INNHOLD - CONTENTS

I

^{Utgitt av} Fiskeridirektmen 74. ARGANG

Nr.3-uke6-1900 Utgis hver 14. aag

ISSN MH5

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbjom Lomelde Kontorsjef

RedrdrsjMi:

Per-Marius Larsen Ingrun Myklebust Nils Torsvik

-

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frøydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen T&.: (05) 20 00 70 Trykt i offset A.s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nernentsbelapet på postgirokonto 5 05 28 57, på konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen Fiskets Gang er kr. 170,- pr. år. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Ovrige utland kr. 300.- pr. ar. Utland med fly kr. 350,-

Fiskerifagstudenter kr. 100.-.

Annonsesalg:

SELVIG PUBLISHING A/S POB 9070 Vaterland, 0134 Oslo l Telefon (02) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1

.m,-

li2 kr. 2.000.-

Eller kr. 6,50 pr. spake mm.

VED ElTERTRYKK FRA FISKETS' GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

Ressursfotvalo havbtuk og fisketiforsking pA den p d ' i e d a g d k

-

^Bergen Fisheries Cammitiee:

Resowce p d i i , aquawlture and fishery resear& on

the p o l i agenda.

iiskerirettleiingsiwwm

-

ein forsml dd av IskeritonraMnga

-

Thefwheriesahnsorysewice-a negleded area of fishaies administration

m

^{1 Tiomrie} heter

-

^{The name of the fishenes} adviser in Trornsa is Kanapathipillai Sivarajah

Oppdre€tskonsulenteiogfiskeri~~amkt

-

Aquaalture advisen and fisheries aMiem gathered

9

Flskerirattiedcma i Norge

-

The fisheries advisen in Norway

10

Mitt farste m6te med re#kdningsWmten

-

My introducoOn to the advicory service

12

-

Hans Husby was a iocal fisheries adviser:

A tough and fascinating job!

Klipp ira utlandei - Foreign press cuttings

Kvar vart dei av?

- Where did they go?

Nytt fra Fiskeridepartemented

-

News from the Ministry of Fisheries

J-meldinger

-

Laws and regulations

Redaksjonen avsluttet iredag 05.02.88

Forsidebildet er tatt av M M Engelsen ^og viser en nederlandsk bomtraer.

FmEERIKmR'mENI-

^{Nr. 3. Uke 6/88}

W

'

Deinordrefidrerberftwdetalj- regulert Sakdiandsaminga av

oppd-

tek for

lang

tid,

og

det er mange

ualmwte-i-

-w - w

mBsterkarep&t%ymiressurs- spersm81

og i havbruksfor-

skiiy)a.

Dette er nokm

konklusjonar dn kan

nekkje etter mnbt

mel- km Stortingets

sjefa-

og fis- kerikomitet, Fiskeridirektoratets sentraladministrasjon, Emæ- ringsinstiMtet og Havforskning sinstituttet, d& komiteen nyleg var p i sin grlege tur til Bergen.

Mange spersrnA1 vedrerande norsk fiskerinæring vart her teke opp med komiteen, og regule- ringspolitikk og forskinga

sto

sentrait.

Fiskeridirekr Hallstein Rasmussen var særleg oppteken av reguieringspo- l i e n dA han orienterte Stortingets

@aris- og fiskerikomite

om

siste &rs utvikling i fiskerinawinga sett fra Fiske- ridirektoratets synstad. I dette biletet framheva han Reguleringsddet

som

eit særs nyttg r&, der alle relevante fornold vert teke opp og drefta med representantar for n-nga.

Fleire av stortings-tane

meinte at det er lagt opp til ei for detaljeit regulering av ei rekke fiskeri.

F M i m k i m e n sa

seg samd

i at reguleringsopplegget kan virka rigid.

men av omsyn til ei forsvarieg fotvait-

ing av ressursane

er

det naudsynt med ei

sireng

regulering. meinte han. Det vert i dag lagt ned eit stort arbeid i utforniing av reguleringsopplegget for dei uiike iiskefia. Det vett dedmot arbeidd med 4 forenlde knmrkei innan dette Met.

Fiskeridirelrhwen trekte e i k fram O v e d k i ~ a v f i s k e f e l t a s o m

eit

tiltak

som

teiknar til 4 verte

særs

veilukka. Han ettedyste derimot andre kriterier for

a

stenge feita enn i dag.

Minrnstdsgrensene

som

i dag gleld for til dmes torsk, gjer at det vert teke for mykje torsk av iiien storleik. Ei feit mA og kunna stengast nAr det er ein viss prosent av torsk i 47

-

48

an

storleik i eil omdde.

Havbruksmeldinga

Fiskerikomiteen var elles oppteken av sparsma knytt til havbruk. Ei ny hav- bniksmeiding skal leggjast fram for Stortinget far -e, og det er

d

mange uavklarte

spmm&

i denne næringa. Representantane var særleg opptekne av fornold i tilknytning ti1 omsetning av oppdrettskonsesjonar.

Dei frykta at tendensane ein har

sett

til

A

spekulete i omsetningsverdi av ein konsesjon fAr utvikle seg vidare, slik at konsesjonsdokumentet i for

stor

grad vert eit verdipapir.

F-e-medlemmene var d- les opptekne av om sakshandsaminga lainne forenklast med & delegera saker ti1 lavare n M . Til dette vart det svara at mest alle niva i sakshandsaminga er i dag underbemanna Fskeridirekbmtet arbeider med

A

ei eiga avdel-

ing for havbruk, og 4 koma i forkant av næringa med loweiicet, nok0

som

i seg SjBhl vil kunna i8tla situasjonen for denne naaringa.

Fiskerikomiteen vart og gjort merk-

sam

p4 at slik utviklinga i oppdrettsnae- ringa er i dag. star ein innan kort tid i fare for at alle lokalietar som eignar seg til oppdrettsfarem& vert "akkupert"

av rneir eller mindre seriase sakjarar.

For & f& resetvert seg ein veleigna

lokalitet, vert det i dag sakt om torske- oppdrettkoncesjon, som det iklge er noko næringsmessig hinder for & f&.

Etter at lokaiitetane er godkjente, har konsesjonshavaren reservert seg ein lokalitet, godkjent og klarert av det dentlege sakshandsamingsapparatet.

Forsking viktig

F&erikomieen fekk og ei grundig innfering i den forskinga som g& fwe seg

fi

Emaeringsidtuttel og p4 Hav- forskniimtituttet. Forskningssjef Jan Raa p& Ernæringsimitutlet orien- terte om forskingsprosjekt som i inn- hald

omfattar

aii frA fisk

som

mennes- kemat til fisk som

mat

for anna iisk. I dette aheidet er det viktigaste aspek- tet sluttproduktet, det

som

forbrukara- ne mder n& dei skai handle inn iisk.

Det er ikl<je likegyldig kva me gjev M e n & eta for dette sluttproduktet, sa Raa og peikte p4 at forsamansetninga har

stor

innverloiad for næringsverd'i av oppdrettsfick.

Men

Raa

var ikkje berre oppteken av

d

forniidle resultat fr& forskinga til represmtantane for f i s k n m e e n . Han peika p& ai

store

delar av midlene til fiskeriforskinga i dag g& til andre milja enn fiskerifomkingsmiljtaa. Mykje

av midlene

m

vert tilfart satsingsom-

& e t

-

bioteknobgi -vert i dag kanali- seri til private og offentlege forskingsin- stituspnar i det sentrale Østlands- omi.gdet, medan alle er samde om at det er farst

og

fremst innan marin biobkmbgi det er nok0

6

hente for det norske samhinn, hevda Raa. Her m&

fiskerikomiteen &a p& for & ivareta Kyst-Noreg sine interesser. Raa viste til det

samarbeid som

er i ferd med 6

GARANTIKASSEN

Fi

sk- har den 28.01.88 bestemt at m e n e for refucjon av forsikringsutgifter for fiskere (pakkeforsilaing) fastsatt 3.

f e b f u a r I s e s ~ ~ g i e ( d e n d e f o r 1 9 8 8 .

Det er i 1988 avsatt tilsammen 18 mill. kroner til rehisjonsorb ningen og dette innebærer at r e m for 1988 vil utgjm

kr.

1.020,- pr. &sterk i fiske.

I FISKERIDIREKTORATET I

Distriktsjef for s0r- og nord-Trandelag distrikt

Stillingen som diitriktsjef i Fiskeridirektoratets kontrollverk med kontor i Trondheim er ledig. Sakere

d

ha gode fagkunnskaper og _for 8vng innsikt i fiskerinæringen. Det stilles krav om hmryere utdannel- se, fortrinnsvis ph det næringsmiddelhygieniske/tel<niske eller kornrner- sielle omi$de. Videre stilles det krav til administrative evner og nød- vendii sprkkunnskaper.

Disstriktsjefen har ansvaret for kontroll av fisk og fiskevarer m-v.

i d i k t e t for veiledning i r&toffbehandling samt den administrative ledelse av diiktskontoret

Det tas forbehold om at flytting av stillingen til annet distrikt kan Mi aktuelt ved endringer i Kontroliverkets organisasjon.

Stillingen lennes etter statens regulativ, Hr. 32, kr. 234.392 brutto pr. &r med Mig fradrag kr. 4.689

som

medlemsinnskudd i Statens

=*inger

om

stillingen kan f(Ls ved h e mtil fungerende avd. direkkw Heine Blokhus, Fckeridirektombt, Bergen.

telefon 05200070.

Selaiad mrk ~lCi'88. sendes sammen med kopier av viinem&

og

mester ti l F&eridirektoratet, Personalkantorer, boks 185, Ber- gen innen 1.3.1988.

Nr. 3. Uke 6/88

w

verte etablert mellom forskingsmil@ i T mog Bergen, og meinte at det i desse miljea fins den beste kompetan- sen p& marin forsking.

Fiskerikomiieen fekk og ei gtundig giennonigang

av

ressorssituaspnen

. .

for dei marine artane p4 sitt mete med haviomkame. HavforskingsdWcm Odd Nakken framheva

--

slonga

som

d e t ~ f o r s l Q n g s f e C tet p& kort sik!. Det krevs derimot ein omfattande innsais id samfunnetc si- de for & fa

sati

i verk dette. HavforslQn- ga kan ikkje ta deme forskinga utan at det vert bevilga ekstra midlar til

denne

fwskinga, sa han.

KONSULENT

til Omsetningsavdelingen, Akva kuituikontoret.

Arbeidet innebamr utfotdrende ogvanerteoppgaverimenkon- sesjonspolikk og forvaltning

av

havbruksnæringen. Juridisk ei- ler

annen mere

utdanning ke- ves. Nye kandiidater kan sakeseke Nærmere opplysninger ved by- rilsjef Kari Bjmbæk eller

fewste

k-lent Magnhild Ejmeth i W. 36 35 22.

Lwinsbinn 17--2U2S

S8knader innen 18. februar til Fisker&parimet, Postboks 8118 Dep., 0032 Oslo 1.

Fiaidqmtementet

FISKERIDIREKTØR

til Fiskeridirektoratet i Bergen.

Stillingen er en 6remhstilling for en periode p& 6

Ar,

med adgang til en gangs fornyet til- setiing. Det kreves h0yere

ut-

danning, administrativ erfaring og inngAende innsikt i fiskerifor- hoid. Stillingen lyses ledig fra 1.

oktober.

Nærmere . .

-nger ved

eks-

p d q o m j e f Kjell Raasok i W. 36 35 22.

Lannstrinn

40

S8knader stiles til Korgen, og sendes FiieMepartemenw Postboks8118Dep.,0032Oslo 1, inne 25. februar.

I

-NIN-

Nr. 3. Uke 6/88

W

-

RatleiingsWnda i fiskerinæringa (RIF) ber gjennom@ ei

omfat- tande omorganisering

biide p& lokalniv8

og

p& sentralniv8. Lokatt bm

den organiserast

distriktsmessig helier enn p& kommunenhrll

som

i dag. Minimumsbemanninga

ved

kvart tettleiarkontor ber vera

to

fagkompetente personar,

som

samla skal

dekka

b k k fiske*

og

akvakuttumæringa, samt ein kontortilsatt

person.

- Flskerinemdene

ber organisertast etter same modeil. Dei ber ha

-

same virkeomrAde som rettleiarane

og

i hovudsak uttale seg i prinsippielle spersm81.

-

Askerisjedkontora ber styrkast med 17 stillingar for dekke

opp

meirarbeid knytta til den tradisjonelle fiskerinæringa, fiskeoppdrett

og

planarbeid.

-

Askeristyra bnr

og

uttale seg om prinsippielle spemm81 og overlata avgjemislene i einskildsaker til fiskerisjefane.

-

Det ber etablerast ei eiga avdeling i Fiskeridirektoratet for RIF, som skal ha ansvar for

ii

koordinera verksemda p& sentralt hald.

Deite er forslag som er satt fram av eit utval

som

har hatt til oppg8ve il gjennomg8

og

vurdera oppgiiver og arbeidsmm i rettleiingstenesta i fiskerinæringa, og som har lagt fram sine konklusjonar i ein NOU som vert trykt i desse dagar. I meldinga vert RIF karakterisert som ei fonsemt del av fiskeriforvaltinga, der hverken ressursar, kompetanse eller organiseringa av den sur i forhold til

dei

oppg8vene den skal Iieysa.

Utvalet

m

hadde til oppgave eva-

m

f i s k e r i r e m i i m m ( ~i- Omfattande omorganisering ulvaiet). vart

nedsatt

i mars 1986. Det

fekk i oppgave A wrdera om det bar kretakast endringar i oppgavene som RIF i dag utfarer, og om organiseringa av rettieiingstenesta er tilfredsstillande i fornold til dei oppgavene

som

den skal bysa Uhralet hadde medlemmer fr8 lokal-, fylkes- og sentralnivaet i fiskeriforvaltinga, der b w e f Tore Rii- se i Fiieridepartementet var leiar.

Utvalet konkluderer med at dagens organisering er lite teneleg for A nwta framnidas krav. RIF har i w e tilstrekke- leg med ressursar og kornptanse, eller rimeleg organisasjonsmessig opp- bygging til

a

fungera

som

ein effektiv og tidsmessig del av fiskeriforvaitinga.

Fisker&partementet og Fiskeridi- rektoratet bar etter utvalets meining ta st0rre ansvar for RIF enn kva tilfellet er

i dag. Det bar satsast pA organisasjon- sutvikling og effektivisering, og betre styring og framdrift innan RIF.

PA lokalniva er 156 kornmunar i dag dekke av RIF sine 63 rettleiarkontorar. I all er det 257 kommunar med refflei- ingsteneste i fylke som har fiskerisjef- kontor. Ei rekke av dei kornmunane

som

i dag ikhe har eigne rettleiarar, vil ha behov for slik teneste i forhold til utviklinga innan akvakulturnæringa og i forvaltinga av kystsonene sine.

Dei einskikie fiskerireffleiardhlrikta har i tillegg særs ulik bemanning. Av dei 63 kontora er det 32

som

er bemanna

med

ein person. 9 har bade sakshandsamar og kontorhjelp, medan b berre har sakshandsamar og 15 berre kontorhjdp. 3 kommunar er i dag eitt tenestedistrikt. 18 kontor dekker b kommuner, medan dei 8vrige 22 konte ra dekker tre dler fleire kommunar.

R i i i a l e t meiner at rettleiingste- nesta bar organiserast diktsmessig i

SG

^{8819 eiYI 'C 'JN}

Nr. 3. Uke W68

*

Fiskerirettlederen i nomm heter

Kanapathipillai Sivarajah

-1pllW Siwljah

- ^icieirt med Norge gjennom

a norsk fiskeriprog/ekt

i

sti

tm, _der

han iungewb

som en-

~ W k . I ~ f o r A f %

sag huyem

iiskeriutdannelse

ham

til

Norge

i 1972.1 dag

~ S i n a r a j a h s o m f i ~ ~

CkriItarges-weri-

kommune,

Tromsfj,

og det vi-

r o m o n i ~ t r a t m p e l d i - ma@t p4 Sri Lanka til snetoiinene

idennordreddavdetwsrhsick

bndet

v k t ikke

har

bydd

p4

-mproblemerfor*

m i h .

beherskers siv ar aj ah godte at ei

d

ha

g8tt

pb kveldslarrs, fotuten at han hariæftsegsehrendei. Mdetmeddet norske-har-@

brahangirinntrykkavdhablittgodt mdiattidetnordnorskefisksrimi@mt.

-Fdlrharproblemermednanief men lenge de ho#er

seg

til etter-

navnet

g& det greit, sier han. Han legger til ai han for sin del ilcke har

=m

^nmnme. ~ m d u s i H a m m e r f e s t v a r ^{problemer med}

^de -

~stoppe81edfocSivarajahiNoge.

Her jobbet hen

m

produksjonsa- beider i et par &r, bare

avtuuit

av et IalcurspBStaterisfagskObforfiskeindu- sbi i Varde. 11980 W han fatt p4 fiskenfagstudietvedUniversiteteti Tromse. Den fwste stillingen etter endt utbanning fikk Sivarajah ved fisk&

kontoret i Hawywnd.

Men

det tok ikke lang bid fiar han var 4 finne pA fiskeri- rettlederl<ontoret i Tromse der han rd sitter. -Jeg liker arbeidet her godt, det er inteniasant og lærerikt, og oppgave- ne er varierte, sier Sivarajah.

-noeproblem

Noe av det ferste

en

nordmann gjeme er interessert i d vite

d r

man treffer

en

sydlandskimmigrsnt,eromikkedet barskeklima9thargjorthtlykk UndertegnedegjuderforsomsBmen- ge~,ogsperitradisjonellstilom ildre-iNorgeharbydd

pBproblemer?Sivarejahleravspers-

~ s o m t y d e l i i i k k e k o m m e r s o m en

overraskelse

ham:

-

Klimaet er alloddetfmtefoikspaom.Formeg hardetikkeværtnoestoitpmbiem,det er geiden jeg tenker pA det. F&ets GangsuEsecidteerimponert,menpm versagigienogspaomdetikkehar

v8BItvanskelgAtilpassesegenkultur somers&torsl<jellig fraden hanervant til?

-

^{Nei, den norske kulhiren har}

hellerid<emnoeproblem.Jeghar ikkesBvanskelgfor~tilpassemeg.

sier Sivarajah.

Shrarajah #i M g

n&

han snak- k e r o m d e n ~ p o l i t i s k e s i h r a - sjoneniSnLanka.Denerhodha- ken til ai han ikke har tenkt d dra tilbake til landet med det fmte. Han har bestemtsegforAboiNorge.

Kiin ildre sammenlignes

P& Sri Lanka finnes det et tikvarende sysiem som

den

norske rettlednings- tjenesten som kalles "Fisheries Exten- sion Senrice".

P&

slutten av 70-tallet bestod store deler av arbeidet for dette organet i W med motorisenngen av fiskebAter. Oppgavene ellers er ikke ulike de den norske rettledningstjenes-

ten

har, opplyser Sivarajah. Han mener

fwaviig

at fisketinæringen i de to land- ene ikke kan

sammenagnes.

-

or as havet har my es tare res sur- ser.ogogs8andretyperfiskenndet

som

finnes i de varme havsbiskene runde

sri

Lanka Flskeindustrien

er

heller ikke

en

l i viktig næring for Sri Lanka

som

_den

er

for Norge.

-Isri Lankaerikkefiskemeorgani-

serti-

. .

og

sabsorPnisayo-

ner

som

de er her i landet. I Norge hai d e ~ i g e o r g a n i s a s j o n e n e o p p nBdd

mye

for fiJkeme gjennom for- handlinger, selv

om

det

o@

har opp

~problemersomenfdgeavutspill fra organisasjonene,

sier

Sivarajah.

Landets

sterste

Som fiskerirettleder i Tromse er Kana- pathi Pillai

Sivarajah

rettleder for land- ets sterste fiskerikommune. BBde d r det gjeider antall

fiskere

og antall mer ligger denne kommunen p4 topp. Rett- ledningskontoret i Troms@ er derfor bemannet med en konsulent og en kontorhjelp i tillegg til rettlederen. Sia- rajah er fomnyd med bemanningen og

synes

ikke arbeidsmengden er for stor vanligvis.

-

Situasjonen er nok verre for enmannskonbrene ute i diktene, der kan det nok bli for mye arbeid for rettlederne. sier han.

Sivarajah mener at selv om Troms0 har et godt fiskerifaglig milja.

sB

har bBde byen og diktene omkring M i forbig&

d r

det

geMer

utvilding av iiskeriene. Etter hans mening burde de kkale myndighetene legge fomoldene bedre iii rette for

en sd

stor og viktig naerhgsomfisketeridistrikteLComet konktHeksempelnevnerhanatbMei s8ivebyenogeilersikommunenman- gler man skikkelige havner for fiske- b&tene.

u Yrms l6WL :ralaJ. U n i o H 1618 - 'ill q-

- ^maJ.

^OS - i a w w e d 3 o ~ a gd uofs!sod suqgq ise y!rqqn @ ire7 on nim) :UOJVJ. s/v awms 001

-83

. s p y s ua8a gd sas!is iaoyyauunq !d uayiAqg

~urraiysa8rej ed ~a[la/%o ~ a 3 . r ~ ~ ! Bu!raris@arr!ded

- ^w

w m m m d Bap r@ uios ~appoloyya alsaua laP la oo18a

aWwIs

- 1 1 ~ ~ J W parn . ~ ~ e p s u o ~ e ~ ! i s ~ ? ~ i . ~ J ~ ! I s

am

ed m o m 3 i .adnlays!d

w

-1Cuarn qsrou parn Bupalgaq l a p a i

Nr. 3. Uke 6/88

w

Oppdrettskodenter ^og rettledere samlet

Rdteridirekbmbb kontor for retHebiing og informasjon

stod

somamngurwenukeskursi ekvdailnir

og

sykdom,

der et

m8te melkm

oppdrettsl<onsu-

lentene og Havkukdtontiolet var

inldudert Samlingen gikk

w

s W æ i e n 2 5 . ~ j a n w .

-Detharlengeværtenskeometsyk- domskuis for fislIeoppdrett fra fisksri- sjefene ruruit omkring i landet, sier Egil Tonrangerveddi~etsKontorfor -0ginfomiaspn.

P&

kum var det plass til 20 deliake resog-bleharedsaklig-

fra direldwatets fiskerisjeflcontor. l I C C lqggakuisetplasstilendelfisken-

-fravldigem-

. .

er.

,

og

tii 4 regorigie konsulenter

som

til mdigsambekkmedrettledereutei

i ostrlMene.-Vi*se#e--

~tii20,sidenteoridelenavkur- setskalfelgesoppmedenpraksisdeli

august

der vi har el begrenset antall lnhmmer bu Bsposisjon, 0Pp)yser Tanranger-

Den Owsts dagen

av

kursei matte kirsdeitakeme direldoratets Havbnik- slønCoc, der en lang liste akhielle tema-

er

bie gjemomgSat. KonRikter i forbinb eise med praldisering av oppdrettsb- m. Itonsasjonsgiving og Iniljehensyn var biani emnene

som

ble tatt opp.

Forsker Emrny E g i i ved Fisketidi- reidoiatets HavforslaiingsinstiMt var iagansvadii for seive kurset,

som

gikk p4 helse

og

milja innen akvakultur.

-

Kurset har hovedsakhg vært en innfer-

ing i akvakultur, sier Egidii.

-

^W har

H

lairset Det har t i d l i W arrarr behandlet temaer

som

nye arter, bak- geit et tilsvarende kurs i univedtetets terier, milje og ernæring. Hun regi, men her hadde man teori og prak- videre at det vil bli foretatt en M u e r - sis samtidig. Dette kunne av fwslpeili ing av kursinnhaldet senere for 4 fA fe- ge grunner ikke gjennomfares i &, slik edback

om

aktualiteten og kvaliteten

ai

praksisdelen fast kommer i august.

Slitsomt men interessant!

-

Det var fint

A

bli kjent med fjesene bak stemmene. sier Hilde Toften, opp- drettskonsulent hos Fskengefen i T m . Hun var en av de fh jentene somdeltdcpBkursetomsykdomog akvakultur.

-

Vi fikk d i e r t mye og utveksla erfaringer, siden vi var

samla d

mange oppdreitskonsulenter pA

en

piass.

For Hildes vedkommende fungerte lairset

som en

nytog repetispn der det var god anledning til

B

stille spwmdl.

MedbakgrunnsomCand. Scienti res-

- sutsbiokgi og akvakultur hadde hun

mye

av kuilciskapene inne fra fm, men forretWwnesomvarmedp&kurset, var det

nok

mye nytt, mener hun.

Hilde Toiten hadde

gjeme

sett at praksisdelen av kurset gikk parallelt med teoridelen. Det ble hardt B ha

cd

mange dager med bare teori. Men den gode M i t e n p& kurset har likevel mat helhetsinntrykketer godt.

P& matet mellom kursdeltakerne og Flskeridimktwatet bie det

en

_Wnom-

gang

av

f o r s l g e l l i f~t~altningsspws- m&.

-

Det var viktig at disse temaene bie iaiI opp og

at

vi fikk

- d i

dem med dmktomtet, sier Hilde Toiten.

-

Men en dag i nwte med Havbuk- skontoret var alt for kort Programmet var

s& stramt

at vi

ikke

fikk drefta enkel- te liry godt

nok,

sier hun.

Nr. 3. Uke 6/88

FISKERIRETTLEDERNE I NORGE

Kæte4vker hovdkom toi#ia

E n s k d e l a v f i s - kerirettledeme har flere kommu- ner & .-b

Nr. 3. Uke a188

Mgende rettledere er

ildre

representeri med bilde:

B y v i d 0 l s e n . T m inegie-Heceyhomen

~ C a k l U M c - T-sjevkH-Y

Knutkre. Jan Naushiik. Amtase HgeldNPldR

ReMk Giabstad Leinegard

-

- .

r E - .

- m -

^{Nr. 3. Uke 6/88}

iric

Mitt ferste mate n e d rettlednindenesten (et 10-h@bileua)

Gravdal p4 Vestvilgny i Lofoten. Me- terh0ye br8ytekanter i Sentrum. En idar januarrnorgen i 1978 st& han der

-

^den nye fiskerirettlederen

-

tafatt.

ille til mote. I heyte h b d en plast- pose fra Slaget med tjenesteinstruks og noen ustrukturerte papirtiunter.

ktpakka i venstre. Fotskriitsmessig gauda og lekrull. Kontomeldrel i duiiel- coatiomma. Langt hjemmefra. Svært langt fra Club 7mi50et i Osb 2 i forig- h. Kaffekimt, ensom og kultursjok- kert venter han p& en taximaskin tek- fonert fra

en

boks nedenfor regionsy- kehuset for 15 minutter siden.

Sykehuset. ja. Kvelden fer flytiet han- inn i

Sykehusets

betjeningcbdig

-

^dvs. Sksterhjemmet

-

medbringende fldmtig

mablement.

st&legg og skjmnliieratur kornpskjwt pA top- pen av Mraileren fra Nordhndsbryg- geriet 46 rn2 leilighet midt i Sester- hjemmet er straken for

enslig mannlig fiskerirettleder. Resten av infrastrukturen virker nok& skrem- mende.

Vei, vel. Heltene er ikke trette. Dre sjeeier Jari Kristoffersen svinger inn til siden. Kjenner den skjeggete frem- toningen igjen fra hine belivete dager pA F M a g s k d e n i Gravdal skol&et 1971172. Han var da lærer og meget R i passasjer. Gammelkjenningprat gjennom smadrevet fra Gravdal til kommunesenteret Leknes langs RV 19, 5 kilometer opp bakken til Gamm- elskden. Loslii trebygning i 3 eta- sjer. Ingen skiiting. Med bestemte skritt strener han opp trappen, inn yiterdmrren... og der brasser han des- Mentert inn i en halv meter tretoms- plank og sagflis, og fAr rede pA

-

av

en

flirende lagerfrakklærer

-

at dette er sehreste bygningssnekkerlinja pA

Vestv@y skole.

~ ~ c p o n o g h e y t b l o d h S d c

Nytt fia Lufoten

m

^LO~O-

vest-bfotkaitor.

lig planer om a overfere stden han n5 har. til den nye kon- torassistentensin.

Ved innkjep av kontorme bler ti1 kontorassistenten har cWmanm~ i VestvaSey lagt star vekt pai dette med P bytte kontombi pa fiskerlreWede- rens kontor. =dmannen har I sin utrrdnhg ovwior for- mannskapet Ikke v a r t vllllg til et slikt bytte. Dermed vil fis- k e r i r e t w ikke f i en ny kontorstol og dermed d Ogsa fiieriretiiederen fortsatt ha sin gamle sioi uten q-rlener.

Krintorasistenten vil derimot fi en ny kontoistol. nym

ogsa

denne Mir uten annkner om formannskapet gir inn for radmannens foislag.

- - -

- - -

^{(lal- 1619-I))}

Til-!!!

pawgneav NORSK DUSTEFORBUND Detserurkuttiiatdetvii rhrwbP.Erkndsen Mi noen pg' kaitorstol til fis- _msident kenrettlsbaen i VesW&w. i

forbbdelæniedatbennA fAr tiisatt'-.

.

^{. H+a har nem-}

baerer det opp en trapp til. Dreier skarpt til venstre og en noksA pen kvinnelig bibliotekar insisterer pA at han n& befinner seg i kommunens hovedbiblitek, &n ca. midt mellom lyrikk og reiseskiidringer.

Et haiNy tilbaketog mot neste drar hvor det

er

festet fdgende meddelelse

~LandbnikskontorlLandbruksbankens t i l l i i n . * Her befinner det

seg -

f&r han senere rede pA

-

2 herredsa- gronomer, 4 jodstymteknikere. 2 land- bruksvikarer og 1 kontorfullmektig.

M i inne i de ville Lofotmptivene.

Kontorfullmektigen peker velvillig

pa en

dm i bakgmnnen.

Altsa: en

der inne

pa

Landbnikskontoret

Den blodferske fiskeriretiledem

&mer sakte dmen inn til fiskerirett- lederens kontor inne pA herradsagre nomens kontor i Gammelskolen pA Leknes i Vestv&q kommune

en

ja- nuarniorgen i 1978. 4 x 3 meter.

Hyller og - reoler overait. Pernier fra prekambrium. Dokumenthauger som Dovrefjell. 2 overfyke arlwskap. Skri- vebord. skrivemaskin og telefon. Kon- tomtolen knirker faretniende

d r

fiske- rireitlederen i landets nestst0rste fiske- rikommune oppgitt lener seg tilbake for & finne styrke og mot.

Plutselig ringer det reaiistisk fra STEIATEA-telefonen, som sivilforsva- rets sireneprmer kl 1200. 2 ganger.

3 ganger. 4 ganger. Ingen vei tilbake.

-

aFiskerirettiederen (kremt), vær SA

-

@.æ -Hei du feskerirettleiar! Kan du send rnæ et saknadskjerna om for- skuddslAn i Garantikassen for f a t e garantiperiode, og forresten kor mange uka m& æ regn med i egen- garanti?

Senere

kom kontorstolen W e i Dus- teforbundet og Se & Har. Han ansat- te kontorhillrnektig og konsulent og det var nesten alltid

en

Rettedalstilling pA post. Og til slutt havnet han, perse

naiet

og kontoret inne i det nye &i- huset og alle var sibe fomrayd.

Nittfmrste meta med mttiedn- tan.

Nr. 3. Uke 6/88

Annonser i

Boks 9070

-

^Vaterland

0134 Osk 1 Teiefon: 0242 58 67 Teiefax: 02-60 89 73

Sllk+aFtmgiwrSMdbækut-

r ~ < l i u i a r t m i # i ~ ~ - ~ blai krta inn i rettledni- vlntarrn l978 i Lototsn. Sawwe r han

#m

bsibait og kiippst

Regjeringen har ved kongelig re- solusjon utnevnt byrhjef Kari Bjw- bæk i Fiskeridepartementet til un- derdirek i samme departement fra den tid departementet bestem- mer.

Kari Bjorbæk skal lede hav- bruksseksjonen i departementet.

Hun har de siste 4 Ar vært byra- sjef for kontoret for akvakultur.

Regjeringen har i statsriid 8.

januar utnevnt underdirekter Gun- nar Kjennøy i Fiskeridepartementet til avdelingsdirektar i same depare ment med virkning fra 1. januar 1988. Utnevningen er en fialge av at Stortinget har samtykket i at underdirekimsillingen omgjnires til stilling

som

avdelingsdirektar med viriaiing fra nevnte dato.

Nr. 3. Uke 6188

* l

WESTCOASTIN 6

Trawierkade 34a 1976 CB Urnuiden Tel. 02550-3.40.66*

After

ofiice

hours: 02-2.24.69 0251 (r2.34.87 Telex 41 OB8

WECO

NL.

Telefax 02550-1.78.45.

STILL THE LEADING BROKERS OF DUTCH BEAMERS

Please ask for free particulars of vessels between 80 and 200ft.

Nr. 3. Uke 6/88

- En tøff og fasinerende jobb!

-

^Det

^{var nok}

mye famling i be- gynnelsen. Vi var vel 20 fiskeri- ie#ledere da

vi

hadde v8r ferste samling p& Os ved Bergen. In-

gen

visste sildrert hva de skulle

arbeide

med. Dessuten var fiske rire#ledeme

en

heller "broket"

forsamling med vidt forskjellig erfaringsbakgrunn. Det fanterr

ogsh

dem som aldri hadde væd D& havet Hans Husby er

en av

de

virkelige

pioneerene

i fiskeri- rettiedningstjenesten. I fjor

som

mc# gikk

han

av for aldemgrefk

s m

etter 14 &r

som

rettleder 1

Uoskenes og

Flakstad i Lofoten.

Kort

- ^og

langvarige opp sta^

tingqmbiemer til

tross: - ^En

t d i og

Winetende Jobb,

er

Hus- bys

egen

karakteridkk.

-

^{Ng var det l i} enklere for meg i be- gymelsen, sammenlignet med hva en- idte andre mWte

stri

med. Jeg var

tross

alt

fra

Modmes, Norges mest ensidige fiskerikommune, jeg hadde væfi fisker, deitatt i organisasjonsar- beid og satt i kommunestyret. Dermed hadde jeg o g d en viss kjennskap til

nr-

tinene for saksbehandling. Nok til at kolleger regnet meg

som

allviter n&

det gjaldt det meste, noe som selvsagt ikke var i nærneten av sannheten, humrer Hans Husby. Han kan nok ten- ke tilbake pA mang en underlig fore- spasel fra mer eller mindre fonrinede yrkesbadre, som bokstavelig talt be- fant seg p& jomfruelig jord.

-

Det var jo ikke alltid vi snakket samme spraket.

Fteriuttrykk som astampa-, dubb- ing- osv. var da og& svært fjernt for m.

P& bar bakke

Men

vi stariet alle

pa

bar bakke og det gikk bedre etterhvert. Vi har, og _har hatt, svært mange dyktige folk i denne tpesten, sier Husby.

-

Vi m& huske p& at vi manglet retningslinjer for virk- somheten.

. .

FetSt flere &r senere kom w k s e nv&r. Fiskerirettleder Harald Btae i Veslv&gny var en slags far for denne. Far det m u e vi klare oss pB egen M som best vi kunne. For mil! vedkommende gikk det nok& fort og greitt. Det f m e h t hadde jeg kon- tor hjemme. deretter bar det inn i et seks kvadratmeter stort kontor i kom- munehuset @ Reine. Det var jo i mins- teiagetn&jegfikkbestakavetsk0yte

mannskap, sier Husby, som formrig har fart den rene nomadetilværelse og skiitet kontorsted i alt 9 ganger i sin tid som rettleder.

Saksbehandlingen sker

-

Selve kontomitinene ble etterhvert i n n a m t . Det viste seg d bli en god del saksbehandling

.

Vi fryktet at det ville Mi værst i begynnelsen og at det hadde samlet seg opp en mas& saker i fiskeridiiktene

som

bare ventet p3 atenreWederskullekomme&taseg av dem. Men det biei ikke d ille. Fraiste Aret hadde jeg 40 saker til behandling.

Senere bie det mer. Vi fikk jo alle ord- ningene med Garantikassen, arbeidle- dighetstiygden, egnsentraler, i tillegg til fiskarmanntallet og merkeregisieret.

Vi fikk og& mye

6

g j m med de ulike

konsesjonsordningene, selv om det ik- ke var d mange av slike i starten.

Videre gjorde jo skjemavelde sitt inntog for "hill musikk".

-

Men det f m e Aret var det stort sett nybygg det handlet om. Den gangen _gjorde vi alt selv

-

hentet inn tilbud om. Etterhvert endret dette seg. Fiskerene ble mer bevisste med hensyn til hva slags bater de ville ha, ringte batbyggeriene selv og sjek- ket erfaringene hos andre som hadde bygget nytt. Vi fikk

ogcd

laget en

stan-

dard foresparsel som skisserte det ut- styret som skulle være i baten @ v h kanter og likeens en standard fomel for sdmader til Statens Fiskarbank, pri- vatbank og kommune.

Nr. 3. Uke 6/88

* t

Papirarbeidet har vokst enormt disse Arene. Fra 40 saker i 1972- 73 til gjen- nomsnitthg 200 saker pr & de siste bre-aMenfemdoblingogdaerre feratsakene ikke tait med, sier Husby.

Mangfold

Han mener at det er mangfoldet i sake- ne som havner @ fiskerirettlederens bord som gjm jobben så fasinerende.

-

B1.a. hadde vi i sin tid en god del uro omkring plasseringen av dumpingplas-

ser

for kondemnerte farby

.

Ingen ville ha disse i nærheten av batplassene si- ne fordi de mente mark fra de kondem- nerte Mtene ville skade deres egne.

Det hjalp ikke at alskens eksperter @ om* awiste det hele som tull. Fis- kerne b t seg imidlerad ikke rokke i sin overbevisning. Dette med marken trod- de de fullt og fast p4 og det sier seg selv at plasseringen av dumpingplas- sene etterhvert skapte atskillig hodebry for mange. smiler Husby.

-

Hvordan

var

kontakten med fisker- ne i -atm?

-

Det ferste &et da jeg hadde kontor hjemme m4 jeg vel si at fiskerisekretæ- ren,

som

det het i begynnelsen, nok fortonte seg

som

en noe anonym her- re. Spesielt fordi de to kommunene Moskenes og Flakstad var slBtt sammen og folk ikke kjente hverandre.

Men

jeg ble forholdsvis fort veldig godt

kjent med fiskerne. Det hjalp jo at jeg tidligere hadde engasjert meg i organi- sasjonsarbeid i Moskenes distriktdi- skariag. Her Me jeg sekretær. Det kun- ne være vanskdg B pr0ve & danne seg

ei utfarhg biide av lokale fiskerispers- mai for det var så som så med proto- koilfmingen hos det enkelte lokallag.

Ingenting ble f.eks

sendt

ut til medlem- mer og fyikesiiskariag eiter styremøter.

Vedtakene ble i beste fall dende i protokollen. Til overmill kunne man ik- ke f d hvorfor myndighetene ikke hadde reagert p& vedtakene. Ja det var mye moro, sier Husby og understreker det hele med B vise til at det heller ikke var den h& store aktiviteten i fiskeri- nemda p& den tiden. De siste seks &re- ne var det bare holdt 6-7 meter og fdgelig liie B hente i protokollene og&

her, forteller han.

Frittalende

-

^Fiskerne

som

yrkesgmppe er vel ikke alM 4 lett d hanskes med?

-

Det har ikke vært noe problem. Du vet at fiskerne er et merkelig folkeslag,

d

friitalende. Om det hadde kommet en fiskenre- opp her

-

som snak- ket prektig og fornemt

-

Sa ville ved- kommende b l i sjokkert over ordbru- ken fiskerne imellom. Det kommer "rett fra levra". Det er det

som

gjer det d givende B arbeide med dem. Du tren- ger aldri sitte der B p m e & være fin

mann. Det har ingenting for seg

.

Da ville du nok fatt hat

'Ra

de e du sitt d da? te

fm':

Hans Husby har

en

di bakgrunn

som

lokal

-

og fylke- spoliiker for Arbeiderpartiet og b1.a pasklrannet med Mde heders- tegn og hedersmerke fra Norske Kom- muners Sentralforbund for sin innsats gjennom 32 &. 12 Br

som

fylkecpoli- kw, 20 & i kommunestyret og 8 &

som

o&mr i Moskenes taler for seg. Han mener selv at kombinasjonen politikeri fiskerirettkder har fungert fint.

Fiskerirettleder

og ordferer

I sin tid var det en del diskusjon om jeg som fiskerirettleder kunne velges til ordfmer. Noen mente at denne kombi- nasjonen ikke var d heldig og lurte p&

om dette kunne godtaes sentralt. Man ringte til bade Fiskeridirektorat og b- kerisjef, men fikk ikke medhold. Svaret var at de som var så h e l d i B fB fiske- rirettlederen til o r d f m d t t e bare pri- se seg lykkelig. Husby er ikke i tvil om at rettledningstjenesten har sin misjon.

-

spesid i kommuner der fiskeriene ik- ke betyr d mye og der kommuneadmi- nistrasjonen driver p4 med alt annet enn fiskerhpmm&. Da

er

det betrygg- ende B ha en etat i bakhhd som kan hjelpe fiskerne B fB sine saker gjen- nom, slutter Hans Husby.

iS!d Per-Marius Larsen

Når du ser resultatene er du glad du

ikke er foruten!

Nøkkelen til bedre driftsøkonomi

a

^W

SCANMAR

Pootbdrs U K3155 *sqprbrtrsnd

m. 0334616 - Teh?iax nr. 03341020 Teiex nr. 033-m268 scan n

KABELFRI REDSKAPSKONTROLL

^{p or 3}

=

Scanmar leverer pakkelosninger for sensoren som er viktigst for deg ^{I L} enhver battype og tilpasset ulike under dagens forhold. ⁿ

E

budsjettrammer. Senere kan du utvide anlegget i den ^,

-

Basissystemet bestar av et enkelt takt behov og okonomi tilsier. , 5

t.'-

^a..

kabinett. en hydrofon og den & , . - - v

7 : ,. ^b

-

-

-

- -

- p -

----

. . . . ^<

fiskeutstyr og fiske rip rock ild er^^

spanske

markedet.

b&iI&,.de jleste er ettedcommere

- . . -.

m.-

immigranter.

Men

norsk

~ e r o g @ i n v o h r e r t i b k e t

pa -:i.m,--a.898.

sultants,

som

har

utlandet ^{- w}

ⁱ

^m.=-

~ ~ C a n a r f a o g U S A F o r - ginger har Mitt foretatt ved norske iaeiidetle,dtivergnippensWitte

'X

^siaipsvem

Trabng med handel i alle d6ier

av

Enannenviitorbindelse

h.

&

giennomnorskepengercominv;es teresi-avbanker

S O m s a t s e r p B ~ ~ i n n e n

I ^{*Spansk fiske en}

^{fisk-. €n}

^-av

^disse

^er

~ k s t b n i a Bank og Kreditkasse som for noen

l I ^{trussel mriae mot de}

~ M m e t t e r a t s p a n i a f o r t o

&r siden bie medlem

av

EF,

de andre tmckmiandene at

den

~ ~ e ~ e f l s k a l o v e r - tafwmyeavdefdleseuropeislce

-m.

Spaaia har

siderr

b g t tiibake vært Europas s&Ree fiskerinasjon

og

rawem m

^{hayt i}

-

pen. I motse(riiig fislæana;sloner. til de Reste andre

. .

di-

-@=@-

~ S o v i e t , J a p a n o g ~ y d k o t . e a s Det spanske fjernfisket

m

nesien

utslukkende

med store iry-

\

veclsaldg Wce ved @r- hia-

. 6;'- ,+ - .- -. .

-

EPlosdltSasE#di$dl=mb@*~

--dm--=

eitvidtspeREeravsineeksportarnik- lar. Det islandcke eksporb8d vart oppmtiai 1986, og

omfatter

private f i m i e e r & v e l s o m o t f ~ o g p r i v a t e i m w s j 0 W . E ~ generlagatorAkunnagjeutak

m

kjqmm innsild i h a islandsks firmaer kan tilby av vaier

og

-.

lnnieungsvis i katakgen gjev dei ein

m ^over dmlombl

til Island. Her g& det fram

at

isien-

-weithegthntelclsniva

basertpB-av-pro-

~ , ~ d s k ~ h o n i d n e n g da med aniag 75 pst. av vareeks-

porien-

~ p B k i d e d e r

~ i r a e k v e k s r o g P g g a v u # den-vekstenim

dreOH;C)-lauiBi~fw8If#S4 a1-87.Ekqwmbmyigeraleiw

ubikhgi-

. .

_{f e m}

motfiskeriogfiskeiidustn.derdet

fasg8ieinaensivr#8iciris.a$der

nmiaenefmsfmmQeigralQiske resultdailmiabgm.

~ s i d e n g p n e t k o n t o r i s g a t t - le. Kontoret ledes av Kitsten G&,

som

kommer

fra bankens

Mi.lley- avdeling. V i e n t i bankens

kantor or-

har benken investert ca lifl mM

~ i f o m i a v i A n t i l ~ - pmWtw.PBanleggilandagi fonn av handeMnansiering i USA Dem kommer i tillegg til fiskeriin- vwWhger i Skotibnd. Irland,

F æ -

reyene0giNorge.

Fiskerimesse p&

Gmnland

Kvar ^vart dei av?

Rettleiingsiemsta

i

fiskerinæringa har i &i 17

h

den har eksistert, relauttert ei rekke penronar til

viktige

stillingar i ulike delar

w

fiskerinæringa

og

samfunnet elles. Den har

vore

ein "opplæ- ringsanstalt"

for

fiskerinæringa, og har gjennom

dtt

godt kvalifiserte personell vore

med B krma næringa

p i

ei

rekke

omrMw.

Det felgande er ei "meritMiste"

over

eindel per- sonar

m

^har vore innom rettieiingstensta,

og som no

set i viktige stillingar i næringa,

samt

per- sonar

som

har vore

l sentrale

posisjonar medan dei har

vom

tilsatt i rettleii-.

Ldf Aksa, tidlegare fiskeri- r e t t i e i a r i M l , Hyliestad.

No

forskar ved Fskeritek- noiogii Forskningsinsti- tutt

uwknn

, -

tid- iegareoppdrettskmienti Rogaland

og

i Hordaland.

No

i lidakurs.

Wiiimim Bjerkm& tidlega- re oppdrettskonsulent i Hordehnd.Noforskari NIVA.

-ne

Bfarw#em,

tid- iegare fiskerisjei i Horda- land. Delteke i ei rekke iis- -er i utlandet.

No

swssjef i Bergen Bank.

Hamid Bol-, tidlegare konsulent hos fiskerisjefen i Nordland. Har vom iyike- -

r for Nordland

Fylkes Fiskarlag, amanu- ensis ved Nordland Dis- triktshegskole mellom an- na, og driv no eigen konsu- lentverksemd i Boda.

Anne Breiby, tidlegare oppdiettskonsulent hos fis- ketisjefen i Nordland. No i Norske Fiskeoppdretteres Forening.

Randi Ch-, tid- iegare administrasjonsek- retaw hos fiskerisjefen i Sogn

og

Flordane. No kon-

torsjef

i Havbruksfondet,

w -

Hanld Davikres, tidlegare konsuieni hos fiskerisjefen i Sogn og Fflane.

No

in- speMw i Kontrollverket,

18 ^M-.

Drommss tidkgare fiskerireitleiar i Askvoll, Hyl- iestad. No i bank i Hemne.

Svain

, - F

M-

legare konsulent hos fiske rbjefen i Hordaland, driv no eige- konsulentfim i

eergen.

Rolf Fmdiy, tidlegare fiske- riieitleiar i Fmya, Hemne, Hitra. Sniljord, og opp drettskonsulent hos fiskeri-

sjefen

i Rogaland.

No

per- mmisjd i Avemy kommune.

KBie Furnes, tidlegare konsulent hos fiskerisjefen i Sogn og Fjordane.

No

pumalikt i Sunnmers- posten.

Matthias Gardanwon, tid- legare konsulent hos fiske- risjefen i Nordland. No til- satt i BIRD-gruppen, men har og vore innom DnC.

Aud Garten, tidlegare fis- kairettleiar i Fnaya, er no sekretær for mannskaps- seksjonen i Norges Fiskar- lag, men har og vom innom Garantikassen.

O

Hlikon Grande, tidlegare fiskeriretUeiar i Herwy. Al- stahaug og Leirijord. Driv eige setjeiisklim og er for- mann i Settefiskoppdretter-

nes

Forening.

Torfinn Grav, tidlegare o p p d r e m l e n t i Mrare og Romsdal. Er no tilsett ved akvakulturstasjonen i Aust&l.

Leiv Gnenmveg tidlegare fiskerisjef i Hordaland.

No

generalsekretaer i Fisk&- redernes Fottn~nd, men har og vore stabekfetær for fis- keriminister Listau.

Jan Lovin Hansen,

som

var konsulent hos fiskeri-

sjefen

i Finnmark, og seina- re i T m , er i konsulentfir- maet Albatross, i Troms~i.

Knut Hjeit, var oppdrett- skonsulent i Trwidelag.

No

arbeider han i Stettefiskpro- dusentenes Landsforening.

Viggo Holm,tidlegare fiskerirettleiar i Trana, Lu- my. No driv han med opp drett og fiskeforedling pil Myken.

Dbttd bi- som vart teke pb kurs for flskerirettkikigrthna 8ta i 1974, vlwr p i m n e i f i d r e r i i r t t k l i ~ . i drg h n m d e w d e r # , i m k a i l l i n g u i t k k s r k i a w i n g a . Fr& venstre framild siw m:

Nagne Ya, Arne Nord- Aud J. Modsen, Anrld Skttvig, Trygve Jdrob#n, HMI Husby, Harald Bue.

2 rakke: Ob Sol

gP -

^-* "&Oo Gra** John

~ohnrsn, wiggo angkad. oie Vangen, ~ i v i s h m t w d d .

Leif Harald Hansen, tid- legare fiskerirettleiar i Aust-Agder, Telemark. I dag dagleg leiar i Garanti- kassen for tiskere i Trond- heim.

Louis Hansen, tidlegare fiskerireitleiar i Nomorda-

land.

No

i Norsildmel.

@

Frits Jensen, tidlegare fis- kerirettleiar i Tromw. NO i konsulenitinnaet Barlind- haug.

Arild

Mwdi

Johansen, tidlegare fiskerirettleiar i Vban og i Flatanger, Fos- nes, Namsos. No er han til- sett i Buskerud Utbyggings-

=-.

Hdwd B. luepmfik, tid- legare fiskerirettfeiar i

W.

Fjl. No i eige rei- aiiag-

oadnrvMcwk,tidlegare oppdrettskorisulent i b og

---

Romsdal. No tilsatt i Sveh

M u n k d o r d s

rove- rande fffkensjef i Roga- land, var fmt personleg sekre2ser,

seinare

statsek- retær under fiskeriminister Listau. Han var og fiskeri- MiBnrssel.

Nordland, har vom

stats- selaotaer

under fiskerimi- O A m More, tidlegare fisks t i s j d i S o g i o g F ~ . N o ~ i K r e d i t a s s - s d F i i Bank.

O

-Wykind,tidlegarefis- ksncjefiTroms.eridagi

firmaet

Badmhaug, med ansvarfarfiskeriprosjekteri

utlandet.

Rodd Pwisen, tidiegare riskenFettieiariV&an.No konsulent i F i i mentet.

O

' -

tertfisksrisjefiTromsme6

^{- b*,}

^pemiC

en

han er statsekreter for m w i m i w .

P l u l ~ R m w y , i i d -

1

^iegare fWebWhr i He- rey, samt i Eigersund, H&

Sokndal.

No

i Fiskebatre-

1

demeaFoitwnd.

-Reppqtidiegare -ar i Fmya, var lerar ved A v e m vidare&-

ande

skole. men er no-til- knyti eit konsulenffima i oppdmtknæfinga.

n#I.:

h&

^Non, O ~ - N I ~ ,

M

-1 M I d Wylunl no kontorsjef i

N-

R&

Buschmrnns Odd fisklag, Vada. Han har og

Anlndsa,Roi#-.

I

~3rereMorvedFagskolen

L r r ~ A n d r w r , n i ~ , ~ ~ G u t t o r m

~ ~ U R ~ , R n n L ~ , * I f ~ W . l -

Isr Jomen, Tor Stianiand. Gurmw Omdemen, Ruud, AnwGrut.InawHdbw&KkllKkwn.

BkgwLarsen,fiskerisjef fw

Skagenaldcyen.

T i iegarestetssel<retaerforfis- keriminister Eivind Bolle.

legare var konsulent hos fiskerigefen i Finnmark.

er

b

^LdlVa[. tidlegare fis- kw&tWar i -, Mii- sund, Aukra. No diiv han

ei-

Se megMnna.

-Myncth,tidlegaie fiskerirettleiar i Karlsey, driv eige konsulentfitma (Albat- ross) i Tromsia.

Finn Nilsen, tidlegare fis- kefiretUeiar i

Hadsel

og SorUnd, og konsulent hos

i Troms,

er

no direktm for Fiskerikreditt i Tmms0.

Nr. 3. Uke 6188

Rignu Sandbabk, tidlega- m M r e t t l e i a r i Vesiva- g0y.

og

konsulent hos

fis-

kmbjefen i Nordiand

og

i H o r d a h n d . N o f a s t ~ - lent i Fwkeridimkbmbt

- ^-w,

^{tidlegare OPP}

dretEskonsulent

i Nordland.

Er i dag

tilseit

som F o b lonnidlarvedH0gskab smiemi i Nordland, s m i driftssjeJforetstenesetjefi- skanlegg-

--..g.

k o n s u l e n t h o s ~ i MweogRomsdel.NodC rekim

for

distriktslcontoret til statens F-k i Ale- sund.

Oalb)emSWwltk,opp dmtWomulent hos fisken- m i S o g n o g F l o i d a n e - NoimWiagetSWakkog volle.

-

^{svsrdnip, t i d m}

risr<eriretiieiat i Lyngen.

-ffw.

^Kgfjords

konsulent hos fisksrisjefen i Tnadelag.

No

byrbjd i Fi-mentet.

Johnsenw#sn,tidlegare konsulenthosfiskerisjefeni Rogaland. No ti--

lentiNor6Rogaland.

Tom

lhcuwn,

tidlegare

-lent i Hor-

daland.

No

soussjef i Vesta Hygea.

PlulBirgerTorgi#r,W iegamiiskerire2tleiariBm-

w,

Bindal,

v-,

Sanna,

var

personleg sek- retær ti1 fiskenmimster

. . .

_Li-

SIBU,cwidaggeneralselcre- tær i Norske Fiskeoppdret- teresForening.

8

Andreas Tmhne, tidlegare i m e h W a r i Rmmw, Bindal, Vevelstad, Sanna.

Var inspektar i

Statens

FE shbank,BOdB.DrivmBi- ge fim i Harstad.

T0rbij.m Tmndsm, tid-

iegare

konsulent hos fiske- risjefen i Troms. I dag er han

amanuensis

ved Nor-

ges

Fiskerihagskole i Tromsia.

Gunnsr

Truksrr, tidlegare konsulent hos fiskerisjefen i T m .

No

byrbjef i Fiske

-et.

Rigmdd

v m m ,

^tid-

legare fiskerimitidar i He- ney,drivmeigereiadag.

@Si NiisTorsvik