VARE FISKERIER o

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

VARE FISKERIER o

er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

Vår fiskeflåte har alltid hevdet seg på havet, på nære og fjerne fiskefelter, takket være et førsteklasses menneskemateriell.

Vi vil fortsatt forsvare denne «arbeidsplass» med alle våre resurser av menneskelig

karakterstyrke, teknisk innsikt og økonomisk vindskibelighet.

Vår bank har gjennom årtier fulgt med i fiskerinæringens utvikling og vi vil fortsatt yte våre tjenest~r slik at fiskerinæringen fremdeles kan bli en hoved næringsveg for kystbefolkningen.

Vi innbyr til samarbeid med rederiene. fiskeriorganisasjonene og den enkelte fisker.

SUNNMØRE KREDITBANK A/S

Ålesund-Volda -Ørsta -Fosnavåg-Stranda-Brattvåg-Langevåg-U Is te i nvi k-Stryn-Spjel kav i k

6. FEBRUAR 1969

6

6

A V l N N H o;L D ET l DETT E N R.:

Side

Stortingstrykksaker

mottatt

i

januar . . . 88 Mengde- og verdiutbytte av det

norske fisket

i

november 1968 og jan.-nov. 1967 og 1968... 92

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse :

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 10

Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 31,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 1. februar 1969.

Værforholdene var ustadige også i uken som endte 1. februar med noen dagers landligge i de fleste distrikter. l torske- og skreifisket hadde Finnmark og Vesterålen bra fiske, i Finnmark først og fremst for trål, idet skarp kulde hemmet fisket med andre redskaper. l Lofoten er fisket kommet i gang med bruk- bare fangster for garn og line, men partiet ligger litt tilbake for forrige års, idet driftsdagene har vært færre. Om det øv-

rige fisket sørover kysten kan bemerkes at Sogn og Fjordane hadde godt håutbytte på lokale felt. Forøvrig var fisket så som så, mest grunnet været. På det pelagiske område hadde en en- kelte makrell- og sildefangster i Nordsjøen, og spredte feitsild småsildfangster på kysten. Interessen knytter seg til en del fangster av lodde i Vest-Finnmark. Imidlertid dreier det seg ikke om det ordinære innsig av gytefisk.

fisk m.v. utenom sild, brisling, lodde og øyepål.

Finnmark: Trålerne hadde en bra uke, mens det øvrige fiske var delvis vær- og temperaturhindret. Det er torsk som avgjort dominerer i fangstbilledet. Ukefangsten ble 2 213,4 tonn fisk og 4,6 tonn reke mot 2 641 tonn fisk og 1,3 tonn reke uken før. I fisket deltok 432 båter, hvorav 21 trålere, 41 O motorfarkoster og l åpen båt med i alt l 577 mann, mens deltakelsen forrige uke var 360 båter med l

590

mann. Av ukefangsten falt l 078,4 tonn på trål, 162 tonn på garn og not, 630,4 tonn på line og 342,7 tonn på snøre. Det ble landet l 846,1 tonn torsk, 233,2 tonn hyse, 7

5,4

tonn sei, 27,4 tonn brosme, 3,6 tonn kveite, 0,6 tonn flyndre, 8 tonn steinbit, 12,8 tonn uer, 6,4 tonn blåkveite. Leverutbyttet utgjorde 423 hl og det ble pro- dusert 142 hl tran. Av rogn hadde en 33 hl.

I Finnmark er det siden nyttår landet 6 427 tonn torsk, hvorav hengt 285 tonn, saltet 931 tonn, iset m. m. 663 tonn og filetert 4

548

tonn mot i fjor henholdsvis: 4 674 - 269 - l 130 - 527 - 2 748.

Skrei og annen fisk: I Troms var det ikke større fart over ukens skreifiske, blant annet grunnet delvis dårlig vær. Garnfangstene er ujevne, men det landes en del større line- og trålfangster. Ukefangsten var disse:

Skjervøy

45

tonn, Karlsøy 14 tonn, Tromsø 354 tonn, Tromsøysund 53 tonn, Hillesøy-Øyfjord 154 tonn og Berg-Torsken 254 tonn. Fylkets skreiutbytte utgjør i alt 3

905

tonn, hvorav hengt 435 tonn, saltet l 938 tonn, iset 14 7 tonn og filetert l 385 tonn. I fjor hadde Troms 4

985

tonn skrei.

Ukens utbytte av annen fisk i Troms ble i henhold til

oppgave fra Fiskeriinspektøren l 314,5 tonn mot l 386

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 1. februar 1969.

Annvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rund

l

^Filet

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ²6 427 663 4 548 931 285

Loddetorsk .. -

- - - -

Annen torsk.

- - - - -

Hyse ... 1 810 421 1 376

-

¹³

Sei

...

311 - 276 21 14

Brosme ... 108 -

-

^- 108

Kveite ... 21 21 -

- -

Blåkveite ... 45 45 - -

-

Flyndre .... 2 2 - -

-

Uer ... 41 41

-

^-

-

Steinbit .... 15 15 -

- -

Reke ... 26 26 - -

-

Annen fisk ..

- -

^{- -}

-

Her-~Opp-

me- rna- tikk ling

l

tonn

l

tonn

-l ^-

- -

-

^-

- -

-

-

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

I alt 1¹8 80611 234

l

^{6 2001 952}

l

⁴²⁰

l - l

«pr. 3/2-681 723211150

l

^4356]1263

l

^462]

-l

¹

«pr. 4/2-671 4 3261 928

l

^{2 6401 399}

l

358

l - l

¹

1 Lever 1 831 hl. Rogn 52 hl. Tran 617 hl.

tonn uken før. Heri inngår 900 tonn annen torsk, 22,5 tonn sei, 118,2 tonn brosme, 228 tonn hyse, 0,6 tonn kveite, 4,6 tonn blåkveite, 19,2 tonn uer, 0,8 tonn lange og 20,6 tonn reke.

Skreifisket for Vesterålen-Yttersiden hadde en bra uke med 5 hele og l delvis driftsdag, og for- holdsvis jevnt fiske, kanskje best for line og juksa.

Ukeutbyttene ble: Andøya 410 tonn, Øksnes 794 tonn, Bø 304 tonn og Borge 202 tonn = tilsammen l 710 tonn. Totalutbyttet i år er på 3 866 tonn mot 3 297 tonn i fjor. Det er hengt 596 tonn, saltet 2 323 tonn, iset 223 tonn og filetert 724 tonn.

Andenes hadde ved siden av skrei også 21,7 tonn hyse, 13,5 tonn sei og O, 7 tonn kveite, brosme m. m.

Skrei utbyttet var som nevnt 41

^O

tonn og i det sam- lete utbytte inngår også to trålfangster.

Lofoten: Det meldes om mindre gode driftsforhold med sørvestkuling 3 av ukens driftsdager. Det tas enkelte brukbare fangster både for garn og liner og en har hatt spredte registreringer av skrei på Egga- kanten langs hele Lofoten. Utbyttet har nådd 2 190 tonn mot 2 641 tonn i fjor, da fisket begynte noe tidligere. Det er hengt 568 tonn, saltet 985 tonn, iset m. m. 294 tonn og filetert 343 tonn. I fisket deltok det 539 båter med

l

860 mann mot 879 båter og

F. G. nr. 6, 6. februar 1969

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 1. februar 1969.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og ¹¹

de frysing ~al- Hen-

tmg ging

Her-me- Dyre- tikk for tonn

Skrei ... ¹ 3 905 Annen torsk. 1 921 Sei . . . 108 Lange... 1 Brosme .... . Hyse ... . Kveite .... . Blåkveite .. . Flyndre ... . Uer ... . Steinbit ... . Annen . , .. .

367 1139 12 21 48 1

Rund

l

Filet tonn

147 108

215 12

5

tonn tonn 1 385 1 938 1149

91

899 21 43

513 4 1

1

tonn

l

^tonn

435 - 151

13 367 25

tonn

Reke ... . 66 63

31 -

I alt

l

^{7 5891 550}

l

3 58812 457

l

⁹⁹¹

l

³

l

«pr. 3/2-681 7 1931 385

l

1 949j3 856

l

⁹⁹⁷

l

6

l

«pr. 4/2-671 4 3261 928

l

^{2 6401 399}

l

³⁵⁸

l - l

¹

1 Tran 1427 hl. Lever 428 hl. Rogn _978 hl, hvorav saltet 9 3 hl, fersk 885 hl.

2 641 mann i fjor. Fisken er som vanlig. Den veier 3,2 til 4,5 kilo sløyd og kappet. En får l hektoliter lever av 780 til l 000 kilo fisk, og leveren holder 52 °/o tran.

Sør for Lofoten ble det fisket 29 tonn skrei på Helgeland og 7 O tonn på Møre.

T otalutbyttet av Finnmarkstorsk og skrei har nådd 16 527 tonn, hvorav hengt

l

910 tonn, saltet 6 222 tonn iset m.m. l 394 tonn og filetert 7 00 l tonn, pro- dusert 5 389 hl damptran, saltet av rogn 891 hl (derav sukkersaltet 7 51 tonn) samt iset og hermetisert 2 460 hl rogn. Tallene i fjor var disse: 16 237 - l 808 - 8 557 -

l

454 - 4 418 - 6 089 - 845 (658) - 3 099.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I uken som endte 25. januar hadde dette distrikt 359 tonn fisk, hvorav 225 tonn torsk, 66 tonn sei, 4 tonn lyr, 6 tonn lange, 2 tonn blålange, 28 tonn brosme, 14 tonn hyse, 9 tonn kveite, l tonn rødspette, 3 tonn uer og l tonn annen fisk.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondheim 30 tonn levende torsk.

Hordaland hadde levendefiskutbytte på 14 tonn

83

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland i tiden 1. januar- 18. januar 1969.¹

Anvendt til

Meng- Her- Opp-

de Fersk Fryst Salt-ing Heng-in'g me-tikk mal-ing

l

^{tonn tonn}

l

^tonn

l

^{tonn tonn tonn}

l

^tonn

Uken til

l

²

²³¹ l 8441 l

18jl 1969 251 761 363 - 12

I alt pr.

118711 5841 4481 ~ 5201 . 2891

l

11/1 1969 30

I alt pr.

l '41021 l 12921 12811 6521 l

18/1 1969 835 42

I alt pr.

143961 l

^l

⁰⁴⁴¹

²

0531 7411 l

20/1 1968 542 16

l Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk: pr. ¹¹

h

11 tonn tørrfisk, 1 tonn saltfisk. Pr. 18/1 29 tonn tørrfisk, 12 tonn 'saltlisk.

torsk, l

O

tonn småsei og l tonn diverse. I Rogaland ble levendefiskutbyttet 25 tonn.

Møre og Romsdal:

På Nordmøre ble det i uken som endte 25. januar landet 365 tonn fisk (fersk), hvorav 86,8 tonn torsk, 184,9 tonn sei, 3,4 tonn lyr, 22,7 tonn lange, 36,4 tonn brosme, 17,2 tonn hyse, 1,7 tonn kveite,

5,8

tonn uer, 1,1 tonn skate, 0,9 tonn hå samt en del annen fisk. Om fisket i beretningsuken opplyses at det ble landet 9 not- fangster og 7 trålfangster på tilsammen ca. 100 tonn sei til diverse bruk. Enn videre ble det låssatt 9 notfangster på 7-,..20 tonn, i alt 140 tonn sei. To bankbåter kom inn med 5 og 15 tonn. Sunnmøre og Romsdal melder om en del dårlig vær i uken og blant annet for det meste værhindring for_

~ei­

garnbåtene. Utenom skrei ble det landet 188,7 tonn fisk, hvorav 95 tonn sei, l tonn lyr, 38 tonn lange, 34 tonn brosme, 3 tonn hyse, 0,3 tonn kveite_, 16 tonn hå og i ,4 tonn diverse fisk.

Fjerne farvann:

En linebåt kom til Ålesund fra Grønland med 230 tonn saltfisk, -l O tonn frossen filet og 4 tonn frossen kveite.

Sogn og Fjordane:

Håfisket utfor kysten var bra.

I --distriktet ble det i uken iandet i alt 949,1 tonn fisk, hvorav 17,2 tonn torsk, 87,3 tonn sei, 4,9 tonn lange, 10,1 tonn brosme, 11,8 tonn lyr, 1,5 tonn hyse, 2 tonn kveite, 0,3 tonn flyndre, 0,2 ·tonn havål, 0,3 tonn kolmule, 3,6 tonn diverse fisk og 810 tonn pigghå.

Fisk brakt i Jand i området Sør-Helgeland ... Sør-Trøndelag i tiden 1. januar- 25. januar 1969,1

Anvendt til Fiskesort :rviengde Ising

Sal- Her-

Fiskemel

og fry- Hen-

ting ging me- og

sing tikk ^dyrefor

l

^{tonn tonn} _tonn

l

^{tonn tonn tonn}

Skrei

... - - - - -

Annen torsk

...

400 320 7 50 23

-

Sei ... 96 48 4 44

- -

Lyr ... 7 7

-

^{- -}

-

Lange

...

8

-

5 3

- -

Blålange

...

2 - - 2

- -

Brosme ... 32

- -

³²

-

^-

Hyse ... 28 28

-

^-

- -

Kveite ... 32 32 -

- - -

Rødspette

...

1 l - -

-

Mareflyndre ... 1 1

- - -

^-

Uer

...

6 6 - - -

-

Steinbit ... -

-

^-

- - -

Skate og rokke.

- - -

^{- - -}

Håbrann

... - -

^-

- - -

Pigghå

... - - -

^-

- -

Makrellstørje ..

- - - - -

^-

Annen fisk ... l

l

¹

-

^{- -}

-

I alt ...

·l

²⁶¹⁴ 444

l

16

l

131

l

23

l

« 27/1 1968

l

^{635 442}

l

30

!

154

l

91

« 28/1 1967.

l

^{760 414}

l

34

l

³⁰⁶

^l

41 2

1 I følg~ oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 94 hl. Rogn 25 hl.

Hordaland.~

Ukefangsten inkl. omtalte 25 tonn levende fisk ble på 150 tonn, og innbefattet 3 tonn reke samt av død fisk 4 tonn torsk, 17 tonn lyr og sei, 18 tonn lange og brosme, 80 tonn hå og 3 tonn diverse fisk.

Rogaland:

De 3 siste ukedagene var det vær- hindring. Ukeutbyttet av sløyd konsumfisk ble 95 tonn, levende konsumfisk 25 tonn og pigghå 80 tonn.

Skagerakkysten:

Det meldes om landinger av til- sammen 7

O

tonn fisk.

Oslofjorden:

Fjordfisk melder om tilgang på 26 tonn fisk.

Makrellfisket:

Det ble tatt noen få makrellfangster i Nordsjøen og av disse ble l 7 5 tonn levert til bedre anvendelse i distriktene sør for Stad samt l 97 5 hl levert ·til frysing for agn nord for Stad. Intet ble levert til mel og olje.

Skalldyr:

Av reke hadde Fjordfisk 2 tonn kokte

og

0,5

tonn rå, Skagerakfisk 12 tonn kokte og 2 tonn

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar - 25. januar 1969.¹

Fiskesort

Skrei ...

Annen torsk ...

·1

Sei ...

Lyr ...

Lange ...

B B

lålange ...

rosme ...

Hyse ...

veite ...

·l

ødspette ...

K R M Å

u

areflyndre ...

l ...

er ...

Steinbit, ... . Skate og rokke . Håbrann ...

Pigghå ...

Makrellstørje ...

Annen fisk ...

Hummer ...

Krabbe ... ^·1 I alt ...

Herav:

Nordmøre ...

Sunnmøre og Romsdal ...

Ising Mengde

og fry- sing tonn

l

^tonn

-

3 974 818 1 396 748

7 7

168 1

-

^-

126 -

71 71

19

l

¹⁹

-

-

- -

- -

11 11

2 2

-

-

24 24

-

-

16 16

- l

^-

-

^-

2 5 814 1717

1 528 852 4 286 865

Anvendt til

Her- Fiske-

Sal- Hen- mel og

ting ging me- dyre- tikk for tonn

l

tonn tonn tonn

-1 - - -

2971 13 172

-

580 68

- -

- - - -

167

-

^{- -}

-

- - -

98 28 -

-

- - - -

-

- - -

- - - -

- -

^-

-

-

^-

=l ^-

_, _{- -}

-

- -

^-

- - -

^-

-

- - -

-

^-

- -

- -

- -

=l ^-

^-

^-

^-

^-

^-

3 816 109 172

-

4565 109 2 -

33 251

-

¹⁷⁰

-

I alt 27/1 1968

l

« 28/11967

l

4 338 11 o14 12 719 1 199 1 24o 1 1o6

s

oo1 11 1s1 1 2 248 1 928 1 8o 1

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72

%·

² Lever 89 hl. Rogn 19 hl. ³ Herav 1550 t. saltfisk, :>:

2666 t. råfisk. ⁴ Herav 167 t. saltfisk :>: 287 t. råfisk.

rå, samt Rogaland Fiskesalslag 12 og l tonn. Enn videre hadde Hordaland 3 tonn reke, Troms 20,6 tonn og Finnmark 4,6 tonn. Av kokte kreps hadde Fjordfisk l tonn og av rå også l tonn. Sogn og Fjordane melder om 0,7 tonn hummer.

Sild, brisling, lodde og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: Fra Nord-Norge meldes det om feitsildfangst på 432 hl, som ble tatt på Ki- fjord i Kvaløy (Troms).

I Rørvikdistriktet hadde en av hermetikkvare 280 hl og av feitsild 202 hl, som ble frosset.

F. G. nr. 6, 6. februar 1969

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar_

25. januar 1969.¹

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og _.

l . l

_saltm ^heng-~ _. ^her-_.

l

^opp-_.

frysmg g mg metikk malmg tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ^{• • • l l} 48 48

- - -

^-

Sei ^{• • l} • • • • • 114 114 -

- -

^-

Lyr • . . • • l . 21 21

-

^{- - -}

Lange ... 15

-

¹⁵

-

^{- -}

Brosme

....

³⁹

-

³⁹

-

^{- -}

Hyse • • • • l . 3 3

- -

^{- -}

Uer ...

-

^{- - - - -}

Kveite

...

^{1 1 - -- - -}

Rødspette

.. - -

^{- - - -}

Skate

...

^{1 1 - - - -}

Pigghå

....

^{1488 1488 - - -- -}

Makrellstørje -

-

^{- - ~ -}

Ål

...

^{l l - - - -}

Havål. ...

-

^{- - - - -}

Hummer ... l l

- - ^-

^-

Flyndre

....

^{2 2 - - - -}

Krabbe • • l . -

-

^{- -}

-

-

Annenfisk .. 17

-

^{- -}

-

¹⁷

I alt ... j 1751 l 680 54

l -l -l

¹⁷

«pr. 27/1-681 679 376 303

l -l -l

«pr.28/l-67

l

^{l 831 1} 622 209

l -l ^-l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Buholmsråsa-Stad: Her ble det vesentlig i Roms- dal fisket 2 289 hl feitsild og 283 hl småsild. Av feitsilden gikk 2 187 hl til mel og olje, 86 hl til agn og 16 hl til innenlandsbruk. All småsild ble levert til hermetikk.

Sør for Stad hadde en 48 hl feitsild til innenlands- bruk og 300 hl småsild til hermetikk.

Fjordsild: Det ble tatt 26 tonn, alt til innenlands- bruk, i Fjordfisks distrikt.

Fisket i Nordsjøen var sterkt hemmet av været.

Det ble av sild landet 6 272 hl, hvorav 4 642 hl til fersk eksport,

569

hl til konsum,

650

hl til hermetikk og 411 hl til mel og olje. For øvrig hadde en i Nord- sjøen de foran omtalte makrellfangster.

Bris.Zing: I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det i Trondheimsfjorden fisket 627 hl brisling, som ble levert til hermetikk. Sør for Stad (Indre Oslofjord) ble det tatt opp 2

⁵⁰⁰

skjepper brisling, alt til her- metikk.

85

Fisket etter sild og industrifisk

samt

brisling

og makrell uken 25/1-1/2 og pr.

1/2

1969.

Brukt til I uken I alt Fersk, ising l Frysing

l

S Jf l Herme-l Dyre- og/ Mel og EksportlfunenL Konsum

l

Agn a mg tikk fiskefor / olje

Feitsilcifiskernes Salgslag, Hl Hl Hl Hl

Harstadkontoret (Grense Jakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ... 152 587 -

Småsild

...

- - -

Lodde ... 27 559 29 444 -

Øyepål ... - - -

Tobis ... - - -

I alt ... / 27 711/ 30 031/

-l

Feitsilcifiskernes Salgslag, Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa -Stad)

Nordsjøsild ... - - -

Feitsild ... 2 289

2

8171

^-

Småsild ... 283 2 143 -

Øyepål

...

2 918 4 303 -

To bis

...

- -

I alt ...

l

5 4901

-l

Æ oregs Sildesalslad (Sør for Stad)

Nordsjøsild 6 272 29 248 19 477

Feitsild ... 48 48 -

Småsild

...

300 l 300 -

Øyepål ... 4 196 9 244 -

To bis

...

- - -

I alt ...

l

^{10 816/ 39 840/} 19 4771 I alt:

29 2481

Nordsjøsild

...

6 272 19 477

Feitsild ... 2 489 3 452 -

Småsild

...

583 3 443 -

Vintersild

...

- - -

Islandssild ... - - -

Hl Hl

i

^Hl

\ l

- - 60 32

- - - -

- - - -

- - - -

- - - -

-l -l

-

-

^{- -}

30 160 162 139

- - - -

- - - -

- - - -

30/

- 714 - 21

48 - - -

- - - -

- - - -

- -- - -

-l

- 714 - 21

78 160 222 171

- - - -

- - - -

- - - -

l

^{Hl Hl}

60 - - - -

-

- 2 143

-

-

650 - l 300

-

- 1 95ol

6501 60 3 443 - -

-

-

-

-

- Hl

43 29 44 5 4 -

-

-1

^{29 879}

- -

- 2 326

- -

332 3 971

- -

6 297

- 8 386

- -

- -

276 8 968

- -

276/ 17 354

- 8 386

- 2 761

- -

- -

- -

Fjordsild

...

280 932 - 932 - - - -

Sild i alt¹ • • • . • • • • •

l _96~1

37 0751 19 4771 l 0101 8741 222¹ 1921 4 1531

881

11 147

» » pr. 312 -68 80 711 15 270 793 618 l 4061 325 11 317 50 894

Lodde ...

·1 27 5591 29 4441

=l =l =l =l =l =l 6~1

^{29 444}

Øyepål ... 7 114 13 547 12 939

Tobis ...

I

>~

¹

tp~

^..

3iz·~·6·a

^{· · ·}

·j ^346~1

^{42 9911}

_=l -l

=l

l

=l =l

⁶⁰⁸¹

42 383

2 938

_, _=l

_{608 2 330}

5 6351

l

-l

Brisling, skjepper . _{» pr. 3/2-68}

·l

^{26 5151 100 - - - 3 26 415 - -}

26~1

^{38 9801 l 730 - - 3021 l 000 36 250 - -}

Makrell, tonn _{» pr. 27/1-68} 2 • • • •

·l

_{53 521} ^{2 791 23} _- ⁵ ₇ ⁷²⁹ _{373 231} ⁹⁴ ₁₄ ²³ ₅₃ ^-_{11 52 832} ^{l 615}

l Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Pr. 25/1-69. ³ Herav 600 skj. til ansjos.

Øyepål:

Nord for Stad ble det landet til mel og olje 2 630 hl og til f6r 288 hl. Sør for Stad ble landingene på 4 196 hl, hvorav 36 til f6r, 4 160 hl til mel og olje.

Loddefisket:

Lokale forekomster av småfallen lodde i Vest-Finnmark ga i uken fangster på 23 824 hl for Hjelmsøy-Sørøy-området og 3 715 hl for Thorsvåg-:-Arnøy. En del båter har samlet seg. For øvrig drives det leting etter stimene av gyte-lodde

utfor Finnmarkskysten. I fjor begynte det ordinære loddefiske den 17. februar.

Summary.

The weather conditions were unfavourable also during the week ending February 1st.

In Finnmark 2 213 tons of fish were landed, and about ane half of it by trawlers. Most of the fish, or l 846 tons, were cod.

Rapport nr. 2. om skreifisket pr. 1. februar 1969.

Uke- l .

l

^Antall

l

Anvendelse Lever Rogn

Total-

1

Damp- til Distrikt fangst Kgf1skpr.

1

Tran- fiske- Antall fangst

~eng-~ ~al-

^{Fersl< Fil ete- tran} annen ^{Sal- Fersk} hl lever l prosent far kos- mann mg ting

1

ring

tran ting m.m.

tonn ter tonn tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

l

45481

J

Finnmark, vinterf. 1 8461

-

^- 432 1577 6

4271

^{285 931 663 617 10 42}

Troms ... 1283 800-1200 48-52 189 1 039 3 9051 435 1938 147 1 3851 1427 93 885 Lofoten opps.d .... 2190 780-1000 52 539 1 860 2190! 568 985 294 343 8231

-l

^{593 437}

Lofoten for øvrig. } Vesterålen ... 1710 650-900 50-55 262 1362 3 866 596 2 323 223 724 2 5071

l

168 1052

Helgeland, Salten .. 29

- - - -

^{69 26 38 5}

-

J

^{7 18}

Nord-Trøndelag ...

- - - -

^{- -}

- -

=l ^{- -}

^-

Sør-Trøndelag .... - -

-

^{- - -} - l -

-

=l

^{- -}

Møre og Romsdal . 70 900-920

-

^{119 276 70}

-l

^{7 2 621 1 20 26}

l

⁷¹²⁸¹

Sammenlikning med tidligere år

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

År ^Finnmark

Vin-~

^Vår-

l

Lofote~ ~Helge-

^Nord-

TI·oms Lofotens for øvng 1 ^{d T}

Henging Salting Fersk Filet- Sør- Møre

Trøn- og Tils.

ter- . fiske fiske

opps. d. og Vester- Salnt drløn-

1

ol a en e ag a en 1

1969til ¹/2¹ 6427! - 1968 - ³/21 4 6741 - 1967 - 4/2 2 222

1 - 1966 - 29/1 2 665 - 1965 - ³⁰

fll

^{2 9351 -}

1964 - 1/

21

1 5371 - 1963 - 2/2 1 2971 - 1962- ³

f

_{2 4176} -

3 9051

1

2 190 3 8661 691 - 4 985 2 981 3 297 117 - 2 623 1 387 2 824 109 -

1 5111 - 2 730 -

1 0711 - 1 643 31

348 - 256 -

4081 - 651 8

1 868 519 1 369 -

dl Roms-

e ag dal

l

=l =l

70 116 527 183 1116 237 215 9 380 - 6 906 80 5 760 119 2 260 101 2 465

tonn 1910

l

1 808 1164 1124 459 314 450 912

tonn 6 222 8 557 4 259 2 664 1366

tonn

l

¹³⁹⁴

1454 1316 781 1 357 466 574 2 770 2 678

ering tonn 7 001 4418 2 641 2 337 2 578 1 092 1061 1962 1845 1961 - 4/21 5 466 -

1960 -

3°/1

^{2 644! - 1 6811 5581 1 448}

^l

^{2 495 903 -- - l}

291 7 961 154 11 2441

- 41051 1 742

l

708

388 380 2 317 4 979

1359 2 038

1 Herav rundfrosset 436 tonn, hvorav Finnmark 431 tonn, Lofoten 5 tonn. 2 Herav til Hermetikk 26 tonn. 3 Herav sukker- saltet 751 hl hvorav Lofoten 593 hl, Vesterålen 158 hl. 4 Herav til hermetikk 705 hl, hvorav Lofoten 130 hl, Vesterålen 556 hl, Møre 19 hl. Også i Troms er en del rogn benyttet til hermetikk, men nærmere fordeling mangler.

The fishing for sjJawning c od seems to be relative ly prospective. Fishing is now taking place in Troms, Vesteraalen, Lofoten and lkløre. During the week 7 128 tons of Finn'lnarh cod and spawning cod were landed. The total quantity amounts to 16 527 tons of which l 91

O

tons have be en sold for drying, 6 222 tons for salting, l 394 tons for fresh purposes and 7 001 tons for filleting. The corresponding figures for 1968 were: 16 237 - l 808 - 8 557 - l 454 - 4 418.

The fishing for groundfish from western and southern districts was only so and so. It may be remarhed, however, that 810 tons of dogfish were landed in Sogn og Fjordane from grounds off the district' s coast.

The pelagic fisheries are still on a snwll scale.

From the North Sea 6 272 hectolitres of hen·ing and alnwst 4 000 hectolitres of nwcherel were landed.

Most of the landings were sold for hetter uses.

Off western Finnmark about 26 500 hectolitres of capelin were tahen. Some purse seiners have gathered in the area, but it is reported that the catches consist of snwll capelin having stayed in local waters. The migrating schools of sjJawners have yet not appeared.

F. G.~ nr. 6, 6. februar 1969

Makrellfisket.

¹

1969 1968

Anvendelse

i tiden

l

i alt i alt 20-25/1 pr. 25/1 pr. 27/1

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... 5 5 7

Fersk eksport ... 23 23

-

Frysing, rund ... 300 301 6

Frysing, filetert ...

-

^-

-

Frysing, sløyd . , ... , ... 362 428 367

Salting ... 94 94 14

Hermetikk ... 14 23 53

Agn ... 188 284 231

Dyre- og fiskefor . . . ....

- -

¹¹

Røking ...

..

^,

..

^{... . l.}

- - -

Mel og olje ... 1607 2 1607 52 832

Diverse ... 8 8

-

I alt

l

2 601 2 773

l

53 521

1 Etter oppgaver fra Norges Makrell SfL.

2 Levert til sildemelindusttien.

87

mottatt

i

januar.

St.meld. nr. 22.

(1968-69).

Om AlS Fl-NO-TRO, Finnmark og Nord-Troms Fiskeindu- stri's virksomhet i 1967.

Innst. S. nr. 71.

(1968-69).

lnnst. fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om forhøyelse av bevilgningen for 1968 under kap. 1067, post 70, Tilskott til støtte av torske- og sildefisket og til fiskeredskaper, agn m. v.

(St.prp. nr. 50).

lnnst. S. nr. 79.

(1968-69).

lnnst. fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om avsetningsgaranti for tørrfisk av torsk og sei produsert i 1968.

(St.prp. nr. 51).

Innst. S. nr. 91.

(1968-69).

Innstilling fra sjøfarts-og fiskerikomiteen om verksemda til Statens Fiskarbank i rekneskapsåret 1967 m. v.

(St.meld. nr. 75 for 1967-68).

S'IMRAD

'

.

EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER

Unngå ergrelser-Reduser kostnadene Bruk tette, kontrollerte

SILDETØNNER

•

O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs

Telef. sentral 22 555

FLEKKEFJORD

Forhandlinger i Stortinget nr. 207.

Sak nr. 17.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om forhøyelse av bevilgningen for 1968 under kap. 1067, post 70, Tilskott til støtte av torske- og sildefisket og til fiskeredskaper, agn m. v.

(Innstilling S. nr. 71, jfr. St.prp. nr. 50).

Forhandlinger i Stortinget nr. 210.

Sak nr. 7.

Tilråding frå sjøfarts- og fiskerinemnda om verksemda til Statens fiskeredskapsimport i 1967.

(Innstilling S. nr. 33, jfr. St.meld. nr. 60).

Sak nr. 8.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om avsetnings- garanti for tørrfisk av torsk og sei produsert i 1968.

(Innstilling S. nr. 79, jfr. St.prp. nr. 51).

Forhandlinger i Stor6inget nr. 227.

1969. 7. januar.

Spørsmål 4.

Fra representanten A. Holm til fiskeriministeren om Re- gjeringen, for å fjerne truselen mot kommende Lofotsesong, vil ta opp spørsmålet om å forskuttere med forsvarlig minste- pris de sotre tørrfisklagre som tilvirkere og produsenter i Lofoten har, slik at disse får frigjort sin driftskapital og siste vinter- lott.

TEF TEF

fiskelanterner, klare, grønne, røde med off. sertifikat

ringnotsignaler, amber, god- kjendt av Sjøfartsdirektoratet Ringnotblinkere.

TRANBERGS ELEKTRISKE

FORR. A/S Tel: 29 086

FRYSERI KJØLELAGER ISFABRIKK RØKERI

STAVANGER Telegr.: Tran berg

STATENS FRYSERI ALESUND

Alesund

Telefon: 23144 - Telegr: Frostprodukt

Hurtige støttetiltak må til for det svenske vestkystfisket.

I «Svenska Vastkustfiskaren» (nr.

1969) finnes følgende artikkel av Ingemar Gerhard:

« Vestkystfisket befinner seg for tiden for tredje år på rad i en økonomisk nedgangsperiode som gir anledning til stor bekymring. Under disse forhold har Centralforbundet funnet den nødvendig å henstille til regjeringen om hurtige støtte- tiltak. Således foreslås det at 15 mill.

kroner snarest stilles til forføyning for vestkystfisket som driftskapital, nærmest beregnet på å muliggjøre for fiskerede- riene å betale nåværende gjeld på red- skap og andre fornødenheter. Beløpet av- grenses til høyest 50 000 kroner pr. båt, og foreslåes fordelt som rentefrie 2-års lån.

Til lempning av garanti- og auksjons- ansvar foreslåes det at 25 mill. kroner stilles til forføyning i form av statlige kredittgarantier. Bevilgning av en slik kredittgaranti kan forenes med betingel- ser om at angjeldende kredittinstitutt gir fritakelse fra slikt ansvar i en viss ut- strekning utover de erholdte garantier.

Fiskere som på denne måte blir befridd for ansvaret kan pålegges ikke å under- tegne kausjoner eller garantier før den statlige kredittgaranti er avviklet.

Til slutt foreslåes at l ^O mill. kroner stilles til forføyning som bidrag til å lette salg av eldre fiskebåter for opp- hugning, eksport eller bruk utenfor fisket.

I samtlige tilfeller er hensikten at støtte skal gis etter individuell prøvning.

I Centralforbundets fremstilling til re- gjeringen fremholdes endelig at spørs- målet om fiskets fremtidige struktur og finansieringsform bør opptas til disku- sjon. Herunder bør mulighetene for opp- retting av et kredittinstitutt utredes. Det er blitt vist til institusjoner som AB In- dustrikredit og AB Foretagskredit.

I fremstillingen pekes på at vestkyst- fisket siden 1965 har kommet inn i en alvorlig nedgangsperiode. Ifølge Okono- miutvalgets undersøkelser har for de store fiskebåtene (assuranseverdi på over 400 000 kroner) mannslotten sunket fra 31164 kroner i 1965 til 22 179 kroner i 1967.

For fiskerfamiliens inntekter er dette me- get følbart ettersom levekostnadene har økt kraftig. Siden 1965 har prisnivået vårt land steget med ca. 13 prosent.

F. G. nr. 6, 6. februar 1969

Ennå alvorligere er den forverrete lønnsomhet for båtlottene. Her finnes det ikke mulighet til å spare utenom på kost- nadene til vedlikehold og reparasjon av båt, redskap, forsikring m. m. Det er i dag ikke uvanlig at båteierne må ta av sin magre mannslott for å klare båtens utgifter. Det forekommer også at en må øke båtlottene, hvilket innebærer redu- sering av ma1mslotten.

Økonomiutvalgets undersøkelser viser at lottene til båt og redskap har sunket med nærmere 50 000 kroner fra 1965 til 1967 innen omtalte båtgruppe. Det beløp som sto til forføyning til forrentning og amor- tisering av den i båtene investerte kapital motsvarte i 1965 12,1 prosent av assuranse- verdien. Dette tall hadde i 1967 sunket til 5,5 prosent. Båtlottene var hermed kommet ned på så lavt nivå at de ikke strakk til forrentning av en kapital mot- svarende assuranseverdien. Noe beløp til amortisasjon står således ikke til forføy- ning.

Det må bemerkes at bakom middel- tallene skjuler seg et antall fiskebruk med tall som ligger vesentlig under gjennom- snittet. For disse båter er stillingen kri- tisk og i en del tilfeller synes konkurs uunngåelig. Selv et begrenset antall kon- kurser får virkninger også for andre enn de direkte rammete. Forholdet er at en in- nenfor vestkystfisket fra gammelt av har gått i borgen for hverandre. En konkurs rammer således også andre båteiere. Det ville være en fordel om fiskebrukene kunne befries for disse garanti- eller kau- sjonsansvar. Dermed unngår en at lag som greier sin økonomi, blir trukket med

fallet.

V estkystfisket har gjennomgått en stor- artet teknisk utvikling med sterk rasj o- nalisering og sterk økning av produk- sjonen pr. fisker. Før krigen kom en vestkystfisker ikke opp i gjennomsnitts- produksjon på 10 000 kilo fisk pr. år. Nå ligger tallet over 50 000 kilo og på de største og mest moderne båtene nådde gjennomsnittsfangsten i 1967 over l 00 000 kilo pr. mann. Denne utvikling har nød- vendiggjort overgang til større båtenhe- ter, bedre teknisk utrustning og effektivere redskaper. Investeringskostnadene for en bruksenhet har mangedoblet seg. En for- utsetning for å følge med i denne ut- vikling er at fiskerne har kunnet avhende den gamle båten til fordelaktig pris.

Til de mange problemer innenfor vest- kystfisket er nå også blitt tilføyet et kraf- tig prisfall på eldre båter og i mange tilfeller har det vært umulig å selge slike til fortsatt anvendelse innenfor fisket. For de bruk som har skaffet seg ny båt, har dette medført finansieringsproblemer av større omfang enn en tenkte seg ved ny- bestillingen. En båt som var relativt lett å selge i 1964, da nybestilling skjedde, var uselgelig i 1966, da den nye båt ble levert. Derfor har mange fiskebruk vært tvunget til å drive fiske både med den gamle og nye båt samtidig.

En rasjonell utvikling av fiskerinærin- gen krever at ikke bare nye moderne båter settes inn, men også at de eldre båtene kan finne avsetning til tilfreds- stillende pris. Altfor mange eldre båter i drift kan medføre overkapasitet og svek- kelse av lønnsomheten for de grener av fisket som benytter disse båter. Det kan nevnes at i Norge gis det særskilte stats- bidrag til opphugging av foreldete fiske- fartøyer eller motorer uten at det kreves at den gamle båt skal erstattes med en ny. For det svenske vestkystfisket ville en liknende ordning være ønskelig. I mange tilfeller behøver ikke de nå tungt selgelige fiskefartøyer opphugges, men kan anvendes utenfor fiskerinæringen, eksempelvis som husbåter og til fritids- bruk. Slik avsetning gir imidlertid ikke behørig erstatning til fiskelaget. Behov for statsbidrag er til stede ved opphug- ging av eldre fartøyer, likeledes i tilfelle av salg til formål utenfor fiskerinæringen.

En viss støtte ved eksport av slike far- tøyer er også tenkelig.

Ifølge en utredning fra Gøteborg og Bohuslens landbruksnemnd berøres minst 10 000 personer av nordsjøfisket. Her- under regnes først og fremst fiskere, men også serviceindustri, handel m. m. samt familiemedlemmer.

I den nevnte undersøkelse beregnes det at de 350 store fiskefartøyer, som driver trålfiske i Nordsjøen, har gjeld på rundt om 150 mill. kroner. Herunder faller 130 mill. kroner på langsiktig gjeld, hvorav 20 mill. kroner i fiskerilån, 100 mill.

kroner i banklån og 10 mill. kroner i øvrige langsiktige gjeldsposter såsom slektslån m. m. De beløp som hvert år skal amortiseres anslås til 25 mill. kroner.

Hertil kommer gjeld på kort sikt først og fremst på redskap, men også for kas- ser, is, olje og reparasjonskostnader an- slagsvis på 17 mill. kroner. For mange bruk er mulighetene til å betale for- nødenhetene meget begrensete. Visse av serviceforetakendene har så store utestå- ende fordringer at de for sin del har

89

vansker med å betale sine leverandører.

I årene 1967/68 er 8 fiskebåter slått kon- kurs. En del er blitt solgt med tap, mest til utlandet. Kausjonister eller garantister har i disse tilfeller måttet skyte til beløp for å dekke den del av gjelden som har oversteget salgssummen. Ifølge forelig- gende opplysninger finnes det for tiden 24 båter som ligger stille i hjemmehav- nene fordi de ikke oppnår kreditt til ut- rustning av ny tur.

I den ovetmevnte undersøkelsen omtales enn videre at den skattepliktige itmtekt for fiskere siden 1965 har falt med ca.

50 prosent. I Ockero kommune har de lave inntekter for fiskere ført til at flere har måttet søke sosialnemnden om understøt- ning.

Som den mest nødvendige avhjelp må anses ny bedriftskapital med et beløp av 15 mill. kroner, som kan benyttes til be- taling av nåværende gjeld på redskap og annet nødvendig. Beløpet kan begrenses til· maksimum 50 000 kroner pr. båt.

Videre er det nødvendig gjennom kre- dittgaranti fra staten å befri fra garanti- og kausjonsansvar de fiskebruk som for øvrig klarer sin økonomi, slik at de ikke trekkes med i andres konkurs. Dertil kreves for vestkystfiskets del 25 mill.

kroner.

På lengre sikt bør opptas til diskusjon spørsmålet om fiskets fremtidige struktur og finansieringsform. I denne sammen- heng har det vært pekt på oppretting av et nytt kredittinstitutt i likhet med AB Industrikredit og AB Foretagskredit. Om foretakendet fikk en akskjekapital på 100 mill. kroner, hvorav staten skjøt til 50 mill. kroner og kredittinstituttene ₅₀ mill.

kroner, kunne utlåningen fra instituttene nå opp i 250-300 mill. kroner.

Noen vanlig bevilgning av kreditter til samtlige bruk eller båter kan neppe komme på tale uten at vedkommende må: sende inn søknad om kreditt i det nye instituttet. Sed- vanlig prøvning må foretas og hvis nød- vendig ny finansieringsplan legges. Ten- kelig er det at halve investeringskost- naden kunne legges som grunnleggende kreditt, 25 prosent som kompletterings- lcreditt og de øvrige 25 prosent prinsipielt tilføres gjennom fiskebrukets egne mid- ler. Instituttet skulle arbeide over hele landet, og alle som driver yrkesfiske, kunne søke finansiering gjennom det.

Långivningen burd innberette fartøy samt utrustning og redskaper.

Islands eksport av tørrfisk.

I publikasjonen «Vidskipta-Fretir» nr.

2/69, som utgis av Islands Handels-

ministerium, opplyses det at Islands eks- port av tørrfisk i 1968 var tilsammen 3 695 tonn, derav 2 104 tonn til Afrika, og l 563 tonn til Italia.

I 1967 var eksporten av tørrfisk 3 528 tonn, derav 2 248 tonn til Afrika og l 280 tonn til Italia. Lagrene ved siste årsskifte var 5 7 50 tonn mot 6 700 tonn ved årsskiftet 1967/68.

Opplysninger om dypfrosne fiske- produkter

i

Island.

I publikasjonen «Vidskipta--Fretir» nr.

2/69, som utgis av Islands Handels- ministerium, opplyses det at produksjonen av frossen torskefilet i 1968 var 27 654 tonn, mot 18 607 totm i 1967. Produk- sjonen av frossen sild sank fra 10 822 tonn i 1967 til 4 093 tonn i 1968.

Totalproduksjonen av frossenfisk og sild i 1968 var 67 236 tonn, mot 61 749 tonn i 1967, det vil si en ølming på 8,8 °/o.

Islands trålfiske i november.

Fiskifelag Islands opplyser at de is- landske trålere i november måned landet innenlands 15 fangster på tilsammen 2 4 7 5,4 ton!l. Trålerne fisket utelukkende på hjemmefeltene. Mesteparten av fang- sten besto av torsk, men en tydelig del av fisken var så liten at den vanskelig kunne nyttes til filetering. Det ble solgt 11 fangster i Vest-Tyskland, tilsammen l 576 tonn for isl. kroner 26 754 000, det vil si en gjetmomsnittspris på isl. kroner 16,98. Tre trålere solgte fangsten i Stor- britannia, 503 tonn, for isl. kroner 4 579 000, det vil si en gjennomsnittspris på isl. kroner 9,09.

lndiksjon på Tory- fiskeripolitikk.

Joseph Godber, Tory-partiets skygge- minister for jordbruk og fiskerier, utttalte nylig under et besøk i East Riding, Y ork- shire, at situasjonen i britisk fiskeindu- stri syntes så flytende og usikker at par- tiet ville avvente hvordan den nåværende regjerings tiltak virket før det selv ut- formet en plan for å hjelpe næringen ut av de aktuelle vanskeligheter.

Skyggeministeren kom imidlertid også med en rekke uttalelser vedrørende im- port- og tollpolitikken.

Fiskeindustriens hovedproblem, sa han, var den globale oppbygging i produk- sjonen og lagre av frossenfilet, som do-

minerte hele markedssituasjonen både i Storbritannia og andre land.

På denne bakgrunn måtte hele import- spørsmålet vurderes i nytt lys.

Industrien måtte bli satt i stand til tillitsfullt å legge planer for fremtiden;

imotsatt fall kunne en ikke vente at rederne ville engasjere seg i langsiktig investeringsplanlegging.

Tory-regjeringens politikk ville bli å sikre at fiskeimporten ikke tok inner- svingen på hjemmenæringen.

Den nylig pålagt lO %-tollen på fros- senfilet lemme bli et av de kontrollmidler Toryene ville ønske å beholde, men det kunne også bli nødvendig å innføre im- portavgifter av samme slag som foreslått for jordbruksvarene (variable importav- gifter med referanse til indikerte mini- mum importpriser) for å beskytte den hjemlige fiskeindustri.

Sovjetiske fiskerier.

Det mest moderne sovjetiske fiskeri- forskningsskip, «Akademik Knipovitsj» er blitt sendt til Antarktis. Dets oppgave er å finne fiskekonsentrasjoner og å diri- gere en gruppe sovjetiske trålere til disse.

Sovjetunionen er bestemt på å øke sitt havfiske. I 1968 fanget Sovjetunionen 67 mill. centner fisk og andre sjøpro- dukter. ⁴/5 ble fanget i Atlanterhavet, Stillehavet og Det Indiske Hav. Det er bare ved å øke havfisket at man kan bringe fiskeforbruket i landet opp «på det optimale nivå» 18 kilo pr. capita pr. år. (I den artikkel hvor disse opp- lysninger fremkommer fortelles det ikke hvorfor det optimale nivå for forbruket er satt til 18 kilo).

Den viktigste bestanddel av den sov- jetiske havfiskeflåte utgjøres av store trålere, som også kan foredle den fan- gete fisk.

Dansk fiske i november 1968.

Av den offisielle beretning om Dan- marsk fiskerier i november i fjor frem- går det at landingene beløp seg til i alt 112 000 tonn, hvilket i forhold til samme måned i 1967 viste en tilbakegang på 31 000 tonn. Av novembertilførslene ble 30 000 tom1 avsatt til konsum, 16 000 tonn mindre enn i samme måned året før.

Utbyttet av flatfisk nådde knapt 4 000 tonn eller l 000 tom1 mindre enn i sam- menlikningsperioden. På rødspetter falt 3 000 tonn og på skrubbe og sandflyndre

ca. 500 tonn på hver. Fisket etter rød- spette foregikk hovedsakelig i Nordsjøen og Kattegat med henholdsvis l 500 og 800 tonn.

Torskefisket ga 6 000 tonn, hvilket er 4 000 tonn mindre enn i november 1967.

Vel halvparten av fangsten ble tatt med trål, snurrevad og liner i Nordsjøen. I Østersjøen tok en l 000 tonn.

Fangsten av konsumsild på 16 000 tonn (10 000 mindre enn samme måned året før) ble tatt nesten utelukkende i Nord- sjøen og Skagerak med landinger i Ska- gen og Hirtshals på 7 000 tonn.

Av f6rsild ble det tatt 28 000 tonn (6 000 tonn mindre), hvorav 22 000 tonn i Skagerak og Nordsjøen. I Kattegat og på Belthavet ble utbyttene .3 .300 og l 000 tonn.

Makrellfisket ga om lag halve utbyttet av fangsten i november 1967, nemlig l 900 tonn, som alt ble fisket i Nordsjøen og Skagerak og ble fordelt med l 400 tonn på konsum og 500 tonn på industri.

Av ål fikk en 700 tonn, som i novem- ber året før.

Laksefisket i Østersjøen ble på grunn av værforholdene nesten bare drevet med liner. Fangsten nådde som i november året før ca. 215 tonn.

Av f6rfisk ble utbyttet i alt 79 000 tonn, hvilket er 16 000 tonn mindre enn i sam- menlikningsmåneden. Utenom sild og brisling besto utbyttet av øyepål og min- dre mengder av forskjellige torskearter.

Fisket etter øyepål fant sted i Nordsjøen og ga 35 000 tonn samt 9 000 ton av an- dre fiskerarter. Leveransene i Esbjerg, Skagen og Hirtshals ble 35 000, 14 000 og 12 000 tonn.

Det ble landet 200 tonn krepsdyr - om lag ²/3 av novemberutbyttet 1967. Ned-

F. G. nr. 6, 6. februar 1969

gangen var jevnt fordelt på sjøkreps og reke, men det var en stigning i utbyttet av andre krepsdyr, som følge av fisket etter hestereke i Nordsjøen.

I november 1968 og 1967 (sistnevnte i parentes) ble det oppnådd følgende første-

håndspriser (danske øre pr. kilo): Rød- spette, levende 188 ,139) øre, sløyete 186 (129) øre, torsk, rund 118 (96) øre, hyse 171 (142) øre, sei 129 (154) øre, lysing 650 ( 484) øre, blankål l 365 (l 171) øre, makrell 87 (52) øre, konsumsild (dansk) 84 (63) øre, utenlandsk 92 (65) øre, for- fisk 19 (19) øre, dypvannsreke 550 (282) øre og laks l 796 (1 615) øre.

White Fish Authorithy's rente- rater.

«Fishing News» (10. januar) melder om økninger på fra ¹/s til ³/s Ofo i de rente- rater for lån som gis fiskerinæringen et- ter 21. desember 1968 gjennom White Fish Authority. Disse lån til fiskefar- tøyer, nye maskiner, fiskeredskaper og tilvirkingsanlegg må forrentes etter satser mellom 8³/s Ofo og 9 Ofo, alt beroende på løpetiden. Den høyeste rente for lån til skip (15-20 års løpetid) er 8⁵/s Ofo og til tilvirkingsanlegg 9 Ofo.

Innskrenkning i de franske torskefiskerier.

fullstendig fortrengt fra sine tradisjonelle markeder, Afrika, Antillene og Brasil, av Storbritannia, Island og Spania, som tak- ket være sine devalueringer er blitt mer konkurransedylctige.

For tiden sitter Frankrike inne med et usolgt lager på 13 200 tonn torsk. Dette

«torskeberg» paralyserer fiskeriaktiviteten, og regjeringen har sett seg nødt til å punge ut med 1,4 millioner francs som et bidrag til å bli kvitt det.

Bra med sild på den skotske vestkyst.

Peterhead-fiskere, som etter nyttår gjenopptok driften på vestkysten, lokali- serte store stimer og første haling ga for fire navngitte båter 360, 240, 220 og 160 crans, beretter «Fishing News» (17. ja- nuar). Etterfølgende fangster var av lik- nende størrelsesorden.

Store sildefangster utfor Dunmore East.

Dunmore East (Sørøst-Irland) hadde rekordlandinger av sild den 7. og 8.

januar, da over 10 000 crans ble landet og ble solgt for over i 40 000. De to dagene var de beste hittil i sesongen.

En flåte på over 40 trålere fra øst- og sørkysthavner fisker fra Dunmore East, I disse dager meldes det at 5 av de i som står midt i en av de beste sesonger alt 31 store havgående franske trålere på mange år. Utsiktene til større fangster vil bli tatt ut av drift og ikke kommer er gode; det yrer av sildestimer utfor til å delta i torskefisket i 1969. Bak- kysten av South Wexford og West Water- grmmen for dette er stadig økende om- ford. Det opplyses at de kontinentale setningsvanskeligheter for franskfisket markeder står klar til å ta imot store torsk. Franskmennene er blitt praktisk talt leveranser. («Fishing News» 17. januar).

91