41. årg. Bergen, Torsdag 15. desember 1955 Nr. 50

GA

Ufgiff av fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

41. årg. Bergen, Torsdag 15. desember 1955 Nr. 50

A bonn em en t kr. l 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 10.00, ellers kr. 16.00 pr.år.

An onn se pris : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 661 Bl. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskeri oversikt for uken som endte 1 O. desember 1

Også uken som endte 10. desember bar preg av megen stormhin- dring og lite fiske. l slutten av uken inntraff det dessuten i Nord-Norge skarp kulde, som la vansker i veien for bruken av sildenøter. Fet- og småsildfisket i Nord-Norge var smått, i Trøndelag forholdsvis bra, på Vestlandet lite. Brislingtrålen østpå ga bra utbytte. l Finnmark var fisket adskillig værhindret og ble mindre enn de nærmeste ukene før. Også Troms og Vesterålen samt de øvrige distrikter langs hele kysten hadde et sterkt redusert fiske. l Rogaland hvor hummerfisket nå også tillates i fylkets nordlige del skaper kulden omsetningsvansker.

Fet- og småsildfisket:

U vær og

sener~

også skarp kulde he1nmet silde- fisket i Nord-Norge, hvor brukene nå legger opp.

Nord-Norge hadde satnlet ukefangst på lO 310 hl tnot 53 040 hl uken før. Av fangsten ble 2110 hl tatt i Finnn1ark, derav på Gyfjord 100, Eivågen 510, Øksfiorcl 1500 hl. Trmns hadde 3150 hl, hvorav på Sørfjord, Ulsfjord 1650, Dyreøysundet 200, Lav- angen 1300 hl. Nordland hadde 4050 hl, derav på Ofoten 580, Eidsfjord 170, Helgelandsfeltene 3300 hl.

Buholmsråsa-Stad:

Det foregikk tross dårlig vær til dels bra fiske for St.iørclal og Levanger med 7800 hl i ukefangst. Der- til hadde Nordmøre 1300, Rmnsdal 300 og Sunn- lTIØre ca. l 00 hl Det ble opptatt 9258 hl stnåsild

agn 14 hl, sa1nt 259 hl fetsild, hvorav tii fabrikk 24!") og agn 14 hl.

Sf>r for Stad ble elet i clistrdztene norcHor Bergen tatt 1700 skj. s1nåsilcl og 1050 skj. n1nssa, syd for Bergen intet.

8J·islingfisket:

Hennetikkfabrikkene langs Oslofjorden n1ottok i uken til ansjosfren1stilling 1800 skj. brisling.

Iviesteparten herav ble tatt med flytetrål i farvan- net ved Torbjørnskjær, noe rrted not i Oslofjorden.

Fisket i Finnm({'rk.

U været reduserte fisket betraktelig.

Ukefangs~en

ble på i alt 1833 tonn mot 2654 tonn uken før. Av

fangsten nevnes 1263 tonn torsk, 468 tonn hyse, 36

tonn sei, 5,2 tonn brostne, 7,4 tonn kveite, 0,3 tonn

Nr. 50, l S. de-sember 1955

tonn bHtkveite. DeL deltok :t3R båter 1ned 206;3 mann i fisket.

Trmns:

Her ble ukefangsten 222 tonn 1not 166 tonn uken før. Av fangsten nevnes 97 tonn torsk, 36 tonn sc:i, 2,8 tonn hros1ne, 26,:1 tonn hyse, 18 tonn kveite, 40 tonn uer, 0,3 tonn blåkveite, 0,7 tonn steinbit.

Vesterålen.

Fra Andenes 1neldes det om en ukefangst på 150 tonn sei, hvorav iset 7L1, saltet G3, hengt ];) tonn.

Nfan hadde 3 hele, 2 delvise sjøværsdager og l landliggeclag. Det deltar 38 båter ⁱ fisket. Fra BØ meldes elet om nværshindring. 1Vlan hadde fangster ptt opptil 500 kg på inntil 7 netters hruk. Ukefang- stcn ble 54,9 tonn.

Levenclefisk:

l

uken 1nottok Trondhein1 fra Levendefisklagets distrikt 20 tonn lev. ruse torsk, Bergen 43 tonn og Oslo 18 tonn. For uken til 17. des. er det anlagt en båt In ed ca. 20 tonn til Stavanger/ Kristiansand og en båt 1ned 14-15 tonn for Oslo. Bergen n1ottok utenon1 ovennevnte fra Sogn og Fjordane 3 tonn lev. totsk, 3 tonn sei og 3 tonn stnåsei, samt fra Hordaland 2 tonn lev. småsei og ^1,5 tonn lev. torsk.

Banh{1:sket) KystF.sket:

1\!Iøre og Ron1sdal hadde grunnet uværet ytterst lite fiske. Ukefangsten ble :w,7 tonn, hvorav 5,5 tonn torsk, 9,2 tonn sei,() tonn hyse, 0,9 tonn kveite og· H,3 tonn skalldyr.

Sogn og FjoTclane:

Måløy og mnegn hadde ukefangst på 7, l tonn rorskj ell ig slags fisle

H onlaland hadde 6,5 tonn, hvorav mntalte ^:3,5 tonn lev. fisk.

Rogaland tnelder om ukefangst på 35 tonn fisk.

Skagerakkysten mn 50 tonn og Fjordfisk (Oslofjor- den) on1 1,3 tonn fisk og 9 tonn sild.

HåbTann:

Det meldes mn 1\kefangst på 5 tonn, hvorav en fangst på 3 tonn og ellers sm.åfangster.

660

S!wlldyr:

/-\v reker hadde Fjordfisk 35!) kg kokte og 417 kg d, Skagerakkysten 5 tonn kokte og 3 tonn rå, Roga- land l tonn kokte og N[Øre og Romsdal 0,6 tonn.

i\._ v h t11111ner hadde Skagerakkysten tilgang på 4 tonn, Rogaland fra det nå åpnete distrikt nord for Eigersund sokn l ^O tonn, 1VIøre og Ron1sdal l l 00 kg.

Fra Rogaland tneldes det at kulden skaper vansker for avhentningen av hunnneren fra fisker. Krabbe fiskes det fortsatt litt av i

^~~røre

og Romsdal, som hadde u kefangst på 6600 kg.

Summary.

The weather rernained stor·my also in the week nu/ing Decem

^lJey

^l Oth.

In arldition lo slonny weatheY the hc-rr/ng; j'ishi-ng in N othe-rn iVorway was ha·mj;e-red by co l ^el weat,he-r which ha el as a

¹

esuU. that the seines we-re i c ed ujJ.

The he-r-ri·ng catch of No1·thern No-rway was only lO 310 hectolitYes against ^{53 040} hcctolitres in the wcek endi·ng Decembe-r 3nl. In the districls of the T-rondheims/jord ancl further southwa.rds the catch was l O 067 hectolitres.

At the anchovy jJla:nls in the Oslofjord a total catch of 960 hectolitres of sjJ-rats) -mostly taken zn fJela.gic trawling gectn) we-re lancled.

The _Nshing off FinnmaTk war small owing to stonny weather. This week a total catch of ¹⁸³³ tons was la.ncled against 2654 tons in the week ending Decenz,be-r 3nl. Of the sjJecies may be mentioned 1263 tons of cocl) 468 tons of haddoch) 36 tons of saithc_, 7)4 tons of halibut) 28 tons of ocean jJerch and 19)6 tons of G-reenlancl halibut.

The fishing off NIØ-re anrl Romsdal county and off the g-reate-r jmrt oj the remaining coastline was small.

I.

Statens Fiskarfagskoler

iVIotorjJasserlwrs - lwhhekurs.

Nye kurser tar til over nyttår og slutter 15. juni 1956.

Elevene får gratis undervisning, fullt opphold og dekning av billetutgiftene for reisene til og fra skolen.

Det er enda noen ledige plasser på motorpasserkurset ved Statens Fiskarfagskole, Aukra, og ved kokkekursene ved Statens Fiskarfagskule, FlorØ, og Statens Fiskarfag- skole, Honningsvåg.

Søknad må ~endes vedkommende skole snarest. Sko-

len~ sender plan og søknadsskjema på anmodning.

Nr. 50, 15. desember 1955

Fetsild- og småsildfisket 1/1 - 10/12 1955.

-

Finnmark-Buholmråsa1) Buhområsa-Stad Stad-Rogaland²) Samlet fangst Fetsild

\ Småsild

hl hl

Fersk eksport ... - -

Saltet • • • • l l l l l . l l . l 11 584 1479 Hermetikk ^{• l l l • • l l • •} 490 50 016 Fabrikksild ... 120 913 555 685

Agn • • • l • • l l • • • ' ' ' • • 9 524 10 797

Fersk innenlands

....

1614 4

I alt 144125 617 981

1) Lodde til fabrikk 425 972 hl, til agn l 932 hl.

~) pr. 14. november 1955.

Svensk fiskerioversikt.

Fetsild

l

hl 388

i

_{4 740} ⁶⁷³

l 65 445

l

56 838 1190

l

^{129 274}

Av fiskeriovcrsikten i <<Svenska Vastkustfiskaren•> for ~5. no- vember fremgår det, at sildefisket i Skagerak og Kattegat som vanlig for årstiden er mindre givende. Flytetrålfisket er i full gang, men de store fangstene lar vente på seg. Imidlertid har noen bruk fra l'iskeb~ick gjort ganske gode fangstet i rennen SO av Uisu og i flere tilfeller har man der lått den fastsatte ukerasjon. Silden har til dels vært av st~lrrelsesgruppe I, dels av gruppene Il og Ill. l\Hndre sildefangster har vært tatt på Hornet og på Halsebanken. En del av disse fangster har vært levert i Skagen og Hirtshals.

Trålfisket etter sild i NordsjØen kan nå etler en lang og stort sett givende sesong praktisk talt anses som avsluttet for i år.

For tiden er det bare en enkelt båt som holder det gående.

Utfor Bohuskysten har det forekommet brisling dels i om- r~tder nord av Vinga, dels utfor Måseskjær og Vaderoene. Fang- stene har hovedsakelig· vært tatt i flytetrål. Silden har hele hØsten V<tTt U\ anlig stor.

For snurpenØtene~ del har brislingsfisket hittil i høst gitt et kleint utbytte og en del bruk har ikke fisket for mer enn ut- giftene.

Siden sildetrålingen i Nordsjøen sluttet har de fleste båtene taU til flytetrålen, men en del har også hyttet om til fiskctråling.

l Non1sj0en har hyselilgaugen v~crt rclativl god pit Vestbank, Klondyke og Lingbank. En båt fra Bjørkø ilandfØrte 15. nov. ikke milldrc enn HO kasser lysing til Gøteborgs fiskehavn. Denne fangst ble tatt ONO av \Valker Bank. Samme båt leverte samtidig en del annen fi~k. og ela særskilt lysingen var etterspurt hle det pkonomiske utbyttet av turen ganske godt.

Ved Egersnndsbanken har det blaut annet også V<l'l't talt gocle seifangster og i uken pr. 19. nov. iiandbrakte båtlag i for- skj~llige tilfeller opptil 150 kasser prima sei. Denne fisk ble som regel avsatt på eksportmarkedet.

1<:11 ;tv de siste ukene har det ogsi\ v;nf foretatt svenske lcnTiuger i r\benken, 1nen ellersprJrsclen og prisene var megef

\aliercnde.

Tr[tlmahcll ilandbringes stadig fra Nordsj(Jen, og tirsdag Ei.

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl

l

^{hl hl}

2 536 2 888 1568 ^l 3 276 4104

75 2 029 593

l

14 286 2147

50 973 5 674 109 248 10 904 21() 237 75 612 108116 ' 105 713

l

294 474 737 010 6 921 32 327

l 4 579 98 689 22 297 118 10 669

l 4 616

l

13 473 4 738 136 235 161703

l

^{226 317 435 102 980 533}

november leverte en båt 200 kasser prima makrell i G9Heborgs fiskehavn. Fangststedet var Klondyke.

l det siste har det ogsft vært tatt ganske gode fangster av rrklspette og annen flatfisk i farvannet N Hanstholm og en bilt fra Hono ilandfØrte i et tilfelle ikke mindre enn 100 kasser spette derfra. Ellers har fangster på 40-50 kasser pr. tur vært sjeldne.

Noen lag holder fremdeles på med krabbefisket i det syd- ligste Kattegat, men stort sett er sesongen nå avsluttet.

Fisketrftlingen ved den svenske vestkyst har i hØst ikke gitt bemerkelsesverdige fangster, men da disse fiskelag vanligvis leverer sine fangster daglig, blir deres produkter av en absolutt

f~Jrsteklasses kavlitet og finner også ganske god avsetning på markedet. Takket være dette fmhold har en del reketrålere slått inn pi't trftling av fisle Reken har nemlig med noen få unntakel- ser ikke gitt foranledniug til noe utbytterikt fiske gjennom den siste mfmeden.

Også line- og pilkefiskerne har hatt en mindre god hØst- sesong, men i de tre siste ukene har de tatt ganske gode fangster av lyr på dorg. De beste fangststedene har vært ved Våder()arne og i deu s{tkalte Fjtillbackaskjærgårclen.

Det hollandske sildefiske.

I uken. som endte 19. november ble det i hollandske havner innbrakt 26 216 tnr. saltsild mot 36 804 tnr. i samme uke i fjor.

Siden fiskets begynnelse er det innbrakt 290 98~ tnr. matjessild, l SG 513 tnr. fnllsild, 278 129 tnr. rundsaltet sild og 31 399 tnr.

f.omsiltl - tils. 787 023 tnr. mot 951 5[)9 tur. i fjor på samme tid.

Slutt på den engelsk-islandske fiskerigrense·

tvisten?

Fra «Tlle Fi~hin(', News•> for :..!5. r;ovember 11ilsetles:

"l en rapport fra Grimsby onsdag aften melder Cha.;;. S.

Ekberg· (The Fishing New's korrespondent) om ubekreftede, men tilsynelatende pftlitelige. meldinger fra Paris om at man har nådd frem til en avtale i den engelsk-islandske fiskeri tvist, ^~amt at de nærmere omstendigheter vil bli offentliggjort neste man- dag av OEEC.

Lmidlertid ultalcr en talsmann [or British Trawler Federa- t.ion til Fishing· Nci''S at «fØr noen a\rtale nndertegncs av Stor- britannia håper vi at Yftrc representantt::J' har sikret seg at av- taluJ inneholder j'(l)()l'CllliJJgcr mor kritikk]fJs inn-dutuping a\' rslamlsk fisk her l il landet.

Hvis og n[tr ell avtale undtTieg;nes \il den bli hilst hjertelig Yelkommen av næringen, som siden tvisten begynte har gjort en

Nr. 50, 15. desember 1955

rekke forsøk på å få den bilagt. Det synes nå sannsynligvis å være oppnftdd et h!i)velig kompromis, og islandske trålere vil på ny bli i stand til å levere i våre haYner på samme betingelser som andre utenlandske fartøyer.»

Rapporten fra Paris sa at en av presidenten for OEEC opp- trukket avtale muligens ville bli godkjent av begge ]and. Betingel- sene sies ft omfatte nye fisekrigrenser foreslått av OEEC samt en opphevelse av forbudet mot islandske fiskefartØyers leveranser i England. Det synes å v:l:'re underforstått at Storbritannia vil be om en stilJstandsperiode pft om lag et år slik at ultyjmmetHlc forhandlinger kan gjennomfØres.>>

l mporten av islandsk kassefisk mislyl<ket.

England

«The Fishing News>> fo1· 2:i. november inneholder:

Debatten omkring de nylig foretatte forsf,)k pft ft ftpne det britisk marked for islandsk fisk har tatt nok en ny retning.

Fire firmaer av norske fiskeimportører antas å stå bak forsøket.

De skal imidlertid allerede ha V<t'l't utsatt for et tilbakeslag, da det frlrste konsignementet av islandsk kassefisk levert i New- castle til firmaet Alexander and ·woods skal ha vært komplet!

;nislykket med hensyn til kvaliteten. En talsmann for firmaet uttalte til Fishing News: <<Eksperimentet vil ikke bli gjentatt>>, Ennviclere sa han f9jJgendc: «Vi kan nå definitivt si at denne last ikke har vært lloen suksess. Til tross for at jeg var meget l'om!ilyet me<l min fØrste gjennomgåelse av en del av fisken, fant _jeg senere al kvaliteten i det store heJc ikke var god nok. Jeg kan kun uttale, at vi om vi importerte liknende partier ikke ville gjr,he bransjen noen tjeneste. Det må en påtakelig bedring til før vi lar oss overtale til å forsøke på ny.»

Yl terligcre tre firmaer -- Gilberg & Co., \Vissness and Co. og .J .. \. Jangaard - prp\'Ct ogs:i islandsk kassefisk i Newcastle i 11kcn (lg heslullet at kvaliteten ikke Yar gud nok til forlsatl i111port.

Dårlig med East Angi i a-fisket.

<•Tite Fisbing Nc\I'S>> skriver 25. november at novembennfmen kan komme til il skinne forgjeves i East Anglia i år. Selv om full- månen melder seg allerede neste torsdag vil ytterst få skotske båter bli 1 ærentle ~å lenge. Pr. 19. november er eiet ilandbrakt l l ·10 fangster p<ol tils. lO~ ~02 crans. \ erdi f 472 H2 mot i fjor 1791 fangster p[t tils. 241 til 2 craus, 'cnli :E 832 G·17.

l begynnelsen av uken fil ~?G. noYember viste fiskeforholdene i ngcn \·escntlig bedring.

Et tegn på at fisket ebber ut, er at årets konkurranse om Pru·

nier Trophy som tildeles for sesongens største fangst allerede er :t\sluttct. Prisen er blitt vunnet ;n· l'eterhead-driveren ,,1\Jorning .':itar», skipper Ccorgc Duman for en fangst p~l 210o/t crans, som hit: lat f l il miles N .0. for Smith 's Knoll. Det var meget vanskelig

;t berge fangsten, idet det lok l 2 timer [t få den ombord

«Morning Star>> er et motorfartØy pft 75 fot bygget i 19:)~.

liberalisering av fiskeimporten i Tyskland.

I «Fischwirtscbaft,, skrh'er A. Groening blant annet fØlgende:

Ved en bekjentgjørelse i august i år om endringer i listet~

oYer Yarer, som uten kvantitativ begrensning kan importeres til Vest- Tyskland fra medlem~ landene av OEEC er innførselen av fersk saltvannsfisk blitt liberalisert pft HL unntakelser nær. Denne av l or bu ndsregjeringen trnfne forholdsregel r av prinsipiell be-

l ydning, fordi det på fiskerinæringens område er blitt liberalisert en 'aregruppe ved hvilken forbruket nesten utelukkende dekkes av forbundsregjeringen trufne forholdsregel er av prinsipiell be- dukter har det dreiet seg om områder, hvor importen har en

\·esen tlig andel i forsyninen.

For sardiner i olje består elet praktisk talt ingen tysk pro- ditksjon. Råvarer til den tyske ~llerøkingsindustri dekkes for 80 pst. vedkommende ved import fra utlandet. For den største av de liberaliserte artiklers vedkommende - fersksild - må ca. 25 pst. av industriens behov innføres fra land som Norge, Danmark, S\'crigc o~· Storbritannia m. fl. Her lå imidlertid forholdene for c11 liberalisering særlig gunstig tilrette, da stol'parten av i1nporten for eks. fra Norge finner sted på en tid av året, da

ITALIA

MARIO RAVAINI

GENOVA, DARSENA X/18 (Genuas fiskemarked) Telegramadresse: TRAMARIO Telefon: 62 895 (Privat: 366 890)

SALGSAGENT- AllE SORTER FISK Spesialisert og organisert over hele Italia.

G. RSEN

Havnegt. l OSLO

SKIPSMEGLER- BEFRAKTNING

Telegr.adr.: Shipandersen Telex: 1214 Oslo

Telefoner: 422802- 420291 425610'- 423773

Moderne tonnage

for fisketransporter

den tyske fisiceflåte iidce tar ciei

i

sildefiskeri. Derfor er eiet for- stftelig at den suksessive inndragning av disse varegrupper under liberaliseringen var praktisk talt uten virkning pft den tyske .fiskeproduksjons interesser. Hva importen av fersksild angår kunne man attpåtil konstatere en nedgang i importen etter liberaliseringen.

Hvis man skal bedømme den praktiske virkning av liberali- seringen av fersk saltvannsfisk for de angjeldende tyske nærings- grener, mft man ta i betraktning, at de i de senere år offentlig- gjorte kontingenter for import av fersk saltvannsfisk fra land som Island, Danmark, Norge, Sverige m. fl. nesten aldri er blitt utnyttet. Det vil si at de devisebeløp som har vært stillet til ri'tdighet, alltid har vært større enn det faktiske importbehov.

Enhver importØr kunne således få sine importønsker oppfylt uten kontingenteringer eller andre innskrenkninger. Denne om- stendighet, som sikkert har spilt en rolle for liberaliseringen på dette område skyldes i første rekke prissituasjonen på de inter- nasjonale fiskemarkeder .. De betydelige fiskeproduserende land s;crlig i Nord-Europe har i det store og hele kunnet avsette sine fangster i fersk, frossen, saltet eller tørket tilstand til gode pri- ser. I'orbundsrepublikken med et forholdsvis lavt prisnivå for fiskeriprodukter kunne bare til bestemte tider ha noen tiltrek- ning for utenlandske leverandører. Men også de av det tyske auksjonssystem forårsakede sterke svingninger i prisene forhindret regelmessige tilfØrsler. Her kan man tenke på leveringene i tyske havner fra islandske fiskedampere. Tross anbefalinger fra en særlig markedsforsyningskommisjon kunne de islandske redere ikke alltid få dekket sine produksjonsomkostninger.

I virkeligheten falle1~ hvert ftr hele første halvår bort for vesentlig import av fersk fisk på grunn av den tyske fiskeflåtes egne meget store leveringer. I årets annen halvdel har det i de senere ~Lr vært perioder med et visst importbehov, men likevel har der som antydet kun Yært tale om forholdsvis små import- mengder. Nftr man tar hensyn til denne utvikling, kan der neppe være reelt grunnlag for pessimistiske profetier om den ugunstige innflytelse liberaliseringen kan komme til å få for avsetning av tyskfanget saltvannsfisk. Dette gjelder i hvert fall så lenge de

n~tværende markeds- og avsetningsforhold i Tyskland holder seg uforandret.

Fra liberaliseringen har man unntatt, av hensyn til det tyske kutterfiske, rødspettP. og skrubbe. Ennvidere er innførselen av fiskeavfall fremdeles kontingentert, fordi en hemningsløs import av rftstoffer til fiskemelsfabrikasjon kunne føre til uønskede side- virkninger på de tyske fiskemarkeder.

Ser man på hvorledes det står til med liberaliseringen av fisk og. fiskevarer i andre europeiske land, står forbundsrepu- blikken nå med nesten 80 pst., som nummer to etter Norge blant de mer betydningsfulle fiskeproduserende land. Så viktige produksjonsland som Danmark (43 pst.), og Holland (24 pst.) opprettholder stadig en kontingentering for størstedelen av fiskeriproduktene og dermed en betydelig beskyttelse for deres egen produksjon. Forespørsler fra handelen i disse land hos tyske leverandører kan ofte ikke etterkommes, fordi det simpelt- hen ikke finnes tilsvarende kontingenter eller bare sådanne i ringe omfang. Fra den tyske fiskerinærings side kan det for- modentlig med rette uttrykkes ønske om at også disse land ved å utvide sin liberalisering bidrar til en sterkere utviding av handelen.

Det Islandske torskefiske.

IfØlge telegrafisk underretning fra Fiskifjelag Islands utgjØr utbyttet av dette lands torskefiskerier ved utgangen av oktober måned i alt 320 Sll tonn mot 306 650 tonn på samme tidspunkt

Nr. 50,

l

5.

desember 1955 i fjor. Av flsken et det iset 4817 tonn (i fjor 5300 tonn), filetert 152 765 tonn (i fjor 163 432 tonn), anvendt til tØrrfisk 56 259 tonn (i fjor 48 297 tonn), saltet 99 834 tonn (i fjor Sl 931 tonn), leYert til fabrikker 4585 tonn (i fjor 4813 tonn) samt til andl'C anvendelser 2551 tonn (i fjor 2877 lOnn). Samtlige tall gjelder sløyd fisk med hode.

USA's produksjon av «fish Sticks».

Med U.S. Fish & \Vildlife Service som kilde oppgir «Fisheries Council of Canada Bulletin>> for 4. november den am.erikanske

«Fish Stick» produksjon i tredje kvartal 1955 til 14,9 mill.

pund mot 12,4 mill. pund i sanune kvartal i fjor. Økningen ut- gjør med andre ord 19 pst. Totalproduksjonen ved utlØpet av tredje kvartal utgjorde -19 994 800 pounds mot produksjonen i hele fjoråret på 50 159 800 pounds og produksjonen i hele 1953 på 7 501 000 pounds. I siste kvartal i fjor ble det produsert 15,4 mill. pounds fish sticks i USA.

Det hollandske sildefisket.

l uken som endte 26. nov. ble det i hollandske havner inn- brakt 52 475 tnr. fiskepakket saltsild mot 28 845 tnr i nwtsva- rende uke av 19G4. Siden sesongens begynnelse har det vært inn- brakt 290 982 tnr. matjessild, 190 251 tnr. fullsild, 326 677 tnr.

rundsaltet sild og 31 588 tnr. tomsild -- tils. 839 498 tnr. mot 980 404 tnr. i fjor.

East Angi iafisket.

Ukefangsten pr. 26. november ble 3882 crans og totalfangsten pr. samme dato 106 084 crans delt på 4381 fangster. Verdien er :€ GOO 962. I fjor samtidig var det tatt 4890 iangster på i alt 243 218 crans, verdi i 846 404.

Begynnelsen av uken til 3. desember ble n1.eget nedslående, og deltakelsen i fisket liten. Flere av fiskerne overveier å seile til Milford Haven for derfra å delta i fisket på Dunmore grounds utfor Irland.

Forsikringen av danske fiskefartøyer.

Den gjensidige forening «Forsikringen av Danske Fiskefar- tØyer»s driftsregnskap og status for det 66. arbeidsår viser i henhold til «Dansk Fiskeritidende» for 2. desemper en premie- inntekt på kr. l 547 718 eller 20 000 kr. mer enn året før.

Det er i årets løp anmeldt 973 skader, for hvilke erstatnings- utbetalingen inkl. reserver bel!6per seg til kr. 952 511 eller 61,5 pst. av premieinntekten. Av nevnte beløp faller kr. 278 550 på 9 totalforlis. Det har også vært en del kollisjoner, strandinger, propell- og maskinskader, berginger og bukseringer, hvortil det bemerkes at en fortsatt stigning i reparasjonsomkostningene gjør seg mer og mer gjeldende.

Regnskapet avsluttes med et overrkudd på 48.'5 704 kr., som fordeles med 97 HO kr. til reservefondet og 388 564 kr. til fartøyenes oppsparingskonti tilsvarende en bonustilskriving på 33,2 pst. av betalt premie minus skader.

Fartøyene1> oppsparingskonti er ennvidere godskrevet for renter med 89 348 kr., og av det innestående på oppsparingskon- tiene er der i årets lØp utbetalt dels som endelig avregning med utgåtte fartøyer og dels som bonus 481 556 kr.

Den samlede sikkerhetskapital ved årets utlØp andrar til 4,83 mill. kr.

Nr. 50, 15. desember 1955

Bløgging av torsk også i Danmark.

I henhold til «Dansk Fiskeritidende» har det danske fiskeri- lninisterium som et ledd i kvalitetsbestrebelsene fastsatt fØl- gende bestemmelse: «Torsk som ikke ilandbringes levende skal straks etter fangsten strupeskja::res, og snittet skal føres så dypt at fiskens hovedpulsåre overskjæres, således at blodet kan renne av fisken. Samtidig 11enledes oppmerksomheten på bestenunel- sen om at torsk som ikke ilandbringes levende skal være renset og skyllet, således at blodrester og innvoller er fullstendig fjernet.

Det tyske loggerfiske i Nordsjøen.

Pr. 10. november hadde den vesttyske sildeloggerflåte inn- brakt fra Nordsjyjen tilsammen 521 064 tnr. saltsild ;t 50 kilo pr. tønne.

Den færøyske fiskerinæring kommet en sterkere stilling.

I «Dansk Fiskeritidende» for 2. desember skrives det, at Fær- Øyane er på god vei til å overvinne de verste fØlgende av den Økonomiske krisen, som satte inn i 1951, og som især rammet Øyenes hovederverv, fisket. Ganske visst hersker der fremdeles mangel på nye, moderne fiskefartøyer, men avsetningsn1ulig- hetene for den færøyiske fisk på verdensmarkedet har vært l'ela- tivl gode. Dette har ikke bare vært tilfellet på de innarbeidede gamle markedene i Spania og Italia, men i stigende grad også i Syd-Amerika, hvor Brasil i dag står som Færøyanes neststørste avtaker av klippfisk i tønner.

Et håndgripelig bevis på de bedre ~Hwnomiske forhold har man i oppsparingen. Siden 1953 er der av alminnelige sparere på bank- og sparekassekonti innsatt 10,5 mill. kroner, som ikke er noe lite tall i betraktning av at den samlete befolkning bare tel- ler 30 000 mennesker.

Den engelsk-islandske tvist.

«The Fishing News» for 2. desember inneholder fØlgende:

Et mØte for OEEC-komiteen og interesserte parter i den is- landske tvist ble holdt i Pari~ i går morges (torsdag l. desember) for å overveie de forslag om tillempelser som har vært fremsatt av komiteens formann.

Forslagenes springende punkt synes ^å være «a standstill» på den nåværende islandske grense, som vil forhindre enhver ut- videlse mens man venter på den avgjørelse fra International Law Conunission angående sjøgrenser og internasjonale grenser som er stillet i utsikt kommende år, samt en oppheving av boykotten mot import av islandsk fisk i Storbritannia. Dette kan bli supplert med en handelsavtale mellom de interesserte parter med hen- blikk på å fOTbinde oversvømming av det britiske marked,"

Glede i Grimsby over muligheten av opphevelse av boykotten mot islandsk fisk.

Fra «Fish Trades Gazette» for 3. desember gjengis fØlgende:

Reaksjonen blant fiskegrossistene i Grimsby på meldingene om at det er utsikt til et kompromis i den islandske fiskeritvist og en derav følgende oppheving av embargoen på deres handel med islandsk fisk, har vakt stor takknemlighet.

664

Det er ikke for meget sagt. at den store majoritet av fiske- grossister i Grimsby mer enn gjerne ser en slutt på embargoen og ønsker normale handelsforbindelser med Island gjenopptatt.

De har følelsen av å ha gitt tråleroffiserene loyal stØtte gjen- nom beslutningen i fiskegrossistforbundet dengangen da George Dawson tok fatt på import av islandsk fisk i Grimsby, og mente nå at tiden for å komme frem til et kompomis forlengst var nrtdd.

Tapet av islandske tråleres fangster har vært meget følelig i Grimsby, og selv om Humber-utjevningssystemet har sørget for Hull-tråleres lossing i Grimsby, har det ikke vært det samme, idet fangstene overveiende har bestått i BjØrnøy- og KvitsjØfisk, som Grimsby aldri har vært noe stort marked for.

Tapet av islandsfisken og erstatningen av den med fisk fra fjerne farvann har ikke vært tilfredsstillende for Grimsby-gros- sistene, og fØlelsen av at tiden nå var kommet for å få slutt på forholdet hadde vokset seg sterkt. Grossister har ikke nølet med å uttale at 95 pst. av dem nå kom til å stemme til fordel for handel med islandsk fisk om en avstemning skulle holdes.

De har ikke noe høyere ønske enn å være loyale mot Grimsby trålerredere og trål-fiskere, og ville foretrekke Grimsby-fanget fisk fremfor all annen, men mener at dersom flåten virkelig var stor nok til å dekke Grimsby-behovet i vintertiden ville den hlitt altfor stor til behovet om sommeren.

Man har fått forståelsen i Grimsby av at en sterk islandsk politisk opposisjonsgruppe har øvet press på regjeringen an- gående en ytterligere utvidelse av fiskerigrensen. Den ønsker 't-milsgrensen strukket ut til 12 mil. Og det meldes at den har utøvet så sterkt press som tenkelig fgr å få gjennomført sin hensikt. En sådan grense vil være et alvorlig· slag for trålere fra alle nasjoner som fisker i islandske farvann, men på Island finnes det også en ytterliggående gruppe som ønsker 100-favners- lin jen som fiskerigrense.

En sådan grense vil ikke forhindre tråling ved Island - en moderne tråler kan fiske på opptil 300 favner, men det vil bety at bankene hvor flyndre, hyse og annen fisk av finere kvalitet finnes, ville komme innenfor grensen. Britiske trålere ville der- med utelukkende kunne ta fangster av torsk, sei og l'Ødfisk, mens den finere fisken ''ille falle på de islandske linebåtene, som kunne fiske innenfor grensen.

Ant·akelig ville 100 favners kåten strekke fiskerigrensen ut til GO miles fra land ved Nordvest-Island.

Kostbart amerikansk fiskeriproblem.

Mangel på fisl<eristuderende ungdom.

Vi gjengir fØlgende redaksjonelle leder fra novemberutgaven av New York-bladet «Fishing Gazette».

Fiskeriene har et alvorlig produksjons-problem. Det er knapp- het på en av våre mest betydningsfulle forsyninger, nemlig på ungdom utlært for å tre inn i næringen som fagmenn i stillinger innen forskning, produksjon, tilvirking eller omsetning. Det har alltid vært bruk for slike folk, men alvoret i knappheten er først blitt fremtredende nå i det siste, fordi økt etterspØrsel og mer kunstlete pakking- og salgsmåter har stillet næringen i direkte konkurranse med næringsmiddelindustrier, som har den fulle nytle av sådanne faglærte.

Merkelig nok har Saltonstall-Kennedy Loven - den f9jrste virkelige erobring fiskeriene har gjort i form av statsmidler til høyst nødvendig forskning. - for alvor lagt denne mangel for dagen. På det nylig stedfunne møte i ''Vashington D. C. i Region Il av National Fisheries Institute ga George '>Vallace, som er Forts. s. 674.

Nr. 50, 15. desember 1955

NORGES FISKERIER 1954

Det fØlgende danner et sammendrag av de viktigste data fra den endelige fiskeristatistikken for 1954.

Det samlede mengdeutbyttet utgjorde 1.904..881 tonn til en verdi av 567,8 mill. kr. Utbyttet av selfangsten og hvalfangsten er da ikke regnet med og heller ikke det som fiskerne har for- brukt av sin egen fangst. I 1953 var totalutbyttet l 398 397 tonn til en verdi av 486,0 mill. kr. I beregnet rund fersk vekt utgjorde den samlede fangstmengden i 1954 og 1953 henholdsvis 2 094 128 tonn og l 557 055 tonn.

Av den samlede fangsten i 1954 besto l 470 398 tonn av sild og brisling, 203 697 tonn av torsk med biprodukter og 230 786 tonn av annen fisk. Sammenliknet med 1953 faller økningen i mengdeutbyttet hovedsakelig på sildefiskeriene, mens fangstut- byttet av torsk var mindre enn i 1953.

På grunn av det store vintersildfisket ble Møre og Romsdal det største fangstfylke med en fangstmengde på 658 935 tonn eller 35 pst. av utbyttet i alt. Sogn og Fjordane hadde en total- fangst på 552 672 tonn. I de tre nordligste fylkene utgjorde fangstmengden tilsammen 537 750 tonn, ca. 28 pst. av den sam- lede fangstmengden. Av norskfanget fisk som_ var brakt direkte i land i utlandet fra fiskefeltet, har en oppga ve over 174 lonn til en verdi av GJLl 000 kr. i 1954 og 12 tonn til en verdi av ''2 000 kr. i 1953.

Oppsynet for vårtorskefisket i Finnlltark ble satt 25. mars og hevet 19. juni. Loddetorskfisket slo feil, og det ble bare iland- brakt 20 339 tonn sanunenl!Jmet med 43 218 tonn i 1953 og

;13 801 tonn i 1952. Det så ikke ut til fl finne sted noe innsig·

av ungtorsk av betydning på de vanlige bankene. Deltakingen i fisket gikk ned fra 2874 båler med 12 900 mann i 1953 til 2.188 båter med 8917 mann i 1954.

LofotojJjJsynet ble satt 30. januar og hevet 25. april. Det samlede mengdeutbyttet ble bare 45 7n tonn sammenliknet med 51 7115 tonn i 1953 og 90 807 tonn i 1952. Utbyttet i 1954 var det laveste siden 1922. Notfisket tok til 10. mars, dvs. om lag på samme tid som i 1953 da fisket med not var tillatt fra 9. mars. Notkvantumet kom opp· i 22 200 tonn, pft garn ble tatt 8370 tonn, på line 10 868 tonn og på juksa '1335 tonn.

Ved hovedopptellingen 22. mars -var det til stede i alt 1-126 farkoster og 20 4'11 mann sammenliknet med t1811 farkoster og 23 192 mann i 1953. Av farkostene i 1954 var 1444 notfarkoster, G61 garnfarkoster, !130 linefarkoster og 1491 farkoster med snøre.

Skreifisket utenom lofotfisket ga et utbyt;e pft 19 5111 tonn

og var av samme omfang som i 1953. I alt ble det av skrei iland- brakt G5 3M tonn lil en verdi av 47,2 mill. kr.

Utbyttet av banhtorshfisket som også omfatter torsk, fisket

\'cd BjørnvJya, Vest-Grønland og i andre fjerne farvann, ut- gjorde 72 760 tonn mot Gl 7H tonn i 1953.

Av sei var det nedgang fra 77 575 tonn i 1953 til 59 693 tonn i 1954. Det var fangstmengden i de tre nordligste fylkene, spe- sielt i Finnmark, som avtok. Det ilandbrakte kvantum på kysten ellers Yar større enn i 19!)3.

Vintersildfishet ga et rekordmessig ulbytte med en samlet fangstmengde på 11 N4 410 hl mot 7 205 199 hl i 1953 og 9 548 456 hl i 1951, som tidligere var det største fangståret.

Storsildkvantumet alene kom i 1954 opp i 9 693 628 hl mens vii.rsildfiskct stort sett var mislykket. Det ble i denne sesongen levert i alt 9 503 768 hl vintersild, 81 pst. av totalkvantumet til sildmjolfabrikkene.

En har anslått den samlede deltakingen til å utgjøre om lag 25 900 mann på 2500 båter sammenliknet med 25 000 mann og 2500 båter i 1953. Økningen gjelder bare hjelpervirksomheten.

For deltakingen i vintersildfisket med garn Yar det nedgang sammenliknet med 1953. Deltakingen i snurpenotfisket holdt seg om trent uforandret.

Både feitsild- og småsildfishet ga et langt større utbytte enn i 1953. For småsildfiskets vedkommende gjaldt økningen i fangst- utbyttet bare de tre nordligste fylkene. Småsildfisket i Trøndelag hadde om lag like stort omfang som i det foregående ftret, men i Møre og Romsdal og for Vestlandsfylkene var det en sterk nedgang. Det beste fisket foregikk i november og fangstmeng- den i de lre siste Inånedene av året utgjorde tilsammen 100148 tonn, 48 pst. av totalfangsten.

Feitsildfisket var best i april måned (forfangstsildperioden) og fisket foregikk da på Sunnmøre. Også sør for Stad var fisket best i april og det ble senere bare tatt ubetydelige fangster på denne strekningen. Slultresultatet av feitsildfisket sør for Stad var om_ lag som i 1953. I november tok fisket i Troms seg godt opp. Fangstene i Finnmark besto mest av småfallen sild og dette fylket hadde et betydelig mindre kvantum feitsild enn i det foregående året.

Av feitsilda ble 85 pst. av totalfangsten nyttet til framstil- ling av mjØl og olje sammenliknet med 80 pst. i 1953. Det var en betydelig Økning i fersksildeksporten. Av feitsild til salting ble det levert langt mindre kvanta enn i 1953.

Tab. 2. Skrei- og loddetorskf-isket 1954.

l

Sløyd Av dette

Distriktet fisk

l l

l

^{i alt saltet hengt}

tonn tonn tonn

Finnmark loddetorsk ... 20.339 5.124 13.567 Finnmark, skrei • l • • • • ' • • • • l 6.761 3.012 1.272 Troms ^{l . l} I . l • • l • • • l l • • • • • l . 5.361 3.358 564 Lofotfisket • • • t • • •• . • • • • • • • • 4-5.773 19.244 19.526 Nordland forøvrig • • • • • • ' ' . l 5.025 1.973 1.419 Trøndelag • • • • l • • ' l • • • • • l . 815 10 150 Møre og Romsdal ' • • • • l • • • •

l

^{1.569 36 41}

I alt

l

^{85.6431 32.7571} 36.5021 Herav skrei ... · · ·

l

65.3041 27.6331 22.9351

1 Omfatter også verdien av hoder.

l

brukt ^! Lever fersk

tonn

l

^hl

!

_l

1.6481 15.731 2.477f 6.244 1.439· 5.387 7.003 56.724 1.633 5.624

655 824

1.5291 1.611 16.3841 92.1451 14.:7361-76.4141

l

Samlet Antall Rogn 1 verdi- Far-

1 utbytte¹ koster

l

J'dann hl 1000 kr.

- 13.335 2.188 8.917

1.954 4.571 1.043 3.865

2.264 3.945 241 1.334

29.586 39.422 4.126 20.441

2.715 4.035 734 3.248

403 652 441 1.087

802 1.513 894 2.216

37.7241 67.4731 9.6671 41.108

--7---~---~---

37.7241 54.138/ 7.4791 32.191

Nr. 50, 15. desember 1955

Nr.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

Fiskesort

Vintersild ... . Feitsild ... . Småsild ... . Nordsjøsild ... . Fjordsild ... . Islandssild ... . Brisling ... . Skrei, sløyd ... . Lever av skrei ... . Rogn av skrei ... . Loddetorsk, sløyd ... . Lever av loddetorsk ... . Banktorsk ... . Fjordtorsk ... . Sei ... . Hyse ... . Lyr ... . Hvitting ... . Lange ... . Blålange ... . Lysing ... . Brosme ... . Laks og sjøaure ... . Ål ... . Hummer ... . Reker ... . Krabbe •... ^J Makrell ... ' Pir ... . Makrellstørje ... . Horngjel ... .

!{veite ... ,_, ..

Blåkveite ... . Rødspette ... . Mareflyndre ... . Pigg- og slettvar ... . Annen flyndre ... . Uer ... . Breiflabb ... . Steinbit ... . Pigghå ... . Håbrann ... . Håkj erringlever . . . Brugdelever ... . Annen lever ... . Annen rogn ... . Skate ... . Agnskjell ... .

Skagerakkysten Mengde

l

^Verdi

tonn

l

kr.

14,7i 1.493,31 1.005,2.

2.228,0

-l

229,4 695,8<

138,8 154,7 885,5 52,3 67,0 0,8 2,1, 29,61 195,01 213,5 1.581,9 6.426,6 352,6 196,2 13,0 2,5 14,4 61,9 2,3 23,9 0,1 51,2 0,2 9,4 3,1

9,4 1,9 16,9 33,0

2.671 541.0091 509.910 1.852.868

171.767 840.002 91.345 136.943 683.050¹ 44.0641 54.957,

4731 1.175 294.580 602.0451 2.136.928 4.942.365 4.038.086 302.253 398.163 5.108 6.612 32.969 94.4401 5.543 18.694 44 55.582 84 6.661 7.7701

10.190 1.514 8,416 1.980

Mengde og verdi av ulike

f~skesorter

Vestlandet Mengde j Verdi

tonn

l

569.432,1 10.756.6 4.608,41 1.745,0 16.459,5

-l

6.633,1

4.230,4 820,2 4.977,3 667,2 1.699,6 13,9 223,2 9,3 7,4 535,6 299,1 119,4 272,2 1.263,5 1.166,6 3.733,9 308,1 3.342,7 41,7 62,1 13,8 20,5 5,1 4,8 64,7 14,5 15.364,8 241,3

315,5 7,8 18,5

kr.

105.782.024 1.886.711 837.638 632.252 12.430.790

6.365.596

l

2.953.9671 640."1-03:

2.468.9631 497.579 1.095.9651 9.387

1

1

147.187 6.037, 9.5721 315.437¹ 3.154.395 340,244 2.440.1501 3.741.8301 875,217 2.780.507 116.568 5.315.097

- l 104.4171

101.100.

'20.482 28.418 6.597 3.215 81.100 6.630 4.367.660 811.339

306.850 5.115 11.145

Møre og Romsdal Mengde

l

V er di

tonn

l

522.798,2 51.557,2

1

4.412,2

3.589,7 1.568,4 161,1 80,2

43.016,6 960,4 11.150,7, 1.672,9 81,6 1,9 3.748,6 2,4:

),0 2.198,3 101,3' 12,3 127,11

98,5 836,1 24,4 80,3 1.435,0!

58,6 9,5 1,4 28,3 6,6 1,1 1.255,9 192,1 +78,9 2.590,2 2,9 313,0

kr.

95.379.930 8.633.661 985.882

2.772.460 1.330.352 94.912 47.915

31.280.097 775.473 4.880.021 1.429.807 54.446 1.195 3.319.8191

1.680 353 1.167,896 1.045.620 24.600 887.134 351.791 502.846 9.619 111.7761 4.936.6581.

90.561

9~401

1.450 24.956 4.252 503 408.9551 646.403 470.300 1.975.358 1.634 160.550

Trønde- Mengde

tonn

3.440,4 13.997,5

815,1 82,4 40,3

188,9 2.703,4 9.871,5 526,2 39,6 25,5 197,5 9,7 798,3 326,3 0,5 34,3 177,7 1.632,6 232,6 181,8 302,8 0,2 58,2 9,3 0,1 146,5 12,4 29,0 128,1 201,2 781,2 35,9 6,5 10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

21.

22.

23.

24.

25.

26.

27.

28.

29.

30.

31.

32.

33.

34.

35.

36.

37.

38.

39.

40.

41.

42.

43.

44.

45.

46.

47.

48.

49.

50.

Tang og tare,tørket .... ^'l 762,2 120.828 1.755,0 200.709

1

3.878,0 Forskjellig . . . 218,5 67.304 380,5 61.610 2.525,0

1 775.201 43,7

_____ r_a_lt __ ._._ .. _._._ .. _._._ .. __ ._._ ..

_·-·~1 ___ 1_6_.4_2+_,~7j

^__

1_7_.9_6_7._56_5~1

^___

6s_o_.6_4_2_,1~j ~-6o_.8_8_o_.o_2_7~J

^__

6_s_8._9_34_,9~1_1_6_4_.7_9_8,_33_6~j

^___

4_o_.9_5~5-,2

1) Herav 171 tonn- verdi kr. 598 500 ilandbrakt i utlandet.

2) Herav 3,1 tonn, verdi kr. 15 700, ilandbrakt i utlandet.

666

på større kyststrøk 1954.

lag Verdi

kr.

602.072 3.192.415

576.435 47.223 21.221

135.425 2.151.790 2.894.903 409.170 25.352 19.205 136.469 6.605 384.602 3.594.713 1.000 176.835 553.360

871.188 88.783 268.750 1.061.489 78 89.550 13.580 100 119.138 8.224 6.670 417.102 99.163 396.521 18.978 2.080 524.500 30.701

Nordland Mengde

l

V er di

tonn

20.027,4 69.311,8

50.798,1 6.234,8 3.230,1

3.130,0 4.446,5 14.027,9 1.823,4 0,8 427,0 63,4 3.278, 7 115,4 1,2 746,4 186,3

3.137,6 1.016,1 1.912,0 384,5 6,0

1.827,4 1,1 744,0 25,9 139,5 2.059,0 231,2 8,4 3,7 169,5 270,2

kr.

4.099.313 7.491.508

37.646.750 3.596.472 1.893.252

2.088.373 3.171.337 . 6.449.903 1.021.017 499 281.786

36.036 1.673.697 967.418 6.815 1.701.689 104.026

5.085.286 2.801.045 1.133.713 514.176 6.381

1.202.508 524 340.130

61-~131

64.244 1.220.811 121.449 3.582 13.230 18.995 382.713

Troms Mengde

l

^Verdi

tonn

48.059,9 68.920,7

5.360,6 538,7 226,4

6.004,0 4.908,8 5.870,8 3.006, 7

148,7, 56,3 1.540,5 52,9

971,6

2.512,0 719,1 70,8 137,6 2,8

1.708,0 1.063,5 1,1 105.9 1.584,2 146,2 15,3

109,6 kr.

10.146.779 7.344.393

350.3845.

291.988 120.534-

3.811.851 3.096.013 2.664.928 1.665.693

70.943

3~·.724

716.n2 478.660

2.003.225

3.545.585 1.851.206 43.603 186.730 2.803

898.5931 474.9191 1.636!

99~oo'

93,L322 75.591 9.489

84.927

Finnmark :Mengde

l

Verdi

tonn

3.135,5 46.772,3

6.761,3 624,4 195,4 20.339,2 1.573,1 15.960,7 12.575,3 13.655,5 24.890,4

807,1 282,5

121,1

1.097,1 1.690,9 473,4

4.814,8 2.504,7 2,9 5.119,2

-l

37,7

30.687,61.

kr.

576.118 4.801.426

4.117.489 324.038 104.344 12.482.923 768.995 10.105.808 8.234.345 6.532.983 12.698.915

293.392 1.965.990

222.940

2.748.003 882.775 629.249

2.240,133 1.086.802 9.869

2.289.670 20.576

2.061.737

Nr. 50, IS. desember 1955

Riket

l

Mengde

l

^{V er di Nr·}

tonn 1.092.230,3

136.977,0 208.037,6 3.238,3 1.005,2 20.049,2 8.861,1 65.303,5 7.641,4 3.772,4 20.339,2 1.573,1 72.760,0 27.110,4 59.692,5 32.741,5 2.707,1 93,6 4.812,0 141,1 9,2 9.160,6 1.207,1 327,2 648,3 4.960,7 3.821,6 10.160,5 917,7 9.450,6 13.0 l) 4.785,3 3.673,9 1.188,8 103,3 22,9 30,4 8.529,9 123,6 4.340,4 16.659,1 594,5 584,8 340,7 12.458,7 463,6 378,6 36,7 6.564,7 2) 34.238,2

kr.

201.161.954 25.944.654 24.655.933 1.173.261 509.910 15.203.250 8.218.464 47.174.871 4.354.633 2.187.266 12.482.923 768.995 50.547.288 18.909.368 25.983.046 17.895.124 1.859.312 73.851 4.011.161 85.082 10.398 4.552.921 11.501.370 967.889 5.647.862 13.517.200 2.353.277 6.818.593 517.223 14.724.657 5.108 14.107.930 2.060.169 1.644.335 147.226 34.061 26.7411 4.488.587

141.458 1.917.2921 4.789.946 1.955.132 569.300 163.407 7.133.722 244.857 195.262 15.210 865.032 3.479.893

1

2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12.

13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 18.9t5.39ol 189.785,31 85.199,6911 153.842,7\ 44.158.702\ 194.122,1\ 75.198,520\ 1.904.881,11 567.760.4101

Nr, 50. l 5, desember 1955

Av småsilda ble hele 94 pst. levert til sildemjølfabrikkene.

For rJvrig gikk leveransene til hermetikkfabrikkene noe opp, mens det ellers ble levert mindre mengder enn i det foregående året til de ulike anvendelsene.

I januar og fØrste halvdel av februar ble det drevet fiske med flytetr[tl etter brisling i den ytre delen av Oslofjorden. Av det oppfiskede kvantum ble det meste eksportert i fersk tilstand mens resten ble levert til krydring.

Brislingfisket på Vestlandet tok til 29. mai. Det ble gjort mindre fangster enn i foregående år både i Sogn og Fjordane og Hordaland. Brislingfisket i Rogaland var bedre enn i 1953.

Av den samlede fangstmengde på 521 244 skj. ble 434 085 :-kj. levert til hermetikk, 87 018 ski. til ansjos og Hl skj. til mjrJl og oJje. I 1958 utgjorde totalfangsten ,782 193 skj. hvorav G71 O 19 skj. ble levert til hermetikk. 49 19.~ skj. til ansjos og Gl :i79 ~kj. til sildoljefabrikkene.

Malll'eflslØrjeJisl!et tok til på Trænabanken 8. juli og omtrent samtidig også i Sogn og Fjordane o~· Hordaland. Fisket i juli g;a best resultat i rle nordligste distriktene. I august tok fisket seg opr.~ ogs[t 'i Hordaland, men ogs1 i denne måneden ble de

sl~irste fangstene tatt i Nordland og Troms. Disse to fylkene hadde GO pst. av den samlede fangstmengden i 1954, mens Hor- daland hadde 28 pst. av fangstmengden i alt. I 1953 utgjorde rclativandclen for Nordland og Troms 17 pst. og for Horda- land !>S pst. Sammenliknet med det foregående året var fisket i l D:'J·~ således forskjrJvet lengre nordover.

I fisket deltok omkring 800 notfarkoster (ca. 430 notbruk).

Av brukene hadde om lag 200 en samlet fangst på mindre enn lO tonn stØrje, og for storparten av brukene var fangstutbyttet sil lite at fisket må ha ''ært ulønnsomt.

De hl eksportert i fersk tilstand ca. 5300 tonn og levert til frysing ca. 3500 tonn. Det resterende kvantumet ble dels solgt fersk ti 1 bruk innenlands eller levert til hermetikk.

iUalu'ellfis!iet. Fisket kom sent i gang og ga i de fleste di- striktene mindre fangstutbytte enn i foregående sesong. I slut- ten av juni og i juli foregikk det et godt fiske med snurpenot og landnot pft S9Jrlandet og på Vestlandet, men snurpenotfisket om hr-lsten på Danskerevet sviktet helt.

Tab. 3. Norsk fiske i fje1'ne farvann 1953-541 •

l

1953 1954

tonn /1ooo kr. tonn 1000 Linefisket i fjerne

farv., biprod. meclr. 31.052 23.886 32.889 27 .. 398 Island silclfisket .. 23.338 20.051 20.049 15.203 Trålsilclfisket '

...

2.497 681 3.238 1.173 Fisket med trålere

over 300 brt., bi-

procl. medregnet! 21.199 11.900 ! 27.312 16.852 Håkjerringfisket,

tran² • • • • • • • • • • 426. 827

Håkjerringfisket,

lever² • • • l • • • • 116 100 585 569 Håbrannfisket .... 713 2.087 661 1.987 Pigghåfisket 4.500 _l 1.092 5.925 1.677 I alt fjorne farvann/ 90.535 163.905

Korske farvann .. jl 307 862 422.097

190.659 164.859 1 814 .146 502.903 Total /1 398 397/486.002 !1 904 8o5j567.762

1 Saltfisk er omregnet til råfisk, tran er omregnet til lever. I verdien er trukket fra et anslått beløp for forecl- lingskos tnader.

2 I 1954 er håkjerringtran omregnet til lever.

668

Norges Makrellag hadde en samlet omsetning på 10 625 tonn makrell, pir og gyt sammenliknet med 13 867 tonn i 1953. De øvrige salgslagene omsatte i alt 453 tonn i 1954 mot 700 tonn i 1953. Av kvantumet i 1954 ble 47~1 tonn nyttet fersk innenlands.

Det var nesten like stort kYantum som i 1953. :Makrell levert til frysing gikk opp fra 35M tonn i 1953 til 4588 tonn i 1954. Det l; le bare levert ca. 100 tonn makrell til fonnjølframstilling, mens det i 1953 ble levert 3899 tonn eller 27 pst. av totalfang- sten til fonnjøl.

I Norges lVIakrellags distrikt utgjorde deltakingen i tiden mai-juni 2116 farkoster og; 3!.l36 mann sammenliknet med ~425

farkoster og '1228 mann i 1953. Nedgangen falt pft deltakingen i fisket med dorg og drivgarn. I snurpenotfisket var det flere med enn i foregående år.

Fishel i fjerne farvann ga et mengdeutbytte på 90 659 tonn lil en verdi <~V G4,G mill. kr. (1953: 90 535 tonn, 63,9 milL h.).

Nedgangen i utbyttet av islandssildfisket i 1954 ble oppveiet av

~ly)rre trålfangster.

Det deltok lG trålere over 300 br. tonn i 1954. Disse foretok 1:17 tlller (1953: 71) til feltene. Turene hadde en varighet av 3797 dager (1953: 2424) og det ble fisket i 2668 dager (1953:

175'J). Resultatet av trålfisket utgjorde 27 312 tonn i beregnet fersk vekt, biprodukter medregnet, til en bruttoverdi av 17,2 mill. kr.

l fisket ved Vest-Grønland deltok 7 trålere over 300 hr. tonn og 2 mindre trålere. Tilsammen foretok disse 13 tmer lil Vest-Grønland og hadde et fangstutbytte på 6948 tonn torsk (beregnet fersk vekt) til en vet'tli av 4 427 000 kr.

Jjnefisket i fjerne farvann etter torsk og kveite ble på Bjømøy- og Spitsbergenfellet drevet av 19 farkoster som foretok 23 turer. Ved Vest-Grønland deltok 67 linefarkoster hvorav 4 fisket bare etter kveite, og til feltene ved Island og Færøyane ble det foretatt 97 turer. Totalutbyttet var litt større enn i 1953.

Hålijerringfisket i fjerne farvann ga et utbytte på 205 tonn tran og 142 tonn lever. Det var 8 farkoster som drev håkjer-

Tab. 4. Linefisket fierne farvann etter torsk og kveite 1953-541 •

Fangststed og

1953 1954

iland bringelsfylke

tonn 1000 kr. tonn 1000 kr.

Bjørnøya:

Troms ... 361 230 1.008 667 Vest-Grønland :

Sør-Trøndelag 35 123 35 134

Møre og Romsd. 23.243 16.067 22.227 16.331

Sogn og Fjord. 1.749 1.192

Bergen 138 88 1.018 694

Utført direkte 171 599

I alt Island:

Møre og Romsd. 6.056 5.832 5.464 5.676 Færøyane:

Sør-Trøndelag 14 47 70 292

Møre og Romsd. 1.205 1.493 1.147 1.813 I alt 1.219 1.540 1.217 2.105 Total

...

31.052 23.880 32.809 27.398

1 Saltfisk er omgjort til fersk, tran omgjort til lever.

I verdien er gjort et anslagsvis fradrag for foredlingskost- nader.

Nr. 50, IS. desember 19SS

Tab. 5. Islandssildfisket 1953-54. Deitakingen og fangsbyttet for de ul-ike redskapsartene.

Antall farkoster

1---

^{An tal~ turer}

l

Varighet -dager

Redskapsart 1953 1954 1953

l

^{1954 1953 1954} 1953

Fangstmengde - - - -

1 195+

Garn

...

218 168 225

Snurpenot .... 13 15 13

Garn, og sn.not 11 16 13

I alt

l

^{242 199}

ringfiske i kombinasjon med selfangst. I det spesielle håkJer- ringfisket deltok G farkoster.

Hiltmumfishcl ga mindre utbytte enn i foregående år. Del- takingen i fisket var også mindre enn tidligere, Det ble satt i gang prøvefiske etter håbrann ved Island, men de 2 båtene som deltok i forsøksfisket fikk ikke noen fangster.

I de senere år har jJigglu/fishet tatt seg godt opp. Fra far- vannene ved Færøyane ble det i 1953 og 1954 brakt i land henholdsvis 4500 tonn og 5925 tonn pigghå.

Islandssildfisket ga et utbytte på bare 168 738 tnr. sammenliknet med 2!14 325 tnr. i 1953. Det ble utf!l•lt 213 turer mot 251 turer i 1 !l!J3 og gjennomsnittsutbynet pr. tur gikk ned fra 1013 tm.

til 792 tnr. I 1954 hadde turene en gjennomsnittlig varighet på

Tab. 6. Bruken av fangste1~ 1953-54.

Tonn

1953 1954

Sild og brisling:

Fersk

...

^{' 44.564 53.301}

Frysing

..

^{23.668 43.478}

Salting .... 128.249 130.680 Hermetikk 33.840 32.405 lVIel og olje 717.624 1193.696 Agn ... 13.574 16.838 I alt 961.519 11.470.398 Annen fisk:

Fersk

.

^{' ' . 94.657 122.801}

Frysing

..

^{32.048 40.338}

Salting .... 108.835 92.636 Henging .. 123.000 104.000 Hermetikk 10.533 9.978 l\1el og olje 67.386 64.139

Agn ... 419 591

I alt 436.878 434.483

Totalfangst:

Fersk

....

^{139.221 176.102}

Frysing

..

^{55.716 83.816}

Salting .... 237.084 223.316 Henging .. 123.000 104.000 Hermetikk 44.373 42.383 Mel og olje 758.010 1.257.835 Agn ... 13.993 17.429 I alt 11.398.397 11.904.881

Prosent

1953 1954

5 4

2 3

13 9

4 2

75 81

100

.

22 ₈ 25 28 2 15 100

10 4 17 9 3 56 l 100

l 100

28 9 22 24 2 15 100

9 4 12 6 2 66 1 100

l

^{tnr tnr}

182 10 971 10 086 213 958 134.739

15 504 647 16 956 12 334

16 627 1.047 23.411 21.665

l

213 12.102 11.780 254.325 168.738

Tab. 7. Produksjon av en del fiskeriprodukter 1953-54. ¹

Frossen sild ... . Frossen agnsild

Frossen fiskefilet

Rundfrossen fisk ... . Tørrfisk ... . Saltet torsk o. l. ... . Klippfisk ... . Saltet vintersild ... . Saltet islandssild ... . Saltet annen sild ... . Røykt sild ... . Krydret og sukkersaltet islands- sild ... . Ansjos, appetittsild ... . Sildmjøl ... . Fiskemjøl ... . Levermjøl ... . Sildolje ... . Medisintran ... . Annen tran ... . Skarpsaltet torskerogn ... . Sukkersaltet torskerogn

*

Foreløpige tall.

1953 1954

tonn tonn

22.500 11.600 8.644 7.115 28.000 2.592 35.700 62.000 13.400 7.400 3.069 9.700 1.478 145.095 15.300 896 58.432 9.300 11.700 910 1.140

41.500 14.300 13.500*

12.400*

22.500 350 37.000 80.000 7.713 3.000 3.201 7.711 235.300 13.410 593 95.000 7 900 12.300 2.405 804

l For kilder og om beregningsgrunnlaget, se noter til tabell 18 i <(Norges Fiskerier» 1952.

!J5 dager og fangstutbyttet pr. fraværsdag var gjennomsnittlig H tønner.

l'angstmengden ved Nord-Island utgjorde 17 334 tnr., ved Øst-Island 43 688 tnr" ved Færøyane 75 568 tnr. og ved Jan Mayen 26 400 tnr.

Farkostene hadde i 1954 en samlet tønneutrustning· på 242 440 tnr. og i 1953 var t~>nneutrustningen 281 487 tnr. Ifyllingspro- scntenc disse årene yar henholdsvis 70 og 90 pst.

Det ble i 1954 skarpsaltet 80 785 tru. (1953: 137 817), matjes- behandlet 165G tnr. (3125) krydret 66 102 tnr. (71 201), sukker- saltet 15 OG3 (30 890) og behandlet annerledes 5132 tnr. (li 292).

Uti.Jyttet av trålsildfishct i Nordsjr6en og Skagerak ble 34 820 hl sammenliknet med 26 850 hl i 1953. Av kvantumet var 17 092 hl brakt i land av 22 farlyJyer som fisket på Fbclen Grunn. I 1953 deltok bare 6 farkoster i trålsildfisket i Nord- sjøen.

Deltakingen l trålsildfisket i Skagerak · gikk opp fra 30 far- koster i 1953 til 59 farkoster i 19:.A. Det ble levert 17 621 hl til sildolje og 108 hl til agn m. v.