Fiskerioversikt for uken som endte 26. september 1953

Fi _n

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, ar &ttertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

39.

årg.

Bergen, Torsdag l. oktober 1953

Nr.

39

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ctllers kr. 1 6.00 pr. ir.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. .. Fiskets Gang· s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt·.

Fiskerioversikt for uken som endte 26. september 1953

I uken som endte 26. sept. var det endel værhindring både i nord- lige og sørlige distrikter - forholdsvis best fiskeforhold på Vestlandet.

Sildefisket er fortsatt smått, men utsiktene især i Troms synes nå noe bedre. Det har vært godt brislingfiske i Sogn i uken. Fisket i Finnmark var delvis værhindret, likeledes i Nord-Norge forøvrig. Tilgangen _på levende rusetorsk især fra Helgeland-Nord-Trøndelag er nå bra. Til Ålesund ble det innbrakt forholdsvis bra og mange kveitefangster fra Egga og Færøyane. Måløy hadde betydelig tilgang på pigghå. Makrell- fisket var forholdsvis lite grnndet uvær. Størje er det fremdeles gode forekomster av på Vestlandet, men den går i makrell og pir og er meget vanskelig å fange.

Sildefisl~et:

Era HamsrtaJcl nve1der n1aJn nå ·orn !bedrede u"bs!iJcler for si:1defits:kert. Gan1ifa:111gsrbene 'er rtil del1s hra og det 1har 1cle ;pa:r ,s:i1ste

da:g~er

og·.så cvær1t 1t.att e:t pa·r notttang- ,ster på KaJsttj'ord 1i1nneholdende ,sahecv:a:re. UkelfaJngts:tJen i Nor,cl-Norge ble ·på 3067 hl Jmort 509 hl U'ken fØr.

Av l:faJngs1:en :ble 153

7 !hl gar·111sHcl og

30 ihlinJortsi,JJd rt:a1:rt i Tron11s

tsa!mrt

1500 h!l1nots,ild på He1gel.a11cl.

Di1st:r,il<~t'et

Bu11'o1lms1nåJsa-S tad har litt muls·sami1s/ke

å S~tjØnna.

UkefaJng1s1ten b1e 24S7 1hl fets;i1cl og 1779

hl1Sil11~silcl,

hvorav he111:hok1Jsv1is 1:'i1l:sal1:1ing

340~0,

her- ll1vet!i:kk 159 - 923, fabrikk 876 - 806, a:gn 959 -

50, lfe:r,s!k innenlands 123 - O.

sør for StaJcl v.ar !fils!ke:t 'S.a:mlet :i

di,str:ik~,ooe

nord for Ber1gen hvor ukefa:111gslben ble 6995 1skj,e:pper elle:r 1399

ih[,

D1ert: ISclllnlede uthytrte .av fet- og :SimåJs'illdtisk:e:t utgjØ1r 665 582 hl lferbsi11d 10g

l

112 323 ihl 1Sn1åJS1Hd

(i

fjor 470 893 -

l

856 ,237). Anv,e!l1idelsen er the11lhol:dsrv,i1s:

F,ersk

eJ<~srport

22 210 - 3743, ,salti:n:g 12 418 - 1903, he.rnJJetiklk 9,226- 33 995,

,fafbr1:~iik·l<~val;e

545 950

- l 049 95.2, 31g11 67 714- 13 764, tfersk .i111nentandJs 8064-8966.

Fjordsildfisket:

Det fo:rholdsv:i,s gode tfjondsil:df,isk,e i 01sffiofj;orden ,i 1uke111 til 12. qg 1uken tJill 19. s1ept. VJ3Jr i !S'i1sltie !Ulke he- tyddi:g rrTlindr1e. S.i:Lden tsyuve:s å ha 1sØkt på dypere v.a.r11n. Det bile in1litdl,e:rrtid fis[æt ca. 8000 k1g. Det opp- lys•es, art det .av f:jondJsikLen .er b!1itt saltet orn :l,cug 500 tnr. fin

i~sters'ilcl.

Brislingfisket:

Under f.u.Umå:nen1og ts,pr·in:gtfiloe:n 1i f:orl,Øpne uik;e tf.o:re- gJkk ,elet g10idt !få'ske ,i flere tav de indre fjorder

li

Sogn.

Det Me 1ta:t•t en1!I.æ11:lfa1vg,st,e.r :på oppti1l 1400 skjepper 01g

ul<Jef.a:ngJsten ble 33 400 ;skj. Hor:d:wlatl1Jd på !Sin ,s1ide

:ha:c1de bare 100 1slkj. I Indne Oslofjord for.egi!kk delt

også 'ert 1111'iil1ldre f1s[{ie, Dert V:aJr en del ,nlllsikevæ;r. Uke-

fangsten 1ble

l SOO

1sklj .. aJ11JS josvare.

Nr. 39, l. oktober 1953.

[i'isket i Finmnark:

Ftilslk<elt v1ar d:e1lviis værhindret med

JUke~.a:111g.st

på 1482 1tonn mot 2023 tonn Ulken fØr. Dicl opplyses tat

ju:k~safiitskett i

Ø1S1t-Finmmark lhatr vært bna

^og

gilt1:

~en

del s,ei. Vådere opply,se!s deit at Linefi,s[æt for Øst- Fiintnm:ærk :111å tsettets i 1ga:rug. Sd'fitsket var ,spredt og en :giod

.dell

av f,i,sk,eul småfallen, !hvorfor den ble brukt ti1l opprnal:ing. Av ukefM1gst,en nev!l1leJS 242 :tonn torsk, 417 ton111 hyl Ste, 7 3 8 to!l1:n ·se1i, 3, 2 to;run hr:o1sn1e, 13 tonn A{lv.ei te, 19,4 tonn

fl

yu1'dlr.e, 6 to111n 1Srteinhi t, 41,9 ton111 uer og 1,4 to11111. hlåJkv.eirt:e.

AiV tS~eietll

g.ikk 210 ftonn til op1pm:a:li111g. Det ble hel1igt 111 tonn torsk, 111 rt:onn hyse, 283 tonn.1'

^~s·ei,

3, l tonn lbro1srrne. Til ;fillet hle tænv·endrt: l O to;nn to.rsk, 14 rt:onn

h

y1s

e og

115

ton:n

se1i.

Troms:

Dtet

,fon~l~åJr

en

~del ky~st1Hske

eltter de vanl:ige fi,sk,e-

S·ort~m.

Se

¹

iÆ,i1ske av stØrre IQimfang er der ci.klke.

Andenes:

Ru.s,lævær hi1111c1ret

,f:is~et

en del. De

:bl~e

tatt l.ine- lfiw11;g1sttter tplå

l 000 t,il 3000 ·l(ig 1C~Jnge

og· rt1toen ·s.eig;a.rn-

fwng~ster

på 1200 og 2000 :k;g •sltOtr,sei. Fra BØ :mddes det o1m tillgatng på nOten :s,eifangsrter, men at ut.sitkrt:e11'e 3.111/SeJS 'StO:m UtSiitkr'e.

Levendef'isk:

Rus,elfitslkert

g~ir

JJJoe bra fan1gst,er tarv to1ns:k

på

Heil,g;e- land. I Ulken ble det 1fina Lev.endefis:1<11age.ts di,str,i'kt :t:til- f.Ø:rt T\rontdhei'm. 42 :tom lev. torsk, Ber,g·en 15 tonn.

T,rondhe!i1111 btle

deiS·S!U1<E~n

!tilfØrt

9

tol11'n lev. sn1å1Stei.

Her,av hadde Ber,g.e:n fra S!U111111111Øæ 15 tonn, Sogn

^og

Fjor:dane 30 to.n:n.

Bankfislcet og kystfisket:

MØ,re og Ron11S1dal haldtde forlha:1dsv,is bra vædor- hold. Å1elsUJ.Xlimellder on1 !br.a kvei:tefM11g1srter på o:pptil 4000 ll<ig !fira Alk,ti,vnes,set og· qppti.l 7_J8000 k:g :fra FærØyæne. Fy,lk.ets

ukefian1~st

ble på .317 to111n, hvorarv 2,3 ti0'11111 ttorsk, 32

^if:Ollill

ISte!i, 32 tonn la111lg1e, 10 1t0nn blålw111g.e, 36

~tonn

bros1rne, 26 tonn hy;s·e, 88 tonn tklve:itt,e, 14 tonn slmte

og

1.3 it·onn 1pig,ghå.

Sogn og Fjordane:

Mål:Øy

,og

'0'l11'egil1 rrneLder om uikefal11,gtst på 251,6 to;n11. hvor.atv ttrev·nes 210 tonn

pi~g!hå.

Rogaland:

U1l(JeJta111glS!ten op,pg1is t1il 50 ftonn ,f,isk og· 2000 kg ål.

Skagerakleysten:

Av fj:Ot1idtf,ils[c bl1e .delt

t~att

15 tonn. Revf.is1mt lå helt nede gr,nnnet uvær.

Oslofjorden:

Uk,elf.an,gs:telll Me 4000 !l(!g fi'sk, 8000 l<Jg

~j

or,ds:i·1d.

!\![ akrellfisleet:

:Få!sllæt b1e lite gtr:unnet urvær. U.ke.fMlg·,sften utgjorde 111 tonn 1mot 608 tonn tu/ken fØr. I alt er det fi!sket 1,2 986 tonn (i ifjor 14 371), hvo.rav anvendt f.er!stk innenl. 4411 tonn (1i

~jor

4508), ttfH)Jsset 3569 tot111n ( 5.395), :ti1l fomnel 3313 (2757), salting 234 tonn (397), rØki111lg· 44 tonn (20).

Makrellstørje:

Det 1er fr.emideles

t~il

deLs

~store

rtord<JOI1111Stter av stØ.rj e på V·estlancUelt, men den j a@er 111Jå 1i pir

^og

1111takre.ll og er 1me;g;et vail1lskdig· å

^lfå

ta:k

.i.

I H.orda1ltand ldtre1iet ,fi,s,lmns veikt i 1s,i,ste uke IS·eg

^tQim

50

~ti!l

150

:k>g-

,gj,en- '11'0ill1JStni;ttLi,g 70 1{1g. Ukefa:111g;st,en 'ble tiLs.an1:men 114

tonn, ihvor.av på Suil1!nmØre 6 tonn, •i Hordaland 67 tonn, og Sogn FJordane 41 tonn.

Fiåb1'ann:

D'et ble i U!ketn i1andbra:k:t 5 fangster på 500

t~il

8300

ikg· -

,ti1s. 21 000

kg.

Fjerne farvann:

I ul(!en 'Me ,det ttil ÅJles·und f.ra Iisla:ntdsÆe.l!tell'te !inn- hmll(it 5 1il11'ef•a:n,gst,er på 14 till 3 5 tonn salt1fisk - t,i

¹

1s.

110 tonn,stalmt deSts1uten 17 000 1l<1g kvei:te.

Skalldyr:

I(:ra1bihefi1sket er for:iJsta\tt iiorholcl!svi,s bra -

^aw~set­

Jl1lin~sforho1dene

som fØr. Tro1111dheim-T rØilldelag-

NortdmØr~e

1hadde :i 1Ul<'en lfonho.ldsv,i:s bra if:lilg.æn:g

plå

1kra.Jbibe, MØ1r,e

^qg

Ron1lsdal,elll1ers 32 100

^1\Jg,

MålØy 20

to111n. Re1<ieJfiJstket 1ga fØ1gmrde fa.t1lg,ster : Os,lofj orden

6000 kJg llmldte, 4000 'kg rå, Skager,a.Jldcysrten 8000 og

5000

kg,

Rogal:and 6000 og 2000 .l(lg, MålØy 800 lkg,

M·Ør·e

,01g

Romtstdail 2200 k!g. Hu;mn1'er.f1i'sket går IS!in

:g1a:111g. Slm1g1eral<Jftislk 1mo-ttok ,i ukoo fra fis

¹

l<ierne 20 000

kilo.

Nr. 39, l. oktober 1953.

Fefsild- og småsildfisket

1/1-24/9 1953.

Finnmark-Buholmråsa ²) Buholmråsa -Stad Stad-Rogaland1) Samlet fangst

-

Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

_..•

-

hl hl hl hl

l

^{hl hl hl hl}

Fersk eksport ... - - 8 521 Sl 13 689 3 662 22 210 3 743

Saltet ...•... 1964 65 8 275 412 2179 1426 12 418 1903

Hermetikk., ... 13 2 801 4118 7 256 5 095 23 938 9 226 33 995

Fa brikksild .... • • • • • • e 266 219 . 400 746 196129 229 547 83 602 419 659 545 950 l 049 952

Agn ... 3 355 2 557 59 373 5 029 4 986 6178 67 714 13 764

Fersk innenlands ... l 051 l 1207 582 5 806 8 383 8 064 8 966

I alt 272 602 406170 277 623 242 907 115 357 463 246 665 582 1112 323

1) Dessuten 6 641 hl trålsild. 2) Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

Dansk fiske i august måned.

Ut-

landet.

Fra Fi·skeribladets 1Septen1berutgave hitsettes :

V æret var i likhet 1ned foregående ;m,ånecl ustadig og etter årstiden tenrm:e1ig kjØlig og blesende. Den samlede fangst av fisk 10,g skalldyr .ilandbr.aktt i danske havner i augus·t utgjorde 3.3 800 tonn, hvilket båJde i .forhold til fore- gående 1nåned og til .gj ennomsnittsutbyttet i ·august i lårene 1943-52 vi.ser en Økning på henimot 14 000 tonn. 1 det vesentlige >Skyldes dette de 1neget betydeHge mengder indu- strifisk, som i 111ånedens lØp ble .innhrakt til Esbjerg. Av månedsfangsten ble 600 tonn levert i danske havner av svenske fiskefartØyer.

I august måned ble det eksportert 4600 tonn fisk og skalldyr eller omtrent som i august 1952. Av muslinger ble det eksportert 85 000 kg.

Fangsten av flatf.i>Sk - rØdspette, sandf.lyndre og skrubbe - utgjorde i .alt 3900 .tonn, hvorav 3200 tonn rØd- spette, hvi1kd er 1500 tonn mer enn i forr~ige måned, men ca. 600 tonn unde.t· 1gj ennoi111Sl11ittsfangs;ten i august i årene 1943-52. Det meste av fangsten, nemlig 2800 tonn ble tatt i NordsjØen. RØdspet.tef:i.sket .foregikk hovedsakelig på fangstplasser beliggende

no

til 190 n. mil nordvest for Vyl Fyrskib.

Tor·skefi>Skd innbrakte .i alt 1400 tonn, som ,er litt mindre cam gj ennomsnitts.fangsten i årene 1943-52 og 300 tonn mindre enn i juli ·1nåned i år.

Sildefisket ga sam1e.t utbytte på ca. 1500 tonn eller litt mindre enn i siste .1nåned og ca. 600 tonn tilbake for gjen- nomsnitts.fangs,too i august i år.ene 1943-52.

Av makrell ble det f.iskd ca. 2000 tonn - .300 tonn mer enn i juli, men 500 tonn mindre enn gj e.nnomsnittlig· i august 1943-52.

Ålefisk:et .ga 240 tonn eller 100 tonn mindre enn i juli.

Den gjennomsnittlige augustfang.st i 1si·ste ti-år anclrar rt:il 325 tonn. Bl.ankålfisket, som nettopp er beg-ynt, har hittil ikke gitt stØrre utbytte'.

Av industrifis·k ble elet tatt i alt ca. 23 500 tonn mot 11 200 .tonn i juli. Den /store Økning skyldes især det ut- bytterike ,f,iske, som 1nåneden gjennom ble drevet på BlØ- clengrund i NordsjØen. Ca. 150 fartØyer deltok i cle:tte fiske, og av fangsten bl.e 13 300 ·tonn levert i Esbjerg til eler- værende mel- o.g 1oljefabrikker.

Fcung1sten a.v håbrann, hovedsakelig f.ra NordsjØen .og Skagerak, utgjorde 265 tonn m01t 140 tonn i juli. Av stØrje ble det tatt 145 ·tonn, .som er vesentlig mindre enn i samme n1åned i .fj.or, da utbyt.tet ble 510 tonn. Fisket foregikk i NordsjØen. Utbyttet av skalldyr utgjorde 180 tonn, hvorav 72 tonn dypvannsreker, 23 tonn alm. reker, 56 tonn bok- stav hummer og 29 tonn alminnelig hummer.

Vesttysk hav- og kystfiske

i

første halvår.

I J,Ør.ste halvår av 1953 .ga det ves·ttyske hav- og kyst- ,fiske et utbytte på :i .alt 241 565 tonn fisk og .skalldyr til

·en auksjonsverdi av 74,6 ,mill. mark Herav ble 226 621 tonn ibnclhrakt i Vest-Tyskland, hvilket .er 6500 tonn eller 3 pst. mer enn 1 samme tidsr.om i .fjor. I utenlandske havner leverte ityske fis·kefartØyer i årets 6 fØrste måneder 14 944 tonn til verdi av 6,7 mill. mark.

Direktør Pontus Nilsson slår

et

slag for ver- dens fineste sild.

Den kjente .svenske ·silcleimportØr o,g fiskebåtreder Pon- tus Nilsson har i skriv til FiskeridirektØren slått til lyd for .cut de norske snurpefisker.e under .islandssildfisket bØr lettsalte eller ma:tjesbehanclle den s,måfalne feite silda av stØrrelse G-8 pr. kg som fåes ,i fangstene. Pontus Nilsson betegner denne .silda som den fineste i verden, og ,regner med at den vil kunne konkurrere ut all anJ1en saltsild som nå omsettes på det innenlandske marked i Nor,ge.

Direktoratet har lenge vært oppmerksom på det Ønskelige ved .å kunne nyttiggjØre den s1nåfalne og kvalitetsmes.sig ypperlige islandssilda og ,spØrsn11ålet har også tidligere vært reist herfra. Så vidt en skjØnner er det pri>smessi.ge for- hold son1 har .stillet seg hindrende i veien hittil for utnyttelse av denne .silda.

Fra Pontus Nilsson har en også mottatt fØlgende opp-

·s.krift på det man ·i Svenige kaller <<glasmii:staresill» og som ha,n er interessert i å få gjort kjent i Norge.

Nr. 39, l. oktober 1953.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms dal fylke i tiden 1. januar -- 19. september 1953.

-

Anvendelse

Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

H~r:e-IHengtl

Iset Fi:sk"·

mel

-~-

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 1815 1657 112 5 41 -

Sei ... 8 557 2 399 1461

-

^{4694 3}

Lyr ... 184 181

--

^{- 3}

-

Lange ... 3 017 739 2 228

-

⁵⁰

-

Blålange ... ²⁹⁰ 10 254

-

^{26 -}

Brosme ... 1898 162 1561

-

^{175 -}

Hyse ... 948 947

-

^{1 -}

-

Kveite ... 701 701 -

-

^-

-

Rødspette ... 11 11 - -

- -

Mareflyndre ... 4 4 -

-

^-

-

Uer ... 3 3 ^-

- -

-

Skate og rokke 135 135 -

- - -

Annen fisk .... 190 180 6

-

^{4 -}

Håbrann ... 215 215

- - ^{- -}

Pigghå ... 511 511

-

^-

- --

Makrellstørje .. 397 366

-

³¹

- -

Hummer ... 99 99

- - - -

Reker ... 68 67 - 1

- -

Krabbe

...

^{lO 1}

-

- - - -⁹

-

- - -

-

I alt 19 053 8 388 5 622 47 4993 ³

Herav til:

Ålesund ... 9 039 4 736 4 303

- - -

Kristiansund N. 720 567 111 - 39 3

Smøla ... 1372 147 30 - 1195

-

Bud-Hustad 488 209 225 1 53 -

Ona- Bjørnsund 587 566 21

-

^-

-

Bremsnes ^{• • l • •} 2 711 302 54 1 2 354

-

Haram ... 244 L79 25 40

- -

Søre Sunnmøre 2449 1243 798 5 403

-

Grip ... 422 27 -

-

³⁹⁵

-

Kornstad ... 1 021 412 55

-

^{554 --}

Leverkvantum 10 308 hl.

«Till en liter lake brukas foljande:

7 desciliter 8-10 p.rocentig attikka samt 3 dl. farin elLer strosocker. Laken kokas .tills .sockret ar helt smalt eller ungefar 10 minuter sakta. For att er,satta eventuellt vad som kolmr bort JUnder tiden tillsattes vatten. Tag en liten rodbeta till varje liter for att farja och eventuellt en liten ro dl ok.

Sillen som halst bo.r vara av .saltsill dl er matj es eller sockersaltad rensas, huvud och :stj art .samt in mat och blod horttages, och skare.s i samma niktning som benen Hg.ger i buken .i storlekar som passar ef.ter s.illens ^s~torlek så att aN en s•ill .som motsvarar 6-8 pr. kg skares s.illen i 5-6 bitar och av stØrre ,sill motsvarande bitar tillexempel sill i storlek 4-5 pr. kg, 7-8 bitar.

Om sillen legat i >Salt ungefar l .månad s.å att den ar fuUt .i >speke hØr den vattenlaggas i ungefar 5 timmar, har den legat langre i salt motsvarande tid. Den får inte vara alltfor farsk innan den lagges ner.

Sillen lag.ges ,j varv halst i glashurkar och kan burkarne variera eftersom familjerna aro stØrre och mindre. Sillen bor in te ligga i glaset over 14 dagar. Den kan at es som .god 24 timmar efter inlaggningen. Mellan varje varv lig- ges några str:imlor skivad .rod eller gul lok samt om det fin- nes aven ett eller två lagerbarsblad samt några hela krydd- pepparkorn eller al1eha,nda. Øverst i glaset något ;mera, eventuellt skiver av gulr.ot .och litet purjelok.»

Svensk fiskerioversikt.

I fisk:er·ioversikten i «Svenska Vastlwstfiskaren» for 10.

september •skrives det at sildefisket i NordsjØen fremdeles er den dominerende fiskeriform for den ,s.venske vestky,sts fiske- flåte. Utbyttet har heller ,ikke ,fm·andret seg .særlig den senere tid, men ellers har fisket forandret ncarakter, ,idet flere av de fartØyer som tidligere sal.te.t fangsten ombord nå er gått over til å ilandbringe fang·stene i cfersk ,g,tand utenlands, eller hjenl!me. FangSJtstedene har ogs.å forskjØvet seg en del, slik at det 1i .to-ukerspe.rioden som .sluttet 15. :sep.>tember ble fisket

•Satntidig på de nordl,ige ,fiskes.tedene VNV fo.r Lindesnes og på steder lenger sØr i ;NordsjØen. En del båter som hadde ,g.ått ut vest til !SØr av Hanstho1men tok således brukbare Ifang>ster ves:t for <<Långa Stenreveb>.

Leveringene utenl.ands fortsetter og især bar salget i Hull i år gått uten friksj.on. I \Skottland, men også ·i Vest-Tysk- land var det til :å begynne med il:regt med avsetnilllgen fordi c1i,sse nasjoners •egne fiskere rfØrte store silde,f.an.gster til lands. Senere er dog salgssituasjonen lysnet en del. En del av de .svenske båtene har også ·gjo.rt bruk av adgangen til å selge sild i Danmark, og på dager med ·små tilfØrsler har man oppnådd bra p.ris.

P.å Halsebanken har sildeifangstene i de senere uker bedrd >Seg noe, men mesteparten av silden har vært av Sor- tering III. Noen (lager ble det også tatt fangster av blan- ding.ss.ild nord av Anho1t.

Sildefisket ved Island ,ga ,i de 1fØrste ukene av f,isketiden et meget dårlig .utbytte, men har bedret 1seg sene.re og synes til og med i 1år å .skulle gi et g~odt resultat. Flere av de håter, stOm drev .fisl<Je .mellom Kap Nord o.g Jan :Mayen kom hj e:m allerede i august med laster ,på 700 til 800 tØnner. Og.så de 1som tisk-et Øst og sydØst for langenes begynner nå å komme hjem ilned .full tast. ,Noen av de fØrst hjemkomne farii:Øyer akter trolig å forsØke nok en tur til :fel.tene.

Selv om bare et begrenset antall fiskebåter nå driver fisketrå1ing i NordsjØen har tilÆØrslene hele sommeren !bil

,{iskemotta.~splassene .på V es:tkysten vært forholdsvis god.

Markedet har ogs'å vært m.ettet lOg etter,spØrselen har iblant vært matt. NordsjØtrålerne har imidlertid ikke vært de eneste leverandØ.rer, idet også :snurrrevadf1åten hele som- mersesongen har f,åJtt Æo.rholdsvis bra fangster p.å Viking- hank, KoraJhank, «Klondyl<!e», <<V estbanlo>, <<Monkebank»

"Og .andre steder. Mindre snurrevadfangster er des,s-

>Uten bliittt ta.U ved N ordjylhnds vestkyst. EnkeLte dager har og;s:å trålfangstene vært gode, således le;verte en tråler 180 kasser tor,sk, so.n1 var blitt tatt i 4 trekk vest for Rudbjer.g. NordsjØfan.gst~e består nå mest av hyse og for ·Øvr,ig av .torsk, sei, lysing og hvi,ttin.g.

Fisket ette,r ,ål har etter hvert a:vtatt. I vis·se deler av sØre Bohuslen fi.skes det ennå en del, men på andre kystav- snitt har t:f.isket vært 1sterl{!t avtakende.

Rekefisket utfor Bohuskysten gir for tiden bare ubetyde- lige fangster. Utfor Ferder tok 'reketrålere fra SD-distriktet

et par dager gode fangster, men hovedmengden av rekene derfra var så Stmå, at .f,isket ikke lØnnet seg.

Nevneverdige ·S•tØrj efangster har ikke forekommet på v·e.stkysten, men noe stØrje er det blitt tilifØr•t nesten daglig av svenske fladensildfiskere, eller av importØrer ay fisk fra Danmark.

Forlengelse av opplagsbestemmelse for britiske trålere.

FØlgende gjengis fra <<Fish Trades Gazette» for 12. sep- temb.er:

Opp1eggi.ngen av 20 pst. av Hull og Grimsbys stortrå- lertonnas j e skal for.tsettes inntil :slutten av året.

Dette tiltak, ·s,om ble .innledet i mai måned, har vær•t oppe til o.vervei.else fm tid til annen og bestemmelsens gyld~ghet

skulle vært opphevet ved utlØpe•t av •september. Man har imidle11i:i.d vært av den anskuelse, at det ikke har funnet sted noen vesentlig forandring i siste måned med de forhold, som lå til grunn [.or vedtaket, o,g at en utvidelse omfattende res•ten av året derfor måtte ans·es å væ.re berettiget.

Skulle elet bli noen plutselig 10g uvente.t forandring i tfm·- holdene kan bestemmelsen forandres hurtig.

Til tross for .restriksjonene har tallene for de siste måne- der vist at den nåværende Ælåtes produksjon av fisk fra fjerne farvann .gjennomgående har 10verste.get etterspØrselen, skjØnt det inninrellom har vært forbigående knapi>heit:stids- rom.

Opplegg av en femtedel av stortrålerflåten synes ved fØr- .ste Øyekast å skulle .anta betydelige propomj aner. Det fak-

t~ske forhold i praksis blir imidlertid bare en effektiv reduk- sjon på 10

a

12 pst., idet det regnes med a.t diHerensen i

>tonnasje under enhver omstendighet ville ligget inne. Hele

.~låten ville under ingen oil11stenclighet ha vært i drift - 8-10 pst. av flåten ligger normalt alltid inne for reparasjo- ner etc.

Grimsby bruker

E

127 000 årlig til stektfisk-inn- kjøp.

IfØlge <<Fish Tr.ades Gazette» er Gri1nsby-berfolkningens appetitt på «fish and chips» stØrre enn i de fleste andre bJer av samme s~tØrrel.se .i Storbri•tannia. Folk eler er IS.å glad i stekt fisk, at i.nnbyggerne i lØpet av et år spanderte :€ 127 000 i byens 60 stektfisk-etablissem·enrt:er - hvilket ut- gjØr 3 ,ganger mer enn det i samme tidsrom ble brukt til sko og sko.reparasj aner i byen.

De britiske tråleroffiserer inntar ny holdning i Dawson saken.

FØlgende gJengis fra <<Fish T.rades Gazette» .for 19.

sep~ember:

<<Vi har besluttet at, hvis og hvor fersk fisk av islandsk opprinnelse ilandb.ringe:s her i landet, vil vi tre i forbindelse .n1:ed trålerrederne og he dem ,om å enes om .ikke å sel.ge fisk til noen kjØpnvann, ·som •selger eller forhandler sådanne is- landske leveranser.»

Denne av Federa.tion of British Trawler Officers fattecle beslutning ble otf.fentliggjort i London på en pressekonferanse forrige onsdag ettermiddag av f.orbundet.s sekretær Mr. J. M.

Crookett.

<<Som kj·ent,» sa han, <<ble det tidligere beslutte·t av for- bundet at der.som islandsk fisk ble levert her i landet, ville

Nr. 39, l. oktober 1953,

Mengde av fisk b1'akt i land i Nederland i funi 1953 og tiden fanuar-funi 1952-53.

Fiskesort

Sjøfiske

Hyse ...

Torsk • • l . l . l l l . l l l • • l • •

Sei • • l . l l l l . l l l . l . l l l l .

Hvitting ^{• l l l l l . l l l l l • • • l} Lange ^{l l l l l l l l l . l} l . l . l . l

Lysing ^{l l l • • l l . l l l l l l . l l} l

Ål • • • l . l l • • l . l l l . l l l l l l .

Knurr ^{l l l l l l l l . l l l l} • • • • l

Steinbit ...

Skate og rokke ^{• l • • l} l . l . l

Annen rundfisk ^{l . l l} l . l . l .

Rundfisk i alt ... . Rødspette ... . Skrubb ... . Sandflyndre ... . Tunge ... . Piggvar

Slettvar

Lomre ... . Annen flatfisk ... . Flatfisk i alt ... . Fersk sild ... . Saltet sild ... . Brisling

Makrell

Strømsild ... . Annen pelagisk fisk ... . Pelagisk fisk i alt ....

Østers ... . Skjell ... . Reker ... . Andre skalldyr ... . Skalldyr i alt ... . I alt ... .

Juni 1953 Mengde

tonn 591

398 243 4-37 32 7 4 69 29 11 40 1 861

l

1 642 54 112 404 96 19

l

~~

^l

2 3481 228 8 242

9.7391

Jan.-juni 1953 Mengde

tonn 1.823 2.921 1.219 3.835 132 70 12 214 195 99 197 10 717 l

8 210 714- 922 2 4-37 413 70 89 72 12 927 10 314 9 003 348 5 913 12 1477 27 067

Jan.-juni 1952 Mengde

tonn 2.009 2.787 1.594 4 925 159 33 24 390 197 74 260 12 452 6 371 631 1 607 2 274 483 74 124 113 11677 3 654 8 299 147

+

472 44 899 17 515

328 476

54-8 10 412 10 517 443 1 569 1 862

38 455 725

1 029

l

^{12 764} 13 580

---·:---

14 977

l

^{63 475 55 224}

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Haag.

elet fØr-e til tr.ålero:bfiser·ss,treik i samdige fire hovedfi.skehav- ner. Forbundet har benyttet anledni.ngen .til å rev·idere -sitt .srtandpunkt på grunn aJV uv.~ssheten som hersker om hva Stom .kommer 61 å 1skj e i den nærmeste fremtid.»

«Vi .seHe.r pris på den bistand vi har &ått fra kjØpmennene og vi stoler på at vi fremdeles kan regne med g_ ha dem i ryggen. V·i Ønsker å gjØre elet kl.ar.t for enhver, at vi inntil elet er oppnådd en rimelig o.rdn.ing med Island, skal gjØre vårt ytterste for å hi.ndre f.i.sk av islandsk opprinnelse fra å bli omsatt her til lands.»

T.råloffiserenes beslutning var clt>n annen bombe .som Siprang i handelskreuser i lØpet av de par .s·is<te dager. Fre- dagen ,{Ør meldte RoSis Gr.oup i Grimsby, at den kunne tilby

Nr. 39, l. oktober 1953 ..

Islands fiskeeksport januar/juli 1953 og 1952.

I januar/juli 1953 og 1952 er det blitt eksportert følgende

mengder: ·

Mengde Verdi (f.o.b.) i 1000 kilo 1000 isl. kr.

Januar/juli Januar/juli 1953

l ^{1952 1953} l ¹⁹⁵²

tonn tonn

Klippfi9k ... 5 202 2 569 37 080 15 487 Saltfisk, vasket og

presset ... -

- - -

Saltfisk, uvirket .. 17 005 12 691 59 504 45 512 Saltete buklapper. 1 385 2427 3 241 7 003 Ferskfisk, iset . - 20 731 l 27 094

- ( ( - fros~et. l 8207 15 919 104 566 98 885 Frossen rogn ... 246 574 l 096 2 450 Tørrfisk ... 770 322 7 484 .. 2 505

Hermetikk ... · .... 99 119 875 858

Saltsild ...

..

- 348

-

1135

Frossen E1ild ... 712 114 l 384 272 Damptran ... 8 307 4 261 31620 14179 Rødfiskol j e

...

^{880 167 2 639 948}

Sildolje ... 459 694 1299 4 358

Sildemel ... 33 4 500 68 9729

Rødfiskmel ^{• l • • • l} 508 1377 l 058 2 751 Fiskemel ... 13 365 8 sos 28 834 17 398 Hvalkjøtt ... 791 508 2 819 l 965 Saltet rogn ... 1589 1311 5 699 4470- Saltet rogn til agn 637 306 951 534

torskefilet til 15 .sh. pr. stone levert overalt i landet fra og·

med forrige tirsdag. The Gmup tror ^.alt denne pris i hvert f,all ligger 6 sh. pr. s.tone laV'ere enn noe tilsvarende tilbud fra Mr. Da\v.son.

Til .sanrmenli.g.ning opplyses at torskefilet fredag forrige uke ble offere-rt fra and1·e G.ri1111sby-grussiste·r til deres in- nenlandskunder til priser mellom 19 ^og 21 sh. pr. stone.

Ross Gronps tilbud ble .mottat med blandede fr51elser ^av

gross~stene.

God tro til East-Angliafisket.

Fish Trades Gazertte for 19. september inneholder fØl- gende:

Mens East Anglia-s,~ldeseStongen mermer seg s.ti.g.er for- ventningene li både Y arnJJouth og Lowestoft - .o,g man tror det blir et godt !fiske.

<<Alt er <whe.ngig av .siLden», sier <<prof-etene», men sam- tidig under~Streker de at fullmånen 22 .. oktober fØlges av ny- åTJ:åne og .springflo 6. november, ·som .er de mest fordelaktige cla;ta for East Anglia-tur. Det fremholdes også at den kj

Ø-

lige, byge:f.ulle .sommer bare har vært av det gode.

Det antas at ytterligere 100 000 tØnne.r saltsild trenges fm· å oppfylle russ.ekontrakten.

Man antar a1t d liknende antall far,tØyer som i fjor,

·ela det stasjonerte 222 drivere .i Y armouth ^og 131 i Lowe- ,stoft, v·il delta. Det 1gir i alt o.m lag 350. Salterne beregner å stå ,k,l.ar til silclemøttak fra 5. oktober, idet de Ønsker å være tidLig ute -for det tilfelle at fisket .skulle begynne ^fy5r

enn ventet. En stØrre- !Salteriarbeiderstab enn vanli,g vil bli

•tilkalt fra Skottland.

Den skotske sildesalting.

Slutt-tallene [or s.ildesaLt·ingen i Skottland under som- merfisket oppgis av Associated Herri1ng Merchants, Ltd.

til 135 050 .tØmrer mens sluttresultatet i ,tjor utgj.orcle 137 189 tnr. Fraserburgh av,sluttet i år med 55 506 tnr., Peterhead 39 703 tnr., Stornov,ray 14 681 tnr., Buckie 8198 tnr.

Sluttallene for det skotske sommersildfiske.

Den slwtske sommersildsesong ga 7900 crans stØrre fa.ngs't enn i fjor, men uthrakte bare :E l 507 000 mot l 656 000 i 1952 - ·en verclinedgang på :E 149 000. Dette .skyldtes hovedsakelig sildens blandede kvalite,t, som fØrte ·til at hele 227 700 er ans ble ^~solgt til olje og mel mot 164 200 crans i fjor. Den .saml•ede fangs1t utgjorde 480 900 er ans sammenlignet med 473 000 i 1952. Herav ble 99 900 c.rans ,saoltet Æor eksport, m:ot 101188 crans i fjor. (The Fishing

Nev,r.s- 19. sep1ten1:ber 1953).

De islandske sildefiskerne har ikke lidt . noe stortap i denne sesongen.

Den 28. august el. å. holdt fiskeridirektØr Davio Olafsson for.eclrag i den islandske r.ikskringkasting, og ga her en over- sikt over sommerens sildefiske, ·SOm vi nedenfor gir et ut- drag av:

S.ilclef.isket i :sonrmer har uttrykkelig bevist, at det er ikke likegyLdig, hvilke forhold en .oppstiller til .sammenlikning i de f,orskj ellige til,f.eller. Det er for så vidt nokså naturlig, at en, når sildefisket kommer på tale, .gjerne vil sammen- Likne dette med s.iste sesongs fiske, d. v . .s. i fjor, men i den forbindelse glemmes .så lett, at den :sesong var den elendigste sesong, so1111 har inntruffet, S·iden silclfisket fØrst begynte her i noen nevne-\rerdig utstrekning. Når en derfor sier, at fangs.te.n i år er tre- eller firedobbeLt :stØrre enn i fjor, så er dette i grunnen svært lite opplysende ^og gir ikke noe .r.iktig bilde av .sildefisket i .sommer. Det er også meget a1-

.m~nnelig, at 1folk snakker om 1ttnzerket fangst, samt at nå har ,silda lwmmet tilbake, .eller at nå er elet sikkert inntruffet forandring i s.ildetrekket i J.onhold til de siste årene o. s. v.

Sannheten er likevel den, hvis en bare tar hensyn til selve fangsten, ^~Soå har <fisket i sommer vært overmåte dårlig.

Noen tall vil opplyse dette næ,rmere.

G j enno1ns·nitt sfangsten.

De skip som i ·son11mer deltar i fisket 1111ed ringnot ellet' ,g,nurpenot, teller 163. Deres ^~samlede fangst sistl. lØ·rdag har kvatitativt vært 270 tusen Jnål. Og elet utgjØr ca. 1660 1nål pr.: skip. Sammenligner en dette med fjor sommerens seson.g, syries dette resultat .helt utmerket, for da var gjen-

nonlls.nitt~1f.angstern pr. ,skip knapt 400 1nål. Men .som oven- for hemerket, er det ikke r.iktig å ta fon·ige år .til sammen- ligning på grunn av det over.måte dårlige fiske. Se.r vi len- ger ·tilbake, til de årene ela s.ilden, ·med forhoLdsvis små varia- sj.oner, på samme vis årlig sØkte 1inn til kysten iallfall et ha:lv1t århundres periode, vi:ser det ·seg noe annet. I tic1srom- ill1et 1935-1944 var t. eks. gjennomsnittsfangsten pr. skip 7692 mål, skjØnt fangs·tmåtene .siden har gjort store f,rem- skritt, og likel·edes alle lanclingsmuligheter og mottaking av

silda de siste 10 .årene. Dette viser •tydelig, hvor liten fang-

·Sten har vært nå i •son1mer.

Det har dog vært .et ;særkjenne ved denne sesongen i likeså hØy grad som i de fore~åencle dårlige sesonger, at silda har hovedsakelig holdt seg ute på dypet, men ikke som tidligere opp unde:r kysten 1og inne i ;fjorder og bukter. - Ennv.iclere synes elet tilfellet, at den sild, som dukket opp på midtfeltet i begynnelsen av sesongen, g~kk hurtig Østover, o,g på 1sluUen fiskedes nes•ten utelukkende på Østfeltet, og til ·slutt opptil 100 sjØmil SO av Langanes. Enmviclere ha1~

elet vært iØynefallende, .~t stØrstedelen av sildefangsten har vært svært gcumJlllel sild, eller bortilnot 15 år. Og mens de·ilte er tilfellet, kan en ikke gjØre seg ,store vm1er om rik iangs,t, da en 1nå {orutsette, at sildestammen i den alcler ·e.f begynt å uttynnes bertyclelig og a:vta i mengde. Dette var også f.1skeriek:spe.rte.nes mening. StØrs<te g;runnen til, at elet likevel ble noe fiske, er rimeligvis det framifr.å .gode værlag i juli måned. Det har ·sål.ecles vist !Seg i siste halvdel av ·sesongen, at den allerminste væiffomndring har forår·saket, at Slilcla holdt opp å va - o.g dukket ned.

Størst ve!?t på saltsilda.

En annen grunn til 1at den samlede fangst ga forholds- vis godt utbytte var den at allerede fra sesongens be1gynndse var silda usedvanlig ,feit, ,så at saltingen derfor kunne ta til betydelig tidligere .enn !Sedvanlig. Derved ,{ikk fangstskipene se,lvfØlgelig mye stØrre verdi for fangster enn ellers. F.or hv~r oppsa.lte,t tØnne betales nå kr. 157,68, men bare kr.

60 pr. mål sild, som ·går til s1melting i fahrikkene. Men J<ivantmnet av god ,sild i begge tilfeller er omtrent like stort.

Det var derfor natudig, at fiskerne kappecle.s om å lande s.åJpass snar1t, at silda kunne bli saltet, men ela må den være så fersk som mulig. Derfor skyndte s·kipene seg inn med fangsten, om den oHe ikke netto-p var så stor. Dette er grunnen .til, at fiskeflåtens utbytte har blitt betydelig s1tØrre, enn det ellers ville ha vært. Tilnærmelsesvis har såLedes gj ennolDsnitts fangstverdi pr. snurpenotskip belØpet seg til kr. 228 tusen, men ringnotskipenes til kr. 169 tusen.

Løu·nstr)'gdingen de!?!?et.

SkjØnt elet ennå ikke foreligger opplysninger om skipenes clrifts·periocle, kan •en clo,g med temmelig stor sikkerhet regne med, at de ovenfor anfØrte gjennomsnittstall vil strekke til, ,så a:t hver·t skip .som har oppnådd dette, har hermed fisket rundelig for lØnnstry~clingen, el. v. s., at mannskapslotten iall1f,all vil bli like 1stor som den kontrakthunne lØnnstryg- cling. l\!Ien tilfellet er, at en lott som ikke Mir s•tØrre enn den bunne lØnnstrygding, er ·s.å liten at den iklæ vil være noe å :trakte etter, og kan aldri bli stØrre enn knapp nØcl- tØrftslØnn, og likeledes mangler mye på, at de skip som ba.re har fisket for lØnnstrygclingen, kommer helskinnet fra leiken. Det er dette, ,som dessverre ikke alltid ·synes å stå klart for dem som drØfter fi.skeskipenes utbytte, og elet er i gnunnen heHer ikke å vente at de •som er ukjent 1ned di:sse ting gjØr S·eg de1tte ldar.t. Men til rederne selv: må man kunne stille de krav at de ikke lar seg refe- rere sEk at elet derav fremgår, at de selv ild·æ har ha:tt klar forståel-se av fod-wldene. Men i en avis- melding nylig ble rderert uttalelser av noen recle.re, som viser tydelig, at eler ha.r manglet mye på klar og ri.kti,g oppfatning av de fo:rdi~ggende forhold. Dette er dog kanskje unnskylcldig, ela en gj enne1111 flere fore~ående år er blitt vant til ~så feilslagent fiske, at nå synes flere å væ•re -strålende glad hv~s elet tiskes tilstrekkelig for lØnnstrygdingen.

Fisk brakt i land til 26. september 1953.

Nr. 39, l. oktober 1953.

Finnmark i tiden l. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

^Filet

l

Saltet/Hengt/Fiske-

frosset mel

--·

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ...

l) 55 091 3175 1594 15 686 34- 636 - Hyse ... 16133 7 346 1 319 '95 7 3731 - Sei ... 13 557 997 1789 543 9 441 787

Brosme .... 687 13 - 8 666

-

Kveite ... 639 639 - - - -

Blåk\·eite ... 415 415 -

-

-- -

Flyndre .... 273 273

- -

^-

-

Uer ... 1 537 l 1424 113 - - -

Steinbit .... 2 547 2 544 2 - 1 -

14 817

- - -- - - - I alt 90 879 16 826 16 332 52117 787 Lever 71 075. Utvunnet damptran: 28 942 hl, rogn 2 550 hl, herav saltet 630, iset l 920. ¹)Herav til rotskjær 1 705 tonn.

M

a

k

r e

li

f

i

s

k

e t.¹⁾

1953

1952

Anvendelse Uken

l

l alt I alt

til pr. pr. 27/9

26/9 26/9

kg ko _o kg

Fersk innenlands 101 890 4 411424 4 508 192 Fersk eksport ....

-

^{361 019} '588 063 Frysing ... 5 044 3 569 565 5 394 556 Salting

...

' . 1 946 234 052 397 269

Hermetikk ...

-

761 667 578 321

Filetering .... , ..

-

24 706 20

Agn ...

-

264 786 121183

Formel. ...

-

^{3 312 685 2756689}

Røyking

...

²⁴⁰ 43 937 19 744

Diverse

...

2104 2 905 6 510

I alt 111 224 j²) 12 986 746 14 370 547

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

2) Dessuten 2 863 skj. gyt hvorav 717 til hermetikk og 2 146 til agn.

Garantifondet san11.SJ!nligvis i!?!?e erstatnings pli!?tig.

I denne forbindelse synes jeg ni:ktig å berØr<e Garanti- tf,onclets s:i:lcle1f,iskeavdeling. Her har innlØpet noen fore- s,pØriSler om elet denne gang vil komme ,til ePstatnings-ut- betaling. Dessverre kan en .ikke gi bes:temt svar hm·på fØr •sesongen er avsluttet, . og bePetnin:ger foreligger om fang1st- og clriftspm·iodens varighet. Ved sesongens begyn- nelse ble bestemt, at den gj eru1on1snitttsf.angs,t, som en nå skulle regne med, slmlle være den ·samme som s~istl. som- mer, og det var for 1snurpere 4786 mål, og fm 1·ingnotskipene 2595 mål. IfØlge fondets reglement regnes elet for clårligt hske, og fondet vil ela bli erstatningspliktig, hvis skipenes rf.ang·st i hver klasse blir mindre enn 75 pst. av den fØr

ne~vnte bes1temte gj-ennomsnittsfang1st. - Ved utregningen av ,~angstmengclen blir hele fangsten redusert til mål på

Nr. 39, l. ol~tober 1953.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 26. september 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet'

Iset Herme- 'Hengt' Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 207 207

-

^{- - -}

Sei ... 1637 330 877 70 360

-

Lange .. , .. 138 52 86 -

- -·

Brosme .... 226 139 87 - ^- -·.

Hyse ... 136 136 - - - -

Kveite .. , .. 25 25 - ^- - -

Gullflyndra 3 3 - - -

--

Skate ... 9 9

-

^{- - -}

Annen fisk. 8 8 - - -

-

Størje

...

^{593 593 - - -}

-

Håbrann ... lO lO - - - -

Pigghå ... 6 809 6 289 -

- -

⁵²⁰

Hummer ... 12 12

- - -

^-

Reker ... 14 14 -

-

^-

-

Krabbe ... 50 30 _{- - -}

-

- - - -²⁰

- -

I alt 9 877 7 857 l 050 90 360 520

.~runn av fan~stens verdi. Og nå t. eks. samsvarer en opp- saltet tØnne 1s.ild ca. 2~ mål. Så vidt en e1må kjenn er til

·f·angsten, samt driftsperiodens varighet, .synes det dog å peke i den retning, a;t fon,clet denne gang ik.ke vil bli er•stat- nings,pliktig. Snunpernes gj ennomsnittslfangst s.istl. lØrdag

bk~ regnet til 3800 .mål og ri.ng111otskipenes til 2800 mål, og begge deler e.r hetyde1ig mer •enn 75 pst. av den be,stemte gjennomsnittsfangst.

Dette opplyser sålede.s, at silclefiskef1åten denne gang ikke har vær.t utsatt for noe katastr.o[alt •resultat, og de·t er gle- delig. Derimot utelukker dette ikke, at enkelte sk:ip har fått en særdeles liten fangst, men •sli,kt .hender alltid av fOl·skjel- lige grunner, •selvom f.isket i det heie ha.r vært godt. Slikt kan aldri unn.gå•s.

En annen delta:ger som og·så har oppnådd bedre utby.tte i denne -sesongen enn de siste år.ene, er sildesalteren. Nå har aUerede vært saltet ca_. 150 tusen tØnner, ·Og skjØnt dette ikke forde1es jevnt mellom de forskjellige saltenistasjoner, så har en likevel der o,gså berget seg fra katas•trofe. - Om den tredje deltager er elet dessverre ikke det sa·mme å si.

Det er .sildoljefahrikkene. Den 1f.angst 1som disse har få-tt ti1fØrt, belØper 'Seg neppe til mer enn ca. 17:2 da,gs pro- duksj.on i de nordlandske fabrikker. Fabrikkene vil derfor uunngåelig b1i utsatt for veldige tap i denne sesongen.

(Morgunblaåi5 30. Ml!gus.t 1953).

Islandske værmeldinger. Nytt område.

Det meteol,olo,giske institutt i Reykjavik har bestemt inn- til videre ·å kringkaste værmddi.nger for de islandske garn- :Li·skerier etter s1ild mel.lom Island og FærØyane. Dette om-

·råde vil bli kalt «austurdjup» ,i elet n1eteor.ologiskes vanlige utsendinger.

Canadas fiskerier.

IfØlge Monthly Revi.ew o[ Ca.nadian Fisheries Stati- stics utgjorde utbyttet av Canadas fiskerier i juli måned

i .år 66 428 tonn til en verdi på fØ·r:stehånd av $ 12 045 000, hvill{;et henholdsvis er 12,5 o,g 10,1 pst. lavere enn i juli 1952. I lØpet av .årets 7 fØrste måJneder er det bliij:Jt fisket i .alt 241 054 tonn :til verdi $ 35 236 000, som er 32,2 og 11,2 pst. lavere enn i samme tids1~om av fjoråret.

P.å Atlanterhav1skySJten, hv.or det i juli ble fisket 41 006 tonn til verdi av $ 3 302 200, utgjØr årsfangStten pr. utgan- gangen av juli i alt 188 167 tonn mot 225 051 :tonn i fjm, mens verdien utgjØr $ 21 208 000 mot $ 20 713 000 i fjor.

Hummerfisket har v~st seg mer .utbyttegivende i .år, idet. det e.r ,f1isket for $ 10 537 000 mot $ 7 817 000 i fjor. De Øvrige fiskerier har imidle11tid ikke .Sttå:tt .i klasse hermed.

Sti.Uehavskystens fiskerier som i juli ga 25 428 tonn til verdi $ 8 7 43 000 eller 2,2 pst. mer kvantitativt sett, men 7,5 pst. mindre .i verdi enn ,i fjor, ligger på grunn av tid- ligere fiskerstreik langt tilbake for ,fj,or.årsfitsket for hele året.

I lØpet av fØrs•te halv.år utgjorde verdien av Canadas fiskeeksport $ 55 594 000 eller 1,3 pst. tninclre enn i samme tidsrom av 1952. Eksporten av .her.metis·ert laks til United Kingdom og USA viser bedring.

Beholdningene .av frossen .fisk utgjorde den l. august 22 356 tonn. I lØpet av juli ø.ket beholdningene med 1135 tonn mot i .samme 1nånecl i fjor 4631 tonn.

Av viktigere f.iskesorter •er dett i tår på Atlanterhavskysten ilanclbrakt 47 409 tonn torsk (i fJor 67 763), hyse 18 003 tonn (i rfj or 15 608), sei og lyr 9375 tonn (7636), lys.ing og brosme 4337 tonn (i fjor 4819). Av dis·se .mengder er elet blitt an- V·enclt til salting: Tor·sk 25 269 .tonn (i fjor 28 121), hyse 90 tonn (i fjor 78), .sei og lyr 7125 tonn (i fjor 5574), lysing og brosme 2168 :tonn (i fjor 2381).

Newfoundlands fiskerier.

I·fØlge Monthly Review of Cana.dian Fisher.ies Statistics utgjØr fangsten for Nev4ounclland i juli måned 71 567 tonn og :årsbn.gsten pr. utgangen av juli 133 973 tonn, hvis verdi er $ 7 281 000. Det er fisket .i alt pr. 31. juli 89 531 tonn torsk, hvorav saltet 73 469 tonn. Fangstene for Øvrig av to1•sk, samt av hyse, sei etc. er anvendt til forskjellige fer·skc formål. Sammenlignende data foreligger ikke.

Det svenske sildefisket.

Det svenske ·silclefi,ske har ,i sesongen fra l. juli til ut-

·gangen av august gitt 11 522 •tom1 •sild ilan.clbrakt i fersk hilstancl samt 3404 tonn sjØsaltet hskepakket vare. De til- svarende tall i 1952 var 12 726 tonn .og 1488 tonn. Av den ferske ilanclbra.Me vare er i år 5565 tonn blitt saltet etter ilancll1Ø•ringe1n mot 8692 ltonn i fjor. Av .fersks.ilden er 2272 tonn levert direkte til utenlandske havner .fra fiskefart0yene og 9250 •tonn levert i Sverige.

Nedgang i svensk fiskeeksport.

Det har funnet sted en nedgang i eksporten av fiskevarer rf·ra .Sverige i årets 7 ·fØrste .måneder sammenlignet med 1samme .tidsrom i fjor.

Av fer•sklfisk, 1skalldyr og .av sild-, fi·sk- og skaUdyr·skon- server har det vært ekspor.tert 27 431 tonn mot 36 870 i fjor. Verdien av åre•ts eks,port utgjØr ,s.v. kr. 20 117 000 mo.t fjorårets sv. kr. 26196000.

Eksporten av fersk .sild, brisling, og strØmning har ut- gjort 15788 .tonn (17 525 tonn i fjor), av annen fersk fi,sk 6222 tonn (i .fj.or 10 985), av tilvirlmt sild, !brisling og strØm-

Fortsettes side 476

Nr. 39, l. oktober 1953.

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter juni 1953 fordelt på land.

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

---~---~----~---~---~----~---~---~---

Juni Jan.-juni

Vare og land Juni Jan.-juni

Vare og land Juni Jan.-juni Vare og land

Mengde l\fengde

l

^Verdi Mengde Mengde

l

^Verdi Mengde Mengde

l

^Verdi

---~--~----~----~---~--~----~----~---~--~----~---- Fersk og iset sild

i alt ... . Tsjekkoslovakia Øst-Tyskland ..

Vest-Tyskland ..

BelgiaogLuxemb.

Nederland ... . Storbr. og N.-Irl. . Andre land i Eur.

Frossen sild i alt . Finnland ... . Polen ... . Tsjekkoslovakia Øst-Tyskland ..

Vest-Tyskland ..

BelgiaogLuxemb.

Frankrike ... . Nederland ... . Portugal. ... . Andre land i Eur.

Israel ... . Andre land ... . Fersk og iset fisk

i alt ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Belgia ogLuxemb.

Frankrike ... . Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Fersk og iset filet i alt ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

R~tndfrossen fis~

~ alt ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Frankrike ... . Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Andre land ....

Frossen filet i alt Sveits ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike Andre land i Eur.

Sambandsstatene Israel ... . Andre land ... .

Tonn l Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr.

220 37 040 15 885 Tørrfisk i alt . . . . 1 176 5 766 29 704 Fransk Ekv.-Afr. 23 403 788 - l 923 865 Italia . . . - 259 1 554 Britisk V.-Afrika 29 242 844 - 6 028 2 704 Sverige . . . - 25 122 Canada . . . 163 533 3 206 -- 19 324· 7 910 Vest-Tyskland . . - 26 134 Sambandsstatene 858 5 405 24 731

- 737 375 BelgiaogLuxemb. - 30 170 Israel . . . - 160 500

- 11791 583 Nederland . . . - 67 332 Austral-Samb. . . 25 225 900 - 6 297 2 679 Andre land i Eur. 2 12 62 New Zealand . . . 21 61 267 220 l 552 769 Fransk Ekv.-Afr. 22 446 2 301 Andre land . . . . 81 465 l 784

Britisk V.-Afrika l 150 4 849 24 739 1 282 20 20611136

- 267 149

- 1499 812

- 2 147 l 175 l 052 6 97 5 3 683 4 4 316 2 253 26 607 348

- 742 412

14 842 449

- 888 598

186 748 432

- 1145 802

- 30 23

1469 851615171 30

477 6 31 114 644 167

1 l

405 792 220 332 2 163 4 083 521

87 52 33 2

2 622 13 l 079 3 44 456 51 534 455 3 712

9 233 454

230 2 466 13 18 42 157

376 207 156 462 111 829 325

862 3 051 362 528 2 723 6 456 1189

199 135 57 7

o

8 575 2 469 182 654 142 4 731 389 8 6 042 902 586 243 l 039 268 2 333 671

o

Sambandsstatene - 28 166

Andre land . . . . 2 24 124

Klippfisk i alt ..

Spania ... . Italia ... . Portugal. ... . Andre land i Eur.

Egypt ... . Portug. Afrika ..

Cuba ... . Mexico ... . Nederl. V.-India Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... .

Saltet sild i alt ..

Finnland ... . Sovjet-Samveldet Øst-Tyskland ..

Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike ... . Danmark ... . Frankrike ... . Andre land i Eur.

Sambandsstatene Andre land ....

Saltet fisk i alt ..

Sverige ... . Andre land i Eur.

Andre land ....

Fiskehermetikk i alt Øst-Tyskland ..

Hellas ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike ... . Belgia ogLuxemb.

Frankrike ... . Eire ... . Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Sør-Afr.Samb. . .

Sild- og fiskemjøl 2 500 17 202 60 843 i alt .... · ... .

495 3 39110 074

- 10 29

753 3 238 9 092 5 33 109 207 660 292 903 3 569 123 2 346 8 402 14 168 986 22 181 719 754 6 272·25 319 21 167 769 21 286 1115

9 885,·43 949 32 77 3 75 367 443

Øst-Tyskland ..

Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike ... . Belgia ogLuxemb.

Danmark ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Sambandsstatene Andre land ....

8 103 31 981 21 550 ..

1 135 3 040 2 137 D.ampmed~s~ntran

152 3 7 56 3 508 ~ alt · · · 130 592 439 Tsjekkoslovakia - 211 209 Italia ... .

35 308 311 Sverige ... . 12 817 570 Vest-Tyskland ..

227 338 272 Danmark ... . 8 2 328 3 095 j Ned erland ... . 8 211 239 Andre land i Eur.

79 102 153 60 79 125

10 10 8

9 13 20

l 694 11 071 50 314 l

35 16 5 lO 46 8 19 260 33 61

249 87 189 86 135 193 247 68 227 l 387 107 602

850 308 l 010 835 600 701 996 307 l 018 7 447 450 2 772

Sambandsstatene China ... . Andre land ... .

A m~en tran i alt Tsjekkoslovakia Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike ... . Belgia ogLuxemb.

Danmark ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Sambandsstatene Mexico ... . Colombia ... . Venezuela ... . Andre land ... .

5 306 72 668164 645 2 667 2 581 448 3 237 3 079 92712 058110 932 748 721 597 2 324 2 015 252 2 93412 670 - l 844 1621 l 656 7 665 7 669 - 24 809 21184 360 l 415 1141 85811 958 10 087 208 l 009 945

426

l 6 l 31 159 154 74

452 32 26 52 30 17 17 69 16 60 15 85 29 l 3

2 034 190 21 36 55 12 193 395 642 114 376

3 727 457 182 141 796 141 161 54 222 267 667 103 333 114 33

4 52

5 428 464 53 94 140 30 468 983 l 885 315 996

8 501 638 243 519 l 062 198 247 93 l 902 589 2 196 151 319 164 50 17 113