• No results found

giskets Gang

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "giskets Gang "

Copied!
36
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

giskets Gang

&

-

Utgitt av Fiskeridirekteren

73. ARGANO

Nr. 23

-

Uke 46

-

1987

Utgis hver 14. aag ISSN W15

-

3133

Ansv. redakter:

Sigbjm Lomelde Kontorsjef

RCdrksjon:

Svein Aam Per-Manus Larsen Ingtun Mykilebust Nils Tomk Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frnydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf. : (05) 20 00 70

Trykt i offset A.8 John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet pti postgirokonto 5 05 28 57, p5 konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- .kontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 150.00 pr år. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Qvrige utland kr 250.00 pi. ar. Utland med Hy kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

Annonsesaia:

SELVIG PUBLISHING AIS POB 9070 Vaterland, 0134 Oslo 1 Teleton (02) 42 58 67

Telefax (02) W 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr, 2.600.- 114 lo. 800.- 1R kl. 1400,-

Eller kr. 4,00 p. spalte mm.

VED EITERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

V ~ - f i n g s t , t a n g r t f o i b o d a g f w d m b i g

-

Minke whale

-

landings, whalirg mbictkm and research

647

EMkHesntHminne

-

Memorial of Eirik Heen

Nytt ayrhnssystem for peiaglsk tiskelndw titt i bruk: Fangstsammenseiningen p& 5 minuiter!

-Newcontrolsyctemiorpelagiifishiiindus$y:

Chows catch wmposition in 5 minutes!

651

S u k s e s s m e d ~ n e o g ~ b ~ n g p B ~ -SwcesshilexperimentsmthracwayandnahrralsortingatMatre

653

Wybygg,kjepog=b

-

The Norwegian W ~ n g wessel rnarket

655

Klipp fra uttandet

-

Foreign press aitoings

665

*og-

-~icences

61 6

Framtidige m m , konferanser og symposkr

-

Future rneeijngs, conferences and symposia

669

J-meidingar

-

Laws and regulatiom

Forsidebildet er iait av Niis Torsvik med motiv fra BlomvBg i Øygarden, Hordaland.

Redaksjonen avslutkl fredag 13.11.87.

(3)

Vågekvai - fangst, fangstforbod

Av

Direktar Odd Nakken

Fieridireldoratets HaWingsinctiMt

Ettsr

hrsm6tet

i

Nordland

Sdkvslfangerlag har

det vom ston

oppslag i deler av

pressa om date em

ne&

Det

har SA

blitt reist

mm81

i Stortinge4

om saka. PWandane som er

framseite

har samanheng

d 4 n g a . V -

t X L i » M

og

mmi

1- og

m l i som ~ ~ n n ~ n g s i n s t i ~ t e t op tor-

skarar ved

insthttet

har spela i samband med

nedskieringa. Desse

pktandane

kan

samanfattast i 3

ho-

nidpunkt:

1. FMskarai ved instituttet er b l i

fl

lagde

A

h k a eit materiale

som

b- de til at anslaga for bestand og like- veksfanqst vart for I@.

2. "Greenpeace" og moglegvis andre vemegnipper har analyse-

l metodikken p6 ein slik d t e at

an-

siaga vart for I@.

3. Instimel har rota med materialet slik at serien av fansist per innsat- seining,

som instihittet

bygde kon- Musjonene sine Pa, er feil.

Egskalinieteg&dessep8standane ein for ein, men ferst er det turvande

rekapiilera li av det som har hendt i kvaisaka dei siste &a.

I store trekk har utviklinga vore som fyigier:

' Fr& 1965 til 1976 var fangstane mlag 1500-2200 dyr kvart &, og reguleringane var basert p8 reint nasjonaie vurderingar.

FrA l 9 i i til 1983 var fangsikvotane pa1690-1790dyrkvaftatogbaser- te ph tilddingar fr& vitenskapskomi- teen i kvalfangskommisjonen. I rea- l ivar dei tilddde kvotane ei rein framskriving av mecJeifang!3ten over siste 1 W&.

1 1984

og

1985 var dei C l W kvota- nefravitskapskom-pe~dyr kvart dr. TilMngane var baserte

M

vurderingar

av

fangst per innsatsei- nin9.

l

lsss

vedtok kvalfangskomisjo- nen at v@kvdbestanden skulle klassifiserast som verna (protected).

Dette var etter ei ClMng frA

eit

fleirtal i vitskapskomi-.

Norske

fwskarargjekkimot~.

* F r & 1 9 6 5 f f l l 9 7 6 w ~ o m b g 1-dyr-b.

I mars 1986 presenterte Havfor5 k n i e tein rapport, som ut f d

ardymr

av fangst per innsatsei-

ning konkluderte med at: sesongen, men at Noreg skulle hal-

-

Bestanden hadde minka vedvaran- da fram med ein forskningsfanSt.

de i perioden 1972-1983.

eil

samstundes

utvalg, med op~nemnde professor

~e%Winga

Lars W&

-

L i M a n S t e t " for 1986 l@ i

fmann,

som

&"Ilevu- intefvalkt 129429 dyr.

b8de bestand og forskning. W a l k

- Fmen

for loas burde Isg utmiget ~ r t e si innsiiiiing i mai i &.

gjast i nedre del av detie intervallet.

Hovedkonklusjonane i innstillinga Forskar

Kari

Inne Ugland ved Univer- var:

sitetet i Oslogjekksterkti rette med ba-

-

av

vawal

er de

anabsane

og konklusJonane i den- svært usikkert p.g.a. utiktre~ceieg ne rapporten. InstiMtet avviste kritik kunnskap og

ken fr& Ugland.

-

Bestanden

toler

ein forskningsfangst

* I juni 1986 fasaield eit fleirtal i vit- inntil 200 dyr pr.

b.

da&om&een Clrkiinga om at be-

-

Norsk kvalforskning bw styilpast.

staiden

som

I t~legg har

waiineutvaiget

mrdat

-

vemaNorskeoIPrar9/*aimd

p o i a d y i a o g l o l s < l a f o r ~ deite.

miteensiMassifiseringavkvalbestan- Sommaren 1986 d t o k dar, og gitt kfiihke merknader til desse.

at kommersiell v8gekvalfanst

skum

SpbmnW som no meider seg er: h stoppast for periode etter 1987- pbstandane i pkt. 1-3 i i n n i e i i i rette?

F.G. nr. 23. uke 46, 1987

647

(4)

Leiaren av sjqmttedyravddinga, for- skar Torgeir 0ritsland ulttykte @ i Nordland at han "hadde bnikt det matetialet han hadde f&t ord- re

om

& bruka". Utsegna refererer til grunnlaget for

-

og denned resultatet av-deianalysanesomerpresentertei Instihittet sin rapport fril mars 1986

som

eg har referert til tidlegare.

Materialet

som

Øritsland refererer til.

er

-vene for v@kval.

HWsten 1985, vait det b& ved Insti-

tuttet

og i F i i i r e k t o r a t e t diskutert kor p8ilielege desse oppg8vene var.

Det fanst godt grunnlag for

P

meina at -vene for 1984 var

for lage,

men 0ritsland og andre meinte at underrapportering

o@

hadde funne stad i tidlegare

Ar.

0ritsland meinte vidareatdetvarb&enaudsyntog mogleg & konigera for slik underrap mering-

Andre

oorskarat

ved instihittet og

og-

89

tenestemenn

i fiskeriadminisbasjo- nen meinte at evenftiell underrapoor- i teting i b a iw 1984 berre ville W u-

deieg innverlotad p i resuttat, og at det ville v m reint tidsspille & freista &

kvantifisera den. I reaiiteten er det ber- refangamesjehresomveitom under- rappcutering har funne stad og dei b-

da

at SA ikkje var tilfelle. Konklusjonen vatt at dei oiiisiile fangstoppghene skulle brukast under utarbeidinga av

m.

Dersom instituttet hausten 1985 hadde meint at det var naudsynt og

mogleg & korrigera faryst0ppgAven-e for LI-ering, SA ville dette M i gpit. Øntdand meinte det var naudsynt og meiner framleis at det bur- de vore

w.

Eg og andre menier at det vilMl Vera reint tidsspille, men eg skal forandra meining om dette dersom fangarane eller organisajonane deira tilkjennegjev at dei har materiale som kan btukast til slik komgering. For at ei slik korrigering skal f4 vesentieg in- nverlaiad pA resuttata sii

d

underrap porteringa ha vore aukande fram til og med 1983, d.v.s. i dei &ra ciA dei oiiisi- elle -vene viser ein grleg fangst pi3 1600 dyr eiler meir.

PgVerknadMGmpeace Oiie

er

Havforskningsimiituttet M i skuldaforatviiforUtorgradetrp8veiica av n&ngsinteresser og fwaitning.

N O v e r t d e t ~ ~ h e v d a a t v i g B t

. .

verneorgamaspmm "sitt ærend.

D e t e r ~ ~ m o g l e g & i m r i 4 e g & ~ - ke pWadar

utan

at ein g& inn i

ein

reint fagteknisk diskusjon, nok0

som

vil fm for langt her.

Om slik paverimad kan seiast: Bade Greenpeace og andre m i v i sasjonarharframiforskaraib&e sommedlemnerogkonsui8ntar. Wre avdesseforskaranehargittviktige bi- drag til utvikling

av

metodikk og

analy-

severM8yforAstuderabAdefisk*og dyrebestandar. Forskarar med tilknyt- ning til Greepeace har vom sietid

en-

gasjerte bkie i modelluhrikling for kval- bestandar og analysar av v4gekvalbe- standen. Instituttet har k r i t i i vurdert slike modellar M.a. i

eit

9 siders brev til

Fieridiiektrwen 3. oktober 1985 ( k o p til FskerKiepartementet). I same brevet er det

og&

gitt ei oppsummering

av

si-

tuasjonen

for v- med omsyn til forskning og fangst.

Det

er

urnogleg for meg &

sjP

at insti- Mtet (forskarar ved imtituttet) har vure

@verka av særinteresser slik

som

einskilde presseoppslag kan tyda p&

Det er

utan

vidare kl& at det har vom ein fagleg p&veiknad gjennom uivekd- ing av Synsmsitar p& rnetodii og

mete-

riale og bruken av det Slik

skal

og bw det vera mellom forskarar. Denne ut- vekslinga av synsm8tar har vure pmga av ei

st-

kritisk haldning, men

utan

at

Sideharfdkjmlt~enallevneog -k og ordvalg fra

-

ære.

Roi

med

materialet Det Mir hevda at det ikkje

er

meilom

dei

offisielle fangstoppghm og dei

som

instituttet har brukt. Det blir

mellom in-

som

insiiMW har kuIrtogantalfarteysomhartekede4i fangstsn. Ingen av

-

er reite! Grunnlaget

for

serien

av

fangst per inmatseining

er dei

offisielle

taia

b&deforfansioginnsats, mendeid-

som

alt anna materiale

-

kritisk gjen-

~ f i n d e i v e r t ~ . D e t t e er

gjort

greie for i q p r b n

i d mars

1986. 1 alle tabei

er

det sagt kva

som er

brukt og det er kommentert i teksten kvifoc einskilde dyr ikkje

er

tekne med.

Materialet det her

er

snakk m ligg lagra i Fiskeridirektoratet Mde pA "ta-

pe" og i journalar, og det bBI eiter mi

meining Mi gjort tilgjengeieg for andre som vil bruka det. Dette er spesielt ynskjeleg dersom nokon ynskjer B

"g4

oss etter i saumane". Walh-utvalget hadde tilgang til dette materialet.

Til slutt: Noreg "eig" store havom&- de og har ansvaret for store havressur- sar. Desse ressursane bBI utnyttast pd beste &te. Dette kan berre gjemt p&

grunnlag av kunnskapar om produksp nen p& alle nivA i desse havomdda.

Kunnskapane er i mange have

sm&

og for kval og andre

er

dei ikk- je tiistrekkelege. Dette tykkjest det vera brei semje

om.

N&

kunnskapane ikkje er gode

nok I

I

vil dei mest vidtg4ende innan b&

m

l

rings-ogvemeinteresser~"betrek0It pA handa", og korta vil Mi

uinytta

mak- simalt

og

i

overkant

av det dei er verd.

Dette har skjedd i andre reguleringssa-

l

648

F.G. nr. 23, uke 46. 1987

(5)

ker og eg tykiqer at det no *er i kval-

saka.

Hovudqmrsm no er korleis NoregiArasomIgemkanbyggjaopp g o d k o m ~ p a populajsansdyna- mildt

og

mengdemaing av siapattedyr.

Innanfor dette omrildet manglar vi my- kje eksperlise og den vesle vi har er sterkt neddiiten. Det er ikkje bene pen- gar det er tale

om

i denne samanhen- gen. Det er like mykje eit

spmm& om

tid; at unge menneske med

evner

og

I

lyst lii 4

ta

fatt p& dette

- om

dei finst?

-

Wr have til B utvilda seg. Korleis ckal CI- hwa best le- til rette for ei slik ut- Wlding?

Nye kontorsjefer i direktoratet

Tom Nikson,

er ansatt

som

ny kontorsjef ved Hav- bukskontoret, Fiskeridirekioratet. Nils- son er 38 &r, og er utdannet jurist.

Han tok til i Fiskeridirektoratet i 1981 ved Avdeling for fiske og fangst. Han har arbeidet ved Havbrukskontoret

siden

dette

Me

opprettet i 1986.

er ansatt

som

kontorsjef ved Admini- shasjonskontoret i Fiskeridirektoratet.

Han er 36 &r og er utdannet som akorom. Boraien har vært i Fikeridi- rektoratet siden 1977, og har tidligere a r b e i t ved Fiskerbkonomisk avde-

l i .

Eirik Heen til mime

E i k Heen er

gatt

bort i ein alder av 75 &r. Med Heens bortgang har

ein

av f i s k m r i n g a s trufaste te- narar forlatt

oss.

tieenvarfeddpilhalsnesi Romsdal. Han utdanna seg til kje- m i i i i n r i Trondheim og byrja deretter ved Statens trankondl i Svohraeri 1934.

1 1935 fiytla han til Stavanger, der han var vitskapleg assistent ved Hernietikkindustriens labora- torier til 1937. Han var i desse

Ara

med p&

6

grunnlegge alginatpro-

duksjonen her til lands. Til Bergen kom han i 1937, der han arbeidde ved Statens fiskeriforseksstasjon som vitskapleg assistent, seinare

som

vitskapleg konsulent til 1947.

Under krigen var Heen enga- sjert med ein plan for fryseindu- strien i Nord-Noreg. Da freden kom var han med Si danna Frio- nor, der han vart teknisk sjef i 1947. 1 1950 vendte han attende til Bergen, til stillinga som direktrar for Fiskeridirektoratets kjemiskl tekniske forskningsinstitutt.

Den-

ne stillinga hadde han fram til om- organiseringa av FikeridireMora- tet i 1975. Da vart han direktw far

F&eridireklomtets Sentrallaboia- tomim. Ei stilling han hadde til han gjekk av for oppniidd aldersgren- se i 1982.

Heenvarmykjeengasjertiut- vais-

og

komitearbeid. bMe her til lands og utanlands. I h 1959 til 1962 hadde han permisjon fri3 Fis- keridirektoratet og var leiar for FAO& i i s k e r i t w i e dM- sjon. Han var norsk delegat i i r e av kongressane til Det intemasjo- nale kjdletekniske institutt, samt visepresident i ein av kommi- sjonane i to periodar.

Her heime var han rSidsmedlem i NTNF i 25

Ar,

og han er kjent frh fleire utvalsarbeid. Han var elles mellom anna medlem av Rasjona- liseringskomiteen for fiskeriene.

representantskapsmedlem av Bergen fryseindustri, samt for- mann for Bransjeradet for siMo- lje- og sildemelsindustrien.

I sitt sytuande Sir, vart han slAtl til riddar av St. Olavs orden for sin samfunnsnyttige innsats.

Eirik Heen hadde lett for Si fSi ve- ner, og

mange

er dei som set att med gode minner frA sine samvær med han. Fred over hans minne.

F.G. nr. 23, uke 46, 1987

649

(6)

I

-p-

"J

--

ly-

Fremskyndet innendenr smoitifisering med 24 timers foringslys og tilleggsbelysning har blitt o p p n u under forsek foretatt ved

Akva-

kulturstasjonen Matre. I

samme

fonrark ble det og& @vist at fargen pA oppdrettskarene har betydning for hvor raskt lakseunger vokser, og

for

hvor vidt smoltifiseringspmsessen blir fullfert

Bakgrunnen for lysfowkene var d k m problemene med å fA god kvalitet pA smolten, samtidig som en oppnAdde god vekst. Dette er konfliktfyit. siden en

oppnh

dette med forslqeliii virkemid- kr.

God

G o d d i t e t er avhengig av en periode med jevnt takende dagleng- de, noe som skjer naturlig

om

v h ,

mens

god vekst f& man ved bruk av kontinuerlig lys. For

H

samme W å appnagodvekstogsmo~seringtMik- te forskerne ved Akvakulturstasjonen

&bbeiiysperiode,derenkjtarteenak- endelysperiodesamtidigmedenkonti- nuerl~ bakgnin~belysning. Riktig lys til riktig tid kombinert med riktig karfar- ge har gitt interessante resuitater. Fi- ken i fors0kene smdtifiserte tre m&

der fm den naturlige tiden for smoltifi- a n g . Det som skjedde i forsaket var at de indre rybirene i fisken ble forskje vet Konsekvensene av disse funnene er at oppdrettere til en viss grad

selv

kan bestemme n& &et de vil smolti- fisefingen skai finne sted.

Forsakene gikk fra oktober 1986 til og med mars 1987. Fisken ble delt opp i

seks

grupper, i kar med forskjellig far- ge og med ulike lysregimer. Alle gruppene hadde lik bakgrunnsbelys- ning fra to 60 W lyspærer. To av gruppene fikk bare denne bakgrunns- belysningen. De wrige fire gruppene fikk tilleggslys for d simulere en naturlig

*ende daglengde for manedene fra februar t.0.m. juni. F i i som fikk til- ieggsiys fikk dermed en "VW

som

i

dette tiifeilet startet i oktober. I simule- ringen av &ende daglengde ble det i noen av gruppene brukt gull lys (tre 75 W lyspærer) og i de andre dagslysmr (to 20 W lymr), som gir

Wi

lys. Dis- se tillegglyskjldene ga omtrent lik lys- styrke.

vekst

Resultatm av foaket viser at fisken med tilleggslys b&&? i g& og gmne kar hadde vokst bedre enn fisk uten til- leggslys i gmne kar. Stipendiat Sigurd O. Stefanson ved stasjonen mener grunnen til at veksten var mindre i de gmne karene enn i de gril med Sam- me belysning, kan være at fisken i g&

kar opplevde tilleggsbelysningen sterkere enn i de gmne, og dermed fikk stimulert veksten.

Srnoltifisering

Forsakene viste blant annet at karfar- gen hadde mye å si for smoltifiserin- gen. Forskerne fikk bevis for dette etter at fisken hadde ghti gjennom en saalt

"saltvannstest" i siste fase av forsake- ne. I denne testen ble et tilfeldig utvalg av fisken overføri i vann med 38 promil- Tidligere i Ar ble det holdt kurs i akva- kultur i Hellefors. Sverige. Det andre

fm kme

kurset, som ble holdt

r

Bergen, orn- handlet fiskerier og nye fangstteknik- I perioden 9.-13. november ble ker. I tillegg til Nordisk Forskningsrdd, det i Bergen holdt kurs i fangst- bistod RAd for videregående opplæring og fiskeritdrnologi for fiskerifag- mied 8konomisk statte. Kurset hadde l h i nordiske land. En

6-

21 deitakere fra nordiske land, de fles- beidsgnippe i Nordisk Minister- te fra Norge, og foreleserne var blant i$d stod som arrangtar,

og

kur- annet fra FiFI, SIMRAD og Fiskeridi- set er det andre av to som i.gdet rektoratet. Kurset hadde som maset-

Wig

holder for lærere rundt

om

i ning & informere lærerne

om

nye ting Norden. som skjer innen fiskeindustrien.

-

le saltholdighet. Forskjellen i smdt- kvalitet ble tydet ut fra hvor godt de for- skjellige gruppene m e saltvannstes- ten. De gruppene som hadde gjennom-

#t! en simulert

&ende

daglengde i grA kar hadde minst dødelighet, og var blgelig av bedre kvalitet enn de andre.

Fisken fra grønne kar, uavhengig av lysregimet, hadde høy dedelighet, noe som tyder pd at den ikke var fullstendig smoltifisert.

INGRUN MYKLEBUST

Innenfor feitet fiskeletingsutstyr har det skjedd mye, sier kursleder Todljam Pedersen. En av nyhetene som Me presentert pA kurset var et fargeekko- lodd som kan vise starrelsen p& fisk, i tillegg til typer fisk. Nyheter innen line- typer. notfiske og trhiiiske bie @ tatt opp. Pedersen mener disse kursene er av stor betydning for iæreme i fiskeri- fag, og at det er viktig med oppdatering av kunnskapene.

650

F.G. nr. 23, uke 46, 1987

(7)

Fangstsammensetningen på 5 minutter!

Etytt-Mpda

gkkfidrelndustriernBtatt1 bruk En programvare

wvhen-

gigavvsirtogmasidnkvrrrander ajmatbdrlfbn

bnr

full kantrdl

- proau-snyacin. Pro-

g r n i m a ~ w - p B p d a g ~ fiak (

sild og makreil) , mm er

tkldbettslikatcktOg8&kMI brukes I

kvitfidrpioauk8)on

0.1.

I korilainanseri

med ombordpro- dthjom og Indusirien

i

andre

MW-nlegg -

blittenndvendlghet

RmmmgerFiskehdusbiiKahAger denfsiste bedrif8eri

som

hartait syste mtikukogdidligeiiedennem8neden k m w , s t y r i i i I ) s g u p p e n f o r ~ somisiniidbieopprettetavFlskeii&

rekmm, presentere resultaiet

av ar-

oe#etsittpBsammebedrift.T~er det bevilget 1.5 miiikner laoner i

ellek-

.. .

tnnsenngsmidler til

w.

Det har ing

av

M e n e , samt rapporter- imidlertid ikke g&i med mer enn 1 m i l i ing

av

veid mengde pr. b&

-.

on

av disse tii

A

g j m systemet opera- ' Linje

-

utbytteprogram, der

utbytte

er W. d l gjennom hver enkelt produk-

Spnsiinie.

n o g r a m m e t s o m e r t a t t i ~ v e d ~

stadisiildcm:-,d

mengei Fiskeinaistri beaMder data ger, feragrarelager og emba#acge s o m h h e n t e s f r a ~ k o n t r d k lager.

F.G. nr. 23, uke 46. 1987

a1

(8)

Fangstpmgnose pA 5 minutter I praksis vil hjernen

som

er en vanlig datamaskin kontinuerlig lese av ulike vekter og oppdatere infornasjonen.

Det har vist seg at en ved Bremanger Fwkeindusiri aiierede

etter

5 minutter kanutarbeideenprognoseforhvordan fangsten er sammeclsatt i &melse.

Dette

er

faks ei glimrende utgang- spunktforsalg&ntoretiarbeidetmed

fA produktene ut pB markedet og der tidsfaktoren ofte er alfa og omega.

Videre inneholder programmet li- njWbyReprogram.

k k e &

definerer

pB forhm kontmilpunktene

som

skal

I

knyttes sammen til

&I

linje. F.eks

en

ii- nje for hver fiktmaskin. Programmet beregner den totale mengden gjennom maskinen,

samt

-en. La- gerprogrammet u t f m r pA sin side de funksjmer som vi t i d i i i har

nevnt.

-

Dette er ei

styringsanlegg

som gir be- driften full kontroH

over

produksjonsily- ten og kaiseddelen er klar med en gang lossingen er

over.

Det er ingenia TetjeSæbBvediekniskavdelingi T i keridirektomtet

som

sier dette til FG.

Saebeharsittetistynngsgruppenfor pmsjekietogersværtfomaydmeder- faringene man har iæstet til n&

- B e d r i f t e n * ~ ~ f r i u ti l & konstruere sine egne produksjons- lirier. F k k W l i i er ei wkkelotd. Det er f.eks og& fullt mulig for hovedkonto- ret ved -riften & fwge proses-

sen

ved mottaket via en dataskjemi en helt annen plass. Det er ogsil et sys- tem som ikke gir rom for manipulasjon

.

Har man f81St passefl vekten SA nytter det ikke med noe" hokus pokus". Det er kort og godt et korrekt system, sier sæb0.

Forbedret lagerprogram i vente Han kan ellers opplyse at flere starre bedrifter har

sagt

seg interessert i 4 an- skaffe systemet. I femte omgang vil man n4 videreutvikle lagerprogrammet i systemet ved Bremanger Fryseri.

-

Vi har kanskje et l i for enkelt lagerpro- gram med for mye manuell inn

-

og ut-

tasting. For & forbedre dette vil vi n& ta i kuk strekkode-printer for innregistre- ringen

av

vamr til lager og lyspenn som leser

av

varer

ut. sier

Terje

m.

E] Per-Marius iarsen

-EtarrrrWn

P " " - - - , -

Ironbol,* rT-S kr- ~ v d '

INGEN FOR LITEN INGEN FOR STOR!

TRÅL - NOT - TAU

WIRE - MÆRER

II ET

m I U

D

EGERSUND TRÅLVERKSTED A/S

Postboks 17.4371 Egersund M. (04) 49 22 22

-

Telex nr. 73 918 ENETS N

652

F.G. nr. 23, uke 46, 1987

(9)

Suksess med ler -destm--mrne og naturlig sortering

Matre

Ved Akvakulturstasjonen

Matre

i Hordaland har man n& gjennom fert vellykkede forsek i & f& lak- semoit til sortere seg sehr i le pet av to -n. stasjonen, som

I

&r

en

avdeling under Fiskeridk

rektoratets Havforskningsinsti-

tutt,

har i

samme

forbindelse

testei

ut en &kalt raceway, elkr

- n

e med

bunm

siram, som har vist seg

B

være svaert arbeidsbesparende og

ef-

fektiv i

oppdrett

av laksesmolt.

Fisk&biokq Ragnar Nortvecit ved sta-

m

p4 Matre har a t t for utprmin- gen av lengdestnwnsrennen og og&

for forsakene med sortering av lakses- rnolt. Sorteringen har alltid vært et pro- blem for oppdretterne, siden smolten er svært 0miindtlg og krever sikhsom behandling. Sortering p& tradisjonell d e

er

temmelig arbeidskrerende.

b r d h d t mener n4 B ha funnet et godt socteringsaltemativ ved B kombinere bruken av lengdestrwnsrenne med bunnstm

og

rister.

Naturlig sortering

Etter at lakseyngelen har tært opp plommesekken og begynt med startfor- ing, blir den overført til bunnstmmsren- nen. Her gBr den fra tidlig på høsten til smdtifisering i mai-juni. Rennen som brukes på Matre er 48 m lang og 4 m bred, med en vannstand på 1 m. Kapa- siteten til rennen er på 100.000 smolt (40 g). Før sortering fordelte smolten seg rundt om i rennen etter starrelse.

De stpirste fiskene jaget de mindre ut til begge kortendene, slik at de sbrste fiskene oppholdt seg i midten av ren- nen. Selve sorteringen ble gjennomført ved at man senket to rister vertikalt ned i rennen og trengte fisken forsiktig sammen mellom ristene. De minste fiskene svmte da gjennom ristene og fisken ble sortert i forskjellige stiarrel-

ser.

Etter at ristene hadde satt i vannet i to -n. hadde smolten sortert seg og var klar til uttapping i egen mær for

videre transport og salg.

-

33 000

smolt bie sortert i forsket. Om denne mengden fisk hadde blitt sortert

M

vanlig rnBte, ville det ha tait mye lengre tid, sier Ragnar Nortvedt. Han under- streker at denne metoden og& er skansom for smolten.

-

Under sorteringen kunne fisken g6 di de selv ville og ble derfor ikke unø- dig stresset. Ved andre sorteringsme- toder blir fisken stresset, og dette kan igjen føre til at den taper mye skjell. Det er skjellene pa fisken som beskytter den mot saltvann og regulerer saltba- .lansen i fiskekroppen. I fisk ligger sal- tinnholdet normalt på 12 promille, og i saltvann 30-35 promille. Siden salt- mengden er så hay utenfor fiskekrop- pen når den blir sluppet i saltvann, vil mye vann bli trekt ut av den om skjellta- pet har vært for stort. Fisken må da bruke mye energi for 8 erstatte væske tapet.

Forwkene med sortering ved hjelp av rister vil m ikke så lenge bli tatt opp igjen i utvidet form.

-

I de neste f o W e n e vil vi bruke fle- re rister og la de bli &ende slik at vi f&

en permanent sortering. NBr vi da skal tappe ut lweringsklar smolt, kan vi la

den smolten som ikke er stor nok st6 igjen, sier Ragnar Norhredt.

Noen endringer

Samarbeidet mellom leveranderen av bunnstrmsrennen, Streamline Syste- mer, og Akvakulturstasjonen er basert p& gjensidige interesser. Leverandøren ønsket å prøve ut systemet og står for utstyret. Akvakulturstasjonen var inter- essert i å teste rennen for å finne ut hvor mye arbeidsintensiteten kunne økes med et sliM system, og å under- soke fiskens vekst.

Etter at bunnstrømsrennen har vært utprovd på stasjonen i ca. ett og et halvt år, er Nortvedt godt fornøyd med resultatene som er oppnådd så langt.

Systemet har vist seg å være svært ef- fektivt og kostnadsbesparende og kan med letthet drives av bare en person.

Kun når yngel skal tilfmes rennen og smolt skal m m e s ut er det behov for flere personer. Produksjonen av smoit har gått bra, en har god kontrdl med fisken i et slikt system, mener han. For- spikene har imidlerud avslart noen F.G. nr. 23. uke 46, 1987

653

(10)

~~akftem

med systemet, og pB grunn- lag av dette kommer leveranclsren PI

B

bytte ut enkelte bestanddeler av ren- nen med nye. Dette gjeMer saerlig bun- nen av rennen og

systemet

for vann- Senmmsbwmmning. I stedet for glaspkter i bunnen, skai det n& leg- ges betongbunn overtrukket med et plastbelegg. opplyser p r o d m e n Platene hadde lett for B Mi begrodd med granske, og i spaitene mellom platenesalteavogtilenogannenfisk

seg

iast. I det n8vaerende anlegget pumpes vannet inn i ene enden av ren-

nen og g& under glassplsitene for

s4 B

komme opp gjennom spalter mellom platene i kinnen. Fm videre forsek Mir satt i gang,

skal

vanntilfwselen legges i et

annet

sysiem. Det nye systemet vil be& av dyser plasseit langs langside ne

av

rennen rned jevne mellomrom.

l k at vannet pumpes inn langs bun- nen ria sidene.

(se

iig.)

PB forwgnen,

som

g& p4 skinner langs rennen, skal det monteres koster somrengiabkiebunnenogsidmei

remen.

Dette blir egd en farbdring, for tidligerevardet lain montert koster for rengiaing av bunnen, sidene d t b rensesforw.

Norlwecit karalderiserer anlegget som ei pioneranlegg,

sehr

om man len- ge har bniki liknende anlegg i USA.

Den

store

forslqellen mellom den

nors-

ke og den amerikanske varianten be- st& i ulikt vannsystem. I

de

arnerikans- ke anleggene blir vannet pumpet inn langs

overflaten,

og ikke langs bunnen.

datama&nen om noe i sysbmet g&

galt. og datameskinen gir beslcjeden videreiformavenalam.

Det

n&væmde

daiasysternet har kapasitettiltirenner,ogereiterM- vedb -ing for avansert for den ene rennef~ det opereres

med

ved Akvalarl- turstssjonen. Det

er

planlagt

B

seite inn enklemkoqmenter,som@vilbii billigere.

-=m

Et avansert dataanlegg

tar seg

av mange av arbeidsoppgavene. Ved WPavminleggetkanen styre-

nensom98.r@slpnnerlangsremien,

b B d e ~ d e t ~ ~ o g f a r - ingshyppighet. I rennen er det plsssert

~ m m 8 i l e r p H , o k s y g e n i m t - M. vannniva, temperatur og

stnam.

Fra

sensorene

g&r d i i t a t e n e PI datamaslcinen, som Ogsa gir ukes- og m8nebsoversikt

over

de innsamlete

datasne.

Hastigheten til vannstriwn- m gjennom rennen reguleres @ da- tamasknien. Sensorene varsler

og&

Videreforsek

TiinBhar~edtkonsentrertsegm

B

registrere f o r d e l i av fisk i ren- nen.

Men

& nye forsek m ri

janu-

artfekuar skal han under*

fiskens

reaksjon p4 foringsvognen

som

beve- ger seg fram og tilbake over rennen. I denne forbindelse vil han prwve 4 finne

ui om

det tar lang tid fa fisken venner seg til denne bevegelsen.

Om

Plven- ningstiden er for lang, m i det forskss for finne ei bedre

-.

Men a l l e r e d e n & t r o r N o r h r e d t a t ~ ~ koit tiivenningsad

og

mener

det

er en uhym tilpasnaigsdyktig fisk han har med B g j m .

ra

januar til juni skal han g r a n s k e r i a y e v e b t e n P l ~ , o g -ne den rned

smolt som

g& i runde kar. H i l er rennen kun utpnavd p4 laks ved Akvakuiturstaspnen, men Norhredt ser ikke bori fra at det i framti- den

og&

kan Mi mulig

B

drive oppdmti av marin fisk i systemet

INGRUN MYKLEBUST

1

STRØMNINGSSYSTEM 1' STREAMLINERENNE.

SNITT A-A

4-

A

654

F.G. nr. 23, uke 46, 1987

(11)

siskets Gang

av fiskefartøy

Av Thor B. Mel

- Nybygg

M-106-H 56,OO m, 4734932 UKORALENS brt, stll, JXNV,

-

3600 bhk Deutz motor. Bg-nr. 99 ved

Mars 1987

Smiknes Vedl NS, Søvik for Brødre- M-100-S0 alCE KING* ne Davik NS. BrativAq/Alesund.

6730 m, 690/2570 brt, JXLY, 3050 bhk Caterpillar motor. Bg.nr. 128 ved

Langsten Slip & Bltbyggeri NS, Tom-

Juni 1987:

refiorden, skrog bygd ved Tangen F-65-H (<INGVILD»

Verft Kragerø NS, Kragera, for KIS 14,99 m, 24 brt, aluminium. LK 2838 N S Ice King (Ole M ~ d o r Myklebust), bhk Scania motor. @.nr. 121 ved MyklebustlMolde. Mjosundet Båtbyggeri NL, Mjosundet

for Ola Larsen, Hammerfest.

April 1987:

AA-145-HS *RAGNHILDm

13.60 m, 22 brt, GUP-divinycell, LK 2889. 280 bhk Isuzu motor.

Bg.nr. 11 ved Mundal Båtbyggeri, Hjelmås i Hordaland for Dag Arntzen, Kolbjramsvik/Arendal.

Mai 1987:

N-WBØ UTARNNES*

13,43 m, 21 brt, aluminium. LK 2937, 187 bhk GM motor (brukt). @.nr. 2 ved Arctic Marin NS, Stø for Jan Ernst Kristensen, SteindSorHand.

F-26-LE uKJELSVIKm

27,40 m, 1241321 brt, stA1, JXPS, 940 bhk Caterpillar motor. Bg. 49 ved Voldnes Skipsverft Als, Fosnavåg, skrog bygd ved Herfjord Slipp 8 Mek.

Verksted, Reksnes (oppr. kontrahert ved Aas Skipsbyggeri NS, Vestnes som gikk konkurs), for Magne Elling- sen, KjallefjorcVVarde.

T-260-TK uSIFJORDVÆRING~

25,lO m, 223 brt, &l, JXPQ, 610 bhk Mitsubishi motor. Bg.nr. 77 ved Hans & Einar Nordtveit Skipsbyggeri

Fob: Kmhn Johensen & Co.

NS, Nordtveitgrend, for Arild Ludvik- sen, Sifjord, KaldfamesTTromse.

M-SAV USANMYODD*

17,72 m, 96 brt, stål, JXQY, 407 bhk Caterpillar motor. @.nr. 67 ved Sletta Wtbyggeri NS, Mjosundet, for Jam og John Sandøy, LangøynesetlKristi- ansund N.

M-52-H0 ((HAVPRINSm

14.87 m, 24 brt, stål, LK 2908, 395 bhk Sabb MAN motor. Bg.nr. 6 ved Stranda Verksted NS, Ulsteinvik for Frode Myklebusthaug PIR, Egges- bsnedÅlesund.

M-80-M *ROGFINN>s

14,63 m, 24 brt, tre, LK 2963, 330 bhk Fiat motor. Bg.nr. 6 ved Vfigen Båtbyggeri, Rrassøyvlgen, Aukra for Kjell A. Hammerø, Molde.

SF-1 2-B uF0RDE JUNIOR*

41,30 m, 200/633

M ,

stål, JXOY, 990 bhk Bergen Diesel motor. &.nr. 50 ved Solstrand Slip & Mtbyggeri NS, Tomreijorden, skrog bygd ved Molde

F.G. nr. 23. uke 46, 1987

655

(12)

gishets Gang

ringar Iversen* er solgt til Onuntand

r

Verft, Hjelset, for Astqern Frarde, Bre- rnangeriMAIq.

-ST aVERVIKr

14,95 m, 24 brt, CUP-dMnycell, LK 2950,367 bhk Voivo Penta motor.

Bg-nr. 4 ved

V i

NSIMarine Alumini- um, Haugesund, skrog bygd ved Sol- lid Plast, Riser, for Lars VeMk, Tau1 Stavanger.

Juli 1987:

T-14-T «Sea Prawnn

27.40 m, 156/333 brt, stål, JXNI, 850 bhk B&W Alpha motor fra 1986. Bg.

nr. 165 ved Estaleiros Sao Jacinto S.A.P.L., Sao Jacinto-Aveiro, Portugal for KIS Arctic Seafood N S (Haakon Jensen), Tromw.

N-8-A «ANDENESFISK Il»

56.00 m, 49511659 brt, stål, JXRD, 3000 bhk Bergen Diesel motor. Eg.

nr. 98 ved Kleven Mek. Verksted NS, Ulsteinsvik for Andenes Havfiskesel- skap. Andenesl. Sortland.

August 1987:

N-76-W «EGGUMSVÆRING»

14,95 m, 24 brt, tre, LK 3041, 250 bhk Scania motor. &.nr. 218 ved Bremsnes Batbyggeri, Bremsnes for Martinius og Morten Kristensen PIR, EggumlSvoivær.

N-3-6

aFUGL0YBUENn

14,91 m, 24 brt, aluminium, LK 2949, 300 bhk Volvo Penta motor. Bg.nr.

178 ved Olsen & Hanssen Båtbygge ri NS, Rognan til PIR Bjem Peder- sen, Sm-ArnayIBode.

M-292-A UEUIBORGTRÅL~

5730 m. 49612136 brt, stål JXQZ, 4000 bhk Wichmann motor. &.nr. 117 ved Langsten Slip & Båtbyggeri NS, Tomrefjorden, skrog bygd ved Tangen

Verft NS, Kragere, for KIS N S Nor- thern Castle (Roar Wolstad), Ellings- ay/A~esund.

Innkjmrpt fra utlandet

Juni 1987

SF-51-S «AUSTERID

19,40 m, 103 brt, stAi, JXNY, 540 bhk motor. Bygd 1983 ved Matitem Indu- stries Ltd., Cobh, Itiand som uFAM- ER OLIVER.. Solgt 1987 til PIR Jan Austring (Jan Austring), SeljelMAby og omdopt -AUSTERæ.

Solgt til utlandet

Mai 7987:

H 9 0 - S Y «INGAR IVERSENID 49,44

m,

496 brt, LHUR, 1740 bhk B&W Alpha motor. Levert 2.1 979 fra Sterkoder Mek. Verksted NS, Kristian-

sund

N. (70) til PIR Brødrene I v m (Haraid Iversen), NoidcmdalKristian- sund N. Solgt 1987 til Granlands hjem mestyre, Trawie~rksomheten. Nuuk og orndmipt -QOORNQOQ.. ,

Juni 1987:

F-17-V «HAVBRUK»

19,80 m, 69 brt, stål, JWNV, 455 bhk Misubishi motor. Levert 11. 1985 fra Moen Slip & Mek. Verksted NS. Kal- vereid (26) til PIR Havbruk (Alf Simon- sen) KibergNardrd. Solgt 1987 til Otto Egede, Narssaq, Grennland og om- dept -QUARSAAQs

~Havbrukn ghr fra Varde til Greriland

NT-4444 «POLAR HARVES- TER»

34,io m, 225/506 brt. stal, JXPD, 1000 bhk Grenaa motor. Bg.nr. 30 ved Moen Slip & Mek. Verksted NS, Kol- vereid for WS Polar Harvesting Als (Svein Ulsund), ~ervi~Alesund.

M-1 OS-A a ATLANTICn

1 .

56,90 m, 594/1630 brt, dl, JXQN, 3000 bhk Bergen Diesel motor. Bg.

nr. 109 ved Sterkoder. Mek. Verksted N S for N S Atlantic, Alesund.

656

F.G. nr. 23, uke 46. 1987

(13)

gishets Gang

M-20-H0 UREMØ'ITRAL~

46,36 m. 483 brt. dl, JXXF, 1600 bhk MaK motor. Levert 7. 1975 fra Svolvær Mek. Veiksted NS, Svolvær (4) til PIR MIS Remray (Per J. Re-

may),

LeinBylkund. Overtatt 11.

1981 av Rem0y Havficke NS, Leinøyl h n d . Ommalt 6.1987 til 4831803 be. Solgt 1987 til Gmland.

: H-177-AV aCITY I»

; 1829 m, 46 brt, tre, LFSV, 120 bhk ' Leyland motor fra 1967. Bygd 1893 i England

som

seilfartøy. I 1934-var farbyet eid av P. Haslund, Avik.

Mandal. Solgt 1974 til Ingvakl Berge PIR, V. VinnesvAglBergen. Innfart

som

fiskefaft0y i 1979. Solgt 1987 til Knut Berge, AustevolVBefgen og videre-

solgt til Nederland for ombygging til aRcmeyaJIa bie Ul Gien W i juni

iystfari0y. under navnet .TARA*.

sted NS, Harstad (4) til Johs. Ander-

Juli 1987:

sen PIR, Trornsa. Forlenget 1962. Karlsen, GryllefjordiHarstad. Solgt T-10-1 aROSVIKm Overtatt 1986 av Tromy N S (Hans 1947 til Erling Helee & Ingvald Bjark- 27,40

m.

276 brt, sta, LNND, 800 Andersen), Tromw. aylHarstad og omdept aLAGUNEN*.

'Bhk ,(=onamins motor. Levert 3. 1984 aNYBRmEm

Foilenget 1959. Overtatt i 1 970-gren- ne av Bradrene Hele, Harsteid. Solgt

fra Aas 19.96

m, 49 brt, tre, LGHG, 320 bhk 1982 til N S Bollafisk (Torbjm Han- (' 22) til 'IR & Johnny

K M n motor fra 1972. Bygd 1955 i sen), Hamnvik. Solgt 1987 til PIR Ing-

sen

Caspersen)' "lgt Halsa for Herluf & Anders Seehuus, var Hetland & Daniel Monsen. (Ingvar '.lm7 til Aas Mek. NS' Hestvika. Solgt 6.1969 til Jakob Karl- Hetland), Vedav&gigenRlaugesund og Vestnes. OmmAR til 2761303 brt. Vide

,

P,R, EkkimlKristiancund N. registrert som R-36-K.

resolgt 1987 til Kani HIF, Husavik, 4.1984 av PIR (Leif Isl

and 'g omdept Karlsen), Eldnis0yIKr.sund N. Overtait =AK aRINDAR0Y JUNIORm

1986 av P/R Nybruse

( V i

Roland- 14.90 m. 24 brt, &&l, UBR, 328 bhk

sen),

Berlev& 1Kr.sund N. og regis- Volvo motor. Levert 1980 fra Aas

Salg innenlands

trert CM F-82-6. Skipsbyggeri NS, Vestnes (114),

Desember 1986:

skrog bygd ved Rabben mek. Verk-

April 1987:

sted, BeWgarvik, som aSANDØYJEN-

T-88-B «TRONØY» TA. til Ivar Kongshaug, Storesandwl

30,33 m, 148 brt, stål, LANT, 500 bhk T-31-1 uLAGUNEN* Kr. sund N. Sogt 1981 til Olav Rindar- Wichmann motor fra 1974. Levert 29,47 m, 116 brt, tre, LMUQ, 460 bhk øy, og til 7.1960 av Ejnar S. Nielsen Mek. Verk- Callesen motor fra 1967. Levert 1947 mRINDARØY JUNIOR,,.

fra Einar & Ame Helland, Vestnes som 12.1985 av & Rishaug

aTraney. ble overtatt av Trondey A S "LUDVIK KARLSEN. for Marinius (Olav A ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ , - J ~ .

om-

i 1986 bygd 1986. Solgt 1987 til PIR Erling

Molvik (Erling Molvik), Langeynecetl Krsund N., omdqt uMOLVIK JUNI- OR. og omregistrert til M-20-AV.

Mai 1987:

F-333-A ULONGABUEN*

22,72 m, 84 brt, tre, LJND, 520 bhk Caterpillar motor. Levert 1980 fra Rana Wtfabrikk NS, Hemnesberget (426) til PIR Longabuen (Oskar Kri- stoffersen), Altalliammerfest. Solgt 10.1986 til Josefsen Senior NS,

Sen-

jahopenMammerfest, orndapt J O - SEFSEN SENIOR* og registrert

som

T-156-BG. Salget f m rapportert til

-

Skipsmatrikkelen i mai 1987.

F.G. nr. 23. uke 46. 1987

657

(14)

vaagland

m-. Solgt

1987 til AIS Rg

mifisk CTrygve

-1.

senjaha9elJ TKmw.

c h m g w a

til T-a3SG.

T-14@-U<

dSJABUEN*

~.93m.1~kt,stilliUBPIS400#Jr

- - uukhmm

maior ha 13m. Levert F

m

8.1964 ka M. Kkwen Mek. W~S@&

U h b v i k ('t) SUII rHAVPVHTr fw OleW Maaiisen PIR, 5brTdsm- Sdgt 1983 til Hansen, Geo-

~~.

~ 1 9 8 7 l i l A C S H r i v -

a l

(Odd Toirr Kraknes), TronisbelwJ T i ~ s e og OmdFipf .HAVSTAL= og

m

s ~ m T-l@T.

dm- - -

. ,

FS7-G

-L*

38.67

m.

2BiZ

M, M,

LMCW?, 1250 bhk WSdmarnn

w.

Levert 1.1974 fra Tlwm&mww

m,

HommeMc

SMI *&VIK. kx

m

Cni8ivlk

9

suid

q 3.1981 omdapt H -ARKAN-

~ . ~ 2 . 1 9 6 4 f f l t l l ~ ACS (Økrkid

Haem w . m N. og

nibpl

ada.

solpl

alm

l i l m( 3 mv i k WIA S s - m

og

andept æ.-- sdgt 19B71WRGu#omi&BbiiRI#lrKtisa-

ansen

((3umm KFwmsm),

stawc-

llamomw, omdept *HAVFANGST*

og fegisml

Sqm 1-50-K.

AmSldpsbyblgeiiAIS,vesbiessoni aRANDI MARIE* for

Wmwid

By@#- seii,Karneyvaer.Solgt5.1988%Sd-

stad

Jr.

w,

GBmviWVarda

og

m

m

-AD JUNIOR.. Solgt

19@7 Si

Harakl MYdtelsen.

farsindl

T s s D a N A R

Huum*

20,12 m, 49 brt, tre, LMRY, 325 bhk ChWpilk

mdaor

fra. 1967. Levert i w 7 m ~ e l ~ a n d ~ ~ t b y g g e r ~ ,

tatt

1987

av

Johen Eilif Pdemm,

Rasaety,

--

Fm *STIE-»

3342 m, 176i1356 brt, L G W . 810 bhk G- mo&or. Lewrt 5.19fB fra Ejnar S. M i d m Mek. Verksted AIS, Hm@d (29) for Ragnar og

w-

r e ~ ~ ) ( a m m e r -

f e s t ~ 1 9 8 ! 5 * S e n e r e o v e r t a t t awpmsig-Tholqm(RagtarMathie-

sen), Over-

bti 1987

- -

deli US (Ragnar

m-), Havey-

slindM;imnierEest

T6CT

* P o M w A V ~

17.W m,

36

brt, tre, LATF, 290 W VdiioPerrEafrtr19t9.Lsvert1911 fm M/o9undetBgtBiygeeiirnrn)-

*RAKSTADBUENI bf TW &Mbn

pm -,

Napp/Sudvaw.

1975

ffl

Dagllm W, V&

og om-

dept *VARDØVAWNG*. Solgt 5 . l m i@ Koibjm Inahl. Varde. Sdgt

8.1985 151 Bjam J.K.

v

' ~ m m a og omdept 01 +OlAWAV=.

!W$19871u Kjdi Paulsen, Ramqord-

mm.

M- *solmm JUNKHI*

23D7 m, 99 brt,

tre,

LHMB, 609 bhk Caterpillar motor. Levert 9.1978 fra

T-1W.K *REWFISKm

32.51 m, 204

M,, stad,

LIPD 660 bhk BBW Alpha motar. Levert 8. 1979 fra SumurrMten ~ R A W ' W J D er soigt til

-H.vlb&idrlup=

N a - v

*UND JUNIOR

17.68 m, 49 brt. d, USU, 375 bhk Mercedes Berrz

motor.

Levert 3.1981

Drerge Als, Rognan (381)

som

*SIVERTSEN JUNIOR- til Thor- ieit siv-, L a u l w w m .

sd@

11.1!#E til Jan Helgg Lind, L#rkvUcl

SMhraar

09 omdsipt -LIND JONIOR=.

i m 7 ti pm tind m i

(odd

-

. over-

tatt1987avOddHemnea,Sfaremol- laRmvmaleneog-*MOU.A

V I E R I W .

I .

t T,

..k% b u ' & r

'LY .-.-=,2*

ml&Y::- -7-q

STORMF FUGLEN^

39,56m,309M,st&, UWS,680bhk cawen motor. Lawrt 10.19ar ka

v

-

Bgtbyggeri AR, V W

(72) til Peder A Strand.

658

F.Q. nr. 93, ukb 1967

(15)

Kristiansund N. Forlenget 1972. om- bygd 1977. Overtatt 1987 av Eva Johnsen Strand, Lang~ynesetlKr.

sund N.

2505 m, 88 brt, stål, LNPW, 656 bhk

d

Caterpillar motor fra 1967. Levert 1962 fra Kleven

Mek.

Veristed, Ul- steinvik til Magne Otierlei, Fjertoftl

Atesund.

1987 til Verpeide T ~ I NS (Ame Verpeide), ~@oft/hesund.

W894 aRAYiONm

3353 m, 176 brt. sW, LUV, 550 bhk

W

Alpha motor fra 1978. Levert 6.1956 fra Bolsanes Verit, Mdde (161)

m

uBJ0RNSUNDm for Ro# Mad- sen, Molde. Sdat 1968 til Andreas A. Sandny

PIRI

SandeyiMolde og

om&?@

-VARHAUG.. Overtatt 1974 L

av Awe Linningsvdl PIR, Sandny/

Moide. Solgt 1976 til P/R Gunnar Ild- husey jr., FarstadiMoide. Ombygd - 1 9 ~ ~ + 9 & 1 - a ~ Varhaug (Ame Flisnes), h u n d . Coigt 3.1963 til Harald Syite PIR. KvamayIMoide 09 omdiapt -RAMON.. Solgt 1987 tii Balistad Havfiskeselskap AIS (Gun- nar lidhusy). Ballstad og omdapt fl

~VARHAUGS igjen og registrert

som

N-l l-W.

O k Vassnes har overtatt *HARGO.

31.63 m, 181 brt, sta, JWVW. 550 bhk Grenaa motor fra 1976. Levert 3.1968 fra Brastad Skipsbyggeri NS, Brattvb (313) som -TINGANES* til Sverre Farstad, Kjerstad/Alesund.

Solgt 1972 til Charles Klinge PIR, Kr-sund N. og omdøpt wSM0i-A- GUiTm. Solgt 1974 til John Sunde PIR, Molde og omdøpt -ROLLON-.

Solgt 1977 til Harald Torgnes, Toftsun- detlBrønneysund. Solgt 1981 til PIR Ame Reyseth. DeknepollenlMålq.

Ombygd 1981. Solgt 1987 til PIR fiollon (Ivar Moltu), Moltustrandal Alesund og registrert som M-1 99-HØ.

Juni 1987:

F-17-BD aPERSFJORDm

46,54 m. 299 brt, still, JXQS. 1500 bhk MaK motor. Levert 1. 1971 fra NS Storviks Mek. Verksted, Kristian- sund N (44) til Båtsfjord Havfiskesel- skap N S (Bradr. Aarsæther NS) Båts- fjord1Ålesund. Solgt 1987 til Ocean A/S (Håkon Hansen NS). Harstadl Alesund og registrert som T-76-H.

fabrikk Als, Flekkefjord (120), skrog bygd ved Kvina Verft, Kvinesdal,

som

-ST. LOMAN. for Firth Steam Traw- ling &.Ltd, Hull (opprinnelig kontra- hert av N B Ljungvik & Carlsson, Goteborg). Solgt 2.1982 til KIS St.

Loman Maritime Mangagement NS, Aiesund. omdept =MERIDIAN<(. Solgt 6.1983 til P/R Uksnøy & Kjøl (Lars Ukswy), BrattvaglMolde og omdøpt -UKSNØY 3.. Overtatt 1987 av N S Ringfisk, (Lars Uksnøy). Myklebusti Molde.

N-550-SG ((ØYASKJÆR

23,80 m, 130 brt, stål. LMQT, 650 GM motor. Levert 8.1983 fra Solstrand Slip & Bitbyggeri AIS. Tomrefjorden (36) til PIR Bertheussen (Bjørnar Bert- heussen & Geir Nikolaisen) Leinesi Bodø. Sdgt 1987 til PIR Ingvald Fred- riksen (Ingvald Fredriksen), Graver- markIBod0 og omdøpt =OLE OSKAR*

og registrert

m

N-450-V.

SF-303-SU uHARGO»

19,20 m, 42 brt. tre, LFEP, 240 bhk Callesen motor fra 1973. Levert 1954 fra Gunvald Gjerdes Båtbyggeri, Hat- lestrand for HaMor Dybsland PIR, Hisj-rgen. Solgt 8.1968 til Lars Strand PIR, Bømlo. Solgt 1978 til PIR Suley (Ame Lending), Ytrqfgrendl Florø. Solgt 1987 til Herring Ans (Ole Vassnes), Kolbeinsvik/Bergen og re- gistrert som H-1 7-AV.

R-120-K aNUAn

18,10m, 37 brt. tre, LCDA, 140 bhk Kromhout motor fra 1963. Levert 1950 fra Lista Treskipsbyggeri, Borhaug til Per Nodeland. HalseiMandal. Forlen- get 1953. Solgt 5.1983 til Johan Kri- stoffersen, VedavågenlKopervik. Solgt 1987 til May Helen Haugland, Kjerr- g~~den/Kopervik, antakelig for bruk

Som

mf-.

M-7540 «UKSNØY,

68,18 m. 754 brt, stål, LKOL, 3490 bhk Nohab Polar motor. Levert 2.

1979 fra Flekkefjord Slip & Maskin-

F.G. nr. 23, uke 46, 1987

659

(16)

gidrefs Gang

S W «HOLVIK SENIOR»

34,35 m, 209 brt, dl, LARP, 660 bhk Lister Blackstone motor. Levert 1965 fra VEB Elbeweriten, Boizenburg (1 15) s ~ n aOLAFUR SIGURDSSON.

for Sigurdur WF, Akranesi, Island.

Sdgt 1975 til S t e r k a r Mek. Verksted AIS, Kr.sund N. Ombygd 1975. Solgt 1976 til Johs. Hoivik PIR, M å l q og omdept *HOLVIK SENIOR.. Overtatt 12.1983 av PIR Holvik Senior (Karl Holvik), M&ey. Solgt 1987 til PIR Fausken (Knut Goda), ~odq1Alesund og omdept aFAUSKEN. og registrert M41 -G.

SF-62-V #HAVLYS IIn

22,25 m, 48 brt, tre, LGHA, 200 bhk Gardner motor fra 1967. Levert 1918 fra Hemnesberget til Hjalmar Olsen,

?. Solgt 1920 til Knut R. Sundgot, Ulsteinvik. Solgt 1926 til Rolf K. Sund- got PIR, Ulsteinvik. Ombygd 1948.

Solgt 1962 til Asbjørn Sætren, Måløy.

Solgt 1987 til Fiskeferie Als, Selje/

Målq for bruk som sportsfiskefartøy for turister.

H-5-0 #KYSTFISK,,

1536 m, 36 brt, stal. LEQM. 235 bhk Caterpillar motor fra 1986. Levert 1966 fra Herd & Mackenzie Ltd, Buc- kie som -GOLDEN STRANDB for Robby MacRitchie, Stomoway, Hebri- dene. Solgt 1976 til PIR Austring (Dag Austring), SeljeIMålq og omdøpt

*SELJEFISK..

.

Ombygd 1977. Solgt 3.1982 til Reidar Skåtøy PIR, Lyse- klosteriBergen og omdept *KYST- FISK.. Overtatt 3.1986 av Skåtøys

Pedersen & Nil- *ORKAN* i i u i w

1959 fra Vaagland Båtbyggeri NL.

Vågland (56) som JACOB JENS- SENæ for Sverre Jensen PIR, Ssrrei- WTromse. Solgt 1975 til Odd Wen, MidsundlMolde og omcbpt -NORU- NER.. Solgt 1.1980 til Henry Lillevik.

SvendsbyIMolde og omdept l l .l 980 til aBJ0RN STEINAR.. Solgt 11 .l983 til Sgmund Nilsen, SkittenelvlMolde.

Solgt 7.1 985 til WS Gamvikgutt N S (Birger Albertsen), GamviWarda og W t aGAMVIKGUlT.. Overtatt 1987 av AIS Fiskerikreditt, Trornsd Varde.

660

F.G. nr. 23, uke 46, 1987

PIR (Reidar Skåtøy). Lysekloster1 Bergen. Sdgt 1987 til Uno Olen Jo- hansson, Kragere.

R-24-K «MARION*

1588 m, 27 brt, tre, UPM, 242 bhk GM motor fra 1972. Levert 1945 fra Em. Moen Båtbyggeri, Moen, R i m for AM Ekeli & Rolf Bekkevold, Spjæ-

w.

HvaierlFredrikstad. Overtatt 1956 av Alf Ekdi alene. Flyttet senere til Krakemy. Solgt 10.1978 til Thorleif W A w , ~ v i w ~ a n d a l . Solgt 7.1985 til Sigmund Wareberg, Skudeneshavn.

Solgt 12.1986 til Karsten Knutsen, LyngdaVFarsund og registrert VA-17-LD Salget f m t anmeldt Skips- matrikkelen i juni 1987.

Juli 1987:

F-93-G #GAMVIKGUTT*

26,41 m, 99 brt, tre, JXGQ, 400 bhk B&W Alpha motor fra 1978. Levert

T-280-S *VIGGO BAKKE»

17,40 m, 43 brt, tre, WFJ, 260 bhk Volvo Penta motor. Levert 5.1980 fra O. Olsen & Ca's Båtbyggeri, Rognan (100) til PIR Ame Jakobsen (Ame Jakobsen), A~ksandiTrornsa. Solgt 1987 til PIR Knut Hagen & Asbjm Hagen jr. (Knut Hagen), Sund i Lodo- terirrromsa.

N-61-A «OLE ELVAN»

1829 m, 40 brt, tre, JWRA. 275 bhk Scania motor fra 1977. Levert 1957 fra Forra Slip & Båtbyggeri. Forra i Ofoten til Otto Elvan, AndenedHar- stad. Overtatt 3.1 983 av Kai Otto El- van, AndenesiHarstad. Soigt 1987 til Viggo Johansen, GravdaliHarstad og omdapl 8. 1987 til -VIGGO

ANDRE.

og registrert som N-111-W.

N-111 -A MFORØY*

17,04 m, 29 brt, tre, LFMG, 300 bhk Volvo Penta motor fra 1973. Levert 1960 fra Forra Slip 8 Båtbyggeri,

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

dagens nivA. Alle beregninger er om- gjort til vekt uten hode, men med skjell.. Deretter fwger land som India, Brasil, Taiwan. Thailand og Panama. Det siste Aret har

aller fleste av oss er interesseri i billigere landbruksprodukter, kan en sparre m hvordan norsk landbruks- næring stiller seg til forslaget. Norske bmder er

Dersom det ved opptak av sild for levering til kj-r viser seg at det vil være et restkvantum igjen i låset etter at vedkommende fartq har fylt sin kvote, kan dettekvantum

norsk v&amp;rgytende sild i 1986. Personer som hadde kystnotlillatelse. forskrift om regulering av fisket etter norsk v@Ytende sikl i 1986, b) Vedkommende fisker m&amp;

- Det er absolutt realistisk B tro p&amp; en fordobling av fiskeeksporten til Japan innen tre Br. Dette har da og&amp; sentrale personer i den japanske fiskeri- naeringen

ganger pA gamle dyr, men at dette skal *es p&amp; alle dyr som ikke er tnif- fet av skudd i hjerneskallen.. Det alminnelige krav om hensyns- iullhet og

I perioden med forbud mot fiske etter torsk med snurrevad er det forbu&amp; B ha sbrre bifangster av torsk ved fiske med snurrevad etter andre fiskeslag enn 1 O%, regnet i

Innblandin- gen av under-rdds fisk varierte fra 2 til 16 prosent i antall bortsett fra to fors~k i Varanger med svært smil fangster med mere innblanding. tra- time,