INNHOLD - CONTENTS

. .

F L -

.

- p -p -

- ^- - = - . ^*d .* - -

- -

--

^{- . - - --- -}

Utgitt av Fiskeridirekteren

74. ARGANG

Nr. 22-Uke44-1986 Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133

An=. redakter.

Sigbjnm Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Per-Matius Larsen Knut Mannsdker Nils Torsvik

Ekspedisjon:

Froydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fikeridirektoratet

Poctboks 185. 5002 Bergen Teii.: (05) 20 00 70

Trykt i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nernentsbelqet pA postgirokonto 5 05 28 57. pA konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 170.- pr. år. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sver~ge. Qvr~ge utland kr. 300.- pr. ar. Utland med fly kr. 50..3

Fiskerifagstudenter kr. 100.-.

Annonsesalg:

SELVIG PUBLISHING N S POB 9070 Vaterland, 0134 Oslo l Telefon (02) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,- 112 kr. 2.000

Eller kr. 6.50 pr. spalte mm.

VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

-

Naiionai asid global pmbiems m& with starage of t r a d i i l y fishproduds

Ekstra t i k l e l i m n d e for

v

^{i Finnmaik}

og Nord-Tmms

-

^{New i i i}for fish fanning to F m n W and Troms

9

Nyttm-

-

^News fran the Ministry of Fishenes

10

mogkyve

-Licences

12

J-n-mw

-

~ a w s and regu~ations

15

Redaksjonen ble avsluttet fredag 4. november 1988.

F o r s i d e b i ~ c r t a t t a v T h o i B . ~ u c r o g e r f r s A n g c l h r e ~ j e h n I ~ l k o m m n q Hordaland.

NoH-mKTrSE TORSK

Nr. ^{22 Uke 44/88}

q

24.

mars

1994 har vi Ikke

mer

nonrk+rktisk torsk igjen. Hvis

den

lineære regresjonen

(HL

1) til foisker Tove J a k w ved Fiskeridirektoratets Havforsk- ningsinstituti

slhr

til gBr

vi

heil- svartetiderimete.-Vi har-

&r

p4 oss til

& fB

til

noe,

sier Jakobsen.

Og det er ikke uten grunn at formannen i Arctic Fisheries Working Group

uttaler

dette. Det var neitopp denne gnippen som i september i Ar hadde

den

sure

jobben

med A analysere

de

kalde fakta

-

Gytebestanden for norsk-

torsk er den dsuligsle i manns minne

.

187.000 tonn er den laveste gytebe-

~ p A 1 2 O h . Detfortellernoeom

Det har vært

en

fwskyvning i beskat- nhgmcmteret fra eldre til yngre fisk.

-

Beskatningen pA 81

-

82 Wassen har vær& h0yere enn vi regnet med. At

vi n a 6 a t v i I s B i s e p t e m b a f i W P a a

nt 6

etterskudd

ksn

fokbms

m

P(uidr300300000lon,,,

m -

^M *r I

bordet fangstresuitatet for 1987

-

for-

hwforskai Tore Jdrobssh deil pil aldersgrupper.

satn vi lå li under dette. Det er helt

-

^Den

^er

forventet til A ake til 249.000 klart at vi

-

p& en eller annen &e

-

tonn. 1 1990 vil den sannsynligvis ake m i fA beskatningen ned.

til 400.000 tonn, men det er avhengig av hvilket beskatningsnivil vi velgir-

"Sildekatastrofe" p4 ny

-

^{Hva er} et "-melig" Det er utvilsomt en tankevekkende pi uivikiing vi ser n& det gjelder torskebe-

-

Ca. 300.000 tonn er et rimelig niv& standen. Det kan jo minne om den Jeg hadde nok fdt meg tryggere der- katastrofale slutten på - - .. VM eventyrlige sildefiske. Det er nemlig ikke SA vi

fww

denne 'l vi' lenge siden mai måned, da forskerne 24- mars lgg4 ikke ha regnet med at vi hadde en totalbe-

-

stand

av norsk-

arktisk

torsk p& fra 1 ,l-1,4 millioner tonn. Prognosene ut- regnet av de samme forskerne i sep- tember viser at totalbestanden pr. 1.

januar vil være 855.000 tonn. Nedover- bakke g& det al&. Vi skal ikke mase far mye om gamle

dager.

Det g&

imidlertid an å minne om den tamkebe- standen vi hadde like etter Krigen.

Riktig nok hadde torsken W være i fred i fem lange Ar, u;vi kan heiier ikke skjule det faktum at totalbestan- den l4 pii over 6 m i l l i tonn. I

fage

Jakobsen kan vi ikke en gang d m r n e

om

A komme opp p& samme niva.

3 millioner tonn

-Vi hadde

en

stor bestand etter krigen.

Det

er

ikke r e a i i i A regne med at vi v i fA noe tiisvarende i fremtiden.

Kanskje vi

kan

stabilisere bectanden p4 3 m i l l i i r tonn

-

det er det maksi- male.

Det

forutsetter at vi f&r brukbar duuttering de nærmeste Ame. For- h 4 p e n t l ' i filr vi det. Erfaringsmessig gib rekrutieringen i Mger. Innstr0mrn- ing av vamit vann i Barentshavet

er

M.a. ett av vilkArene for at bklassene skal Mi gode.

-

Optimistisk, nr#u, ait?

-DercomvileggerosspAetbeskat- ningsnivA pA under 300.000 tonn,

d

er jeg det. Det er v&r vilje til h ^styre beskatningen som er det viktige her.

Jeg feler meg tryggere med en total beskatning pd under 300.000 tonn fordi jeg vet at at vi mi3 regne med en del feilmarginer i dette bildet

-

feilmarginer

som

trekker i negativ retning, sier Tore Jakobsen.

I skrivende stund har Det intemasjo- nale rAd for havforskning (ICES) net- topp lagt frem sin anbefaling om neste Ars torskekvoter. R6det gAr inn for at den totale torskekvoten for 1989 b r i i i

M

fra 300.000

tonn

til 370.000 tonn. Det er Norge og Sovjet som i mbedsskiiet novemberldesember sammen skal fastsette de endelige kvotene, fordeii pA

de

to land. Det er imidlertid klart at kvoten for Norge, som i Ar var 250.000 tonn, vil bli bety- delig redusert.

@l Per-Marius Larsen

3

Nasjonale globale problemer

ved lagring av tradisjonelle fiskepodukter

Av Dag Gjerstad,

Norges

Fbkexihmole

Tradisjonelle fiskeprodukter ut-

settes

for store tap ved fored- ling og lagring. I verdensm8le-

stokk

er dette beregnet til 2 mil- lioner tonn per &r. I Norge er

problemene

spesielt store ved iagring av tartfisk. Arlig investe- res det betydelige belep til in- sektbek/empelw p i Wrrfisk lag-

re.

Tidligere arbeid har vist at det naturlige insektmiddelet py- rethrum

er

effektivt mot fluer under henging av tenfisk i

som-

mersesongen (populart kait

makktiden).

Dette arbeidet viser

ai

pyrearnim o g d med fordel kan anvendes direkte p& ferdig -et fisk for & hindre insekt- skader under lagring og trans- poh En prosdyre

som

sikrer WHO's analyse anbefalinger og samtidig ferer til begrensede in- sdrtproblemer er etablert.

FAO's Mige fffkenstatistikk lg- ger verdens

totale

fangst

Pa ca.

80 millioner tonn. Av dette foredles 20%

(15 m i i l i i tonn) p& tradisjonelt vis

som

saltede, takede, rakte og fermen- terte produkter.

Kvantitative og k v a l i i e produk- sjocistap ved foredling og lagring av tradisjonelle produkter opptrer d e . De Mige produksjonstapene bie pi3 1970 tallet beregnet til 2.5 millioner tonn el- ler 3 4 % av verdens totale oppfiskede kvantum p4 dette tidsrom. I den sene- re tid har en rekke tiltak f a t til en for- bedring av situasjonen. De beregnede tap n& er nede p& ca. 2 millioner tonn

w,

^{omtrent det samme} volum som de totale narske fiskerier i 1987.

Generett kan tapsfaktorene deles im i tre bvedkategofier:

-

^Tap iodrsaket av mikrobiellar enzymatiskefomddvedfangstog lagring fm og under foredling.

-

^Tap iw&saket av fomkjellii

arter

makkflue (Diptera) f u og under for- edling.

-

Tap for&eaket av tamskbiller (Co-

W-)

under lagring og tronsport

av

ferdig foredlede produkter.

Deterdensistekategoriavtapm beskrives under.

F u p l p e , ~ a g v o l o a d i a a i v n # k -@ml---).

P m b h m b utbredelse og

kompleksm tonn i 1986.

Som

deler

av

denne b- Insekter pi3 lagret fisk er et problem ken var i 1986 faktisk 4 &r gamrnei,

som

finnes i de Reste omriider av ver-

en

uhmt lagrin- sammenlignet den. Spesielt a h r o r l i er problemene med andre

matvarer

eller tmiW fra i den

tredje

verden, men og& her varmere struk.

m r n e er problemet til stede og det Pga. den lange lagrnigstiden tiltok investeres Mig i tiltak

som

skal b- Ogsa insektsproblemene. 1 1985 og grense skader forhaket av kurfisk- 1986 ble det i Norge brukt betydelige

biller. belap til i-peise.

Den bmbgiske syklus til disse dyre- I den tredje verden

er

det spesielt ne har fire stadier; egg, lam, puppe lærbillen (Dermestes maculatus) og og vaksenstadiet. Mens generasjone copra billen (

ne

i Norge begrenser seg til maksi- fodrsaker skader. Mens det hjemme mait to per &r. kan generasjonstetthe- er snakk om kvaiiietsiap ved gnagde

ten

ⁱ tropene

fort

komme opp i det fler- ganger i taniiskm og et l i tiltrekken- dobbelte. Det

er

i0rst og fremst larve- de utswnde som en m f ~ s k med le- stadiit og til deis voksenstadiet

som

vende dyr representerer, er det Ma. i forhaker skader

M

produktene. Afrika fmst og fremst

snakk

om vekt-

INorgeerdetfnrstogfremstiieske- tap.Denafrikanskekonsumenterien billen, og& kail fteskeklanner (Der- viss grad vant til insekter pA fisken.

mestes lardarius) og til

en

mindre grad De kan b0rstes av far koking og repre-

I

den ausaalske tyvbillen (Ptinus tectus) senterer ingen helserisiko. Situasjonen somfo&sakerskader. er detimot aivor@

d r

dyrenes tetthet ProMemene med fleskebillen

er

og konsum hastighet

er s4 stor

at h- geografisk begrenset fra Vestlandet til gerbeholdningen har et vekttap pA 4%

Lofoten (gjen- temperaturen i per uke. Dette

er

ikke en wadq

situa-

terrfisklagre i Troms og Finnmark er sjon under flere tropiske iiskerier,

sær-

antakel'g for lav for fleskebillen), mens lg ved starre innlandsfiskerier.

tyvbillen denmot forekommer ovw hg- le landet.

Sammenbuddet p& det nigerianske Mottiltak

~ i 1 9 8 2 f n t t e ~ l e n o p p EnrekkemoitiitakharigreneSbpbli hopning av tlnrfisk i Norge, med en introdusert med vekslende heil og de total -ing p4 15-20 000 kan hu@ oppsumeres

som:

Nr. 22 Uke 44/88

m

-

^{Fyswke motoltak}

^som

^{god hygiene.}

Hurtig omlepshastighet

pa

produk- tene

samt god

og lett tilgjengelig

iager plass beg-

-

billigstetiltaksomlettkangjemom- feres.

-

Temperahirbehandlihg av ficken ved infisering har væti utpnavd. En lagringstempemtur pA -25°C i 48 timer

er

tiistrekkel'g til

total

cbdeiiig-

het p& alle stadier av fleskebilien

og tyvbillen og dette brukes i

uis-

trakt grad i Norge. Ulempene er hk- tighetsabsorbering i M e n under fryJnihg ^neise under etterlagring. med

-

^soppdan-

-

U& tropiske forhoid eksponeres fisken ofte i direkte solskinn og

en

werflate temperatur pA fra 50 til 60°C

er

vanlig. Denne temperaturen er tilstrekkelig til total dtxblighet pA insektene. Ulempene ved solbe- handling er f m t og fremst utstrakt harskning samt sprehet i fisken pga.

hurtig tmkning/proteindenaturering noe som farer til store tap under

. - o - o . * * ) % . . * ~ n . b 8 - m . w s n b # R % p i

c--. i n n i . r m x i i

g a --

^___I

transport ved fragmentering

av

pro- duktet.

-

Bruk av Irjemiske mottiltak

er

den mest utbredte metode for insekis- belgempelse. Men bruken av pesti- cider har

dessvene

vaeti heller ukri- tisk pA mange ordder. I fiskeindu- strien er reglene kiare

og

praksisen iiie utbredt. Verdens

Heise

og Mat- vareorganisasjon O / F A O ) har inntil nylig bare tillatt kuk

av

be grensede koncentrasjoner av det naturlige insekoadet pyrethrum

(sammen

med

syneregsten

pipero- nyi butoxide). Maksimait anbefalte b e s t ~ i p r o d u k l e t e r s a t t s h lavt som 3 ppm pyreUuum og 20 p p m P i P e r O n y r ~ ~ ( - p A arbeid UW av F-rektoratet i Bergen i 1 964).

P& bakgrunn av gocle eriaringer fra b e h a n d i i i av v A W mot makkflue har pyrethrums muligheter som et re- pellerende insektiad moi tmbkbiller biiit undemkt. Metoden

som

er

an-

vendt medfem

en

direkte dypping av M e n i en vannholdig

Mi

av py-

-mm-.

Metode

To paraleile forsek bie i lepet av 1985 og 1986 utfat henhddsvis i Afrika

(-ka) og i Nocge

w-).

Fisken (afrikansk L i b o og

torsk)

ble deit inn i Rere kontrdl grupper og

disse

gruppene ble dyppet i 3 ulike konsentrasjoner av pyrethrum (se figur 1 og 2). Totait antall innsekter (figur 3 og 4) bie talt gjennom

en

6 mnd. lag- finstid. Pravene bie analysert m.h.p.

pyrethrumlpiperonyl butoxkie bestand- deler og d ible s a m m e n l i i med WHOs regler.

Resultater og diskusjon

Som vist i figur 1 og 2 ligger de fleste analyseneresultatene m r det som maksimaft er tillatt av WHO. Det er derfor helt klart at kommersiell bruk etter en lignende prosedyre under in- gen omstendighet må @re btuk av en konsentrasjon p4 mer enn 0.009%

pyrethnim og 0.018% piperonyl butoxide. Det har ogs.3 vist seg at nedbrytning av pyrethrum er langsam og har til en viss grad stoppet helt opp. noe

som

er uventet i forhold til nidliire publiserte arbeid.

Det

er

likevel klart at sehr ved bruk av den svakeste lasMng av pyrethrum hadUe dette en markant v i r l m i p&

graden av insektsbelqempelce. F&

som

var behandlet bie bere i liten ut- strekning angrepei av inseicter sam- m e n i i i med ubehandlet iisk.

Som

forventet var insekt angmpene stmt under tropiske fornold.

Dette er vist i figur 3 og 4.

.-..-..I*.,

a... I*...

c... O...rn...

r-...,

I - . . I . . , . . .

i : -

.-.-%.-I,.

b - . , ( . I . W . , *

<...IL*.. ...m -

su-

*-.--

_c-.U...,.

r . . ..p.

P X...

-

G.......

i-

- ^.-

Kornmerslell amendelse

av metoden

Under 3 ukers lagring eller mer

er

det i M i c a tvingende M g 4 wrethnim. En kosbiadsanalyse har vist at ved k u k av pymihrum er ca. 2 we pr. kg behand- let fisk. I tillegg til dette kommer

ar-

beidskostnaaene. Tati i betrakbiing at eltemativetkanværevekttap*4%

pr. uke er bruk av pymthrm

en

billig m&teA&eMdbahetenavtenfisk

I Norgeercituasjonenforslgeliii.En eveniml1 behandiing av fisken vil være begrenset til

estisk

I tillegg

er arbeids-

-

adskiliig bayere. Alle d i

~ m & ~ n i r d e r e s a v t 0 f r - liskeksportwene fer en ev8ntuell be- handling settes igang. men det synes heller tvilsoml

om

bruk av m m , til tross for gode vil bli kommersielt vanlig til insektbekjempel- SepAnorSktEmiisk.

Ag. 4.

U . m M I...-i".- I ,.M

'7

UTLAND

Nr. 22 Uke 44/88

w

'- - -ee

^{2- -l--}

^Men

Den i

^-

Av Torolf Holme

60

tonn med perkr, -

perleindustriemi

produksjcmmsu~ er vel

i kvantum blant

de

minste

noen gren av jqæmk

alcvakuitur

kan oppvise. Seivom fmibh&ndsverd&n av

perlekuituren

Rmre

IiggerpB

omkring em

milliard

kroner, vil

tallet

være rna-

n&

denne

"bWjehe" produksjonen

kammer p4 w d e m w W M

Og det gjm den i hsyeste grad. Japansk akvakuitur

er stort sett vendt mot kimlandsmarkedet, men perieindrurtrcen vender seg

mat

verdem- marltedetogharstahishosjapmskemyndigheberisamsvarnied ckt.

ikke mindre

enn

98 %

av

peileproduksjonen blir

ehpomrt

Den japanske perlekidustrien har i Iiapetavdetsistehund~gjennom-

@ t e n r i v e n d e u h r i k l i r o - f r a ~ SEarEetsineforsekmedkunstigfrm- StiHingavpeiler-

HisWsksettkanuhrildideiesi treirinn.Detfaste-frai84Otil1895- kan k a l k naturlig pedepduksjon.

Perleestersblesamletinnogaverfwt

~ p c r s s e n d e ~ , o g ~ - -3-4Br.Ennyperiodedaterer

segfraomloing1895.Enmetoclesom bssertesgp4nnse(tingavenIgeme me--logIcappe*-.ga

gnmnlegforprodukspnavperlersom var haM eller trekvart kuleforniet In- tensiv kulair av

-em

bie drevet i kuwer opphwgt under Mer.

stDi.efm&rittiperleproduk@en MegDortwerheleJapanfrai916,og grunnlaget for denne fremgangen var en produkspnsmetode patentert av Tokkhi Nishikawa i 1912. Denne meto- den ble utgangspunktet for produksjon av kuleformete perler. Etter den tid er produksjomtii bliit kortere, perlene ame og kvaliteten bedre.

Gjemomailedissestadierharfor- sek væri utl;ert for

d

finne frem til de arteravperiessterssomerbestskild<et for kuitur. Blant

disse

finner vi Pinctada martensi. Pindada maxima, Pindada rnargaribifera. Pteria periguin og

Hy+

opswscMheliiPnidadamartensaog Pinctadafucata

ForAStyiireperleintkisbienbleen SpeSiellkvomdemeIidusbienved- tattil952.PAsammetidbieetnasjct nalt forslaimgswisatutt

. . .

_for perlekulair et;ablertiMiefyike.

Tabellen nedenfor viser

dukspnogfmMb&wditidsrom- met 1975

-

^1985. Tallene som er hentet fra det japanske fiskeridimkiomtets statistikk, omfalter

og&

perleproduk- sjon i ferskvann som vil Mi omtalt

senere

i d martikkel.

1975 30.4 tonn 8,l milliarder yen 1976 33.8 " 9,O "

1977 38,6 " 10.3 "

1978 37,6 " 10,O " ^W 1979 40,l ^" 10,8 "

1980 42.4 " 11,3 "

Den japanske pede&em haier den tmpemte sonen til. Den lever sitt liv p8gmvsand. singel og steiner imiersti bulder

med

rent kiari vann. Den vil ha rdig sjeogvamdybderfraOtil 10 m.

Debestefomoldforpdwsterser vamiempemiurer p& 20 _{til 23 gr.} C og en salthokligitet p& 27 til 56 promille.

Gytetiden for Pindada fucata, den

&ersart

som Mr omtalt i d martik- keI,erp8overgangenfra*tilsom- mer. Gythgen

d r

sitt -ved

Torolf Holme

vanntempemtur omknng 25 gr. C. Bei-

I

nilaede egg h.emner

som

D-fUmde ienier 0,07 millimeter i diameter 20 timeretterbefnikbiingen.Deferste2tii 3 uker driver iamne med sbemmen og harenplanlaonuktihrtierelse.

Ved

slutten

av p k k b m t i i har d i

lanrene en

diameter p4 032 millimeter. Yngelen fester seg n4

4

stein og grov grus eller annet maW riale.

Kulturperler ble som tidligere nevnt

:

N&

temperaturen g& under 13 gr. ^I

C. faller denne atten av p e r b s t m i vinterdvale.

produsert for fmte gang i Japan i slutten av det 19. &hundre. Dengang var kulturperlene avlange, men etter at forskerne leste problemene med pro- duksjon av fulistendig kuleforniete kuk turperier, slo japanske kulturperler igjennom p4 verdensmarkedet.

Da perieproduksjonen tok seg opp igjen etter den annen verdenskrigs vamkeiige fomdd, kom mange Br med jevn fmmgang. Produkspnen gikk ned fra 1 9 6 7 W ett- sank, men fra 1975 har ettersperselen og produk- sionentattsegoppigien.

Grumleget for selve perle pro du^

nen

er

plsscenng

av

en kuiehmt kjemei8stersenvedenoperasPn.

Kjemen blir laget av skall fra fers- Icvannsslpell. Perkmters med innape- rert kjerne er gjenstand for kultur i 2 C1 3

t

inntil et perlelag av en bestemt tykkeise har dannet seg rundt Ipemen.

I Japan er der oppdrettere

som

bare

IøtrsentrersegomBprodusere0st€ws

somkanseigessommoderastersfor

~perieproduksjoneci. yngelsamle-

re

med kar

av

cederke, synteWm iibmreiler~lhengesp4radelteren wire. T i e tfor 4 henge

ut

yrigeC samlerne

d falle

sammen med

den

staste konsentrasjonen av fulhioksne iarver p4 0,22 millimeier

som er

ferdig med siti l i i som plankton. Stedet

av

yngelsamlere

*

e t i e r E o p o g r a f i o g ~ i o m r ; 8 d e t . Yngdlsamleme

settes

ut p& en haiv til 3 m e t e r s d y p r l 6 r ~ ~ er mere

em

50 pr. kvadmtmeW.

h v e m

sitter

lest, de faller lett av ved Sms endringer i saHhok@het, t m peratur, bdgedq

osv.

De

d

derfor behandles med

stor

forsildighet.

I itapet av ca 3 uker vokser disse smAskjdlene til 5

-

¹⁰ mm, og de flyttes til

en

&kAdkm som inmrendi er forei med sm8masket s y n t w nett for

A

hindre at smbkjellene faller igjennom. Eiter hveri som slqe#ene

simeis p4

over

4.5

an.

Til vanlig

tar

dettoBrferskjellenenAroppisWrelse foinlmmk@ll-30gramsvektDisse skjeliene seiges til perledyrkere.

Grunnprinsippet i selve perleproduk- sjonen

er, som

fer nevnt, et inngrep eiler en operasjon, hvor den kuleforme

t e ~ p i s s s e r e s i ~ ~ rorpiantniigsorgan.Hvisdiiorgane-

ne er oppsvulmet, Mir skjellene utsati forenspesiellbehandling.Enstme be hol di ung avs kje il senke stil^

dyp og heves etter en ad til

overflaten

for

B underseke om

forplanlningcor- ganene er tamt. Deretter holdes skjellene noen dager under gunstige

oomold. for

at de kan komme seg

etter denne

behandlingen.

Et par timer fer inngrepet pakkes i en lav

trekasse

i sjwann,

-

skjellene &r loddrett i kassen med skjelQmii ned. Kassen tas opp av

Nr. 22 Uke 44/88

sjcmogplassmsienoonteinerfylyllt medsjavam. NArskjellene&merseg, bntire-kilersattinnfordhaldeskjelle- ne

m.

Operesionen blir iwberedt ved at MdremuskelenpBen-blir

~ o g e n r e m s e a v k a p p e n . c a 3 ganger 30 mm, blir s k h i fra slrjellet og deit i shtykker p4 2-3 mm. Disse StykkenebiirsteriiiiEnmoderas- terssomskalopereriesblirhddtm med kile, plassert p4

et stativ.

og en k j e m e p & ~ 7 m m i ~ o p e r e r e s mn nær l u k h m d c e h i

omddet

for rorpiantni-. 1- organer m& ikke skades. Et siykke av kappn settessambiagtetiinniilkjemeneiier Ipemene. Disseoperasjonene blir- taitipenodenfravhtilhastved vanntenpratur

over

18 gr. C. Inngrep ber ikke foretas ved heyere temperatur enn 28 gr. C. eller ved lav saltholdighet av

sjmannet,

f.

eks.

etter regnvær.

Etter inngrepet Mr skjellene et par ukers mkmmjon

fm

de g& over til den v a n l i hengemetoden. Bare *Il

som

eiter denne hvileperoden har kommet seg godt og er av fin kvalitet.

Mir piassert i selve anlegget for kuilur

-

synteiiske garnposer og W*

rammer

med

vin-. Disse garnposene henger fra RBter

som

er laget av trestammer og utstyrt med nomrer.

En annen metode er B bore et lite hull i skallet nær lukkemuskelen. En tynn

tad

Mir tredd igjennom og perle- estersenbundettilettjærebreddtau somhengerfram.

I kapet avopptil 30dagervil kjemen væm dekket av en pose. Denne posen avsondrer en substans

som

dekker kjenenmedettyntperielag.Stran, vanntemperatur og andre fomdd har betydning for perlerres kvalitet. Hvis stianmenersterkogpemm*

rikelig med næring. vokser perlelaget

raskt, men kvaketm Mir ringem. Vann-

dvbden

spillei en stor db. Sted 00

enn5 metergirf.

eks.

perleneen redig glans. men det tar lengre tid

B

danne perlelaget

K o n s e n t r a s p n e n i ~ e r o g -

& megei viktig. For

sierk

konsentra-

sion

gir

w

perlekvalitet. perlela- g ~ - i a n g s o m m e r e , o g -

for edeleggende sykdomsaligrep- Hvis

v a n n t w r e n

faller til under 10 gr. C, blir ^Rgtene tauet ti valmere havomader

for

oveniintmg.

PetkmWs

er

i kultur 2 4 &r fa hastMg-

N&

tiden

er

inne for

m.

Mir sttengenet~oppog-gpriet

ved at lukkemwkelen Mir kuiiet. Perle-

ne

blir enten plukket ut for h h d , eller med maskin som knuser skallene og skyller vekk alt

stoff -

^{unntatt perlene.}

Perler som er hastet Mir vasket og polert

med

salt og deretter sottert

m

stmeke, farge, glans og andre sær- tegn-

Som t i d l i nevnt er produksjon av perler fra ferskvannskuiturer tatt med i den stahistiske overski i denne ariikkel.

Sammenlikrtet med produksjonen i s a n v a n n e r k v a n h i m m e t ~ . vel 8 % av den totale perleproduk-

sionen-

Perkkulkir i

ferskvann

Japansk perlekultur i ferskvann

foreg&

ihowchkeniBiwa@mnogKasumk gaurasjmien. En viktig

art

som

er gjen-

stand

for

kultur, er muslingen

-

schlegeli. I Biwasjeen

foreg&

denne kulturen p& mindre

enn

10 meters dyp.

i Kasumigaurasiraen p4 2.5 til 5

meters

dyp.

Gytingen foreg& fra april til august.

En hunnmusling har 400 000 til SOo O00 egg. 9

dager

etter befruktning steies iarver pA 0.3 mm lengde i vannet, hvor

de

fester seg til gjellene pA fisk. Etter l6 dager forlater de sin

"vert" og synker til bunns. Muslingen Mir 9orphtningsdyktQ ved 4-grsalderen

og har da n&dd en lengde pA 10-12

an.

Perlemuslingene kan bli mere enn 40

b.

Modemiuslinger blir tatt med

tra.

De Mir sortert i to grupper. den ene skal produsere perler, den andre, "cellemu- s l i r " , ofres for inngrepene. Inntil seive OPERASJONEN skal foretas, Mir muslingene kulbivert

enten

ved henging i kurver eller ved plassering direkte p& bunnen av innsjeen i om&- de som er forberedt for perlekuitur. 3 til 5 muslinger blir utplassert pr. kva- dratmeter eller 12 til 15 muslinger blir anbrakt i kurver med 30 sentimeters diameter og senket ⁱ sjeen fra stativ.

Kunst'g oppdrett har vært forcekt i lien maestokk i Biwasjeen.

For-kulhrren varer i 1 ti1 3 &r.

Modemiuslinger pA 1043 sertiime- ters lengde er best egnet. Selve opera- sjonen eller inngrepet

utfares

noe for- skjellig fra den metode

som

brukes for perbmm. To "cellemuslinger" ofres for inngrep p4 tre modermuslinger. Ved operasjonen Apnes muslingen slik ai den indre overflaten pA kappen kom- mer til syne. Smi3 hull Mir boret med et spesieit apparat. Et lite siykke kappe fra

en

cellemusling piasseres i hullet med kappewerfiaten inn. Mange dike kappestykker kan plasseres i en mo- demusling. Rundt kappestykket dan- ner det seg

en

periesekk med en perle innenfor. Hvis det

og&

plasseres

en

kjefm i hullet, bnikes et e-

sammen med kjernen. Kappstykket produserer perlesubstans rundt selve kjernen.

Etter inngrepet plasseres muslinge- ne i et basseng, henges i kurv i rent vann, og transporteres etter en tid til en periefarm. Der er bambusstokker satt i rekker med 2 meters mellomrom. Bam- busstenger bindes horicontait til stokkene 6 5 0 sentimeter over vann- flaten. Muslingene plasseres i nylosek-

Nytt marked i

av sitt nye marked sist var, har kornmi-

Fraserburgh

^sjonen papekt at de i det minste har gatt mindre ned enn de andre to ho- Fraserburgh kan ha enda et nytt fiske- vedhavnene i nordøst.

marked neste

b,

hvis havnekommisjo- 'nen f& tillatelse fra de engelske myndighetene. Det er mindre enn 18 maneder siden den skotske sekretæ- ren MaWm R i i n d &net havnens nye fiskemarked,

som

er europac mest moderne med frysefasiliieter.

Havnekommisjonen i Fraserburgh har til hensikt i3 fordype et av havne- bassengene og til & konstruere en Wr- dokk. Mens landingene i Fraserburgh ikke akkurat har aket eiter 6pningen

Ni. 22

m

^4UBg

*

k e i k r kunn# som hengeinedlrade

-

bemkrsstengene.

samneren

heriger de gnnit,

om

v h b henger de dypere- ModemwwYlige n e h ~ i h m s p B d e m e d i 2 t i l 3 &

* d e h e s t e s . I k u ~ m i l

~ o g k u n i 9 i . r e n g i e r e s r e g e C Hesaigavperlenekanfweg8pB sammetm8tesomfarperleesfers.men deterogs8muIigBhmtepeiiene -0gsparemodemwrslngene-

Detd@2tiI3&fiar-

ne ig/en kan brukes i produlfsjon.

FetierersomneMitenvildigjapansk eksport-. Et nasjonalt-

sinsatuttfwperiekula#ereteb)ertiMie fyns, og i samsvar med kwen

om

pemulturmildlpeileprodukspn~

e b p o l t k o n t r o l l e r e s a v i ~

$joneriTdryoogKobe.

Taiyu Dabo: Suisanzoo.Yooshoku Gyutsu Shiryoo Ron ( H irecords of the development oi aquaaiiiure t e c h n i i . in Japanese.) Nihon Saitmi Gyogyoo Kyookai. T* 1983.

H iIkenoue: Pearl Oyster. Modem Met- hods of Aquaaimue in Japan. Kodan Cha Ltd. Tdiyo 1983.

Ku Kogawa: Tansui shinju (Freshawater F'emk. In Japanese) Tanwi yooshoku gijutw. (Fmhwater Aquaailhire Tedini- ques. In Japanese).

h. Tokyo 1982.

En havn med dyWe nok til h tillate fatiayer

a

lande ved alle stadier av ti- devannet, og hvor fisken er holdt i god tilstand i kjelesystemet.

giskets Gang

bakgrunn for meninger

mFRKFxsKERmEPARTmmuTET

^{Nr. 22}

m

^44aB

w

Ekstra tildelingsnuide for fiskeoppdrett i Finnmark og Nord-Troms

Regjeringen har i statsdd 28.

oktober

i Ar fastsatt forskrift om tildeling av til- latelser til oppdrett av matfisk av laks og wret i sjwann i Finnmark og Nord- Troms. Fmkdten gjelder for tildeling av 20 tillatelser i Finnmark og til sam- men 10 tillatelser i kommunene K I - fjord, Kvaenangen, Nordreisa, Skjetv- q , K a r b y , Lyngen og Storfjord i Troms fylke.

Forskriiten trer i kraft

straks.

Fonnailet med denne ekstra tilde- lingsninden er & styrke mulighetene foroppdretiavlaksog8netilandets nordligste region

og

_{d utnytte poten-} sialet for akvakuitur. Det er videre &

basere oppdrettcvirksomheten pB best mulig kompetanse og & gi prioritet til de d e r e

som

har best devant kom- petanse. Deterogs8.et~BfAstabi-

le.

veldrerne og konkufransdyktige anlegg,

samt

& heve de samlede kom- petansen~& i næringen i regionen og ti- og beholde hnyere utdannede personer. Myndighetem meker des-

suten

at det pmes

ut

tekniie M i

ger

som

sikter inn

mot

de spesielle naturgitte forhold i nord.

Tildeling av tillatelse etter fomkriiten skal være unntatt fra oppdrettsbvens krav

om

eiembuktur. Som vedlegg til saknader skal det

fwge

dokumenta- sjon som inneholder opplysninger b1.a.

om

det inngAr kvinner ⁱ ledelsen eller pA eiersiden, og om hvordan anlegget antas B

ville

bidra til næringsuivikling og sysselsetting i d i k t e t

-

herunder

om

det inngAr kvinner i ansetteises- planene for anlegget.

Saknader skal @ vediegges &

k

u- v e d m sdcerms,

sakemes eller andre driftsansvarliges akvalailiutfaglii og &onomiskl administrative kvalikasjoner. Som minste fwhMige faglige M i nerfordriftsansvarligeregnespraksis fm OPPdr-legg og utdanning minst p& v b e g h r h kurs Il-niva, eller langvarig praksis

som

drifts- ansvarlig. Det heter i fo&riiien at tii- lateise skal tilddes de sakere

som

pre- senterer de beste prosjekter med hen-

-

har tilcklt 20 nye

oppdietbnilletdser til Finnmark og 10 tll Nord-Troms.

syn til I skape lennsomme og livskraf- tige anlegg basert ptI gode kvaliika- sijoner av betydning for driften av an- legget.

Dersom to dler flere sakere sth til- nærmet likt, og den ene har

en

eller flere kvinner i eier- eller lederposisjon, skal sakeren i sistnevnte kategori g&

foran.

DetskaileggesvektptIomsdceren vil p eut metoder og tekdogi

som antas

& m r e av betydning for fram- tidig akvakuitu~rksomhet i Finnmark

og

Troms.

Det

skal

ikke gis tillatelser til etable- ring av anlegg p& iokaliteter

som l i

innenfor sikringssoner for laksefisk

som F-ementet og Mil@

verndepertementet foresl& i felles- skap.

NYm FRA F n E E R I D E P A R ~

^{Nr. 22 Uke 4U88}

w

Partene er enige om de endringer av

Underdirekur i forskriitene som

n& W foretait med

Fiskeridepartementet ^wMw

^{h l . Januar -e}

^k

Regjeringen har i statsra 4. novern- ber utnevnt Magnor Nerheim

som

un- derdirekim i Fiskeridepartementet med virkning fra den tid departementet be- stemmer.

Nemeim har vært konstituert i em- betet

siden

november 1984.

Byrisjef i

Fiskeridepartementet

Fiqjeiingen har i stats& 4. novem- ber uinevnt Knut Sverdurup

som

byr&-

sjef

i Fickddqmtementet med virk- ning fra den tid dqmtementet be- stemmer.

Sverdnip har vært konstituert i em- betet siden mars 1985.

Regjeringen har i statdd 4.

novem-

ber-endret forskrifter om gafantiord ningen for fiskere. fastsatt ved Konge- lig resolusjon av 22. juni 1984. Etter forskriftsendringen er det avgrenset hvem som er berettiget til

d

kunne være med i ordningen, og fastsatt ny beregni-e for enefiskere.

Garantiordningen vil etter 1. januar 1989 omfatte fiskere og fangsiiolk som driver et effektivt og rasjonelt fiske og fangst SA langt de naturgitte forhold gjw det mulig. For B ha rett til garanti- lott, m& fiskeren være oppført i fisker- manntallet eller fylle betingelsene for opptak. BiteierIhmedsmann skal væ- re oppfm p& blad B i fiskermanntallet eller fylle betingelsene for opptak.

For enefiskere beregnes fra samme dato andel av delingsfangsten ved d

&e fordelingsprocenten i gjeldende tariffavtala for to-mannsbhter med 10 prosent. Den lott

som

derved fram- kommer, legges til grunn ved bereg- ning av tilskuddet.

Forskriftsendringen er en oppfelging av den protokoll som følger avtalen av 13. januar mellom Norges Fiskarlag og Forbruker- og administrasjons- departementet om staitetiltak til fiskeri- næringen. Her heter det i punkt 4 at partene er innstilt i kapet av 1. halv-

Ar

1988 & gjennon@ regeiverket for garantilottordningen med sikte på &

avgrense og forenkle ordningen.

Partene har spesielt vurdert hvem som skai være berettiget til B være med i ordningen, og hvordan bereg-

1 0

ningsMten for enefiskere skal være.

Nvutnevnelser i ~taiens Fiskarbank

Regjeringen har i stab& 14. okt.

oppnevnt demedlemmer og varamed- lemmer som skal oppnevnes av Kon- gen i hovedstyre og avdelingsstyrer for

Statens

Fiskarbank for resten av petioden 1. juli 1988-30. juni 1992.

Banken skai ha et hovedstyre og et avdelingsstyre for hvert avdelings- kontor. Hovedstyret

skal

ha 7 med- iemmer

og

avdelingsstyrene 5 med- lemmer. Fomiann og varaformann med personlige varamenner i hoved- siyret velges av Stottinget, mens de 5 andre medlemmene

med

vararned- lemmer oppnevnes av Kongen. For- menn med personli varamediemmer i avdeiingstyrene velges av Storiin- get, de andre 4 medlemmene med varamedlemmer

ownevnes

av Kok P- Fdgmck personer er oppnevnt i statsw til hovedstyre og avdelings styrer:

Medhmmef av ho- for statens hMubMk

1. V i Ulriksen. Batalden

-

^med

Edvin Bakkevik, Mushn&v&g som varamedlem.

2. Gudmund Mikkeisen. Vannareid

-

med Anton Leine, Leimy som vara- medlem.

3. Øyvind M MHasvAg

-

^{med Oie}

G. Hemsett. Husvær som varamed- lem.

4. Svein A. Krane, Tromse

-

med Bjerg Greger, Melbu som vararned- lem.

5. Nina Andresen, DU, Oslo

-

med Leif P. Holt, DU, Oslo som vara- medlem.

Medlemmer av styret for avdelings- kontoret i T r o m

1. Reidar Johansen, Skjemy

-

med K h Ludvgsen, Sornmarey som varamedlem.

2. Knut Thomascen. Nordkapp

-

med Wilfred Andreassen, Mtsfjord som varamedlem.

3. Eva Mikkeken. Vannareid

-

med Hanny Nestevold, Mehamn som varamedlem.

4. Kari Dgre, Nordreisa

-

med Karl Sander Pedersen, Vadsa som va- ramedlem.

Medlemmer av siyret for avdelings- kontoret i &d0

1. N. Hardd Laurtisen, Sortland

-

med Nils Svendsen, Vega som varamedlem.

2. Steiner Kvale, Vikna

-

med Hilmar Blikkra, M W t som varamedlem.

3. Mariette Korslund, Reine

-

med Airen Solheim, Myre i Vest-

som

varamedlem.

4. Sissel Lerberg, BOdB

-

med Odd Str0msnes, som varamed- lem.

Medlemmer av styret for avdelings- kontoret i i n d

1. Jakob Strand, Sande

-

med Char- les Rem. Hemy som varamedlem.

2. Gunnar Nilsen, Noddymy

-

med Kjell Kristiansen, Smda som vara- medlem.

3. Oddlaug Rokwaag, Vest-Smia

-

med Ragnar GmWedt, DyMk som varamedlem.

4. Harald Vik, Trondheim

-

med Ellen Hauge, Elnesv&gen som vararned- lem.

Medlemmer av siymt for avdelirigs- kontoret i Bergen

1.Sammy Olsen, Bremnes

-

med Didrik Vea, Kanmy som varamed- lem.

- 2 . ~ s y V e r t s e n ,

med Jan Goiten, Sund som vara medlem.

3. Kaie Bolstad, Bergen

-

med Toril Hansen, Mgby

som

varamedlem.

4. Gunn- Agotnes, Egersund

-

med Dagfinn Alstadsæter, Bergen

som

varamedlem.

20 000 til legemiddelutvalg

Fiskendepartementet har stilt 20 000 til disposisjon for Helsedirektoratet til start av et rådgivende utvaig vedrer- ende legemidler til fisk. primært ms- ker departementet at informasjon om medisinbruk med oppdrettere som milgruppe blir prioritert.

Fiskeridepartementet har oppnevnt distriktssjef Sverre O. Roald fra Fiske- ridirektoratets Kontrollverk som repre- sentant til utvalget, med seksjonsleder Geir Valset, Fiskeridirektoratets Sen- trallaboratorium, som vararepresen- tant.

Det er nylig etablert en følgesgruppe i tilknytning til et forskningsprogram om miljaeffekter ved bruk av antibi-

med denne faggruppen.

kakjemoterapeutika i fiskeoppdrett.

Fdgegruppen har representanter fra Fiskeridepartementet. Norske F&e- oppdretteres Forening. Miljavern- departementet og Norges Fickeriforsk- ningsdd.

FiskeMepartementet ser det som naturlig at det dcigivende uivaig ved- r0rende legemidler for fisk har kontakt

~ / O P m ) R E l " r

^{Nr. 22} W<e 44/88

!&

krsic markering i Milano

Norske bransjeorganiisasjoner for

fisk

d e b k samiet for tredje gang p4 Italias ledende matvareutstilling Sipral 88 i Miiano i tiden 4 . 4 . november i regi

av

Norges EEkspoW.

Norsk

eksport

av

fiskepdukter til Italia &te med 32% i 1987

sammen-

l imed 1986. Klippfisk,

tamsk

og saiHisk utgja den st0rste andelen

av

fiskeekqmten.

Spesielt h klaks har og& i 1988 hatt en positiv uiviklii. Allerede i f m

te

W ble det eksportert 500 tonn

som

tilsvarer totahrolumet i 1987.

Sammen med fersk laks

som

importe- res gjennom Danmak, vil eksporten av

norsk

laks

d

m. 3 000 tonn i 1988.

Eksportarbeidet for

fisk

og fiskepro-

dulder

er et prioritert o m W i Norges UcsporbBds virksomhet. Fskeproduk- t e r u t g j e r V e l l l % a v ~ l n o r s k vareeksport. Italia vili 8kende grad Mi

s a t s e t p a c i . h n e c s o m c s o m ~ s o m s o m

resultatavlandetsstigendeinteresse

for norsk fisk.

Spennende oppdretts-

Fiskeoppdrett har SA langt vært kon- senbert til lune fjorder og smule far- vann. Gjennom et spennende fo&

p& Utsira skal det & testes

ut om

ogsi andre. mer værutsatte plasser iangs kystm kan pB o p p d e næringen.

Norges Fiskeriforskningsraid har i fiwcte omgang bevilget 50.000 kroner til nyskapingsprosjektet p l Utsira. Be- driften Karnwy Winch st& bak tiltaket

og

d l e t er B lage en spesiell

type

b- keoppdrettsanlegg hvor vind og m r spiller liten eller ingen rolle.

-

Vi er svært spente pB dette tiltaket p& Utsira, sier fagsekretær Roif Gis- kendeghd ved NFFR.

-

^Utsira er et vanskeiig sted B drive fiskeoppdrett.

Det er mye

M,

vind

og

vær Flr de til det der, betyr det at mange

nye

om-

&der vil for fiskeoppdrett. Vi ser

det som

svært interessant

B

kunne m med l &ne slike marginalom-

&der for fiskeoppdrett. uttaler Giske Ødegard-

Kunngjønng Fiskeridepartementet

Byrilsjef (vi kariat)

til Utredningsavdelingen, Intemasjonatt kontor. vil ha

ansvar

for internasjonalt

samarbeid om

fisken- og

r e s s u ~ a t t r l i i ,

handelspdi tiske og bistandspdie

spmsrdi, samt

nordiske

m - .

Til stillingen kreves

mere

utcianning og gode spt.gldainnskapei. Erfa- ring fra internasjonalt

arbeid

er wiskelig.

Vikariatet gelder for 2

Ar.

Kvinner oppiordres til 4 &e.

Næimere

Oppiyminger ved dq&b@n@ef Trond S. Paulsen. tif. 02

-

^{34 64 60 eiier}

^Marius

^{Hauge. W. 02}

-

^{34 64 50.}

LØNNSIRINN 31.

Wmd&& 3

uker

fra kunmngsdato til F iPost- boks 8118 Dep., 0032 Oslo 1.

Østfold - ^vikariat

Stiliingensom FIskerirWiederiØsffold erieugsomvikariati 1

Ar,

med muligheter for forlengelse. Tilttedelse

snarest.

Kontoret

er

enmannsbe- tjent, Fredrikstad

er

kontmted.

Sekere bar ha hnyere utdanning eller distriktshayckole med rdevant

fagkrets,

iiskeri ogleiler 8konomi. Were med

annen

utdanning og rele- vant praksis kan

og&

komme i betraktning.

Stillingen

er ansvarsl<revende og

arbeidet meget variert. Malge instruk- sen

som

er utarbeidet av F v ,skal fiskerirettlederen gi veiledning og

utfBre

fonmltmgnsoppgaver innen fiskw og havbruk.

Stillingen lemnes etter

statens

regulaav:

-re akademisk utdanning fra Itr. 20-23.

brutto pr.

Ar

kr 145.492.4166.387,- Distrildsheyskole fra

Mr.

17-23, brutto pi.

Ar

b 1 28.930.41 66.387,- Uten akademisk utdanning fra ilr.15-21, brutto pr. Ar kr 119.952,4152.087,-.

Ved ledighet opprytt til itr. 23 eller 24 eiier konkurranse. brutto pr. Ar kr 166387,474.322,-.

Innplassering skjer etter utdanning og tidligere praksis. All offentlig og relevant praksis fra fiskerinæringen godskrives.

For lovbestemt medlemsskap i Statens pensjonskasse trekkes 2 % innskudd.

N æ m e opplysninger

om

stillingen kan innhentes hos fiskerisjef Bir- ger Larsen, tlf. (042) 28 440.

S8knad mrk. *78/88= samt kopier av vitnemhl og attester kan sendes Fiskerisjefen for ,- Tinghuset, 4600 Kristiansand S. im 20.11.1988.

Abonner på Fiskets Gang

L i h o G L 0 Y v E

^{Nr. 22 Uke 44/88}

Haugagut

- ^-,

^-k,

har f&t kdmuletrWlatelse med

MIS

aHaugagut* H-402-AV. Far- har

og&

f&t

m-

Cllatelse.

K.-AIS,Bddr3Prvik,

har f&t koknuietr&llatelse med

MIS

aG&n H-2-AV.

Samme

fartey har

og

fatt delt ioddet&C latelse.

K/S

Sunderuy

AS, VIA Furwik,

---har-*-

-

latelse for =Sudenay* H-50-k -fartgrharogs8if&tpolar- torsktillatelse.

Rarmwr Dirinen, TorangsvO&

har f&t kohnuWllatelse for

=Staabyæ H-*AV. Samme far- tey har @ Wtt polartwsldillat- else.

Slaatersy

K.-m,Belalanrik,

har f&t kdmuletidltillatelse for

*Slaatenery* H-1 2-AV. Samme farby har fatt polartorsktillatelse.

Kleppe Senior

Nils Kkppe, Totang#&, har Wtt kolmuletrAItillatelse for ~ K l e p pe Senior* H--AV. Samme farby har og& fatt polartorsktil- latelse.

Sæbjm

AIS sæbjm, Vutldal, har f&t kdmuWllatelse for

b j m * M-27-VD. Samme fartey har@Wttpolartorsktillatelse.

Hardhaus

ngoiiYigster,-har

f&t k o l m u ~ t e l s e for =Hard- haus* H-160-AV. Samme

fartey

har @ W poiattomktilhtdse.

Kings Bay

Kmn~k,bkiey,harWttkol- m u l e m m for -Kings Bay*

M-6-HØ.Sammefartgrharogs8 ratt ~ l l a t e i s e .

Anton Leine, Lekiey, har f&

koimuieWiillrdelse for =Leine-

tiijwnm M-3-Ha. Samme

w

har

og&

fatt pdartorsktillatelse.

AmcSsevlk,hlney,harf&tIcol- m ~ l l a t e b e for =Smiking=

M-M-W. Samme k r b y har og&

Wtt polartorsldilbbk.

Teigenes

Sigurd Teigq Fowwvbg, har Wtt kolmuietdtiliatelse for =Teige- nesa M-120-HØ. Samme f m har ogsh fatt polartorsktillatelse.

Ligrunn

Lars Obv Lie, Bjmwyhamn, har fatt kdmuk~ltillateise for =Li- grunna H-182-F. Samme f a r e har og& fatt polartorsktillatelse.

K/SAISBsmmeley&Ca,Bem k, har f&t kolrnuWllatelse for

=Banmelaya H-222-8. Samme farby har fatt polartorsktil- latelse.

Sebjem

v-

^{B-, har}

Wtt IUolmuieWtillatelse for =Nep

iuges*

M-353-H. Samme fartey har Ogsa f&i polartorsldillatetse.

-v&, -nes, har

f&t kolmuWllatelse for *Sol-

V&* H-440-6. Samme fartigr har

og&

fatt polartorskallatelse.

Strand Senior

Ok

Strand,

Ki#stird, har

fm

kolrnuleb.Bltillatelse for =Sirand Senior* M-25-H. Samme f m har

ogsa

f&i pdartorskalW.

KISAISSlcsrodd&cO,V~- ey, har f&t koirnuktrAitilW for

=Skarodd* M-69-G. Samme far- t0y har

og&

f&t polartMllateC

se.

Remsy-Viking

Nikolai Remy, Leiney, har W kdmuletrgitillatelse for ~Rernq- Viking. M-145-HØ. Samme farby har og& fatt polartorsktillatelse.

Roii Enrik, Belandet, har fatt kolmuletr~ilillatelse for =Herwy- tri%* M-347-H@. Samme farm har

og&

fatt polartorsktillatelse.

Havmann Libas Kings Cross

Knut Vartdal, Vartdal, har ett Ok P. Lie, Straume, har fhtt kol- Hamld

s&k,

Eggesbenes, har kolmuieWtillatelse for .Hav- muletr&illatelse for *Libas* fatt kdmuwllatelse for -Kings mann* M-1 SVD. Samme fartiay H-75F. Samme fartey har

og&

crossæ ~-416-m.

w

har og& f& polartorsktillatelse. f&t polattof&iliatelse. har

og&

fatt ~ ~ l l a t e l s e .

Seivåg Senior Gunnar Langva Ole Bakk I

Odd Swheim, Haka, har f& Bjarne G. Longva, hxamda, Nils Olai 0stemkl mfl., To- kolmuIetrWllatelse for =S&dg har fatt kdmuHllatelse for rangsv@, har fatt koimuletriiltil- Senior* NdlO-ME. Samme far- -Gunnar Langva* M-189-A lateise for =Ok Bakka M-AV.

tey har

og&

f&t polartorskallat- Samme fartey har og& Wtt polar- Samme fartny har og& Wtt polar-

else. tormll-. torskollateise.

L Å N O G L 0 m

^{Nr. 22 Uke 44/88}

om bord

^a

I

Varberg

_{lateise for -EI~OB} ~ 4 4 & ~ . Sam-

Flmann

ToreUkund,Egerwnd,harf& mefarteyhar0gdWpolartorsk- m m n , w , h a r f a t t

k d r n u ~ l l a t e l s e for -Varberg* tillateise. IølmuieiWllatelse for -b

R-1 00-ES. Samme fartiay har og mann* M-5-HD. Samme fartey

sa

ratt pom~rskti~~atel~e.

Sjannay

har

ogsa

ratt polartorsldi~kte~~e.

FIskeskjer

^{gi^} ~stsbevik,

~udmw& Ordinat

har fall kdmuwH- for

pm

Ni- My,& har fatt kd- AI% ^9- asjanney. R-41-W. ~emme

far-

har ratt kolmuleWtillateise for muletditillatelse for MIS -Ordi-

har -'lat- natæ N - 1 ~ . Samme fartiay har -Fiskeskjer= M-50-SA. Samme

fattq har og!& fWt pobbdUil-

Ogsa

fatt poiartorsktiilatelse.

latelse.

Grete Kristin Havdmnn

Uksnw

W ~ @ d e m ~ j a , ~rithrig, wls

-,

HM-. har AIS Ringlisk v- IJksrmy, har f&t kdmuWllateke for Wtt kolmuktdltillateise for har fWt kmletr$ltil- *Grete Kristin* M-300-H. -Havdmn* H-12-BN. Samtne latelse fot -Ukmy= M-75-W. Samme fartey har 0gd f8tt polar- fatt0Y har

w

-Ila-

Samme

fartey

har fAtt

-

bisktillatebe. telse.

tillatelse*

Jekul

. I s r k u l A / S , ~ , h a r f a t t k o h n ~ - letratillateise for &kul*

M-72-W. Samme farby har ogs8 -falt-.

Smaragd

P m ~ o g ~ ~ ~

har fatt k d m u ~ l l a t -

else

for -Smaragd. M-64-W.

sammefarteyharogs8fattpdar- torsldillatelse.

E m -

^{baics, har Bi. fatt Eggerk,} kdmuletditillat- ^Egges else for -Etos* M-17-W. Sam- me fartey har

og&

fatt pdartorsk- tillateise.

Rav

P e t e r H a p o e ~ A l S , s a M k vi

- har fatt kdmuletdttil- lateise for -Rav* ST40-0. Sam- me fartq har og& fatt polartorsk- tillatelse.

Kirkholmen

A S Kirkhoim, Va-, har latt kolmuktdliillatelse for -Kirk- hoimen- M-1-VD. Samme farby har

@ c

f& polartorskallatelse.

Harjan

JanA.Jdiansen,Alesund,har Wtt kolmuMllatelse for -Har- ja* Samme faitey har

ogsa

fatt pohrtolskollateise.

Elg0

Akrehamn, har f& kolmuleuWl-

Bredde: 1500 mm Længde: 1300 mm

m:

^{1700 mm}

iomg

f a w i e n

- ^kog

^{rejerne om bod.}

Ved at koge de fmte dages Iængere pA feltet Hver tur giver fangst kan rejerne holde sig Iæn- al ed es s m e last og derved gere. og derved kan skibet M i e bedre indtjening.

-

I -I - -

L

Maskinfabriken JAM Als

0

I ^h

^Alsveij2- DK-5800 Nyborg

0 ^/

Denmark

r

Telf.09311617-Telex50471

0

-

I

Taiac09312325

17