Visning av Kirke, utvikling og politikk i Zambia

KIRKE, UTVIKLING OG POLITIKK I ZAMBIA

av

HELENE FREILEM

.Det er blitt vanlig na [or Liden a kriLisere de afrikanske regjeringer [or udugelighet. Men mitt sp(llrsmal er: Hvor var profeten? Hva gjorde kirkene da de unge nasjoner kjempet for a finne sin egen form? Var de i sentrum av det som foregikk, eller val' de for ivrig opptatt med a gjenoppusse sin egen esta- blishment?»

Dette livsn",re og parrengende sp(llrsmal ble stilt av president Kenneth Kaunda for n(llyaktig fem ar siden pa et synodem(llte for den anglikanske kirke i Zambia. Men sp(llrsmaJet fra den kjente statsmann og kristne humanist har ikke tapt sin aktualitet. Sna- rere tvert imot. I dag kjemper den unge nasjonen Zambia, som fikk sin selvstendighet i 1964, pa ny med a finne sin form. En ny nasjonal utviklingsplan, den andre i rekken, som i s",dig grad prioriterer utvikling av landomradene er blitt lansert, rost og kritisert. Og en ny politisk profil er i ferd med a bli skapt:

ett-parti stat, eller ett-parti demokrati som man foretrekker

a

kalIe det her.

Og hvor er sa kirken, eller kirkene? - for det er mange av dem, her som i Afrika for(llvrig; (vi hal' v",rt flinke til a eksportere var vestlige kil'kesplittelse til den S(llrlige halvkule). Det hal' v",rt intel'essant a obsel'vere at i l(Ilpet av de fem manedene jeg har oppholdt meg i Zambia, har kirken latt sin r(llst h(llre nettopp i relasjon til utviklingsplaner og politikk, ogdet hal' v",rt etfelles- kirkelig fremst(llt.

Den nye manedlige avisen .Mirror», som utgis av Multimedia Zambia, den vel ett ar gamle (Ilkumeniske massemediaorganisa- sjon, har viet f(llrstesidens hovedoppslag i to paf(lllgende nummer

til temaet «kirke og politikk». I april.nummerel heter det: «Elt- parti slat - hva mener kirkene?»

Artikkelen begynner med a gi honnl'lr lil den statlige kom- misjon som er nedsatt for a uteske folkets mening om den lan- serte elt-parti slal og hvordan den bl'lr fungere. Kommisjonens sammenselning er beundringsverdig balansert og representativ - den inkluderer ogsa to kirkelige ledere, en katolsk biskop og presidenten for den evangeliske United Church of Zambia.

«Men», heter det videre, «til dags dato har vi ikke hprt en an- tydning om hva kirkene mener om den nye politiske utvikling.

Muligens var tidsfristen for knapp da kommisjonen var samlet i Lusaka, men der er enna tid.»

I en sa viktig sak, heter det videre, har Zambia relt til a fa vite hva landets o/Indelige ledere tenker. For dem, som for oss aile, er der visse faktorer som bpr tas i betraktning, og som vi ikke kan komme utenom. Artikkelen minner om at kommisjo- nen ikke er nedsatt for a hpre synspunkter om hvorvidt der burde Viere en ett-parti stat, men hvilken form den skulie ha.

Hvilke rad har sa kirkens ledere a gi? Fplgende aksjoner an- fpres som et utgangspunkt:

«Regjering er makt, men det er makt utpvet av feilende men- nesker. Makt synes a korrumpere disse mennesker, i retning av a ulvise manglende ansvar, uten tilstrekkelig kunnskap, eller a utpve makten til sin egen fordel. Makten bpr bli fordelt mellom mange mennesker, og aile som deler den, bpr ogsa sta til ansvar.

Makt har sin egen tiltrekning, og de som ulpver den, er vanligvis uvillig til a gi den opp. Disse aksiomer gjelder ikke bare i Zam- bia, men overalt i verden. Synd er et universelt fenomen, og vi ma danne en konstitusjon i Iys av denne kjensgjerning. Rett- ferdighet krever at aile som utpver makt under denne konstitu- sjonen skal gjpre det for a tjene folket og ma Viere ansvarlig overfor folket. Visse institusjoner har et spesielt ansvar for at dette skjer, nemlig rettsvesenet, pressen og kirken.»

Artikkelen tar sa for seg den senere tids debatt om «delta- gende demokrati» og hevder at dersom demokrali skal ha noen virkelig mening, sa ma de stemmeberettigede ikke bare ha an-

ledning til a stemme ved valgene. men ogsa ha noe avgj~rende

a si nar det gjelder hvem som stiller som kandidater. En liste av kandidater, sammensatt i Freedom House (regjeringspartiets hovedsete) uten referanse til de ~nskerog f~lelser folket har, vii v<ere en fornektelse av deltagende demokrati.

Politisk makt kan lett lede til misbruk. Konstitllsjonen rna beskytte oss mot misbruk og garantere vern om var frihet. Her nevnes bl. a. den sakalte «card·checking»-kampanje, en meget klanderverdig aksjon der nidkj<ere representanter for det ledende parti (United National Independence Party) sjekket om folket hadde partimedlemskapet i orden, og i motsatt fall nektet dem adgang til forreminger og andre offentlige steder, ja, endog syke- hus. «Slike kampanjer vii vi ha slutt pa, likeledes lIn~vendig

innblanC'ling i oHentlige saker av partitjenestemenn. Vi ~nsker

ogsa en slutt pa regjeringssladder, der en parti-mann kan la falle et ord om at den og den er lIpalitelig, eller at den og den skulle bli hjulpet. Vi ~nsker ogsa slutt pa all skremsel, lIansett fra hvilken kant den kommer.

Artikkelen avslutter med i\ si at en ett-parti stat best vii an- befale seg til hele nasjonen hvis den er mer opptatt av tjeneste enn makt - pa aile nivaer i samfllnnet.

Sa langt «Mirror», den nye kirkeavisen som utkom med sitt

f~rste nummer i januar i ar. F~r vi gar over til sp~rsmaletom kirkenes engasjement i utviklingsplaner og prosjekter, verbalt og praktisk, noen ord om Multimedia - utgiveren av Mirror.

Multimedia er nemlig et interessant eksperiment som kan kom- me til a bety atskillig, dersom det Iykkes pa et grunnleggende felt i en ung nasjon, nemlig nar det gjelder Iwm17l1l1likasjoll.

Mellom kirkene innbyrdes. Mellom kirken og folket. Mellom kirken og sentrale ut~vende organer i samfllnnet. Multimedia er en fellesorganisasjon for Zambias kristne rad, som bestilr av 18 protestantiske kirker, og for Zambias episkopale konferanse som bestar av de ni romersk-katolske bisped~mmer etablert for a gj~re dem bedre skikket til i\ forkynne evangeliet gjennom massemedia. En slik ~kumenisk bestrebelse er vel noksa ene- staende i sitt slag, og inneb<erer et felles vitnesbyrd lItad og sam-

ordning og rasjonalisering innad. Organisasjonen eier et biblio·

tek (med filmstrips), utgir bl'lker, brosjyrer og avisen "Mirron>, samt star for produksjonen av aile kristne radio· og TV·program·

mer som sendes ut gjennom Zambia Broadcasting Services. Pro·

gramfolkene arbeider i selve kringkastingshuset, men Il'lnnes av og er ansvarlige overfor Multimedia. En filmproduksjonsenhet er ogsa en planlagt gren av Multimedia - men pa grunn av for·

skjellige problemer er denne enna ikke trMt i funksjon. Or·

ganisasjonen er fremdeles inne i en oppbygningsperiode og har ikke helt funnet sin form. Til tross for felles innsats strever man med mannskap, midler og ansvarsfordeling. Problemene synes a v<ere mer av praktisk enn prinsipiell art. Jeg har ikke registt'ert teologiske konflikter, kun i ett en kelt tilfelle en indre debatt om nlildvendigheten ~v a beholde sin egen kirkelige identitet.

Kommunikasjon er et nl'lkkelord nar det gjelder a engasjere den voksne befolkning av Zambias fire millioner innbyggere til selva ta ansvar. Spredt utover et omrade nesten sa stort som Frankrike, Sveits, 0sterrike og Ungam tilsammen fordelt pa 72 stammer og syv hovedsprak, er det ikke sa lett a fa formidlet in·

formasjon fra regjeringen til folket og fa dem til a leve opp til mottoet .Ett Zambia - en nasjon». Men presidenten har erkl<ert krig mot Zambias indre fiender: suit, fattigdom, sykdom og uvi·

tenhet, og har satset sterkt pa helsesektoren, undervisning, indu·

stri, jordbruk etc. Det nytter ikke asia seg til ro med at kobber·

gruvene i nord skal sikre l'lkonomisk velstand, for konjunkturene er sv<ert variable. Den unge nasjonen har ogsa andre «modeme»

problemer a kjempe mot: kriminalitet i byene, drukkenskap, en uhyggelig trafikkulykke·statistikk, arbeidsll'lshet, skilsmisser og hos den velutdannede del av befolkningen en tendens til forakt for manuelt arbeid.

Pa denne bakgrunn star kirken overfor store utfordringer, som bl. a. nylig ble formulert slik:

«Som kristne har vi en oppgave: A forkynne de gode nyheter.

La oss b<ere fram det glade budskap, ikke bare i utfordrende ord fra prekestolen, men ogsa gjennom tjenende gjeming for var

neste. Mat er gade nyheter for et sultent barn. Et hus er gade nyheter for en mar sam ikke vet IlVar hun skal gi sin familie Iy.

En jabb er gade nyheter for en mann sam er arbeidslps. Nasjanal utvikling viI v<ere gode nyheter for vart folk hvis det farbedrer levestandarden ag gjpr det mulig a skape et beclre liv for aile.•

Dette utdraget er hentet fra en erkl<ering farfattet under kan- feransen «Kirkens ralle i nasjanal utvikling», sam ble haldt her i Lusaka, i slutten av mars. Kanferansen sam samlet over. 80 representanter for 25 kirkesamfunn er den mest representative samling av kristne ledere i den zambiske nasjans histarie.

Det kan v<ere av interesse a se n<ermere pa erkl<eringen sam ble sendt rundt for a bli lest app i aile kristne kirker i Zambia.

Den farteller nemlig nae am den ansvarsvekkelse sam kan re- gistreres nar det gjelder de unge kirker ag deres farhald til «ut- vikling» -oet begrep sam afte er blitt misbrukt ag kan trenge en definisjan. I val' sammenheng kanskje agsa en tealagisk be- grunne1se - nar det gjelder hvor/01' kirken skulle v<ere invalvert

utviklingshjelp.

Slik heter det bl. a. videre i erkl<eringen:

«Sam etterff61gere av Ham sam helbredet den lamme, ga den blinde synet tilbake ag drev utbytterne fra tempe1et, hal' vi en appgave a fremme: rettferdighet i yare samfunn (communities).

Dette betyr at vi ff6rst ag fremst ma ha rettferdige mennesker blant ass, mennesker sam er <erlige, uselviske ag hardt arbei- dende. Sam Kristi etterfplgere ma vi gi mat til den sultne ag kle den nakne. I katastrofetider ma vi yte direkte materiell hjelp.

Men i var vedvarende situasjan sku lie vi beskjeftige ass med den rettferdige fardeling av land ag inntekter. Vi ma appmuntre vare samfunn til stf6rre selvhjulpenhet ved a farbedre deres kunn- skaper ag dyktighet slik at bf6nder kan dyrke mer mat, at maten kan bli transpartert fra garden til markedet ag en rime1ig pI'is kan bli betalt for disse tjenester.»

For en tid tilbake ble det faretatt en kart legging av kirkens engasjement i utviklingsprasjekter. Underspkelsen ble gjart av farskningsseksjanen ved Mindalo Ecumenical Foundation, med Zambias kristne riid og den katolske kirke sam oppdragsgiver.

178

ATels konfeTanse kan deTfoT sees bade som en follow-up av den fOTegaende unders!ilkelse, som el svar pa president Kaundas 01'1'- fordring Iii aktiv dellagelse i den annen nasjonale ulviklings- plan og som et fors!ilk pa a skape en basis for dannelsen av en spesiell kommisjon for krislen tjeneste. Delle siste har nemlig m!illl endel motb!ilr idet Here kiTkelige Tepresentanter har f!illl, og lydelig gitt ll11rykk for, at kiTkene heller bmde ofre seg mer for sine andelige oppgaver i de nye nasjoner. En problemstilling som forsavidt heller ikke er fremmed i var hjemlige kirke- og misjonsdebatt.

Et forS!ilk pa en prinsippdr!illtelse kOIll frem i metodistprest Merfyn Temples foredrag «Hva betyr den annen nasjonale uI- viklingsplan fOT kiTkene og kirkeledeme?» Temple aTbeider selv innenfor et TegjeringsdepaTtement som beskjeftigeT seg med ulvikling av landomradene, og han er ogsa kjent som en aktiv politiker.

Innledningsvis slille han et sp!ilrsmal som mange viI f!ille sOln h!ilyst vesentlig: Med hvilken Telt drisler vi oss som kirkelige ledere til a sammenkalle et m!ilte som delle for a dT!ilfte den nasjonale Iltviklingsplan? Vi er hverken !ilkonomer, politikere eller eksperter innenfor de ulike omrader som planleggere van- ligvis belrakter sam deres spesielle omrade. Hvilken kompe- lanse har vi som kiTkeledeTe til a si noe som heIst om Zambias annen nasjonale Ulviklingsplan?

Som et svar gay Temple fem grunner for kirkens engasjement pa dette fell:

I. Vi har lenger erfaring nar det gjelder Ulviklingsoppgaver i Zambia enn noen andTe. KiTke og misjon har v<ert pionerer nar det gjelder a utvikle folkene. Forkynnelsen av Det glade budskap har skapt en f!illelse av menneskeverd og forstaelse for funda- menlale reltigheler, og haT stimlliert de Tevolusjon<ere hevegel- sers kamp for Ilavhengighet.

2. Vi lylteT til hva folkene sier, og v!ht medlemskap er hentet fra massene. Vi er kanskje i en bedre posisjon enn noen annen folkelig organisasjon i Zambia, bade til a forsla og artikulere

massens behov. Kirken har kontakt med aile lag av folket, fra den fattigste i slummen til statsadministrasjonens elite.

3. Vi har viet oss til oppgaven a skape et rettferdig samfunn.

Dette inneb<erer bade en forandring av mennesket og av sam- fun nets strukturer. Spj1lrsmalet om forandring og fremgang er ikke noe vi yager a overlate til j1lkonomene alene. Her kan det v<ere pa sin plass I, sitere «Populorum Progressio»: "Utvikling kan ikke v<ere begrenset til bare j1lkonomisk vekst. For a v",re autentisk, ma den v",re fullstendig og integrert og fremme det gode for IlVert menneske og for hele mennesket.»

4. Var oppgave er a tjene. Det glade budskap om Cuds konge- dj1lmme inkluderer at den lamme gar, den blinde ser og !anger blir Ij1lslatt. Var rett til" tale om den annen nasjonale utviklings- plan baserer seg pa det !aktum at vi !orkynner et nytt sam!unn.

Misjonens betydning ligger i a tjene Cuds vilje og plan i en for- nyelse av verden. En total utvikling av mennesket og en kvalitets- forbedring av menneskelivet er en vesentlig komponent i Kristi komme. Det er

Val'

a

5. Vi eier et hap. Som Kristi tjenere og etterfj1l1gere venter vi ogsa hans gjenkomst, og vi tror at nar tiden er moden for hans egen utviklingsplan, vii han komme igjen_ Vi vet at det egent- lige slag planleg'gerne ma kjempe, er mot defaitisme og fortvilel- se, mot de makter som holder mennesket i fryktens og skjebnens trelldom. Det eneste Zambias planleggere kan feste sitt hap til, er kopper, at prisene stiger igjen. Vart hap er i Cud, som hadde makt til a reise Menneskesj1lnnen fra graven og gi alt i hans hand.

Konferansen satte sj1lkelyset pa en rekke felter, bl. a. ble det pekt pa svakheter i den nasjonale utviklingplan nar det gjelder arbeidslj1lshet og problemene med de mange unge som ikke far utdannelse, eller ikke klarer a fullfj1lre sin utdannelse. En repre- sentant for regjeringen fremholdt at kirken har gjort en fantas- tisk innsats nar det gjelder undervisning og helsevesen, men na fj1ller vi at den burde se oppgavene innenfor jordbruk og fiske for a bidra til

a

kirken burtle kllnlle fonl1idle informasjon fTa regjeringen til folket. Men her ble det samtidig sagt fTa at kirken aldri kllnlle v;ere regjeringens taler~r, den ma sta fritt. Konferansen resul·

terte i dannelsen av en kristen kommisjon for lItvikling (Chris- tian Commission for Development), som kan bringe sam men de erfaringer kirkens misjon;erer sitter inne med og den kunnskap og ekspertise som finnes i regjeringsdepartementene. Kommi- sjonen vii ha representanter fra de ulike kirkesamfunn, og mal- settingen er «a heve den alminnelige levestandard til det niva som svarer til Jnenneskets verdighet.»

Forut for konferansen om kirke og utviklingshjelp hadde Min·

dolo Ecumenical Foundation - som nevnt - foretatt en under-

s~kelse av hva kirkene konkret gj~r innenfor utviklingsprosjek.

ter i Zambia. Sa'lltidig innhentet man ekspertuttalelser fra folk men for kirkene: sosiologer, sosialarbeidere og ~konomer i regje- ringens tjeneste for a fa deres syn pa kirkenes aktuelle og poten- sielle bidrag.

Man utferdiget f~rst en liste over SO religi~se menigheter i Zambia, som betraktet seg selv som kristne, og det Iyktes a etab- lere god kontakt med 54 av disse kirkene. Man gjorde bruk av

sp~rreskjema og personlige samtaler med prestene og andre kirkelige arbeidere. Senere ble 25 _~konomer og 35 sosiologerj sosialarbeidere intervjuet. Videre ble 30 nr6kkelpersoner innen- for den statlige administrasjon, s;erlig beskjeftiget med utvik- lingsprosjekter, konsultert, og man innhentet ogsa synspunkter fra fTivillige organisasjoner.

Hva gj~r sa kirken? Kirken har over 40 hospitaler, hvorav vel halvparten drives av kirkesamfunn som ikke er metllem av Zam- bias kristne did. Hele 17 hospitaler drives av den katolske kirke og de ~vrigefordeles pli II kirkesamfllnn. Kirken har ogsli helse- sentra i landdistriktene og 17 spedalskeklinikker. Man har ogsa skoler som drives av misjonjkirke, s;erlig innenfor gymnassek- toren, men de aller fleste folkeskoler er overtatt av regjeringen - med unntak av den katolske kirke som har beholdt sitt skole- system.

Unders~kelsen var imidlertid mer rettet mot Ii identifisere

andre omrader enn mlsJonens tradisjonelle: helsevesen og un- dervisning. Den katolske. kirke har satset en hel del pa koopera·

tive spareselskaper, og den anglikanske kirke, den reformerte kirke og Frelsesarmeen overveier ogsa a vage seg' inn pa dette feltet. Fern kirkesamfunn er aktive innenfor kaoperativer som bl. a. omfatter jordbruk, kyllingoppdrett, teglbrenning og s¢m.

Flere kirkesamfunn, bl. a. kvekerne, har deltatt i bygg-eprosjek- ter basert pa selvhjelp; andre har gatt inn far a avhjelpe under- ern;ering og analfabetisme - det siste er fremdeles et problem blant en stor del av den voksne befolkning.

Nesten aile kirkesamfunn har kvinnegrupper knyttet til deres menighetsarbeid, og her far kvinnene oppkering i barnestell, matlagning, s¢m, lese- ag skrivekyndighet samt mindre hjemme- industri. •

Ungdomsarbeid er ogsa drevet av de fleste menigheter, og selv om de fortrinnsvis har en oppbyggelig eller sosial/underhol- dende funksjan, sa er det ogsa noen som underviser i nyttig handverk.

Et felt innenfor utvikling sam kirkene er blitt stadig mer opptatt av, er oppl;ering av b¢nder. United Church of Zambia har sitt jordbrukscollege og har samarbeidet med katolikkene, anglikanerne, og Frelsesanneen for

a

tister far et jordbruksprosjekt omkring en farm. Ogsa andre kirkesamfunn overveier hvordan de best kan yte en innsats 1'1 dette feltet. Den apastoliske trosmisjan - sam ikke er medlem av Christian Council - gil' aUe sine teologiske studenter inll- f¢ring i jordbruk, mens de er ved presteseminaret. Dette inne- b;erer at en prest kan underholde seg selv og sin familie med det han selv dyrker, samtidig som han kan demonstrere jordbruks- metoder for befolkningen innenf6r sin menighet. Bade den ka- tolske kirke, syvendedagsadventister, presbyterianerne og bap- tistene er engasjert i mindre prosjekter, og her er apenbart be- hav for samarbeid og samordning.

Noen kirker, men ikke mange, gir oppLering i forskjellige handverk og yrker. I en s;erklasse star Mindolo Ecumenical Foundation. Dette sentret som ligger i Kitwe, i Kopperbeltet i

Nord Zambia, har betydd meget, ikke bare som forskningssent·

rum og arrang~rav st9,Srre konferanser av ulike slag, men ogsa nar det gjelder oppl<ering av ungdomsledere og a gi kvinnene en innfS1\ring i husmoryrket, kosthold, hygiene, sS1\m etc. Kortere kurser i bankvesen blir holdt her, og Africa Literature Centre llnderviser vordende journalister og unge mennesker med talent og ambisjoner for kunst og grafiske ferdigheter.

Den evangeliske kirke i Zambia har gjort det til en regel at aile misjon<erer som virker her, er oppl<ert i et vanlig yrke, f. eks.

som lege, sykepleier, elektriker, bygningsmann, tekniker etc.

Hva kunne kirken gjS1\re? Aile S1\konomene som ble konsultert, ga topp-prioritet til lItvikling av landomradene, og var enige om at kirken kunne yte en innsats her.

«Kirken er ik~enettopp overarbeidet nar det gjelder tenkning omkring oppgavene og forpliktelsene i landomradene... heter det i en kommentar. «Det gjelder a gj9lre jordbruksomradene mer levelige og innbringende, istedenfor bare a skape jobber for misjon og kirkelig personell. Kirken kan her delta i landsbyenes produktivitetskomiteer bade med plan legging og gjennomfS!lring.

og gi praktisk jordbruksoppl<ering...

Et annet omr1lde som fikk h9lY priOl·itet hos ~konomene nar det gjelder kirkelig engasjement, var utvikling av de fattige by·

deler som er vokset frem lIten kommunal planlegging (de sa·

kalte «Squatter compounds»). Mange 9lkonomer fremholdt at kirken kunne yte virkelig hjelp ved

a

rilde for en kirkelig tjeneste.

0konomene 9lnsket en profetisk kirke som «taler sannhet i kj<erlighet». Kirken kan f~rean i en dialektikk mellom regjering og kirke. og her ~ve en kritisk funksjon. Den kan sammenligne det som virkelig skjer av utviklingsprosjekter med det som Zam·

bias grunnleg·gende ideologi Hllmanisme star for. Kirken skulle ogsa kunne papeke urettferdig fordeling av inntektene fra kop·

perindustrien.

Sosiologene fremhevet problemer som elendige boligforhold

og arbeidslpshet, og mente at kirken her ofte star for langt fra virkeligheten i sitt engasjement. Det val' en felles oppfatning hos wsiologene at kirken skulle undervise i sosiale verdier, hvordan folk sku lie leve med hverandre. Kirken kan ikke holde seg borte fra politikk - den ma ta standpunkt og fTemheve hva

humanisme innebcerer.

De statstjenestemenn som ble intervjuet, hadde ogsa noen interessante sympunkter nar det gjelder kirkens rolle i utvikling.

De nevnte oppgaver innenfor ernrering og hjemmeindustri, og oppgaver med henblikk pa funksjomhenunede og elever Will

slutter skolen tlten a ha klart sin eksamen samt handverksunder- visning, jordbruk, inmats i slummen, husbygging pa selvhjelps- basis og formidling av ekoperter fra Europa og USA. Flere ganger ble det nevnt at kirkenes utviklingsarbeid trenger samordning.

Underspkc!lsen fra Mindola er blitt kommentert fra mange hold - vesentlig positive reakojoner, men ogsa noen negative fra folk wm mener at kirkene bpr beskjeftige seg mer med sitt egentlige anliggende, nemlig den andelige siden av sin virksom- het, altsa forkynnelse, sjelesorg osv. Hvorvidt dette er en beret- tiget kritikk, hal' jeg vamkelig for a uttale meg om. Men det som synes klart, er at de unge kirker i en ny nasjon som Zambia ikke kan stil i periferien og beskue problemene, eller npye seg med a uttale solidaritetserkheringer eller gi teoretiske lpsninger. Det viI bare bli krusninger pa overflaten, hvis ikke kristenfolket og kirkem ledere samtidig viser sitt engasjement i et kjrerlighetens handlingssprak.

184