Bakgrunn for vedtak
Kabling av 66 kV luftledninger ved Strinda transformatorstasjon
Trondheim kommune i Sør Trøndelag fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver TrønderEnergi Nett AS
Referanse 201701806-14
Dato 03.11.2017
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Anette Ødegård
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir TrønderEnergi Nett AS tillatelse til å kable om lag 230-280 meter av de eksisterende 66 kV-luftledningene Bratsberg – Moholt, Strinda – Moholt 1 og Strinda – Moholt 2, ved Strinda transformatorstasjon. NVE gir samtidig TrønderEnergi Nett samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av kabelanlegg og ny kabelendemast.
Det forventes at TrønderEnergi Nett forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
Hva gir NVE konsesjon til?
- En stk. tre-kurs kabelendemast ved Blaklivegen/Blaklihøgda
- Bygge to ca. 300 meter lange 66 kV kabelsett fra kabelskjøt ved Blaklijordet til ny kabelendemast, og rive 276 meter av 66 kV ledning Bratsberg – Moholt.
- Bygge to ca. 310 meter lange 66 kV kabelsett fra Strinda transformatorstasjon til ny kabelendemast, og rive 230 meter av 66 kV ledning Strinda – Moholt 1.
- Bygge to ca. 310 meter lange 66 kV kabelsett fra Strinda transformatorstasjon til ny kabelendemast, og rive 225 meter av 66 kV ledning Strinda – Moholt 2.
Begrunnelsen for tiltaket er å frigjøre areal hvor Trondheim kommune planlegger bygging av Risvollan helse- og velferdssenter. Kostnader forbundet med tiltaket bæres av kommunen. Kablene skal i hovedsak legges i felles grøft.
Innhold
1 Søknaden ... 2
2 NVEs behandling av søknaden ... 4
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 4
2.2 Innkomne merknader ... 4
3 NVEs vurdering og vedtak ... 5
3.1 Behov ... 5
3.2 Visuelle virkninger ... 6
3.3 NVEs vedtak... 10
4 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 10
4.1 Hjemmel ... 11
4.2 Omfang av ekspropriasjon ... 11
4.3 Interesseavveining ... 11
4.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 12
4.5 Forhåndstiltredelse ... 12
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 13
1 Søknaden
TrønderEnergi Nett søkte den 23.3.2017 om konsesjon til å kable deler av tre eksisterende
luftledninger og legge om en eksisterende kabel ut fra Strinda transformatorstasjon. I tillegg ble de søkt om konsesjon til å bygge en ny kabelendemast. Bakgrunnen for søknaden er at Trondheim kommune ønsker å etablere nytt helse- og velferdssenter på området som i dag er båndlagt av TrønderEnergi Netts luftledninger ved Strinda transformatorstasjon.
TrønderEnergi Nett søker óg om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse.
Konsesjonssøknaden omfatter følgende tiltak:
66 kV ledning Bratsberg–Moholt
- Bygge og drive to ca. 360 meter lange 66 kV kabelsett fra skjøtepunkt og til ny kabelendemast.
- Rive 276 meter (tre master) av dagens 66 kV ledning Bratsberg–Moholt.
66 kV ledning Strinda–Moholt 1
- Bygge og drive to ca. 310 meter lange 66 kV kabelsett fra Strinda transformatorstasjon og til ny kabelendemast.
- Rive 230 meter (tre master) av dagens 66 kV ledning Strinda–Moholt 1.
66 kV ledning Strinda–Moholt 2
- Bygge og drive to ca. 310 meter lange 66 kV kabelsett fra Strinda transformatorstasjon og til ny kabelendemast.
- Rive 225 meter (tre master) av dagens 66 kV ledning Strinda–Moholt 2.
I tillegg omtaler søknaden en omlegging av eksisterende 66 kV kabel Strinda–Universitetet. Dette er en kabel TrønderEnergi Nett har etablert i medhold av områdekonsesjon. Denne kabelen behandles derfor ikke av NVE, men den omtales i det videre som en del av det samlede tiltaket TrønderEnergi Nett planlegger.
Nye kabler på Strinda–Moholt 1, Strinda–Moholt 2 og Strinda–Universitetet (områdekonsesjon) legges i felles kabeltrasé til Blaklivegen. Ny kabel på Bratsberg–Moholt går i egen trasé fra stasjonen til samme punkt. Videre fra dette punktet, under Blaklivegen og til ny kabelendemast legges kablene Strinda–Moholt 1, Strinda–Moholt 2 og Bratsberg–Moholt i felles kabeltrasé, jf. figur 1.
Figur 1: Oversikt over omsøkte nettiltak
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden, og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for omleggingen av 66 kV nett ved Strinda transformatorstasjon av 23.3.2017 ble sendt på høring 31.3.2017 til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, Statens vegvesen, DSB og Statnett. Trønder Energi Nett ble bedt om å orientere berørte grunneiere, rettighetshavere og naboer.
Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 10.5.2017. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Adresseavisen og Norsk lysingsblad.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt fem høringsuttalelser til søknaden. Uttalelsene er sammenfattet nedenfor.
TrønderEnergi Nett kommenterte uttalelsene i brev av 20.9.2017. TrønderEnergi Netts kommentarer er inkludert under de relevante temaene i kapittelet «NVEs vurderinger av søknaden».
Sør-Trøndelag fylkeskommune (19.4.2017) skriver i brev at det ikke er registrert automatisk fredede kulturminner som berøres av kabeltraseene, og at det vurderes å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike.
Risvollan Borettslag (27.4.2017) skriver at de er positive til at luftstrekket kables og master fjernes.
Dette skulle også blitt gjort med det resterende luftledningsstrekket. Det er ikke opplyst hva slags materiale endemasten skal bestå av. De antar at stolper blir i kompositt og traverser i aluminium. Det er ikke opplyst eksakt hvor endemasten skal plasseres, og de mener dette må avklares. Dette har noe å si for boliger i Blaklihøgda nr. 3 og 5 som ligger lengst mot de eksisterende ledningene, og for bygge- og planteforbudsgrensen.
Ole Martin Steffensen og Torhild Magne (5.5.2017) bor i Blaklieggen 3 og har følgende kommentarer:
Nærmeste line på kraftledningen går i dag ca. 6 meter fra husets yttervegg, noe som ikke er i samsvar med hva som tillates når man bygger kraftledninger i dag. Søkt omleggingen, hvor eksisterende master erstattes med en ny og høyere mast, og en endring av luftspenn forbi eiendommen, anses ikke som vedlikehold av eksisterende anlegg, men som en omlegging og nyetablering. De stiller seg derfor kritisk til at avstanden til eksisterende bebyggelse ikke hensynstas i samsvar med krav som stilles til magnetfelt og estetikk ved nyetablering av luftledninger ved boligbebyggelse. Det foreslås at jordkablene videreføres til kommunal tomt nord for Blaklieggen, dette vil være økonomisk, etisk og estetisk riktig. Det stilles spørsmål ved om det er behov for mast merket VM i søknaden etter ombyggingen.
Det forlanges at det utføres målinger som dokumenterer magnetfeltet til eksisterende ledning ved yttervegg, og videre forventet magnetfelt med nytt lineoppsett. Det bes om dokumentasjon og innsyn i beregninger på magnetfelt på mer enn den optimale konfigurasjonen og belastning på ledningen. Utfall av enkeltledninger kan føre til økt belastning på eksisterende ledninger.
Omleggingen vil medføre at beboere i Blaklieggen 2A, 2B, 3,6 og 8 bor midt i ett 66 kV
utendørsanlegg. Ny lineføring vil ikke ha stor betydning for avstanden mellom linene og bolig da endepunktene er «låst» i masten som er foreslått gjenbrukt på toppen av Blaklieggen.
Odd Harald og Tordis Haarsaker Magne (6.5.2017) viser til, og støtter uttalelsen til Ole Martin Steffensen.
Lars-Erik Loraas og Marte Aalberg (10.5.2017) stiller seg bak uttalelse til beboere i Balklieggen 3 (Steffensen). Loraas og Aalberg bor i Balklieggen 8, og kraftledningen går i dag rett over garasjetak og nær husveggen. De ønsker at ledningene kables over en lengre strekning.
3 NVEs vurdering og vedtak
Det er Trondheim kommunes ønske om å etablere nytt helse- og velferdssenter på Risvollan som utløser søknaden fra TrønderEnergi Nett. Innenfor reguleringsområdet er det i dag tre 66 kV
forbindelser, og for å frigjøre areal må luftledningene fjernes og kabler legges om. Det er utarbeidet en egen planbeskrivelse for detaljregulering av området. Kart nedenfor viser planområdet, som ligger mellom Blaklivegen og Strinda transformatorstasjon.
Figur 2: Planområdet til helse- og velferdssenter.
3.1 Behov
Investeringskostnadene for omsøkte tiltak er mellom 15 og 20 millioner kroner. Tiltakene er
nødvendige kun for Trondheim kommunes planer om å bygge nytt helse- og velferdssenter og ikke ut i fra et kraftsystemperspektiv. Det etableres to nye kabeltraseer, samt ny kabelendemast, og det er utbygger Trondheim kommune som vil bære kostnaden ved omleggingen.
TrønderEnergi Nett ønsker i tillegg å legge om deler av dagens kabel mellom Strinda
transformatorstasjon og Universitetet. Samtidig ønsker de å legge et ekstra kabelsett mot Universitetet i samme kabeltrasé. Disse kostnaden skal dekkes av TrønderEnergi Nett. Dagens kabel mellom
Strinda transformatorstasjon og Universitetet driftes i medhold av områdekonsesjon. TrønderEnergi Nett har utvidet områdekonsesjon for dette området, noe som innebærer at de kan bygge og drive kablede anlegg med inntil 132 kV spenning uten av saken legges frem for NVE. Tiltak som gjøres i medhold av områdekonsesjon krever derfor ikke en egen anleggskonsesjon av NVE, men det forutsettes at tiltakshaver legger frem tiltaket for de interessene som blir påvirket, som kommunen, Fylkesmannen og grunneiere. Reservekabelen og omleggingen av eksisterende kabel til Universitetet faller inn under områdekonsesjon, og NVE vil ikke gjøre noen videre behandling av denne.
TrønderEnergi Nett må derfor avklare, og skaffe seg nødvendige tillatelser etter bestemmelsene i områdekonsesjonen.
NVE har bedt TrønderEnergi Nett se på muligheten for å tilrettelegge for en fremtidig overgang til 132 kV på forbindelsene. TrønderEnergi Nett skriver at det ikke vil bli noen endring i spenningsnivå, men valg av kabeltversnitt tar hensyn til fremtidig overføringsbehov. Økning av overføringskapasiteten betinger imidlertid at hele forbindelsen oppgraderes. TrønderEnergi Nett skriver at de arbeider med en standard for store regionalnettskabler der det forutsettes 132 kV isolasjonsnivå for bruk i både 66 kV og 132 kV nett. De kablene som kan være aktuelle for 132 kV systemspenning vil bli forlagt i rør.
Dermed vil TrønderEnergi Nett ved en eventuell overgang til 132 kV kunne bytte kablene uten graving. Det forventes forbruksøkning i området, spesielt rundt universitetet, og det kan derfor på sikt være hensiktsmessig med omlegging til 132 kV. Selv om det i denne omgang legges 66 kV kabler er NVE er positiv til at det velges en løsning som tilrettelegger for oppgradering til 132 kV uten at det medfører at kablene må graves opp for å skifte de ut.
3.2 Boliger og visuelle virkninger
Tiltaket medfører at tre luftspenn på til sammen ca. 730 meter, med tilhørende master blir revet fra Strinda transformatorstasjon og frem til og med master nord for RV 852 (Blaklivegen), se figur 1.
Totalt vil sju master - hvorav to stk. dobbeltkurs – fjernes, og én ny felles kabelendemast for alle tre ledningene bygges. Området kraftledningene går i er preget av annen infrastruktur, som veg og transformatorstasjon, men det er også bebyggelse i nærhet til dagens kraftledninger.
Figur 3: Dagens master som skal rives.
Hvert luftstrekk skal erstattes med to sett med jordkabler. Kabelforbindelsen mellom Bratsberg og Moholt er planlagt lagt langs Blaklivegen, og under gang- og sykkelvei som vil bli etablert i forbindelse med Risvollan helse- og velferdssenter. Kabelforbindelsene Strinda–Moholt 1 og 2 og Strinda - Universitetet legges i felles trasé på det første strekket ut fra Strinda transformatorstasjon.
Kabelforbindelsen Strinda–Moholt 1 og 2 og Bratsberg–Moholt legges deretter i felles trasé under RV 852 før de går opp i felles kabelendemast på nordsiden av RV 852. NVE vurderer at legging av kabelanleggene vil kunne medføre negative virkninger for omgivelsene i anleggsperioden. Samtidig skal det bygges nytt helse- og velferdssenter, slik at området vil være preget av anleggsarbeider over en lengre periode. NVE mener dermed at kabelanlegget i seg selv ikke vil medføre ytterligere negative konsekvenser av betydning. I driftsperioden mener NVE at kabelanleggene ikke vil ha virkning for allmenne interesser.
Av de omsøkte tiltakene er det ny kabelendemast som vil medføre en synlig endring i området. I figur 4 vises eksisterende master og den omsøkte kabelendemasten med omtrentlig plassering. Ny
kabelendemasten er en stålmast, og vil bli ca. 21 meter høy og 12 meter bred.
Figur 4: Omsøkt kabelendemast til venstre og inntegnet sammen med eksisterende master som skal rives.
TrønderEnergi Nett vurderer at tiltaket vil medføre en visuell forbedring, i og med at luftledninger rives. Figur 3 viser strekningen hvor dagens ledninger skal rives. NVE er enig i TrønderEnergi Netts vurderinger og mener at fjerning av luftledningene kan gi en visuell forbedring. På den annen side vil tiltaket også innebære en ny kabelendemast med tre kurser. Selv om den nye masten vil være synlig i landskapsbildet mener NVE at tiltaket ikke vil forringe området sammenliknet med dagens situasjon.
Den nye kabelendemasten skal erstatte eksisterende master. Formålet med tiltaket er dessuten å frigjøre areal for utbygging, og vi mener eventuelle visuelle forbedringer ved ledningstiltaket i så måte er underordnet.
Bebyggelse
Ny kabelendemast er planlagt plassert som vist i figur 4. Når det blir en ny kabelendemast vil
linekonfigurasjonene endres noe til de neste eksisterende mastene, merket VM i figur 5. Det går i dag tre stk. 66 kV-ledninger på to masterekker på denne strekningen, og som figuren viser er det
bebyggelse tett opptil ledningene (Blaklieggen). Selv om beboerne i Blaklieggen ikke blir direkte berørt av tiltaket, vil tiltaket medføre en mindre endring av lineopphenget forbi boligene. NVE har mottatt høringsinnspill fra flere av beboerne i Blaklieggen. Beboere av Blaklieggen 3 skriver at omsøkt omlegging, hvor eksisterende master erstattes med en ny og høyere kabelendemast, og en endring av luftspenn forbi eiendommen, ikke anses som vedlikehold av eksisterende anlegg, men som en omlegging og nyetablering. TrønderEnergi Nett skriver at linene ikke skal skiftes forbi boligene, og de anser omleggingen av linene som en justering av konsesjonsgitt anlegg og ikke nybygging. NVE mener at endringen i linekonfigurasjon, som vil gi en mindre justering i vinkel mellom ny
kabelendemast og eksisterende master, er av en slik karakter at det ikke anses som konsesjonspliktig og vi mener justeringen ikke medfører endring av betydning, sammenliknet med dagens situasjon.
Figur 5: Dagens situasjon forbi Blakelieggen.
Elektromagnetiske felt og krav til avstand
Foruten å kunne gi estetiske ulemper og medføre direkte arealbeslag, vil en kraftledning avgi elektriske og magnetiske felt. Statens strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget.
Det er utført magnetfeltberegninger i søknad og i egen rapport fra Mulitconsult som svar på innspill til innkomne høringsuttalelser.
Magnetfelt fra omsøkt kabelanlegg
TrønderEnergi Nett skriver at magnetfeltets hensynssoner vil være førende ved tilpassinger av kabeltraseen. Ingen boliger vil få et magnetfeltet fra kabelanlegget over utredningsnivået på 0,4 µT.
TrønderEnergi Nett vil trekke kabeltraseen lengst mulig unna planlagt helse- og velferdssenter slik at magnetfelt fra kabelanlegget ikke overstiger 0,4 µT.
Magnetfelt fra kabelendemast, og fra eksisterende liner mellom kabelendemast og eksisterende mast I søknaden viser TrønderEnergi Nett til utførte magnetfeltberegninger rundt ny kabelendemast som viser at ombyggingen, ved å skifte ut dagens master med en ny kabelendemast, vil resultere i et lavere magnetfelt sør for masten sammenliknet med dagens situasjon. TrønderEnergi Nett skriver i søknaden at magnetfeltet nord for kabelendemast også vil kunne bli noe endret grunnet endret linekonfigurasjon mellom kabelendemasten og de to neste 66 kV mastene.
NVE har mottatt uttalelser fra beboere i Blaklieggen om at kraftledningene går nær boligene, og at magnetfeltet overstiger 0,4 µT. De skriver at avstanden til eksisterende bebyggelse ikke er i
overensstemmelse med krav som ved nyetablering av luftledninger ved boligbebyggelse. Mulitconsult har utført magnetfeltberegninger knytte til luftledningene mot Moholt for eksisterende og fremtidig situasjon. Resultatene viser i hovedsak noe lavere feltverdier når det etableres ny kabelendemast.
TrønderEnergi Nett skriver at sammenliknet med dagens situasjon vil det bli større avstand til boliger på østsiden av ledningen. Dette vil derfor gi noe lavere magnetfelt, men for noen boliger vil
magnetfeltet fortsatt være over utredningsgrensen på 0,4 µT. Beregningene viser at også boligene vest for ledningen vil få et lavere magnetfelt. TrønderEnergi Nett skriver at de ved prosjektering av
kabelendemasten vil søke å minimere magnetfeltet ved å optimalisere faserekkefølgen.
NVE gjør oppmerksom på at 0,4 µT er et utredningsnivå, og ikke en absolutt grense. Utredningsnivået betyr at dersom det skal bygges en ny ledning, eller gjøres konsesjonspliktige endringer på
eksisterende ledning, kreves det at man utreder tiltak som kan redusere magnetfeltet dersom
magnetfeltet er over 0,4 µT. Det betyr ikke at man ikke kan bygge en kraftledning i et trasé som gir et magnetfelt over utredningsnivået. NVE har ikke myndighet til å pålegge TrønderEnergi Nett å justere trasé, forlenge kabeltrasé eller be de utrede tiltak som kan redusere magnetfeltet på kraftledninger de har gjeldende konsesjon for. NVE har vurdert endringen i linekonfigurasjon som en mindre justering som ikke er konsesjonspliktig.
Beboere i Blaklieggen mener utfall av enkeltledninger kan føre til økt belastning på eksisterende ledninger og de ber om dokumentasjon og innsyn i beregninger av magnetfelt som er dekkende for andre situasjoner enn optimal konfigurasjonen og ved høyere belastning på ledningene. Det er ikke utført beregninger for andre belastninger på ledningene enn de årsgjennomsnittlige. NVE konstaterer at gjennomførte beregninger er i tråd med retningslinjer fra Statens strålevern, som nettopp er basert på varig eksponering i form av årsgjennomsnitt. NVE vil ikke be om ytterligere magnetfeltberegninger for andre scenarioer.
NVE har i høringen mottatt innspill på at når det først skal gjøres tiltak, så bør TrønderEnergi Nett vurdere å forlenge kabeltraseen forbi boligene i Blaklieggen. Beboere i Blaklieggen 3 skriver at nærmeste line på kraftledningen i dag går ca. 6 meter fra boligens yttervegg, og at dette ikke er i samsvar med hva som tillates ved oppføring av kraftledninger i dag. Beboerne opplyser at boligene ble etablert før kraftledningen. TrøndereEnergi Nett har utført målinger som viser at avstanden til
nærmeste bolig er minimum 6,3 meter. Dagens forskrifter har et krav til sikkerhetsavstand på 6,2 meter, og ledningen er bygget i henhold til gjeldende forskrift. På spørsmålet til forlenging av
kabeltrasé skriver TrønderEnergi Nett at en ny kabelendemast lenger nord vil reise nye problemstillinger. På hele strekningen mellom Strinda og Moholt ligger det boliger tett inntil
ledningen. I tillegg vil kabling av tre luftledninger med to kabelsett gi en kostandsøking. NVE legger til grunn at omsøkt tiltak bekostes av nyttehaver, som er Trondheim kommune. TrønderEnergi Nett anslår at det vil gi en kostnad på 10000-15000 kroner per meter å forlenge kabelanlegget. NVE har forståelse for at beboere langs luftledningstraseen helst ser ledningene fjernet, men vi legger til grunn at TrønderEnergi Nett har gjeldende konsesjon for luftledningene. Det er ikke behov for endring på disse ledningene og TrønderEnergi Nett kan ikke pålegges å ta kostnader med utvidet kabling. Ved framtidige oppgraderinger eller endringer mener vi imidlertid det vil være naturlig at kabling vurderes.
Kulturminner og naturmangfold
NVE påpeker at det er ikke er registrert automatisk fredede kulturminner i tiltaksområdet. Det er heller ikke registret viktige naturtyper. Kablene skal legges i et område med annen infrastruktur, eksisterende luftledninger skal rives, og det er planer om et helse- og velferdssenter på områder. Sør-Trøndelag fylkeskommune vurderer det som liten risiko for at tiltakene vil komme i konflikt med fredede kulturminner.
3.3 NVEs vedtak
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1-2.
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til følgende elektriske anlegg i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke, ref. NVE 201701806-15:
Det gis tillatelse til å bygge og drive
- En stk. tre-kurs kabelendemast ved Blaklivegen/Blaklihøgda
- Ett om lag 360 meter langt, dobbelt 66 kV kabelsett fra skjøtepunkt ved eksisterende kabelendemast til ny kabelendemast. Kraftoverføringen er en del av 66 kV kraftledning Bratsberg – Moholt
- Ett om lag 310 meter langt, dobbelt 66 kV kabelsett fra Strinda transformatorstasjon til ny kabelendemast, kraftoverføringen er en del av 66 kV kraftledning Strinda – Moholt 1.
- Ett om lag 310 meter langt, dobbelt 66 kV kabelsett fra Strinda transformatorstasjon til ny kabelendemast, kraftoverføringen er en del av 66 kV kraftledning Strinda – Moholt 2 I tillegg gis det tillatelse til å rive følgende anlegg:
- 276 meter (to master) av dagens 66 kV ledning Bratsberg–Moholt.
- 230 meter (tre master) av dagens 66 kV ledning Strinda–Moholt 1.
- 225 meter (tre master) av dagens 66 kV ledning Strinda–Moholt 2.
4 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
4.1 Hjemmel
TrønderEnergi Nett har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt er 3 grunneierne berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
4.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
TrønderEnergi Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Jordkabeltrasé
Her vil nødvendig areal for fremføring av jordkabel bli klausulert, inkludert kabelendemast.
Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 5 meter bred trasé for 66 kV jordkabel.
Riving av luftstrekk, stativ og kabelendemast
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og kabelanlegg.
4.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
TrønderEnergi Nett har søkt om ekspropriasjon for ett traséalternativ.
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at samfunnets interesse i nytt helse- og velferdssenter på Risvollan avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3.
Grunneiere i denne saken er Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Statnett. Det foreligger planer om et nytt helse- og velferdssenter på Risvollan, og vurderingen om verdien og nytten av dette er blitt vurdert gjennom kommunal behandling. Ulemper knyttet til etablering av kabelanleggene har NVE vurdert til å være små og vi NVE mener derfor at de samfunnsmessige
fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Vilkåret i oreigningslova § 2, annet ledd er derfor oppfylt.
4.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene TrønderEnergi Nett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201701806-20.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at TrønderEnergi Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
4.5 Forhåndstiltredelse
TrønderEnergi Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Oreigningslova
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål.
I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke <tiltakshaver> søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
