I INNHOLD - CONTENTS

i " , ..,

Utgitt av Flskeridlreklsreii

69. ARGANG Nr. 20

-

^{Uke 41}

-

¹⁹⁸³

Utgls hver 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redaktsr:

Sigbjorn Lomelde Kontorsjel

Redakslon:

Vidar H ~ v i s k e l a n d Kari Østervold Toft

Helge GlopperVUyslein Økland Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frsydis Madsen Flskels Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Tell.: (05) 23 03 O0

Trykt i offset A.s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved aile poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet pa postgiro- konto 505 28 57. p& konto nr.

0616 05 70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementspcisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark, Finland, Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerilagsludenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 1900 114 kr. 600 I l 2 kr. HO0 1/6 kr. 450 113 kr. 750 118 kr. 350 Andre anno~lsealternatlver

etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADETOPPGISSOM KILDE

ISSN 0015-3133

I ^{INNHOLD - CONTENTS}

Vinterloddekvoten kan bli revurdert

The capelinquota in The Barents Sea might be reestimated

467

Oppdrettere og grunneiere i konflikt

Fishbreeders and proprietors clach

469

Andreas Blom snsker jevnere fordeling av konsesjoner Chairman of the Norwegian Fishbreeders Association wanls a more

even distribulion of breedingconcessions

471

-

Flskelndustrlens vansker bar leses i bedrinene, sier Thor Llstau - The fishing industry must solve their own problems says Minister of

FisheriesThor Listau.

473

O-gruppetokt 1983

Report on the international O-group survey in the Barents Sea and

adjacent waters

475

Arsmste l Nordland Fylkesflskarlag

Repotl from the annual meeting of the Fishermen Assocation

in Nordland

479

Statistikker Statistics

Redaksjonen avslutta 12. oktober Forsldefoto: Anders Gokssyr

-

NYE LODDETALL:

VINTERLODDEKVOTEN BLIR REVURDERT

De norsk/sovjetiske loddetoktene i Ba- rentshavet har gitt foruroligende resulta- ter. Årets målinger viser nemlig at 1980- klassen av lodde er mye mindre enn fjorårets målinger kunne tyde på. For- skningssjef Johannes Hamre anslår diffe- ransen i forhold til fjorårets målinger til 30%, noe som vil kunne få store konsek- venser for neste års loddefiske. En halver- ing av TACen for neste års vinterloddefis- ke er allerede antydet.

Den norsk/sovjefiske arbeidsgruppa foreslår å forlenge fredningstida fram til

Det er først og fremst svikten i 1980- årsklassen som endrer bestandssitua- sjonen sammenlignet med fjorårets målinger, men også 1980-årsklassen kommer dårligere ut. Johannes Hamre mener at dette kan skyldes den høge hestkvoten som reduserer toåringer mer enn ventet i og med at treåringene mangler.

-

Dersom hele høstkvoten blir tatt vil dette medføre en svært høg beskatning av 1981-årsklassen på toårstrinnei Mellom 70 og 80% av fangstene er nå toåringer, og erfaring har vist oss at innblandingen av smålodde bare øker på utover høsten. Dette er etler min mening det mest uheldige i situasjo- nen, sier Hamre.

Den narswsovietiske arbeidsaruo- pa har ikke kunnet peke på noen entydig grunn til den drastiske be- standsreduksjonen av treåringer. En del av variasjonen kan nok tilskrives målefeil:

-

Det er vanskelig å få målemetode- ne våre sikrere uten å sette inn betyde- lig større ressurser. Metodikken vil nok utvilsomt bli bedre med tida, men dette er igjen et spørsmål om hvor mye vi er villige til å satse. Det er dyrt å drive havforskning i Barentshavet, så mye er sikkert. Jeg tror nok at feilene i esti- matene våre kan svinge opp og ned i en størrelsesorden på la oss si 30%.

Men jeg har vanskelig for å tro at

30. august og at en starrre del av årskvo- ten blir overfarrt fra sommerlodde- til vin- terloddefisket.

- Det er ting som tyder på at den norske og den sovjetiske harstloddekvoten ikke vil bli tatt i år, og det er derfor alt for tidlig å komme med konkrete kvoteforslag en- nå, sier Johannes Hamre.

Den endelige kvoten for loddefisket i Barentshavet til neste år skal fastsettes når den norsk/sovjetiskefiskerikommisjo- nen mmtes i Moskva midt i november.

F.G. nr. 20, uke 41, 1983

567

L . . I ' - .

-i

⁸ _.

.

_- ^.

..:,

^{I I ' I . .} ' ^{. - - -.}

I - , P - . 1 ' r ' - , A , . -

r .

- ^c

j., ^{-.L T+*.? L-:} -

-

,- x ^{%,,A a '& ':-}

^m

- - .

^{m ,}

*

^L

^h-

^{m +}

giskets Gang

denne store nedgangen vi nå mAler for 1980-årsklassen bare skyldes målefeil.

En del av nedgangen skyldes nok at dødeligheten i 80-årsklassen l 1983 har vært sterre enn normalt. Og da tenker jeg først og fremst på gytedøde- ligheten.

ringene, men han tror det er lite sann- synlig at dette er hovedårsaken til den store måledifferansen.

Uansett hva årsklascene kan være ser det ut til å være et faktum at det er mindre lodde i Barentshavet enn det årets TAC skulle tilsi. Det er på denne bakg~nnen den norsklsovjetiske ar-

God rekruttering

beidsgruppa har foreslått at vi i framti- da tar mindre lodde om hesten til fordel Det er hevet over tvil at året 1983 har for en vinterloddekvote, gin en eksepsjonell rekruttering til be- - ~ ~ t t ~ fere til en sikrere regqler- standene l Barentshavet, noe vi tilskri- ing og dempe de årlige

ver gode vilkår for oppvekst av ynge- noe som er særlig viktig for loddebe- len. En skal imidlertid ikke se bort fra at standen som består av så få alders- naturen er slik innrettet at bestandene grupper, sier H ~ ~ ~ ~ , utnytter et godt oppvekstår for yngel

maksimalt ved at en sterre del a v bestandene gyter. Og for Lodde som der ener gytingen ville dette i så fall medfere økt dødelighet i den årsklasse som under normale forhold skulle gyte neste Ar, i dette tilfelle 1980- årsklassen. Dette er imidlertid en hypo- tese som ennå er svakt underbygget.

En annen indikasjon på okt gytedede- lighet i 1980-årsklassen i år er den lave gjennomsnittsvekt på 3-åringene når

Realistisk kvote

Et realistisk kvotetall for lodde i Barentshavet ser ut til å være mellom 1,5 og 2 millioner tonn l året, men dette er igjen avhengig av utviklingen for andre arier i området.

Dersom vi går utover dette uttaket ser det ut til at loddebestanden ikke klarer beskatningen.

-Det må imidlertid understrekes at det ikke er snakk om noen katastrofe veksten ellers har vært god (ett- og for loddebestanden. O-gruppa er svært to-åringene er store). Nedgangen

- -

i sterk og 82-klassen er den sterste som middelvekten på 3-åringene sammen- har v& målt. Men vi må ha klart for lignet med i fjor kan nemlig forklares Oss at årets loddekvote er eksepsjonelt ved at gytelengden har gått ned, d.v.s. h m og jeg tror ikke det er realistisk å at en sterre del av de sterste Individene regne med slike kvotetall i framtida, i Arsklassen har gytt og dødd, sier sier Johannes Hamre til Fiskets Gang.

Hamre.

Hamre nevner ogsa muligheten for

m

Vidar HBviskeland at Arets suwey har underestimeri treå-

7 I

i Fiskeridirektoratet, Bergen, er det ledig et engasjement for inntil 9 måneder som førstesekretær/konsulent. Arbeidet vil bestå i behandling av konsesjonsseknader vedrørende akvakultur. Sekere må ha heyere utdannelse, fortrinnsvis jurist.

Stillingen Iennes etter I.tr. 17-22 i Statens lønnsregulativ med kr.

108.1771136.126 pr. år etter kvalifikasjoner. Fra lønnen trekkes 2%

Innskudd til Statens pensjonskasse.

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til kontorsjef Moberg, tlf. (05) 23 03 O0 lok. 460.

Søknad mrk. "74183~ med bekreftede avskritter av vitnemål og attester sendes Fiskeridirektoratet, Personalkontoret, postboks 185, 5001 Bergen innen 20.10.83.

* %c

Omfordeling av

fiskeristaitten for 1983

Etter drøftinger mellom Norges Fiskal lag og staten er det oppnådd enighe' om å omfordele visse poster på forde llngsavtalen om fiskerisfetten for 1983.

Endringene er:

- Det skal avsettes 30 millioner kroner til ekstraordinære tiltak utover gjeldende minstelottsordning for 1983.

Midlene skal brukes slik:

1. Egengarantien for 1. garantiperiode (januar-april) faller bort.

2. For 2. garantiperiode (mai-august) gis det et ekstraordinært tilskudd p<

kr. 400 pr. uke utover den fast6 satsen på kr. 1100,-.

Farstesekreter/Konsui.nt -

Engasjement

3. For 3. garantiperiode (september- desember) kan det ais forskuddslår for innlil 6 uker ut0ver de 4 ukel som det ldag er adgang til.

-For å bedre likvldetetssituasjonen for kysiilåten l 1983, avsettes det 30 mill.

kr. til en låneordning. Ordningen skal først og fremst komme de grupper til gode som i sterkest grad er berørt av den fangsutviklingen i torskefiskeriene og som ikke har kunnet kompensere dette ved en omlegging til annen drift.

-

Det avsettes 25 mill. kr. til nedbe- tallng av [An fra staten til Prisregule- ringsfondet for sild.

-Som et bidrag til den avtale som nå er inngått mellom Fiskeprodusentenes Fellessalg og en gruppe terriiskekspor- tører, for å kjøpe opp den tørrfisk som er på lager hos tilvirkerne, er det avsati 15 mill. kroner.

Rammen for omfordelingen er pA 100 mill. kroner.

Nytt produksjonsanlegg for mel og pellets

Møre Feileskjøp - Møre og Romsdal Kornsilo, har kommet godt igang med fbrproduksjonen på Skorgeneset ved Vestnes. Produksjonskapasiteten av fiskef8r er på ca. 7 tonn pr. time, og kratlf6rproduksjonen blir pa 60.000 tonn pr. år.

giskets Gang

Oppdrettere og

grunneiere i konflikt

- Det er grunnlag for optimisme, men farvannet vi seiler i er ikke så rent som enkelte synes å tro. Ordene til formannen i Fiskeoppdretternes Salgslag, Sivert Grøn- ivedt, under oppdrettsmessa i Trondheim i august kan benyttes som en illustrasjon til den situasjonen som nå har oppstått i oppdrettsnæringa.

Gulating lagmannsrett dømle tirsdag re at grunneierne går til erstatningskrav 27. september eieren av et oppdrett- så snart de øyner en mulighet til å sanlegg i Nordfiord til å fjerne anlegget -tjene* penger, framholder Odd etter krav fra grunneierne. Dommen i Steinsbø.

Gulatino laamannsrett blir anket til

- -

Høyesterett.

-

Nå må vi få orden på rettsfor- holdene i strandområdet. Vi trenger nye rettsregler. Arbeidet på dette om- rådet må få høg prioritet. fordi opp- drettsnæringa ~kke er tjent med den sprikende rettspraksis som er blitt ut- øvd i slike tvister. sier adm. direktør Odd Steinsbø i Fiskeoppdretternes Salgslag til Fiskets Gang.

-

Vi ser positivt på utviklingen.

Norskekysten bærer store muligheter

Tapte i herreds- retten

Grunneierne l Nordfjord er av den oppfatning at iakseoppdrettsanlegget til Kristen Str@mmen forringer deres rettigheter og aktiviteter. Da saken først var oppe i herredsretten tapte grunneierne. Konflikten ble imidlerird anket til lagmannsretten, hvor grunnei- erne alt& fikk medhold.

Dersom høyesterett stadfester dom- for en stadig ekspansjon innen opp. men er det hsikkert hvilke konsekven- drett. Det som :midlerlid nå kan komme ser delte kan få for norsk ooodrett. Det til å hindre utviklingen innenfor nærin-

ga er slike konflikter som denne saken i Nordljord. Det er synd for eieren av dette anlegget, som neppe kan foriset- te driften dersom anlegget må flyttes.

Jeg synes det er beklagelig at vi skal støte mot uholdbare rettsforhold. På en annen side er det skuffende å registre-

er frykt for at en rekke Aeggseiere kan komme opp i liknende situasjoner dersom Høyesterettsdommen danner presedens.

Formannen i Norske fiskeoppdrette- res Forening. Andreas Blom, uttrykker stor bekymring for den videre ekspan- sjon i oppdrettsnæringa.

-

Vi må nå ta til fornuft. Vi ønsker et klarere lowerk på dette feltet for å unngå at næringa ikke skal bli ødelagt.

Dersom oppdretterne ikke skal få bru- ke sjøretten sin, tror jeg vi går dårlige tider i møte, understreker Andreas Blom, som for øvrig legger til at han p4 dette tidspunkl Ikke Kjenner til doms- premissene fra Gulating lagmanns- ren.

En liknende sak som den i Nord- fjord er på gang i Øygarden i Horda- land. Grunneierne i Rongosen beskyl- der Rong Laks for 6 ha sperret av den gamle kastevågen Verpe med et opp- drettsanlegg. Grunneierne har nA fått blod p6 tann, og også de venter spent på dommen i Høyestereil.

Det heter at grunneier har retligheter 70 meter fra land. Lakseoppdrettsan- anlegget til Rong-Laks tilfredsstiller i Nordfjord ligger disse 70 metrene fra slranden. Mærene er festet med anker til bunnen. Både dette anlegget og anlegget til RongLaks tilfredsstiller konsesjonspremissene. Det som har skapt disse konfliktene mellom opp- dretterne og grunneierne er de uklare rettsforholdene. Dersom grunneiere skal ha rettigheter 70 meter fra land vil dette medføre store vansker for opp- drettsnæringa.

@l Øystein Økland

Andrea8 Blom er overrasket over at Flskerldepartementet har vedlatt il tilde- le 100 nye konsesloner for oppdrett av matfisk.

gishets Gang

Uttersel av fisk og firrkeprodukter,

I

OPPDRETT AV LAKSESMOLT

selfangst- og hvalfangstprodukter

I INNSJØER

^{august 1983: Jan -aug.}

I

I forgrunnen ser vi proslekllederen, dosent ikerste rekke fra venstre professor Giert Knutsen, medlem av styrlngsgruppen lor prosj'ktet, dlreklar Lell H. Arnesen I BP Petroleum Development Ltd., Norway, universl- tetsdlreklor Sveln Arne Skreden. dekanus Arne Gammelkedt og professor og forskningssjef Dag Maller ved Havforsknlngslnstitunets avdeling for akvakui- tur. (Foto: Universltetet I Bergen).

kr. 1000 Fisk og fiskeprodukter

Fik, krepsdyr og bleldyr

...

^{2 81 4 41 3}

Fisk. krepsdyr og bleldyr, til-

beredtelier konservert

...

^{969 721}

969 721

Sildolje Og annen fiskeolje

...

172 660 Tran. (herunder haitran og h q -

vitaminholdig tran og olje)

...

29 319 Herdet fett (fra fisk og sjepatte-

dyr)

...

^{78 753}

Mjel og pulver av fisk, krepsdyr

eller bletdyr

...

573 085 Tang- og taremgl

...

3 890 Andre fiskeprodukter

...

46 855 I alt 4 688 69

l alt jan.-aug. 1982 3 598 02

Hvalfangstprodukter:

Hvalkjeit

...

23 034 Hvaiolje

...

Sperm-og bottlenoseole

... -

Hvalkiotlekstrakt

...

⁴

I forrige uke ble forskningsprosjektet: *Økologiske forutsetninger for Ki0nmi01

. . . . . . ^-

oppdrett av laksesrnolt i innsjøer,, offisielt åpnet i Bergen. Prosjektet er et Andre hvalfangstprodukter

....

33, samarbeid mellom Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Kvernsmolt _lali 23 415 NS, Universitetet i Bergen og BP Petroleum, Norway.

Prosjektet har som måisettlng å kombinere forskning med praktisk ⁱ aiilan.-avg 1982 t 353 fiskeoppdrett og vil forsøke avklare muligheter og begrensninger for

smolteoppdrett i innsjøer. Selfangstprodukler

Forskningsprosjektet er ventet sluttført i 1986. Selolje

... -

RA og beredte pelsskinn av sel,

...

I kobbe ellercklappmyss 19 917

1 Eksportutvalget for klippfisk og saltfisk I

^{I alt 19917}

Felgende er blitt oppnevnt som medlemmer og varamenn i Eks- portutvalget for klippfisk og salt- fisk med funksjonstid inntil videre og ikke utover 30. iuni 1985:

Disp. Jens H. Gundersen, Kristl- ansund N. (Varamann: Disp.

Bjarne Dahl, Alesund).

Ass. dir. Gunnar Hansen, Tromsø.

(Varamann: Fiskeskipper Arne Stensen. Ballstad).

Disp. Gunnar Høivik, Ørnes. (Va- ramann: Kont.sjef Hans Wiese- ner, Tromsø.)

Disp. Roger Fiskarstrand, Fiskar- strand. (Varamann: Fisketilvir- ker Aleks Refvik, Raudeberg.) Adm. dir. Steinar Hansen, Trorn- s0. (Varamann: Salgssjef Arne Vagle, Tromsø).

Ved behandling av klippfisksaker:

Dis?. Harald Lunde, Alesund. (Va- ramann: Disp. Malvin Strand, Bergen).

Disp. Helge Røst. Alesund. (Vara- mann: Disp. Anton Brattøy, Kr.sund. N).

Ved behandling av salifisksaker:

Disp. Leif Kristoffersen, Brens- holm. (Varamann: August Ja- cobsen, Seløy).

Disp. Egil Lunde, Alesund. (Vara- mann: Rolf Voldsund, Alesund).

Disp. Bjør-Ottar Statle, Mortsund (Varamann: Olav J. Rosmer, Tromsø).

Som ulvalgets formann oppnev- nes Jens H. Gundersen med Ha- rald Lunde som varaformann.

Ny byråsjef for akvakultur

Førstekonsulent Kari Bjørbæk ved Internasjonalt kontor i Fiskerideparte- mentet, flytter om kort tid over i ny stilling som byråsjef pa Kontoret for akvakultur. Kontoret ble opprettet reia- tivi nylig i forbindelse med omorgar]ise- ringen i Fiskeridepartementet, Kari Bjørbæk skal lede den statlige styrin- gen av oppdrettsnæringa. konsesjons- tildelinger og lovgivning, meilom annet.

-ishets Gane

Andreas Blom, formann i NFF:

- ^Vi ønsker jevnere fordeling av konsesjoner

- Vi ønsker ikke at tildelin- gen av konsesjoner for oppdrettsanlegg skal fore- gå i rykk og napp slik som tilfellet er nå. Det er av stor betydning for en «sunn»

ekspansjon i næringa at det blir gitt en jevnere for- deling av konsesjoner.

Formannen i Norske Fiskeoppdrette- res Forening, Andreas Blom er over- rasket over at Fiskeridepartementet har vedtatt å tildele 100 nye matfisk- konsesjoner for iaks og ørret.

- Dette fører til en enorm økning i kubikkvoium, og utgjør nesten en dobl- ing av volumet. Jeg tror det vil bli vanskelig å følge opp på markedet, tilføyer Blom.

Konsekvensen av konsesjonsom- aanaen vil troiia fore til investerinqsbe- i;ov70g en kapasitetsutvikling i-opp- drettsnæringa p6 bortimot 75%. 1 oppdrettskretser spør en seg nå hvor- dan utbyggingen av næringa skal fi- nansieres.

Oppdrett har utviklet seq eksplosivt de siste åra. Produktene etterspørres på et stort marked. Prisene og mar- kedsforholdene har vært staoiie. Fram til 1977 bie med heit spesielle unntak alle konsesjonssøknader innvilget. I juni1979 vedtok Fiskeridepartementet å stanse behandlingen av søknader innkommet til fiskeriadministrasjonen etter 1. oktober 1977. Departementet begrunnet dette vedtaket med at det var behov for en gjennomtenkning av konsesjonspolitikken på grunn av det betydelige vekstpotensiale som lå i de alt tildelte konsesjonene.

Fram til sommeren 1981 behandlet fiskeriadministrasjonen ingen s~ikna- der om konsesjon. I medhold av opp- drettsloven av 15. mai 1981 ble det tildelt 54 nye konsesjoner. Fra somme- ren 1981 og fram til den siste konse- sjonsomgangen er det ikke tildelt nye matfiskkonsesjoner for laks og ørret medunntak av noen få anlegg som er blitt etablert med forsøks- og u n d e ~ i s - ningsformåi.

Fiskeridepartementets begrunnelse for en tildeling på 100 nye matfiskkon-

sesjoner for iaks og ørret med en produksjonskapasitet på 5000 m3 er blant annet de positive markedsutsikte- ne som synes å foreligge.

Departementet har videre vurdert det slik at det nå er tilrådelig å gi tillatelse til en utvidelse av eksister- ende malfiskanlegg fil en produksjon- skapasitet på henholdsvis 5000 m3 og 8000 m3 oppdrettsvolum.

-

Når det jelder prioriteringen av de nordlige landsdelene i denne konse- sjonsomgangen skjønner jeg godt poli- tikken bak dette vedtaket. Dette er i tråd med tanken om distriktsutbygging, sier Blom, men legger til at et opp- drettsfylke som Hordaland med fordel kunne fått tildelt flere konsesioner.

Fiskeridepartementet har vedtatt at de 100 nye matfiskkonsesjonene skal fordeles med i alt 52 på de tre nordligs- te fylkene Finnmark er blitt tilgodesett med 20 konsesjoner. mens Troms og Nordland fylke begge har fått 16. For Nordland fylkes vedkommende mener departementet at områder nord for Vestliorden skal prioriteres.

Flest søkere i Nordland

I sør-Norge har Fiskeridepartementet forsekt å utjevne tidligere skjevheter samtidig som det også er tatt hensyn til fordelingen ved forrige konsesjonsrun- de. Både Hordaland og Rogaland er tildelt 5 nye matfiskkonsesjoner hver.

Fra Hordaland fylke søkte ca. 210 oppdrettere om konsesjon, og ca. 70 søkte om utviding. Den største søker- massen kom fra Nordland, hvor 225 søkte om nyetablering og 68 sirkte om utviding av eksisterende anlegg.

På grunn av departementets mangi- ende innsikt i lokale forhold, har en funnet det riktig å innhente uttalelse om konsesjonstildeiingssporsmåiet fra fyl- keskommunen. Fiskeristyrene skal gi en begrunnet prioritering for sine re- spektive regioner.

I det foreliggende utkastet til rnidler- tidige forskriiter til den kommende kon- sesjonsrunden heter det at anlegg som har vært i sammenhengende drift i over tre &r skal kunne sake om utvidelse til 8000 m3. Avgrensingen i volum er fastsatt av hensyn til at det skal være

mulighet for å drive anlegg innenfor rimelige rammer med hensyn til ferie, arbeidstid, avlosning 0.s.v.

Konsesjonstildeling skal skje i tråd med de hovedmålsettingersom er lruk- ket opp i oppdrettsiovens formålspara- graf. Departementet legger videre vekt på at soknader fra næringssvake om- råder skal prioritere~. Mindre fisketil- virkningsanlegg i slike strøk prioriteres

slik at virksomheten får flere bein å stå på med mulighet for å bedre det økonomiske driitsgrunnlaget.

Det heter videre at tildelingen av konsesjoner skal fremme oppbyggin- gen av et faglig miqo og at det skal gis muligheter for samarbeidstiltak som kan styrke lønnsomheten i næringa. I utkastet til forskrifter blir det også understreket at soknader fra personer som har faglige og praktiske forutset- ninger for å utvikle en forsvarlig og økonomisk drift av oppdrettsanlegg skal prioriteres ved konsesjonstil- deligg.

E3 Øvstein Økland

F.G. nr. 20, uke 41, 1983

571

1 - 7 Kjemikaliedumping

NYHET I ved ~gersund? ^-

I

Fiskarane i Egersunddistriktet fekk seg ein støkk i sist veke, då det vafi funne

1 WIRE OG TRALDØRER I

åtte fat med ubestemmeleg innhald på Egersundbanken. Fata vart oppdaga I

den nyrvdda sektor 23, eit av dei beste

Vi forhandler nå aluminiumsbelagt ståltau med helt revolusjonerende egenskaper.

Nye og energisparende tråldsrer som sparer fra 1 5-25%.

l -

'l Fl ^{m . .} T

Poslboks 17, - 4371 Egersund Tlf.(04) 491695-49 1520

trålfe~ia.~å banken, og det vert meldt om fleire øydelagde tråler.

Fiskerirettleiaren i Egersund, Paul Gustav Remøy, fortel til Fiskets Gang at innhaldet i fata er tjukt og iileluktan- de. Ein av båtane som fekk opp ei ianne med hol i rapporterer at innhal- det som seiv ut endra fargen på dekket omgåande og såg ut til å vera etsande.

Fieire av tønnene var merka med det britiske lirmanamnet Bevaloid Ltd.

men politiet har ikkje grunn til å tru at lette firma står bak dumpinga. opply- ser politibetjent Tor Arne Leidland til Fiskets Gana.

I

Prøver av-fata er sendt til Dentor Energi N S i Larvik for analyse.

Amo 1872

Julius Jo- GmbH 8 Co

I Vest-Tyskland har sild EN adresse

tonn torsk rund vekt, tilsvarende 200 tonn sløyd vekt.

En forutsetning for denne tilla- telsen er at mls *Vestung., M- 65-G, går ut av fisket og at eventuell oppfisket del av <'Vest- ung. sin kvote går til fratrekk i eLouise J,> sin kvote.

[Westung,, er bygd i 1966.

Bruttotonnasjen er 99 og lengste lengde er 24,35 m. Det står en Grenaa diesel med 800 HK i '~Vestungn.

Bjarte Madsen m.fl.,

Rubbestadneset, har fått fryse- konsesjon for mls '~Bømmel- gutt,,, H-205-0. Kapasitetene som er godkjent er:

Fryseiagervolum 300 m3, pia- tefryser 6,4 tldogn, kompressor- kapasitet 40.000 kcallh v/-35"l +25"C.

Torvald Roaldsnes, Valderøy, har fått I ~ y v e tit å drive trålfiske eller torsk nord for 62" n.br. med m% t.Louise J., i 1983. ~Louise J,, får tildelt en kvote på 280

SdiopeiiJiehl20121 Telefon (040) 3223 1 1

l I

~*Børnmelgutt~~ er bygd i 1982.

Den er på 298 bfi og lengste

Telex 02161016

lengde er 3333 m.

I

I

Siskets Gang

<<Fiskeindustriens vansker bør Iøses i bedriftenen

- Ansvaret for effektiviser- ing, utvikling og omstilling bør ligge hos den enkelte bedrift. Fra statens side har vi et klart ansvar for å sette de rammebetingelser som fiskerinæringa til en- hver tid trenger.

Dette var fiskeriminister Thor Listaus budskap, noe forenklet, da han møtte representanter for norsk fiskeindustri og -eksport på Norsk Fiskerinærings konferanse i Oslo i uka som var. I klartekst betyr dette at Listau mener fiskerne har gjort nok for å effektivisere og tilpasse seg i retning av Iønnsom- hel. Fra landsiden har man vært mest opptatt av hvilken råstoffpris man skal betale fiskerne.

-Siden hovedtyngden av de som er på denne konferansen, representerer fiskeinduslrien. omsetnings- og eks- portleddet, harjeg lyst til å komme med en litt provokatorisk påstand. Det er at fiskeindustrien og eksportleddet kansk- je i altfor slerk grad har rettet blikket mot fiskerne og den pris man må belale for råstoffet, og i for iilen grad vendt blikket den andre veien mot produksjon og markedsføring av pro- duktene, sa Listau.

Se på fiskerne

-Selvsagt må prisene på første hånd stå i forhold li1 markedet, men skal totalulbyilet i fiskerinæringa kunne økes, må søkelyset i langt sterkere grad enn hittil rettes mot produksjon og omsetningen av næringas produkter.

Listau viste til at fiskerne har funnet nye veier i en vanskelig siluasjon.

-

Dette har fert til at fiskerne i større grad enn tidligere nå ønsker å satse på sjølproduksjon, fordi den gir et bedre utbytte, vi ser også at fiskerne i stig- ende grad ensker 4 levere råstoffet til utlandel, fordi man får høyere priser.

Den siste tida har vi også sett eksem- pler på at fiskerne ønsker å levere råstoffet direkte til utenlandske opp-

kjepsfartqer, fordi man ogs4 der får sikrere levering og bedre priser.

Etter denne krilikken mot landsiden, slo Listau fast at han mener denne utviklingen er bekymringsfull og kan bidra til å rive bort grunnlaget for en rekke bedrifter på land.

-

Myndighele- ne kan selvsagt gripe inn med regule- ringer lor å hindre en slik utvikling når det er nedvendig. Men det grunnlegg- ende problem kan bare løses ved at Lskeinduslrien blir i sland til å sikre fiskerne en .stabil avsetning og gode priser for råstoffet.

Lislau så dette som en av de store utfordringene fiskeindustrien, omset- nings- og eksportleddene står overfor i dag.

Virkemidlene

Videre gjorde fiskeriministeren greie for de rammebetingelser fiskerinærin- ga star overfor, dels av økonomisk karakter, og dels avhengig av de man- ge lover og regier som finnes innenfor fiskeriene. Han delte de økonomiske virkemidlene for fiskeindustrien inn i to grupper. Det ene er de mere generelle økonomiske virkemidlene, som skatter og avgifter. - Jeg skal konsentrere meg om de mere spesielle økonomiske virkemidlene som vi har til disposisjon.

Listau viste til den betvdeliae støllen fiskerinæringa hvert år'bevcges over statsbudsjettet, for i år vel 11 milliarder kroner. I tillegg tok han med flere hundre millioner i form av likviditetsiån og eksporfgarantier som følge av om- setningsvansker.

-

Størsteparten av disse midlene kanaliseres direkle til fiskerne, som prisstette, drilistilskoll og sosiale ordninger. Indirekte er imidler- lid dette også en støtte til fiskeindustri- en, sa Listau.

Reduserer fiskeprisen

Han begrunnet dette med at råstoffpri- sen fiskeindustrien må betale, kan set- tes lavere enn den ellers måtte ha vært. gjennom de pris- og driftstils- kuddene fiskerne får.

I lillegg har fiskeindustrien også nytt godt av de midler som er avsatt til

struktur- og effektiviseringstiltak. 1 1980 ble det bevilget 30 millioner kroner til strukturtiltak innen for fiskeindustrien.

Dessuten er det av departementets midler brukt penger til nedleggelser og omstilling av rundt 20 bedrifter. Llstau viste til at strukturmidlene også har vært satt inn for 1982 og 1983, og at fiskeindustrien også har nytt godt av en betydelig del av efiekliviserings- midlene.

Kortsiktige tiltak

-Økningen i statsoveriøringene de senere år, skyldes etter min oppfatning i fersle rekke ressursmessige og mar- kedsmessige forhold. Men en viktig årsak er også at det ved fordelingen av de årlige støttebeløp, har vært lagt større vekt på kortsiktige liitak. framfor tiltak som kunne sikre den langsiklige utviklingen av næringas reelle Iønn- somhet. Det er ingen tvil om at de etterhvert betydelige inntektsoverfø- ringene, har hemmet næringas egen tilpasning til endrede ressurs- og mar- kedsforhold, sa Listau.

Han kom inn på Hovedavlalens bes- temmelse om at støttetiltakene skal fremme rasjonalisering og eflektiviser- ing av alle ledd av næringa.

-

^Etter

Regjeringens mening må Hovedavla-

F.G. nr. 20, uke 41. 1983

573

giskets Gang

lens ordlyd og intensjoner igjen trekkes fram. Støtteforhandlingene må i ut- gangspunktet bygge på den forutset- ning at midlene skal nyiies til effektivi- sering av hele næringa, for på den maten å styrke lønnsomheten i alle ledd, sa Listau.

-Dette innebærer at det fra statens side i de kommende forhandlinger, vil bli lagt stor vekt på å få avsatt n&.

vendige midler til struktur- og rasjonali- seringstiltak. Bruken av strukturmidler har hittil vært lagt opp med henblikk på å redusere overkapasiteten i deler av næringa. I løpet av det siste året har imidlertid strukturtilpasningen gån tregt og interessen for å utnytte komdemne- ringsordningene har vært avtagende.

Etter mitt syn er det fortsatt behov for en viss reduksjon bade på sjø og land, sa fiskeriministeren.

Kondemneringen fortsetter

Departementet er innstilt på at ord- ningene med tilskudd til kondemnering og salgsstette skal fortsette. -Jeg Iror imidlertid at det nå også må legges vekt på andre tiltak som kan bidra til å utvikle en mer rasjonell og effektiv næring. Departementet er igang med å gjennomgå gjeldende ordninger for å se på om reglene b0r endres.

Grunnlaget for de kommende en- dringer skal være en mer offensiv bruk av strukturmidlene, men Listau kunne ikke nå fortelle noe konkret.

-

^{Vi er}

imidiertid innstilt på å definere struktur-

tiltak noe videre enn hittil. Det bør trolig også bli et skarpt skille mellom struk- turmidler og effektiviseringsmidler, sa Listau.

-For fiskeindustrieiis vedkomm- ende vil vi i større grad se på hvilke forutsetninger man har for å tilpasse seg de utfordringer som følger av skifiende råstoff- og markedsforhold.

Det kan derfor bli aktuelt med forskjelli- ge former for tilskudd med sikte på å ta i bruk nye fiskeslag, nye produksjons- prosesser, nye produkter og bedre markedsføring.

Regjeringen har ingen planer om å kople ul Norges Fiskarlag som for- handlingsmotpart når det gjelder fiske- ristøtte. Dette betyr at både fordeling og disponering avgjøres etter forhand- lingene.

-

Men det er naturlig at også Fiskeindustriens Landsforening og NNN trekkes mer inn når det gjelder disponeringen, spesielt for de midlene som skal brukes i fiskeindustrien. Hvor- dan det bør skje, skal drøftes nærmere.

Lover og regler forenkles

Listau kunne ellers opplyse at arbeidet med å forenkle og redusere lov- og regelverket fortsetter. Det er nødvendig at dette sher i nært samarbeid med næringas forskjellige organisasjoner, mente han. Han la til at lovendringene nok vil påvirke organisasjonsstruk- turen.

Med henvisning til organisasjons- strukturen, mente Listau at det nå må

legges større vekt på å organisere næringa slik at en både kan få større fleksibilitet og samtidig større integra- sjon mellom leddene, for på den måten å styrke evnen til omstilling og tilpas- ning.

Innenfor fiskevareeksporten har det skjedd store endringer både i markeds- forholdene og i fiskeriene forøvrig. Li- stau antydet grovt følgende omleg- ginger~

Nytt råd

Det skal fortsatt være en godkjenning- sordning for eksportører, på bestemte premisser. For eksempel kan det gjel- de forretningserfaring, disponibel kapi- tal, krav til lokaliteter og så videre.

Også fiskeriministeren vil nedlegge de tretten eksportutvaigene, og i stedet opprette et nytt rad med eget sekretari- at. Rådet skal kunne bistå eksportøre- ne ved å ta initiativ, legge til rette markedskampanjer, og på lengre sikt vil det kanskje være markedsarbeidet som blir rådets viktigste funksjon. Også enkelte kontrolloppgaver vil kunne til- legges rådet.

E3 Helge Gtoppen

l

24 søknader behandlet i Oljelfisk-fondet

Oljelfisk-fondet holdt sitt 20. styremøte i Bergen 4. oktober. Den økonomiske oversikten viste at fondet hadde ca. 8,7 mill. kr. til disposisjon pr. 31. august.

Den største saken styret behandlet denne gangen var avsiutning/eventuelt fortsettelse av ordningen med stette til induslritrålflåten. Og styret fastholder at støttetiltaket skal avsluttes. Det tilrår at det biir avsatt 5,5 mill. til sluttføring av programmet, dette for å få behand- let søknader som var kommet tskeri- administrasjonen i hende før søknads- fristens utløp l. juli i år. I tillegg kommer vel 1,6 mill. kr. som Fiskeridirektøren har gitt tilsagn om etter fullmakt.

Når regnskapet for denne støtten er avsluttet, vil det i alt være avsatt vel kr.

29,i millioner i støtte til industritrålflå- ten i Nordsjøen.

Siyret behandlet også en evaluering av støtten til industritrålflåten og styrk- ing og effektivisering av mottakskapa- siteten for industri- og konsumfisk.

Siyremedlemene var enige om at det må arbeides mot en mer presis eva- luering av de tiltak som fondet har støttet.

Mulige tiltak både overfor industrit- råifiåten og seisnurpeflåten biir ikke realitetsbehandiet på grunn av mangl- ende midler. Dessuten tok styret til etterretning den foreieipige innstillingen fra en arbeidsgruppe som har sett på ensilasje av fisk og fiskeavfall brukt som for til oppdrettsfisk.

24 søknader om støtte ble behand- let. 15 søknader ble ikke reaiitetsbe- handlet pågrunn av manglende midler.

MIS '~Svanoddn, M-26-HØ, v. Odd Olsen, Tjørvåg, fikk endret sitt tilsagn om tilskott til luftkjøleanlegg til &gjelde Ismaskin og lsskrue. Styret gjorde samtidig et prinsippvedtak om at også sorterings- og isdoseringsanlegg kan likestilies med luftkjøleanlegg når det gjelder tilskott.

Det ble ikke innvilget tilskott til flere søknader. Derimot fikk 0. Tysnes &

Co. A/S Oslo, et haivi års utsettelse med å bli ferdig med prosjektet de har for å utvikle e\ nyii system for skansom lossing og sortering av konsumfisk fra RSW-tanker.

gishets Gang

Lodde

1983 årsklassen av lodde ser ut til å vere minst like tallrik som de to siste årsklassene. Og både 1981 og -82 blir regnet som gode årsklasser.

1 1981 ble det under O-gruppe tonet registrert lavere temperaturer enn nor- malt i de nordestlige delene av Ba- rentshavet og det var en markant vestlig forskyvning i lodda gyteområ- der. 1 t982 sto lodda oaså litt lenare vest enn normalt, og s j i om den i a r trekt litt estover i år, foregår gytinga ennå lengre vest enn normalt.

Det er verd å merke seg at tettheten er hegere enn vanlig i den nordvestre delen av undersekelsesområdet. Uten- for Spitsbergen ble det blant annet funnet mye O-gruppelodde.

Torsk

Det har vært mye snakk om den gode årsklassen av sild etter dette O-gruppe toktet, men minst like spennende er de muligheter som åpner seg når det gjelder torsk. 1983 årsklassen av torsk ser nemlig ut til å bli ennå mer tallrik enn den nå så veikjente 1975 årsklas- sen som har dominert vårt torskefiske de siste åra.

Allerede i 1982 spredte det seg en vlss optimisme blant torskefiskerne etter O-gruppe toktet. Eiter mange svarte år viste tallen da en liten lysning og den årsklassen var den beste siden 1977.

Når forskerne sa i ar er kommet fram til at det er ennå mer torskeyngel i Barentshavet, burde det gi grunn til ennå mer optimisme.

Bestanden har den tradisjonelle to- delingen. Den ene delen står nord for Finnmarks- og Murmanskkysten mens den andre står vest for Spitsbergen.

O-gruppe sild star over et stori omrbde I Barentshavet I hr.

Situasjonen for O-gruppe torsk er ogsi lys.

F.G. nr. 20, uke 41. 1983

575

Hyse

Talla som ble lagt fram ener O-gruppe ^''

toktet i 1981 bar bud om dåriige~tider ^{21 AUG}

-

8 SER 1383

for hysefisket. Den årsklassen var den ^d PELhGIC IRAWL

O-OROUP HAOOOCX

desidert svakeste siden 1967 års- _{- 5 '} 1 - 8 5 FISH PR N N I L E

klassen.

Fjorårets gyting så imidlertid ut til å ^{> as} FISH PK P, MILE

bli mer vellykka, men på langt nær så '"

bra at det var grunn til å juble over den.

.

^e

Den var sterkere enn årsklassene fra ^{~ o a} 1978 til 1981, men på hogde med -76

og -77 årsklassen. Senere har et bunn- "

fisktokt som ble gjennomført i vinter vist '" " "

at 1982 årsklassen trolig er sterkere ^{a o} enn talla fra O-gruppetoktet gav uttrykk

for.

I år er det imidlertid grunn til å ta fram ^{7 .}

-

smilet for hysefiskerne. Arets gyting ser ut til å være bra og årsklassen ser ut til å være den beste siden 1975.

Som kjent har 1975 årsklassenav hyse ^T>,.

dominert fisket siden slutten av sytti- tallet.

Sild

Siden de internasjonale O-gruppa Aret~ ulsave av hysestamma er god.

unders0kelsena startet i 1965 har det ikke vært funnet en så god årsklasse av sild som i år. Sammenligner vi med

de to siste åra, ble det i 1981 bare Like mye lodde i år som i -81 og -82.

funnet noen få flekker i området mel- ?

lom Bjernøya og Spitsbergen. Vanlig- ⁶ vis blir det registrert en del O-gruppe sild utenfor Finnmark, men det var ikke

21 AUG. - 8 SEP 1981

tilfelle i 1981. Totalt sett var det svært t

.

^{6 PELAGIC TRAWL}

lite O-gruppe sild å finne i 1981. O-GRNIP HERRING

. A s 6

1 1982 var tettheten fremdeles lav, ^{G- ' 1 - 1000 FISH PR. 11 HILE} men silda var spredt over et storre a

> 1000 F15H PR. Il MILE

område i den sentrale og østlige delen av Barentshavet enn det som hadde vært vanlig tidligere.

Men, som skrevet, 1983 er altså - toppen. O-gruppe sild ble funnet over store deler av de sentrale og vestlige

,&, a a A *

områder i Barentshavet. Den tetteste

konsentrasjonen ble funnet i den ser-

. .

^{a & . . k $}

vestlige delen av undersekelsesområ- det. Gledelig er det også at silda ble

-

funnet på mange flere stasjoner og i "'-

' ^e

mye sterre antall på hver stasjon enn noen gang siden undersøkelsene startet.

Dette toktet dekker imidlerlid Ikke

"

hele området hvor sildeyngelen er ut-

.

bredl: men rapporter fra fiskere forteller at det finns O-gruppe sild også sør for Lofoten. Forskerne regner derfor med at også utbredelsen av O-gruppe sild er mye større i år enn tidligere.

gishets Gang

Kolmule

For første gang siden undersøkelsene startet, ble det i år registrert O-gruppe kolmule i Barentshavet. Kolmula bie funnet sør for 75" n.br. og mellom 20"

og 35" øst. Fordi dette er en svært sjelden foreteelse, blir det Ikke bereg- net noen indeks for tallrikheten.

Gapef lyndre

1 1982 ble det funnet svært mye o- gruppe av gapeflyndre. Mengdeindek- sen dette året var den høgeste som noen gang er registert.

Arets undersøkelse viser en årsklas- se som ikke kommer opp mot 1982

årsklassen men ligger nært opp til mengdeindeksen for 1981. Det betyr at det likevel er mer gapeflyndre anno 1983 enn gjennomsnittet.

O-gruppe gapeflyndre ble funnet lengre nord i år enn i fjor.

Uer

Rike årsklasser av uer har vært vanlig de siste åra, så også i år. I rapporten fra O-gruppetoktet blir årets nykomme- re karakterisert slik: -utbredelsen av O-gruppe uer er lik den vi fant ifjor, noe som indikerer at 1983-årsklassen er en ny sterk årgang.

Faktisk er dette tredje året på rad med sterke årsklasser. 1 1981 ble det sagt at gytinga det året hadde vært

vellykket og at årsklassen var nesten like sterk som den fra 1979. 1979 årsklassen av uer var for øvrig den største siden undersøkelsene startet.

Som nevnt var 1982 årsklassen og- så sterk. Og nå altså 1983 årgangen.

Blåkveite I

1982 årgangen av blåkveite ble sagt å være like opp til det normale. 1983 årsklassen blir sagt å være like tallrik som 1982 arsklassen. I tillegg var 1981 årsklassen den sterkeste som var regi- strert siden undersøkelsene startet.

Som vanlig ble O-gruppe av blåkveite funnet i området fra Bjørnøya til Vest- Spitsbergen.

F.G. nr. 20, uke 41. 1983

577

Lysere for polaitorsken I Ar.

Mer sei enn normall I Barenlshavet I Ar.

a. 'I' 'P' a>. 3 0 .

21AUO. - 8 SEP 1981 PELAOIC TRAWL O-GROUP I A I I H E

1 - 8 5 FISH PR H MILE s 85 FISH PR N MILE

Temperatur

Kola-området hadde en temperatur- stigning på nesten 1°C sammenlignet med 1982. 1 laga fra g 2 0 0 m. og fra 5C-200 m. var temperaturene godt over langtidsgjennomsnittet. faktisk ble det i år målt den høgeste temperatu- rem i dette området siden undersøkei- sene startet. Awikene fra normalen i dette området var +0.8" fra 0-50 m., +1.O0C fra C200 m. og +l .2'C. FRA

§!-200 m.

I den nordlige delen av Cape Kanin ble det målt en temperaturstigning på 1,4"C sammenlignet med 1982.

Sammenlignet med langtidsgjennoms- nittet var temperaturawikket på 0,7"C i dette området, i den sørlige delen var awiket på 1,O0C.

Området mellom Nordkapp og Bjer- neya hadde en temperaturstigning fra 1982 på 0,5"C. 1 1982 var temperatu- ren fra O til 200 m på 5,8". i 1983 på 6,3"C. Awiket fra normalen var på 0,7

"C.

I området vest for Bjornoya hadde temperaturen steget med 0,2"C i laget fra O til 200 m. sammenlignet med de tidligere år. Dette gir en temperatur 0,7" høgere enn langtidsgjennoms- nittet.

I slulten av august - begynnelsen av september var temperaturen i sjøen høgere enn de foregående åra og over langtidsgjennomsnittet i både den ost- re og vestre delen av undersøkelse- sområdet. Temperaturforholdene kom opp mot temperaturnivået i varme år.

Det er ikke hvert Ar det blir funnet O-gruppe av sei i Barentshavet. men i år ble det funnet O-gruppe sei over et eksepsjonelt stort område i de sentrale delene av Barentshavet. Det har ikke vært funnet så mye sei under O-gruppe undersøkelsene siden 1967.

1 1982 ble det tatt sei i de fleste trålhal under O-gruppe toktet. men alltid i små kvanta. 1 1981 var det ikke snakk om sei i dette området.

:-c1 Kari Østeniold Toft

Fiskets Gang

Nordlandsfiskerne håper på forståelse

-

Med dette årsmetet håper vi på som aldri har medvirket til at vi er ret fra å møte. Bare tidligere fiskerimi- myndighetenes forstaeise for den kommet i den ressurssituasjonen vi er nister, stortingsmann Elvind Bolle, fuig- krltlske situasjonen kystflskeflåten ^i. Når fiskerne likevel godtar regulering, te årsmøtet fra begynnelse til slutt.

her t11 lands er i. Dårlia vær oa mener vi det er et berettiget krav at

strenge reguleringer er de vlktlgsG samfunnet tar ansvaret. -

Mot politikerne

årsakene til krisen. Fiskerne kan

ikke bære ansvaret for denne sltua- Selve sakene på møtet hadde gjennom

slonen alene. de grundige forhåndsdrøfteisene vært

Trenger midler

innaående diskutert. Derfor var en del Ole G. Hemsett ordlegger seg slik på

spørsmål fra Fiskets Gang, om hva han mener er det viktigste budskapet fra årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag i Bodø. Som formann for lagets vei 5.000 medlemmer. leder han landets største fylkesfiskarlag. Gjennom uvan- lig god saksforberedelse og strengt saklig debatt, befestet fylkeslag- sirsmøtet sin uoffisielle stilling son1 mini- landsmøte^ i Norges Fiskarlag.

De vedtak Nordlands-fiskerne fatter, har stor gjennomsiagskraft innen hele organisasjonen, og vil nok prege Nor- ges Fiskarlags politikk det kommende året.

Forverret

Hemsett sier situasjonen for kyst- fiskeflåten har forverret seg kraftig i år.

Det tradisjonelle torskefisket utenfor Finnmarks-kysten har slått totalt feil.

Dessuten har den manglende fiskeri- avtalen med staten slått uheldiq ut.

Ressursene er strengt regulert. i tillegg til at uvær har hindret fisket. Fiskerne har også kommet i en situsjon de ikke har vært særlig berørt av før, nemlig avsetningsvanskene for noen fiske- Slag.

Om reguleringen sier Hemsett at den ikke står i forhold til det økonomiske grunnlaget fiskerne trenger.

-

Det er et samfunnsansvar å få opp bestanden så fort som mulig. Fiskerne er ikke i stand til å ta alle de loft som må til. Det verste er at det meste av ansvaret legges på kystfiskeflåten,

Arsmetet ensket

a

fa polltlkerne l tale.

Bare tldllgere Ilskerlmlnlster Elvlnd Bol- le fulgte hele matet. Ved hans side parilkollega i Storiinget, Ashild Hauan.

Fiskerne må tilføres midler for å kom- me ut med samme lønnsomhet som i 1982, som ikke var noe spesielt godt år. De trenger utsettelse med renter, og det må gis likviditetsiån, mener Hemsett.

-

Vi vet det er snakk om kort tid før ressurssituasjonen er lysere. Vi trenger hjelp til å fortsette noen få år.

Får ikke dette gjennomslag, er jeg redd kystfiskellåten går nedenom og hjem.

Da vet vi at den ikke lar seg gjenopp- bygge.

Hemsett minner om at kystfiskeilå- ten er det bærende element i bosettin- gen for utsatte kyskamfunn. - Det er fiskerne som skaper mest, det er de som gjerdet mulig for andre å bo, sier Hemsett.

Arsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag var særlig interessert i å få politikerne i tale. Derfor var hele Sjøfarts- og fiskeri- komiteen invitert, men den var forhind-

inniegg rene gjentagelser av det lagets medlemmer tidlioere har diskutert ut oo _{" "}

inn, og mye av det som bie sagt, var.

reitet direkte til myndighetene, repre- sentert ved statsråd Thor Listau, poli- tikere og Fiskeridirektøren. Men net- topp de grundige forberedelsene gir årsmøtets vedtak den ekstra tyngden et mini-landsmøten har.

i en kommentar til Fiskets Gang etter møtet, sier fylkessekretær Harald Boli- våg at møtet viste stort samhold. Rep- resentantene la bort diskusjonen om egne, mer snevre interesser, og tok opp det som var hovedsaker over hele linjen. Jobben framover blir å følge opp vedtakene, og mer konkret gå løs på utspill mot Stortingcmelding nr. 93 om fiskeriene, ment Boilvåg.

B Helge Gloppen

F.G. nr. 20, Uke 41. 1983

579

krever båt-kvoter

Nordland Fylkes Fiskarlag vedtok på årsmøtet å kreve stopp i torskelisket for alle redskaper unntatt juksa i tiden 30.

juni til 30. juli. og 22. til 31. desember.

Dessuten krever Nordlands-fiskerne maksimalkvoter for de fartøyer som skal delta i torskefisket.

-

Alle klart avgrensbare grupper med andre drifts-llønnsom- hetsalternativ, må få sine maksi- malkvoter betydelig nedskåret. Herun- der bør vurderes å gi disse gruppene muligheten for valg av driltsform i sesongen. Det vises her til den ordning med foredling av driltsmuligheter som praktiseres for ringnotflåten. Årsmøtet kan overhode ikke godta at noen

som en reguleringsmessig skandale.

Reguleringen av fisket etter norsk vår- gytende sild, tilfredsstiller heller ikke Nordlands-fiskerne.

-

Atter en gang må en beklage den skjeve fordelinen av totalkvoten mellom not og garn. En har nærmest det inntrykk at det bevisst legges opp til å gjore garnsildfisket minst mulig lønnsomt. Arsmotet vil kreve at kvantumet fordeles slik at fiskerne får tilnærmelsesvis lik lott uan- sett redskapstype, vedtok årsmøtet.

som fortsetter:

- En må forvente fangstnedgang i de tradisjonelle torskefiskeriene de nærmeste to til fire åra. Fisket etter norsk vårgytende sild representerer larteygrbpper ti lates å trappe opp sitt saledes oet eneste klare oriftsallernativ fiske, mens aen trad slonel e ~orskellå- 'or kvslllåten Arsmotet krever dertor at ten blir pålagt begrensninger, sier ved-

taket.

Vedtaket lister opp en rekke forutset- ninger som må gjelde for reguleringen av fisket i 1984, og disse er de samme som årsmøtet vedtok for 1983. Men i tillegg krever fylkesfiskarlaget at trålfis- ke på Moskenesgrunnen forbys i tida mellom 1. januar og 15. mai.

Helgefredningen

Årsmøtet awiste totalt den utvidete helgefredningen, som ble betegnet

sild&tammen fortsatt forbeholdes den- ne fartøygruppen.

Kvitlaks

Nordlands-fiskerne er meget interes- sert i å fiske kvitiaks til konsum, for å få bedres oversikt over denne ressursen.

Årsmøtet ber Fiskeridepartementet om snarest mulig å fastlegge hvilke meng- der som kan fiskes, og avgjøre hvor mange fartøyer som kan delta, slik at de ledige forsøksfisk-konsesjonene kan utlyses så tidlig at fiskerne får tid nok på seg til å ruste ut i 1984.

PENGEVANSKER

Om *pengevanskene og heye renteutgiiter, uttaler hrsmetet:

~Arsmøtet vil påpeke at med dagens finansieringsordninger og haye rentenivå. er det svært vanskelig å forrente et nyit fiskefart~y. Utskifting- slakten i fiskeflåten er derior heit minimal. Dette har fort til at kapitalslitet i flåten har vært betydelig hayere enn investeringene i en rekke år. Oflisiell statistikk fra StatistiskSentralbyrå viserat verdien avden norske fiskeflåten er redusert med 114 fra 19878 fram fil i dag. For kystfiskellåten er situasjonen sannsynligvis verre enn for landsgjennomsnittet. Gjennoms- nittsalderen på disse fartoyene i Nordland er nå 25 år.

Arsmotet krever derfor at det snarest mulig blir opppretlet en investering- stilskottsordning for fiskeflåten. Videre må del etableres en kondemnering- sordning som giar det mulig å kondemnere eldre farioyer i forbindelse med nybygg eller skilte til nyere og mer velegnet fartoy. Det må også være mulig å kondemnere eldre farteyer som ikke tilfredsstiller kravene fil sikkerhet og stabilitet. Samtidig må nyere farloyer som ikke tillredsstillerstabilitetskrave- ne, gis spesielle finansieringsordninger. Statens Fiskarbank må igjen tilføres midler slik at den kan opptre som hovedlinansieringskiide for fiskeflåten. De rammene som banken har hatt til å arbeide med de siste år, har i realiteten nærmest vært en awikling av banken.-.

Nordland kritiserer

-

Kystvaktskadron Nord opplevde en rekke overtredelser under sperringen av en del rekefelt utenfor Finnmarks- kysten i sommer. Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag har behandlet rappor- ten fra Kystvakten, og uttaler blant annet:

<<Styret vil henstille til de berørte liskerne om å utvise bedre disiplin i forbindelse med sperring av fiskefelt. I denne sammenheng vises til hav- forskernes positive meldinger om 1982- og 1983-årsklassene av torsk og hyse. Stenging av områder med stor innblanding av småliskvil bli et sentralt virkemiddel for å bygge opp torskebe- standen. Styret må derfor forlange bedre solidaritet med de kriserammede torskefiskerne fra de fiskere som i dag har gode inntekter i rekefisket.

Styret reagerer spesielt på at en rekke fartøyer har fått flere advarsler etter å ha fisket i de sperrede fiskefelte- ne uten å ta hensyn til dette. Styret ber derfor Fiskeridirektøren treffe strenge- re tiltak for å oppnå respekt for de reguleringer som iverksettes.

Styret slutter seg for øvrig fullt ut til Kystvaktens understrekning av nød- vendigheten av skikkelige informa- sjonsrutiner ved innskrenkning av re- kefelt."

Akkarfisket på ostkysten av USA

Fisket etter akkar på østkysten av USA er i ferd med å bli en internasjonal virksomhet, heter det i en artikkel i siste nummer av National Fisherman. I som- mer har åtte og ni fabrikkskip fra Spania, Italia, Portugal og Japan kjøpt opp og frosset akkar om bord fra amerikanske sjarker utenfor Long Island, New Jersey, Delaware og Ma- ryland.

Denne sommeren har vært det beste året for levering til utenlandske fabrikk- skip. Amerikanske akkarfiskere mener at slik lorm for levering har skapt nye og bedre avsetningsmuligheter for ak- karen, som igjen sparer dem for usik- kerhet og svingninger i markedet. På _{. .} Long lsland, der det ikke finnes noen mottakerstasjoner, har fabrikkskipene eliminert kostnadene ved frysing og transport.

0.0.

J. 123183 (J. 42/83) Forskrifter om fangst av vågeval og mindre tannhval.

l henhold av gg 2, 3.11 og 14 i lov av 16. juni 1939 om fangst av hval og kongelig resolusjon av 19. mars har Fiskeridepane- mentet 12. september 1983 bestemt: I I forskrifter om fangst av vageval og mindre tannhval iasfsatt av Fiskendepanementet 25. mars 1983 gjares følgende endringer: g Pbrste ledd punkt 3 skal lyde: Fangsttider: I farvannet Mr for 7V n.br. i norsk okonomisk Sone kan fangst forega til 10. oktober W. 2400. Il Disse forskrifter trer i kran straks

Endring av forskrifter for tilskott til drift av lineegne- sentraler 1983.

I medhold av Stortingets vedtak av 14. desember 1982 og avtale av 21. desember 1982 mellom Norges Fiskarlag og Forbu- ker- og administrasjonsdepariimentet om fordelina av sWiieii1tak til fiskerinærinaen for

- -

1983, har Fiskeridepartementet 22. septem- ber 1983 bestemt: l I Fiskeridepartementets forskriiter av 10. januar 1983 for tilskott til driit av lineegne- sentraler 1983, gj0res falgende endring: 5 6 første ledd skai lyde: For Øst-Finnmark som omfaner kom- mun- Lebesby, Gamvik, Berlevag, W- fjord. Vardr?, Vadsø. Tana. Nesseby og %-Varanger er tilskottet f.0.m. 1. septem- ber og ut Aret kr. 6.00 pr. 100 angler. For resien av landet er tilskottet kr. 4.00 pr. 100 angler. Il Endringen i $ 6 f0me ledd trer i krat l. september 1983.