Dekretets tekst fiones i J. Spencer Trimingham: The Christfall Church and Missions i1l Ethiopia,London 1950pp.68 ff.
31 World Chr. Handbook 1962, Lond. 1962 pp. 66 f.; World Chr. Handb. 1968, Lond. 1967p.p.671.
gis. Men et eksempel viser veksten. Ethiopeall Evallgelical Chllrch Mekane YeslIs hadde i 196759510 medlemmer. 1 1971 hadde den 154 000 medlemmer. 1 1973 appgis medlemstallet til 176 000 ag i 1974 til 209 000-"
N~rvi dessuten vet at Mekane Yesus kirken i 1967 bare hadde ca.
en fjerdedcl av medlemmene i Etiopias mange evangeliske kirker (26 selskaper og kirker), er det realistisk~ regne med at det i 1974 fin- nes minst 400 000 evangeliske ktistne i landet. Dette er en liten minoritet, og mange av dem cr fattige jordarbeidere uten nevnevcrdig innflytelse. Men gjennamsnittsniv~et n~r det gjelder skolegang er uendelig meget h¢yere innenfor de evangeliske og katolske menigheter enn i landet for¢vrig. Mckane Yesus kirken kan igjen tjene som eks- empel. Kirken har ca. 300 s¢ndagsskoler. N~rvi vet at en tredjedel av disse har ca. 4 500 barn, m~ vi anta at hele kirken driver s¢ndags- skolefarmins! 13--14 000 barn.33
I 1972 ble elevtaliet i de 607 grunnskolene (basic schools) som gir fire, unntagelsesvis seks, ~rs n¢dt¢rftig skolegang oppgitt til ca.
30 000. To h senere meldes det am ca. 1 100 grnnnskaler med ca.
58 000 elever. Over 7 000 clever g~ri kirkens 25 folkeskoler som gir seks hs undervisning. Kirken driver videre ti Junior Secondary schools med ca. 1 100 clever og tre lrererskoler med 90 elever. Dessuten har kirken et college med to avdelinger, en som nrermest svarer til gymnas og en sam gir ta ~rs kurser som kvalifiserer for undervisning i ung- domsskole/realskole. Videre er det bygget opp fire jordbruksskoler medett~tigekurser, syv yrkesskoler med fra et til tre ~rsskolegang, tre husmorskoler, en blindeskole ag en barnestellskolc. Ved kirkens syke- hus gis det opplrering i sykepleie.34
En imponerende del av denne enonne innsats utf¢res av Norsk Lllthersk Misjollssamballdsom i 1973 hadde 186 misjonrerer i Etiopia.
I misjanrerflokken er det noen og tyve sam kommer fra Finland, Island, Frer¢yene og Danmark. S¢rsynoden, som NLM har med- ansvar for, hadde i 1973 58412 medlemmer, 39 etiopiske forstandere eller prester, 309 evangelister og bibelkvinner og 485 lrerere. S¢r- synoden driver 12 folkeskoler med 3 000 clever som for det meste bor p~ internat. Oct arbeid som norsk misjon har ansvar for i Etiopia
32 World Chr. Handbook 1968 p. 68; The Mekalle )'esus Chl/feh ;1/ Acrion, Addis Ababa u.:\' (1972) p. I; Budbfl'reren 2~!J 197·t p. 2.: Ml'kam.' Yes/ls Seminary of the Evangelical Church Mckane Yesus in Ethiopia (brosjyreffa 197~).
J~ The MckancYcsus Churchp.2: Budba:-reren 17/3 1974p.4.
3..J The Mckane YCSllSChurchp.p.+-11.
hal' da sannsynligvis omtrent en prosent av landets folkeskoleelever.
Dessuten harman 17200 elever i <deseskolell» eller den enkle grunn- skolen. Videre hal' S¢rsynoden en lrererskole med ea. 30 elever, en ungdomsskole, en husmorskole, en yrkesskole og en jordbruks- og yrkesskole, en realskole og tre sykehus med sykepleierskole, og et nytt sykehus under oppbygging. Endelig hal' synoden et eollege (gymnas og lrererskole) og Tabor Seminary.
Tabar Seminary h¢rer til de institusjoner som jeg hal' f~tt bes¢ke, og den er vel verd noen linjer. Tabor ble grunnlagt i Dilla i 1952, n~
ligger det i Awasa ea. 320 km. s¢r for Addis Abeba. 11974 er det 65 mannlige studenter del' og 40 koner, som ogs~ mr sin undervisning.
Studentene utgj¢r en uensartet masse, fordi noen av dem g~r p~ en bibelskole og andre g~r p~ presteseminaret. Normalt hal' Tabor fem klasser eller kurser: to kvinnekurser med meget sm~ forkunnskaper, et bibelkurs med varierende forkunnskaper og to kurs for prester.
Det kan synes underlig at NLM uldanner prester. Og del er interessant
~ legge merke til at NLM's norske ~rb¢ker taler om «forstander- skolen», mens Prospectus Tabor Seminar of A \Vasataler om «theologi- eal training for young people who wish to prepare for the Ministry», og om «The Pastoral Training Seminary». Men dette er den enesle naturlige og mulige uttrykksm~te og holdning ule i en ung kirke.
Derfor er det ogs~ s~ naturlig at Mekane Yesus kirken er medlem av Det lutherske verdensforbund. Som en av NLM's erfame misjo- nrerer sa: «Vi ser litt annerledes p~ disse tingene (¢kumenikk) her ute. Her er vi f¢rst og fremst kristne.»
Dette val' en (viktig) digresjon. Tilbake til Tabor! Kandidater som
¢nsker ~ opptas p~ Tabor, sender sin s¢knad vedlagt helseattest til sin egen menighet som s~ eventuelt sender den videre med anbefaling.
Vekten legges her p~ ~ velge ut slike som «are likely to become the best pastors», og det beh¢ver ikke ~ vrere folk som n~r de h¢yesle akademiske resultater. Til vanlig hal' «studentene» 8-9 ~rs skolegang bak seg. F¢r de opptas p~ semina ret, skal de normalt ha gjennom-
g~tt ett ~rs bibelskole, p~ Tabor cller et annet sted. Det vii da si at presteelevene egentlig hal' en f¢rutdannelse som noenlunde svarer til realskoleeksamen, men med betydelig bedre kristendomskunnskap enn realskolekandidater. Det finnes ogs~ studenter som hal' lengre skolegang bak seg. Seminaret er fire~rigog den samlede utdannelse som tilbys er s~ledes fem~rig.For tiden harman i gang et interessant fors¢k. Man hal' satt i gang et to ~rs kurs for evangelister og lrerere med f1ere ~rs erfaring som menighetsarbeidere. Jeg hal' b~de h¢rt
p~ og i yllerst beskjeden grad deltall i undervisningen i denne klassen og har tro p~ at man herg~ren riktig vci. leg tror at Hengt Sundklers utsagn fra 1960 fremdeles har relevans for store deler av Afrika:
«We thus advocate for the Churches in Africa, at the present juncture, two degrees of pastors: 1. A regular whose educational background and theological training shall be as advanced as the present situation demands and directed to the needs of the future. 2. Deserving village catechists who, after ordination, shall have r~ular authority to ad- minister the Sacraments of the Church.»3S
N~rjeg sluller meg til Sundkler i denne sak, er det ikke bare med henblikk p~ den skremmende mangel p~ prester i store deler av Afrika, men ogs~ fordi disse evangelist- eller «folkeprestene» ikke fremmedgjl'lr evangeliet for folk. Men tilleggsutdannelsem~ kateketer ha. Allerede dc tredve ukenes bibelskole gir elevene p~ Tabor atskil- lig, ogs~ av almenkunnskap. Mer enn en tredjedel av tiden g~r med til ~ here amharisk, geografi, aritmetikk, hygiene osv. Ogs~ p~ preste- seminaret gis det innfl'lring i almene fag som engelsk, amharisk og sang. Det er greskundervisning gjennom flere semestre. Den er p.-in- sipielt obligatorisk, men en student kan fritas eller et semester. leg har mine tvil om nyllen av gresk ved Tabor og mener at den i aile fall bare bl'lr vrere et tilbud. Gode engelskkunnskaper er viktigerep~delle trinn.
Men hovedvekten ligger naturligvis p~ bibelfagene. De andre teolog- iske fag er ikke forsl'lmt. 1nnfl'lringen i konfesjonskunnskap g~rselv- sagt srerlig inn p~ den ortodokse kirke i Etiopia. Pensum i G.T. er relativt meget stort. Det legges Leks. opp ikke mindre enn 17 salmer statarisk og8kursorisk. Det kan vrere en tilpasning til den rolle salmene spiller i den etiopiske kirke, der salmene omtales som: «the most important devotional book of Ethiopean Christians.»'·
Lrererstaben ved Tabor har variert lill for sterkt. For tiden er den solid, og best~rav fire misjonrerer og syv etiopere. Av misjonrerene er to (Karsten valen og Norvald Yri) laudkandidater fra Menighets- fakultetet, og en er filolog. Ingen av de etiopiske lrererne har n~dd
europeisk cando theol.-niv~. Mens~underviser de vel heller ikke i teo- logiske hoveddisipliner. De to best utdannede av dem har henholdsvis
«examen artiunl» og et iirs studiumiUSA, og lrererskole uten ex. art.,
35 Bcngl Sundklcr: The Christian Ministry in Africa,Liverpool/London 1962 (1960) p.140.
36 The Church of Ethiopia p. 86.
men pluss to §rs leologikurs og Norges-opphold (sang).37 Jeg Iror ikke al Tabor forel\!big b\!r streve etter § n§ opp p§ samme akademiske niv§ som Mekane Yesus Seminary i Addis Abeba. Kirken er neppe slor nok IiI § romme10 presleseminarer av samme Iype. Jeg lror ellers ikke al slandardforskjellen mellom de 10 seminarene er s§ over- veldende slor. Skal begge seminarene beholdes, og del Iror jeg er relt, s§ b\!r de ha en forskjellig oppgave, enlen dislriklsmessig, sproglig eller med hensyn Iii forkunnskaper og sludiets lengde og opplegg.
Milt bes\!k p§ Mekane Yeslls Seminary var s§ korl at jeg m§ inn- skrenke meg til § gi en summa risk omlale av del. Semina reI slarlel i 1960 og har ulmerkede bygninger og el bra bibliolek p§ ca. 5 000 bind.
Del har 1.1. vel femti studenler, men del er planer om § utvide slik al man i all kan la ca. 100 sludenter. L",rerslaben er p§ 7 fasle, blanl dem er rektor theol. cando J. Backlund (Ev. Foslerlandssliftelscn) og soknepresl Johnny Backe (N.L.M.), forulen noen timel",rere. Del er fire klasser p§ semina reI og endel eXlension undervisning. Dessuten gis undervisning for sludenlhustruer. Semina ret lilbyr Ire slags uI- dannelse. De tar sikle p§ 1. Bachelor of Theology med lilsvarende ex.arl. som opplaksbel:~gelse(12 §r, 12th grade, med minimums- karakterer). 2. Diploma in Theology med lolv §rs skolegang som opp- taksbetingelse. Og 3. Certificale in Theology p§ grunnlag av Ii §rs skolegang. Aile kursene er firdrige «plus an internship period of one year.» Det m§ lilf\!yes al B. Th.-kurset f\!rst startel i 1971, s§
forel\!big har ingen fullf\!rl del. Forskjellen mellom de Ire kursene besl§r dels i de undervisningslilbud som gis, men i enda h\!yere grad i del press som legges p§ studentene med strengere bed\!mmclse av resultalene, og endelig i delte al enkelte krev~ndefag er obligaloriske.
Gresk-kurs er riktignok obligatorisk ogs§ p§ Cerlificale-planel, men en studenl kan f§ slippe § fortselte med gresk elter et semesler. Og certificale-sludenler har ikke hebraisk i del hele lall. For Diploma- og B. Th.-sludenlene er b§de hebraisk og gresk obligalorisk. De Ire curricula for seminaret har som m~nster det teologiske studium i Skandinavia, men b§de sproglig og innholdsmessig lilpassel forholdene i Eliopia. Vi legger ellers merke IiI al gresken lar like mye tid som
37 Avsnittet am skolcnciEtiopia og Tabor Seminary byggcrpa nmater og pcrsonlige innlrykk samt ProspeCtus. Tabor Seminar)' of Awasa (stensilert, u.:\.); Gilds onl Iykkes. NOTsk Luthcrsk Misjonssamband Arbok 1972,Oslo 1973 p.p. 33 ff.: Klliu' marker. NLM Arbok 1973, Oslo 1974p.p.-I fL, 94ff. Aile de norskclllisjona:renc
\lcd Tabor haT tillcggsuldannelse og N. Yri har en doktorgrad fra Fuller Theological Seminary, U.S.A.
N.T.-eksegese og at kirkehistorie har langt bredere plass enn systemat- isk leologi. Eliopisk litteratur og amharisk sprog og poesi h~rermed og selvsagt religionshistorie. Det undervises i misjonsfag, men ikke i
~kumenikk. B5de Tabor Seminary og Mekane Yesus Seminary er av- gjort konservative lutherske presteskoler. S5 vidl jeg kan forst5, ligger isrer det siste i toppskiklel blant protestantiske presteseminarer i Afrika.38
Jeg har i denne artikkel m5ttet konsentrere fremstillingen om de viktigste kirkesamfunn i Etiopia. Det finnes ogs5 andre protestantiske kirker eller misjoner av et visst omfang, som Fellowship of Evangelical Belivers (Sudan Interior Mission), som i 1967 rapporterte 125 000 kirkcmedlemmer, Bethel Evangelical Chureh som samme 5r hadde ca.
IS 000 medlemmer og Syvendedags adventistene som rapporterte ca.
JO200 medlemmer. Men i dagens Etiopia er det tre religi~segrupper som egentlig dominerer: Den ortodokse kirke, Islam og Mekane Yesus kirken. At stammereligionene har mange tilhengere og at de har sin kontaktrIate med all 5ndelig liv i Etiopia, er en sak for seg.39Den betydning som Radio Voice of the Gospel har for all kirkens liv i Etiopia, ogs5 for en progressiv rI~y av den ortodokse kirke, fortjener en artikkel for seg.
38 Mckane Yeslls Seminar)'_ Addis Abeba. Curriculum for Diploma. ~ Degree in Theology (slcns. Nov. 1973); Mckalle YeslIs Seminary Addis Ababa (stens. Fcbr.
1974); Mckane Yesus Seminary (brosjyre 1974); Kvitc marker. Arbok NLM 1973 p. 100. Directory Theological SchoolsillAfrica, Asia, Tlte Caribean, La/in America al/{I Tile SOIItIl Pacific, August, 1966 (slcns. Theological Education Fllnd). Her llcvncs for Eliopia kunsemina ret i Dilla,n<1 Awasa, Mckane Yeslls Scm. og Trinity College.
39 World Chr. Handbook 1968 p.p. 67f. Jfr. Den evangcliska Missionen 1972 p. p.
t99fl.. 206fl., 213ff.
