INNHOLD - CONTENTS

t

I ^JOSTEIN

^ROTTINGEN

INNHOLD - CONTENTS

j

Forskerne saiser p i nye marine arter:

Stygg steinbit skremmer ikke

Fiskets

GL-- ^-e 31

&

Xt

Utgitt av Fiskeridirekteren

n

ARGANG Nr. 22

-

^{Uke 42}

-

¹⁹⁸⁶

Utgis hver 14. aag ISSN W15

-

³¹³³

Ansv. redaktw:

Sigbjom Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Kan Ostervold Toft 0ystein Økland Per-Marius Larsen

Ekspedisjon:

Dagmar Meling F r m i s Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf. : (05) 20 00 70

Trykt i offset As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelapet på postgirokonto 5 05 28 57. pa konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 150.00 pr ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Ovrige utland kr.

250.00 pr. ar. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 114 kr. 700 1 I2 kr. 1 300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETMRTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133

Caffish (Anarhichas minor and Anarhichas lupui)

-

a new species 'in the aquawlture research. A research expefiment has

been started up at Statens Biologiske Stasjon, Flødevigen.

691

P -P

Store muligheter i sjiereyeoppdreti

Medlem-hjon for Norsk Forening for Akvakuiiurforskning The Nomegian Association of Aquaculture Researchers

has bipled their nurnber of members last year, 250 members today.

Resuits from an investigation of empbyment in the Norwegian fish fanning industry

Nybygg, kjep og salg av fiskefarteyer pA 13 M.LU25 brt.

og 0-

The fishing vessei market

700

Konteranse seiier fokus pA sikkerheten til sjes:

Kan ulykker unng&s?

Security in the fishing fleet: A theme at a conference to be held in november

Sildeundersekelser i Norskehavet:

Mindre siid enn ventet

Less herring than expected. This is the conclusion after a research survey in the Norwegian Sea

J-meldinger Laws and regulations

Statistikk Statistics

Redaksjonen avslutta 23.10.86

Forsida: Kolmukfiske med nye aSlaattereya. (Foto: Sigmund Engesæther).

marine arter:

'

skremmer ikke

stygg ^!---J

Steinbit som oppdrettsfisk? Kanskje en realitet Biologiske Stasjon i Fledevigen. Steinbit-

- om ikke & mange dr. De farste famlende forsk- pmjektet startet opp like over nytt;8r i hr og

-

ningsforsekene med denne arten med den frykt ansvarlig for prosjektet, forsker Erlend Moksne-s,

l inngydende tanngard er i gang v& Statens karakteriserer arbeidet som en famling i market.

-

I @et av de seks fsrste månedene utnytter foret like godt som torsk og har det vært mye prøving og feiling. Det laks. Moksness snsker mest mulig er tidlig, allerede etter de første må- informasjon om hvor flink steinbiten ei nendene av et prosjekt å komme med til A omsette foret.

noen konklusjoner, sier Moksness.

Men under ~ o r s k Forening for Akva-

kuiturforsknings kurs i Bergen nylig Dobling av vekt kunne ~oksness likevel presentere n&

en foreløpige og i høyeste grad interes- sante resultater fra Steinbit-prosjektet.

God tilvekst

- Steinbiten er ikke vanskelig å holde i kultur. De er lite aggressive selv med

høye tettheter og liten kannibalisme teinbit i laboratoriet. Moksness har synes å forekomme på de tidlige sta- også foretatt sammenlikninger av til- diene. Tilveksten hos arten er meget vekst hos steinbit mot den som er god i kultur, og forutnyttelsen er ikke observert hos laks ved like temperatu- dårligere enn hos andre arter, opplyste rer. Resultatene viser at steinbiten vil Moksness. ha omlag ti ganger bedre tilvekst enn Riktig kosthold for steinbiten i Fløde- laks fra 5 grams stadiet og 6 mineder vigen står sverst på dagsorden. Siden framover. Laks vil ha bedre tilvekst ved steinbitprosjektet startet i Flødevigen i høyere temperaturer. Noe lignende for- januar i år er det blitt forskt en rekke venter imidlertid Moksness at steinbi- fortyper. Tsnpellets skapte vanske- ten vil ha. Hans målsetting er å *utvikle ligheter. Fisken nektet rett og slett å en salgsvaren pA ca. 4 kg i løpet av 2 spise, og døde. I midten av juni ble det Ar. I naturen bruker steinbiten 7-8 år imidlertid komponert en våtpellet som på å vokse seg til en fire kilos fisk.

steinbiten aksepterte. Steinbiten beve- -Det er et potensiale i steinbiten ger seg lite og Moksness forventer av som jeg ikke vet noe om i dag, sier den grunn at han omformer ITIf3get av Moksness, som forteller at startforing-

inntatt energi til kjm. Foreløpige resul- sproblematikk blir den stnirste utfordrin- Forskes Erlend niksmscr har d- tat indikerer at steinbiten i alle fall gen i preektet i nærmeste framtid. ^im~& med m n b i t siden hnuar i dr-

F. G. nr. 22, uke 42.1986

691

Sosial

y 140'

Fonakene i Fledevigen har ellers vist

at steinbiten merkelg nok er meget

e 120.- sosial

i akvarium. Merkelig nok fordi

k

han i naturen er en ensom fisk. I

1 100-'

akvariene kan steinbiten ligge i grupper

og gjeme opp8 hverandre. - V i kan her

80

^{. t}

gjeme snakke om *et favn med

i

steinbi.. er Moksness ironiske karak- teristikk. Steinbiten er heller ikke agg-

ressiv i akvarier. Aggressjon kan imid-

g 40

^{' '}

lerW forekommer like etter at steinbi- p ten er fanget og under transport. Yngel

a

kan være aggressiv mot hverandre, spesielt under foring. Kannibalisme

m

forekommer sjelden.

0 2 4 6

- ^Steinbit

"'

Laks

flbnadar

m

Øystein 0kland Vektdming hos d n b l t og laks fra 5 g stadiet og ved 10°C. Data pA laks fra Ingekigtsen (1-1.

Kunngjsring fra

Garantikassen for fiskere (GFF)

l

Fiskeridepartementet har bestemt at følgende ekstraordinære tiltak skal gjelde for 2. garantiperiode (01 .O531 .O&) 1986:

l. I tillegg til det ordinære ukebeløp i garantiordningen på kr. 1.350,- skal det ytes en særskilt inntektsst0tte på kr. 350,- pr. uke.

2. Egengarantiperioden er avkortet fra 5 uker til 3 uker.

3. Det utbetales et tilskudd til farteyet pa inntil kr. 300,- pr. mann pr.

driftsuke for de som er berettiget garantilott i perioden.

Betingelsene for utbetaling av de ekstraordinære tiltakene er knyttet til vilkarene i garantiordningen.

Saknad om garantilott for 2. garantiperiode er 31. oktober 1986.

Dersom det allerede er sakl om garantilott for denne perioden er det ikke nedvendy med ny saknad.

692

F. G. nr. 22, uke42.1986

-m m0tt med vrede

Svenske Yrkesfiskaren er ikke enig med den svenske regjeringens beslut- ning om å stoppe rekefisket i den norske sonen i tredje kvartal i Ar.

Regjeringen står dermed på den svenske Fiskeristyrelsens vedtak, et vedtak som ble gjort etter henvendelse fra den norske Fiskeridirekteren.

I brevet fra Fiskeridiremren ble det påpekt at det svenske rekefisket har overskredet tradisjonelt nivå. At Fiske- ristyrelsen stoppet fisket etter denne henvendelsen blir sterkt kritisert av rekefiskerne. Det blir blant annet hev- det at stoppen burde vært lagt til slutten av året, og ikke i tredje kvartal når verforholdene er best og det er best pris på rekene. Vedtaket Fiskeri- styrelsen har gjort. betyr at rekefisker- ne kan gjennoppta fisket i ijerde kvartal.

Svenske fiskere hadde tatt 1 13 tonn reker i den norske sonen da stoppen ble innført. Svenske fiskerorganisaqo- ner mener at det tradisjonelle fisket ligger på 214 tonn i året.

-k0t-

Nor-Fishing '88

Den norske fiskerimessa, Nor-Fiihing, skal ogdi neste gang arrangeres i Trondheim. Nor-Fishing Mir awiklet i tidsrommet 8. til 13. august 1988.

Store muligheter i sjsrayeoppdrett /,

Sjamya er en utpreget nordlig art. og her i Norge fins den fra Namsdalen og nordover. Utbredelsen &er dess leng-

re

nord man kommer, og det indikerer at arten er godt tilpasset et liv med lave temperaturer.

Dette er noe av bakgrunnen for at Universitetet i T- har H e t B .

untlemake sjemyas egenskaper som oppdrettsfisk.

Det

ligger

store

muligheter i

1 a enkel i

pod-, dm vokserrasktogbv~ec8lett

Geir Reinsnes

ved

Fiskeri-

teknologisk

Fors@ingsln- stitult i

T- i denne

ar-

tikkelen.

Artikkelen

er

et utdrag

av et

foredrag

som ble

holdt

et kurs i

Bergen i

regi av

Norsk Forening for Akvakul- turforskning.

Spesiell livssyklus

Sjer~ya gyter i ferskvann. Når den er 2-3 4r gammel vandrer den ut i cjeen

om

varen. Den oppholder seg i sjmn i et omrdde 10-80 kilometer fra fedeelva fer den vender tilbake til ferskvann

etter

et par maneder.

Sjereya har alt4 et livsmenster som den fundamentalt ut fra laksen, og det betyr at oppdrettsmensteret som brukes for laks ikke ukritisk kan

Forsek viser at fisk på 30 g kan oppdrettes ved 200 kg per kubiklaneter uten at det

opp§&

finneslitasje eller

*h.

I k o m m e t s i e l l ~ t t T M fulsicem-

anbefale en

noe

lavere tetthet, men tiet --

faktum at sjøreya er en stimfisk er en

-Siaeya wkicw ra8kt. Dcnnehar Mitt egenskap som vil fB stor akonomisk kg rh ai. i

betydning.

overitans til mye.

Flere ulike typer

Et problem med sjøreye er at den opptrer i to eller tre sameksisterende f o m r rundt hele polomibdet.

I de s r l g e omrddene finnes alle tre fonnene kun i ferskvann og g& under benevelsen dverg, n o d e og store myer. De ulike formene avviker blant annet i alder ved kjønnsmodning, for- holdstallene mellom kjennene, gytefar- ge, nænngsvaner og gytevaner.

Det er ikke behov for varmepumpe i settefiskproduksjonen. Det er en stor fordel blant annet fordi slike pumper krever regeimessig vedlikehold og kon- troll. samt at vannepumper siiller store krav ^til de bygningsmessige forhold.

Sjmyeoppdrett har kun behov for opp m i n g under stariforingen, og da i små vannmengder. Dette kan h e s pB en nmeli måte med varmekabler.

Vekstdata fra sjdasen viser at sjølmrya har vært for liten ved utsetting, og at utsetting har foregått for seint pA Bret.

Dette har &lagt helhetsbiklet.

Resultatene indikerer imidleitid at hvis cjøreye p4 70-80 gram blir sett ut i mai, si3 vokser 60% av bestanden til 300-500 g fram til september. Fisk p&

300-500 g forventes B vokse til 1-1.5

kilo fram til september.

Smit

krav til lokalitet Vokser raskt

Sjørøya kan altså g8 5-6 ganger tette- re enn laks i settefiskfasen. Røya Oppdrettsforcøk viser at sjørqe vokser

vesentlig raskere enn laks.

I en periode på 200 dager vil ei ^{4 5} grarns r q e øke vekten til 19-20 g ved 3 grader vann. Dersom temperaturen øker til 6, 9 eller 12 grader blir tilveks- ten 4U-45, 95-100, eller 180-200 g.

Det ble også gjort vekstforsøk over en periode p& 15 måneder. Forsakene viste at cjemya hadde en akseptabel vekst selv om temperaturen var &i pass lav som 3 grader under store deler av produksjonen.

Store muligheter

Sjwøye er en raff fisk, og produksjonen fordeler Seg også bedre ⁱ vannsøylen er enkel. Personer med liten faglig 09 den vaser raskere- Det glør det bakgrunn kan lykkes med s~ør-pp- mulig bruke få, men store kar.

drett fordi fisken tåler meget hard Det er bare klekking og starffonng

behandling. som nadvendigvis mB skje innendørs.

Stor

tetaiet

Sjwqe kan oppdrettes under langt

*ne tettheter enn laks uten at syk-

dom eller mistrivsel oppstar. ^{P P -- P -}

F. G. nr. 22, uke 42,1986

693

Dersom det i utgangspunktet skal pro- duseres 40-50.000 setteiisk til egen maiiiskproduksjon er kravet til innen-

ders

lokaler rien.

Allerede fra juli, 6-7 mheder etter klekking, kan produksjonen skje i ute- kar. Da sjmqa glir tett er det kun behov for 2 utekar

M

40-50 kubikkme- ter for B ta h i h i om en produksjon pA 40.000 2-Arig settefisk.

' ry-

:?

Norge, sier forsker Trond Geir Reinsnes

bli

for

Nord-Norge

Dersom det fins b e l i i -tet kan 2-Atigfiskseties i sjmn i lepetav mai og siaktes i september da den vil veie 1-1.5 kilo. Ettersom sjevannsproduk- sjonen kun skjer om sommeren blir

og& kravel til lokaliet ute mindre.

Dette gjer sjereyeoppdrett spesielt interessant.

I Nord-Norge f m bosettingsctnrktu- ren til lange avstander mellom tettste- der

oa

naboer. Det er vanskelim B finne

for Norsk Forening for A k v a k u l t u r f o ~ g

Norsk Forening for Akvakulturforskning har tredoblet med

lemmassen

siste Aret og har n& 250 mediemmer. Det betyr, som det

noe

spekefullt ble sagt p& Brsmetet, at NFA er det eneste i Norge som vokser raskere enn oppdrettsnæringen.

-Med 250 medlemmer organiserer vi de aller fleste

som

_driver med akvakuhrforskning i Norge.

sier

lederen i NFA, Terje Refstie. Medlemak- ningen er et resuitat av at forbundet har markert seg skikkelig siden M e n i 1984, og viser at det er et

stort

_{behov for}

en

organisasjonder forskerne kan stil fram PA irtdiiuell basis uten

A

mdtte representere instihisjonene de arbeider

i

-Hva betyr det for akvakulturforskningen at NFA har blitt en stor forening?

-

^Noe av det viktigste er at forskere fra ulike miijaer kommer sammen og Mir kjente med hverandre. Personlig kontakt er alltid en spire til eventuelle samarbeidsprosjekt. Et eksempel pA samarbeid pA tvers av alle de ulike torskningsinstitusjmene er kveiteforskningen, og mye tyder pA at et slikt somarbeide ikke Mir et engangstilfelle. sier Teje Refstie.

PB hmatet i Bergen 8. oktober ble de rent praktiske felgene av m e d m i n g e n drdet. Styret har a h e i i t med planer om B ansette en

sekretær

i faeningen, og hmetet ga styret fullmakt til B holde fram med deite arbeidet. Mye tyder pA at det Mir ansatt en sekretær i hahr stilling, og at denne personen blir tilknyttet d av akvakulturmiljtaene i Bergen. Og&

medlemskriteriene i NFA ble drøftet. Det ble framhevet at NFA skal være

en

organisasjon for forskere.

h ~ e t

@et for medlemskap for faglige ledere i organiserte forsaksringer, og styret fikk klarsignal til

ZI

ta opp utenlandske forskere com medlemmer.

Arsmotet oppfordrer også medlemmene til

A

dra bedre nytte av stipendordningene som foreningen har arbeidet seg fram til.

Terje Refstie fra Akvaforsk Sunndalwra er fremdeles leder i Norsk Forening for Akvakulturforskning. "

Nye i styret er Grethe Rosenlund, SINTEF og Tom Hansen, Akvakultursta-

sjonen, Matre. ^*

Resten av styret: Stig Skreslett, Nordland-DH. Jens Chr. Holm, Univer- sitetet i Bergen og varaperson er Knut Engjom.

iwin& aktivitet for foik pA Gke ste- der. Sjamyeoppdrelt er en virksomhet

m

er ideeil

for

mange utkantsam- fum. Kapitaibehovel er l i .

og

opp drett kan kombineres med

!w=Jriff.

aoidfiske

og slqelloppdrett.

I I

Med bflJ~=hetererdet mange W k r r i h g v o l o r n r l I e r a , , , , " t f l o g ~ ~ r b r ~ smier langs kysten

som

egner

seg

til n ~ n i ~ ~ ~ w A l n d a i l a r l w a l o n n g , ~ e r j e ~ s t r a e . produksjon av @mye.

694

^{F. G. m. 22, uke} 42,1986

Og&

sterre

anlegg

I en struktur med mange små enheter er det og& behov for store anlegg. De store anleggene kan ta tilbake raya i ferskvann om hesten og har dermed muligheter til å omsette fisk hele gret.

Det er ingen interesekonflikt mellom smb ^og store anlegg fordi markedet bar klare ta unna hele den norske pro- duksjonen.

Store anlegg gir gtunnlag for en kontinuerlig markedsforing og et stabilt salg slik at prisen kan bli hayere enn tiliellet vil være dersom produktet kun fins pA markedet om hesten.

H a y

kvalitet

I naturen har sjsreya en kvalitet som er uvanlig høy. I forsøkene med oppdrett har det ennå ikke vært mulig d få fram et produkt med tilsvarende kvalitet,

Forskerne forventer blernet i l ~ p e t av et

som

blir produsert i hovedsak bar benyttes til stamfisk. Det er viktig at

omfang.

KALD FISK

Kværner Kulde Als er en av Europas ledende produsenter av kulde- maskinen. Bedriiten har spesialsert Seg

$leveranser til fiskemten og fiskeindu-

\

strien land

Kværner Kulde AIS drlver systematisk og konti- nuetii pmduktutnkling t a praktisk utnytt-

av kuldeteknikken, særlig for k o n w d n g av matvarer. Velkvalifiserte medarbeidere p&

alle plan sikrer ferstskbsses produkter.

KVERNER W U 3 E

^{- - AS}

Tiuiiei Kv- kamamei

~ostborrtis m~~mr*.in ~ ~ ~-~<v-Tsh i i i6480 8kulden Rew==-rna

LvidrupUaimmsrnlS Slippagl 5 2 9 Ø O T m T * Bom at AM a CO w* snandpl JB m m **and m (om24225 - 22225

F. G. nr. 22. uke 42,1986

695

mskets Gang

Den intensive overvåkningen av seinotfelt som ble I de mrige kontrollerte områdene var det akseptabel igangsatt i august med tanke p& stenging av seinotfelt innblanding av undermåls fisk og reker.

med for stor innblanding av undermlis sei. fortsatte for Reketråleren -Storskjærm har i perioden 18. til 26.9.

fullt i september. vært p4 tokt i avsperret område Isfjorde*Forlandssun-

Videre er det foretatt overvhking av fiskefelt for det. Situasjonen har ikke endret seg vesentlig, og snurrevad, torsketr&l og reketdl. ornddet holdes fortsatt stengt.

Kystreke feit

Torskefiske ^I Varangerijorden har reketdleren avestglans- vært på Snurrevad tokt 8. til 12.9. og 29. til 30.9. Forcrakene ble utfat med og uten skillenett i reketrål. Resultatene fra forsfdkene ga SfMJITwadbAtefl VW''' har i paiodai 1. '1 3.9. va' ikke grunnlag for av Mligere regulehnger.

N

i Det ble 'Idce Wistrert Reketrileren -Heidi-Vibekem har fra 21. til 30.9. vert innblaMi~ av undBrm's tmkq hys.

Fme-

_tokt i No<d-Tms og Vest-Finnma&. Det b(e

ne _Tof~btrål var s d . rekefeltene Rekefangstene var konstatert ubetydelige. store mentader bet var med heller maneter. ikke

a

_J

Torsketr&ren _{p6 tokt ved} 13jørn&iaog -Biaaas*

ordk kapp banken.

har i ~erioden 19. til Innblandingen 30.9. vært ulovlig innblanding av undermåls fisk i fangstene.

I ^-.

av underni& torsk oghyse var godt under det tillatte

fi

Seinotfelt 10%. Fangstene bestod vesentlig av torsk.

Seinotfarbyet -Barsund. har vært på tokt fra 1. til 30.9.

I

Rekefiske Havrekefeli

I perioden 4. til 17.9. har våre kontrollører vært med kysivaktfartayene -Nomen-, -Siljan= og -Nordkapp=. I omriidet fra Storfjordrenna langs vestsiden av Spitsber- gen til nord for Hinlopen ble reketdlere i fiske kontrollert.

P.g.a. stor innblanding av undermAls torsk har reket- rhlere tidligere blitt henstillet om ikke å fiske i deler av Isfiorden til Forlandssundet. Henstillingen bli ikke over- holdt.

Inspeksjoner i Isfjorden viste også stor innblanding av undermhis reke i fangstene.

Området Icfjorde~Forlandssundet ble stengt for reke- fiske.

I området ved Kongsfjorden hvor innblandingen av undermåls fisk og reker har vært for stort, var innblandin- gen nå b l i akseptabel. Henstillingen om ikke h fiske her ble trukket tilbake.

p5 seifeltene fra Sareya til Varangerfjorden. Seinotfartq- et -Oddvar Junior- var på tokt fra 1. til 12.9. på seinotfeltene fra Varangerfjorden til Båtsfjord.

Seinotfarbyet -Ole Gullvikm har vært på tokt fra 14. til 30.9. Seinotfeltene i Vest-Finnmark ble undersøkt.

Et område i Varangerfjorden kunne åpnes for seinot- fiske.

Som en følge av resultatene av fors0ksfiske er følgende områder nå stengt for seinotfiske:

Deler av Varangerfjorden. området Båtsfjor6Sylte- fjord, Slettnes-Kjslnes, NordkynwLaksefjorden-Por- sanger og et omrAde mellom Hjelmsøy-Gjesvær.

I de øvrige apne undersøkte områdene har en ikke fått inn tilstrekkelig data til å vurdere stenging, men en har indikasjoner om for stor innblanding av undermåls sei og& i disse områder.

Kontroller av stengte seinotfelt har vist for h0y in- nblanding av undermåls sei til at felt kunne åpnes for fiske.

Den intensive overvåkingen av seinotfelt fortsetter.

696

F. G. nr. 22, uke 42.1986

Sysselsettingsundersakelse av

nckec-pdrettsnæringen 1985*

Innledning

Aheidsdirektoratet ved Fylkesar- bidskontoret i Hordaland og Fiikeridi- rektoratet ved Kontoret for driftsekono- miske undersakeiser har i samarbeid utitari en undersekelse av sysselsettin- gen i fiskeoppdrettsanleggene. Under-

&eisen

er en totaltelling. Opplys- ningene ble innhentet p l egne sperre- skjema utcendt til de enkelte anlegg vinteren 1986. Sysselsettingen er mllt et bestemt tidspunkt. Dette referan- setidspunktet er satt til uke 49, dvs.

1 .-7. desember 1985. ridspunktet er i hovedsak valgt slik at det skulle l i e

naerl i bid til selve gjennomftaringen av undersekelsen.

Resultatene bar ikke uten videre sees p& som gjennomnitistall for sys- selsettingen i 1985. Antallet sysselsat- te har for det ferste vært i rask vekst. I tillegg er det en utstrakt bruk av seson- garbeidskraft i naeringen. Innslaget av sesongarbeidskrafl regnes ikke h være spesielt stort i referanseuken (1.-7.

desember).

Resultatene fra undersekeisen vil bli publisert i en egen rapport. Her vil vi imidlertid gjengi en del av hoved- punktene fra undetwkelsen.

Pa m k m a d q m n k t e t var i ait 2948

pwsonci

-

qssebii i ulike aktiviteter ^Omfang Undersøkelsen omfatter alle anlegg

som

har konsesjon for oppdrett av fisk i

Utaibeidet av Kontorsjef Rolf Engelsen og Kontoryef Eva Tamber, Fyikesar- beidskontoret i Hordaland, og Konsulent Trond Tepstad, Kontoret for driftsekoromis- ke mhmkeiser, F i s k e f i d i i e t .

1985 etter Fiskeridirebrateis konse- sjonsregister (bade matfisk-. stamfisk- og klekkerirsettefiskanlegg). Anlegg

som

ikke hadde drift i 1985 (dvs. som ikke hadde fisk i anlegget i 1985) er holdt utenfor. Sysselsatte i nye anlegg under prosjektering eller bygging er felgelg ikke inkludert. Undersakelsen omfatter ikke anlegg med skjellproduk- sjon og heller ikke anlegg som ulelukk- ende drev med kultivering (for

uiseffirrg

av yngel i vassdrag etc.). I alt inngair 675 anlegg i undersekelsen.

- I

Definisjon p4 sysselsatte Sysselsatte er definert lik personer som tok imot lmn fra bedriftenlanleg- get for minst 1 time arbeid i uke 49 (1 .-7. desember) pluss eventuelt o h - net farniliearbeidskrafl med en arbeii- innsats p l minst 10 timer i samme uke.

Sysselsatte pLi heltid er definert lik sysselsatte med en arbeidsinnsats pLi 30 timer eiler mer. DeltidssysseIsatte er lik de personer som omfaites av o v d e n d e definisjon, men som ar- beidet mindre enn 30 timer.

Sysselsatte

innen fiskeoppdrett PA referansetidspunktet var det en sysselsetting p& i alt 2.948 personer totalt innen de ulike aktiviteter som omfattes av fellesbetegnelsen fiske oppdrett, dvs. klekkeri, settefiskanlegg.

matiisk-stamfiskanlegg og annen di- rekte tilknytiet virksomhet.

Av disse var 1 .g43 personer (66 pst.)

i

heltidssysselsatte

4

^{1 .O05 krsoner}

(34 pst.) deltidssysselsatte. Tabell 1 viser den geografiske fordeling av sys- selsettingen.

Vestlandsfylkene har tilsammen 52 pst., Tmdelag 16 pst, og Nord-Norge har 29 pst. av alle sysselsatte. Øst- lands- og Swlandsfyikene har tilsam- men bare 3 pst. av de sysselsatte. De store fiskeoppdrettsfylkene er Horda-

land, Nordland og Mare og Romsdal.

Disse tre fylkene har til

sammen

55 pst.

av sysekettingen i næringen.

Innen gruppen matkkanlegg inklu- dert stamiiskanlegg var det 1 .*l sys- selsatte pi3 heW og 804 ph deltid.

Deite uigjm henholdsvis 63 pst. og 37 pst. av totait 2.185 sysselsatte. Ogdi innen matfiskoppdrett er de staste fylkene Nordland, Hordaland og M m og Romsdal med til sammen 1.156 sysselsatte, dvs. 53 pst. av det totale antall sysselsatte i matfisk- slamfidmlegg. Den geografiske for- deling av sysselsatte i matiisk-/stam%

skanlegg frerng8r av tabell 2.

I gruppen &Mireri og tmifefhkan- var det sysselsatt 435 personer eller 74 pst. pii heltid og l53 personer p4 deiiid, dvs., 26 pst. av et totalt antall ph 588 sysselsatte. Klekking- og sette- fislgxoduksjon er sterkere konsentrert CI visse omdder enn matfiskoppdrett.

Det er serhg Hordaland fylke som peker seg ut med 26 ^pst. av syssel&- Cngen innen denne delen av næringen.

-Den-vkke geogra- fordelingen er -

beskrevet i tabell 3.

De resterende sysselsatte er i under-

*elsen

gruppert under annen direke- te tilknyttet virksomhet. Antallet var her 175 syssehtte, dvs. 6 pst. av den totale sysselsetting i fiskeoppdrettsnæ- ringen.

Kvinner i oppdrettsnæringen Av u m e l s e n fremgb det at 592 kvinner var sysekatt innen fiskeopp drettsnaeringen. Andelen kvinner utgjm 20 pst. Det var i alt 171 heludssyssel- satte kvinner, dvs. 8,8 pct av alle heltidssysselsatte. Antallet deltidssys- selsatte kvinner innen næringen er largi hayep og i

alt

421 personer, dvs.

42 pst. av alle deltidssysselsatte.

Med andre ord er 71 pst. av kvinnene i næringen deltidssysselsatte, mens det tilsvarende tallet for menn er 25 pst.

Det er likevel flere menn enn kvinner som er deltidssysselsatt (584 menn og 421 kvinner). Den geografiske fordelin- gen ffemgiir av tabell 4.

De fleste kvinner innen fiskeopp- drettsnæringen er sysselsatt pii maffi- skanlegg (inkludert stamfiskanlegg).

Tallet er her 399 kvinner i alt, dvs. 18 pst. av alle sysselsatte innen denne gruppen. Det er imidlertid svært f8 av disse kvinnene

som

er heitidssyssel- satt. _Av 1 381 heltidssysekatte innen maffiskanlegg (inkludert stamfiskan- legg) er bare 74 eller 5 pst. kvinner.

Situasjonen er en annen for deitidssys-

Tabeil 1. Totait antall sywdsdta Innen Mteoppdiatt

Fyke Helod Delod Totalt Andei i %

SaJØstlandet ... 34

Rogahnd

...

89

Hordaland

...

431

S o g i o g F j

...

21 2 MueogRomsdal ... 292

Ca-Traidelag ... 1 94 NorbTrandeleg ... 140

Nordland ... 365

Troms ... 133

F#mnail<

...

53

Norge ... 1943

Fm H e M Detlid Total Andei i % Ca-Wstlendet

...

13 39 52 2.4 Rogaland ... 64 39 103 4.7 orda al and

... m

115 387 17,7 Sognog Fprdane ... 155 86 241 11.0 h o g Romsdal

...

1 94 133 327 15.0 Sa-Tnaidelag ... 169 59 228 10.4 NorbTmdehg.. 113 75 1 88 Nordland

...

263 l 7 9 442 Troms

...

^{93 62 1 55 %2}7.1 Fvnmaik

...

45 17 62 2 3 Norge

...

1381 804 21 85 100.0 Fm Heltid Delod Total Andel i % Sa-lØstlandet

...

19

Ragaland ... 21

Hordaland ... 119

SognogFprdane

...

37

Maeog Romsdal ... 83

Sa-Tnaidelag ... 24

NorbTrandehg . . . 24

Nordland . . . 64

Troms . . . 38

Finnrnatk . . . 6

Norge

...

⁴³⁵

Tabell 4. Totali antail kvinner innen iiskeoppdreit.

Andel av alle Heltid Deltid Total sysselsatte % SUJØstlandet ...

Rogaland

...

Hordaland ...

Sogn og Flordane

...

MueogRomsdal ...

Sa-Trwidelag ...

Nord-Trandeleg ...

Nordland

...

Troms

...

Fwmnark

...

Noige

...

698

F. G. nr. 22, uke 42,1986

celsetangen innen samme gruppe. Her

er

325 kvinner sysselsatte dvs. 40 pst.

av alle deltidssysselsatte. Kvinnene er

&ides i hovedsak deltidsarbeidere innen denne delen av fiskeoppdretts- næringen.

Noe

av det samme bikle framtrer for kkkkerilsettefiskdelen. Her er kvinne andelen 21 pst. For de heltidssyssel- satte

er

andelen kvinner 14 pst. Ande- len de-e kvinner er her 42 pst. av de deitidssysselsatte innen Qnippen.

Andelen kvinner i annen direkte til- knyitet virksomhet er

noe

stime, 38

Speneskjemaet inneholder et sprs-

d

knyltet til forventet antall sysselsat- te i bedriftenhnlegget om 12 miineder, dvs. 1. desember 1986. Nær sagt alle bedrifiene svarte at de forventet Sam- me eller hnyere sysselsetting om 12

,

d m d e r . Tilsammen forventer de 675 bedriftene 544 fiere sysselsatte 1 &r senere. Dette er en fowentet Bkning på 18 pst.

I absolutte tall er den forventede sysselsettingsakningen innen eksister- ende anlegg s m t i de dominerende oppdrettsfylker, dvs. MBie og Roms- dal, Nordland, Hordaland og Sogn og Fjordane. I relative tall er derimot eks- pansjonen starst i Finnmark (37 pst.),

Mere

og Romsdal (24 pst.), Rogaland (22 pst.), mens den svakeste veksttak- ten er knyitet til Hordaland (1 5 pst.) og Nord-Trandelag (10 pst.). Forskjell i ekspansjonstakt kan henge sammen med ulike innslag av fullt utbyggede anlegg.

I tillegg til den økte sysselsetting som vil finne sted i anlegg som allerede er i drift, er det i rapporten med basis i forskjellige kilder forsøkt h anslå sys- selsettingseffekten som folge av at nye anlegg kommer i drift i perioden.

Anslagene over den samlede SYSS~I- seitingsvekst, som selvsagt er beheftet med stor usikkerhet. er følgende:

Sysselsatte I anlegg i d a 01 .l 2.85: 544 Nye matiiskanlegg: vel 200 Nye klekkerii

settefiskanlegg: ca. 250

Totalt

ca.

_1.000

T ~5. I 1 tklreoppdrett etw aldei.

Fylke -20 20-49 30-49 50-64 6& Sum

SaJØstlandet

...

^{7 17 4 8 18 3 93}

Rogalad

...

14 31 59 26 4 134 Hordaland

...

55 170 270 98 10 603 Sognog Fprdane ... 31 84 1 55 44 11 325 MxeogRomsdal ... 44 100 1 93 95 23 456

Sa-Trandelag ... 20 71 98 64 6 259

Nofd-Tr0ndelag ... 23 70 95 30 5 223 Nordland ... 41 203 237 83 12 576

...

Troms 19 66 90 28 2

m

Finnmark ... 7 27 39 2 O 75

Norge ... 261 839 1284 488 76 2948

Dette gir

som

_{resuitat i underkant av} 4000 sysselsatte i fiskeoflpdrett 01 .l 2.86.

I SA fall betyr det en vekst på 34 pst. i bpet av 1 &r.

Disse tallene referem seg næmiest utelukkende til produksjon av laks og regnbueerret. En har W ikke tatt med eventuell sysselsettingst!hing som fdge av ekspansjon i produkslon

a V r a r r e r :

Far1986 er-imidteriid- antaliet Ne.

Sterrelsen p&

produksjonsen hetene

Denne undersakelsen omfatter 675 en- heter i drift. G j e n n o r n s n ~ d s e n pr. enhet er 4,4 sysselsatte. Av dette er 2,9 heltids- og 1,5 d e l o d m t t . Vel 60 pst.

av

produksjonsenhetene drev maffisk-, stamfiskproduksjon med 3 eller færre sysselsatte. Bare vel 11 pst. hadde flere enn 7 ~ysselsatte.

Innen klekkerilseitefiskproduksjon var det enda sbrre andel av små produksjonsenheter. Her drev 213 av enhetene med 3 eller færre sysselsat- te. Bare 5 pst. av enhetene hadde flere enn 7 sysselsatte.

Eire og nære slektninger av eiere.

Oppdrettsnæringen har hait et betyde- lig innslag av arbeidende eiere og bruk av familiearbeidskraft. Undersøkelsen viser at 37 pst. av alle sysselsatte innen matfisk-stamfiskdelen og 32 pst.

innen Idekkeri-setiefiskdelen best& av arbeidende eiere og familie-arbeids- kraft.

Sysselsatte etter alder

Det var sysselsatt 261 personer under 20 &r på referanseikispunktet. Dette utggorde 9 pst. av alle sysselsatte.

Ytterligere 839 personer, dvs. 28 pst.

tilhette gruppen S 2 9 &r. I

alt

!j64 syseisatte. dvs. 19 pst. var 50 Ar eller mer. I tabell 5 er sysselsatte fordelt eiter alder og fyike.

Oppgavene over utdanningsbakgrunn

er

mangelfulle, men indikerer likevel et stort innslag av personer uten utdan- ning utover folkeskolelgninnskole, en omtrent tilsvarende stor gruppe av personer med minst l-hrig spesialut- danning og en mindre gruppe med hnyere utdanning.

Bedriftene ble spurt om de hadde problemer med rekruttering av ulike typer arbeidskraft. Bare 93 enheter, dvs. 14 pst. oppga at de hadde slike problemer. De to nordligste fylker pe- ker seg ut. Det ble gjennomghende p@kt at det var vanskelig h fh tak i faglært personell med erfaring fra næ- ringen. Erfarne røktere ble nevnt av mange.

F. G. nr. 22 uke 42.1986

699

I - : - . ' ⁸

.','

^{. '}

-

= . -

- . <' ³ 'u;,u*w:;mF

^-

= l

-

-

^*

I

.i:& -

-5- '

u0p og salg av EiVtaye

. . - -

- h- . . --,

Av Thor B. Melhus

:;~~bf;;:-~+,..

-. n

.

^{&. > c- .}

L , - . .

-

^J. .

- . 4

-

.-,>.. .-,g,

-4

^!-l

' . . a - _- . . _. e.. .. .<.

A--idc

*C.. T .- - . :q=.

.

^{_ . '}

-..

^{, 11 .- m - ..4:4i.:3}

..2sz-<&=$

Nybygg:

Juni 1986:

F e B D *SISSEL BEATE#

14.87 m, 24 brt, aluminium. LK 2348, 350 bhk Cummins motor. @.nr. 117 ved Mjosundet La. Mjosum det for Sigurd Miis, i3AtdjotVVarde.

t-184-BG #ALBERT SENIOR*

14.95 m, 24 brt. sW. LK 2391,355 L$k Miibishi motor. Bg.nr. 176 ved Olsen

& Hanssen Wtbyggeri NS, Rognan (skroget bygd ved Statlandsverfiet NS.

Nord-Statiandet) for Leif Josefsen, Se- njahopediiarstad.

VA-79-K aJYTTE ROSS»

19.10 m, 49 brt,

stål,

JXER, 450 bhk Mercedes Benz motor. Bg. nr. RH 6 ved Rudkøbing Havnesmedie. Rud- W n g , Danmark for Ejgil Hansen, FlekkeraylKristiansand S.

Juli 1986:

M 1 W V «REINES#

14.28

m,

23 brt, tre, LK 2343,230 bhk Vohm Penta motor. Bg.nr. 393 ved O.

Ulvans Wtbyggeii, Sandstad for Kbe Jensen, BreMkIHammerfest.

N-100-BR aLAUKHOLM JUNIOR*

19.60 m. 80 brt, dl, JXGM, 500 bhk Mitsubishi motor. Bg.nr. 28 ved

Moen

s i i 8 Mek. V d e d NS, Kdvereid

for

Guttorm Laukhoim. Bnanneysund.

N43-F aSOLSTRAND.

1922 m, 79 bt, dl, JXEW, 500 bhk M i b i s h i motor. Bg.nr. 384 ved Johan Drage NS. Rognan for Herniod Leon- hardsen, Mnarodden, amb ber gl Svolvær-

SF-76-F UBLUE FIN*

18,40 m, 51 brt. GRP, JXHD, 343 bhk MogvalScania motor. Bg.nr. 181 ved Sandøy Plasiindustri, Sandq for PIR Bluefin (Steinar Nekkey), N*/

FlOi.8.

SFL30SU aUFLU*

13.65 m, 23 brt, &l. LK 2433,250 bhk NogvalScania motor. Bg.nr. 5 ved Stranda Verksted NS, Uisteinvik

for

Jan Yttmy, YtraygrendJFkm.

RBO-HA aS0LVI KARIN*

18.40 m, M bit, d, JXGY, 449 bhk Caterpillar motor. Bg-nr. 45 ved AIS Eidsvik Skipsbyggeri, Uskedalen for

PIR blyghi (Amlinn og Tor Miifred NygW), SirevAgiEgersund.

VA-1 22-F aDANIANA*

1499

m,

24 brt, GRP.

U<

2459, 237 bhk Vohro Penta motor. Bg.nr. 3 ved M3 V i , Haugesund (skroget bygd ved Viksund Wt NS. Sttusshamn) for

b

Danielsen. AndabeløylFlekkefjord.

VA-57-K «PILOT*

1499 m, 25 brt, aluminium, LK 2444, 255 bhk Caterpillar motor fra 1981.

Bg.nr. 288 ved LMstds Skips- &

BBtbyggeri NS, R ifor Ame

Hansen,

FlekkerayiKristiansand S.

M-333-HB aHAVSKJELL VIKING*

50,00 m, 298/1231 brt, stai, JXHP.

2480 bhk Bergen mobor. @.nr. 22 ved Longva Mek Verksted NS, Haugsbyg- da for KIS N S Havskjeil. Fosnavas/

Aiesund.

700

F. G. nr. 22, uke 42.1986

rBygdm8 Pryd., bygd i 1951, H d

m

^{og sbeka} w Skipimatrlk-

k e h . (~olo:~haahmus)

August 1986:

N-260-F aNORDBaEN*

19.45 m, 49

M, tre,

JXGN, 500 bhk Cummins motor, Bg-nr. 433 ved Rana Ships NS, Hemnesberget for Bemer Nygard, Napp/Svdvær.

Solgt innenlands:

April 1986:

Fl 56-V

aHOLM0Y

lo

37.52 m, 245

M,

&l, LAGB, 930 bhk Alpha motoi>fra 1981. Bygd 7.1963 ved AM. Liaaen Skipsverft & Mek. Verks- ted, h u n d (103) som aRØNSTAD*

for Toraii Rwistad, K j e r s t a d l h n d (M-44-H). Soigt 1966 til Batsfjord Hav- fiskeseiskap N S (Bredrene Aarszsaier AG, h u n d ) , Mtstjord'Vard0 og om- dapl -BATSFJORD In i 1967. (F-43-

- B D ~ - ~ ~ . w ~ ~ I _ I ~ ~ ~ ; s F ~ B D =

TRAL. ^og

ombygd til seismikldw.

Solgt 10.1977 til PIR JensenRlenrik- sen ( W 1 Jensen), Vardrni og omcl8pt aHolmeyæ.

Solgt

1982 til Asgeir Glyt- ten, Varda. Solgt 1986 til Eiiii Molund

(Seafood var&

NS). V&.

Mal 1986:

T-2-K

S VANN VAG^

23.40 m, 99 brt, &l, LCQU, 500 bhk Grenaa mator fra 1977. Bygd 1 .l969 ved Kystvaagen Verft NS, Frei

som

-JOHN WERNER. for %ren og Peder Pettersen, BjorehrnesTTrOnWGi (T-50-

U(). Solgt 1975 til Odd Pollen, Alver- sundlBeraen ori orndept .NESE FJORD.

7

¹⁹⁷⁶

6-1

^O-L). Solgt 1979

til

PIR Erling Mikkelsen, Van?v&flrom- w og orndapt -VANNVAG-. Solgt

1986 til Trond Mikkelsen, Vannv&g Tromw.

Juni 1986:

F-SV aKIBERGVÆRINGEN#

30,33 m, 199

M,

sta, LEDH, 1000 bhk W i m a n n motor. Bygd 12.1976 ved

Th. Heilesey Skipsbyggeri, MJlstrand ^{(95) som} .FURNES= for Ingvar og

L

Roger Furnes PIR, ~ ~ r a l h u n d (M- 506) Solgt 1.1980 til PIR Sverre

Paulsen, MehamnNarda ^{w .olgt} og ^til omdept til ^{Hnr J.}

e

- , M Y m o g l m m ? ~ l ~ ) ( o r d r r n b .

y

.-

-

.--3 .

.*

. ^,. L... ~-

.:;z.

.

. . - %

e..<-

F. G, nr. 22, uke 42.1986

701

aMEHAMNFJORD. (F-55-G). Solgt 1985 til

Bjarne

Nekstad, KibergNarde og omdrapt aKIBERGVÆRINGEN*.

Wgt 1986 til Kiberg Tr& N S (Paul G.

M i ) , KibergNardni.

W44 *CHRISTINA JOHNSEN»

46,81 m, 602 brt,

d,

LHWO, 1125 bhk Caterpillar motor. Bygd 2.1979 ved Langsten Slip & Bgtbyggeri NS, Tom- refjoden (91)

(skroget

bygd ved Tom- ren verft NS, Tomrefjorden) for Tor- stein Johnsen, Hav~ysundMammer- fest. Forienget 1983. Overtatt 1986 av K/S AIS Christina, HaveycundRlam- merfest.

NT-4414 *TVEREGG»

1838 m. 46 brt, stsll, LNYW, 278 bhk Volvo Penta motor. Bygd 1970 ved Kystvaagen Slipp 8 Bgtbyggeri AIS, Frei som uBJØRN TORE. for Tormod Oisen PIR. Gladstad (N-123-VA).

Overtatt 12.1983 av PIR Qmn Tore (Olav T. Olsen), Gladstad. Sdgt 1985 tit PIR

Thorsen

B-Moe (Asbjm Thor-

sen), .TVEREGG.. R8MWNamsos Sd@ 1986 og til PIR Odd

-

Hgvik, FlatraketlNamsos og omd0pt 8.1 Q86 til UNORDGRUNNI og omregi- strert SF-244.

M-SSA *LONGVA»

52,18 m, 401 brt,

d,

LCGL, 1500 bhk Wichmann motor. Bygd 9.1971 ved Sterkoder mek. Verksted AIS. Kristian- sund N (29) som UMAKKAUR. for Bgtsijord Industrifiske NS, Bgtsfjordl Vardia (F-99-BD). Solgt 5.1981 til N S

-M. Alesund og mdcw

=LONGVA.. Forlenget og ombygd 1981 ved Fiskerstrand. Solgt 1986 til K& N S J8sOMral (Skipsregnskap AS), ~ o s n a v ~ ~ n d og omdapt

~ J Ø S O K T ~ L ~ og registrert M-553- M.

VA-68-FS aAUMAR»

18.07 m, 34 brt, tre, 3YIH, 270 bhk Cummins motor fra 1982. Bygd 1958 ved Lista Treskipsbygeri, Borhaug som UVEAHAVS for Daniel Hansen Vea PIR. VedavAgenMopeMk. Solgt 1972 til Jostein Tveited PIR, JelsalStavan- ger (R-&SD). Solgt 1 1.1981 til PIR Aumar (Ingbjem Vingen), Solgt 1 .l984 til Odd M. Vik. Farsund. Wgt 1986 til PIR Aumar (Morten Kruse), Øsns Hal-

Juli 1986:

N-21-BR aHOKSNESw

20,42 m, 49

M. tre, UVF,

335 bhk Caterpillar

motor

fra 1975. Bygd 1949

Aukra

for Peder K. HoLsnes m.fl.,

g

Aukra. Overtati 1960 av Arthur Hoks- nes, Aukra. Solgt 1971 til Jarle Peder- sen, Skillebotn. Solgt 1981 til Guttorm ^{L #} Laukholm PIR, Bmneysund. Solgt

r

1986 til Jon Skille, Brmri~lysund.

4

N-370-R *MYKENFISK* ^{m .} 23,17 m, 94 brt, tre, LLWX, 530 bhk l~

MTU motor. Bygd 1.1982 ved Rana Bgtfabrikk NS, Hemnesberget (430) m

for PIR Sivert. Helge og Haivdan Erik- sen (Sivert Eriksen), MykenBxb.

Sdgt 1986 til PIR Kjell og Tore Klausen ^{' "}

(Kjell Klausen), S t r a u m s j ~ ~ , og

regitrert N-62-W. ^w _I

M-100-AE

*KARMØMRAL»

38,19 m, 223 brt,

sa,

JXLV, 825 bhk Nohab Polar motor. Bygd 1968 ved Verolme Scheepswerven, Heusden, Nederland (681) som uWAVENEY QUEEN. for Talisman Trawlers Ltd, Lowestoft, England. Solgt 2.1975 til Jacob

O.

Melhus PIR, Skudeneshavn 09

omdPn

~ K A R M Q Y T ~ L * (R-320-

K).

Solgt 1982 til PIR Bugen & Aukan (HAvard Aukan), LesundlKristiansund

Pm ~mtzen (Krman Arntzen, HUrs sund, har k)ept ~Junam, og er nA regi- sbcrt VA-1 W . (m: ar B. MMIUS)

702

^{F. G.} nr. 22, uke 42.1986

N. Solgt 1986 til Lofoten Havfiske AIS, Kabeiv&g/Kristiansund N.

M-66-S aSANDSFLUDn

16,75 m, 29 brt, tre, LCIK, 360 bhk Deutz motor fra 1967. Bygd 1953 p3 Vestnes som ~ K ~ S T E I N S for Harald Skjortg PIR, ~ a k l e r ~ l ~ e s u n d (M-66- G). Solgt 1963 til Martinius Blomvik PIR, ~ a k l e m y l h u n d og omdept

*BLOMVIK*. Solgt 12.1977 til PIR

(Odd

Sande), Sandshamn1 h u n d og orndapt 8.1979 =SAND SFLUD.. Overtatt 6.1982 av Odd A.

Sande, Sandshamn. Overtatt 1986 av Sunnmrsbanken AIS, ~esund.

%MOT JUNIORn

16,80 m, 36 brt, tre, JXGR, 270 bhk Volvo Penta motor fra 1971. Bygd 1959 ved Em. Moen Mtbyggeri, R i m

I

m

aVALKERæ for Lundolf Nilsen, z+eMWAr.endal-(W=FJ).-Sol@ 1-

til Anders Jensen, Bleikhiarstad (N-

4: ^r

^{I I GA). Solgt I sai til h s e t Benjamin-}

sen, Bleik. Overtatt 1969 av Per Ole Benjaminsen, Bleik. Solgt 11.1980 til Osvald Karlsen, Langevåg/Aesund og omdept =MOT JUNIORS (M-14-SA).

Solgt 6.1982 i brannskadet stand til Hans Drenen, RostøylBergen. Solgt 1986 til Sveinung Heimstad, Valen/

Bergen og innfert igjen som fiskefartcay med registreringsnummer H-92-K.

R-21-ES *TROSSAVIK>,

27,25 m, 169 brt, stal, LHTK, 1000 bhk Caterpillar motor. Bygd 1 .l979 ved Hakonsen Mek. Verksted, Skudenes- havn (7) som -KARMØYFISKm for Guttorm Tiøsvold PIR, Sævelandsvik1 Skudeneshavn (R-26-K). Solgt 1981 til PIR Trossavik (Sigmund Larsen), Hell- viklEgersund og omdøpt -TROSSA- VIK.>. Overtatt 1986 av Sigmund Lar- sen, Egersund.

R-50-ES *JUNA,

23,27 m, ii brt, tre, LAEF, 570 bhk Deutz motor fra 1979. Bygd 1968 ved S i ø m Iversen Mek. Verksted

-

- a k i M , - n e k k e f i o r d -.(skroget- bygd ved Lista Treskipsbyggeri, Bor- haug) for Amfred & Bjarne Hansen PIR, RasvaglFlekkefjord (VA-20-F).

Sdgt 1975 til PIR E i (Lars Eide), B8ml0 (H-94-6).

Solgt

4.1982 til PIR Erling Anfinnes. Egersund. Sdgt 1986 til PIR Arntzen (Kristian Arntzen), Ras- vag. HidrasundlFlekkefjord. og regi- ctrert VA-1 28-F.

R-83-K (TERMONI>

30,48 m, 199 brt, d, LEHD, 11 00 bhk Alpha motor fra 1985. Bygd 2.1977 ved Sijm Iversen Mek. Verksted

-

Skipsbyggeri, Flekkefjord (38) (skroget bygd ved Bentsen 8 SBnner, Ny- Hellesund (31) for Helmik Hetland PIR, VedavAgenIKopervik. Shelterdedc pA- bygd 1979. Overtatt 1983 av PIR Ter- mon (Ingvar Hetland). VedavAgenlKo- pervik. Solgt 1986 til PIR Fairy (Magne Eidesvik), BømldKopervik og omdwt uFAIRYn og registrert som H-50-B.

uAKSTHOLM~

1573 m, 29 brt, tre. LHTB, 180 bhk Caterpillar motor fra 1974. Bygd 1949 ved Hallen Skipsverft. Hallen i -ne for PIR Ame Tmnesen og Jens Elef- sen (Ame Tmnesen), FlekkerqlKristi- ansand S. (VA-79-0). Solgt 4.1983 til Harald

MM&,

Skudeneshavn (R-69- K). Solgt 5.1 984 til N S Nevi, Stavanger og midlertidig reg. som fiskefartøy mens skipet var utleid til Jan Erik Neviand, VedavAgen. Solgt 1986 til Jan G. Klausen, Stokmarknes.

TK-19-K aM00NLIGHTn

16,82 m, 31 brt, tre, LGPC, 150 bhk Alpha motor fra 1966. Bygd 1949 ved R d s BAtbyggeri, S0ndeled ved Riwr som uVESLAP for ukjent eier. Solgt 1950 til Øivind Nilsen, Lyngør. Omdøpt 1956 til uMOONLIGHTn. Solgt 1962 til Harald Postmyr, SWtøylKragere. Solgt 1962 til Gerhard Johansson, Kragera.

Overtatt 1979 av PIR Moonlght (Uno Ølen Johansson, Kragere. Sdgt 1986 i brannskadet stand til Einar Amevig, Grimstad.

August 1986:

F-1754

BARV VIK

SENIOR>, 16.03 m, 49 brt. d, WBW, 310 bhk V& Penta motor. Bygd 5.1980 ved --Mek-.-Veksied, GrwfjoFd-(8)-

for Ivan Nilsen, MeharnnNarde. Sdgt 1986 til PIR Olav og Hilmar Gerhard- sen (Olav Gerhardsen), NordvBged Varde og registrert som F-218-NK.

N-1-8 #TOR-ANGEL#

20,21 m, 61 brt, tre, LLQH, 525 bhk Caterpillar motor. Bygd 1973 ved Rana Skipsbyggeri AIS, Hemnesberget for Tor Eilertsen, Værray (N-30-VR). Eier ffyttet 1978 til Bodø. Solgt 1986 til Kjell Anders Olsen, SsrvAget-dEhb, regi- strert som N-14-MS.

N-53-B0 aSKARHOLMENn 2143 m, ⁴⁴ brt, tre, JXKW, 400 bhk Caterpillar motor fra 1 980. Bygd 1960 ved Forra Slip 8 Batbyggeri, Forra i Ofoten for PIR Skarholmen (Gunnar Klausen), StraumsjeenlHarstad. Over- tatt 1986 av PIR Skarholmen (Kjell Klausen), StraumsjeenIHarstad.

N-1BME 4URHOLMn

2527 m, 78 brt. tre. LEIU, 400 bhk Kelvin motor fra 1975. Bygd 1949 ved Ødegård BAtbyggeri, Vestnes som UTEIGE. for Konrad Teige PIR, Ner- landsqli\lesund (M-38-HØ). Solgt 1965 til Ame Jørgensen GrmqlBode og omdept =MURHOLMm. Solgt 1986 til WS N S Murholm (Odd Torrissen).

Halsa/Bodø.

ST-550 *AUD JOHANNEW 2143 m, 61 brt, tre, LEIZ, 460 bhk Callesen motor. Bygd 1969 ved Mjo- F. G. nr. 22, uke 42.1986

703

sundet Båtbyggeri UL, Mjosundet

som

=MONA HELENE= for Bemhard 8 Ottar Hansen PIR, Sommarny/Tromse (T-91 -T). Solgt 1 1 .l 982 til Torlel Råen, VingcamilTrondheim og orndapt til

=AUD JOHANNE*. Solgt 1!B6 til Hans J. Nilsen, MyreiSortland og omdapt

=NORDSANDVÆRINGn og registrert N-50-0.

SF-200-F aflSKHOLMEN*

23,53 m, 81 brt, tre, LMOV, 375 bhk Wichmann motor fra l-. Bygd 1 956 ved B j m Storeslettens Mibyggeri, Kysnesstrand i Hardanger for Reinhardt Frarde PIR, BerldMiUey (SF- 56-6). Overtatt 1974 av Asbjem Ffarde PIR. BerlalMah. solgt 1978 til PIR Hans & John Snilstvedt. (Hans Snils- tvedt), S t a v m r r a . Solgt 1986 til PIR Kupen (Nils Kupen). Deknepolled Måhay.

H-107-8 aEIDERSK*

24.38 m. 141 brt, d, LELT, 565 bhk Caterpillar motor. Bygd 2.1977 ved

~

H&onsens Mek. Verksted NS. Skude neshavn 16) som =KORMT* for Bjøm

pm

Nomes. Akreharndskudeneshavn (R- 407-K). Solgt 2.1 982 til PIR Eide (Lars E i ) , BBmldSkudeneshavn og om- cbpt uEIDEFISK* i 1983. Solgt 1986 til WS Runar Ellefsen Als (Runar Ellef- sen), Alesund og registrert som M-l 07- A

R-75U *HAVDIS,

18,05 m, 41 brt. tre. LLPL, 180 bhk Caterpi-llar motor fra 1967. Bygd 1944 i Riwr for Adoif Nilsen PIR, Utsiral Haugesund. Solgt 1986 til Ole Johnny Ferkingstad, StoliHaugesund.

Ommålt

Juni 1986:

H-31 0-B aTRYGVASONm

30,72 m, 257 brt. stål, LMPP. 510 bhk Alpha motor. Bygd 1967/76/85

-

PIR Bsmlingen (Svein Atle Lønning), k m - IdHaugesund

-

ommålt til 168 brt.

Juli 1986:

ST-51 -0 aVEIDVÆRINGm

23-59 m, 99 brt, stal, LLML, 565 bhk Caterpillar motor. Bygd 1967184 - PIR AMCI Aunes Rederi, Sandviksberget1 Kristiansund N. Ommålt til 158 brt etter fotienging i 1984 til 27,40 m.

M-1 07-VD aHAVGLYlT*

32,86 m, 179 brt,

sta.

LCUM, 660 bhk Lister Blackstone motor fra 1967. Bygd

1955i78184

-

PIR Havglytt (Georg Sætre), ~ a r t d a ~ h n d . Omm6It El 284 brt etter forlenging til 3435 m og pabygging av sheiterdeck i 1984.

August 1986:

F-80-H aRAGNAR SENIOR*

16.16 m, 42 brt, stal, LNAK, 380 bhk Memcies Benz motor. Bygd 1984

-

Tor Nilsen, Hammerfest. OrnmAii til 45 brt.

M-1 &H0 aREM0Y VIKING*

43,49 m, 493 brt, d, LHVP, 1860 bhk Alpha motor. Bygd 1972182

-

PIR R e m Viking (Nikolai R-), Fosna-

*Alesund

-

OrnmAR ti l 685 brt etter forlenging til 53,00 m.

M-24-S aREFLEXm

20,31 m. 49 brt. stal, LCZH. bhk Caterpillar motor fra 1963. Bygd 1 955

-

Karsten Moivik, A r a m l h n d

-

^om-

m& til 62 brt.

B a p O i a R V i r U L 18.29 m, 54 brt, &l, JWUS. 363 DIlK

Cummins motor. Bygd 1981

-

PIR Gangeskar (Ingbjam Gangeskar). Flat- raketiM&y

-

omma CI 57 brt.

H-369-AV aKLEPPE SENIORID 51 $9 m, 71 0

M.

sti%, LNPF, 3000 bhk Wichmann motor fra 1978. Bygd 19481 66/72

-

PIR Kleppe Senior (Nils Klep pe). Torangsv&glBergen

-

Ommålt til 941 brt etter forlenging til 63.00 m.

Kondemnert:

Juni 1986:

1963 til PIR Freidig I (Knut H. ØWand).

BremnesBergen. Solgt 12.1980 til Magnar Olav E i , UrangsviglBer- gen. Solgt 5.1983 til PIR Jonassen (Jens Jonassen), Urang&glBergen.

Kondemnert og s t d e t av Skipsmatrik-

kelen 9.7.1 986.

P _.I

August 1986:

N-1 32-A ^a W ERKA*

16,60 m, 34 brt, tre. LGXO. 328 bhk Volvo Penta motor fra 1981. Bygd 1953 i Rognan i Saltdal

som

40- ^"

FJORD* for Kaurin Andersen, Ba i Vesterilenmilelbu. Solgt 1961 til Harald Hansen, SkarsteinlMelbu og omd0pt

=BJERKA*. Solgt 1.1971 til Harald H.

Hansen, Andenes. Kondemnert og stmket av Skipsmatrikkelen 13.8.1986.

. . -

R-36-HA aBJARK0YBUENm 29.47 m, 168 brt, tre, LGJB. 450 bhk W~chmann motor. Bygd 1966 ved For- ra Slip & Båtbyggeri, Forra i m e n (1 13) for Kristen Bjarke, Bjarkay/Har- stad. Solgt 1971 til David Dahl jr. PIR, VedavågenfKopervik. Solgt 1978 til P/

R Asbjørn og John Magne Sirevåg (Asbjørn Sirevåg), SirevågIEgersund.

Streket av Skipsmatrikkelen 25.6.1986 som kondemnert. Senket i Nedstrands- fjorden.

Juli 1986:

H-303-B aFREIDIG l*

17,92 m, 32 bit, ire. LLDH, 180 bhk Leyland motor fra 1970. Bygd 1943 ved Ortnevik Wyggeri. Ortnevik i Sogn for Anton Kleiven, !%ntw&g i HyllestadlBergen (SF-59-H). Solgt

N-213-LF «FLEMING,

17,77 m, 34 brt,

tre,

WUT. 130 bhk Brunvoll motor fra 1952. Bygd 191 7 ved Ekert Stendegirds Båtbyggeri.

Vestnes som uMJØLNER= for Per -Sam.- Haugsbygda-WgL- -1

Øyvind Nykrem PIR, Herny og omdept 4. NYKREM*. Sdgt 1969 til Reidar Fjmtoft, ~jrartofv~esund og omdept

=FLEMING*. Solgt 1972 til Sivert Hvit- sand, Knarrlagsund (ST-446-H). Over- tatt 1976 av PIR Fleming (Jacob Her- fjord), Knarrlagsund. Solgt 2.1980 til Johan Thevik, Hellandsjen (ST-47- HE). Solgt 2.1980 til PIR Geir Edvard- sen, Meisfjord/Sandnessjraen. Kon- demnert og straket av Skipsmatnkke- len 27.8.1 986.

N-TI-V aLOVUNDFJELL~

18,07 m, 31 brt. tre, WNC, 300 bhk GM motor fra 1983. Bygd 1951 p6 Hem- nesberget for Charles Olaisen PIR, Lovund (N-350-L). Solgt 1970 til Jan Jørgensen, KleppstadlSvolvær. Kon- demnert og straket av Skipsmatrikke- len 25.8.1 986.

M-19,G aARTHURm

18,90 m, 33 brt, tre, LMGD, 50 bhk Brunvoll motor fra 1936. Bygd 1907 ved Ekert Stenødegaard Båtbyggeri, Vestnes for Severin P. W i k . Gam- 1emshauglAlesund (M-1 92-B). Forten- get 1934 og 1938. Overtatt 1938 av Reidar Søvik PIR, ~amlemshaug/Ale- sund. Under 2. verdenskrig kjent som en av ~Nordsjrabussene- under kom-

mando

av ushetlands-Larsen*. Solgt 1958 til Anders J. God@! PIR. God0yI Alesund. Kondemnert og stneket av Skipsmatrikkelen 28.8.1 986.

704

^{F. G. nr. 22, uke 42,1986}