INNHOLD - CONTENTS

INNHOLD - CONTENTS

giskets Gang

V b

Utgitt av Fiskeridi-

74. AROANO Nr. 21--42-1-

Utgis inmr 14. dag ISSN 001 5-31 33

kirnr. redahtm

s@kgm

Lomelde Kontorsjef

-:

PerMatius Larsen

Sddeden: En hard anett= for forskerne

-The deaci seals: A hard nut to crack for the Saentists

3

lWmhpen stadig vildlgara I det -1 samtunn

-

Science even more important in the intemationai community

5

Kva- ilrkje vibkapleg fundert

7

i

^{- - P}

Reykehkdndusbien og da iramdce markedet

-The saimon smoking inciusiry and the french -t

8

Knut

Mandker

MIsl:ma-

Ekspaidisjon:

Flieydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fsk~reMoratet

Postboks 185, SOM Bergen Telf.: (05) 20 00 70

Trykt i offset

MJdmGikg

Abonnement kan tegnes ved aile poststeder ved innbetaling av abon- nernentsbelqet p4 postgirokonto 50528 57. p4 konto nr.

061 6.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen Fiskets Gang er kr. 170,- pr. &r. Denne pns gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr. 300,- pr. &r. Utland med fiy kr.

a,-.

Fiskerifagstudenter kr. 100,-.

Annonsesalg:

SELVIG PUBLISHING AIS POB 9070 Vateriand, O1 34 Oslo 1 Telefoci (02) 42 58 67

Telefax (02) W 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,- 1R kr. 2.000

Eller kr. 6.50 pr. cpalte mm.

VED EiiERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA

BLAMT OPPGIS SOM KILDE iSSN 015-3133

Nyttira-

-

News from the M iof Fisherk Kontroll med dumping av sel

-

Better contrd with dumping of saithe -ing=

-

^{Laws and} regulations

FWaks@m ble avsluttet fredag 22. oktober 1988.

FonideMldd er tatt av Thor B. Whw, og er ira Vik i fdygmkn, Hordriland.

i nr. 20 ble ved en feil foniskda med dagens forsidebiide. Yotlva inr.20vcirfriiVkKkncspBaogWrtw-fraM-ing

i rbdsjam Bikkt VW tatt av Nil8 Torsvik.

Nr. 21 Uke 42/88

. .

En _hard "natt" for forske=

-

^{Seldeden skyldes et virus}

som

gir en kraftig luftveisin- feksjon. Sykdommen er svært smittsom. Men vi vet ikke eksakt hvilket virustype det her er snakk om. Det arbeides bgde nasjonalt og internasjonalt for il finne dedsArsaken. Vi vet heller ikke hvorfor sykdommen ikke har spredd seg videre nordover fra Mare og Romsdal. Det er Ni- na Hedlund Maricussen ved Bio- logisk Institutt, Universitetet i Oslo,

som

sier dette til F i s k e Gang. PB irsmetet til Det Inter- nasjonale Havforskningsddet (iCES) i Bergen stod dette tema et sentralt og ble viet stor opp- merksomhet p& seminaret komi-

. ^teen

for s m e d y r arrangerte.

-

^Nina Hedlund -Markussen har fulgt seldeden helt ira den for farste gang ble registrert i 0st- fold 6. juli i Br, engasjert av Fis- keridirektoratets Havforsknings- institutt.

Det var i midten av april at de faste meldingene om syk og d d steinkobbe begynte

i

str0mme inn. Nærmere be- stemt fra Anhoil i Danmark. I tillegg bie det rapportert

om

et hayt antall

aborter.

Det tok ikke mer enn et par uker fm sykdommen hadde spredd seg til

de

fleste danske sellokaliteter.

Fram til juli ble det

dessuten

meldt

om

syk og d d sel og& i Nederland, Vect-Tyskland og Sverige. Da gjorde seldeden sitt inntog i Norge. Pr. 15 Mober er det totalt registrert 910 de- de steinkobber i norske farvatn. Fors-

kerne mener at 500 av d ihar hatt tilholdssted rundi Tortyemskjær fyr i ytre Oslofjord, eller kommet drivende med stnammen fra v&e naboland. Det er imidleriid ikke meldt om syk eller W steinkobbe lengre nord enn M0fe og Romsdal. Her er tallene for de fyl- kene som er rammet til

d:

Akershus(5). Bntdd (348), Budre nid

o,

vesuold (119), Telemark

m), -

^{Agder (341,}

(731, Rogabnd (Sh Sogn og

Fiorda

ne Nma Hedlund Markussen (51,

-

^og

- ^(W-

mener at tallene for Vestlandet s a n n s y n l i er for lave.

-

Men vi m i ta med i betrakt- ningen at det er svært spredt bebyg- gelse langs kysten. Det er likevel litt merkelig at det ikke er funnet

CM

sel i i det heie tatt, sier P!arkus- sen.

2-3 ukers inkubasjonstid

-

De syke selene har vært lett 3 ^opg dage. Dette fordi de s m m e r "h0y-i" i vannet. Ellers vil de helst være p& land og er svært d e n d e med i g l i van- net n i r vi nærmere oss med Mten. Vi har observert noen steinkobber fra de bie smittet til de døde. Inkubasjonsti- den er 2-3 uker. De f l r en hoste tidlig i sykdomsforlepet. De neste dagene virker de friske

.

far de igjen fAr en kraftig hoste og puss fra nesen. Da har de ogsA store pustevanskelighe- ter. En del får i tillegg betennelse i Bynene.

Steinkobben har dessuten feber og vi har målt kroppstemperatur på opptil

- W vet enn8 ^ikke

hwrfor sykdommen ik- ke har

e

^seg

nordover fra Mare og Romsdd, sier Nina Hedlund Marlaissen.

41 grader. De flerste selene som er obdusert ved Veterinærinstitutiet har hatt en kraitig luftveisinfeksjon og lun- gebetennelse. Sykdommen er sann- synligvis fodrsaket av ett eller flere virus, mener Markussen.

Valpesyke

Hun kan fortelle at danske forskere har identifisert antistoffer mot valpesyke- viruset. De tror at sykdommen skyldes dette eller et lignende virus. De har observert kliniske symptomer som ty- der på forstyrrelser i sentralnervesy- stemet og hudforandringer. Andre vi- rus som er påvist, b1.a. herpesvirus, mener forskerne er sekundære. Det samme gjelder de bakterielle funnene som er gjort. Dette stemmer godt med beskrivelser av valpesyken.

- P l de selene som vi har obser- vert under sykdomsforlap3t, eller ob- dusert ved Veterinærinstituttet, har vi imidlertid ikke funnet tegn m tyder p& valpssyke. Det var luftveisinfelejo- nen og lungeforandringene som var dominerende, understreker Markus- sen.

-

Det er ikke p&vist noe valpesyke

-

eller lignende virus ved Veterinærin- stituttet. Det er derimot isolert et her- pesvirus. Vi arbeider altsl fortsatt med

å finne dedsArsaken.

-DEN

^{Nr. 21 Uke 42/88}

-

^Vet man hvordan den farste selen bie smmet?

-

Nei. Dette er fremdeles uklart. Det er mest sannsynlig at smitten feres videre ved nærkontakt. Men spred- ningen til More og Romsdal og svært få meklinger om syk og ded sel ellers på Vestlandet kan tyde på andre smit- teveier.

-

Fonirensning har vært nevnt som en mulig A r s a k til sykdomsutkub det?

-

Det er riktig. Vi har likevel ingen holdepunkter som tyder på at det er tilfelle. Det er gjort analyser bade med hensyn på tungmetaller og PCB uten at det

er

funnet spesielt hnye verdier.

-

^{Det er} kun steinkobben som Mir rammet?

-

Det er kun steinkobben som er b l i rammet her til lands. Det samme er situasjonen for de andre landene.

4

Unntaket er Storbritannia der syk-

F o i s k e i e i f e r d m e d B v e k o g m e r k e steinkobbyngei ved Torbjeunskjær i yt- r e O d a f j o r d d a r c l d e k n h e W s o m vemi i sommer.

dommen ble registrert så sent som i august. Både steinkobbe og havert Mir syke og forskerne har identifisert antistoffer som tyder på hvalpesyke i begge artene.

-

Hvordan er situasjonen i eyeblik- ket Der det fremdeles like mange sd?

Nei. I Nederland og Storbritannia re- gistreres det ennå et forholdsvis stort antall syke og d0cie dyr. Men syk- dommen har avtatt i de andre landene.

Fra Sverige rapporteres det om 2-3 syke dyr i uken. mens vi i Norge har '

fått svært fil meldinger om syk dler d8d sel den siste m h d e n . sier Nina Hedlund Markussen.

@%i Per-Marius Larsen

Lakseanemi skal bekjempes

Gjennom et starre forskningsprogram skal laksesykdomrnen ainfeksii lak- seanemi* bekjempes. Man har &vist sykdommen uten riktig å vite hva man har med å gjere. Sykdomstilfellene blir imidlertid tatt svært alvorlig og for 1989 er fem ulike forckningsmilje tildelt nær- mere to m i l l i r kroner for å finne ut mer m sykdommen.

Fagsekretær Roif Giskenideghd ved Norges Fskeriforskningsriid sier det er et par år siden at de f m t e tilfellene av sykdommen ble pavist.

-

Problemet er at vi vet lite om sykdommen. Det er en blodsykdom, men vi vet ikke om det er en ny virussykdom. Dadelighe- ten har vært svært stor i rnærene den er &vist og vi er redd smitteeffekten, sier han.

Det er Norges Fiskeriforskningsrad i samarbeid med Det Landbruksviten- s k a p l i Forskningsriid som si& bak forskningsprogrammet knyitet til =in- feksi0s lakseanemi*.

-

^{I f m t e}

^om-

gang Mir oppgaven til forskerne å finne ut hvilken sydom dette egentlig er.

hvilke smiiteveier sykdommen kan ha og hvordan man kan sikre seg mot og belgempe sykdommen, sier Giieede-

@rd videre.

Mde Veterinærhagskolen i Oslo, forskningsstiftelsen ved Universitetet i Tmmsa, Felleslaboratoriet for biotek- ndogi ved Universitetet i Bergen. Hav- forskningsinstituttet i Bergen og F ~ k e - oppdrettemes Avisstasjon p& K m tema skal medvirke i å finne ut hva ainfeksi~ lakseanemim er for noe og hvilken fare den innebærer.

Norsk regjeringsdelega- sjon til nordisk råds

ekstra-sesjon

Regjeringen har i statsrad 14. okt.

oppnevnt den norske regjeringdele- gasjonen som skal delta p4 Nordisk Rids ekstrasesjon 16. november i

L

i Helsingar i Danmark. Delegasjonen vil bestå av statsråd S iR8nbech, statsrM Bjarne M& E i . stats&

Gunhild Øyangen. stats& W i U i Engseth og statsråd Einffid Halvorsen.

Vitskapen stadig -gare i det internasjonale

V i s m e n n f8r stadig m r r e betydning for

ut-

forming av kwattingsopplegget av naturressur- sane. Men vitskapsmenn er ikkje personar som er uavhengige av nasjonale

og

peisonlege inte- resser. Bgde i val av forskingsomdde,

og

i pre- sentasjon av forskingsmateriell, kan nasjonale

og

personlege interesser p8verke det arbeid som vit- skapsmenn gjer. Særleg gjev dette seg utslag i saker der det er stor usemje i det internasjonele samfunn, slik

som

til dames i fovaltinga av sel-

og

kvalbestandane.

Iknidwdtks- mhbtemn, Hslldoi As giimcrwn &h.), mf h- vitert til fOrskingr#icmi-

iwiaforariicrrignk _- fate saor-

1 diNktm for Fridtjof NMissnI-0st-

at seminaret i ankd- nlng ~ r s j u b i k u ~ tor

frambrakte ei rekke in- temsantesynrpunlrter pA fwdring knyti til mii-

ie ^og --am.

I einskilde tilfeller er det gode

og

eintydige rAd som kjem fr8 vitskapsmennene, i andre titfeller er r&& prega av andre forhold enn dei vitskaple- ge. Vitskaplege &d kan difor

bsde

vera nyttige,

og

dei kan misbrukast.

Dette er konklusjonar ein kan trekke etter semi- naret

om

forvalung av internasjonale ressursar som Fridtjof Nansen Instituttet arrangerte nyleg.

Ei rekke nasjonale og internasjonale samfunsvita- rar, politikarar

og

forvaltarar var her samla for 8 diutera vitskap

og

politikk.

Seminaret

om

f~altinga av intemasjo- Ei rekke nasjonale og intemacjonale

nale ressusar, sorn Fridtjof Nansen forskarar innan samfunnsvitskap var Internasjonalt samarbeid

In-et arranpe<te i hme s l

m&

samla for

A

diskutera den rolla vit- Utanriksminister Thorvald Stoltenberg jubileum. var i hovudsak retta mot for- skapsmenn spelar i framskaffing av cqna seminaret. og sa at vitskapen har

valtinga av milja og natur-ressursar. data. og i tavaltinga av resursane. ei

vim

^{mile i B} finna bysinga P(L den

5

Nr. 21 Uke 42/88

internasjonale miljøforureininga. Utan- rikspolitikken er i ferd med & endra seg. Forholdet mellom statar grip meir inn i kvarandre. E l forureiningspro- Mem er ikkje e% nasjonalt problem len- ger, og utnytting av jordas ressursar vert stadig meir ei internasjonal

sak.

-

Me

ser

diior no

eii samarbeid

mellom land,

som

me iidqe ville ha tnidd var mogeleg for berre 3 4 sidan, sa han og tenkte særskiit p&

supermaktene. Dei dg er i ferd med &

innsja at dei er ein del av det intema- sjonak samfunn.

Fsretek val

Vitskapsmenn er i sitt val av forskings- felt med pA & fastsetje uttak av natur- ressursar, og i fordelinga av dei. Dette val @verkar ikkje berre camfunna,

men &J miljoet ressursane vett henta

fr&,

sa profesor Oran R. Young. fr4

Dartmwtti College i Hannover. Han var oppteken av vitskapens rolle i samfunnet i sitt foredrag. Han meinte at denne rolla er kom~leks. w at vit- skapen b& kan verte uts&

fot

mani- pulering og misbruk.

Men

vitskapen kan &J bidra mykje i det internasjonale samfunn. med & gjem samkvemmet mellom landa lettare. Dette fereset derimot ei meir uavhengig rolle, der w&kapwmnene lausriv seg rneir

fr&

&i politiske stnikhirane i

sitt

eige land og ser seg

sj&

meir i ei internasjonai rolle, meinte han.

Samarbeidsproblem

Ein annan internasjonal kapasitet pA fomddet mellom vitskap og samfunn.

Edward L. Miles, m er leiar for Insti- Mt for marine studiar ved Washing- ton-universitetet i Seattle, hevda at vit- skapleg materiale ofte kan vera ube- hageleg for styresmaktene. Dette kan bra til at arbeidet vert neglisjert, eller omarbeida og tilpassa styresmaktene sine ynskjer.

Han hevda og at dei vitskaplege fe- remon som einskilde land har. har fort til at dei utnyitar dette pa andres be- kostning. Til dames farte nyvinningar p& radikommunikasjon til at vestlege land fekk konkurransemessige fore- mon i forhold til Sovjet. med at fiskefl&- ten deira fekk ein strime radius dei kunne operera innafor.

-

I dette tilfellet sto dei vestlege lan- da samla wafor Sovjet. I andre tilfeller er det dane pA sterk konkurranse mellom dei vestlege landa, hevda han.

Miles nevnte særskiit utnyttinga av naturressurcane i nordomdda, som døme pA vanskeieg s a m ~ i s f o r h o i d mellom dei einskilde landa. I det andre polomr&kt. Antarktis, har det ikkje vore tilsvarande problem. og vitskaps- menn har i stor grad samarbeiia.

-

Auka kunnskap kan pA sikt leyse problem knytt til utnytting av intema- sjonale felles natunessursar, men det nd opprettasi fora der denne kunn- skapen kan utvekslast. meinte Miles.

-

Samarbeidsprobkma mellom lan- da i foskingsarbeidet i arktiske strek har samanheng med den praktiske nyiten landa har av arbeidet, hevda direkter Willy Østreng i Nansen-insti- Wet. Han meinte at dess mindre stra- tegisk interesser det er knyli til for- skingsfeitet, dess leitare

er

det & sam- artmide.

-

I Arktiske

str&

er vitskapen med p4 fremme samaibeid, medan poli tikken fremmer kanfliktar, sa han.

Veii

nok

- ^Me

^veit

^nok

^om miljdxureining til 1 handle, hevda sjef&edakter &yd Tirnberlake, som var ansvaleg for ut- forminga av Brundtland-rapporten. Po- litikarane forlanger derimot meir viten, og spehr p& vitskapsmennene si uvis- se.

Han meinte at det rne no ser i natu- ren, pA ei rekke omrdder kan Vera M- ger av det vitckapCmenn har &tvara mot i h v i s . Auka forureining b e r til -drivhuseffektm i miljaet, der tempera- turen stig og Rommane stadig vert stme. samstundes ^SM stadig stwre og nye ornr&er veri til arken. Hola i

osonlaget er og ein ahrorleg varsko pa forureininga, meinte han.

-

Brundtiand-rapporten har sett desse s p r a W a pA den intemasjona- le politiske dagsorden. Den er ingen vitskapleg rapport, men ein rapport om verdiar, sa Timberlake, som hadde inntrykk av at politikarar over heile verda no er i ferd med & ta desse sp0rsmQa ahrorleg.

Ulikt syn

Synet p& vitskapsmennene si rolle i forvaiting og politikk, var ulikt hos dei ulike forskarane. Medan einskiide hev- da at vitskapsmennene bør halde seg til sitt fagfeit og ikkje g& inn i nd<o politisk diskusjon, var det andre som meinte at ingen kan gje betre &d enn vitskapsmennene, og diior bnr dei en- gasjera seg i politiske spersmål.

Heiit uproblematisk er derimot ikkje dette heller, d3 vitskapsmenn ofte kan verte tvungne til

A

ta standpunkt far dei har e l tilstrekkeleg vitskapleg grunnlag til

B

gjere det. Politikarar og vitskapsmenn har ofte ulik uersgektiv ph sine handlingar. Medan vitskap- menn tenkjer p& lang sikt, er poltikarar ofte tvungne til & visa handlekraft og tenkje kortsiktig, vart det hevda av s e m i n m a n e .

Isy Nils Twsvik

GARANTIKASSEN

Fiskerkkpattementet har ved kongdig resolusjon av 16. september 1988 endret

9

4 nr. 1 i forskrifter for arbeidsledighetstrygd i fiske til:

*A-trygd for fiskere er begrenset til fiskere som har deltatt p& mer- keregistrerte fiskefartmiyer p& 6 meter lengste lengde og over,

samt

at fisket er underlagt garanniordningen.*

Endringen har trW i kraft.

NANs.EN-

^{Nr. 21} Uke 42/88

Kvalfangst formet ikkje vitskapleg fundert

Vitskapleg materiale kan både brukast og mis- kukast som grunnlag for reguleringar av marine ressursar. Medan det internasjonale havfor- skingsråd (ICES) til dames gjev gode vitskaplege tilrkiingar, er den intemasjonale kvalfangst- kommisjon (IWC) ein organisasjon som har andre motiv enn dei vitskaplege, for sine tilwingar.

Dette hevda forskar Brit Flsistad ved Nansen- instkutiet i eit innlegg p& seminaret om forvalting av intemasjonale ressursar.

P I seminaret viste bg

den

islandsk fkkeriminis-

teren,

Halldor Asgrimsson, korleis den internasjtk nale kvalfangstkommisjon har utvikla seg fr& 9

vere

^{&i forum for} kvalfangstnasjonar, til

d

verte eit forum for interessegrupper, der fleirtalet ikkje er næringsmessig engasjert i kvalfangst.

Den internasjonale kvalfangstkommi- sjonen (IWC) sto sentralt i debatten

.

forskarane @ seminaret om forvai- ressursar. dis- kuterte vttskapsrnenn si rolle i fowal- tinga av marine ressursar. Den is- landske fiskeriministeren, Halldor As- grimsson. var innbeden til 6 innleia om utviklinga

som

_farte fram til kvaifangst- forbodet fr& 1986 til 1990. Han skildra ei utvikling der Kvaifangstkommisjo- nen aradvis vart endra frå 6 vera ein orga&asjon for kvalfangstnasjonar, til ein organisasjon som i stadig strarre grad var prega av medlemsland som ikkje *hr var fangstnasjonar.

Sjølv om IWC er ein organisasjon m fortsatt kjem med vitskaplege til- r&dingar, er dette råd som er fundert p6 andre kriteriar enn for andre levan- de ressursar i havet, meinte Asgrims- son. Interessegrupper i kommisjonen legg felelsesmessige forhold, heller enn vitskaplege materiale, til grunn for sitt standpunkt. og utfallet vert eit re- sultat som går fangstnasjonane i mot.

- Fangstforbodet frå 1986 var det ikkje skikkeleg vitskapleg grunnlag for, hev- da Asgrimsson og trudde heller ikkje det ville vera det i 1990, når saka skal OPP på ny.

terrorisme mot lokalbefolkninga, sa Asgrimson og nevnte særleg den 8konomiske belastninga eskimoane har vorte utsett for, sami dei store seiinvasjonane i nordomrAda.

IWC kjem til kort i sp0rsmAl knytt til utnyttinga av marine ressursar, meinte han og eiteriyste ei auka satsing pA forsking i det marine milje. og eit star- re mellom vickapcmenn @ internasjonalt plan.

Amerikansk press

W e Asgrirnsson og

den

amerikanske forskaren Edward L. Miles, hevda at USA vart brukt av pressgrupper til å få vedtaket til IWC igjennom, ovafor fangstnasjonane. Miles meinte dette var mogeleg pa grunn av at einskilde poliikarar i Kongressen brukte dette som sitt miljepolitiske alibi. Sjdv har dei ingen ting å tape pA å støtte IWC, då det ikkje får konsekvenser for ame- rikanske interesser. Men dei kan vinne -fred. i andre miljepoliiske spørsm61 med å støtte denne saka.

-

Det fins inga vitskapleg grunnlag for eit globalt internasjonalt kvalfangst- forbod, hevda Miles.

Misbruk

Økonomisk terror Forskar Brit Flaistad stilte i si oppsum-

-

Den oppheta kampanjen mot kval- mering av debatten om utnyiting av fangst er udemokratisk og i prinsipp marine ressursar, spmmilet om til- mot utnytting av kval som ein naturres- radingane f h vitskapkomiteane er surs. Boikotten til pressgruppene kan gode nok. Det som hadde vorte sagt reknast som økonomisk og kulturell av dei tidlegare foredragshaidarane,

. . ; . :

. - ..-, . 'C"

,

.

^,.j

Brit FbkW ved

A-

Fridtiof N a n m kwtC -foidrarssrkgplin-wc-l

tbk#iforvalang og rtlite spmad1 med den roila som den - i kval- fmgstkommisjon har.

meinte ho viste at forsking både kan brukast og misbrukast. Ho brukte dei to intemasjonale rådgjevingmrgana

-

Det intemasjonale havforskingsrki (ICES) og Den internasjonale kval- fangstkommisjonen (IWC)

-

^som d e rne pii dette.

ICES gjev forvaitarar og poliikarar gode vitskaplege r&, og ulike forslag til forvaltingsstrategi set styresmakte- ne i stand til

a

fareta val p4 kort og lang sikt. Organisasjonar som IWC manglar derimot evne til A dra akono- miske og sosiale konklusjonar av sine tilrådningar, hevda ho. Ho meinte at årsaken til dette låg i organiseringa av IWC. Einskilde medlemsland har ikkje kommersiell interesse av kvalfangst, men er felelsesmessig engasjert i kvalfangst. Forbodet mot fangsten vart difor basert på eit moralsk, og ikkje eit vitskapleg standpunkt, sa ho.

- Men vitskapsmenn mA ikkje til- passa sine rad til politiske synspunk- ter, meinte ho og sa at kvalfangst h r som anna fangst sjbst i ein større samanheng i det økologiske og sosiale system.

iF3J Nils Torsvik

Abonner på Fiskets Gang

A

-

^{1 m I A m}

l

Y ' L og det

franske markedet

Av Mane Christine Monfort

Frankrike er karakterisert ved kram handelsunderskudd med hensyn til fis- keriprodukter, hvorav omtrent 15%

gjelder lakseprodukter.

Fransk import bestdr for det meste av id fisk, fersk eller frossen. mens sluttforbruket gjelder videre foredlede produkter der foredlingen foreg&

hjemme ved egne selskaper.

Med

et globalt marked for laksepro- dukter opp til 50 000 tonn (rundfisk), er Frankrike det st0rste Europeiske markedet, og verdens tredje & m t e etter USA og Japan.

Forrige &r, gikk 15000 til 20000

d.

tonn (i folge kildene) til myking. Dette

erlkk- M m r e a e

fisk, men det har skjedd en interessant

7

_{utvilding de siste Arene under}

_Mde

pressei av ny tekndogi og nye mar- keds-.

Den franske mykelaksindustrien omfatter omtrent 30 selskaper. uten i ha medberegnet fiskeforedlingsselska- per som leilighetsvis bruker mykeut- siyret sitt til B konservere laks.

Dette er tilfellet for endel enheter som foredler sild. lokalisert i Boulogne sur Mer som leverer mykelaks til et sterkt lokalt marked i lepet av toppse- songen. Denne industrien er etablert av selskaper i svært forskjellig starrel- se, fra de stnircte som foredler over 3000 tonn råfisk til de minste som kun foredler noen få ti-tonn. Aktivitetene er fremdeles sterkt konsentrert siden de fem ctsrste enhetene produserer 65% av total leveranse.

Etterspersel etter Misk

Wykeindustrien tar imot en stor del av totalimporten av laksen i rund form.

1 1986, ble 33 000 tonn importert som fersk og frossen, der minst 12 000 tonn ble adressert til industrien. Sur- stedelen av laksen som ble benyttet for røyking kom fra USA, Canada og Norge. Det er en liien, men &ende, tilfarsel av oppdrettet skotsk og dansk iisk. Gjennomsnittlig, har råfiskinnlge- pene til mykelaks industrien BM med 10% pr. Ar siden 1982, mens totalim- porten av laks har &t enda mer. At- lantiske lakseforsyninger, særlig fra Norge. har &t hutig i markedsande- ler. 1 1987 representerte de 66% av

8

fersklaks import og 9% av frossen fisk.

Fransk import best&

-ieaviaffdq

b s k dler tn#rsen. Den videre fondlhgen #h aaeigatmnsrionak

-per.

Denne forbedringen ble gjort p& Stil- lehavslaksen sin bekostning. hvis mar- kedsandel minket fra 73,856 i 1982 til 48% i 1987.

Ikke bare gjorde store selskaper tra- disjonelt spesialisert på Stillehavslaks forandringer i hele produksjonen ved kjsp og foredling av mer atlantisk fisk, men nye deltagere i industrien foku- serte mye p& konserveringen av laks (Salar), et produkt som tilbyr høy mar- kedsutvi kling.

På forespørsel om begrunnelse for skifte av leveranser etter iype, ranger- te mykerne kvalitet. pris og ferskhet som de tre favoriserte hovedfaktorene ved atlantisk fisk. Ved å rangere kvali- tet m det viktigste ipqskriteriet n&

det gjeider Salar, henviser r@ykerne til produktvahsjonene som eksisterer p3 markedet.

Atlantisk laks, oppdreitet eller vill, er oppfattet (av sluttkonsumentene) som et hayere kvalitetsprodukt sam- m e n l i i t med Stillehavsariene.

Det har vært en bemerkelsesverdig utvikling ⁱ tilgang PA oppdrettet atlan- tisk laks, i tillegg til dollarstigningen, med en topp ⁱ 1985, som presset ned prisene, stimulerte tydeligvis etterspar- selen p i atlantisk fisk. ^I disse orn- givelsene med krafiiig konkurranse, er prisen oppfattet som en viktg k j w - kriterium.

Likevel var røykernes reaksjoner til det nylige prisfallet på laks svært ens- artet: raykerne var villig til A betale bonus for å stabilisere prisene. Hele industrien beklagde seg over ubereg- nelige priser som ble tilbudt av norske eksportmer ⁱ 1986.

Produksjon

Sluttproduktet er markedsfert

com

en- ten i hele sider, partert dler ikke, eller i smi pakker (delikatesse vakum plas- w ter) inneholdende et par stykker. Selv

om

denne presentasjonen i utgangs- punktet bare gjaldt Stillehavsfisk, er ^'d

Nr. 21 Uke 42/88

w

~ ~ f o r s 8 p n # s n t a v d e t t o t i i k s a i g e t a v ~ I F ~ ke.

Tradisjonelle butikker, det vil si van-

l i matforretninger utgjer den andre

og& Atlantisk laks presentert i slik inn- pakning i dag.

Detaljhandelspriser for mykelaks ieflekterer det vide spekter av produk- ter tilgjengelig pA markedet. Coho laks

-0

gjennomsnittlig m e r e priser enn rad laks. Mens prisene pa coho og rad laks Mekterer Wietsfor- skjell, er det samme ikke tilfelle for skotske og norske produkter. Der m&

produsentenes konkurransestrategi tas

med

i beregningen. Det meste av den norske laksen sdgt pii det franske markedet er foredlet av franske rwe- re. Sam kontrast er mesteparten av skotsk mykelaks foredlet i Skotland.

Produksjonskostnadene er trolig sværl like, men uten tollsats på Skots- ke produkter. Men de to industriene har forskjellig markedsstrategi, i det minste

med

hensyn til salg i store kvanta og store markeder.

Skotske mykerier pleier d forsyne det franske markedet med h<aykvali- tetsprodukter, uten defekter. jevn rnid farge, uten skinn og v a n i i i W- partert. De forsaker tydeligvis d nd kunder

som

er villige til d betale maksi- m a for kvalitet. som kontrast blbyr franske mykere,

som

bruker Norsk dfisk mye mer varierte produkter i kvalit--

Med 68% av det totale reykdakssai- get i Frankrike, utgier supemakedene st@rstedelen av detaljhandelavsetnin- gen hvor husholdninger kj0per myke- laks.

I de siste Amne

mens

etterymelen

&er, har d i i detaljhandlerne vist

&ende interesse i d markedsfm rey- kelaks og annen foredlet fisk. For d mate denne skende ettersperselen, har mykerne forbedret produktpresen- tasjon og innpakning.

Tabell 1. Fransk impolt av lakscprodukter fra utgangspunktet.

FersWrossen laks ...

Fra England ...

Irland ...

Danmark ...

Norge

...

Frossen laks

...

Fra USA

...

Canada.

...

Norge

...

R8S<elaks

...

Fra EEC landene

...

Norge

...

Hemieosert laks

...

3 3 4.0 3.9 74 Fra Sovjet

...

1.5 1.7 1.9 35 Canada..

...

0.2 1.3 ? ?

Kilde: Eurostat (1982-1957). External Trade, Nimexe basis, European Econornic Comrnu- nity, Brussel.

avsetningen med 24% av totalhande- len i 1986. Svært Iiie mykelaks er solgt hos fiskehandlere (5%). Disse profe- sjonelle fokuserer mer p& fersk s j ~ matmaked.

Innenlandsk ettercpmel etter my- kelaks har hurtig Bkt i de siste &ene.

Menc 1982konsumet utgjorde omtrent 5000 tonn av produksjonen, var 1986-konsumet mndt 10 000 tonn. I lepet av perioden 1982-1986, akte prisene pA mykelaks med 46%. det vil si et gjennomsnitt på 6.6% pr. &r.

1980-1982 var en periode med hurtig rakning, enda om

de

_reelle prisene for- ble stabile til 1983.1 1984 & t e prisene pA mykelaks hurtigere enn de vanlige prisene.

Til sist, i 1986 falt de reelle prisene til det laveste nivået

som

noengang _- -

er ddti. Dette skvldec kombinasions-

m e n

med PnSavfa~i-i

og den sterke av konkurranse mellom innenlandske og utenlandske lemrandrmr.

Reaksjonen pii detaljhanddens pris- fall var en bemerkelsesverdig rakning i innkjw (+ 24,6%) i volum.

Det globale laksemakedet, og spe- sielt mykelaksmarkedet er forventet 3 vokse i Frankrike i kommende dr. Kon- kurransen skal bli hard mellom leve- randmene av atlantisk fisk og leveran- av fisk fra Stillehavet. Nylig ble det gjort forsøk av de sisinevnte pA d forbedre ryktet til produktet deres pil det franske markedet.

Abonner på

ET;iskets

Gang

NYTT FRA FBKERIDEPAR-

Blåkveite Sei til Sovjet

Norge har fått en blåkveitekvote @ 750 tonn i kanadisk farvann for 1988.

Prisstimulerende tiltak

Fkkerideparternentet har godkjent at Norges Rafisklag disponerer 31,75 mill.kr. til prisstimulerende tiltak. Mid- lene disponeres fra posten usærskiit statten i den ekstraordinære tiltaks- pakken Stortinget har bevilget til fiske rinæringen. Dette kommer i tillegg til de 6.25 mill.kr. departementet tidligere har godkjent at Råfisklaget bruker til dike fornilil.

Pengene skal brukes til pristilskudd for fiskeleveranser i perioden 3.10.

88-31.12.88 fra fartayer under 80 fot.

Tilskudd skal ikke ytes for trAifanget fisk. For nolianget sei ytes tilskudd til

samtiii

leveranser til norske anlegg.

Tilskudd kan og& ytes etter saknad

L

^tii Norges Rafisklag for fartsy

over

80 fot som driver tradisjonell line og gamdrift med fast stasjonibu i land.

Tilskudd kan ikke under noen

om-

stendighet gis til fartøy over 80 fot med automatisert linedriit, eller til faftayer som driver ombordproduksjon.

Det ytes ikke tilskudd til mer enn 120 tonn pr. fartey for hele perioden.

Vekten gjelder for slaydihodekappet fisk.

Departementet har satt opp til- skuddsatser for de ulike fiskeslag og anvendelse. For fisk som leveres i Finnmark ytes et ekstra tilskudd @ 20 øre kiloen for alle tilskuddsberettigede fiskeslag.

For 5 kompensere for en sterk svikt i Imnsomheten for juksalåten, ytes et særskilt tilskudd for juksafanget fisk levert i tiden 1. august-2. oktober 1988. Satsen er inntil 70 øre pr. kilo sløydihodekappet vekt.

For akkar gjelder tilskuddet fra og med 19. september.

En rekke fartøyer har på grunn av stengte anlegg ikke hatt leverings- muligheter på land. De har derfor måt- te foreta ulønnsom sjelproduksjon. For A bedre disse fartqenes lønnsomhet utbetales tilskudd for sjeltilvirket vare av tanfisk sei og hyse av afrikakvali- tet, tørrfisk av brosme og lange, sak fisk sei og saltfisk brosme og lange.

Satsene varierer mellom kr. 1,60 og kr. 7,- _pr. kilo. Disse tilskuddene gjel- der bare for båter under 80 fot.

Departementet har og& godkjent at Norges Råfisklag disponerer rest- bel@ på henholdsvis 10 og 1,25 mill.

kr. avsatt til feringstilskudd og langtids- lagring i den ekstraordinære tiltaks-

10

^pakken.

Fiskeridepartementet har innvilget Norges RAfiskeiag dispensasjon fra fiskerilovgivningen for levefing av nye 5000 tonn sei til sovjetiske oppkjeper- farby. Dispensasjonstidsrommet er forlenget

fram

til og med 30. septem- ber.

Det samlede kvantum sei som det gitt d i for, er med dette kommet opp i 25.000 tonn.

Bakgrunnen for dispensasjonen er atdetforegAretsværtgodtSeifiske langs kysten av Nord-Troms og Finn- mark. Pa tross av at en rekke virke- midler er tatt i bruk for

B

o@ bed- re salg til

norsk

industri, har ikke avtaket bedret seg noe særlig. Norges RAfisklag har opplyst at leveransene til sovjetiske oppkjepsfartey bare gjel- der fisk som &t ikke er &-l

etter fra norske landanlegg. Norske anlegg vil fortsati ha fortrinnsrett til kjep av seien.

Tilskudd

ordningene.

Arbeidsledighets- trygd i fiske

Nr. 21 Uke 42/88

kl

ger. Ordningen med garantilott har

siden

1986 omfattet merkepliktige

fis-

kgfarbayer p6 6 meter lengste

lengde

og m r . Inntil n& har det ikke vært noen bestemmeisaer om konkret Mt- stamise i forskriftene om atbeidsle- dighetstrygd i fiske.

Tre vil bli departementsråd

Ved s0knadsfristens utkap 6. oktober var det kommet inn 3 søknader til embetet

som

depariementsr8d i Fiske ridepartementet etter Gunnar H. Gun- dersen.

De 3 er ekspedisjonssjef Kjell Raa- sok. &pedisjonssjef Trond S. Paul- sen og avdelingsdirektar Gunnar Kjm-

~wy, alle Fiskeridepartementet.

Fiskeridepartementet har godkjent at Norges RAliskiag reduserer satsen for tilskudd til langtidsiagring av

sei

pA f i s k a hand fra 60 til 50 øre pr. kg.

Departementet har o g 4 godkjent ai laget &er bei0pet til stimuleringstiltak for saltsei fra 1 mill-kr. til kr. 1.333.

333, slik at laget siiller samme be@) til d i i s j o n som Fskerprodusente

nes

Feliesalg og UNIDOS.

Departementet har godkjent at R&

fisklaget disponerer 1 mill.kr. til dob- beitbysing av sei og at det setter av en reserve pA 1 mill.kr. til eventuelle overskridelser av de omcekte stette-

-

Regjeringen har i statsrAd 16. septem- ber endret forskriit om arbeidsledig- hetstrygd i fiske, slik at det Mir over- ensstemmelse mellom virkemrklene for ordningene med garantilott og ar- beidsledighetstrygd for fiskere.

Etter endringen lyder

9

4 nr. l i Forskrifter for arbeidsledighetstrygd i ikke fastsatt ved kgl.res. av 22. juni 1984 med senere endringer: =A-trygd for fiskere er begrenset til fiskere som har deltatt pA merkeregistrerte fiske- farbyer @ 6 meters lengde og mer, samt at fisket er undetiagt garantiord- ningen*.

Endringen er av ren teknikk karak- ter, og medfører ikke akte utbetalin-

Byråsjef i skeridepadementet-

Konstituert by&jef Gunnar Trulssen er i staWd 16. september utnevnt til byrwef i Fiskeridepartementet, med virkning fra 1. september i &r.

Gunnar Trulssen er 37

Ar.

Han

er

fisketikandidat fra 1979, og har siden 1981 vært ansatt i Fiskeridepartemen- tet. Siden 6. februar i Ar har han vært konstituert

som

byrwef for iiske- rikontoret i departementet, der han nA er utnevnt til bydisjef.

Forsvaret i havnestyrene

Regjeringen har i statsråd 16. _septem- ber Forskriiter om Forsvarets repre- sentasjon i havnestyret i havner av vesentlig forsvarsmessig betydning.

Etter forskriftsendringen har Forsva- rets representanter fulle medlemsret- tigheter i alle havnestyrer der det oppnevnes slike representanter. Td- ligere hadde Forsvarets representan- ter fulle rettigheter, innbefattet stem- merett bare i Horten, Bodø og Har- stad kommuners havnestyrer. 1 8vnge havnestyrer der Forsvaret var repre- sentert, hadde disse representantene bare maie- og talerett.

Forskriftsendringen trer i kraft 1.

november i Ar. Etter den tid vil Forsva- ret kunne oppnevne ett medlem

med

varamedlem med fulle rnedlernsrettig- heter i havnestyrene i Horten, Kristian- sand S., Stavanger. Bergen. Trond- heim, Bodø, Vagan, Narvik, Harstad og Tromse.

NYTT FRA - - A R -

Nr. 21 Uke 42/88

%

Stette til klippfisk

Fiskeridepartementet har underrettet Norges Rafisklag, Sunnmere og Romsciai Fiskesaislag og Vest-Norges Fskesalslag om at det er innstilt p6 d gi M e fra Konjunktunegulerings- fondet i forbindelse med eksport av Mippiisk sei. Dette kommer i tillegg til et tidligere stattetilsagn til 3000 tonn. Departementet finner at et nytt Wetikagn bar være begrenset i mengde og til eksport til afrikanske m e d e r , med unntak av Sør-Afrika og Namibia. Forutsetningen er at det seiusagt eksporteres vare m er kva- iitetsmessig formariig.

Det gis &atte p& kr. 130 pr. kilo for inntil 1500 tonn p4 disse vilkare- ne. Maksimalt sbitebelep er kr. 2.

225.000,-.

Tilsagnet gjelder for eksport i perio- den fram til 31. mars 1989.

F e m e m e n t e t frarår at ansva- ret for trafikkhavnene løsrives fra dette departementet og overferes til Sam- ferdselsdepartementet eller Nærings- departementet. Dette har Fiskeride- parternentet meddelt Statsministerens kontor, som svar pi3 et utspill fra Nors- ke kommuners Sentralforbund 12. juli i

Ar.

Fiskeridepartementet gjer opprnerk- som p l at betegnelsen trafikkhavner for havner med eget havnestyre og havneadministrasjon ikke alltid er hell dekkende. Hverken i den tidligere lov om havnevesenet eller den nåværen- de lov om havner og farvann er det noe skille mellom trafikkhavner og fis- kerihavner. I praksis vil alle norske havner med havnestyre og egen hav- neadministrasjon ha minst tin funksjon i tillegg til trafikkhavnefunksjonen. De mest alminnelige av de øvrige funksjo- ner er fiskerihavnefunksjonen og fri- tidsMtfunksjonen. I noen av dem, så

som

Eigersund,

le sund

og Tromse, er denne funksjonen meget betydelig.

Eiter Fiskeridepartementetc oppfat- ning vil det by på problemer 8 la tra- fikkhavnefunksjonen i en havn here inn under ett departement og fiskeri- havnefunksjonen under et annet. En interbepartemental arbeidsgruppe har lagt fram en rapport til Miljøvemdepar- tementet angående ftitidsbåtpoliikken.

Også i denne rapporten er spersmålet

berart. Etter Miljoverndepartementets oppfatning henger all virksomhet i en havn SA mye sammen at de _forskjel- lige typer virksomhet ikke kan splittes opp pi3 k r e departementer.

Fiskeridepartementet peker o@ p i at havnetjeneste, inkludert farleder, fyr- og merkeijeneste, navigasjonshjel- pernidler og navigasjonsveiledning har

mer

eller mindre sammenheng med skipsfart og skipsfattens sikkerhet.

Disse virksomheter m& derfor og&

betraktes sammen med skipsfarten.

P&

denne bakgrunn frarår Fiskeri- departementet at trafikkhavneiunksjo- nen blir løsrevet fra de 0vrige havne- funksjonene og fra farvannsforvaltning med navigasjonsveiledning og naviga- cjonshjelpemidler.

PA den annen side mener departe- mentet at man m& utrede hvorledes en kan oppn3 en bedre samordning med de departementer m arbeider med 0vrig samferdsel, herunder skips- fart.

Fiskeridepartementet viser i SA m&te til et arbeid som

Mg&

i Utenriks-

b

delsdepartementets skipsfartsavdeling bie overfert 1. januar i dr. Etter Fiskeri- departementets mening i r r spers- m8let om ansvaret for trafikkhavnene og& ses i sammenheng med dette arbeidet.

Matfiskkonsesioner

Fiskeridepartementet har bedt Fiskeri- direktoratet gi saknader om utviilse av maksimalt konsesjonsvdum for matfiskanlegg for laks og arret meste prioritet. Samtiige saknader som er kommet i av oktober-november i tir i r r være besvart innen 1. mars 1989.

For l få en forsvarlig behandling gjennomfert på kortest mulig tid, k r det straks etableres et samarbiicor- gan pA fylkesniv3. Det er de enkelte fiskerisjefene som fatter vedtakene om utvidelse, og de bar derfor etter depar- tementets mening ta initiativet til at samarbeidsgruppene opprettes, og le- de arbeidet. Gruppene bør i tillegg til fra fiskerisjefen ha medlemmer fra fyl- kesmannens miljravemavdeling. fylkes- veterimren og Kystverkets distrikts- kontor.

avgjeres så snart som rad, heter det i brevet fra Fiskeridepartementet til Fiskeridirektoratet.

Teknisk driftsbetjent

Ved Statens Biologiske Stasjon Fldevigen, Arendal, er det ledig en stil- ling som 4405 teknisk driftsbetjent (vaktmester).

Den som tilsettes vil bli pålagt daglig ansvar for stasjonens bygninger.

inkl. verksteder, inventar og tekniske anlegg, samt tilsyn med transport- midler (bil. småbåter).

Arbeidet omfatter tilsyn og vedlikehold vedrerende bygninger og anlegg som b1.a. ventilasjonsanlegg. elektrdolje-fyr og varmeveksleranlegg. pum- per og ledninger. motorer og maskiner, samt orden av utearealer, snøryd- ding etc., alt i henhold til egen instruks.

Til stillingen kreved relevant utdanning og praksis. Sskere bør ha fører- kort for bil (klasse B).

Stillingen bnnes etter statens regulativ l _.tr. 12-1 8, brutto kr 106.539,4 134.126,- pr. år. Fra Innnen trekkes 2 % til Statens Pensjonskasse. Ved tilsetting godkjennes all tidligere yrkespraksis, herunder omsorgstjeneste i hjemmet.

Nærmere opplysninger f k s ved SBSF, tlf. 041 -1 0 580.

Saknad mr,. a7W88æ med kopier av vitnemdl og attester sendes Statens Biologiske Stasjon Fldevigen, 4800 Arendal, innen 10. november 1988..

O V E R V ~ I N G AV FXXEEZLT

Nr. 21 Uke 42/88

w

Kontroll med dumping

I tillegg til den tradisjonelle overvfin- gen av fiskefelt, har en i september foretatt en utstrakt kontroll pA seifeit for å kontrollere om det er b l i dumpet sei ved notkast og låssetting.

Torskefiske

Torsketriileren WS -Anny Kræmer-

som

i august startet overvdking av torsketrMelt ved Bjmeya og -GrasO-

nen-,

fortsatte fram til 05.09. utenfor Finnmakskysten. Innblanding av un- dermåls fisk i snitt av 9.5% i antall.

Fangstene varierte fra 26-280 kg, ve- sentlig torsk og hyse pr. t&ime. P.g.

a. fast&ende bruk fikk en ikke utfart

&&forsek innenfor 6 n.mils grensen.

Torsketdleren MfS &Hnesvåg- har i tidsrommet M.-12.09. vært p4 tokt p4 &&banken. Det ble ikke fun-

-mi

i n n b V t I s m m e n e -

Torsketriileren MIS -Tensnes* har i tidsrommet 21 .-30.09. vært p4

tokt

i omr&det ved Bjwneya og a G b nen-. Toktet fortsetter i oktober uten- for Finnmarkskysten.

Vest for Bjemqa var innblandingen av undermåls fisk kommet ned under det tillatte nivå, opptil 8,6% i antall.

Den

tidligere henstillingen om ikke å fiske i dette området ble nå opphevet.

Fangstene i omrAdet varierte fra 48495 kg, vesentlig torsk, pr. Mltirne.

I grunnomddet nordast for Bjameya fikk en fangster opptil 3360 kg torsk pr. tråltime. Innblandingen av under- mBls fisk var 75% i antall i snitt. I dette området ble det observert ca. 70 norske og utenlandske torsketrålere i fiske, som etter sigende tok tildels sto- re fangster. Starrelsen på torsken vi fikk varierte mellom 37-64 cm med størst antall rundt 55 cm.

I -Gråsonen. fikk en fangster opptil 345 kg, vesentlig torsk pr. tråltime. Inn- blandingen av undermåls fisk i snitt 7.4% i antall.

Snurrevadfarbyet MIS .Ragnar Se- nior. har i tidsrommet 06-24.09. vært

pa

tokt utenfor Øst-Finnmark. Det ble funnet for hey innblanding av under- m& fisk innenfor 4 n.mil grensen fra Makkaur til Ekkerey. Omddet ble etter dette og ut fra pmer tatt pi4 feltet med WS =Tom Cato-, stengt for snurre- vadiiske. Forsakene We utfml med snurrevad med islandssekk p& 136 mm maskevidde. På Varanger ble sei- notfartny i fiske observert for å fastslå om det ble dumpet sei. Det ble ikke registrert dumping av sei.

sei

Havrekefiske Inspeksjoner p4 fiskefelt Reketidleren WS -Remifisk* har i Hurtiggående fartny MIS -Tom Cato*

tidsrommet 26.-30.09. vært p4 tokt har i periodene 01 .-17.09. og ved Vest-Spitsbergen. Toktet fortsetter 21 .-30.09. vært på tokt i fjord- og kyst- i oktober i Barentshavet. Rekefangster områder fra Tromse til Varangerfjor- opptil 125 kg pr. tråitirne. Lav innblan- den. Det ble foretatt en rekke kontrol- ding av undermails fisk og reker. ler av reke-, snurrevad- og seifarbyer i fiske og ved levering av seifangster

Kyst-

og

fjordrekefiske

Reketraeren WS -Jamo Junior- har i tidsrommet 07.-29.09. vært pA tokt i Nord-Troms og Finnmark. I tillegg til ovenrgking av rekeielt, ble det foretatt kontrdl med seinotfartny i fiske. Det Me

utfwt

fo- med reketrål fra Nord- reisa til Varangerfjorden. I indre Va- rangerfjord Me det funnet for hey inn- Manding av u n d e d s reker. Omraet -ble-ene stengt f€FE@fisice.

I Tanaijorden og utenfor Kjelnes ble det foretatt observasjoner av seinot- fangster. To notkasi ble satt i I&. Ved et av d i i kastene flat det opp en li- ten- del d d sei. I de wrige kastene

en

observerte, ble all sei Mvet direkte

ombord

i seifatlayem.

Reketrilleren WS -Heidi-Vibeke- har i tidcrommet 01 .-24.09. vært pA tokt p4

m

^og stengte rekefeit i Troms. Det ble funnet for hny inn- Manding av undermåls fisk og reker i Øyfjorden, Sessøyfjorden og Vengsey- fjorden. Omddene ble stengt for reke- fiske. Ut over dette ble det ikke funnet grunnlag for B endre pa bestemmelse- ne om bruk av sorteringsnett i reketrål eller Apne, stengte rekefelt.

Reketråleren MIS .Farragut. har i tidsrommet 14.-16.09. vært på tokt i stengt område for rekefiske i Veste- råIsfjorden. Rekefangstene var svært smA og innblandingen av fisk fortsatt for høy til at feltet kan åpnes.

til sovjetiske oppkjepsfartny. I V&- gerfjorden ble en reketråler tatt for iis- ke i stengt felt. Ut over dette ble det ikke registrert uregelmessigheter

~

rekefelt.

Seinotfiske foregikk i hele o m r W fra Nord-Troms til Varanger. Under feste tokt ble det ikke funnet. innblan- ding av undermåls sei i fangstene.

Seien ble låssatt. Ved et par tilfeller syntes seien noe sprengt, men for- hoidene var tilsynelatende akseptable.

-MWiom'MZikRaur og V a x T a n f 3 i ved kontroll av snurrevadfartny i fiske innblanding av undermåls torsk og hyse opptil 69% i antall. Snurrevad- fartøy ble anmodet om å forlate om- 13det. Etter nærmere kartlegging av snurrevadfartnyet MiS -Ragnar Seni- o r ~ . som nevnt foran, ble feitet stengt.

På

grunn av at en med hurtiggående f a r e pA kort tid fikk mange kontroiler fra fiere steder på feitet, ble o m W t hurtig stengt for snurrevadfiske og det bie unngått unedvendig neddreping av undermåls fisk.

Under siste tokt ble det foretatt kon;

troll av seifangster. Det ble bare funnet lav innblanding av undermiils sei i fangstene, opptil 6,4% i vekt. Bare to fangster ble satt ⁱ lås. De mrige fart- øyene håvet fangstene direkte om- bord. Det ble ikke observert dumping av fisk.

Nærmere opplysninger om resulta- tene kan fås ved henvendelse til Over- våkingstjenesten for fiskefelt, Troms.

Abonner ^{NYFT FRA}

Minstelott

Fiskeridepartementet har meddeit Garantikassen for fiskere at den kan starte ekspedisjonen av oppgjw for 2.

garantiperiode. Garantikassen har til disposisjon 31 mill.kr. til minstelom- ordningen av den ekstraordinære til- takspakken på 115 mill.kr. som Stor- tinget har bevilget for 1988.

J - W I N G E R

Nr. 21 Uke W

J. 123188

(J. 100186 UTGAR)

FORSKRIFT OM

MINSTEMAL

FOR KRABBE

PA

KYSTSTREKNINGEN ROGALAND FYLKE- SVENSKEGRENSEN.

Fiskeridirektmn har den 22. september 1988 i m e d W av g ^19.

pk& 18, 2. ledd i forskrift 2249 av 23. desember 1986 om maske vidde, b iog minstema m.m. i salhrannsfiske bestemt:

8 ¹

pa kyststreknii fra og med Rogaland fylk-vemkegr- er det tillatt A fange krabbe som er 1 1 an eller mer.

§ 2

Krebbefangster p& mellom 1 1 og 13 an m& meldes til Ctaaens B i o b g i i Stasjon, FMevQen.

9 ³

Demie forskdi trer i kraft straks. Samtidig opphevet F i e f i d i i - ier8ns forskrift av ^5. august 1986 om minstem81 for krabbe pA

v

Rogaland fylke-svewegrensen.

J. 12sm

(J. 1 1 1 I88

UTGARY

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT NR.

2249 AV 23. DESEMBER 1986 OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG

MINSTEMAL

M.M. I SALTVANNS- FISKE.

F t t i e m e n t e t har 30. september 1988 med hjemmel i 9 4 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om salivannsfiske m.v. bestemt:

I

I forskriit av 23. desember 1986 om maskevidde, bifangst og min- sten~& m-m. gjarec fdgende endringer:

922, 8. ledd skai lyde:

Ved fiske etter tobis er det adgang til A ha inntil 25 % tobis under m i n s t d i antall i de enkelte fangsier og ved landing.

Il Denne bestemmelse trer i kraft straks.

Etter dette har forskriiten felgende ordlyd:

FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMAL

U.Y. I SALWANNSFISKE.

Kap. Il. klaskevidde og innmWger ^pA redskap.

8 2

Det er forkidt A bruke tr& eller snurrevad hvis det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn fastsa11 nedenfor:

1. Nord for 64" n-b.:

a) 135 mm i h% eller 125 mm snurrevad av hamp. bomull. pdyes- ter og pdyamid.

b) 145 mm i tr& eller 135 mm snurrevad av annet materiale enn nwnt under a).

c) I ei om- avgrenset av linjer gjennom punktene A-K neden- for, kan det ved direkte fiske etter !Sebastes Mentelia (uer) bru- kes en minste maskevidde i irAlen ned til 100 mm uansett materiale.

F. Slrjaenngspunktet mellom 29" 00' 0.1. og yttergrensen for

Norges ^8konomie sone.

G. mellom 24" 00' 0.1. og yttergrensen for Norgesekonomisone.

H. 73" 28' n-br. 18" 30' 0.1.

I. Skjmingspunldet melkm en linje fra punkl H i rettvisende - ~rensenforNorses8koromiskesone.

K. -nkIet mellom 13" 40' 0.1. og yttergrensen ror NfngestAUnmWesune.

Melkm punkt- A-BCD-E-F, G-H-l og K-A fager avgrensnin- gen rette linjer. Mellom punkiene F-G og I-K felger avgrensnin- gen yitergrensen for Norges 8konomiske sone.

d) Y~rerrsenforNorgesBkonomiesonetrekkesienavstand 200 nautiske mil fra gnimilinjene, jfr. 5 1 i lov av 17. desem- ber 1976 om Nages akonomie sone.

2. SBT for 6 4 O n.br. og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr:

100 mm i ideller snurrevad uameii materiale.

Inntil l. juii 1987 kan det ser for 62" n.br. og vest for en rett lin- je gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr brukes h% eller snurrevad med minste maskevidde ned til 90 mm uanseii mate- riale.

3. 1 Skagerrak. avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindes- nes fyr og Hanstholmen fyr og mot w r av en rett linje gjennom Skagen fyr og TisUama fyr:

80 mm i trhl eller snurrevad uansett materiale.

Fiskeridepartementet har med hjemmel i 55 1. 4 og l l i iov av med smhasket redskap

mak-

3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. og lov av 17. desem- Uten hinder av bestemmelsene i

5

2 kan det i o m r u beskrevet ber 1976 nr. 91 om Norges akonomiske sone og g 15 i kgl. res. ⁱ g 2 nr. 1 og 2 brukes W eller snurrevad med maskevidde i fiske- av 13. mai 1977 utlendingers fiske i Norges

-

^{pOSe" Inellom l6 mm og mm ved etter fiske-}

bestemt: arter: Mekrell, sild, sildeartet fisk. vassild (Argenlina spp). lodde.

tobis (sil),

e.

kobnule, hestmakrell (taggmakrell) og polartorsk

&p. l. F e e n s virkeotndde.

c-).

I Wen fra 1. mars til og med 31. oktober er det ved fiske etter

5 1 tobis (sil) tillatt A bruke redskap med mindre maskwidde enn

For hske med norske farby gjelder fwskriften i f munder norsk 16 mm.

fisketijurisdiksjon og utenfor disse farvann med mindre annet er bestemt. For utenlandske fartey gjelder fomkdien for fiske i Nor-

ges~econeutenfordetnorskefasUandogifiskerisonen 9 4

rundt Jan Mayen. F&e med m4maskel redskap i Sagemak.

Denne forskrift gjeider ikke i o m M som omfaties av konven- Uten hinder av bestemmelsene i g 2 kan det i otddet kkmet Sjcmm om M e i i det n o ~ I ~ e s t l i i Ananterhav (NAFO-komemjo- i g 2 nr. 3 (Skagerrak) bnikes snurrevad. h% eller annen not som nen), nord for 35" n.br. vest for 42" v.1. og nord for 59" n.br. vest slepes gjennom cjaen med minste maskwidder som nemt nedm

fw 44" v.1. for ved fiske eiter de der spesifiserte arier: