TANZANIA JUBILERER
av
STEPHAN TSCHUDI
Et Super VC 10 charterfly fra East-African Airways landet i Dar es Salaam I. desember. Ut kom over hundre personer fra den tid- ligere britiske koloniadministrasjon med generalguvernllren i spissen - pluss et norsk ektepar. De var invitert som regjerin- gens gjester under et par ukers festligheter i anledning av Tan- zanias 10 ars jubileum som selvstendig stat. I Illpet av de nier- meste dager innfant det seg ennvidere over sytti delegasjoner fra aile verdens kanter.
Gjestfriheten var storslagenog programmet overveldende. med begivenheter fordelt utover hele landet. Monumenter ble av- slllrt, sykehus innvidd, grunnstein nedlagt til et kjempemessig undervisningsbygg, en flatebase ble apnet og en f1yplass ble apnet - alt under utfoldelse av stort seremoniell. I hovedstaden var det mektige parader pa stadion, dertil utstillinger og fotballkam- per, danseoppvisninger og kinoforestillinger.
•
Landet er fattig. Hvorfor da bruke millioner pa dette jubileet?
Noe av hensikten var selvsagt a vise hva man har utrettet i disse ti arene - ikke minst med henblikk pa gjestene som noksa di- rekte ble invitert til a trekke sammenligninger. Men like viktig var det sikkert a bruke denne anledningen til a prllve a sveise folket sam men og stimulere til fortsatt innsats. Og det er faktisk grunn til a tro at de 120 stammene begynner a ane hva en na- sjon er.
Presidenten hadde en travel tid, han var med aile steder. Det skumles om at hans popularitet er dalende. Det merket man ikke noe til. Nyerere er rimeligvis ikke s<erlig interessert i dyrkelse
av sin egen person, men han er nS<\dt til ~ gi visse konsesjoner i denne reming for ~ kunne virke som et samlende symbo!. Pa en enkel m~te tok han imot den hyllest han ble mS<\tt med overall.
Et annet litt p~trengende innslag i nasjonoppbyggingen er militariseringen. A se sm~ afrikanske skolebarn g~ i stram hane- marsj og eksersere med gev",rer (riktignok av tre) er ikke det man gleder seg mest over. Men det behS<\ver ikke tolkes som aggressi- vitel. Det kan bety en disiplinering som er et nS<\dvendig stadium i samlingen til ett folk.
Det samme gjelder massedemonstrasjonene i velkjent stil, ty- delig nok ikke av afrikansk opprinnelse. Men man kunne ikke
unn~ ~ bli imponert nar tusenvis av skolebarn toget inn pa sta- dion i stadig nye formasjoner, og i lettfattelige symboler og illu- strasjoner innskjerpet de grunnleggende ideer om kooperasjon, undervisning, helsearbeid og jordbrukets hS<\ye verd. Det var som man s~ hvordan en nasjon blir bygget 01'1' fra grunnen .
•
RyggTaden i landets S<\konomi er eksporten av kaffe. Sisalpro- duksjonen er i en krise, veldige plantasjer er i sterkt forfall, kon- kurransen fTa kunststoffer er hare!. Fattigdommen tvinger til ~
utnytte de ressurser som fins. Hvorfor ikke prS<\ve ~ tjene penger
p~ landets natur? Hensikten bak ~pningenav den gigantiske nye flyplassen ved Arusha er ~ ta 01'1' konkurransen med Nairobi, dette sterkt utbygde turistsentrum som nsjenert beiter pa Tan- zanias herligheter. Men det er tross alt i dette land man har Afrikas hS<\yeste fjell, det nesten 6000 m hs;!ye Kilimanjaro med sin skinnende kuppel av is og sns;!. Og her er Serengeti-reserva- tet, med Manyara og Olduvai og Ngorongoro krater. Med sin vrimmel av aile slags ville dyr og sin egenartede natur er dette severdigheter av hS<\yeste klasse. Turister i Tanzanias fjelltrakter og p~ sandstrandene ved Det indiske hay ms;!ter Afrika i all sin prakl. En rekke hotelier er allerede bygget som kan tilfredsstille et meget kresent publikum. Men flere trenges og dertil en om- fattende og intens propagandavirksomhet.
Naturvern og milj¢vern - vel, man rna vel heIst ha noksa god rad for a koste pa seg slikt. Men Tanzania er ikke blind for pro- blemene, begTepet ¢kologisk balanse er ikke ukjent. Selvsagt gar noe tapt nar naturherligheter kommersialiseres. Ville dyr sam meel st¢rste sinnsro betrakter biler pa kort avstand er likesom ikke sa ville som man egentlig hadde tenkt seg.
Et annet problem som dukker opp meel utstrakt turistvirksom- het er den meget i¢ynefallende motsetning mellom luksustil- va':relsen pa de moderne hotelier og vanlige folks levevilkar. Det kan gi en noksa ubehagelig f¢lelse a befinne seg pa rikmanns- sielen. Myndighetene er selvsagt oppmerksom pa dette. Og de har svaret pa rede hand. Vi tjener penger pa disse rike menneskene, sier ele til folket, og de pengene bruker vi til beste for dere. Det koster mye a overvinne fattigelommen. Det trengs penger for a komme ut av uvitenheten, for a fa bukt med sykdommene. Og for a skaffe vann. De knuskt¢rre elveleiene og de solsvidele savan- nene roper h¢yt om t¢rke.
Men bildet er langt [Ta tr¢stesl¢st. Det er neppe mange som befinner seg under sultegrensen. Og man kan ikke si at landet plages av overbefolkning. For en mer over£latisk betraktning springer det i ¢ynene at butikkene er £lllle av yarer og at biltra- fikken i og omkring byene er sva':r. Imponerende nybygg reiser seg pa aile kanter, utenfor Dar es Salaam kneiser det nye uni- versitetet. Og disse bygningene er ikke bare £lotte, de er ogsa va he, mange i en ra[finert arkiteklllr.
•
Men dette er jo et sosialistisk land? Det er det ingen som leg- gel' skjul pa, tvertimot. I virkeligheten er sosialismen ikke gjen- nomf¢rt. Men T ANU-partiet er eneraclenele, og eienelommer og virksomheter er i stor utstrekning overtatt av staten. Boligpoli- tikken er radikal, det er ikke lenger tillatt a eie hus som man leier ut. Inelerne som sitter med [orretningene og kapitalen er hardt ram met av dette, og en goel del av elem forlater landet.
De er for¢vrig ikke elsket. Men de etterlater et tom rom som rna fylles.
Den viktigste n"'ring er jordbruket, her skjer avgjllrelsen. N~k
kelordet er «ujamaa» som s~r for fellesskap, storfamilie. I dag er det over 3000 ujamaa-Iandsbyer. De er pionerer i Nyereres jordbrukspolitikk. Kooperasjon er grunnlaget, de har utstrakt selvstyre og organiserer selv sine skoler, sitt helsevesen og sin produksjon. Fagfolk fra regjeringen stilles til r5dighet, men selv- stendigheten er s5pass realistisk at eksperters r5d ikke er det samme som ordre. Et hastig bes~k i et par av disse landsbyene gir lite grunnlag for en generell vurdering, de er jo ogs5 meget forskjellige. Men det er neppe for meget a si at de betyr et ve- sentlig fremskritt i produksjon og almen standard, og at de fun- gerer som en effektiv oppl",ring i demokrati .
•
I det offisielle festprogrammet finner man disse ordene av Nyerere: «Vi ~nsker a ten de et Iys pa toppen av Kilimanjaro som skal lyse ut over yare grenser, og gi h5p hvor det var fortvilelse, kj",rlighet hvor det var hat, og menneskelig verdighet hvor det
f~r var bare ydmykelse.» Han utvikler sosialismens ide i enkle ord: Vi skal l",re a arbeide i fellesskap. De som har meget skal dele med dem som har lite. Den nye ordning skal innf~res ikke gjennom tvang, men gjennom overbevisning.
Na kan man si at dens lags smukke ord i politikeres munn som regel ikke er sa mye verd. Og det er nok av dem som star ferdig for a pavise avstanden mellom ideal og virkelighet. Det mangler ikke pa misn~yeog kritikk, bl. a. fTa en del av de nordmenn som arbeider i landet. Britene var stort sett adskillig mer anerkjen- nende. Nar sa sakene ble fremstilt fra regjeringshold, ble bildet Iyst - selvom man ogsa her innr~mmerat det er ganske mange
ul~ste problemer. A gi en riktig vurdering av de noksa motstri- dende uttalelser krever en innsikt i forholdene som bare de f",r- reste utenforstaende har. Det blir til syvende og sist et sp~rsmal
om hva man velger a tro. Mon det kan skade a m~te de gode ord med tillit?
Det offisielle festprogrammet var blottet for religi~se innslag.
Her heter det bare at man ~nskera bygge et land hvor folk av
Forskjellig religion og rase og Farge lever Iykkelig sammen. Man er med andre ord n!'lytral. Men man unngAr ikke A merke den sterke kristne innflytelse. Under en vanlig gudstjeneste i den lutherske kirken i Dar es Salaam kunne vi notere ganske mange av landets ledende personligheter, som tildels var aktive i kir- kens kor ag andre tjenester. Og om det i pressen ag ellers kan Faile en del mindre vennlige ord am den Iwite manns Ferd, sA er det iallfall ikke den kristne misjon man sikter til. UvilHrlig FAr man det inntrykk at den politikk sam utFormes i mangt og meget er direkte inspirert av kristendom. I sammenheng med dette b!'lr en se at hele atmosf"'ren er preget av en Apenhet og munterhet som sl'lrgelig oFte er mangelvare i sosialistiske land .
•
Kineserne? Det oppgis at 12000 arbeider pA jernbanen til Zambia. Ryktene mangedobler antallet. Det som imidlertid er klart er at kineserne pA ingen mhe dominerte bildet under fest- lighetene. De er i virkeligheten temmelig isolert. De har ikke lov til A drive propaganda, og hele deres Form virker fremmed og lite sympatisk p~ afrikanerne - som tar imat hjell' der hvor de F~r den, Far!'lvrig uten ~ vise naen overdreven takknemlighet til noen kant.
Zanzibar er l'roblematisk. Mange mener at unionen mellom de to land ble fremmet For ~ unngA noe verre. Det ~ndelige
klima pA disse sm~ I'lyene er betydelig hardere enn i hovedlan- det, og Forholdet mellam dem er ikke s<erlig hjertelig. Tanzania har ogs~ visse vansker med sine l'artnere i det !'lst-afrikanske Fel- lesmarked, nemlig Kenya og is",r Uganda, selv om det er blilt noe leltere i det siste. Zambia er lllen tvil det land sam stAr n",rmest, ogs~Somalia, Nigeria og Algier f!'ller man tilknytning til. Ghana er For langt til h!'lyre, Guinea For langt til venstre.
Mot Rhodesia, S!'lr-Afrika ag portugisisk Afrika er det klar Front.
Frigj!'lringsbevegelsene i disse land stl'lltes ~l'enlyst av Tanzania.
Hensikten med dette lille utenriksl'olitiske riss er ~ fremheve at Tanzania pr!'lver A finne sin egen linje. Det l!'lnner seg lite ~
tolke det som skjer elter Fastlagte m!'lnstre. Her gror en samFunns-
form frem som er sprunget ut av forholdene i dette landet. Og det skulle ikke v<ere umulig a akseptere den ogsa av dem som ellers er skeptisk overfor sosialistiske systemer.
•
Er de store forventninger til uhurn blitt innfridd? Neppe.
I vrige kritikere kan lett peke pa tilbakeslag: her g-ar clet darli- gere enn under europeisk leclelse. Eller kanskje clet gar anclerle- des? Europeere og amerikanere har satt ting i gang, og venter at det skal fortsette i samme spor. Mange slags gavel' er gitt - forsynt mecl mer og mindre synlige bruksanvisninger. Man blir lite begeistret nar cle ikke f¢lges.
AfTikanerne er anclerledes. Dovne, uclisiplinerte, v¢rdsl¢se -?
Slike orcl faller lett i munnen nar clen IlVite mann skal gi sin vurdering·. Det er meget mulig de passer pa noen (de passer mer- kelig nok pa enkelte nordmenn ogsa). Men erfaringer fra sja- f¢rer og flypiloter og bes¢k i inclustriell virksomhet vitner om full beherskelse av moclerne teknikk. Encla viktigere er det at clet utvikles et lederskikt av harclt arbeiclencle mennesker, mecl h¢yt kunnskaps- og intelligensniva. Verclt a merke seg er at folk i le- clencle stillinger, ministre f. eks., er forholclsvis lavt l¢nnet. A tjene folket og a tjene penger er to ting som ikke skal blandes sammen.
Men clet er nok av farer, clet er mange kryssencle str¢mninger.
Ikke aile i h¢ye stillinger er forn¢ycl mecl beskjedne inntekter.
Nyerere formaner clem: Dere skal ikke sammenligne clere mecl folk i anclre lancl i lignencle stilling, men mecl de fattige i deres eget land. Men ogsa i eget lancl fins muligheter for farlige sam- menligninger. Her komtuer naturligvis turisttrafikken inn som litt av en pakjenning-. Livet pa cle store hoteller og tilclels ogsa clet liv som europeiske og amerikanske eksperter f(Jrer kan nok virke tillokkencle. Selv i clet sosialistiske Tanzania er en afri- kansk overklasse i utvikling. Men Nyerere holcler ¢ye mecl clem .
•
Hvilken vei kOI11mer lanclet til a fyJIge? Meget avhenger av clen holclning clen ¢vrige verclen viI innta. Norge har gode mu-
ligheter gjennom den posisjcin' de nordiske land har. Det er me- get av verdi sam gror i skandinavenes spar. Det siste er det star- slagne undervisningssentret Kibaha utenfor Dar es Salaam som er et fint vitnesb)'rd om felles skandinavisk innsats. Det skader jo heller ikke a vxre oppmerksom pa at den navxrende utenriks- minister, Elinewinga, hal' nxr personlig tilkn)'tning til vart land, hvor han hal' oppholdt seg et ar som Rl'la menighets gjest. (Her er forklaringen pa at ovenomtalte norske ektepar befant seg blant regjeringens gjester.) Han lever meget enkelt. Pa stueveg- gen kan man lese: Christ is the Head of this House. Man vii gjerne tro at den kristne idealisme som preger hele hans ferd er t)'pisk for landets ledere.
A vise tillit er mer rruktbart enn mistenksomhet og sur kri- tikk. Det er ikke vi som skal bestemme kursen etter yare inn- grodde forestillinger. Folket rna finne seg selv og Einne sin egen kurs. Og nar en nasjon skal skapes og et n)'tt samhmn skal b)'g- ges, sa trenges lalmodighet. Hvor lang tid hal' vi selv brukt pa a na hit hvor vi star i dag? Og hvor mange Eeilgrep hal' vi gjort?
Tanzania hl'lrer til de utviklingsland som i s<erlig grad bl'lr EI'lI- ges med s)'mpati og stl'ltte. Kanskje kan dette landet komme til
a
vise vei for andre.•
En slralende bankett for 700 gjester avsluttet festlighetene.
Her holdt presidenten en stort anlagt goodwill-lale med spesiell adresse til de britiske koloniembetsmenn. Det rna sies a vxre en temmelig suveren gestus a feire frigjl'lring'en ETa et mangearig form)'nderskap med a invitere som hl'l)'t hedrede gjester de tid- ligere herrer. Og nar man vandret omkring i den mangeartede og til dels meget elegante forsamling fra aile verdens land, kunne man ikke unnga a glede seg over vertskapet - det stolte, hl'l)'- reiste Afrika, i smilende gjestfrihet.
A V£RE KIRKE I DAGENS VERDEN
av
J.B. M. KIWOVELE
NAr vi tenker pA Kirken, dens !iv, misjon og tjeneste, skulle dens representanter (kirker) ha oppmerksomheten saerskilt henvendt pA fl<llgende: Dens identitet og grenser, dens !iv og Iilbedelse, dens budskap og misjon, dens here og etiske engasjement.
Kirkens idenlilel og gretlser
Kirkeus basis er Cuds Evangeliebudskap til verden i Kristus.
Dens identitet er basen pA Evangeliebudskapet i Kristus, og dette blir uttrykt gjennom dens liv, misjon og tjeneste i og for verden gjennom dens representanter (kirker) og de enkelte kristne.
Kirkens grenser er bestemt av Evangeliebudskapet som blir forkynt og forvaltet i DApeus og Nadverdens sakramentel'. Siden Kirkens identitet og greuser er bestemt av Kristus og hans for- kynte Ord og sakramenter, nAr Kirkens greuser sA langt ut som forkynnelsen av evangeliet og forvaltningen av sakramentene nAl'.
Kristi Kirke er tilstede til hvilken som heist tid hvor evangeliet blir forkynt og sakramentene blir ·forvaltet. Kirken er ·i verden, men ikke av verden. Den er fellesskapet av de hellige som lever av det ord som blir forkynt, undervist og hen, og forvaltet i sak- ramentene. Den er en og omfatter alle troende i alle land, blant alle nasjoner og raser og av alle spdk.
Alle kristne er medlemmer av Kristi Kirke, og de er represen- tanter for den ene apostoliske og alminnelige Kristi Kirke i verden. Det finnes ingen mor- eller datter-kirke, ingen eldre eller yngre kirke, for Kirken er en, og de kristne samfunn pA de for- skjellige steder og hlant de forskjellige nasjoner og raser er re- l>resentanter for den ene Kristi Kirke.
