Side 1 av 44
Gradering: Open Status: Final www.equinor.com
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn
34/6-5 S Garantiana West
AU-TPD DW ED-00390
Dokumentnr.: AU-TPD DW ED-00390 Kontrakt: Prosjekt:
Gradering: Distribusjon:
Open
Utløpsdato: Status:
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
10.11.2019
Forfatter(e)/Kilde(r):
Rune Weltzien
Omhandler (fagområde/emneord):
Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft, generert avfall og informasjon om miljørisiko samt oljevernberedskapsbehov for 34/6-5 S Garantiana West Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Ansvarlig for utarbeidelse
(organisasjonsenhet): Ansvarlig for utarbeidelse (navn): Dato/Signatur:
DPN SSU SUS, Rådgiver Miljø Rune Weltzien
Teknisk ansvarlig (organisasjonsenhet): Teknisk ansvarlig (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED PLAN, Leder Bore- og Brønnplanlegging
Joar Grimsrud
Verifisert (organisasjonsenhet): Verifisert (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED NUK WH,
Boreoperasjonsleder Leif Magne Sjøholt Anbefalt (organisasjonsenhet):
DPN SSU ECSN, Leder SUS
Anbefalt (navn):
Bjørn Sigve Espeland Dato/Signatur:
Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:
EXP EE WPE, Oppdragsleder Oddve Martin Helland
Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED NUK, Leder Boring & Brønn
Thomas Bakke
Rune Weltzien
Digitally signed by Rune Weltzien Date: 2019.11.12 09:39:38 +01'00'
Oddve Helland
Digitally signed by Oddve Helland Date: 2019.11.12 14:46:23 +01'00'
Leif Magne Sjøholt Digitally signed by Leif Magne Sjøholt
Date: 2019.11.12 14:52:11 +01'00'
Thomas
Bakke
Digitally signed by Thomas Bakke Date: 2019.11.12 14:59:42 +01'00'Joar Grimsrud
Digitally signed by Joar Grimsrud Date: 2019.11.12 15:48:00 +01'00'Susanne Flåt Sandven
Digitally signed by Susanne Flåt Sandven
Date: 2019.11.12 16:03:08 +01'00'
Innhold
1 Sammendrag ... 5
2 Ramme for aktiviteten ... 6
3 Generell informasjon ... 6
3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 6
3.1.1 Målsetning for boreaktiviteten ... 7
3.2 Havbunnsundersøkelser ... 8
3.3 Boring og brønndesign... 8
3.4 Testestreng og opprenskning av brønnen ... 12
3.5 Formasjonstesting / brønntesting... 12
3.5.1 Formål med formasjonstesting... 12
3.5.2 Beskrivelse av utstyr for formasjonstesting... 13
3.5.3 Tiltak for å minimere utslipp og sikre optimal forbrenning... 14
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 15
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 15
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 15
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 15
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av grønne, gule og røde kjemikalier fordelt på bruksområder ... 16
4.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen ... 16
4.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 18
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk... 19
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 19
4.5.1 Sementkjemikalier... 19
4.6 Kjemikalier i forbindelse med brønntestoperasjonene ... 20
4.6.1 Kjemikalier i forbindelse med komplettering ... 20
4.6.2 Kjemikalier i forbindelse med opprenskning og formasjonstesting ... 21
4.7 Rigg-/hjelpekjemikalier ... 21
4.8 Beredskapskjemikalier ... 21
4.9 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 21
4.10 Drenasje- og oljeholdig vann ... 22
4.11 Utslipp av borekaks... 22
5 Planlagte utslipp til luft ... 23
5.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering... 23
5.2 Utslipp til luft i forbindelse med formasjonstesting ... 23
6 Avfallshåndtering... 24
6.1 Håndtering av borekaks ... 25
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 25
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov ... 26
8.1 Innledning ... 26
8.2 Miljørisikoanalyse... 27
8.2.1 Utblåsningsrater og varigheter ... 28
8.2.2 Oljetype og oljens egenskaper... 29
8.2.3 Resultater fra oljedriftsmodellering ... 29
8.2.4 Oppsummering av miljørisiko... 33
8.3 Beredskapsanalyse... 35
8.3.1 Konklusjon beredskapsanalyse ... 36
9 Konklusjon ... 37
10 Referanser ... 38
Vedlegg A ... 39
1 Sammendrag
Letebrønn 34/6-5 S Garantiana West, er planlagt i posisjon 61° 36' 04.89" N, 002° 44' 28.50" E. Planlagt brønnlokasjon er i nordlige Nordsjøen. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Avstand til nærmeste land, Ytterøyane fyr i Flora kommune i Sogn og Fjordane, er om lag 102 km. Vanndyp på lokasjon er 385 m. Brønnen planlegges å bli boret med West Hercules. Borestart er planlagt til mars 2020. Brønnlokasjon ligger i PL 554.
Primært formål med letebrønn 34/6-5 S Garantiana West er å påvise kommersielle hydrokarboner i sandsteiner i Cook formasjonen. Ved funn av tilstrekkelige mengder olje, vil det bli vurdert å gjennomføre en brønntest. Brønn NO 34/6-5 S Garantiana West planlegges å bli boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene, vann- eller oljebasert borevæske i påfølgende seksjon, og oljebasert i de resterende to seksjonene.
Det er planlagt å foreta en formasjonstest ved et eventuelt funn i brønn 34/6-5 S. Formålet med en brønntest er å undersøke strømningsegenskapene i sandsteinene i Cook formasjonen, samt å samle informasjon som kan redusere usikkerheten rundt volumet i strukturen. I tillegg trengs væskeprøver og produksjonserfaring, for å redusere risikoen for uønsket utfelling av asfalten og voks i en eventuell feltutvikling.
Miljørisiko- og beredskapsanalysen for letebrønn 34/6-5 S Garantiana West er gjennomført av DNV GL i 2019. Blowout Scenario Analyser, gjennomført av Ranold i 2019, gir utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter som er benyttet som grunnlag for miljørisikoanalysen. Garantiana råolje er valgt som referanseolje i miljørisikoanalysen.
Gitt en utblåsning fra brønn 34/6-5 S, vil alkekonge og lomvi på åpent hav være de sjøfuglene som vil bli mest berørt med henblikk på miljøskade. Det er inntil 43% sannsynlighet for betydelig miljøskade (3 - 10 års restitusjonstid for bestanden) med størst sannsynlighet for skade i høstsesongen, og inntil 25 % sannsynlighet for alvorlig miljøskade (>10 års
restitusjonstid for bestanden) med størst sannsynlighet for skade i høst- og vinterperioden. Det bør bemerkes at nyere data på fordeling av alkekonge i vinterperioden (fra SEATRACK) ikke bekrefter større ansamlinger av overvintrende fugl
kystnært sør i Norskehavet, men snarere indikeres det at hovedområde for overvintring av hekkebestander er utenfor influensområdet ved en eventuell utblåsning fra brønn 34/6-5 S Garantiana West.
Beregninger på fiskeegg og -larver, gitt en utblåsning fra brønn 34/6-5 S Garantiana West, viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 1 % i noen av sesongene for hverken torsk eller sild. Mulige konsekvenser anses som neglisjerbare og miljørisiko for fisk er vurdert som svært lav.
Månedlig dimensjonerende miljørisiko forbundet med boring av letebrønn 34/6-5 S Garantiana er vist i figuren under.
Høyest maksimal risiko er beregnet for alkekonge for vinter og vår til henholdsvis 111 % og 99 % av Equinors
akseptkriterier. Mars er dimensjonerende for miljørisikoen i vårperioden og beregnet maksimal miljørisiko reduseres fra mars til april fra 99 % (alkekonge) til 20 % (lomvi) av akseptkriteriene. Den høyeste miljørisikoen for perioden april til oktober varierer mellom 20 og 33 % og høyeste utslag er for lomvi med unntak av havsule i mai.
Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 34/6-5 S Garantiana West medfører behov for 4 NOFO-systemer i barrierene 1 og 2. Første system skal være klar til operasjon innen 5 timer og fullt utbygd barriere innen 24 timer. Beredskapsbehov i barriere 3 og 4 er beregnet til totalt 16 systemer. Responstid for første system er korteste modellerte drivtid til land som er 5,3 døgn. For barriere 5 skal det mobiliseres strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere 95-persentil av maksimalt strandede emulsjonsmengder.
Forutsatt at boring inn i hydrokarbonførende lag gjennomføres i perioden april til oktober, vurderer Equinor at miljørisikoen for boring av letebrønn 34/6-5 S Garantiana West er akseptabel, og at den planlagte oljevernberedskapen for boring av letebrønn 34/6-5 S Garantiana West er tilstrekkelig.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på
mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
3 Generell informasjon
3.1 Beliggenhet og lisensforhold
Letebrønn 34/6-5 S Garantiana West, er planlagt i posisjon 61° 36' 04.89" N, 002° 44' 28.50" E i nordlige Nordsjøen. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Avstand til nærmeste land, Ytterøyane i Flora kommune i Sogn og Fjordane, er om lag 102 km. Områdekart med brønnlokasjon er vist i figur 3.1.
Vanndyp på lokasjon er 385 m. Brønnen planlegges å bli boret med boreriggen West Hercules. Borestart er planlagt til mars 2020. Brønnlokasjon ligger i PL 554.
Figur 3.1 Lokasjon til letebrønn 34/6-5 S Garantiana West i utvinningstillatelse PL554 i nordlige Nordsjøen.
Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL554
Selskap Prosentandel
Equinor (operatør) 40 %
Aker BP 30 %
Vår Energi 30 %
3.1.1 Målsetning for boreaktiviteten
Primært formål med letebrønn 34/6-5 S S Garantiana West er å påvise kommersielle hydrokarboner i sandsteiner i Cook formasjonen. Ved funn av tilstrekkelige mengder olje, vil det bli vurdert å gjennomføre en brønntest.
3.2 Havbunnsundersøkelser
Havbunnen består av svært løs sandig leire. Havbunnen er dekket av pløyemerker fra isbrebevegelser, i en NNV – SSØ retning. Disse er opptil 200m brede og opptil 4m dype. Overlagringen forventes å bli hardere med dyp, fra løse til medium harde sedimenter, og består i hovedsakelig siltig, sandig og grusholdig leire. Det er ikke forventet
steinblokker på havbunnen innenfor undersøkelsesområdet.
3.3 Boring og brønndesign
Brønn NO 34/6-5 S Garantiana West planlegges å bli boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene, vann- eller oljebasert borevæske i påfølgende seksjon, og oljebasert i de resterende to seksjonene.
En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i Vedlegg A.
Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til ‘’worst case’’ forbruk og utslipp.
Alle dyp er målt fra boredekksnivå (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL er 31 m (West Hercules). Vanndypet på lokasjonen er 385 m MSL.
8 ½’’ Pilothull
Det planlegges å bore et 8 1/2’’ pilothull for datainnsamling og for å optimalisere endelig settedyp på foringsrør. Dette vil bli boret med sjøvann og høyviskøse piller.
CAP-X / 42” brønnseksjon
Et sugeanker med preinstallert lederør (Cap-X) er planlagt bruk istedenfor 36’’ lederør på Garantiana West. I tilfelle Cap-X ikke kan bli brukt, vil 42’’ hullseksjonen bli boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36” lederør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.
26’’ brønnseksjon
26’’ hullseksjonen planlegges å bli boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 20" foringsrør vil bli kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.
17 ½" brønnseksjon
Bruk av vann- eller oljebasert borevæske for denne seksjon vil bli endelig bestemt i videre planlegging. Denne søknaden inkluderer begge type væsker. Om vannbasert borevæske blir brukt, kommer borekaks til å bli returnert til overflaten, separert over siktemaskiner og sluppet til sjø. Overflødig borevæske vil bli gjenbrukt på brønnen eller sendt til land for gjenbruk på andre brønner. Dersom dette ikke er mulig, vil det gå til avfallsbehandling. Om oljebasert borevæske blir brukt kommer borekaks til å bli returnert til overflaten, separert over siktemaskiner og sendt til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Seksjonen vil bli boret med 17 ½” borekrone, roterbart system og det kjøres et 13 5/8" foringsrør som planlegges å bli sementert minimum 200m over settedyp. Ved videre planlegging, så vil det bli evaluert om det bores et 16’’ hull istedenfor et 17 1/2".
Om formasjonsstyrken ved 20’’ sko viser seg å være svakere en prognosert, kan det bli nødvendig å bore et 17 ½" x 20"
hull, og installere et 17" forlengelsesrør før det er mulig å bore planlagt 17 1/2’’ seksjon. 17 1/2’’ seksjon vil da bli boret med 16” borekrone, roterbart system og 17 ½” hullåpner på borestrengen. Søknaden dekker denne tilbakefallsløsningen, og er vist som brønnskisse i Figur 3.3.
12 ¼" brønnseksjon
Denne seksjonen planlegges å bli boret med oljebasert borevæskesystem. Borekaks returneres til overflaten, separeres over siktemaskiner og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Seksjonen vil bli boret med 12 ¼" borekrone og roterende styrbart system borestrengen. 9 5/8" forlengelsesrør er planlagt installert og sementert tilbake minimum 200m over settedyp
8 ½" -brønnseksjon
Seksjonen planlegges å bli boret med oljebasert borevæske. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen.
Borekaks returneres til overflaten, separeres over siktemaskiner og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske sendes til land for gjenbruk. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.
Ved beslutning om brønntest, vil det bli kjørt og sementert et 7" forlengelsesrør gjennom reservoaret før brønntesten gjennomføres. Brønnen vil så bli permanent plugget og forlatt.
Brønnskisse for planlagt brønndesign er vist i Figur 3.2.
Brønnskisse for contingency brønndesign (om formasjonsstyrke ved 20’’ sko viser seg å være svakere en prognosert) er vist i Figur 3.3.
Figur 3.2: Brønnskisse for planlagt brønndesign for 34/6-5 S Garantiana West
Well: NO 34/6-5 S All depths refer to RKB.
Field: PL554 RKB-MSL = 31 m
Rig: West Hercules
LOT /
FIT Max PP Min FG Fluid
SIZE TVD SIZE TYPE / RAD. MARKERS CENTRALIZERS [SG] TVD MD TVD MD
MD RKB
SB 416
36" 476 36" Interval: 416 m - 476 m Seabed Seabed SW+PAD
60 476 Type: 553lb/ft, X-56, RL-4 HC 1.35
Drift: 31.22" N/A 476 476
26" 1380 20" Interval: 476 m - 1370 m 1/jnt across tail cement Seabed Seabed SW+PAD
904 1380 Type: 133lb/ft, N80, Tenaris ER
interval 1.35
Drift: 18.543" LOT 1370 1370
at shoe:
17 1/2" 2295 13 5/8" Interval: 1380 m - 2285 m 1.54
915 2295 Type: 88.2lb/ft, P-110 ,Vam21CWD 1/jnt across tail cement 2085 2085 OBM
Drift: 12.375
interval 2235 2235 1.47
XLOT 2285 2285 1.45
at shoe:
12 1/4" 3482 9 5/8" Interval: 2295 m - 3501.93 m Frac = 1.798
1206.93 3501.93 Type: 53.5lb/ft, P-110, Vam21CWD 1/jnt across tail cement Shmin=1.725 OBM
Drift: 8.5"
interval 3293.59 3302 1.68
XLOT 3482 3502 1.65
at shoe:
8 1/2" 4131 OH Interval: 3501.93 m - 4191 m Frac = 2.013 OBM
689.07 4191 1.83 Shmin=1.972 1.85
4131 4191
9 7/8" pilot hole down to limit of shallow hazards (1380m MSL+31m = 1411m)
[SG]
05/11/2019
TOC/TOL
HOLE CASING/LINER
[SG] [SG]
WELL SCHEMATIC
Mainbore - as planned
CSG. SHOE
Figur 3.3: Brønnskisse for ‘’contingency’’ brønndesign for 34/6-5 S Garantiana West
Tabell 3.2 viser volum og mengde borekaks generert og sluppet til sjø eller sendt til land, samt vannbasert borevæske sluppet til sjø sammen med borekaks.
Well: NO 34/6-5 S Garantiana West All depths refer to RKB
Field: PL554 RKB-MSL = 31 m
Rig: West Hercules 05/11/2019
HOLE CASING LOT /
FIT TOC CSG. SHOE MW Max PP Min FG
SIZE TVD/MD TVD MD TVD MD SG SG SG
RT 0
SB 416 Seabed Seabed
SW
Interval: 416m -476m Hi-vis 1.03
42" 476 36" Type 553 lb/ft, X-56, RL-4 HC
60 476 Drift: 31.22" Displ
476 476 1.30
N/A
26" 20" SW
904 1380 Interval: 416m - 1370m Hi-vis
1380 Type 133 lb/ft, N80, Tenaris ER 1.03
Drift: 18.543" Displ
1320 1320 1.30
1370 1370
LOT 1.54
17 1/2"x20" 1805 17" Interval: 1320m - 1800m WBM or OBM
425 1805 Type 77.5 lb/ft, P-110, TSH 521+523 1.35
Drift: 16" 1400 1400
1800 1800 1.32
XLOT 1.69
1.61 Interval: 416m - 2500m
16x17 1/2'' 2505 13 5/8'' Type 88.2 lb/ft, P-110, Vam 21 CWD 2000 2000 WBM or OBM 1.45 @2260m
700 2505 Drift: 12.25" 1.47
2500 2500
XLOT 1.84
1.78 Interval: 2450m - 3502m
Type 53.5 lb/ft, P-110, Vam 21 CWD
12 1/4" 3482 9 5/8" Drift: 8.508" OBM
997 3502 1.68
3101 3102
3414 3430
3482 3502 1.654
XLOT 2.013
1.972 3621 3650 OBM 1.83 (Cook)
8 1/2" 4131 OH 1.85
689 4191
3941 3989 1.79 (Statfjord)
WELL SCHEMATIC Mainbore - contingency
9 7/8" pilot hole down to limit of shallow hazards (1380m MSL+31m = 1411m)
Cook
Statfjord
SIZE TYPE / RAD. MARKERS CENTRALIZERS
[SG]
Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks
Hullseksjon
Dybde m (MD)
Seksjons-
lengde Type
Utslipp av bore- væske til
sjø
Kaks generert
Kakshåndtering
(fra-til) [m] [m3] [m3] [tonn]
9 7/8 416-1411 995 WB Spud 898 49 147 utslipp til sjø
42 416-476 60 WB Spud 243 54 162 utslipp til sjø
26 476-1370 894 WB KCl/Glycol 1584 306 918 utslipp til sjø
20 1370-1805 435 OB Versatec 155 88 264 Til land
17,5 1805-2505 700 OB Versatec 0 109 327 Til land
12,25 2505-3502 997 OB Versatec 0 76 228 Til land
8,5 3502-4191 689 OB Versatec 0 25 75 Til land
P&A - - OB Versatec 0 - - Til land
Totalt 3215 2 880 707 2 121
3.4 Testestreng og opprenskning av brønnen
I 8 1/2" hull seksjon planlegges det å kjøre et 7" forlengelsesrør som skal sementeres opp over planlagt testeintervall for å sikre isolering. Etter dette forlengelsesrøret er kjørt og sementert, kjøres et separat vasketog i forkant av kompletteringsoperasjonen (testestreng) der borevæsken byttes ut med kompletteringsvæske bestående av 1.35 sg CaCl2. Det vil i den forbindelse være behov for vaskekjemikalier for å vaske brønnen ren før testestrengen kjøres i brønnen.
3.5 Formasjonstesting / brønntesting
3.5.1 Formål med formasjonstesting
Formålet med en brønntest i brønn 34/6-5 S er å undersøke strømningsegenskapene i sandsteinene i Cook formasjonen, samt å forhåpentligvis bli i stand til å redusere usikkerheten rundt volumet i strukturen. I tillegg trengs væskeprøver og produksjonserfaring, for å redusere risikoen for uønsket utfelling av asfalten og voks i en eventuell feltutvikling.
Brønntesten planlegges å bli gjennomført i 3 faser:
• Begynnende kort strømnings og trykkoppbyggingsfase for å evaluere tidlige strømnings og trykk respons fra formasjonen
• Opprensningsfase med gradvis øking av strømningsratene til maksimum rate etterfulgt av brønn innstengning for trykkoppbyggingsdata.
• Hovedstrømningsfase med stabile strømningsrate(r) etterfulgt av brønn innstengning for trykkoppbyggingsdata.
o Eventuelt en opsjon om å strømme en periode etter hovedstrømningsfasen, for å sikre ekstra volum med væskeprøver for videre analyse.
Strømningsratene, samt varighet av strømnings- og trykkoppbyggingsperioder vil være avhengige av formasjon egenskaper. Forventede rater og varigheter for denne testen er:
• Begynnende kort strømningsperiode: 20-40 m3 produsert til overflaten. Trykkoppbygging: 4 til 6 timer
• Opprensningsfase: Strømningsrater mellom 300 og 1 500 m3/døgn og varighet 12 til 18 timer. Trykkoppbygging, 12 til 36 timer
• Hovedstrømningsfase: Strømningsrate ca. 600-1000 m3/døgn og varighet 24 til 48 timer. Trykkoppbygging: 36 til 96 timer
3.5.2 Beskrivelse av utstyr for formasjonstesting
Hensikten med en formasjonstest er å måle strømningsegenskapene til en hydrokarbonforekomst. Figur 4-5 viser et generisk formasjonstestanlegg.
Brønnstrømmen kommer til overflaten via produksjonsrøret i brønnen, som er koblet til overflate testtreet på boredekket. Testtreet er utstyrt med sikkerhetsventiler. Fra testtreet blir brønnstrømmen koblet til høytrykkslinjen til testområdet via armerte, fleksible slanger. Høytrykkslinjen fra boredekket går via en nødavstengningsventil til strupeventilen (choke-manifolden) ved testanlegget. På strupeventilen kontrolleres åpningen på ventilen og derved strømningsraten.
Væskestrømmen går fra strupeventilen via en varmeveksler til test-separatoren. Varmeveksleren justerer
temperaturen på brønnstrømmen til ønsket nivå for å oppnå effektiv separasjon av hydrokarbonfasene og vann. I separatoren skilles olje, gass og eventuelt vann. Gassen går til høytrykks-fakkel på brennerbommen. Oljen går til brennerhodet på brennerbommen, mens vann samles i en lagertank. For å sikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det bli benyttet oljebrenner av typen Sea Emerald Burner (Expro, 2014).
I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også atmosfæriske lagertanker for å lagre vann og annen væske som ikke kan brennes. Volumet på lagertankene tilpasses ved planlegging av den enkelte operasjon. Væsken på lagertankene sendes til land for avfallshåndtering etter formasjonstesten.
3.5.3 Tiltak for å minimere utslipp og sikre optimal forbrenning
For å minimalisere utslippene i forbindelse med formasjonstesten vil operasjonen gjennomføres med fokus på å minimalisere mengden olje og gass som forbrennes, samt på å sikre så effektiv forbrenning som mulig.
Kortere testvarigheter betyr mindre volum av faklet olje og gass med tilhørende reduksjon i utslipp til luft. For å bedre være i stand til å redusere produksjonsvarigheter, vurderes det i tillegg å benytte overflateavlesningssystem for utvalgte
nedihullsparametere.
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet NEMS Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort.
På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp.
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for alle riggen som skal gjennomføre boring på Garantiana West. Måleprogrammet er en del av Equinor sitt styringssystem, ARIS.
Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt, gult og grønt stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, rigg-/hjelpekjemikalier, sementkjemikalier, kjemikalier benyttet ved komplettering og formasjonstesting og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring, komplettering og formasjonstesting, samt tilbakeplugging av brønnen.
‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på en representativ rigg.
Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Kjemikalier i forbindelse med formasjonstesting
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne og gule kjemikalier ved boring av brønnen. Totalt omsøkt forbruk av røde og svarte kjemikalier er kun fra kjemikalier i lukkede systemer. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er nærmere beskrevet i kapittel 4.3.2.
Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Garantiana West
Kjemikalietype Omsøkt forbruk
[tonn] Omsøkt utslipp til sjø
[tonn]
Total anslått mengde grønt stoff 4935 1178
Total anslått mengde gult stoff 104 og 100 355 12
Total anslått mengde gult stoff 101 10 2
Total anslått mengde gult stoff 102 32 1
Total omsøkt mengde rødt stoff 30 0
Total omsøkt mengde svart stoff 2 0
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av grønne, gule og røde kjemikalier fordelt på bruksområder
Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff pr miljøkategori fordelt på bruksområde.
Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff pr miljøkategori fordelt på bruksområder
Bruksområde/tillatelseskategori
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i gul
kategori (kg) Utslipp stoff i gul
kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Utslipp stoff i rød kategori (kg)
Forbruk stoff i sort kategori (kg)
Utslipp stoff i sort kategori (kg) 104 og
100 101 102 104 og
100 101 102
Anslått mengde oljebasert borevæske 684917 290641 2636 19522 2550 0
Anslått mengde vannbasert
borevæske 1108456 975481 8805 0 0 7220 0 0 0 0 0
Anslått mengde sementkjemikalier 2373514 193949 16843 4207 12635 4622 1388 1044 0 0 0 Anslått mengde rigg-
/hjelpekjemikalier 8727 8720 719 765 59 521 765 21 0 0 0
Anslått mengde kjemikalier for
komplettering og formasjonstesting 755347 0 37618 2875 10 0 0 0 3207 0 0
Kjemikalier mengde lukket system 3962 132 0 2 24274 1631
Sum kjemikalier 4934923 1178150 354757 10483 32227 12364 2153 1065 30031 0 1631
4.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (grønne). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen
miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien 100, 101 og 104, og anses å ha akseptable miljøegenskaper. Det er planlagt for noe bruk av produkter klassifisert i kategorien 102, og disse benyttes som følge av tekniske og sikkerhetsmessige årsaker.
Vannbasert borevæske:
Produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier der eneste gule produkt er Glydril MC. Dette er et glykolbasert produkt og brukes som et formasjonsstabiliserende middel.
Oljebasert borevæske:
I tillegg til baseoljene EDC 95/11 og SIP 2.0 er totalt tre gule kjemikalier planlagt benyttet. One-Mul NS og TRUVIS er i gul Y2 klasse.
One-Mul NS er en emulgator som sikrer stabilitet mellom olje-vann fase. Det hjelper med filtertapskontroll og stabilisering av temperatur. Kjemikalet er ikke giftig eller akkumulerende, men er Y2 grunnet lav bionedbrytbarhet og er dermed en substitusjonskandidat. Truvis gir gunstige reologiske egenskaper for å holde vektmateriale i suspensjon (unngår at de feller ut av systemet). Dette bidrar til god hullrensning og fjerning av kaks når seksjonen bores. Truvis er en organisk leire. Produktet er uløselig i vann og benyttes i oljebasert slam. Kjemikalet vil enten være løst i baseoljen eller settle ut og synke til bunns i det mediet produktet befinner seg i. Det er som regel alltid behov for organiske leirer i
oljebasert boreslam for å sikre tilstrekkelig viskositet til væsken for å transportere kaks ut av brønn. De organiske leirene er ikke giftige eller akkumulerende men er likevel alltid rød/Y2 grunnet lav nedbrytningsevne. Det er også planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken, Versatrol. Dette er viktig for viskositeten og å hindre tap av borevæske under boringa. Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av oljebasert borevæske og bruk av ovennevnte kjemikalier representerer derfor ingen miljørisiko under vanlige betingelser..
Sementkjemikalier:
Det planlegges å bruke sju kjemikalier i gul kategori, der to er i Y2-kategori (B213 og D193). De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Miljøvurdering av B213 og D193 er beskrevet under.
B213 er et dispergeringsmiddel som er nødvendig for å få de rette blandingsegenskapene i sementen. I motsetning til B165 påvirker ikke B213 tykningstiden til sementen. Dette er en helt nødvendig egenskap på lave temperaturer, ettersom B165 kan føre til at sementen bruker uakseptabelt lang tid på å sette seg opp. Dersom det ikke brukes, kan sementen bli umiksbar og tykningstiden reduseres. Produktet er vannløselig, men vil være innblandet og fanget i sementen og i liten grad slippes til sjø. Kjemikalet er ikke giftig eller akkumulerbart, men er lite bionedbrytbart og vil kontaminere marine resipient dersom det slippes ut til sjø. D193 er et tilsetningsstoff som brukes for å redusere væsketapsraten ved å forbedre egenskapene til filterkaken. Stoffet er laget for bruk ved lave til moderate temperaturer, mens D168 er laget for moderate til høye temperaturer. Det ene tilsetningsstoffet kan dermed ikke erstatte den andre i sin helhet. Det finnes for øyeblikket ingen kjemikalier med bedre miljømessige egenskaper som kan erstatte egenskapene til B213 og D193, og bruken av disse ansees som nødvendig for å gjennomføre operasjonen på en sikker måte.
Rigg-/hjelpekjemikalier:
Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Erifon Stack Glykol inneholder hovedsakelig vann og glykol, men har en del additiver av tekniske hensyn. Et hjelpestoff er ikke bionedbrytbart og dermed i klasse Y2. Utvikling- og godkjenningsprosedyrene for hydraulikkvæsker til bruk i BOP er omfattende og behovet for additivene er nødvendige for å beskytte utstyr. Det er et substitusjonspress mot produktene, men det forventes heller ingen snarlig løsning som
tilfredsstiller både tekniske og miljømessige krav. Erifon Stack Glycol er nødvendig i henhold til tekniske krav til BOP på West Hercules, og er med på å sikre at den kan operere på en trygg og sikker måte.
I tillegg brukes Jet-Lube HPHT Thread compound som gjengefett som også er i gul Y2 klasse og erstatter rødt gjengefett under mer krevende forhold. I brannskumanlegg på West Hercules brukes det fluorfrie brannskummet RE- HEALING™ RF3, 3% fra Perimeter, som er tillatt brukt i hht Aktivitetsforskriftens §66.
Formasjonstestekjemikalier:
Det benyttes en emulsjonsbryter, EB-830, og en ‘’control line fluid’’/hydraulikkvæske, Oceanic HW 443 R v2, i gul Y2 klasse som er nødvendig for å sikre en trygg operering av DST utstyret. Garantiana olje har et relativt høyt innhold av voks og asfaltener. Det er derfor nødvendig å ha benytte voks-/asfaltenhemmere og -dissolvere for å håndtere avleiringer og sikre god væske strømning. PI-7096, PI-7220, PI-7065, i rød miljøklasse. Disse består av alle av «tunge» oljekomponenter og er fullstendig oljeløselige og følge hydrokarbonfasen til brennerbom i forbindelse med formasjonstesten. Det vil ikke være utslipp til sjø av disse kjemikaliene.
4.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/-oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til
økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk fra West Hercules, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 19500 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 10 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.
De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Tabell 4.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.
Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon
Handelsnavn Funksjon Funksjons-
gruppe nr Miljøfare-
kategori Forbruk (kg)
Forbruk stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul 100
& 104 Gul 101 Gul 102 Grønn
Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkvæske 10 Svart 3000 317 2684 0 0 0 0
Shell Tellus S2 VX 32 Hydraulikkvæske 10 Svart 3000 87 2913 0 0 0 0
Shell Tellus S4 VX 32 Hydraulikkvæske 10 Svart 9000 127 8873 0 0 0 0
HOUGHTO-SAFE 273 CTF v2 Hydraulikkvæske 10 Rød 5000 0 905 132 0 2 3962
Opsjon ved utskifting Hydraulikkvæske 10 Svart 10000 1100 8900 0 0 0 0
Sum: 30000 1631 24274 132 0 2 3962
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk
Tabell A-1 og A-2 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av hhv vannbasert og oljebasert borevæskekjemikalier i henhold til planlagt boreprogram for brønnen.
42’’- og 26’’seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt/polymer vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). For å stabilisere leire vil det bli pumpet et vektet vannbasert borevæskesystem før uttrekking av hullet.
Etter at BOP og stigerør er installert bores 17 ½’’ seksjonen og i nedre del av brønnen. Borekaks vil bli returnert til overflaten og separert over shaker. Borevæskesystem for 17 ½’’ seksjonen vil bli endelig bestemt i videre planlegging.
Denne søknaden inkluderer begge type væsker. For nedre del av brønnen er det planlagt å benytte oljebasert borevæskesystem. Kaks ved boring med oljebasert borevæske vil bli sendt til land for behandling. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter.
Oljebasert borevæskesystem er fordelaktig for hullstabiliteten på grunn av reaktiv leire. Bruk av oljebasert borevæske øker sannsynligheten for at en kommer ned til planlagt dyp.
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier
4.5.1 Sementkjemikalier
Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. Produktene med andel gul Y2 er valgt for å sikre at sementen ivaretar sine tekniske kvaliteter for en vellykket sementoperasjon.
For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20” foringsrør, 13 3/8" foringsrør og 9 5/8" foringsrør, skillevæsker og tilbakeplugging av hovedbrønn.
I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen.
Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 200 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Forings- og avhengningsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Tilbakepluggingsvolum: 50 % av teoretisk volum
• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
4.6 Kjemikalier i forbindelse med brønntestoperasjonene
Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3. En oversikt over riggkjemikalier er gitt i Vedlegg A, tabell A-4.
4.6.1 Kjemikalier i forbindelse med komplettering
Det vil forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til komplettering og klargjøring av brønnen. Brønnen vil deretter rengjøres med en vasketog, etterfulgt av inhibert CaCl2 saltlake som vil bli værende igjen i brønnen før kjøring av testestreng.
Kjemikalier (saltlake og vaskepiller) som ikke er forurenset med oljekomponenter eller har vært i kontakt med olje vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø. Væskevolumer som kan inneholde olje, vil bli renset i henhold til gjeldende krav hvis det slippes til sjø. Oljeholdige vannvolumer som ikke renses, vil bli sendt til land som slop for behandling.
4.6.2 Kjemikalier i forbindelse med opprenskning og formasjonstesting
Det vil vurderes å injisere Monoetylenglykol (MEG) i brønnstrømmen under oppstarten av hver strømningsperiode for å hindre dannelse av hydrater – endelig avgjørelse vil avhenge av temperatur i systemet. Voks-/asfaltenhemmer og - oppløser, emulsjonsbryter og skumdemper vil benyttes ved behov.
4.7 Rigg-/hjelpekjemikalier
Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3. En oversikt over riggkjemikalier er gitt i Vedlegg A, tabell A-5.
Vaskekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere
fullstendig i vannmassene.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil
overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP- systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).
4.8 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Retningslinjer for når og i hvilke mengder og konsentrasjoner
beredskapskjemikaliene skal brukes foreligger.
4.9 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen forekomme små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
4.10 Drenasje- og oljeholdig vann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli sendt til land eller renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen. Ved rensing via riggen sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.
4.11 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen er vist i tabell 3.2 i kapittel 3.3.
5 Planlagte utslipp til luft
5.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på representativ rigg er estimert til 44 tonn per døgn, og en planlagt estimert varighet av operasjon på 75 døgn. Beregnet utslipp til luft ifm. kraftgenerering og boring av brønn, er gitt i tabell 5.1 og 5.2. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Endelige utslipp vil bli rapportert i årsrapporten til Miljødirektoratet.
Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp til luft, med unntak av NOx-utslipp hvor riggspesifikk utslippsfaktor er benyttet.
Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft for den planlagte operasjonen
Dieseldrevne motorer
Diesel CO2 NOx nmVOC SOx
Mengde
forbrukt NOROG
Faktor Utslipp Riggspesifikk faktor Utslipp NOROG
Faktor Utslipp Utslipps-
faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Forbruk og utslipp per
døgn 44 3,17 139 0,05196 2 0,005 0,2 0,000999 0,044
Anslått for 60 døgn 3300 3,17 10461 - 171 - 17 - 3,297
Tabell 5.2 Estimert diffuse utslipp til luft for den planlagte operasjonen
Kilde
Utslippsfaktor Estimert utslipp nmVOC
[tonn/brønn] CH4
[tonn/brønn] nmVOC
[tonn] CH4 [tonn]
Utslipp fra boreoperasjoner
(tonn/brønn) 0,25 0,25 0,25 0,25
5.2 Utslipp til luft i forbindelse med formasjonstesting
Totalt søkes det om forbrenning av inntil 2500m3 olje i forbindelse med formasjonstesting. Dette medfører en forbrenning på opp mot 250 000Sm3 gass, mens forventet mengde er 100 000Sm3. Denne usikkerheten skyldes usikkerhet i formasjonsvæskens egenskaper. For å ta høyde for uforutsette hendelser, søkes det også om tillatelse til å forbrenne inntil 100m3 med baseolje, skulle det bli nødvendig å fortrenge noe av brønnvæsken med baseolje for å oppnå nødvendige forutsetninger for å gjennomføre brønntesten.
Utslipp til luft fra formasjonstesten er vist i Tabell 5.3. NOROG sine standardfaktorer (Norsk olje og gass, 2017) er benyttet for beregning av utslippene, med unntak av for utslipp av CO2 fra forbrenning av naturgass. Her er det valgt å benytte en noe mer konservativ faklingsfaktor. Utslipps-faktorene er som følger:
• CO2: 3,17 (tonn/tonn olje) – 3,72 (tonn/1000 Sm3 gass)
• NOX: 0,0037 (tonn/tonn olje) – 0,012 (tonn/1000 Sm3 gass)
• CH4: 0 (tonn/tonn olje) – 0,00024 (tonn/1000 Sm3 gass)
• nmVOC: 0,0033 (tonn/tonn olje) – 0,00006 (tonn/1000 Sm3 gass)
• SOx: 0,001 (tonn/tonn olje) – 0,00000675 (tonn/1000 Sm3 gass)
Tabell 5.3 Estimert utslipp til luft i forbindelse med formasjonstesting
Formasjonstesting
CO2 NOx nmVOC CH4 SOx
Mengde
forbrukt Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn] /
SM3 (gass) [tonn] [tonn] [tonn] [tonn]
Naturgass 250000 3,72 930 0,012 3 0,00006 0,015 0,00024 0,06 6,75E-
06 0,0016875
Råolje 2500 3,17 7925 0,0037 9,25 0,0033 8,25 0 0 0,001 2,5
Baseolje 100 3,17 317 0,0037 0,37 0,0033 0,33 0 0 0,001 0,1
Totalt 9172 - 12,62 - 8,60 0,06 - 2,60
6 Avfallshåndtering
Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en
installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
6.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø.
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:
• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
• Tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov
8.1 Innledning
Equinor gir i dette kapittelet sin vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning for letebrønn 34/6-5 S Garantiana West og opplyser om hvilke forutsetninger disse er gjort på grunnlag av. Miljørisiko- og beredskapsanalyse er lagt ved søknaden, og et sammendrag av analysene presenteres i dette kapittelet. Miljørisiko- og beredskapsanalysen for letebrønn 34/6-5 S Garantiana West er gjennomført av DNV GL i 2019.
Analysene er gjennomført i samsvar med styringsforskriftens § 17, aktivitetsforskriftens § 73, metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) (OLF, 2007) og veileder for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG, 2013). Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse. Miljørisikoen vurderes opp mot Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier. I en skadebasert analyse vil konsekvensene av oljeutblåsning knyttes opp mot sannsynligheten (frekvensen) for en slik hendelse, for å tallfeste risikoen et akutt oljeutslipp kan ha på ulike ressurser i området.
Resultat fra en miljørisikoanalyse gir gjerne inntrykk av at miljørisiko er en eksakt kvantitativ størrelse som uten forbehold kan avgjøre om planlagt aktivitet er akseptabel eller uakseptabel. Bak resultatene ligger en rekke parametere som rommer større eller mindre grad av usikkerhet. Disse usikkerhetene er omtalt i vedlagt rapport. Innledningsvis presenteres
brønnspesifikk informasjon som ligger til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysen.
Figur 8.1 Lokasjon for letebrønn 34/6-5 S Garantiana West
8.2 Miljørisikoanalyse
Brønnen ligger ca. 102 km fra Ytterøyane i Flora kommune i Sogn og Fjordane (Figur 8.1). Vanndypet i området er ca. 385 meter. Planlagt oppstart boring er mars 2020. For å ta høyde for eventuelle endringer i boretidspunkt er det gjennomført en analyse som dekker hele året. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare flyteriggen West Hercules.
Basisinformasjon for den planlagte aktiviteten er oppsummert i Tabell 8.1.
Tabell 8.1: Basisinformasjon for letebrønn 34/6-5 S Garantiana West.
Koordinater for letebrønnen Breddegrad: 61° 36' 04.89" N, Lengdegrad: 002° 44' 28.50" E
Vanndybde 385 meter
Avstand til nærmeste kystlinje Ca. 102 km (Ytterøyane fyr, Flora kommune)
Oljetype Garantiana olje (873 kg/m3)
Riggtype West Hercules - Halvt nedsenkbar flyterigg
Utblåsningsrater Vektet rate overflate: 3171 Sm3/døgn
Vektet rate sjøbunn: 2977 Sm3/døgn
Vektet varighet Overflateutblåsning: 11,2 dager
Sjøbunnsutblåsning: 11,6 dager
GOR (Sm3/Sm3) 40
Tid for boring av avlastningsbrønn 75 døgn
Aktivitet Leteboring
Type scenario Utblåsning (overflate/sjøbunn)
Miljørisiko beregnes og uttrykkes som en sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skadepotensialet måles etter hvor lang tid en art/bestand vil trenge for å restituere seg tilbake til opprinnelig størrelse etter en hendelse. Graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid), moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid), betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid).
Equinors akseptkriterier for miljørisiko er basert på hovedprinsippet om at:
"Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Den beregnede miljørisikoen vises i miljørisikoanalyser som prosentandel av akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 34/6-5 S Garantiana West benyttes Equinor sine akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko (Tabell xx).
Tabell 8.2: Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko
Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier
Mindre 1 md. – 1 år < 1 x 10-3
Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4
Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4
Alvorlig >10 år < 2,5 x 10-5
8.2.1 Utblåsningsrater og varigheter
Utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter for letebrønn 34/6-5 S Garantiana West er presentert i Tabell 8-3. Vektet varighet for overflateutblåsning er 11,2 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning er 11,6 døgn. Vektet rate for overflateutblåsning er 3171 Sm3/døgn, og 2977 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning. (Ranold, 2019).
Rate-/varighetsmatrisen som er lagt til grunn for oljedriftsmodelleringen og miljørisikoanalysen for letebrønn 34/6-5 S er presentert i tabell 8.3.
Tabell 8.3: Rate- og varighetsfordeling med tilhørende sannsynligheter for overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønn 34/6-5 S Garantiana West (Ranold, 2019; Lloyd’s 2019).
Utblåsnings -lokasjon
Fordeling overflate/
sjøbunn
Rate Sm3/d
Open (O)/
Restricted (R)
Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling
Sannsynlighet for raten
2 5 15 35 75
Overflate 25 %
1265
NA 52,1 % 18,7 % 17,3 % 6,0 % 6,0 %
42,0 %
1751 30,7 %
4892 16,7 %
8205 8,6 %
9138 1,9 %
Sjøbunn 75 %
1320 R
50,1 % 18,9 % 18,3 % 6,5 % 6,1 %
45,4 %
1370 O 2,7 %
4920 R 24,6 %
6560 O 16,7 %
7143 O 8,6 %
