Visning av Kirken og muslimene i Europa

Kirken og muslimene

Europa

AV JAN OPSAL

I denne artikkelen skal vi se lilt p& kirkens forhold til de muslimske f remmedarbeidere i Europa, og sredig i Norge^l 25 millioner mus- limer' gjer islam til Europas nest sterste religion. Del ville mildt sagt vrere en overdrivelse & si at kirken hal' maktet & ta opp den utfordringen som ligger i delte faktum. Tnnvandringen av mus- limske fremmedarbeidere' de siste ti&rene hal' kommet som jule- kvelden p& kjerringa for de europeiske kirkesamfunn og misjons- organisasjoner. 't-.10nsteret er det samme som cIlers; overfor ut- fordringen fra islam er del mest tafatthet & spore blant ellers mi- sjonsbevisste kirker og organisasjoner.

N&r delte er sagt, m& vi ogs& si at i denne artikkelen er det ikke meningcn & legge vekten p& all som ikke blir gjort, men p& det som gjeres for muslimene i Europa, og srerlig i Norge, fra kristent hold. Vi vii gi noen synspunkter p& muslimenes situasjon i Vest- Europa.,' og p& endel kristne tiltak overfor muslimene. Derelter viI vi se lilt spesielt p& Norden, og legge den absolulte hovedvekt i artikkelen p& arbeidet som drives i Norge, og ta opp en del spers- m&! som knylter seg til delte.

DCSSVCITCer det umulig 50 gi enrullstendig ovcrsikt over det arbeid somidag drives fra kristent hold blant muslimske rremmcdarbeidere i Europa. Mye av dctte arbeidet er sprunget frem av privat initiativ og finnes defrCT ikke i offisielle kirkelige rapport cr.

2 Av dissercgneTman mcd at en IS,5 mill. leveri0sl-Europa, og de f1este av dissc er fast ctablertc grupper.

STerminologien er omdiskutert. Vi haTvalgt «fremmcdarbeiderc» som del mest dckkcnde uttrykk for arbeidskraCt fra land med YcscntJigc forskjellcr i f.eks.

kultur, religion, hudfargci forhold til Norge. «Gjcstcarbcidere» dckker bedre forholdenei Vest-Tyskland (se ncdenfor), mens «innv<lndrcre» ogs5o omfatter f1yktninger og studenter.

4 Det cr naturlig 50 begrcnse seg til Vest-Europa, da f! av muslimene i 0st- Europa er innvandrere dler fremmedarbeidere. Se note 2.

Muslimene i Vest-Europa

I 1975 regnet man med folgende forhold mellom mllslimene og det totale innbyggertall i en del vestemopeiske land:'

Land: Innbyggcrtall: Anlall muslimer:

Belgia 10,0 millioner 120.000

Danmark 5,0 » 25.000

England 56,0 » 1.000.000

Finland 5,0

"

Frankrike 52,0 » 2.000.000

Italia 55,0 » 500.000

Nederland 13,5 » 100.000

Norge 4,0 » 8.000

Sverige 8,0 » 18.000

Sveits 6,5 » 3.000

Vest-Tyskland 62,0 » 1.700.000

Tabellen viser oss at problemet er lorholdsvis mye mindre i Norden enn i Leks. England, Tyskland og Frankrike. Der er ogsa verd a merke seg markerte forskjeller i disse landene. I Frankrike kommer mange av mllslimene Ira Nord-Afrika pa gnmn av Frank- rikes sterke engasjement del'. De hal' ogsa v<ert forholdsvis lenge i Frankrike.

I England kommer hovedtyngden Ira Commonwealth-nasjoner, og har, pa grllnn av dette, sterke politiske rettigheter i landet, sammenlignet med hva tillellet er i Tyskland. Vest-Tyskland har meget bevisst betraktet fremmedarbeidernc som «gjestearbei- derc», og logger vekt pa at det dreier seg om en midlertidig inn- vandring. Resultatet er at mllslimene, som hovedsaklig er tyrkere, hal' en usikker stilling i landet. Pa grunn av denne politikken far deres opphold i landet et sterkt midlertidig preg, og innbyr ikke til tiltak med tanke pa fremtiden. Resllltatet er ogsa at mllslimene i England er kommet mye lenger enn sine trosleller i Forbundsre- publikken med a danne religiose organisasjoner og etablere lelles- skapet.

5 Gen.sekr. i «Islam in Afr"ica».prosjektct dr. Sigvard von Sicard i dokument Iii den Europeiske Kirkekonreransens konsultasjon i Salzburg 6-11/2 L978.

Statistikkcn cr for en del baserl p<\ skjonn, da religionstilhorighctcn sjelden cr oppgitt i offisielle slatistikkcr. Tallene kan derrar ogsa variere en del j forskjcllige talloppgavcr.

The Islamic Council of Ern'ope

Forsakene pa a danne el samarbeidsorgan for muslimske organisa- sjone,. i Europa resulterte i stiftelsen av «The Islamic Council of Europe» i mai 1973.

Radet er dannet etter initiativ fra den islamiske utenriksminister- konferansen og er etablert i 12 europeiske land, men bare i Dan- mark av de nordiske land.

Radets oppgave ser ut til a ligge pa to plan. Farst, og viktigst, a statte muslimske organisasjoner i arbeidel for a gi muslimene i Europa en religias utdannelse. Dette gjelder srerlig barna, som uten religias opplrering og bevisstgjaring i stor grad ville gli ut av det muslimske trosfellesskapet. Med til dette konsolideringsarbeidet harer ogsa statte til kulturelle aktiviteter.

Dernest skal ogsa radet arbeide for a utvikle en bedre forstaelse for islam og muslimsk kultur i Vesten, ifalge radels generalsekrelrer, Saleem Azzam" Med blant annet dette som formal, har ddet gitt ut publikasjoner med folgende titler: ,<Islam, its Meaning and Mes- sage», «Islam and the Crisis of the Modern World», «The Spirit of Islam», «The Life of the Prophet Muhammed», «The Qur'an and its Impact on Human History» og «Objectives of the Islamic Economic Order»,

Titlene rna sies a gjenspeile det arbeid som stadig gjares for a gjare islam relevant for el moderne samfunn, det vrere seg i

«islams hus» eiler i Vesten.

Men intensjonene strekker seg lengre enn til bare a skape for- staelse for islam og muslimsk kultur. Muslimene er overbevist om at islam representerer den siste og endelige gudsapenbaring for aile folk. Derfor er man ogsa opptatt av hva islam har a gi Vesten i dag, og av a kalle europeere til underkastelse under Allah. Det viser seg da ogsa at det er atskillig flere europeere som gar over til islam enn lTIuslimer som blir vunnet for Kristus.⁷ A arbeide for islams utbredelse harer absolutt med nar det er tale om «serving the cause of Islam».'

fi Manus til en hilsen til ovennevntc konsultasjon.

7 V<\rt Land 25/4 1978: Pastor Patrick Sookhdeo meller at 50-100 britcr ltrlig gftr overtil Islam, mens 5-10 muslimcr blir kristnc pft samme tid.

S Ebrahimsa Muhammad i Impact International 9-22/4 1976 s. 21.

Dr. S.y. Sicard gjengir r~detsrelningslinjer i fern punkler:' I) A kalle til islam yed aile mulige midler.

2) A hjelpe muslimske fellesskap ~ beskytte deres Ira.

3) A arbeide far velferden til islamske fellesskap.

4) A natere seg all nedbrytende kritikk mat islam ag muslimske fellesskap ag sorge far effe~livesvar p~ slik kritikk.

5) A elablere hjerlelige farbindelser med medlemmer av andre fellesskap.

R~delselv har begrensede ressurser i arbeidel far a n~sine mi\!, men arbeider slerkl far ~ gjore muslimske regjeringer ag inter- nasjonale organisasjoner oppmerksomme p5. forholdene i Europa ag behavene der. Dersam dette Iykkes fullt ul, har man rike kilder

a

Muslimenes problemer

Disse er slarl sett de samme i Narge sam i Eurapa ellers, ag de bor derfar vies naen appmerksamhet. Vi viI soke a legge veklen pa de prablemer muslimene selv appfatter sam de viktigsle.^lO

Ferst og fremst er problemet for muslimene som gruppe

a

sin religiose ag kulturelle identilet i en ikke-muslimsk amyerden.

Arbeidsliv ag samfunnsliv lar i minimal grad hensyn til f.eks.

muslimenes fem daglige bonnelider, bonnedagen pa fredag ag de slare muslimske hoylidene.

Dernest cr kvinnenes situasjonllvant og vanskeiig, badep& grunn av bosettingsmemster og kjonnsrollemonster. Kvinnene blir isolert ag far afle psykiske prablemerp~grunn av dette. Muslimske piker kan ikke ga p~ skaler med elever av begge kjonn, ag i dag skaper delte selvsagt vanske1igheler. Resullalet er al mange piker blir sendl hjem n~r de nar puberletsalderen.

Muslimer kan ikke spise svinekjotl eller drikke alkahal. Andre typer kjolt kan bare spises dersam dyret er ritue11 slaklel. S",r- lige prablemer kan slike ling skape p~ skaler, sykehus elc..

9 Sicard til konsllItasjoncn i Salzburg.

10 Kildc her er blant annet et clokumcnt fra Salzburg hvor muslimcne la (rem sine problcmeriEuropa, «Brief Survey of the Problems faced by the Muslim Community in Britain and western Europa».

Muslimske innvandrere ma, naturlig nok, ga inn under mot- takerlandets lavgivning. Men pa familierettens amrade er det et sterkt enske has muslimene am a fa benytte muslimsk familielav- givning. Deue ensket er religiest motivert, siden denne familie- retten er deriver! fra Karanen ag Tradisjanen.

Pa denne listen star ogsa mangelen pa skikkelige maskeer. Rik- tignak regner man med at det finnes aver 300 masHer bare i Starbritannia, men fa av disse er bygd sam maskeer etter tradi- sjanel! muslimsk arkitektur. Srerlig i Vest-Tyskland, Iwar inn- vandringen hal' en sa midlertidig karakter, er det problematisk a fa dablert masHer.

Etter hvert blir agsa behavet far egne amrader hvar man kan farrette muslimske begravelser, mer ag mer folbart. Det er naturlig at muslimene nodig vii ha sine dode begravd pa kirkegilrder, ag man er langt fra fartralig med tanken pa kremasjon.

Del' hvor det er strenge restriksjoner

pa

Til slutt nevnes ogsa det faktum at affentlige bibliateker i svrert liten grad hal' litteratllt' sam presenterer islam og muslimsk kultur fra muslimencs egen synsvinkel.

Muslimenes ..nsker

0nskene stY"es naturlig nak i stor grad av prablemene. Men i til!egg til ensker am full religiansfrihet, am skoler med Karan-under- visning for barna ag am a bli akseptert i lavverket sam trassamfunn, skal noen fiI punkter nevnes spesielt."

- Adgang til massemedia pa samme mate sam andre religianer nar det gjelder religiose programmer.

- Medbestemmelsesrett med tanke pa barnas skolegang.

- Tiltak fra kirken far a sikre at kristne far bedre kunnskap am islam.^I:?

11 Hovedkilde: «Muslims in Europe», dokumcnt fra Salzburg.

12 Det stcmmer uten tvil at det er mangc misforst<\clser bJant kristne med tanke

pahva islam sth for, sa onsket erpasin plass. Men sidcll de f1cste muslimers bilde av kristenclommen heller ikke er sa.-dig sakssvarende, ma det va.'re tillatt

a

a

Muslimene bruker et interessant argument som motivering for at disse enskene bel' oppfylles, og at kirkene bor stotte demo Det sies ganske klart at behandlingen av muslimene i Vesten viI pavirke den behandlingen kristne fra Vesten kan vente seg i Inuslimske land, pa godt og vondt. I tillegg vil fremmedarbeidere som vender hjem, fa forholdsvis stor innflytelse pa opinionen i hjemlandet.

En fair behandling av muslimene i Vesten viI derfor virke positivt pa det internasjonale klimaet.

Kirken og muslimene

Pa topp-plan er kirkene i Europa absolutt opptatt av forholdet til muslimene. Dette viser seg i opprettelsen av kirkelige komiteer for arbeidet blant muslimene eller for kontakten med demo Vi ser det ogs1\ i en rekke konferanser de siste arene hvor dette temaet er blitt dmftet, bade med og uten muslimsk deltagelse.

Ofte er de kirkelige komiteene ogsa ekumeniske. Utfordringen fra islam synes pa en sredig mate a aktualisere tanken om et mellom- kirkelig samarbeid. Formalene varierer sterkt, fra a vrere misjo- nerende til a vrere et forum for dialog og kontakt, og til 1\ vrere kontaktorgan for myndighetene. Sakene som tas 01'1', varierer fra teologi til sosiale forhald ag forholdet mellom de kristne i Europa og de muslimske innvandrerne.

Ogsa konferansene har hatt et ekumenisk preg. Bade fordi man hal' ansett spersmalet egnet for drefting i et ekumenisk forum, og fordi det har vrert enskelig a samle mest mulig ekspertise til kon- feransen eIler konsultasjonen.

Bade Kirkenes Verdensrad, Den Europeiske Kirkekonferansen og den Katolske Kirke hal' hatt meter de siste arene om forholdet mellom islam og kristendom, kirken og muslimene, eIler innvand- rerspersm§.let i Europa.

Men denne typen kontakt og arbeid foregar i det alt vesentlige pa lederplan i kirkene, ag sier oss forholdsvis lite om det enkelte kirkemedlems holdning og engasjement overfor muslimene. 1'1\

dette feltet har vi heller ikke sredig annet materiale sam kan gi oss en dekkende oversikt, og vi m1\ neye oss med noen genereIle re- fleksjoner.

Dessverre synes det mest representative trekk i bildet a vrere mangel pa kontakt meIlom de lokale menighetene og deres mus- limske naboer. Derfor legger da ogsa kirkene stor vekt pa den

holdningsdannende virksomhet innover i egne rekker nih det er tale om prioritering i arbeidet framover.

Dernest ser det ut til at det arbeid som er i gang pa grunnplanet, er startet av mennesker som brenner for det. Aktiviteten pa leder- plan ser ikke ut til a ha fart til noen mobilisering av fotfolket i kirkene til arbeid blant muslimene. Stort sett ser ogsa delte arbeidet ut til a bli ledol forholdsvis uavhengig av den kirkelige ledelse for 0vrig. Det nOl'ske organisasjonslivets motto «i, med, men ikke under kirken» ser ut til a danne filosofien for en del av delte arbeidet ogsa. For eksempel betegnes organisasjonen «in Contact»

j London som «a para-church organisation». Organisasjonen har 17 heltidsarbeidere og arbeider for a na innvandrere i London med evangeliet. Der det er mulig a samarbeide med levende menigheter, gjar man det, hvis ikke, dannes nye menigheter.¹³

Kirkene synes a vrere best rustet pa lilteraturfronten. Hefter, serier og baker er presentert som tar sikte pa a informere om islam, om fremmedarbeiderne og om kirkens ansvar for demo Det finnes ogsa evangeliseringslilteratur pa de f1este av sprakene som frem- medarbeiderne bruker.

Spesielle trekk for Norden

To forhold er sredig iaynefallende nar det gjelder muslimene i Norden. Finland har bare ca. lOOO muslimer, og disse bestar i det alt vesentlige av tyrkere som har vrert i landet noksa lenge og fodengst er etablert. [ Danmark og Sverige utgjar tyrkerne den starste gruppen av muslimer, med ogsa jugoslavene ganske hayt oppe. [ Norge er pakistanerne den ovedegent starste gruppen, de utgjar anslagsvis 2/3 av muslimene i Norge. [ Danmark kommer de pa tredjeplass, mens i Sverige nar de knapt opp i4-5^% av den muslimske befolkningen. Arsakene til delte siste forholdol er at Sverige stengte grensene far hovedbalgen av pakistanere kom til Norden, og ogsa Danmark var tidligere ute enn Norge.

[ Danmark vii Det danske Missionsselskabs Islamkomite ogsa ta opp arbeidet med forholdet til islam og muslimene i Danmark. Her er man opptatt av a benylte den ekspertise og dol organ som alle- rede finnes, selv om denne komiteen til na har beskjeftiget seg med DMS's arbeid i Pakistan og de arabiske land.

13 Va'" Land 25/4 1978.

I Sverige hal' Evangeliska Fosterlandsstiftelsen et interessant pro- sjekt i gang." To prosjektarbeidere har vrert i gang pa full tid fra 1976 i et to!trig fors0ksprosjekt som ledes av «EFS arbetsgrupp for intemationellt kontaktarbete i Uppsala». Naturlig nok er milj0et i Uppsala preget av at byen er en universitetsby, men en god del av kontaktene har vrert muslimer.

Man hal' gatt pa d0reue og gj ort en unders0kelse med sp0rsmal om hjemland, religion, fremmedarbeidersituasjonen og synet pa kristendom. Hensikten har vrert bade a kartlegge situasjonen og a invitere til bibelstudiegrupper. (Det bemerkes her, at muslimene, ikke uventet, er merkbart mindre interessert i bibelstudiegrupper enn de 0vrige, enten de er kristne eller ti1lwrer en tredje religion.) I till egg til bibelgruppene, som man har 5-6 av i gang, satses det pa personlig kontakt og vennskapsevangelisering, og stundom innbys det til fellesarrangementer, hvor det er intemasjonalt pro- gram. En rekke frivillige er mobilisert til arbeidet, som kontakt- personer og bibelgruppeledere.

Etter at fors0ksperioden er fullf0rt, vii EFS vurdere arbeidet og resultatet av den med tanke pa videre virksomhet.

Nevnes b0r ogsa den felleskristelige ungdomskonferansen «Mis- sion 78» som i ar hadde temaet <dslam ar den storste utmaningen for kyrkan i dag»." Konferansen samlet 300 deltakere fra ulike kirkesamfunn og organisasjoneriSverigc, og viser at man er sterkt opptatt ogsa av den utfordringen 20.000 muslimer i Sverige utgj0r.

Muslimene i Norge

Konsentrasjonen er klart st0rst i Oslo, anslagsvis 2/3 av muslimene i Norge bor i Oslo. Deretter f01ger Akershus, Buskerud og 0stfold.

Konsentrasjonen er storst i Oslo m/omland og industrislmkene rundt Oslofjorden. St01Te grupper finner vi ogsa i Kristiansand, Stavanger og Bergen.

Som tidligere nevnt er de f1este muslimene pakistanere, demest Folger tyrkere, jugoslaver, marokkanere og indere, tilsammen reg- ner man med ca. 8.000 muslimer i Norge!'

14 'l<Inspirationshiifte for arbelc bland innvalldrarc» utgitt av EFS arbetsgrupp forillternationcllt konlaktarbetc i Uppsala, Uppsala maj 1977.

15 Svenske cDagenlt 12.'4 1978 s. 23.

16 Religionsstatistikk fiones heller ikke i Norge, sA vi er henvist til skjooo nAr det gjclder f.eks. hvor mange av jugoslavene og inderne som er muslirner.

Etter f1ere ars arbeid i kommunale organer, ser det ut til a legge seg til rette slik at muslimene far sin egen moske i Oslo, mermere bestemt pa Vaterland hvor Oslo kommune stiller tomt til disposi- sjon. Her er det meningen a bygge et kultursenter hvor bade moske, forsamlingssal og bibliotek skal finnes til bruk for muslimene i Oslo. Til na har de mattet bruke leide lokaler til sine fester og samlinger, og kultursenteret vii v",re kj",rkomment. Det satses ogsa en del fra muslimenes side pa at det islamiske kultursenter skal v"'re en verdig demonstrasjon av islam som religion og kultur.

Vi rna antakelig ogsa v",re innstilt pa noe utadrettet virksomhet, pa linje med det som drives fra Islamisk Kulturcenter i Utterslev i Kabenhavn. Derfra blir det gitt ut et dansk kvartalsskrift «Islamisk udsyn» og det firesprilklige «Muslim News» som kommer ut annen- hver uke pa urdu, arabisk, engelsk og dansk. Ca. 40 dansker hal' konvertert og gar jevnlig i kultursenteret, hvor den danske musli- men Hajj Omar Louborg er sekret",r.

I Norge ser det ut til at de nordmenn som er gatt over til islam, hovedsaklig er norske kvinner som hal' giftet seg med muslimske innvandrere. Vi

ma

a

erfaringene i Danmark og England varsler oss om det.

Kristne tiltak

De kristne tiltakene som skal omtales her, dekker felter som interne kirkelige dreftelser, sosialt arbeid blant fremmedarbeiderne og evangeliseringsinnsats overfor muslimene. Oversikten rna begrenses til a omfatte en del av de tiltakene som er typiske for situasjonen i Norge, og de som er kommet lengst.

Under noen tvil blir ikke den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas tatt med, selv om det kanskje er nettopp den som driver det mest omfattende arbeide blant innvandrere fra kristent hold her i landet. Imidlertid er dette arbeidet i all hovedsak beregnet pa f1yktninger eller fremmedarbeidere som fra fer tilherer den romersk-katolske kirke, og man hal' lite organisert arbeid blant muslimer.

0kumenisk ulvalg for fremmedarbeidere

Eller en del debalt om behovel for el senlrall kirkelig r~d eller ulvalg som kunne vrere et forum for drofting av fremmedarbeider- sporsmAi og i noen grad et samarbeidsorgan, ble «0kumenisk ut- valg for fremmedarbeidere" oppreltet hoslen 1975. Utvalgel ble dannet i tilknytning til Kirker~det, og med Kirker~dets diakoni- konsulent som sekretrer.

Det okumeniske innslag utgjores av Harald Taxt, som represen- terer Caritas Oslo, og i tillegg har folgende instanser oppnevnt medlemmer til utvalget: Mellomkirkelig Rad, Kirkens Nodhjelp, Oslo krets av NMS, Diakonhjemmet, Oslo Tndremisjon, Diakoni- radet, Oslo Bispedommer~d og Borg Bispedommer~d.

Utvalgets forste prosjekt, foruten ~ samle informasjon om ar- beidet som alJerede val' i gang, val'

a

«Fremmedarbeiderne og menigheten» som kom ut i 1976. Denne var beregnet p~ massespredning i menighetene i de omr~der hvor det bodde fremmedarbeidere innenfor menighetsgrensene, og bro- sjyren ble gitt ut med stolte fra Kommunal- og Arbeidsdeparte- mentet.

Brosjyrens hensikt var a motivere kristne til a ha et v~kent oye for hvordan de kunne avhjelpe fremmedarbeidernes problemer, som bolig, oppholdssteder og kontakt med nordmenn. Vi kommer tilbake til en debalt som fulgte i brosjyrens kjolvann.

Utvalgets neste oppgave var ~ samle og bearbeide opplysninger og erfaringer fra det arbeidet som ble drevet blant fremmedarbei- dere, til et hefte med informasjon og rad til dem som ville starte med arbeidp~silt eget sted. Denne brosjyren var tenkt som en vei- ledningsbrosjyre til bruk blant kristne som sto i kontakt med fremmedarbeidere, og ble derfor trykt i et atskillig mindre opplag.

Her fikk utvalget ogs~ stolte fra Kommunal- og Arbeidsdeparte- mentet som dekket b~de arbeidet med stoffet og utgivelsen av heftet, som ble kalt «Kristent arbeid blant fremmedarbeidere».

Utvalget arbeider for tiden med ~ klarlegge sin oppgave. Det er en del diskusjon om IlVilke felter det bor satses pa, for eksempel om man bor engasjere seg i et boligprosjekt for fremmedarbeidere, om man fortsatt skal satse

pa a

«Fremmedarbeiderprosjekleb>17

Pa del sosiale planet ligger Diakonhjemmets sosialskoles forsoks- virksomhet blant fremmedarbeidere i Oslo, det sakalte «Fremmed- arbeiderprosjekteb,. Dette prosjektet ble startet01'1'110sten 1971 og gikk ett ar som el inlernl prosjekl, og ble gjenopplall varen 1973 med stolle fra Sosialdeparlementet/Kirkeradet inntil forsokspro- sjektet ble kommunalt fremmedarbeiderkontor fra 1975, som faglig er knyttet til Diakonhjemmets sosialskole.

Prosjeklels mal setting var «a dekke behov for assislanse, hjelp og veiledning utfra slik frenimedarbeiderne selv opplever og defi- nerer problemene».18

Prosjeklel ble naludig nok sredig engasjerl i boligsparsmalene, hvor det ble gjorl en bemerkelsesverdig innsals for a gjore sam- funnel oppmerksom pa fremmedarbeidernes boligsiluasjon, bade ved bearbeidelse av kommunale organer og gjennom massemedia.

Ellers arbeidel prosjeklet med a gjore Oslos sosialinslanser opp- merksom pa fremmedarbeiderproblemalikken, man tok opp kvin- nenes siluasjon og fremmedarbeidernes retts- og trygdeforhold.

Hos den enkelle fremmedarbeider motte man sprakproblemer, helseproblemer, psykiske problemer og problemer m. h.I. religions- ulovelse. Med den okonomi og bemanning (to sosionomer og prakti- kanler fra sosialskolen) prosjektel har hatt, er del klarl al man ikke kunne na fram Iii lasninger pa aIle de omrader man oppdagel al fremmedarbeiderne trengte hjelp pa.

Da prosjeklel fra 1/1 1975 gikk over IiI a bli el kommunalt frem- medarbeiderkonlor, var et viktig mal nadd, elablering av perma- nente organer som kunne viderefere prosjektets arbeid.

Menigheter i nen norske kirke

I'

Dessverre er fremmedarbeidersituasjonen start seU menighetenes dadige samvittighet. Frykl og usikkerhel overfor innvandrerne er medvirkende IiI al lite blir gjorl. Samlidig har man ofte mangel pa folk som kan ta seg spesiell av dette feltel. Men enda alvodigere

Ii .cFremmcdarbeiderprosjektet» Forsoksvirksomhct blant fremmedarheidcre Oslo. Utgitt av Diakonhjcmmcts sosialskole, april 1976.

18 ..Fremmedarbciderprosjcktel~ s. 1.

i9 Kilde til det meste av de folgcnde avsnilt er heftet «Kristcnt arheicl blant frcmmedarbciclcre» og grunnlagsmatcrialct til delle, som er akivcrt has diakonikonsulcntcn i KirkerAdct.

er at man kan finne tendenser til fremmedhat langt inn i menig- hetenes egne rekker. Srerlig har man opplevd dette som problem..' i konfirmantundervisning og i en del klubbarbeid. Mer reserverte, men dog merkbart negative holdninger kan ogsa finnes hos aktive og engasjerte kristne. Denne bakgrunnen gjor det lettere a forsta hvorfor man bade i Norge og i andre land har satset sapass sterkt pa holdningsdannende virksomhet.

Det storste lokale prosjekt har vrert i Moss menighet som i sam- arbeid med Moss friundervisning arrangerte et kurs i norsk og samfunnsfag for pakistanske kvinner varen 1975, Kursct hadde ni deltakere og det ble ledet av en sosionom som var ansatt i menig- heten og hadde dette som sitt sredige ansvar, forovrig i samarbeid med en pakistansk dame. Den kontakten man fikk i lopet av kurs- tiden, har man forsokt a fore videre i en klubb med norske og pakistanske kvinner som medlemmer. Erfaringene er at arbeidet er krevende, samtidig som det gir rikt utbytte for dem som er villig til a engasjere seg. Man har ogsa lrert at de forskjellige grupper av fremmedarbeidere har hver sin egenart, og at man derfor ikke uten videre kan sla sammen flere grupper i samme arbeid.

I Kampen menighet i Oslo har man i noen ar hatt en sredig nrer kontakt med et par pakistanske familier, og med utgangspunkt i dette er det blitt arrangert en del sosiale samlinger for familier i omradet. Arrangementene har stort sett vrert godt besokt, og er blitt holdt pa menighetshusct, uten at man har merket noen nega- tive reaksjoner pa det. Det storste problemet er at kontaktarbeidet er krevende, og det erfa som er engasjert i menigheten.

Interessant er det at i Skedsmo kom enkelte av de muslimske fremmedarbeiderne selv til menigheten og ba om a fa kontakt med menigheten, blant annet for a fa vite mer om kristendom. Interes- sant er det ogsa a hore fra Skedsmo at man der merker lite til mot- setninger mellom fremmedarbeidere og nordmenn, muligens fordi del er forholdsvis fa fremmedarbeidere der (ca. 30 i 1977),og disse lever sapass spredt at det ikke blir tendenser til ghetto-dannelse.

Kontakten her har gatt pa det personlige plan.

Arbeidet i Misjonsaulaen i Oslo

Hosten 1974 ble det dannet en komite med medlemmer fra Mi- sjonsselskapet, Muhammedanermisjonen og Santalmisjonen som

ville ta opp arbeid blant fremmedarbeidere, og s<edig blant musli- mene. Fra f01' ble Misjonsselskapets lokaler i Oslo benyttet av et par afrikanske grupper, men man hadde ikke noe arbeid i gang som nadde den storste gruppen av fremmedarbeidere, pakistanerne.

Arbeidet startet med sosiale samlinger for menn, som ble inn- stilt etter et halvt ars tid. Dette skyldtes at sterke skillelinjer mel- lorn fremmedarbeiderne, 13konomiskc, sosiale, utdannelsesmessigc, kulturelle og religiose, gjorde det vanskelig a bygge opp en fast kjerne av deltakere pa samlingene.

Varen 1975 ble det startet et norskkurs for kvinner, og dette hal' gatt hvert semester siden da, med undervisning 8 t. pr. uke, de siste kursene hal' ogsa hatt organisert barnehavetilbud til kursdeltakerne.

Kurset mottar stotte okonomisk fra Skolesjefen i Oslo og er et verdifullt supplement til det tilbudet det offentlige kan gi. For muslimske kvinner hal' det ellers v<ert problemer med a finne passende tilbud del' det ikke deltar menn, og med tilbud om barnevakt/barnehave. Kursene har hatt opp mot 30 deltakere, med fremmote som pavirkes til dels sterkt av forhold som fastetid og vintervrer.

Med utgangspunkt i norskundervisningen ble det hosten 1975 startet sosiale samlinger for kvinner, og et halvt ar senere ble noen av disse omgjort til familiesamv<er. De sosiale samlingene hoI des na annenhver lordag ettermiddag med stort sett meget bra frem- mote. Med norske og utlendinger, voksne og barn, kan antallet variere fra 30 til 100. Programmet legges opp med underholdning, informasjon, undervisning, bevertning og sosialt fellesskap som det viktigste innholdet.

Det betydde sv<ert meget for arbeidet at en kvinnelig misjon<er i NMS, Aud Nottveit, tok sitt hjemmeopphold vinteren 75/76 i arbeidet blant fremmedarbeidere. Kontakten med fremmedarbei- derfamiliene ble merkbart bedre, og kontinuiteten i arbeidet ble ogsa styrket.

Gjennom hennes arbeid ble det klart at det trengtes en heltids- ansatt til it sta for den daglige ledelse av arbeidet, og det betod ogsa at arbeidet matte organiseres atskillig mer formelt. Hosten 1976 ble det tatt initiativ til et arbeidsutvalg som skulle besta av to representanter fra arbeidskomiteen, og en representant fra hver av organisasjonene som stilte seg bak arbeidet.

I mellomtiden val' Muhammedanermisjonen blitt splittet, og de organisasjonene som ble med i arbeidsutvalget fra starten, val'

Misjansselskapet, Muslimmisjanen ag Santalmisjanen. Arbeidsut- valget ansatte cando theal. Kirsten Brevik fra nyWir 1977, ag hun har vrert daglig leder av arbeidet siden da, badsett fra en permi- sjan for a reise til India, Pakistan ag Bangladesh pa studiereise.

Ellers er arbeidsutvalget ansvarlig far budsjett ag far de stare linjer i arbeidet, ag star agsa med ansvaret averfar arganisasjanene sam er represented der. Varen 1977 ble det agsa tatt initiativ aver- far Indremisjansselskapet med tanke pa at agsa Indremisjanen skulle bli med i arbeidet, nae sam i hey grad ville vrere naturlig.

I s!<rivende stund er saken enna pa farhandlingsplanet.

Kjernen i arbeidet har likevel hele tiden vrert kamiteen sam ble apprettet i 1974. Den samles ukentlig til samtale, planlegging, studium av islam ag fremmedarbeidersituasjanen, ag ferst ag fremst til benn far arbeidet. Medlemstall ag fremmete kan variere, men den kantinuitet ag styrke i fellesskapet sam kamitearbeidet har gitt, cr uvurderlig.

Det satses pa a bygge app et lager av litteratur i tilknytning til arbeidet. Det er behav for litteratur sam kan gi narske !<ristne innsikt i fremmedarbeidernes situasjan, kultur ag religian. Videre er det agsa behav for litteratur til bruk blant fremmedarbeidere, bibler, bibeldeler ag traktater ferst ag fremst, ag dette fartrinnsvis pa deres eget sprak.

Det viktigste leddet i arbeidet er den persanlige kantakten mel- 10m narske !<ristne ag fremmedarbeidere. Ferst her blir det et vir- kelig mete mellam menneskene, ag agsa et fruktbart milje far samtale ag vitnesbyrd. Dette betyr at arbeidet er krevende; den som skal vcere med,

rna

a

kultur, skikker, religian m. m..

Dette betyr agsa at fremmedarbeiderne bare kan nas dersam den enkeltc norske kristnc, som hal' fremmedarbeidere isine omgivelser, blir mabilisert til innsats. Samtidig ser det ut til at det skal en kalls- averbevisning til for a halde ut i arbeidet. Det er en utfardring til ettertanke ag til handling for kirkens ag arganisasjanenes le- delse!

Et tidlig farsek pa apprettelse av en bibelgruppe med to paki- stanere ag to narske kristne strandet pa grunn av etniske matset- ninger mellam pakistanerne. Det arbeides na med a skape et forum far !<ristne fremmedarbeidere. Muslimene ser det ut a vrere vanske-

lig a na med evangeliet pa annen mate enn ved at enkelte kristnc gar inn i deres milje som deres venner og med sitt liv og sine ord er vitner om Kristus.

Oslo Bible Club20

Oslo Bible Club ble opprettet pa privat initiativ Imsten 1970, men har hele tiden arbeidet i tilknytning til Misjonssambandets 10kaler i Misjonssalen i Oslo. Formalet var a vinne utlendinger i Oslo for Kristus. Delte malet ville man na ved a arrangere meter med bibel- sam taler i Misjonssalen hver sendag ettermiddag. Arbeidet la nede halvannet ar fra hesten 1974 til vinteren 1976 da det ble tatt opp etter initiativ fra Misjonssalens Ungdomsforening.

Fremmetet pa metene har variert sterkt, bade nar det gjelder antall og nasjonalitet. Utlendingene som hal' kommet, hal' vrert bade studenter og fremmedarbeidere, og de har vrert fra flere land i Afrika og Asia, sredig.

Man regner med at ca. 60 nordmenn hal' vrert engasjert i ar- beidet, og at man hal' hatt kontakt med ca. 400 utlendinger i lepet av den tiden Oslo Bible Club hal' vrert i gang.

Ogsa her legges det sredig vekt pa den personlige kontakten, og det understrekes at dette gjer arbeidet sredig krevende. Men sam- tidig er det her mulighetene ligger for tillit og vennskap, og for kristent vitnesbyrd.

Oslo Bible Club er ikke formelt tilknyttet Norsk Luthersk Mi- sjonssamband, men betraktes likevel ved enkelte anledninger som Misjonssambandets arbeid blant innvandrere.²¹

Stavanger og Bergen

En del muslimske fremmedarbeidere bor ogsa i disse byene, og i Stavanger hal' Misjonsselskapet i et par ar drevet et visst arbeid, srerlig med tanke pa pakistanske kvinner. I Bergen arbeides det med etablering av en komite ^{cUer samme ffi0l1ster som} i Misjons- aulaen i Oslo, selv om det natudig nok ma bli i en mindre male- stokk.

20 .. Rapport (ra Oslo Bible Club,., I. mars 1978.

21 Rapporten s. 6 og 10.

Teologisk debatt

Fremmedarbeidersituasjonen og de initiativ sam er taU fra kristent hold, hal' naturlig nok vakt en del debatt. Flere felter hal' vist seg a v",re sv",rt uavklaret, sa det star atskillig arbeid igjen a gjere.

Vi rna her noye ass med ol oversyn over de tern a og problemstil- linger sam hal' statt hoyest pa dagsorden. En grundigere behandling av hvert enkelt tern a far komme en annen gang. Til sluu vii vi tillate ass a peke pa problemstillinger sam i atskillig sterkere grad bar fa komme frem i Iyset.

Sosialt arbeid

I

I

Stikkordene i overskriften signaliserer det mest uavklarete 1'1'0-

blemomrade i debaUen am kristent arbeid blant fremmedarbeidere.

Debatten am forstaelsen av Matt. 25. etter utgivelsen av brosjyren

«Fremmedarbeiderne og menigheten» viser deUe." Men problemet er ikke begrenset til forstaelsen av Matt. 25. Det dreier seg am for- holdet mellom diakoni og gode gjerninger. Er gode gjerninger diakoni nar de blir gjort av en kristen, eller rna de folges av et vitnesbyrd? Skal diakonien reUes mot dem sam er i nod generelt, eller bare mot kristne? Er gode gjerninger kristelig legitime i seg selv? (Svaret her vil fa konsekvenser for arrangement av sosiale samv"'r for fremmedarbeidere.) Star de gode gjerninger i fare for a bli utnyUol sam et middel for forkynnelsen, eller med andre ord:

risikerer vi a utnyUe fremmedarbeidernes vanskelige situasjon til a pavirke dem? DeUe er en del av den stadige debaU i misjonsar- beidet am farene for bestikkelser.

Disse sporsmalene rna besvares, slik at de sam vii arbeide blant fremmedarbeidere, kan vite hva de gjor, og slik at de kan mote en eventuell krilikk av sitt arbeid.

Moske i Norge

Stikkordet mos11/3 er kanskje det sam lettest setter folelser, pennel' og skrivemaskiner i gang. I flere ar hal' det v"'rt arbeidol blant muslimene og pa kommunalt hold for a fa en mask" i Oslo, og deUe

22 Vart Land 8111, 22/11 og 7/12, all i 1976, samt Fast Grunn Of. I i 1977, s. 38!.

har fart til at deb allen i kristelige organer har dukket opp og vii komme igjen med jevne mellomrom.

Diakonikonsulent Randi Sollid i Oslo Bisped0lnmedld tok ifalge Vart Land 29/5 1976 til orde for at kirken skulle engasjere seg sam pressgruppe far at muslimene skulle fa sin moske i Narge, selv om hun mente at den ikke selv skul1e engasjere seg i byggesparsmalet.²³ Ogsa heftet «Fremmedarbeiderne og menighetell» hevder at musli- mene bar fa sin maske." Reaksjanene lot ikke vente pa seg." Og ordene som ble brukt, var sterke: «Egentlig er vel dette en misfar- stall toleransetenkning, ja, sa misforstall at den er direkte ubibelsk og ukristelig. En vii ellers sla beina under hele grunnlaget for a drive indre og ytre misjon.»20

Smakebiten fra debatten viser med all anskelig tydelighet at det her er behov for en avklarende deballi farste omgang om religions- frihetsprinsippel, og hva det kankret inneba::rer. Vi rna sparre oss selv om vi er villig til a gi muslimene den rell som vi selv farlanger for misjanen ag kirkene i muslimske land. I deb allen sam kommer om delle, bar forholdet mellom a tillate fri religionsutavelse (sam er slatt fast i loy av 13/6 1969) og det a drive misjon blant reli- gionens utavere, bli belyst. Deballen viser at det er behav for det.

Evangelisering

Pil IlVilken mate rna evangeliet farkynnes for at det skal bli farstall av muslimene? Norges rike misjanstradisjon gir ass lite hjelp her, siden en sva::rt liten del av den samlede misjansinnsats har va::rt blant muslimske fo!kegrupper. Men del er behov far a arbeide sa::rlig med delle sparsmalet, av to grunner.

For det farste Iigger muslimenes religiase terminalogi na::r opp til var kristne. Muslimene trekker ogsa historiske Iinjer tilbake til jadedom ag kristendom, og ser islam i fartsellelsen av disse. Delte skaper en overhengende fare far misforstaelser nar en kristen viI forkynne for en muslim. De kristne som vii arbeide blant muslimer, trenger hjeJp til a selle seg inn i forhaldet mellom islam og kristen-

23 V~,tLand29/5 1976.

24 «Fl'emmedarbeiderne og mcnigheten», s. 8.

25 Vht Land 5/6, 17/6,8/11 ng 7/12, alt i 1976.

26 V~,t Land8/ll 1976.

dom, historisk og teologisk. De trenger ogsa hjelp til a I<ere musli- menes tankegang og reaksjonsmater a kjenne.

Men i noen grad rna arbeidet ga lengre tilbake enn delle. Kirken rna gjare det klart for seg selv og sine lemmer hva den egentlig hal' a si til muslimene. Til dels blant aktive kristne mennesker kan man mate tvil om vi i det hele tatt skal forkynne for muslimene, siden de res religion Jigger sa mer opp til val'. Denne tvilen rna vi ta alvorlig, og mate med bade en teologisk og religionshistorisk klargjaring.

Fremmedarbeidernes kuhur

Dette er kanskje det omrade hvor det er gjort minst, bade fra poli- tisk og kristent hold. Fra kristent hold trenger vi a arbeide med sparsmal som delle: Hvilke ting i fremmedarbeidernes kultur kan vi akseptere og lrere noe av, og hvilke forhold er sa knyllet til religionen (f.eks. islam) at de kommer i motsetningsforhold til kristendommen? Videre: Om en muslim er blill kristen, hvilket forhold kan han ha til sin tidligere nasjonale kultur? Faren er at motsetningene blir sa store at det er lellere for ham a bli europei- sert og pa den milten skaffe seg et identitetsproblem for sin egen del, og samtidig selle et skille mellom seg selv og sine tidligere trosfeller som gjar det umulig for ham a vrere et vitne for demo Sammen med delle problemet henger sparsmalet om det bar opprelles egne menigheter for kristne fremmedarbeidere, eller om de skal henvises til yare norske menigheter. Er disse i sa fall i stand til a gi fremmedarbeideren et virkelig fellesskap del' han/hun blir akseptert som den de er, og godtall selv om de hal' en ann en kultur enn oss? Dette feltet trenger til a bearbeides, bade teOl·etisk og holdningsmessig.

Sammenfatning

Det er forholdsvis frerre muslimer i Norge enn i de fleste avrige land i Vest-Europa. De fleste problemer og tendenser er likevel felles. Stort sell er situasjonen kommet noksa bardus pa kirkene, som imidlertid tar sparsmalet alvorlig pa lederplan.

Men detsynes vrere en viss avstand mellom ledelsen og foHolke!.

For det farste synes ikke initiativene fra ledelsen a skape sredig

aktivitet pa grunnplanet. Det arbeid som drives direkte blant fremmedarbeidere, ser stort sett ut til a ha kommet i gang pa privat initiativ. Den organisasjonsmessige tilknytningen har even- tllelt kommet i andre omgang.

Arbeidet i Norge b",rer preg av at det er et nybrottsarbeid, hvor man til dels er henvist til a I",re ved preying og feiling. Forelopig er det for tidlig a fore statistikk over resultater eller snakke hoyt om frukter.

Men det ser forst og fremst ut til a v",re behov for to ting: En mobilisering av kristenfolket pa grllnnplanet til a se sitt med- menneskelige og kristelige ansvar for mllslimene som er kommet til landet, og en debatt om og et arbeid med de problemomdder som dukker opp.