INNHOLD - CONTENTS

Utgitt av Fiskerklirekhmm

74. ARGANG

M. 1 2 - - 2 3 - t - Utgis hwr 14. aag

ISSN 0015

-

³¹³³

INNHOLD - ^CONTENTS

Alg8oppbknutring. dn

-

mot d n g og

-

The alga Moom a threat to industry and coastal areas

3

~ i g e a l g d r r i m s W a # r l ~ e n n f f l ~ !

-

Toxic alga bbuns never pass Hordaland County!

5

Forbemr-

-

suiveyscontinue

- 6

LeQretterhakm

-

Fiskets GmIgs adresse:

Fiskeridiireldoratet

Postboks 185,5002 Bergen Teif.: (05) 20 00 70 Tryki i offset

Abomiement kan tegnes ved

aue

poststeder ved innbetaling av a h - nemer~tsttebpa

pa

postgirokonto 505 28 57. PA konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementswm Fiskets Gang er kr. 170.- pr. &r. Denne pris gjelder ior Danmatk. Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr. 300.- pr. ar. Utland med fly kr. 350,-

Fiskerifagsudenter kr. 100.-.

AmomeMia:

SELVIG WBUSH!NG A?

P 0 6 9070 Vaterland, 0134 Osb 1 Teidon (M) 42 58 67

T d & x (M) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

1M kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,- 112 kr. 2.000,-

Eller kr. 6.50 pr. spalte mm.

.

VED EITERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

A # . ~ . T O r b e n F o s s val W!

-

^Assistant Director Gen. of Fishenes Torben FOSS:

Well done!

G O d t - i - n i p ~ e n i m

-

^Good cooperation within the sunreillance group in Bergen Fmdiing stadig viktigere i kampen mol giftalgene!

-

^Distant scanning increasingly important in fighting the toxic

w ! 11

algcoppblornstiinger

!

-

^Eariiir Mooms of algae

- - -

13 1

Kondemneiingsoniningen for kysffl81cn:

-

bMcr mellom 12 og 25 meter priorlieres

-

Condemnation arrangernents for inshore vessels:

Pnority is given to boats between 12 and 25 metres

15

Yciking av fiskeiarbyer med retroreflektemide merker

-

^{F&ing vessels marked with} retroreflectors

- - - -

17

~v#vakkig av

n-

-

Surueiltance of fishing grounds

18

Jmciduigai

-

^Laws and regulations

Redakspnen avsluttet fredag 17.06.88.

Fonidebifdet er tait av NHs Torsvik med mothr in Tromre.

U E R

Nr. 12 Uke 23/88

w

Algeoppblomstringa ein trussel mot

næring og kystområda

VBren 1988 vil i ettertid verta hugsa for den store algeopp blomstringa langs kysten av

Ser-

og Vestlandet. Ein drama dsk mhad d& store naeringsver- diar

sto

p& spel. Mellom 120 og 130 fiskeoppdrettsanlegg flykta i frykt for miste heile behald- ninga av fisk dei hadde i merda-

ne,

og eit storstiit apparat vart sett

i

verk for varsling

av

alge!- frontens gang langs kysten.

Næringa unngjekk dei store tapa, men skadene pb kysten, p4 livet i strandsona og p& ein%

kil& stasjonere fiskeartar i strandbeltet er store.

forskarar omkonsentrasj&ar av alger

I

langs svenskekysten. Same dag vart

det f m i e fiskeoppdrettsanlegget pA

I

M a n d e t ramma av algeo$blornst- ringa. Ei veke eiter var forskingsfarby- et aG.M. Dannevig. ute og gjorde sin

forste maingar.

I

Alarmen gjekk like etter pinse på Vest- landet. Store farekomster av alger var registrert ved Egersund den 24. mai, og den var forventa B nA Kvitsøy fre-

dag 27. og wrlege delar av Hordaland

I

trelfire dagar etter. Algene hadde til denne tid forarsaka total dedlighet p&

1

Vest-Agder. ~ v e r d i a r n i o ~ ~ u ~ a ~

Fra no av skjedde ting raskt. Eit sjonen skulle koordinerast av Fiskeri-

-wngii.

b 100

mm-

stortstilt apparat vart satt ^I sving. Næ- direktoratet. legg I Rogaknd og Hordaland vart flytta ringa oppretta raskt eit informasjons- M kystareka innover l fjordm8 for &

sekreteriat i Trondheim under leiing ^unng& alget~sseien.

(Foto: Nanm-seMeret) av OCEANOR, ⁱ Fiskeoppdretternes

Sal~slaa

- ..

sine lokaler. som aav ut verd- Mange råd full informasjon til oppdretkrane.

Næringas organisasjonar var raskt ute med farty i det mest utsatte om- radet for A varsle algefronten, slik at oppdrettsanlegg som ldg i faresona kunne koma seg unna.

Fiskeridirektoratet og forkingsinstitu- sjonane etablerte like etter ei overvå- kingsgruppe i Bergen. Desse skulle gje meidingar om frammarsjen til alge- fronten og ei vurdering av situasjonen frå dag til dag. Overv&ingsgruppa var samansatt av forskarar fra Havforsk- ningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Nansensenteret i Bergen. Informa-

Det vart tidlegt gjeve råd om nedslak- ting av fisk i anlegg som ikkje kunne

reyma unna algeframstetet. Anlegg Dødligheten i oppdrettsanlegg på som kunne flyttast frå dei utsette kyst- Ssr- og Austlandet var total. 400 tonn omrada, vart tilradd B flytta innover i laks og aure gjekk tapt.

ijordane til områder med ferskare sje- vatn.

Tida var knapp, og råda verdfulle.

Det vart gjort forsak pd B senke fisken 'lag i 'lag

under -algebeltets, men forseka resul- FrA no av gBr det slag i slag. Nokre terte i Wlighet pa fisken, da den ikkje anlegg i Eigersunddistriktet kom seg toHe trykkforskjellen. Det var og vans- ikkje unna algene. Nedslakting vari keleg B koma seg under -algebelteta. satt i gang og noko vart spart med som strekte seg M meter ned i det, mens andre ikkje kom sa langt for

djupet. algene var der. Ein oppdrettar taua

Nr. 12 Uke 23/88

S0 6'

n i # i ~ ~ h n i f j # d n c I ~ ----yPw

ironbnvætg/ortvdavBnidqdari29.

MINDRE ENN 0.1 r, ~ ~ t d . i ~ e t W ~ & t e ~ . v t o k b k i n a t - nn&og--Jbig-bm-

f ) # c k n * d a n V æ t ~ d a l a ) . n i i i .

anlegget i brakkare vatn og unngjekk ckitighet i fnrsie

omgang.

Nokre da- gar seinare endra straumfomdda seg, og anlegget mista fisken.

60* Aigene fortsatte sin gang med 25 kilometer tilbakelagt avstand kvar dag.

OppdrettarariNord-Rogalandkorni faFesona og fiykta med anlegga sine

M

kystsboka inn i fjordane. Rwdt 30 anlegg vart dept inn i Bolaiafprden.

Stopp

ved

Hordaland

ANTALL ALGER l HlLLIUTER sbhskerisjefaneidessefylka.

Tnrsselen fr4 v n g am biliserte

eit

stort apparat til innsats for 4 kartlegge frammarsjen til

aigefmm

ten. I alt var det fire forskingsfartq, ire IcyshWaity, fleire hurtigg- b8dar i Ijodsti.8ka,

samt

Orions-iiy

og

andre overvakirtgsfiy med i arbeidet. I tillegg vart det oppretta kontakt med andre land, fwst og fremst SV- og Dan- mark, i utveksling av infomiasjon.

Her

til lands engasjerte ei rekke forskings- institwjanai og forvaltingsinstitusjonar seg i ahidet, i tillegg til fiskerindn- gas organisayonar.

Etter at aksjonen var avbi&, er det stilt midlar til rAdvekie bade til styrking av fonralonga, El forsking og ikkje minst til tiltak som skal hindre

uWepp

av fonireinande karakter, som cljev grobunn for slike oppblomstringar.

Fisk-ementet har bestemt at adgangen til oppta fo&dddh utvides fra 4 til 8 uker for 2. garaniip&ale 1988.

W e r e som har att mnvilget for 4 uker, kan &e om et tilleggs-

ALGER

Nr. 12 Uke 23/88

w

-

^Vi

^{hadde en}

^mistanke

^om

^at

noe

ville

skje

med algeframste- tet d r det

n8dde Hordaland.

Detis p& bakg~nn

av

tidligere

erfaringer

med

M. a. brunalge+

o9pbkmstringer. Men

vi

var ikke

L dkre

og med store verdier som her

var p& spill valgte VI ikke4gAUtmedfomieni~om

hvw langt nord

fremstetet ville

n&

Det

er

forsker

Jan

Aure

ved

ose9nogiafisk

avdeling ved

Hav- fordminasinsthttet som sier

dette

til *G. Sammen med bia.

kollega RoaMsærmhedde

Aure

ansvrimt for

4

utarbeide det

viktige - a som hver

dag

under

det

dramatiske algef-

-

ⁱ 198l hadde vi ddeiiige hnalgef- m m W heit opp til Austevoll.

Hvor

langt det k u m g& denne gangen er unuiig

H

si. Trdig dale det hele ut p&

Sntnn av naen-. AI3ene

opp- hddt seg i samme vannmassene hele

tiden mens

de beveget seg oppover h g s kysten og hadde s8iledes" mat-

! paickenirygpkken"helevei8n.

Algevarcelet stemte meget godt med m e n s bevegeiser nordover langs kysten. En uvurderlig hjelp for oppdrettere

som

fikk " p u s t m " nok til

slepe anleggene sine i sikkerhet for den giftige algen.

20-30 km

pr.

dsgn

-

Fra tidligere obseivasjoner visste vi at algefronten stort sett gikk med

en

w ^og

^media-

g

r b p P a o p p r n f 0 r ~ o g d i I i . - V I jevn hastighet fra 20 30 k i m hadde a

m

om at noe viiie idmnet.Denrentfysiskevitenharvi. n&driniddsHoidihiid.nmnviw

~ e t d imidlertid tre& mer kunnskap ^ikke heit om

er

algens biologi

-

hvordan algen

sprer seg, fortynning. dadelbhet

osv.

V i l d i g e ~ c 0 m : - H v o r k o m m e r

utgangsbestandenfra?ogunderhviike nem8ttevære&hayesomrnelhlO Idimatiske forhokl kan vi vente nye og 20 m i l l i

alger

pr. liter for at de utbrudd av giitige alger? Alt dette

er

skulle utgloire en dedelig trussel for vikiige brikker

som

m& p& phss. Da vil fisken. NA var den M gi konsena.a- vi ogs0i O et enda bedre a i g w d , sjom melkm 3 og 10 millioner pr.

sier Aure. l i r . Det er ellers verdt h merke

seg

at dedehgheten

BMe

^til

m

^{innhold av}

salt i vannet, opplyser Aure.

Hsy

dedelighet _Siden begynnelsen av 6 0 - b har

-

Forskjellen fra tidligere algeoppblom-

denne

algen

-

"Chrysochromulina po- stringer er

-

i tillegg til tidspunktet og lyiepis"

-

forekommet sporadisk i algens art

-

den fohldsvis store Nordsjeen. Men aldri i SA store rneng- ddeiiiheten p& vilffisk og sjadyr.Vi der som n&.

re at algen var dadbringende i lave konsentrasjoner. Fra tidliire utbrudd

av brunalger vet vi at konsentrasjone- ^FG, Per-Marius Larsen

GFF vil gjiare oppmerksom pA at innrapportering av driftstid til ferieord- ningen for opptjeningshi 1988 rna sipe ⁱ henhold til feAgende rapporte- ringsperioder og irister:

Pcrkda Rapp0rteiinw-t

GARANTIKASSEN

^02.01 .-30.04.88 30.06.88 01 .m.-31.08.88 31 .l 0.88 O1 .W.-23.12.88 28.02.89

GFF vil understreke at de fastsatte rappofteringqmbxh og irister mi4 ovemoldss for

at

tapporten skal kunne

goc&jennes

som driftstid i

m

ningen.

Dersom rapportehg&kten ikke kan

ovemoldes av

praldiske grunner, kan GFF gi

utseiteise

med innsending av rapporten forutsatt at det gis melding til G R om dette innen iristers utbp.

Nr. 12 Uke ^23/88

Fiskeridirektoratets forskning*

~ i m 0 d e v i g e n v e d A r e r r dal har

a l l i s q

med dykkere fra Norges Dykkerforbund og

skal

i

tkkn

som

kommer

preve

4

danne

seg

et bilde av omfan- get til algeoppbiomstringen

langs kysten

av h-Norge. I

oktober

regner

en

med det vil

være

mulig 4 si noe

om

innvirk- ningen p& gret8 yngel av kom-

mersielle

fiskeslag.

Forsiaiingsjef Per Hognestad ved

7. StatensBiologiieStasjonFkxWgen

i

-- mener det finnes indisier p& at alge- a p p k & m i - € t l m -

Poisepis i alle fall har hatt effekt

&re& lwskeyngei langs kysten. E l W

er det mye

som

kan ha skjedd med det marine mi- etter slike forstynel-

ser,

og awiket fra det normaie kan være mange, sier Hognestad.

Stasjonens

egne

dykkere fikk hjelp fra dykkeMubber i arbeidet med & kart- legge bunnfornoldene da algeopp blomstririgen sto p&

som

verst. N& er

store

deler av Norges Dykkerforbund dratt inn i dette arbeidet. Dykkere har vært p& kurs ved Stasjonen for & f&

innfaring i hvordan innsamlingen skal k@. Dykkerklubbene rundt om i

landet, har fatt utdelt skjema m skal fylles ut og sendes til forskerne. Stein Tveite ved stasjonen er koordinator for dette arbeidet.

Utsetting av torsk Staqonens dykkere skal selv ovew&e et om&& ved Ri= der det er et pro- yekt i gang med utseiting av torsk.

Her vil det Mi foretatt gjentatte dykk for

& se hvordan forholdene forandrer seg.

-

Det at vi feiger med hvilke inn- virkninger en akleoppblomstnng har i dette

arna

vil ha betydning for M- de dette og andre utsetiingsfomk, si- er Per Hognestad.

Kan komme igjen

-ingen i Skagerrak vil n&

fortsette

som

vanlig, d.v.s. at det tas

6

praver en gang i *n, hele gret.

Stasjonen i FMevigen har god kon- chromulina Polylepis. men han

ser

ik- tak! med forskere i Sve- og Dan- ke bort fra at den kan dukke opp i sto-

mark som

de regner med & hnire fra re -er igjen senere &. Men aigen

straks

det dukker opp noe uforutseti i er r d satt opp p& listen for alger det andre deler av NordsjmrVSkagerrak. skal sekes eiter i framtidig p e t a - Hognestad regner med at faren- er king,

sB

heretter Mir den mye o m & - over for i & n& det gjelder Chryso- ket.

- i

-^{kantor og .--i} *G. Y. hiwrevigr er gadt

-

^{m d bla.} W 0y8tein Peuk4n.

^{- ,}

feiret

Torsdag 16. juni ble forsknings- skipet til Statens Biologiske Sta- sjon Fledevigen offisielt feiret, 1

&r etter selve overleveringen.

-

Skipet ble levert i fjor sommer, men gikk o m d e ut pA

opp

drag. Farst n4 har det blitt tid til

4

feire overrekkelsen, sier Per Hognestad,

sjei

ved stasjonen.

I det Aret skipet har vært i stasjonens tjeneste, har det vist seg & passe ypperfg til den aktivitet som fow ved stasjonen, ifwge Hognestad. Ffar stacjonen overtok skipet fra ml,

M

det forfenget fra 65 til 90 fot og orninn- redet. En eaen komite med folk fra

Ved overleveringen i fjor ble fartwet orndqt fra =KYSTFANGSTI. til &.M.

DANNEVIG*.

-

Den gamle baten v&

het ogsd "G.M. DANNEVIG", og dette navnet har blitt s& innarbeidet langs den nordiske kysten at vi mente det var best & ovetfsre dette navnet til den nye Mten, opplyser Hognestad.

Representanter fra Fiskerideparte- mentet og direktoratet deltok i feirin- gen den 16. juni. Det ble ogsA tid til en lien tur pA fjorden med forsknings- farteyet.

som

i den siste tiden har vært sentral i mediabildet i forbindelse med den store algeoppblomstringen

langs kysten av %Norge.

avdelingen i -%?&vigen og direktoratet

i Bergen stod bak dette

B

Ingnin Myklebust.

=ER

Nr. 12 Uke 23/88

R

Leter etter årsaken

-

Det er en rekke faktorer som virker inn på oppblomstring av alger. Hvorfor det akkurat ble Chrysochromulina Polylepis som dominerte denne gangen, er derfor vanskelig å si. Slik kommenterer forskningssjef Grim Berge ved Fiskeridirekto- ratets Havforskningsinstitutt 8rets algeblomstring. Det fore- ligger imidlertid teorier om hva årsaken for oppblomstringen kan være. For å koordinere et framtidig program for miljmrvern- forskning, også for det marine system, er det nå opprettet en nasjonal komite for miljmern- forskning, der professor Lars Wall~e er formann, og Grim Berge er nestformann.

-

Neida, det er ikke farlig å spise krab- be, beroliger Forskningssjef Grim Ber- ge en engstelig innringer på telefonen.

Og telefoner har det væri nok av i de hektiske dagene da algeoppblomstrin- gen herjet som verst. Berge satt som koordinator for overvåkingsgruppens aksjonsutvalg ved Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, som bearbeidet alle data CO& kom inn om algene.

Det ferste

som

algeforskerne nB gir seg i kast med er B bearbeide innsam- lete data M næringsalter. Berge un- derstreker viktigheten av d vite mye om næringssaltene for å finne Brsaken til aigeoppblomstringer, mengder og opprinnelse av næringselementene, og _om overgjødsling evt. kan begren- ses.

Samarbeid

Havfonkningsinstituttet skal i tiden

m

kommer b1.a. samorbeide med Universitetet i Hamburg og Bergen Scientific Center for om mulig finne ut hvordan miljaforholdene fivirket opp- blomstringen av Chrysochromulina polyiepis. Arbeidet vil g8 ut på B sam- menligne data som er innsamlet i I-t av de siste Arene for B se hvordan StrBmfomoldene i omddene Nordsija- dskagerrak evt. avviker fra det nor- male. Gruppen skal kartlegge fysiske, kjemiske og biologiske forhold som har radet i Nordsjrden under biornstrin- gen og sammenlikne disse med tid- ligere &.

Stmmmen snudd

-

Det var wanlg mye næringssalter for Brstiden i Skagerrak forut for denne oppblomstringen. Den viktigste tiifer- selen av næringssatier foregtir vanlig- vis ved at Atlanterhavsvann stromrner inn i omrddet. Men gjødslingen som har vært i det siste er av en helt annen iype enn den som kommer inn med Atlanterhavsstrammen, sier Berge.

-

Det ser ut til d ha vært storstilte forandringer i sirkulasjoncmensteret i SkagerraklKattegat i den senere tid, og dette kan gi en del av forklaringen.

Det som har skjedd er at strmmen, som v a n l i i s gBr @Sover for

s&

d run- de nordenden av Danmark og fcntsette inn i Skagerrak, i perioder har væri blokkert. Fdgene av dette har vært at vannet i W i g e del av Nordyen har hopet seg opp, og ansamlingene av vann periodevis stmnrnet ut.

uvanlig stor utstwmning fra 0stersi0en kan ha vært en medvirkende mekanis- me til de relativt høye næringssalt- konsentrasjonene.

Mye regn

Berge mener en del av forklaringen og& kan ligge i det regnfulle klimaet en har hatt i Nord Europa i vinter, sam- men med avrenning av næringsstoffer fra landornrhdene. Store mengder næringssalter renner ut i havet fra lan- da rundt Nordsjeen. Sehr om Norges utslipp er srnB i forhold til andre land, kan de ha hatt vesentlig effekt loka- le forhold. mener Berge.

Nasjonal komite

Forskerne i Norge har n& samlet seg om en Nasjonal komite for forurens- ningsforskning. Denne skal blant an- net Clge opp Brundtlands-rapportem rekommenderinger ved B koordinere framtidige program for miijmernforsk- ning. Innen dette feltet skai det og&

gis prioritet til forskning som vil forklare og overv&ke forandringer i det marine system, forteller Berge.

Nr. 12 Uke 23lW

Oppdretterne imponerte

Forsroiing!Bjef Snonr, Tilseul ved Havbmkningsinsahittets Akvalaiiturwdeiing

var

opp- -ignrppen-

~ ~ s s t o r e ~

biommring.

Her tar

han et

alba- keMikk og

fortdkr

am

det

som

skieba da de

M n g s n d e

algene

invaderte Sw-Norge.

-

^{Dimkbmtet har}

^en

ber&hpqmp pe

som

automatisk trer i funksjon nbr onibkmsaing

av

alger skjer. Gnippan e r ~ v e d S t a t e n s B i d o g i s k e Stasjon Flpidevigen

og

best&

av

Einar Dahl, Jan Øvre og Roald Sætre. Det er nahirag

at

denne gruppen holder ZI der, s i d e n d e t v a n l i i e r ~ s o m izar-medgifogeelgers-

Tiiseih.

Det tok noen dager fa en kunne si hvukencilgeartdetvarsnald<om,siden den iidce var godt kjent

fra

itar. De m h d g e fomkning- og varslingstu- t a k b l e i m i d k W s a t t i g a i r g s B ~ algenvaridenbifisert.

Tidlig ute

- V i h & k e n l i i ~ r u p - peigangalieredefwpinse.Anders Hjelmert og Kjell Naas ved Akvakultur- stasjonen Austevoll ble & bedt om & ta prmer ved

stasjonen.

Dette var noe tidlig,

sB

algen kunne enn& ikke @vi- ses i Hordaland. Men like over pinse bie det sait i gang kartleggii av de hydrograkke fornoldene i Hordaland.

En hurliggbnde b&t ble brukt til dette arbeidet.

Salaioldtghet

Da meldingene om ded fisk begynte

a

strantne inn. ble det forskemes oppga- ve B finne ut hva

som

for&&&

H g h e t e f l . B j m Sengstad

som

er spesialist p& respiraspnsfysidogi hos fisk

og

femteamanuensis Helge Leive- stad ved Univedtetet i Bergen bie

satt

inn i dette arbeidet De dro til Skrettings fomdsanlegg i Egersund der de fore- tokenre4d(em8iiinger.Detvistesegat d%deiiienavtdcn&fiskenkomi brakhann,

s4

effekten knyttet seg klart til salthddigheten i

sjmarmet.

Odd Magne Rdseth ved Havforsknmgsni-

. .

stiiuitets akvakulatravdeling i Bergen

8

~ t t j e i ~ a v d e n m -

grqmefrsken.HanfantuiatfiskenMm uivik&t

sB _mye

slim

at

den ble kvalt.

Teorien om

at

det var

en

antitoksin- r e a k s j o n b i e d a ~ D e n s a m m e reakspnen er miig d r fisk Mi utsatt f o r d 8 h i ~ D e t t e ~ a r e n viktig obsenmsjon, og

ut

i fra deite kunne

en

n& for& tiltak for hvwdan oppdretterne kunne redde fisken.

under den ^nylige (ioidevi-=

Borttauing W

En del

av

forslagene

var

rene mitiltak

og

beregnet for oppdrettere sorn hadde -men like rundt hjmmt. Ett av tiltakene

som

ble foreslatt i denne situasjonen var & senke merdene ned PA dypt vann. Oppdrettere

som

hadde mer tid til rWghet bie t i l W

a

^slepe

anleggene til

mer

brakkvannholdige omdder, og dette viste seg &

være

beste lesningen for & unnga algean- grepet.

Tok

- i

S n o r r e T i e r ~ m e d i n n s a t - sen til oppdretterne.

-

De skjrmte

og taldet problemene pB

en svært

efkidiv d e ,

sier

han.

Akvakubmnkhgm p& sin side

Effekt p i fisk

lilseth -u

ai

&e& stote al- SeoppMomstnng skapte

en

spesia si-

tuasjon,

i og med ai algene hadde akutt eifeia pA fisk Ved tidligere algeangrep i norske faivann har det helst

gatt ut over

skaiidyr. Men

oorskeme

bie pii

&e tait p& sengen. P4 Havlors- i < r U ~ s a t t e k s p e r o s e n I d a r ogkomimibildet@ettidligtidspurdd, sier Snorre

T i .

Han

underamkw at

det

er

Havfocsl<ningsimwtel som har ansvarei for ovewhingen av de b i o l o g i fomddene i havet.

-

Vi har vist at vi tar dette ansvaret ahrorlig, og

y

-

m

av olje

satte raskt i verk et apparat med utsetolig

av

tesknerder. Dette pro- sjek!etgikkutpB&setteutfiskimerder fra akvakuitumWsjomm i AusimdI og MatreideevakuerteomMme.~

skulle

gwes

fm oppdrettem kan til- bake, for & finne

ut

om farvBMBf var ' % y g r " i g j e n . D e ~ ~ sjonene kom aldri til Hordaland,

og

pnaveutsetong ^{- - -} bie ikke mdvedg. Til- ^w

p-

-

tidligere eifaririger. Vanligns da alge- neutnbrdenærrnersegmddet UEenfOrØygardenvedBergen-Men dette kunrte

en

ikke regne med. Sjaw

sen for

ai algestnammen ville fortse&

nordover var til stede.

weselskapet FINA og SINTEFgnig ¹ pen vii preve fremstille et naturpro- akt, en slags sApe

som

kan bryte ned oije. FINA investerer 4.8 mill. kronet i -et, som vil g& over tre Ar. Et slikt produkt vil kunne hindre tilgrising avs trend er og forurensing av^

havene. En vil i fremstillingen bruke nanirens egen bakierkr. Disse

skal I

angripeogdeieoljenoppism&vann- dr*. Oljen vil da Mi f d e formikroorganismer,noesomervikag fw&opprettholdebalanseninahirens ekosystem-

SRke =&perm er naturens forsvar mat OIjeseA. Gjennom prosjelde2 for- venter FINA

B

kunne frembrhige nye naluqrodukter med bedre

enndekjemiieproduktervikjemer i dag.

VEL _BLÅST!

Siden midten av mai til ut i juni har oppblomsaingen av algen Chrysochromulina holdt de

a*

satte

ved mange

av

Fiskeridirek- torabb avdelinger i arbeid

store

dekr

av dugnet

Aldri tidligere

har

en algeoppblomstring bliit ovierv8ketmedsBstorestyrkeri

norske

farvann. Ass. fiskeridi- rekter Torben

Foss

gir

ros

for innsatsen

som er lagt ned,

og

a

fomeyd

med resultatet

av

sam-

arbeidet mellom de forskjellige ford<ningsmil/sene

i

Bergem.

-

M e r e i Bergens-miljaet viste seg A være i stand til A takle en slik situasjon. svarer Ass. f.dir. Torben F o s s p A ~ o m d 8 t v a r n o e n beredskap klar for algeoppblomstnn- ger. Han legger til at Fiskeridirektora- tets Havforskni- har som oppgave A fdge utviklingen i havet.

Wedkningsgruppen som har fulgt og analysert denne alpsmmmen ble oppreiiet pA et tidlig tidspunkt og bes- : _tod

av

folk fra Havforskni-et,

fra

Nansen InstiMkt. Universitetet i Betgen og Meteorologisk Institutt.

-

Sammensetningen av denne gruppen dekket alle kunnskapsomr4der som var mdvendig for B fdge utviklingen av a~geoppblomstnngen, sier Foss. Hver dag analyserte gruppen innsamlet ma- teriale fra forskningsskipene som fulgte algestrammen og sendte regelmessig ut pressemeldinger.

-

Det har g&tt med mye fritid til dette arbeidet. Alle som SA gruppen i arbeid er enig i at det stk respekt av innsatsen. Takket være egne folk og folk fra forskningsmiljeene

utenfra

gikk arbeidet med varsling og hjelp til oppdrettere over all forvent- ning, sier Torben Foss.

Natt og

dag

F w f e n e f& og& sin de4 av æren.

I Rogaland og Hordaland administrerte de riyttingen av oppdrettsanleggene.

Til delte arbeidet ble det leid inn Mter for B W oppdretterne rned informa- sjon

og

M.

-

Fiskerisjeikontorene

er

ikke bemannet med tanke p4 at slike situasjoner kan opp&, jeg haper slike oppblomstngner ikke vil skje for ofte!,

sier Foss. Han forteller at alle ved

dagene.

Dette hilser seiwsagt vi som kontorene anstrengte seg natt og dag. har bvedfowaltningen av havets res- Det ble leid inn Mter til ovendkning surser velkommen, sier Foss.

m belastet budsjetter som var forbe- holdt andre ting. Beskjeden var klar fra

Direktoratet: Situasjonen

er sB

ahrorkg Betydelige

at det m& gjmes en ekstra innsats. Fra enkelte forskere har det vært hev- det at konsekvensene av denne alge- OppbkWWringen har vært noe overdre- Kostnadsoversi kt _{vet. Foss} sin kommentar til dette er at Fiskeridirektoratet er n l i samarbeid de naemiere 500 tonn oppdrettsfisk rned F~ker&qmtementet i ferd med B som har gatt tapt ikke ut* noen lage en oversikt over hva ekstrautgifte- veseritli del av hprodukyonen p4 ne abeoppblomstnngen vil kom- W 7 0 000 tonn.

-

For de oppdretterne me opp i, og hva liknende aksjonei vil

som

bie rammet og mistet all fisken sin koste i framtiden.

-

Vi vil be om fA

er

dette selvsagt en 8konomisk kata- dekket de ut@m vi har hatt. og vi strofe. Det er videre neppe ivil

om

at de regner med at dette in-&- pA m delene av kystbeket i noen

om&-

sentralt hold, sier Torben Foss. Utover der av kysten er b l i pWBit skade.

detteplanleggesdetnAforskningspm SituasjoneniNordsjeenerdetend gram for om mulig & finne grsak til vanskelig A si

noe

om. Foss mener oppblomstringen

og

eventuelt finne imidlerod det er almen enighet om at mottihk mot kommende algeinvssjo- gytingen av de kommersielt viktige

ner.

Utvikling

av

varslingssystemer vil tiskesiagere foreg& pA et &pass vidt st4 sentralt i denne

sammenheng. om-,

at denne

aisklassen

ikke har

-

Jeg har registrert at de fleste blitt vesenUii skadet.

forskriingsmiljeenei~orgeharrettet

~~Pmerksomhetm mot disse spesielle _Ingrun problemene i av de siste 14

Au;=

Nr. 12 Uks 23/88

w

Godt samarbeid i overvåkjngsg--- ^{- -}

^{- - - -}

¹

i Bergen

i Bergen mobiii sette raskt

og

effektivt med

en

gang

-en

kom. En

ovedcings-

gnippeblestrakseEaMertisamarWd meYom - H ^*

. .

. .

^og

UmembW i Bergen 25. mai

-

med

oppgave

4

fage

algen

--

h p&&&#' ferd nordwer norske- kysten-ogMtutaksomlainne begrensedensskadevirlaii.

-

Sameibeidetidemegnippenhar fungert

utmerlcet

og p4

en

meget smi- dig d e . Erfaringecie

sd

langt har vist at

en

rekke haimjom kan

samar-

beide-rnenogs8improvisereefbk- 1Nf, s i e r g N p p e m ~ l professorlan

~ v e d I n s t i M t f o r m i k r o k o l o g ,

. .

og planEefysidogi. U n i v d k b i i Ber- gen. Kanpetanse bnen maibe fag r e g i o n e n . B e t l m a f w ~ h a r ieigeværterlqentogvaertivaretatt gjemometegel utvalgformarineasi- piiner. Samaibeidet me(km miijmw ble satt p&

en

vellyldcet pnave n&

un-

der algelaisen. G~ppen har hett dagli- ge

mrater

i HavforskningsiWtutiet der d i i n p r

og

obsemasjomr strGnnte inn ira skip, fly og satellitter. P& grunnlag a v n r d i s s s b k d e t d e t d a g m ut&m-bevegelser.

-ProMemeneer*kompliærteai defonnsetteretbrecitsamarbeidp4 tversaviWtulter,fakuMerogimtitu-

sjoner. I gruppen samartieiderosea- nografer og bidoger fra UMversitetet i Bergen, forskere

fra - - n

smttets m e h m b w ,

, -

folk fra

m

^{for fjemnd-}

iing.

og

fra fnttst8ende foretak

som

- ^-

^Ved U n h s M e t ^{og mange} i

^--

Bergen har vi i i e m ~ m e d ~ o g e r f a - r@ i algefwsbiing og marine fag ge- nerelt Vi har betydelige ressurser i rmjaene som arbeidw med mikmbb wogplantefysiobgi

. . -

',marRiMdogiog fiskenbiologi,vedGeaysiskinsatutt

og

i Nansen senter for fjernmiiling.

U n iforslmirigsslcip, Mosby., har vist seg meget

iig i

algeuvenriilaigen.

Ombard her harviavansertulstyrforBmBJesoarr mentsomblirbnildtilBtelleoganaly- seremikrober,detvilsiersmaorganis-

mer

^som eksempehris alger. Dette in- stnimentet,et--

SOmerfaansiertavNorskeShelll Norges F i g e forsk- nings&. Norges Teknisk-Naturviten- skapelige F o r s l m i og Universi- tetet i Bergen,

er

av

sentral

betydning i marin rnikrobidogisk Migene- relt og ikke minst i den kritiske fasen vin&harværtgennOm.-Algelmcen h a r @ v i s t h v w w i d e t e r B h a O ~ b r e d k o m p e t a n s e i r n a r b W

fagogatmandriverlangsildiggmm- forskning i d idisiplinene.

Sasrl~

fordidetherkrevsmangesiaginmikt.

-erettyngdepurld*

det gjelder slik

. .

bred innsikt.

mmwn

har lenge

- ^et

n a s j o n e l t b e h o v f o r e n ~ f o r s k i i innsats innen mafine fag. I BRindt-

harmenlagtstorveid p& problemet

marin

f o n i m - Alge katasbofm understreker behovet for

en

slik v n g .Jeg er

sikker pa ^al

dette vil bu fulgt opp. Barn BkI forslaiing over

et

bredt

w-

^og

gennOmlanglidkangiossdened- VendigeklJ-~trengsfor

emdefomwdeble-

. .

vinBstsuovedor.DeZtsspersm8ilet e r ~ n o k t a t t o p p a v D e t i n t s m a - internasjonale

--- m-

samerover- mkekep4fo&eme?

--generener

en naturlig del av produkspnssyste met i havet, men ai akkurat denne s k a d e l i algen skulle bktmstm opp i s i i i unfang hadde man ingen W- setninger for B fonitsi. sier professor lan Dundas. dekanus ved Det maie malisk-natuMtenskapeI _lhmmteW

. -

^{ige fakultet,}

i Bergen.

. - - . - -

,,: .-, ^{- b}

i - . .

..t'

i-. -*

?n i

Nr. 12 Uke 23/88

Fjernmåling stadig viktigere i kampen mot giftalgene!

Satelittbilder var et meget viktig verktey l overv8kingen av algef- mntens bevegelser langs kys- ten. Ved hjelp av bilder fra ameri- kanske værsatelitter tait ned ved

Nansen

Senter for fjemm8ling i Bergen, fikk man

en

indikasjon

p4

hvor algefronten til enhver tid befant seg. Kanadiske forskere introduserer dessuten n&

en

ny fjemm8lingssensor som optisk

kan

registrere algeforkomster 0versteneomrWer.Metodener spesielt lovende fordi den kan benyttes fra fly under skydekket.

-

Satelittbildene gir b1.a overflatetem- peraiur natt-og-dag. Betingeisen er itnidlerlid at været er klart, sier Ola M.

Johannessen, leder for Nansen Senter for fjemdling.

-

Temperaturen gir

oss

et visst innblikk i hvordan havsirkulasjonen er

-

humian vannmassene forflytter seg

.

I dette tilfellet hadde vi f.& utsiranm- ing av varmt vann (1Cb12 grader) fra Skagerrak. Vi fikk en vamifront som gikk i en kile opp langs kysten. Algef-

.

^ronten fulgte denne varmtvannsstwm- men, demied hadde vi en indikasjon p&

hvor den befant seg, sier Johannes- sen. Nettopp dette hadde stor beiyd- ning i utarbeidelsen av algevarselet fra Overvakingsgnippen i Bergen.

Ved Nansen Senter har man ar- beidet med fjemm8ling siden 1978.

Senteret har ledet flere internasjonale

-

Senter for$emmaiing blir mbMWMem plasseres i Ry

som

kan g8 under m

w m ^w

skvdekket. Ved hi el^ av o~tiske meto- beidet med Rsmndlina sidan 1978

oa

de; kan man si

Om'

det innes aiger i ^bdet tkis - i f w t b i i d si0en oa i tiifelle hvor stor utbredelsen blm. i NASA.

G.

~an-kan dessuten dekke et fomdd- svis stort omdde. Sehr om metoden representerer et stort fremskritt bar det understrekes at den ikke kan skille meilom de forskjellige algetypene,- giftige dler ikke.

bak nyvinningen, Dr. Gary Borstad i Borstad Associates.

-

Vi har fatt et hjelpemiddel i overvakingen som er

mer

fleksibelt og sailedes har stpine nytteverdi. Ikke minst fordi det kan brukes i fiy under skyene. mener Bor- stad. Han forteller at de kanadiske oppdrettsanleggene i British Columbia har hatt store problemer p& grunn av W l i g e algeoppblomstringer de siste bene.

Viktig instrument

-

Vi er overbevist om at denne fjernmH- lingssensoren vil komme til H bli et viktg instrument for bade H oppdage og kartlegge algeforekomster, sier di- rekt0ren for det m8 firmaet som stAr forskningsprogrammer på omradet og

har b1.a. hatt et utstrakt samarbeid med den amerikanske romfartcorgani- sasjonen NASA.

NY qerndings-r

Det var ai& data fra værsatelitter som i dette tilfellet bie brukt i ovewdkingen av algeutbuddet. D isatdiene har likevei sine klare begrensninger og kan M.a ikke "se" gjennom skydekket

.

Kanadie forskere ,

som

i kjdvannet av algeoppblomstringen hai besakt Norge, har imidlertid konStniert en

ny

type ~ i n g s s e n s o r . Denne

kan

Svenskene med kampanje

Fiskilørisurietim8kaleke med mirrst20000#ypppw&. Det e r w . r - n d Y -

senin$*mkampaniekielQ*

rreite9 i

gang

i Midt-

~ , - m d d e r 43milsk

w

~ . D e t s l c a l ~ i b N k ~ s e r i ~ , i ~ W f l y g e - bledoginSonnssijunisEølerog -.-m-

h k o b g e c c c e n m i i r 0 n k r . i ~

'ml-

- ^--

--

Trawlerlrede

34a

1976 C6 Umuiden Tel. W!B@3.40.66*

Aiter oiiice hours: 02550-2.24-69 02510-2.34.87 Telex 41

098 WECO

NL.

Tdefax 02550-1.78.45.

* WESTCOASTING (Shipbrokers)

STILL THE LEADING BROKERS OF DUTCH BEAMERS

Please ask for free particulers of vesseis between 80 and 200R

torateb

Havforskningsinstilutt:

M&en Denne kunalgen

forfarstegarigobseivertinorske ltwfamm. Observert p4 strek- ningenfraOslofprdentilBergens- WnrMei i

tidsrommet

fra midten avnovembertiibegynnelsenav 5

-

-"langs-endskystenog den star@ste delen

av

VesZland- ble regbiml i midten av

novem-

ber

fra

ist ta til Haugesund-

«29/88* Farstekonsulent -

om-

OqsB d mgangen fm- t e a l g e n t i l ~ i o p p d r e t t s a m legg i om&det Haugesun6Sta-

vanger. I tillegg en del W l i i h e t Ved kontoret til Fiskerisjefen i Finnmark, Va-, er det ledig stilling

~brffli.torsk.seiog81isteng. som ferstekonsulent fra 20.06.88.

Giirkninger pA fisken ble heller Den

m

tilsettes vil f8 fiskeoppdmWakvakuIhrr som s p s M ar-

ikke nA konstatert. beidsomdde. men kan og& bli phgt

andre

re- ved

kontoret. Stillingen sottem direkte under fiskwbpfm.

-ten

1981: Masseoppblomstr- Were til stillingen bar ha hqem utdanning i bidogi ogleller teknolo- ing ferst registrert i Vestfold i slut- gi. PtaMisk etfaring med akvakultur og kjennskap til 8kanomi er en ten av september. Marsteret fra Iwdel. Personer med

annen

utdanning og reievant praksis kan

@ c

de to farste -ne gjentar seke.

seg. Algen har sin opprinnelse i Stillingen laines eiier statens regulativ i Itr. 26, kr 188.082, bmtto Skage& og sprer seg oppover pr. &r. Fra bmttolrannen trekkes 2% pemjmdmskudd.

Swlandskysten~g - v

Sekeresomer~iStatenslilnekasseforutdanning,ogm ten til BergensomrW. Det tok har bopel og er yrkesakove i M.a Finnmark iyike.

kan

etter 12 m h -

ca.

10 cbgn fra algene passerte der seke om sta!iig avskrivning av utdannbgdhet. AvskrMiingen er Lista til de bie obmvert i

store

10% pr.

k

maks. kr 15.000, pr.

Ar.

Ordningen gjeiderf.o.m. 1.1.1988 konsenb.asjoner i Haugesu* etter fastsatte

regler.

B m k i - o m W Det ble rappoi- Nærmere opplysninger om siillingen kan imhentes hos fiskerisjef

ter! om fiskeded i oppdrettsan- Jan -, W.

(085)

51 761 eller kontorsjef S@@n Lomelde,

legg.samitapavtorsk,&ogseii

W.

(05) 20 00 70.

steng.

Det nordlim anlegget Selaiad mrk rW88- med kopier av

attester

og vibiem8i1 kan sen- med fiskeckad bie Idcalibert til

des

fisk- i Fm- boks 267,9801 Vadsta

innen

20.m.1 988.

Hlindvakey i Austevoll. Utbniddet d e d e u t c a 1 2 - l 3 ~ .

m=

^{Nr. 12 Uke 23/08}

^fll;G I

Norsk f i k på ,

C

, - , - ^C

PROSJEKT JAPAN har laget en vi- deorepdasje fra Japan og har sendt kassettsn ut til en rekke bedrifter og aganisasjonerUmennorskfiskerinæ- ring. Kassetten inneholdt en 26 minut-

ter

iang repotasje fra Japan. Opptake- neergoitunderProsjektJapansstu- dienir i Japan i feinuar i

Ar.

Reportasjen viser hvordan sjwnat presenteres og komme- res i Japan. Samtidig gir videoen inn- itykk av de klare muligheter det er for ekt eksport av kvaiiietsvarer fra den nocske iiskerinænng. Interessen for det japanske marked er imidlertid vok-

sende og&

i andre land, og utfordrin- gene

er ='ange.

Repoitasien er

og&

ment A gi &t b m t b k med hensyn til hvorfor ja p a n s k e - k a n m e r e m -

duldspesifihjonersomerannerledes

-

-

-

enn de iieste andre rnarksber.

Japans 121 miliioner innbyggem konsumerecwgover70Kgsjemat hver. En stadig voksende del av det- temBdeldcesvedimport.Idesiste 9r har over 120 famkjeili land ie vert marine produkter til Japan. Nor-

ges

andel av importen er fremdeles b e s l p e d e n - m e O v e r l % . D e n ~ d e ~ e r d i k o m i 1 9 8 7 o p p i 5 0 0 m i l l i kmner, eWer 5% av verdien av dl

norsk

fiskevamdqnxi i 1987.

Norskdqmmaw& . .

viserenjevn vekst i eksporh til Japan, med unn- tak av 1986 da frafrillei i

--

ten gprde seg gjeldeside for

b.

Sa

sent

som i 1983 utgjorde lodde.

bdderogn og reker hete 93% av dl norsk eksport av sjanat til Japan. I 1907erioddeogbddemgnnærmesi radert ut av eksportoversikten,

mens

Japan fortsatt er en viktig mottaker avnorskereker.DeneMeeksporten

av

sild. makrell

og

iaks har mer enn - o p p P e i d - f l d a n e t - a v - ~ . -

keiidepartementet, avdel#igsdirek-

for prosjekt

^{ta Tor B.}

^Næss,

Utenriksdepartemen- tet meter ^-

som

^-~ observrdaer. - ~ . -

PA det siste mate i PROSJEKT JA- PANS styringsgnippe ble det vedtatt endringeristyringsgnippenssammerr setong-

Styringsgnippens leder, tidligere av- c i e i i i i r e k l a i Norges Ekspodd, Audun M i i , er

utnevnt

som le- der ^havn. av ^og

-

^{vil gA} ut av PROSJEKT JA- ^{kontor i -n-} PANS styringsgruppe pA det komrnen- de m e l i juni.

Hans

ettmiger i nor- ges Eksportdd. avddingsdirekter Per Reinboth, vil overta som gruppens le- der.

I tillegg til denne endring vedtok siy- ringsgnippen og& 4 inldudere en re- presentant ira

frossenfisk

sektoren.

Etter anmodning fra Eksporhihralget ior frossen fisk og fildet, er viseadm.

direktar i Frionor AR, Leiv Birkeland, utpekt

som

medlem, med adm. direk- taHansB.OlufseniNordicGroup An,somsl&Omder.

0wige medlemmer i styringsgnip pen fortsetter. Det

er;

Finn Bergesen jr, Norges Fiskaiiag adm. direktm Svein A Krane, Fiskeindustriens Landsfor-

ening,

adm. direkter Thor Mowinckei.

for norges Ferddiskomsetnings lands- forening, adm. direktar Jan P. Schepp,

14

-~andsfoiening.

Fwk-ementet har fastsatt for- skriff

om

norsk linefiske i islandsk sone i 1988. Norske fiskere har

adgang

til B fiske 400 tonn kveite. mnd vekl, i om* mellom 12 og 200 nautiske mil fra de islandske grunnlinjene.

Fangst av andre bunnfisker er inklu- dert i denne kvoten. Fiskeridirekteren avgjar hvilke tamyer som kan delia i dette fisket. Ved uhrelgelsen skal det legges vekt pA t i d l i deltagelse i li- nefiske i islandsk

sone.

Fidreridirekmen fasbetter

fW-

kvoter og siste startdato for fisket.

F i i kan stoppe fisket

n&

totahoten er beregnet oppfisket.

Denorskefarteyeneskaifdgede s a m m e r e g l e n e s o m ~ e f i s k e r e under

mrne

slags fiske. Dette inne- baerer M.a at de skal gi daglige mel- dinger

om

sine posisjoner til de is- landske myndighetene. Farbyene skal g i m e i a n g t i l F ~ r e M e r e n n 8 v d e g& fra norsk havn eller fra andre ste- dertilfbkewmevedlsland.

Lofotoppsynet

Slumnretning

14. driftsuke. 88. (tonn) lkemta pr. 29.688: 878 Ureparaet pr. 29.687:

137 mere enn ifjor.

F- pr. 29.4-88:

Flskeparoet pr. 29.487:

6364 mindre enn ifjor.

Bgter tiistede pr. 29.4-88: 369 Bgter

tilaede

pr. 29.487: 258 111 m e n n i f j o r .

F mtilstede pr. 29.4-88: 1tM1 Fiskere tilstede pr. 29.4-87: 672 359mereennifjor.

Derav

fra

Lofoten pr. 29.448: 844 Derav fra Lofoten pr. 29.687: 596 248 mere enn ifjor.

Kjepere tilstede pr. 29.4-88: 99

$u.

29.4-07:

Damperier tilstede p: 29.4-88: 11 Damperier tiistede pr. 29.447: 10

Wceparti: 878 tonn.

R. 29.4 utgjorde f i s k e 11 533

tonn

som er 6364

tam

mindre

enn

m.

Derav 4036 Saltet, 5151 Hengt. 152 Iset, 7 FbWjær4 O Hernietikk, 552

set filet.

Fangsffordeling 5357 Garn, 3270 Li-

ner.

898 Juksa, 2008 Snurrevad.

Rtdfmsm, 452 SaHfilet, 1183 Fros-

Damptranpartiet 3477 hl. Lever anv.

Fersk O, Hermetikk 1202.

Rognpariiet 5017 hl. Derav 61 Skarp saltet, 4669 Sukkersaltet. 21 Fersk, 137 Frosset, 104 Hermetikk, 25 Dyre- for.

Bgter 369. Derav 1 14 Gam, 1 1 O Li- ner 99 Juksa, 46 Snunevad.

Herav 74 i 0stkhten. 295 i Vest- bfoten, værny og Rast.

1031 Fiskere. 99 Landlgepere, 11

Trandamperier.

1

Levemoldiighet Gamfisk 1700, Liner 1700. Juksa 1700. Snu- 1200.

1

Rognhokfighet Gamfisk O, Liner 4500, Juksa O, Snunevad

o.

Fiskevekl 28

Gam,

21 Liner, 25 Juk- sa, 25 Snurrevad.

Tranprosent 45.

Nr. 12 Uke 2388

igen for ^kysl iten:

- båter mellom 12 og 25 meter prioriteres

Flsksrideperementet har fastsatt for-

*

^for kondemneringsoftiningen for kysUiskeb8ter i 1988. 13 mill. kro- ner

er

avsatt @ gretS fiskeriavtale til denne kondmmeringsordningen. Et-

tersom

departementet antar at &- iigdsmascen vil bli en del sbm enn det

er

midier til, har Statens Fiskar- bank f&t instniks

om

& prioritere sek- nader vedrnrende M e r mellom 12 og 25 meter lengste lengde med

en

alderover30Br. Dersomdetveden slik priorking likevei Mir %re

sakna-

der enn det

&

midler til, skal banken ffmtvelgeutdeeldstefarteyene.

M

^tar i brst rekke

sikt&@^

fB kondemnert den eldste delen av den melbmstore lcysmten.

Fartuy

som

f& tilskudd,

skai

tilintet- giares, og pernianente konsesjoner

m

fafteyet har, faller bort. Ord- ningen skal ogs8 sake & mete behe vet for romyeise i fiskeWen. Departe-

h~IM-pB-&gi-tillat& -

se til ovetfaing av det gamle fartgr-

ets

konsesjoner i tiifeller der dette sekeselstattetmednybygg.

Tilslaidd kan ytes med inntil Kr.

75.O00,- p. fartey Og Kr. 6.250,- pr. kutto register tonn. Rersom moto- ren

kondemneres

^sammen med skro- get, kan tonnasjesatsen

&es

med 10%.

S8knad om kondemneringstilslaidd stilles til Statens Fiskarbank etter at

b a ~ h a r l y s t u t ~ o g seknaden sendes glennom fiskefi-

nemnda @ fastsatt

skjema.

Samtidig med at den nye forskriften e d t e i kraft, bie FskeMepartementets for- skriit av l. november 1984, med sene- n endringer, om tilskudd til kondem- nering av eldre, uhensiktsmessige fis- m e r opphevet.

Fiskendepariementet har gitt Noregs Sildesalslag og Feitsildfiskernes Salg-

slag

d ifra fiskeekportloven og iiskerigrenseloven. slik at de to lagene kan levere inntil 10.000 tonn nordsjilsild til &-europeiske fabrikk- skip. Dispensasjonen gjelder fram til og med 31. juli i &r.

Depalimentet har henstilt til de to lagene

om

at det gis prioritet til leve- ring av

fangst

til skip fra land

som

bearbidede produkter fra norsk iiskeindustti. I fatste rekke gjel- der dette Polen og DDR. Vilkaret for dispensasjon er at sikiefangstene f m tilbys norske kjapere til gjeldm&

minstepciser. Ved eventuelle salg un- der minstsprisene, m4 norske kjapere

ha fmtemti under ellers like vil*.

Leveransen kan bare omfatte sild

som skal

brukes i farbyenes hjemland.

Depariementet har adgang til & trek- ke aspensasjonen tilbake hvis for- holdene skulle tilsi det.

PtissmtB

FWeMepartementet har gorB@nt at Vest-Norges Fiskesaldag betaler pris- stette til kysffisk med Kr.O.50 pr. Kg,

og til ombordfmm lange og brosme med Kr.0,25 pr. Kg. Disse pnstilskud dene dekkes av werfarte tilskudds- midler fra 1986.

Departementet har dessuten god- kjent at laget betaler faringstilskudd PI henting av fisk fra Hardanger med Kr.1700,- pr. tur. Dette dekkes av tildelte tilskuddsmiiler for 1988. Deler av de resterende pfistilskuddene fra 1986 er godkjent averfart til bmk som fenngstilskudd i 1988.

DESIMFEKSJOCISMIMER TIL WARIWMIDDEUIS-EN

Teknisk komite (TKVDN) i n v b r hermed til deltagdse i temadagen:

som finner sted 3. november 1988 i Grand Hotel, Karl Johansgt. 31, Oslo 1 (Rococcosalen).

PROGRAM

Regkmhg. Kaffe.

h i n 9

(~arkedssjef mrten m od ager)

Vaske og desinfeksjonsmi kjemi ( M e r Gunhild Sundheim, NINF)

Eksisterende M e rfor vaske- og desinfeksjonsmidier i fornold til helse og mi@

(Mmmhxksjef Chr. Magnus, De-No-Fa og Lilleborg Fa- brikker AIS).

Kaffepause

Lov

om

praduktansvar

(spesialrAdgiver Oie Sten-Olsen, Det Kgl. Justis- og Poli- --t)-

Sl>srsmaVdiiusjon Lunsj

Risikofaktorer ved vaske- og desinfeksjonsmidler (professor Tore Aune, Norges veterinærhagskole).

Reduksjon av utslipp

(siv.ing. 0yvind -h. Norske Meierier).

Vaskemidler og miljfa

(saksbehandler Eli Vike, Statens forurensningstilsyn).

Sparsmal og diskusjon

Det

tas

forbehold

om

endringer i programmet. Tilreisende mA sehr ordne med evenaiell ovemaiiing.

Deltakeravgift kr 750,- (kr 400,- for studenter) bes innbetait til TKVDN, postboks 50, 1432 As-NLH

-

bankgiro 8120 09 51387

-

^{samtidig med}

phekiing. Merk bankgiroen =Temadag 88..

Spersmiil

om

temadagen kan reites til Unni Haugdahl, MATFORSK,

Norsk

inst. for M n g m k k k h r s k n i i , Oslovn. 1, 1430

AS

tlf.

09-9408

w.

FISKERIDIREKTORATET

Nr. 12 uke 23m

*

C

Konsulent mrk.

D

-- -

Laborant

a

1 7188~

^-

t Bergen, innen 15. juli 1988. 38 03 42.

S8knad mrk. u39/88= for stillinga ved Akvakultursta-

1

Konsulent mrk. a41 /88#

^{~ j Matre, m mrk.} =40/88= for Akvakulturstasjomn Austevoll vedlagt vitnerna og attestar mA sendast Fs- Ved K-oritoret er det Wq ei fasl stilling am

kxairs(dwn,

w

^{85, m2 l S.}